1) Studienemnda tar orienteringen om endringen i opptaksforskriftens ad. 5-4 til etterretning.

Transkript

1 SN-SAK NR: 29/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR: 2006/283 Saksnummer: 29/2011 Forskriftsendringer Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Brev datert fra ILP 2) Brev datert fra LING-studenter 3) Utdrag av aktuelt regelverk fra et utvalg høgere læresteder i Norge 4) QuestBack spørreundersøkelse Demokratitimene Forslag til vedtak: 1) Studienemnda tar orienteringen om endringen i opptaksforskriftens ad. 5-4 til etterretning. 2) Studienemnda tilrår at ordlyden i opptaksforskriftens 5-5 endres til: Opptak til masterprogram samordnes. Det kan søkes på inntil tre studieprogram i prioritert rekkefølge. 3) Studienemnda vedtar at søknadsfristen for internasjonale søkere til engelske studieprogram/- retninger endres fra 1. februar til 1. desember. 4) Studienemnda ber studiedirektøren følge opp innspillene som fremkom på møtet den når det gjelder gjennomføringen av lokal skriftlig delprøve. 5) Studienemnda ber studiedirektøren gjennomføre et prøveprosjekt med tidlig kandidatnummerering. 6) Studienemnda tilrår at ordlyden i eksamensforskriftens 5-3 endres til: Eksamensvarighet i det enkelte emne fremgår av emnebeskrivelsen. Skriftlig prøve skal ikke overstige 3,5 timer. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STUDIENEMNDA MØTEDATO

2 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 20/ ) Studienemnda vedtar at ordlyden i eksamensforskriftens ad. 5-5, andre avsnitt, endres til: Fremmedspråklige eksaminander har anledning til å ha med ordbok fra morsmål til norsk og norsk til morsmål. Ordboka skal være fri for egne notater. Tilsvarende regel skal gjelde dersom eksamen holdes på engelsk (gjelder også for studenter med norsk som morsmål på et engelskspråklig emne). 8) Nåværende rutiner for eksamensavviklingen av emner som gis annet hvert år videreføres. 9) Frie emner sensureres i henhold til gjeldende regelverk for sensur og sensorer, kap. 9 i eksamensforskriften. 10) Ordlyden i eksamensforskriftens 10-1, andre avsnitt, tilrås endret til: For bacheloroppgave (15 studiepoeng), masteroppgave (30 studiepoeng) og masteroppgave (60 studiepoeng) er sensurfristen 6 uker (30 arbeidsdager) fra fastsatt innleveringsfrist med mindre universitetsstyret selv har fastsatt en lengre frist. Studieforskriftens ad. 12-1, under avsnittene: frist for innlevering og sensurering, samt utsatt innleveringsfrist endres til: Sensurfristen på 6 uker regnes fra ovennevnte innleveringsfrister. 11) Ordlyden i eksamensforskriftens 15-1 tilrås endret til: Det er adgang til å fremstille seg til samme eksamen inntil tre ganger, uansett om eksamen er bestått eller ikke. Dersom en eksaminand har avlagt samme eksamen mer enn én gang, skal beste karakter gjelde, og bare denne skal fremgå av karakterutskrift og vitnemål. 12) Gjeldende tidspunkt for emneevalueringer videreføres, det vil si etter at sensur foreligger. 13) Ordlyden i eksamensforskriftens 17-1 til og med 17-6 tilrås endret til: 17-1 Studenten har rett til å kreve begrunnelse for karakteren og til å klage over karakterfastsettelse etter bestemmelsene i Universitets- og høgskoleloven 5-3. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg og det skal gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelse og for bedømmelsen av kandidatens presentasjon. Hvis sensorene i forbindelse med krav om begrunnelse finner at det kan være grunn til å endre den fastsatte karakteren, skal de gi uttrykk for dette i skriftlig begrunnelse for karakterfastsettelsen. Sensorene kan på dette tidspunkt opprettholde karakteren eller endre den opprinnelige karakterfastsettelsen til gunst for studenten Ved klage på karakter foretas ny sensur med nye sensorer. Nye sensorer oppnevnes av instituttet. De nye sensorene skal ikke ha informasjon om karakter, begrunnelse for karakter eller studentens klage. Kun Instruks for sensorer ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og utarbeidet sensorveiledning oversendes de nye sensorene sammen med besvarelsen. Ny karakterfastsetting kan skje til gunst eller ugunst for klager. Karakterfastsettingen ved den nye sensureringen kan ikke påklages For gruppearbeider der bare en del av gruppemedlemmene klager, skal et positivt utfall av ny sensur komme hele gruppen til gode. Et negativt utfall får kun gyldighet for klageren 17-4 Ved langsgående vurderinger er det klagerett når endelig karakter i emnet er kunngjort. Det kan klages på endelig karakter i emnet.

3 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 20/ For klager over formelle feil ved eksamen er UMBs klagenemnd klageinstans. Klager stiles og sendes til UMBs klagenemnd. Klagenemndas sekretariat videresender alle klager til vedkommende institutt og eventuelle andre enheter som har vært involvert i saksbehandlingen for uttalelse før nemnda behandler klagen, jf. pkt. 3-2 i Retningslinjer for klagenemnda ved Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedømmelse av muntlig prestasjon kan ikke påklages, jf. Universitets- og høgskoleloven 5-3. Ordlyden i eksamensforskriftens ad til og med 17-4 endres til: Ad En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort, jf. 5-3, punkt 4, i Universitets- og høgskoleloven. Studenter som ønsker begrunnelse for karakteren må etterspørre den innen oppsatt klagefrist for emnet. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Hvis begrunnelse etterspørres etter klagefristens utløp, skal grunnen til dette angis på klageskjema, dateres og underskrives av emneansvarlig. Karakterfastsetting etter bruk av flervalgstest kan ikke påklages. Ved klage over formelle feil ved eksamen eller prøve, se denne forskrifts Ad Ved klage på karakter på masteroppgaven bedømmes den innleverte oppgaven på nytt av nye sensorer. Dersom ny sensur av den skriftlige oppgaven fører til endret karakter, gjennomføres en ny muntlig diskusjon av oppgaven. Ad Ved klage på karakter ved langsgående evaluering skal de nye sensorene, både den eksterne og den interne, evaluere de samme delene som ved den opprinnelige sensureringen i emnet. I de tilfeller hvor muntlig delprøve(r) inngår som en del av vurderingen kan denne/disse ikke påklages. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter. 14) Ordlyden i siste del av ad. 3-1 i studieforskriften endres til: 1. februar er oppmeldingsfrist for: - emner som avsluttes i vårparallellen - bachelor-/masteroppgaven 1. mars er oppmeldingsfrist for: - emner med ny eksamen/utsatt prøve i mai 1. april er avmeldingsfrist for: - emner som avsluttes i vårparallellen - bachelor-/masteroppgaven - emner med ny eksamen/utsatt prøve i mai 1. april er oppmeldingsfrist for emner i juniblokka 1. mai er avmeldingsfrist for emner i juniblokka 1. september er oppmeldingsfrist for: - emner som avsluttes i høstparallellen - bachelor-/masteroppgaven

