Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: Side 1 av 42

2 Innledning for LEU 2012, mangelfull oppdatering Når det gjelder denne versjonene av LEU for Stor-Elvdal kommune (LEU 2012), har vi hatt kontakt med kommunen uten at etterspurte data har blitt formidlet tilbake til oss. For å kunne utføre en komplett oppdatering av LEU, er kontakten mot kommunen en forutsetning. Vi har tolket det slik at Stor-Elvdal kommune denne gangen ikke har kunnet prioritere LEU-arbeidet, og vi presenterer derfor LEU Stor-Elvdal 2012 med oppdateringer av de deler av utredningen som Eidsiva Nett har oversikt over. Når det nå har gått så lang tid uten videre dialog om LEU, vil vi komme tilbake til Stor-Elvdal kommune ved neste revisjon. Om det ikke skjer endringer i eksisterende forskrifter, tar vi sikte på at denne revisjonen vil komme i 2014 sammen med oppdatering av LEU for våre 18 øvrige kommuner. I hovedsak er følgende kapitler ikke oppdatert: Kap. 1.5 Energi- og klimaplan, Kap. 2.2 Stor-Elvdal kommune, Kap Andre energikilder, Kap Andre energikilder, Fjernvarme i Koppang, samt resterende del av kap. 4. Kap. 5 Oversikt over byggeområder i kommunen. Informasjon om at LEU Stor-Elvdal 2012 blir lagt ut på Eidsivas hjemmeside med de oppdateringer som foreligger pr. dato vil bli oversendt til kommunen. Hamar, Kjell Storlykken, koordineringsansvarlig for LEU, Eidsiva Nett AS Side 2 av 42

3 Innholdsfortegnelse 1. Formål med lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Lokal energiutredning og formålet med denne Forankring i Eidsiva Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Energi- og klimaplan Aktører og roller Eidsiva Energi Stor-Elvdal kommune Beskrivelse av dagens energisystem Energibruk Energioverføring Elektrisitet Energiproduksjon Elektrisitet Andre energikilder Forventet utvikling av energibruk i kommunen Befolkningsutvikling i Stor-Elvdal kommune Prognosert energiutvikling Energibruk Elektrisitet Andre energikilder Energioverføring Elektrisitet Energiproduksjon Elektrisitet Framtidig energibehov, utfordringer og tiltak Potensial for mikro-, mini- og småkraftverk Oversikt over byggeområder i kommunen Framtidige utfordringer og tiltak Referanseliste Vedlegg Vedlegg 1: Forklaring av statistikken Vedlegg 2: Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene Vedlegg 3: Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Vedlegg 4: Energirammer De internasjonale energirammene De nasjonale energirammene Side 3 av 42

4 1. Formål med lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva har områdekonsesjon for 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Stor-Elvdal kommune, og 5 kommuner i Oppland fylke. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje- og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv ( kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. Side 4 av 42

5 1.3 Forankring i Eidsiva De lokale energiutredninger for de kommuner som inngår i Eidsivas områdekonsesjon utarbeides av Eidsiva Nett AS. Hovedansvarlig for prosjektet er Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Utredningen for den enkelte kommune utføres av den i Eidsiva Nett, seksjon Nettutvikling, som har ansvaret for langsiktig planlegging av elnettet i kommunen. For Stor- Elvdal kommune er dette Ingeniør Nettutvikling Roger Nebylien. Prosjektet rapporteres til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert for Stor-Elvdal, skal ferdigstilles i løpet av Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Stor- Elvdal kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Eidsiva har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. For Stor-Elvdal kommune er det Ingeniør Nettutvikling Roger Nebylien som utarbeider lokal energiutredning for kommunen. Den lokale energiutredningen for Stor-Elvdal kommune er lagt ut på hjemmesiden til Eidsiva Energi (www.eidsivanett.no). Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004 og er senere videreført. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Roger Nebylien Eidsiva Nett AS Tlf.: Håvard Haug Stor-Elvdal kommune Tlf.: e-post: e-post: Et viktig ledd i arbeidet med energiutredningen er å framskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Stor-Elvdal kommune. Dette materialet kan danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Stor-Elvdal kommune og andre lokale energiaktører. 1.5 Energi- og klimaplan Det er utarbeidet en energi- og klimaplan for Stor-Elvdal kommune. Denne ble vedtatt av Kommunestyret i oktober Planen ligger ute på Planen er støttet økonomisk av ENOVA og planen inngår som en del av den regionale satsingen på bioenergi i Sør-Østerdalen. Energi- og klimaplanen for Stor-Elvdal har to hoveddeler. Del 1 Side 5 av 42

