REFERAT STUDIEKVALITETSUTVALGET

Transkript

1 REFERAT STUDIEKVALITETSUTVALGET Tid: 3. mars 2006, kl Sted: A127, Avdeling for helse- og sosialfag Tilstede: Knut Aarvak, Roar Pettersen, Christian Heide, Per Lauvås, Hanne Dybvig, Solgunn Strand, Odd Eriksen. Terje Karlsen, Sverre Vesterhus, Renee Dalan, Ida H. Brekke, Beth Linde, Gro Telhaug Forfall: Pea Hov Saksnr: 2006/236 Arkivnr: SAK 1 HIØs LÆRINGSPLATTFORM, BLACKBOARD VEIEN VIDERE? Studiekvalitetsutvalget ga i sitt møte undervisningsgruppa for utredning av undervisningsstøttesystemer mandat til videre utredning av undervisningsstøttesystemer. UV-gruppa har levert sin utredning ( ), og kommer med følgende konklusjon: den enkelte avdeling eksplisitt tar en avgjørelse om bruken av lms skal være obligatorisk eller ikke kun skal bruke lms til å gi tilgang til kursinformasjon og digitale ressurser, men ikke at lms skal brukes som pedagogisk plattform kompetanseutviklingen bør skje på avdelingsnivå siden avgjørelsen tas der det nedsettes en arbeidsgruppe for å evaluere lms bredt oppstart i februar 2006 og anbefaling desember 2006 Studiekvalitetsutvalget stiller seg positive til gruppas konklusjon og bifaller initiativ om en arbeidsgruppe som fortsetter utredningen av lms. Utvalget har ingen innvendinger til arbeidsgruppas sammensetning, men ønsker å utvide den med representanter fra studiekvalitetsutvalget; Solgunn Strand og Gro Telhaug, samt to studentrepresentanter. Elin Nesje Vestli har takket nei til å være med i arbeidsgruppa og utvalget foreslår å erstatte Nesje med Frode Lundemo. Studiekvalitetsutvalget ønsker å presisere mandatet til UV-gruppa noe mer: Skal høgskolen o ha én læringsplattform o ha én hovedplattform med mulighet/behov for en mer tilpasset den enkelte avdeling/utdanning o ha to ulike læringsplattformer velges denne løsningen må disse kunne kommunisere for studentene på tvers av avdelingene o lage et eget undervisningsstøttesystem o bygge videre på det høgskolen har o gå for gratis programvare (for eksempel Moodle) Arbeidsgruppa bes se på avdelingenes og studentenes behov og ta utgangspunkt i dem ved evaluering av læringsplattform. Det er viktig at høgskolen tenker på åpenhet ved valg av læringsplattform sett i lys av høgskolens informasjonsplikt, men dette må ikke gå på bekostning av kvalitetssikring og innsyn i data. Som representant i den foreslåtte arbeidsgruppa, ble Solgunn Strand bedt om å se spesielt på Feide, Neted og Blackboard under ett.