4 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 20/ oktober er oppmeldingsfrist for: -emner med ny eksamen/utsatt prøve i januar 1. november er avmeldingsfrist for: - emner som avsluttes i høstparallellen - bachelor-/masteroppgaven - emner med ny eksamen/utsatt prøve i januar Oppmeldings- og avmeldingsfristen for emner som går i januar- og augustblokka er første onsdag i blokkperioden. 15) Nåværende tidspunkt for UMBs demokratitimer videreføres, onsdager fra kl ) Emnestørrelsen, 6-3, tas opp til nærmere vurdering når UMB og NVH skal vurdere sine emneporteføljer i et samarbeidsperspektiv. 17) Ordlyden i studieforskriften kapittel 13 Studieretten, opprettholdes. 18) Studienemnda slutter seg til forslaget om en sammenslåing av forskriftene. Studienemnda ber studiedirektøren innarbeide de endringer som fremkom i studienemndas behandling på møtet og de som vil fremkomme etter universitetsstyrets behandling av saken i juni. 19) Aktuelle regelverksendringer i punktene ovenfor gjøres gjeldende fra og med De øvrige punktene følges opp i tråd med beskrivelsene i saksfremlegget. Ås, Ole-Jørgen Torp studiedirektør

5 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 29/ Bakgrunn På møtet i studienemnda ble innspill til regelverksendringer tatt opp til en foreløpig drøfting. Studienemndas tilbakemelding synliggjorde at innenfor enkelte av områdene ligger kjernen av saken i å overholde dagens regelverk og deres ulike frister, og det er ikke endringer i selve regelverket som er medisinen. Aktuelle innspill har etter nevnte møte blitt videre saksutredet av studieavdelingen. I tillegg fremlegges også innkomne innspill som ikke ble tatt opp den Studienemnda skal i denne saken ta stilling til konkrete forslag til endringer i forskriftene og deres utfyllende bestemmelser. I tillegg tas det opp enkelte innspill/orienteringer som ikke direkte inngår som en del av forskriftene/de utfyllende bestemmelsene, men som har en nær sammenheng med og bakgrunn i disse. Aktuelle endringer i de utfyllende bestemmelsene skal vedtas av studienemnda, endringer i selve forskriftene videresendes til universitetsstyret påført studienemndas anbefaling. Forslag til endringer er nummerert fortløpende gjennom saksfremlegget og samme nummerering er å finne i forslagene til vedtak. Følgende saker tas opp: 1. Spesielle opptakskrav i engelsk 2. Antall søknadsalternativer ved opptak til masterprogram 3. Søknadsfrist for internasjonale søkere til engelske program/-studieretninger 4. Gjennomføring av lokal skriftlig delprøve 5. Tidspunkt for kandidatnummerering 6. Eksamenens varighet, Bruk av ordbok til eksamen 8. Eksamen i emner som gis annet hvert år 9. Sensurering av frie emner 10. Sensurfrist for bacheloroppgaver 11. Adgang til å fremstille seg til samme eksamen flere ganger 12. Tidspunkt for emneevaluering 13. Klagebestemmelser 14. Oppmeldings- og avmeldingsfrister 15. Demokratitimene 16. Emnestørrelsen 17. Studieretten 18. Sammenslåing av forskrifter 19. Ikrafttreden OPPTAKSFORSKRIFTEN MED UTFYLLENDE BESTEMMELSER 1) Orientering om endring i ad. 5-4 vedrørende spesielle opptakskrav i engelsk. Studiedirektøren har blitt gjort oppmerksom på at teksten i andre avsnitt av ad. 5-4 i UMBs opptaksforskrift bør endres. Avsnittet, hvor endringen er markert, skal være:

6 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 29/ For opptak til engelskspråklig masterprogram gjelder et av følgende spesielle opptakskrav i engelsk: a) engelsk grunnkurs i videregående skole, (5 uketimer) med karakteren 4 eller bedre (eventuelt bestått engelsk videregående kurs I og/eller II) b) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) med minst: 550 poeng for Paper-based test (PBT), 213 poeng for Computer-based test (CBT) og eller 80 poeng for Internet-based test (IBT) c) International English Language Testing Service (IELTS) med minst 6.0 poeng d) annen godkjent dokumentasjon etter individuell vurdering. Computer-based test (CBT) gjennomføres ikke lenger og gyldigheten av slike tester er nå utgått. 2) 5-5 antall søknadsalternativer I ovennevnte paragraf i opptaksforskriften er følgende nedfelt: Opptak til masterprogram samordnes. Det kan søkes på inntil fem studieprogram i prioritert rekkefølge. Studieavdelingen har mottatt henvendelser fra flere institutter med spørsmål om muligheten for å redusere antallet søknadsalternativer. Studiedirektøren ser at et antall søknadsalternativer på fem studieprogram kan synes unødvendig og i meste laget. Et alternativ på tre aktuelle studieprogram synes å være mer realistisk. Studiedirektøren støtter endringsforslaget. Følgende ordlyd tilrås: Opptak til masterprogram samordnes. Det kan søkes på inntil tre studieprogram i prioritert rekkefølge. 3) Søknadsfrist for internasjonale søkere til engelske program/-studieretninger Følgende innspill fra opptaksleder Cathrine Strømø, ble fremlagt på møtet den 04.05: I forbindelse med at antall internasjonale søkere til de engelske masterprogrammene øker så har jeg snakket med UiB i dag om hva de har gjort. De har flyttet søknadsfristen fra 1. februar til 1. desember for at de skal klare å saksbehandle søknadene tidsnok til studiestart i august. Er dette noe for UMB også? Studienemnda var på møtet den udelt positive til å endre ovennevnte søknadsfrist. Studiedirektøren tilrår at søknadsfristen for internasjonale søkere til engelske studieprogram/-retninger endres fra 1. februar til 1. desember. EKSAMENSFORSKRIFTEN MED UTFYLLENDE BESTEMMELSER 4) Gjennomføring av lokal skriftlig delprøve Følgende innspill fra studieveileder Janne Beate Utåker ved IKBM, ble fremlagt på møtet den :