6 er en faktadel mens del 2 er en aktivitets og tiltaksplan. En av Stor-Elvdal kommunes viktigste motivasjonsfaktorer for å utarbeide en lokal energi- og klimaplan er muligheten til å bruke planen som et verktøy i prosessen med å fremme næringsutvikling og vekst i kommunen. De betydelige bioressursene i kommunen representerer store muligheter. Det er i planen identifisert og beskrevet flere større og mindre mulige biovarmeanlegg. I Stor-Elvdal er spesielt skogsbrenselet og sekundærvirket fra skogsindustrien interessant som bioenergiressurs. Skogen og småskala vannkraft utgjør på bakgrunn av beregningen som er gjort i energi- og klimaplanen hele 98 % av de samlede energiressursene i Stor- Elvdal. Fordelt med hhv. 57 % på skog og 41 % på småskala vannkraft. Energi- og klimaplanen for Stor-Elvdal er ment å være et dynamisk dokument som skal brukes aktivt i Stor-Elvdal kommunes daglige arbeide for å skape økonomisk vekst gjennom å fremme effektiv energibruk og overgang til lokale, fornybare energikilder. Kommunens primære formål er å drive et best mulig politisk og forvaltningsmessig arbeide slik at Stor- Elvdal kommune på sikt kan bli et bærekraftig energisamfunn. 1.6 Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. Det er ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva vedr. utarbeidelse av den lokale energiutredningen. En slik kontakt vil vurderes ved utarbeidelse av senere utredninger og i forbindelse med energiutredningsmøtene i kommunen. Side 6 av 42

7 2. Aktører og roller I dette kapittelet presenteres ulike aktører og hvilke roller de har. 2.1 Eidsiva Energi Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4,5 milliarder kroner. Videre har konsernet kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,4 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Figur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt nettområde i Hedmark og Oppland. Eidsivas administrasjon ligger i Hamar, der også datterselskapene Eidsiva Nett, Eidsiva Anlegg og Eidsiva Marked har sine hovedkontorer. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Side 7 av 42

8 Eidsiva Nett AS Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling, Drift og AMS. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva er Norges nest største nettselskap i nettutstrekning, og tredje størst etter inntektsramme og har ca kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Den årlige omsetningen er på 1,2 milliarder kroner. Divisjon Nettforvaltning har 72 ansatte. Eidsiva Bioenergi AS I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca. 45 ansatte. Nesten 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, står Eidsiva for Norges største bioenergisatsning. EB har som langsiktig ambisjon å oppnå 1 TWh bioenergiproduksjon. I 2011 produserer EB ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. EB selger i dag varme i 8 byer og tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Moelv, Trysil, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik og Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår på flere av stedene, og det planlegges flere utvidelser. Utenfor Hamar ble Trehørningen Energisentral satt i drift i løpet av Dette er Eidsivas største utbyggingsprosjekt innen bioenergi. Anlegget behandler over tonn restavfall per år og produsere fjernvarme til Hamar by, elektrisitet og damp. Varmeleveransene i Gjøvik og Moelv skjer ved hjelp av såkalte tidligfyringsløsninger, i påvente av permanent varmesentral. Lokale energikilder som restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner og topper, vrakkorn, kornavrens og halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bioenergi. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord-Odal, Sør-Odal og Eidskog. Side 8 av 42