2 Det ble ytret ønske om at studentene bør tilbys egne innføringskurs for å bli kjent med høgskolens undervisningsstøttesystemer. Arbeidsgruppas mandat blir endret i forhold til mandat gitt til undervisningsgruppa for utredning av undervisningsstøttesystemer. Representantene i gruppa skal fremlegge behov, spørsmålsstillinger og vurderinger gjort internt ved sin avdeling. Det er viktig at dette diskuteres internt på avdelingen parallelt med at arbeidsgruppa foretar sin evaluering. 2. EKSAMENS- OG VURDERINGSORDNINGER a) Gjennomførte/godkjente arbeidskrav som forutsetning for å gå opp til eksamen Utvalget hadde saksfremlegg fra Therese Gram som grunnlag for diskusjon. Diskusjonen gikk på hva som ligger i begrepet arbeidskrav og betegnelsen godkjent/ikke godkjent. Klagebehandling i forbindelse med arbeidskrav må avventes i forhold til hva departementet sier om saken. Problematikken rundt hvordan arbeidskrav håndteres og tolkes ved avdelingene er kompleks, og studiekvalitetsutvalget ønsker derfor å sette ned en arbeidsgruppe som skal rydde i temaet rundt arbeidskrav. Arbeidsgruppas forslag legges fram for studiekvalitetsutvalget. Gruppa bør være representert ved én sakkyndig fra hver avdeling samt høgskolens jurist, Therese Gram, og én person fra eksamenskontoret. Det vil bli sendt ut en epost til utvalgtes medlemmer for å få forslag på representanter til arbeidsgruppa. b) Vedtak om at delkarakterer ikke skal slås sammen Dette tas opp på neste møte i utvalget. c) Bruken av eksterne sensorer. Punktet tas opp på neste møte i utvalget. d) Studentene og eksamen Notatet fra Studentparlamentet dannet grunnlag for diskusjon og meningsutveksling. Det viser seg at enkelte fastsatte rutiner ved høgskolen praktiseres ulikt fra avdeling til avdeling. Noen av punktene i notatet vil studiekvalitetsutvalget se nærmere på. Studiekvalitetsutvalget vil sende brev til avdelingene for å minne om retningslinjer for eksamensvakter samt oppfordre om opplæring/oppfriskningskurs for vaktene. Utvalget ønsker å få en tilbakemelding på hvordan opplæringen praktiseres på den enkelte avdeling. Aldersgrense for eksamensvakter er i dag 75 år, jf. brev av fra studiedirektøren. Er det behov for å endre på denne grensen? Kopi av notat fra Studentparlamentet samt felles retningslinjer for eksamensvakter sendes avdelingene til orientering.

3 Studentene hadde også spørsmål knyttet til eksamensreglementet når det gjelder oppstart av pc og utdeling av passord et kvarter før eksamen begynner. Er denne praksisen riktig i forhold til eksamensreglementet vårt? Hvordan forholder studentene seg når de ønsker å gi tilbakemelding på hvordan eksamensvaktene fungerer? Studieseksjonen ser nærmere på dette. Studiekvalitetsutvalget ønsker samtidig å finne ut om undervisnings- og forskningspersonalet er klar over sin rolle før, under og etter eksamensdagen. Det er viktig at studentene får den hjelpen de har behov for, men samtidig må undervisnings- og forskningspersonalet vite hvor langt de skal og kan gå mht veiledning/tolking av eksamensoppgave samt tilstedeværelse i eksamenslokalet. Studiekvalitetsutvalget ønsker at avdelingene tar en gjennomgang på dette. Rektor ønsket at Studentparlamentet kom med tilsvarende oversikt neste år for å se hva som er blitt gjort av endringer/forbedringer for studentene når det gjelder eksamensavviklingen. e) Hvor mye tid/ressurser brukes til eksamensrelatert arbeid? Kvalitetsreformens vurderingsordninger i høgskolen - utkast fra Per Lauvås til prosjektskisse for å søke midler fra strategisk høgskoleprogram dannet grunnlag for diskusjon. Utvalget ser på prosjektet som spennende og nødvendig. Nytenkning er viktig i denne sammenheng. Samtidig må høgskolen se på hvilken praksis avdelingene har, og om hva som må gjøres internt. Lauvås har foreløpig satt opp seks delprosjekter, men anser ikke dokumentet som ferdigarbeidet. Spørsmål/utfordringer som er viktige sett i lys av prosjektet er: se arbeidskrav i forhold til studieplan og ikke bare mot undervisning forstår studentene målet med vurderingsordningene? Hva er målet for undervisningen? Helhetlig organisering av høgskolen Forebyggende i forhold til fusk? Per Lauvås arbeider videre med prosjektsskissen, og sender endelig skisse til utvalgets medlemmer når den er ferdig utarbeidet. 3. EVENTUELT Studentevaluering ved Høgskolen i Østfold våren Orientering om fremdriften o Jf. brev fra høgskoledirektøren til avdelingen av HiØs behandling av klage på sensurvedtak felles rutiner o Innspill fra Therese Gram