7 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 29/ Delprøver i emner bør i større grad være sentralt organisert / arrangert. UMB oppfordrer de emneansvarlige til å ha langsgående evaluering, men det er liten hjelp å få til gjennomføring av delprøve. De emneansvarlige skulle ønske mer hjelp fra eksamenskontoret. 1. kontroll av kandidatene gjennomføres ikke / i liten grad på delprøver. I kurs med over hundre deltagere blir det umulig å sjekke om de som møter er de de gir seg ut for å være Studiedirektøren oppfattet studienemndas foreløpige drøfting av saken på følgende måte: her trengs informasjon om regelverket, ikke påkrevet med endringer i ordlyden regelverket må håndheves, innskjerping er påkrevet flere kalkulatorer må kjøpes inn og plasseres i skapene på eksamensrommene Studiedirektøren vil følge opp saken videre. 5) Tidspunkt for kandidatnummerering Følgende innspill fra studieveileder Janne Beate Utåker ved IKBM, ble fremlagt på møtet den 04.05: Kandidatnummereringen må skje tidligere (rett etter oppmeldingsfrist), slik at de emneansvarlige slipper å operere med både navn og studentnr. på delprøvene, og så kandidatnr. på avsluttende prøve. Sjansen for å gjøre feil i karaktersettingen er større når man må operere med flere merkelapper på studentene enn bare kandidatnummeret. Studiedirektøren har et overordnet mål om at systemet for utregning av den endelige karakteren fungerer best mulig med minst mulig administrasjon. Sluttkarakteren må være riktig utregnet og hvem som gjør hva blir i den sammenheng mer underordnet. Diskusjonen i studienemnda ga ingen entydig konklusjon, men ulike synspunkter, argumenter og forslag ble luftet. Studiedirektøren tar høsten 2011 mål av seg å gjennomføre et prøveprosjekt ved IKBM hvor kandidatnummereringen gjøres tidligere enn hva tilfellet er i dag. Erfaringene fra prøveprosjektet vil bli fremlagt for studienemnda. 6) Eksamenens varighet, 5-3 I eksamensforskriftens 5-3 heter det: Eksamenens varighet i det enkelte emnet fremgår av emnebeskrivelsen. Skriftlig prøve kan normalt ikke overstige 3,5 timer. Ordet normalt gir åpning for at eksamenenes varighet kan være lengre enn 3,5 timer. Studieavdelingen registrerer at enkelte lærere bruker denne muligheten, og en rask gjennomgang av eksamensforekomstene viser at hele 19 emner er oppført med eksamen som går ut over normen på 3,5 timer. Dagens eksamensordning for skriftlige prøver er en ordning med eksamen både på formiddag (fra kl ) og ettermiddag (fra kl ). Et økende antall studenter har i dag, av ulike årsaker, fått innvilget forlenget eksamenstid. I de tilfeller hvor eksamenen er på mer enn 3,5 timer, og det er studenter som

8 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 29/ har fått utvidet sin eksamenstid, må studieavdelingen i sin eksamensplanlegging legge disse eksamenene til kl Slike eksamener kan ikke legges til formiddagen da disse rent tidsmessig ikke lar seg gjennomføre med tanke på at nye eksamener skal starte opp kl Pedagogisk sett kan det stilles spørsmål ved nødvendigheten av å ha så mange emner med en eksamenstid utover normen på 3,5 timer. Og sett fra studentenes side kan det være krevende å ha de lengste eksamenene på ettermiddagstid. Med et økende antall eksamener på mer enn 3,5 timer og et økende antall studenter med utvidet tid på eksamen, er det logistisk sett også blitt en krevende øvelse å utforme eksamensplanene. Det kan stilles spørsmål ved om oppstarten av ettermiddagens eksamener bør skyves ut i tid, eksempelvis til kl 15 eller 16. På den måten vil også formiddagene kunne benyttes til emner med mer enn 3,5-timers eksamener. Alternativt, ordet normalt tas ut av 5-3. Studiedirektøren tilrår at ordet normalt fjernes fra ordlyden i 5-3. Studiedirektøren er inneforstått med at det i enkelte emner er påkrevet med en eksamenstid på mer enn 3,5 timer. I slike tilfeller vil emneansvarlig/aktuelt institutt kunne søke om dispensasjon fra regelverket. Følgende ordlyd tilrås i eksamensforskriftens 5-3: Eksamenens varighet i det enkelte emnet fremgår av emnebeskrivelsen. Skriftlig prøve skal kan normalt ikke overstige 3,5 timer. 7) Bruk av ordbok til eksamen, ad. 5-5, andre avsnitt Følgende ordlyd er å finne under andre avsnitt i ad. 5-5: Fremmedspråklige eksaminander har anledning til å ha med ordbok fra morsmål til norsk og norsk til morsmål. Ordboka skal være fri for egne notater. Tilsvarende regel skal gjelde dersom eksamen holdes på engelsk. Det er blitt stilt spørsmål ved om ordlyden i siste setning i det ovennevnte også gjelder når studenter med norsk som morsmål på et engelskspråklig emne må utforme besvarelsen på engelsk. Studiedirektørens syn er at muligheter for bruk av ordbok også gjelder studenter med norsk som morsmål under eksamen på engelskspråklige emner. Siden det er stilt spørsmål ved hvordan ordlyden skal oppfattes, finner studiedirektøren det riktig å ta inn en nærmere presisering om dette i bestemmelsene. Følgende ordlyd tilrås: Fremmedspråklige eksaminander har anledning til å ha med ordbok fra morsmål til norsk og norsk til morsmål. Ordboka skal være fri for egne notater. Tilsvarende regel skal gjelde dersom eksamen holdes på engelsk (gjelder også for studenter med norsk som morsmål på et engelskspråklig emne).

9 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 29/ ) Eksamen i emner som gis annet hvert år I e-post av fra seniorkonsulent Ingrid Færgestad Bugge, IPM, går det frem at enkelte studenter på masternivå har problemer, rent tidsmessig, med å eventuelt kunne forbedre karakteren i emner som kun gis annet hvert år: det er ønskelig at det tilbys eksamen i ordinær eksamensperiode i det året emnet ikke gis. Det er ulike grunner til at enkelte emner kun tilbys annet hvert år. Studiedirektøren kan derfor ikke se at foreleser skal pålegges å lage eksamensoppgaver utover hva som ordinært hører med til eksamensgjennomføringen for slike emner. Studiedirektøren har erfart at utdanningsplaner har blitt endret og ikke ferdigstillet grunnet ønske om å forbedre karakterer. Siden dette dreier seg om kun et fåtall studenter, finner ikke studiedirektøren det ressursmessig å skulle gå inn for en ordning med utvidede eksamensmuligheter for emner som gis annet hvert år. Det tilrås ingen endringer i rutinene for eksamensavviklingen av emner som gis annet hvert år. 9) Sensurering av frie emner På studienemndsmøtet den ble sensurering av frie emner tatt opp til drøfting. Ifølge gjeldende regelverk er det, med få unntak, nå generelt sett stor valgfrihet når det gjelder sensurering og bruken av sensor(er). Innenfor frie emner kan det bli et veldig tett samspill mellom student og lærer, og i visse tilfeller en noe unaturlig overgang mellom rollen som veileder og rollen som sensor. Diskusjonen i studienemnda ga ingen klare signaler på at regelverket på dette området burde endres. Det ble fremhevet at frie emner på 15 studiepoeng eller mer, burde sensureres på lik linje med bacheloroppgaver hva angår bruk av sensorer, og at omfanget av oppgaven må avgjøre rollefordelingen sensorene i mellom. Studiedirektøren har tillit til at det enkelte fagmiljø er seg bevisst sensorenes rolle ved sensurering av oppgaver innenfor frie emner. Studiedirektørens finner derfor ikke å gå inn for en utdyping av dette i regelverket og tilrår derfor ingen regelverksendring. 10) Sensurfrist for bacheloroppgaver I eksamensforskriftens 10-1 og i studieforskriftens ad fremgår det at sensurfristen for bacheloroppgaver er 3 uker, 15 arbeidsdager. I brev av , se vedlegg 1, fra Institutt for landskapsplanlegging, ber instituttets undervisningsutvalg om dispensasjon fra gjeldende regelverk hva angår sensurfristen på bacheloroppgaven for studenter på bachelorprogrammet i Landskapsingeniør (LING). Dagens 3 ukers frist ønskes forlenget til 6 uker på lik linje med sensurfristen for masteroppgavene. Søknaden begrunnes på følgende måte:

10 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 29/ Vi ønsker at LING-studentene skal være en del av markeringen vi ønsker at de skal gjennomføre sin muntlige presentasjon av bacheloroppgaven på lik linje med masterstudentene. Presentasjonen markerer punktum og er en del av vurderingen av bacheloroppgaven. Skal vi kunne oppnå det vi legger i gradsdagen som en stor Festdag ved ILP, ønsker vi endringer av sensurfristen fra 3 til 6 uker. Å endre forskriften på dette punktet er ikke vårt anliggende men vi søker dispensasjon fra regelen og som en varig dispensasjon. Søknaden støttes av studentene, se vedlagte brev datert , vedlegg 2. Studiedirektørens vurdering Studiedirektøren ser instituttets og studentenes ønske om å kunne ha et og samme avslutningstidspunkt/-markering for sine bachelor- og masterstudenter, og rektor har på fullmakt innvilget søknad om dispensasjon fra 3 ukersregelen for kalenderåret Søknaden om en permanent endring av sensurfristen for LING-studiets bacheloroppgaver ble ikke vurdert i fullmaktssaken, da studiedirektøren fant det riktig å drøfte sensurfristen for bacheloroppgaver på generelt grunnlag i studienemnda. Fra og med ble sensurfristen for bacheloroppgaver endret fra 6 til 3 uker. På møtet i studienemnda var saken oppe til ny behandling, etter innspill fra ILP. Studienemnda valgte den gang å opprettholde 3-ukers fristen. ILP ber nå på nytt om at fristen endres på permanent basis. Studiedirektørens syn i denne saken er todelt: På den ene siden applauderer studiedirektøren ILPs flotte initiativ og hensikt med å lage en felles ramme rundt avslutningen for instituttets bachelor- og masterstudenter. Et opplegg som flere institutt nå ønsker å adoptere. På den annen side er 6 ukers sensurfrist for en oppgave på 15 studiepoeng en uforholdsmessig lang frist. Studiedirektøren vil også minne om at enkelte studieprogram/institutter pr. d.d. har en forholdsvis liten erfaring med gjennomføringen av bacheloroppgaver, og en utvidet sensurfrist vil således for mange være kjærkomment. Studiedirektøren finner ikke å ville tilrå unntak fra 3-ukers sensurfrist på permanent basis for kun et studieprogram. Skal en slik frist gjeninnføres bør den være lik for alle bacheloroppgaver på alle aktuelle studieprogram. Studiedirektøren har etter en samlet vurdering kommet frem til å ville tilrå en endring av fristen fra 3 til 6 uker. Hovedgrunnen til tilrådingen er den nytteverdi som tillegges de instituttvise avslutningsarrangementene, både for kandidatene som avslutter sitt UMB-studium, men også den goodwill og preffekt dette har overfor invitert næringsliv o.a. Studiedirektøren vil påpeke at selv om fristen utvides til 6 uker, så er det ingen ting som tilsier at sensureringen ikke kan foretas innenfor et kortere tidsrom. Studiedirektøren tilrår følgende endring i regelverket:

11 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 29/ , andre avsnitt i eksamensforskriften: For bacheloroppgave (15 studiepoeng), er sensurfristen 3 uker (15 arbeidsdager). For masteroppgave (30 studiepoeng) og masteroppgave (60 studiepoeng) er sensurfristen 6 uker (30 arbeidsdager) fra fastsatt innleveringsfrist med mindre universitetsstyret selv har fastsatt en lengre frist. Studieforskriftens ad. 12-1, under avsnittene: frist for innlevering og sensurering, samt utsatt innleveringsfrist: Sensurfristen på 6 uker ( 3 uker for bacheloroppgaven) regnes fra ovennevnte innleveringsfrister. 11) Adgang til å fremstille seg til samme eksamen flere ganger I eksamensforskriftens 15-1 heter det: Det er adgang til å fremstille seg til samme eksamen inntil tre ganger, uansett om eksamen er bestått eller ikke. Dersom en eksaminand har bestått samme eksamen mer enn én gang, skal beste karakter gjelde, og bare denne skal fremgå av karakterutskrift og vitnemål. Tregangersregelen, hvor beste karakter kommer på vitnemålet, er en regel som benyttes innenfor høgere utdanning i Norge. UMBs regelverk er intet unntak i så henseende, men ovennevnte ordlyd er noe i utakt med virkeligheten. Når en student har gjennomført samme eksamen mer enn en gang, vil beste karakter fremkomme på karakterutskriften. Felles studentsystem (FS) skiller ikke på om karakteren er en ståkarakter eller en strykkarakter. Studiedirektøren har derfor funnet det riktig å fjerne ordet bestått i ovennevnte paragraf. Følgende ordlyd tilrås i eksamensforskriftens 15-1: Det er adgang til å fremstille seg til samme eksamen inntil tre ganger, uansett om eksamen er bestått eller ikke. Dersom en eksaminand har bestått avlagt samme eksamen mer enn én gang, skal beste karakter gjelde, og bare denne skal fremgå av karakterutskrift og vitnemål. 12) Tidspunkt for emneevaluering I e-post av fra studieveileder Janne Beate Utåker, går det frem at undervisningsutvalget ved IKBM ønsker studienemndas vurdering på muligheter for at sensur holdes tilbake til emneevalueringen er gjennomført. Tidspunkt for emneevaluering er et tema som også tidligere har vært drøftet i studienemnda. Studiedirektørens tilbakemelding på forslaget er at dersom emneevalueringen skal foretas før sensur foreligger, så må emneevalueringen inngå som en obligatorisk aktivitet for det enkelte emne. Studiedirektørens syn er at emneevalueringene må holdes adskilt, og være uavhengige av gjennomføringen av emnet, og legges til etter at karakteren er frigitt. Emneevaluering gjennomføres som i dag, det vil si etter at sensur foreligger.