4 Det vises til brev fra departementet av ang. saksbehandling av klagesaker der det redegjøres for to mulige løsninger: 1) Klagesensorene får kun tilsendt studentens besvarelse. 2) Klagesensorene får studentens besvarelse sammen med førstegangssensorenes karakterfastsettelse og begrunnelse samt studentens begrunnelse for klage. Studiekvalitetsutvalget er av den oppfatning at høgskolen fortsetter den praksis de har fulgt til nå, der klagesensorene kun får tilsendt studentens besvarelse ved ny sensurering. Tema og datoer for fagdager ved HiØ o Det vil bli satt opp nye datoer for fagdagene pga kollisjoner med andre arrangementer o Innspill til temaer sendes studiedirektøren o Studiedirektøren sender ut epost om flytting av fagdager og ber ansatte melde fra om de nye datoene ikke passer pga interne seminarer evt. annen møtevirksomhet ved avdelingene OPPSUMMERING Undervisningsstøttesystem Det ble nedsatt en arbeidsgruppe etter anbefaling fra UV-gruppa. Arbeidsgruppa får følgende sammensetning: Frode Lundemo, (SF) Hanne Schou Røising (HS) Håkon Tolsby (IT) Rolf Kristian Baltzersen (LU) Rolf J. Knudsen (IT-drift) Solgunn Strand (IT-drift) Gro Telhaug (FT, sekretær) Ida H. Brekke (studentrepresentant) NN (studentrepresentant) Skal høgskolen o ha én læringsplattform o ha én hovedplattform med mulighet/behov for en mer tilpasset den enkelte avdeling/utdanning o ha to ulike læringsplattformer velges denne løsningen må disse kunne kommunisere for studentene på tvers av avdelingene o lage et eget undervisningsstøttesystem o bygge videre på det høgskolen har o gå for gratis programvare (for eksempel Moodle) Mandat til arbeidsgruppa vedlegges møtereferatet.

5 Arbeidskrav - det nedsettes en arbeidsgruppe for å rydde i temaet rundt arbeidskrav o Arbeidsgruppa vil bestå av Én sakkyndig fra hver avdeling Høgskolens jurist, Therese Gram Ingegjerd Skeie Bjørndal (evt. Gro Telhaug), sekretær o Arbeidsgruppas forslag legges fram for studiekvalitetsutvalget Avdelingsrepresentantene kommer med forslag på representant fra sin avdeling snarest. Det blir innkalt til møte umiddelbart over påske. Arbeidsgruppa må konstitueres snarest. Mandat til arbeidsgruppa vedlegges møtereferatet. Det sendes brev til avdelingene for å minne om retningslinjer for eksamensvakter og forespørsel om hvordan opplæringen av eksamensvaktene følges opp. Reglementet vedlegges samt notat fra studentene. Undervisnings- og forskningspersonalets rolle før, under og etter eksamensdagen studiekvalitetsutvalget ønsker en gjennomgang ved den enkelte avdeling. Ansvaret legges hos utvalgets avdelingsrepresentanter. Endelig prosjektskisse for å søke midler fra strategisk høgskoleprogram fra Per Lauvås sendes studiekvalitetsutvalget medlemmer når den foreligger. Studiedirektøren sender brev til avdelingene om høgskolens rutiner ang. klagebehandling. Studiedirektøren sender ut epost ang. endrede datoer for fagdager. Møtet som var fastsatt til 28. april er avlyst. Neste møte blir 2. juni kl Det blir ikke nytt tema på neste møte, men en fortsettelse av de saker studiekvalitetsutvalget allerede har påbegynt.