12 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 29/ ) Kap. 17 Klagebestemmelser Ulike spørsmål knyttet til rutiner og regelverk for begrunnelse for og klage på karakter ble tatt opp til foreløpig drøfting i studienemnda i På møtet den ble spesielt tidsaspektet rundt frist for begrunnelse diskutert. Studiedirektøren vil med dette ta innspillene opp igjen til videre behandling. Utgangspunktet for behandlingen er gjeldende ordlyd i eksamensforskriftens kapittel 17 som omhandler UMBs klagebestemmelser, hvor det heter: 17-1 Eksaminanden har rett til å kreve begrunnelse for karakteren og til å klage over karakterfastsettelse etter bestemmelsene i Universitets- og høgskoleloven 5-3. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Hvis sensorene i forbindelse med krav om begrunnelse finner at det kan være grunn til å endre den fastsatte karakteren, skal de gi uttrykk for dette i skriftlig begrunnelse for karakterfastsettelsen. Sensorene kan på dette tidspunkt opprettholde karakteren eller endre den opprinnelige karakterfastsettelsen til gunst for studenten Ved klage på karakter foretas ny sensur med nye sensorer. Nye sensorer oppnevnes av instituttet. Studentens klage, Instruks for sensorer ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og utarbeidet sensorveiledning oversendes de nye sensorene. Ny karakterfastsetting kan skje til gunst eller ugunst for klager. Karakterfastsettingen ved den nye sensureringen kan ikke påklages For gruppearbeider der bare en del av gruppemedlemmene klager, skal et positivt utfall av ny sensur komme hele gruppen til gode. Et negativt utfall får kun gyldighet for klageren 17-4 Ved langsgående vurderinger er det klagerett når endelig karakter i emnet er kunngjort. Det kan klages på endelig karakter i emnet For klager over formelle feil ved eksamen er UMBs klagenemnd klageinstans. Klager stiles og sendes til UMBs klagenemnd. Klagenemndas sekretariat videresender alle klager til vedkommende institutt og eventuelle andre enheter som har vært involvert i saksbehandlingen for uttalelse før nemnda behandler klagen, jf. pkt. 3-2 i Retningslinjer for klagenemnda ved Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedømmelse av muntlig prestasjon kan ikke påklages, jf. Universitets- og høgskoleloven 5-3. Utfyllende bestemmelser til kapittel 17 Ad En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort, jf. 5-3, punkt 4, i Universitets- og høgskoleloven. Studenter som ønsker å innhente begrunnelse for karakteren må innhente denne innen klagefristens utløp. Hvis begrunnelse innhentes etter klagefristens utløp, skal grunnen til dette angis på klageskjema, dateres og underskrives av emneansvarlig. Karakterfastsetting etter bruk av flervalgstest kan ikke påklages. Ved klage over formelle feil ved eksamen eller prøve, se denne forskrifts Ad Ved klage på karakter på masteroppgaven bedømmes den innleverte oppgaven på nytt av nye sensorer. Dersom ny sensur av den skriftlige oppgaven fører til endret karakter, gjennomføres en ny muntlig diskusjon av oppgaven. Ad Ved klage på karakter ved langsgående evaluering skal de nye sensorene, både den eksterne og den interne, evaluere de samme delene som ved den opprinnelige sensureringen i emnet. I de tilfeller hvor muntlig delprøve(r) inngår som en del av vurderingen kan denne/disse ikke påklages. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter. For nærmere omtale av hvordan klagebestemmelsene håndteres ved andre læresteder, se vedlegg 3.

13 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 29/ og synspunkter på innkomne innspill Studiedirektøren vil i det påfølgende kommentere ulike syn på UMBs regelverk ved klagebehandling: a) Før det gås nærmere inn på ulike elementer i UMBs klagebestemmelser gjør studiedirektøren oppmerksom på at andre setning i 17-2 allerede er endret, som en følge av vedtatte endringer i eksamensforskriftens kapittel 9 om sensorer og sensur høsten Nye sensorer oppnevnes av instituttstyret selv er endret til: Nye sensorer oppnevnes av instituttet. Endringen vil formelt sett fremlegges for universitetsstyret sammen med aktuelle forslag til forskriftsendringer gjeldende fra b) Det har fra enkelte hold kommet synspunkter på at UMBs regelverk innenfor klagebehandling er noe rigid og firkantet. Med henvisning til tilsvarende regelverk ved sammenlignbare institusjoner, se vedlegg 3, kan ikke studiedirektøren se at dette er tilfelle. Det har blant annet vært stilt spørsmål ved nødvendigheten av å gjennomføre en ny drøfting dersom sensur etter klage på den skriftlige delen av masteroppgavekarakteren endres. UMBs praksis på dette området er helt i samsvar med hva som praktiseres ved andre universiteter og høgskoler, og i tråd med loven, hvor det heter: Ved ny sensurering etter 5-2 og 5-3 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter. c) Ser en på regelverket fra andre læresteder er det noe ulikt hva som oversendes/ikke sendes med til de nye sensorene som foretar sensur etter klage. Ved Universitetet i Bergen (UiB) heter det: Ny sensurering innebærer en ny vurdering av besvarelsen på fritt grunnlag av minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Dersom klagen med eventuell begrunnelse sendes med besvarelsen til ny sensur, skal også den opprinnelige karakteren gjøres kjent for klagekommisjonen. NTNU derimot har følgende regelverk: De nye sensorene skal ikke ha informasjon om karakter, begrunnelse eller studentens begrunnelse for klagen. Universitetet i Tromsø har følgende nedfelt: Den nye eksamenskommisjonen skal foreta en helt ny sensurering, og skal således ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klagen. Den nye kommisjonen skal alltid ha sensorveiledningen. Ved Universitetet i Oslo heter det: Fakultetet skal gjøre karakterfastsettingen, eventuell sensorveiledning, bedømmersensors eventuelle skriftlige begrunnelse og annen relevant informasjon fra første sensurering, samt klagen, inkludert eventuell skriftlig begrunnelse for klagen, kjent for bedømmersensorene som foretar ny sensurering av klagerens prestasjon. Høgskolen i Buskerud praktiserer følgende: Studentens begrunnelse for å klage på karakteren, sensors begrunnelse for karakterfastsettingen samt opprinnelig karakter oversendes de nye sensorene Ordlyden i UMBs regelverk på dette området er: Studentens klage, Instruks for sensorer ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og utarbeidet sensorveiledning oversendes de nye sensorene. Utdanningsutvalget under Universitets- og høgskolerådet (UHR) drøftet på sitt møte gjennomføringen av klagesensur ved høgskoler og universiteter. I referatet fra møtet fremgår følgende: Det praktiseres i dag to ulike opplegg for ny sensur. Den første innebærer at klagesensorene får oppgitt den opprinnelige karakteren og sensorenes eventuelle begrunnelse for karakteren og studentens eventuelle begrunnelse for klagen. Dette er klagesensur etter forvaltningsloven som innebærer innsyn i alt som har skjedd. Det andre opplegget innebærer at Universitets- og høgskoleloven som særlov kan

14 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 29/ sette til side forvaltningsloven og krever uhildet vurdering. Det sendes tre eller fire oppgaver til klagesensor den oppgaven det klages på, pluss to eller andre besvarelser fra samme eksamen (fortrinnsvis karakter over eller under). Kunnskapsdepartementet godtar begge ordninger. Til orientering vil studiedirektøren opplyse at utdanningsutvalget under UHR har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på aktuelle problemstillinger innen klagesensurering, og kartlegge hvordan klagesensur foregår på de ulike institusjonene ut fra hvilken klageordning som benyttes. Inntil felles nasjonal forståelse for universitets- og høgskolesektoren foreligger, anbefaler studiedirektøren at UMB viderefører dagens ordning, men med en justering: oversendelse av studentenes klage tas ut, slik at følgende gjenstår: Instruks for sensorer ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og utarbeidet sensorveiledning oversendes de nye sensorene. Endringen begrunnes med at dersom oversendelsen til de nye sensorene skal være 100 prosent anonym og uhildet, så bør denne setningen fjernes fra regelverket. d) Ved tidligere diskusjoner i studienemnda rundt klagesensurering, har blant annet kravet til begrunnelse for karakterfastsettingen vært tatt opp. Flere og flere studenter ønsker noe mer enn en generell begrunnelse for sin karakter, noe som enkelte lærere finner uforholdsmessig tidkrevende. Det er av den grunn en del studenter som ikke er fornøyde med tilbakemeldingen som gis når de ber om begrunnelse for karakterfastsettingen. Videre er det mange som klager på karakter uten først å ha innhentet begrunnelse for karakteren som er gitt, hvor en begrunnelse ville ha synliggjort overfor studenten at å klage sannsynligvis ikke vil føre til noen forbedring av karakteren. Studiedirektøren er også kjent med at enkelte lærere oppfordrer studentene til å klage på karakteren uansett forventet utfall av ny sensurering. Ifølge Lovens 5-3, første og andre ledd, heter det: 5-3. Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse (1) Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. (2) Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Som det fremgår av 5-3 i loven har studenten rett til å få begrunnelse for karakteren, men lærestedet kan ikke kreve at slik begrunnelse innhentes før klagen fremsettes. Ordlyden i andre avsnittet i eksamensforskriftens ad bør derfor endres, da det i dag er nedfelt følgende ordlyd: Studenter som ønsker å innhente begrunnelse for karakteren må innhente denne innen klagefristens utløp. Det har også kommet tilbakemelding på at ordet innhente i foregående setning er noe forvirrende, da det kan oppfattes som om at begrunnelsen må være avgitt og datert av sensor innen klagefristen. Det som menes er at begrunnelse må etterspørres innen klagefristens utløp. Følgende ordlyd tilrås: Studenter som ønsker begrunnelse for karakteren må etterspørre den innen oppsatt klagefrist for emnet. Studiedirektøren tilrår at presiseringen av prinsippene for begrunnelse, i henhold til Loven, tas inn i eksamensforskriftens 17-1.

15 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 29/ Undervisningsutvalget ved IKBM har i e-post av uttrykt følgende: Klage på karakter: det må komme klarere fram at studentene SKAL be om begrunnelse for karakter før de klager. Det virker som man fortsatt kan klage uten først å ha bedt om begrunnelse? Svaret på denne henvendelsen er å finne i utdraget av loven ovenfor: studenten har RETT til å få begrunnelse. Med andre ord, universitetet kan ikke kreve at studentene innhenter begrunnelse for karakteren før de sender inn en klage på karakteren. e) I e-post av fra faglærer Steinar Taubøll ved ILP, tas begrunnelse og frister opp til problematisering : Som vi har snakket om er det behov for en forenkling av arbeidet med begrunnelser og klager, ikke minst på de store kursene. Rammen for utforming av lokale regler er UH-loven. Her skal pekes på et par muligheter/problemer. Lovteksten er slik: Klage over karakterfastsetting - rett til begrunnelse (1) Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. --- Det ville vært en fordel å få prosesstiden kortest mulig. Loven åpner for 1 ukes frist for å kreve begrunnelse ved skriftlig eksamen ("annen bedømmelse"). Men da må to vilkår være ok. For det første elektronisk kunngjøring. Det har vi. Det neste vilkåret er at kandidaten kan fremsette krav om begrunnelse "på tilsvarende måte". Det må i hvert fall bety elektronisk. Jeg vil tro at det beste, mest "tilsvarende", hadde vært at begrunnelseskravet ble meldt i StudentWeb. Men det er kanskje vanskelig? Et alternativ ville antagelig ha vært mail til instituttekspedisjonen. Mail til emneansvarlig er for ulikt kunngjøringsmåten til å kalles "tilsvarende". Hvis vi ikke tilbyr en slik mekanisme må vi leve med 3 ukers-regelen. Loven sier videre i 2. ledd at "begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette". Dette er en intern ordensregel for lærere, og den kan ikke i noe fall påvirke studentens rett til klage. Med 3 ukers frist etter første ledd gir dette en frist for lærere 5 uker etter kunngjøringen. Hvis vi kunne korte ned den første fristen ville lærernes frist komme inn CA 3 uker etter kunngjøring, og endelig klagefrist 3 uker etter dette. Først da skal klagene oversendes klagesensor. Taubølls innspill ble tatt opp til foreløpig drøfting på møtet den En nedkorting av tiden fra krav til begrunnelse fremsettes til at klage oversendes de nye sensorene, ved eventuelt å kunne tilby muligheter for at studentene elektronisk kan be om begrunnelse, ble luftet. Studienemnda så både fordeler og ulemper ved et slikt system. Elektroniske muligheter for å be om begrunnelse vil lett kunne føre til en meget stor økning i antallet slike ønsker. Sannsynligvis vil svært mange studenter ønske en begrunnelse for karakteren, også de som ikke har til hensikt å sende inn en klage. Videre ble viktigheten av dokumentasjon på at studenten faktisk har bedt om begrunnelse, innbefattet med angitt dato, trukket frem som en mangel ved dagens system.