6 MANDAT TIL ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV STUDIEKVALITETSUTVALGET FOR UTREDNING AV UNDERVISNINGSSTØTTESYSTEMER Undervisningsgruppa for utredning av undervisningsstøttesystemer ble bedt om en utredning i forbindelse med valg av læringsplattform/lms for høgskolen. Ut fra mandatet de ble gitt kom de fram til følgende konklusjon: Kompetanseutvikling: Vi foreslår at den enkelte avdelingen eksplisitt tar en avgjørelse om bruken av lms skal være obligatorisk eller ikke. Videre foreslår vi at man kun skal kreve en minimumsvariant for kurs som skal bruke LMS. En minimumsvariant vil være bruk av LMS til å gi tilgang til kursinformasjon og digitale ressurser, men ikke at LMS skal brukes som pedagogisk plattform. Kompetanseutviklingen bør skje på avdelingsnivå siden avgjørelsen tas der. Valg av læringsplattform/lms: Vi foreslår å sette ned en arbeidsgruppe for å evaluere LMS bredt med oppstart februar 2006 og anbefaling desember Vi begrunner behovet for en slik utredning med problemstillinger og erfaringer som har dukket opp f.eks. knyttet til åpen kildekode, studentmedvirkning og mappevurdering og nå sist via innspillet fra Studiekvalitetsgruppa. På bakgrunn av UV-gruppas anbefaling ber vi arbeidsgruppa om å definere sitt mandat selv på bakgrunn av mandat gitt til UV-gruppa samt ønsker som framkom på møte i studiekvalitetsutvalget Studiekvalitetsutvalget ber arbeidsgruppa om å ha utredningen klar innen utgangen av desember 2006.

7 MANDAT TIL ARBEIDSGRUPPE FOR UTREDNING AV BRUK AV ARBEIDSKRAV Arbeidsgruppa bes utrede problemstillingene nedenfor knyttet til arbeidskrav. Utgangspunkt for utredningen er høgskolens eksamensforskrift 2 Definisjoner: Arbeidskrav/intern prøving Prøve, innleveringsarbeid, laboratorieøving, prosjektarbeid eller andre krav som må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men der resultatet ikke inngår i endelig karakter. 13 Tilbakemelding til studenten underveis i studiet står det følgende: Studenten skal gis tilbakemelding underveis i studiet for det enkelte emnet slik at han/hun kan danne seg en oppfatning om sine muligheter for å nå læringsmålet for vedkommende emne. Resultatet av slike tilbakemeldinger skal ikke bidra til sluttkarakteren i vedkommende emne. Prosedyrene som skal sikre informasjon om vurderingen og veiledningen mellom student og høgskole skal framgå av studieplanene. 1. Hva ligger i begrepet arbeidskrav? 2. Hva legges i betegnelsen godkjent/ikke godkjent? 3. Hvordan blir arbeidskrav brukt ved avdelingene ved HiØ? Er arbeidskrav gitt kun for å klarere studenten til eksamen eller for å gi studenten veiledning i forhold til læring? 4. Eksamensforskriftens 13 omhandler tilbakemelding underveis i studiet for den enkelte student. Hvordan følger faglærer opp dette? Det må utarbeides en oversikt over rutiner for oppfølging og dokumentasjon på arbeidskrav. Hvordan gjøres dette i dag? Hvilke rutiner bør høgskolen ha? 5. Eksamensforskriften sier ingenting om hvor mange forsøk studenten kan ha for å få godkjent arbeidskrav. Dette bør arbeidsgruppa gå nærmere inn på. 6. Frist for godkjenning av arbeidskrav? Hva er praksis ved høgskolen? Siste frist for innlevering er tre uker før eksamen, Dette pga studentenes klagerett. Er fagmiljøene oppmerksomme på dette? 7. Alternative arbeidskrav? Dette må ses i sammenheng med antall forsøk. 8. Klageadgang? Hvem behandler klagene? Hvordan behandles de? Er studentene klar over muligheten til å klage? 9. Fusk ved innlevering av arbeidskrav? Hvordan håndteres dette? Hvilke rutiner bør høgskolen ha? Studiekvalitetsutvalget ber arbeidsgruppa om å ha utredningen klar innen utgangen av mai 2006.