16 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 29/ Studiedirektøren konkluderer med at studieavdelingen vil måtte jobbe videre med å finne gode løsninger som innbefatter de mange innfallsvinkler og prosesser knyttet opp til krav til begrunnelse og oversendelse av klage. Innkomne innspill tas med i det videre arbeidet. Presisering: Det har blitt stilt spørsmål ved muligheten for en felles sensurfrist og en felles klagefrist for alle emner. Det vil si en sensurfrist for alle eksamensperiodens emner 3 uker etter siste eksamensdag, og en påfølgende felles klagefrist. Ifølge universitets- og høgskolelovens skal sensuren foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Studienemnda har også tidligere drøftet 3 ukers fristen. Konklusjonen den gang var at sensurfristen på 3 uker regnes fra eksamensdatoen for det enkelte emne. Studiedirektøren syn er at UMBs praksis videreføres helt i tråd med og intensjonen i regelverket. Fristen for eventuelle klage regnes ut fra datoen for kunngjøring av karakter/mottatt begrunnelse for karakter i aktuelt emne. : UMBs regelverk og behandling av begrunnelse for og klage på karakter skal være i tråd med Universitets- og høgskoleloven, og UMBs regelverk på dette området er derfor utformet etter de oppsatte kjørereglene i loven. Studiedirektøren har et stort fokus på de mange problemstillinger som er knyttet opp mot klagebestemmelsene og ikke minst saksbehandlingsrutinene, og studiedirektøren ser behovet for mer informasjon og rutinebeskrivelser både overfor studenter og ansatte. Studieavdelingen tar i løpet av høsten 2011 mål av seg å opprette en egen nettside hvor klageprosedyrer, rutinebeskrivelser m.m. vil fremgå. Videre har studiedirektøren forventninger til utfallet og konklusjonene som arbeidsgruppe under UHR vil komme med innenfor dette området. En felles forståelse og praksis i U&H-sektoren på klagebestemmelsene knyttet til eksamen vil være å håpe på. Med dette som bakteppe finner studiedirektøren på det nåværende tidspunkt å ville tilrå en videreføring av ordlyden i kapittel 17, men med enkelte justeringer og presiseringer. Endringene/tilføyelsene er satt inn for å tydeliggjøre klagebestemmelsene slik at de blir mer presise i sin uttrykksform. Studiedirektøren har derfor også valgt å ta inn aktuelle formuleringer fra UH-loven der dette synes å være formålstjenelig. Følgende endringer i eksamensforskriftens kapittel 17 tilrås: Kap. 17 Klagebestemmelser 17-1 StudentenEksaminanden har rett til å kreve begrunnelse for karakteren og til å klage over karakterfastsettelse etter bestemmelsene i Universitets- og høgskoleloven 5-3. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg og det skal gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelse og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Hvis sensorene i forbindelse med krav om begrunnelse finner at det kan være grunn til å endre den fastsatte karakteren, skal de gi uttrykk for dette i skriftlig begrunnelse for karakterfastsettelsen. Sensorene kan på dette tidspunkt opprettholde karakteren eller endre den opprinnelige karakterfastsettelsen til gunst for studenten. Formatert: Skrift: Ikke Fet 17-2 Ved klage på karakter foretas ny sensur med nye sensorer. Nye sensorer oppnevnes av instituttet. De nye sensorene skal ikke ha informasjon om karakter, begrunnelse for karakter eller studentens klage. Kun Instruks for sensorer ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og utarbeidet sensorveiledning oversendes de nye sensorene sammen med besvarelsen. Ny karakterfastsetting kan skje til gunst eller ugunst for klager. Karakterfastsettingen ved den nye sensureringen kan ikke påklages.

17 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 29/ For gruppearbeider der bare en del av gruppemedlemmene klager, skal et positivt utfall av ny sensur komme hele gruppen til gode. Et negativt utfall får kun gyldighet for klageren Ved langsgående vurderinger er det klagerett når endelig karakter i emnet er kunngjort. Det kan klages på endelig karakter i emnet For klager over formelle feil ved eksamen er UMBs klagenemnd klageinstans. Klager stiles og sendes til UMBs klagenemnd. Klagenemndas sekretariat videresender alle klager til vedkommende institutt og eventuelle andre enheter som har vært involvert i saksbehandlingen for uttalelse før nemnda behandler klagen, jf. pkt. 3-2 i Retningslinjer for klagenemnda ved Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedømmelse av muntlig prestasjon kan ikke påklages, jf. Universitets- og høgskoleloven 5-3. Utfyllende bestemmelser til kapittel 17 Ad En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort, jf. 5-3, punkt 4, i Universitets- og høgskoleloven. Studenter som ønsker å innhente begrunnelse for karakteren må innhente etterspørre den innen oppsatt klagefrist for emnet. denne innen klagefristens utløp. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Hvis begrunnelse etterspørresinnhentes etter klagefristens utløp, skal grunnen til dette angis på klageskjema, dateres og underskrives av emneansvarlig. Karakterfastsetting etter bruk av flervalgstest kan ikke påklages. Ved klage over formelle feil ved eksamen eller prøve, se denne forskrifts Ad Ved klage på karakter på masteroppgaven bedømmes den innleverte oppgaven på nytt av nye sensorer. Dersom ny sensur av den skriftlige oppgaven fører til endret karakter, gjennomføres en ny muntlig diskusjon av oppgaven. Ad Ved klage på karakter ved langsgående evaluering skal de nye sensorene, både den eksterne og den interne, evaluere de samme delene som ved den opprinnelige sensureringen i emnet. I de tilfeller hvor muntlig delprøve(r) inngår som en del av vurderingen kan denne/disse ikke påklages. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter. STUDIEFORSKRIFTEN MED UTFYLLENDE BESTEMMELSER 14) Ad. 3-1: Oppmeldings- og avmeldingsfrister Undervisningsutvalget ved IØR har kommet med ønske om tidligere frister for henholdsvis oppmelding og avmelding. I e-post av fra undervisningsleder Kolbjørn Christoffersen, heter det: På grunn av problemer med dimensjonering av forelesningslokaler, øvingsrom og etablering av øvingsgrupper, gjennomføring av midtsemestereksamener og gjennomføring av slutteksamen og endelig sensurering, ønsker UU ved IØR tidligere påmeldingsfrister og avmeldingsfrister enn det som er gjeldende i dag. UU ved IØR sine forslag er: Endring av oppmeldingsfrister: o Første onsdag i augustblokk og januarblokk o 1. september for høstparallellen o 1. februar for vårparallellen

18 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 29/ o 15. mars for juniblokka Endring av avmeldingsfrister: o 1. oktober for høstparallellen o 1. mars for vårparallellen Undervisningsleder ved IKBM, Arne Tronsmo, tar i e-post av opp tidspunktet for oppmelding til emner i januarblokk. Det er stor frustrasjon over sen oppmeldingsfrist til emner i Januarblokka med laboratorieøvelser på vårt institutt. Dette gjelder både med hensyn på innkjøp av spesialkjemikalier, gjennomføring av sikkerhetsprøve for potensielle deltakere og for emner med adgangsbegrensning. Jeg vil foreslå en enkel og for oss meget funksjonell løsning: Oppmeldingsfristen for Januaremner flyttes til 15. september. Da ville vi ikke trenge en egen dato for oppmelding til januaremnene med utnytte samme prinsipp som for vår og Juni emnene oppmeldingen. Jeg har blitt fortalt at åpningen av databasen for våremnene er først i desember, men hvis dette er et problem så kan vi vel bare omdefinere januaremnene oppmeldingmessig sammen med høstparallell emnene. Ønsker å opplyse om oppmeldingsfristen i emneregistreringen, derfor håper jeg på et raskt svar. Studiedirektørens vurdering Under studienemndas behandling av ovennevnte frister den 04.05, ble det argumentert for å endre oppmeldingsfristene. Studiedirektøren har ingen tungtveiende synspunkter og motforestillinger til en slik endring. Som en naturlig konsekvens av endringer i oppmeldingstidspunktet, følger en endring også i tidspunktet for avmelding. Endringer i oppmeldings- og avmeldingstidspunktene vil kreve en informasjonskampanje, her må både studenter og ansatte bidra med å kunngjøre endringene. I tillegg vil en via et påbegynt prosjekt i Fronter, som forhåpentligvis vil være på plass til høstens semesterstart, kunne åpne opp for gjestetilgang til enkeltemner, og informasjon om oppmelding/avmelding vil også der komme frem. Den akademiske kalenderen vil også bli oppjustert. Studiedirektøren tilrår følgende endring i siste del av ad. 3-1 i studieforskriften: februar er oppmeldingsfrist for: - emner som avsluttes i vårparallellen - bachelor-/masteroppgavern - emner i juniblokka mars er oppmeldingsfrist for: - emner med ny eksamen/utsatt prøve i mai

19 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 29/ april er avmeldingsfrist for: - emner som avsluttes i vårparallellen - bachelor-/masteroppgavern - emner i juniblokka - emner med ny eksamen/utsatt prøve i mai 1. april er oppmeldingsfrist for emner i juniblokka 1. mai er avmeldingsfrist for emner i juniblokka september er oppmeldingsfrist for: - emner som avsluttes i høstparallellen - bachelor-/masteroppgavern oktober er oppmeldingsfrist for: -emner med ny eksamen/utsatt prøve i januar november er avmeldingsfrist for: - emner som avsluttes i høstparallellen - bachelor-/masteroppgavern - emner med ny eksamen/utsatt prøve i januar Oppmeldings- og avmeldingsfristen for emner som går i januar- og augustblokka er første fredag onsdag i blokkperioden. 15) Ad. 3-4 Demokratitimene Ifølge 3-4 og første avsnitt av ad. 3-4 i studieforskriften heter det: UMB har 2 demokratitimer pr. uke. Onsdager fra kl er i alle undervisningsperiodene avsatt til demokratitimene. Unntak vil kunne gjelde for feltkurs, utferder og laboratorieøvelser i blokkperiodene. Resultatene fra den gjennomførte spørreundersøkelsen foreligger nå, se vedlegg 4. Studiedirektørens vurdering Totalt 193 personer har svart på undersøkelsen, 98 studenter og 95 ansatte. Av disse tilkjennegir 69,4 % at de er fornøyd med det nåværende tidspunktet for demokratitimene, onsdager fra kl Når det gjelder de andre foreslåtte tidspunktene er det ingen preferanser som skiller seg så klart ut. Ifølge kommentarene som er gitt til slutt i spørreundersøkelsen, synliggjøres ulike behov og intensjoner med demokratitimene og plasseringen av disse. Studiedirektøren konkluderer med at kun et fåtall gir uttrykk for at ordningen bør avvikles. Studiedirektøren tilrår at ordningen med demokratitimer opprettholdes og at onsdager fra kl avsettes til dette formålet. Studiedirektøren ser at tidspunktet kan skape store logistiske utfordringer i for eksempel laboratoriekurs hvor mange timers sammenhengende tid er påkrevet. Videre vil samlingsbaserte kurs, feltøvelser og utferder være andre kategorier som vil kunne få problemer med å skulle gjennomføre demokratitimene som oppsatt i regelverket. I slike tilfeller er studiedirektørens syn helt klart, det må kunne søkes om og gis dispensasjon.

20 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 29/ ) Kap. 6 Emnebeskrivelser emnestørrelse I studieforskriftens kapittel 6-3 heter det: Emnene skal være på minimum 5 studiepoeng og være et multiplum av 5 studiepoeng. Undervisningsleder ved IØR, Kolbjørn Christoffersen, fremmet i e-post av innspill på at emnestørrelsen burde være på 7,5 poeng. Studiedirektørens vurdering Under den foreløpige drøftingen av regelverksendringene , var studienemnda entydig i sitt standpunkt om at saken i denne omgang legges død, og at den tas opp til nærmere vurderinger når UMB og NVH skal vurdere sine emneporteføljer i et samarbeidsperspektiv. Saken utsettes 17) Kap. 13 Studieretten I e-post av stiller studieveileder ved IKBM, Janne Beate Utåker, følgende spørsmål: Er det mulig å se på muligheten for å gi studenter som har fått inndratt studieretten karantene? Slik at de ikke bare kan søke seg inn igjen påfølgende semester? Og om vi kan hindre dem nytt opptak dersom de har brukt opp fire forsøk på obligatoriske eksamener? Studiedirektørens vurdering Universitets- og høgskoleloven innehar ingen hjemmel som tilsier at en student som har fått inndratt sin studierett kan gis karantene og av den grunn ikke gis muligheter til å søke om nytt opptak. Studieavdelingen har vært i kontakt med NTNUs juridiske rådgiver innenfor studiespørsmål, og tilbakemeldingen fra NTNU er også helt klar, det er ingen restriksjoner eller sperrer mot å kunne søke om nytt opptak. Nytt opptak kan heller ikke hindres selv om studenten har brukt opp sine fire forsøk på enkelte obligatoriske emner. Studenten har brukt opp sine muligheter i aktuelt/aktuelle emner, men kan søke å få emnet/emnene innpasset i sin studieplan dersom de gjennomføres ved et annet universitet/høgskole. 18) Sammenslåing av forskrifter I e-post av fra undervisningsleder Kolbjørn Christoffersen, minner han om tidligere henvendelse på mulighetene for å samle Forskrift om studier og Forskrift om eksamen og eventuelle flere forskrifter til en felles forskrift. Som nevnt i studienemndas møte den ønsker studiedirektøren å fremme et forslag som går på å samle 3 forskrifter til 1 forskrift, en forskrift bestående av tidligere forskrift for henholdsvis opptak, studier og eksamen. Forskriften har fått navnet Forskrift om opptak og studier ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Betegnelsen eksamen er ikke tatt inn i navnet på forskriften all den tid eksamen er en del av studiene.