9 Analyse for årene viser underskudd på kraft i vårt eget område på ca 2 TWh. Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft og 1 TWh bioenergi. Fjernvarme/ bioenergi reduserer eller utsetter dermed også behovet for kostbar nettutbygging. Etter hvert vil fjernvarme/damp og kraft levert fra bioenergibaserte anlegg også føre til at reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På kort sikt vil slike bioanlegg kunne redusere levering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primært utbygd for el blir erstattet med bioenergi. Dersom nye anlegg, der det ikke er el-forsyningskapasitet, allerede fra starten av oppvarmes med biovarme, betyr den alternative energien reduserte nettinvesteringer. Biovarme er kommet for å bli, og er en faktor det må tas hensyn til i investeringsplanene. 2.2 Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal kommune leverer kommunale tjenester til bygdas innbyggere og næringsliv. Stor-Elvdal ligger midt mellom Oslo og Trondheim i Hedmark fylke. Kommunenavnet stammer fra Norges lengste elv, Glomma, som renner gjennom hoveddalføret i 10 mil fra Atna i nord til Hovda i sør. Glomma har flere sidevassdrag med Atna og Imsa som de mest kjente. Etter veinettet er kommunen 15 mil lang og strekker seg fra kommunegrensa mot Åmot i sør til Rondane nasjonalpark i nord. Stor-Elvdal kommune rår over store utmarksressurser og har en rik natur som veksler fra Glomma og Atna i dalbunnen til virkelig høyfjell. Bilde 2.2 Koppangsøyene Østerdalen er kjent for sine store skoger og i kommunen tas det ut ca m³ tømmer årlig, men halvparten av kommunen er faktisk fjellområder. Av kommunens areal på 2167 km² er 1 % dyrket mark, 45 % skog og 54 % fjell og utmarksareal. Av kommunens nærmere 2700 innbyggere er over halvparten bosatt i og omkring tettstedet Koppang. Industrien i kommunen er i hovedsak basert på foredling av skogressursene. Den største private bedriften lokalisert på Koppang er Moelven Østerdalsbruket AS som er et moderne sagbruk og høvleri. Det finnes også en viss virksomhet innenfor mekanisk og annen industri, men omfanget er forholdsvis lite. Ved Ringnes Imsdal i Imsdalen foregår tapping av det velkjente kildevannet IMSDAL. Side 9 av 42

10 Jord- og skogbruket er med sine vel 170 årsverk den viktigste næringen i kommunen, utenom den offentlige tjenesteyting. Jordbruket preges av korn og husdyrproduksjon, men flere ser nå muligheten innen gardsturisme og mer utnyttelse av utmarka til utleie for jakt -fiske, natur -viltguiding og andre aktiviteter. Reiselivsnæringen blir sett på som en spennende vekstnæring. Satsingsområder i kommunen er jakt og fiske, natur- og villmarksopplevelser, høyfjellsmiljø og Rondane nasjonalpark. I kommunesenteret, Koppang, finner du kommunale kontorer, statsetater, dagligvareforretninger, spesialforretninger, bank, post osv. Bildet under er fra Midt-Østerdal videregående skole, skolested Koppang. Over halvparten av de yrkesaktive i kommunen er nå ansatt i servicenæringer, mens de resterende stort sett arbeider innenfor industri og primærnæring. Bilde 2.3 Midt-Østerdal videregående skole Side 10 av 42

11 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i framtida være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. Beskrivelse av de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag er nevnt i vedlegg 2 (kapittel 7.2). Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som finnes når vi skal vurdere å utarbeide en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken og dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 Energibruk Stor-Elvdal kommune er en innlandskommune med mange eneboliger. Dette gjenspeiles i forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming er utbredt. Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket nivå energiforbruket ligger på. Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 46,6 46,3 48,2 49,2 47,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 26,7 28,7 36,3 26,6 24,9 Gass 0,8 0,8 0,7 0,7 0,6 Bensin, parafin 0,8 0,7 0,6 0,5 0,5 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,2 3,0 2,3 2,3 2,1 Tungolje, spillolje 0,6 0,0 0,0 0,0 0,4 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 77,8 79,5 88,1 79,3 76,1 Tabell 3.1 Totalt elforbruk i kommunen, dataene gitt i GWh og er temperaturkorrigert. Statistikk fra før 2000 foreligger ikke pga. stor usikkerhet i de data som var tilgjengelig før den tid. I siste statistikk foreligger heller ikke data for 2001, 2002 og Når det gjelder forbruk av elektrisitet, har Eidsiva i tillegg selv innhentet data fra egne statistikker. Disse stemmer i store trekk med elforbruket i SSB statistikken. I og med at det også er vanskelig å hente korrekte verdier fra egen statistikk fra før år 2000, har vi valgt at alle statistikker som presenteres i denne utredningen starter med år Med utgangspunkt i det totale forbruket vist i tabell 3.1, har vi fordelt det totale energiforbruk på ulike sluttbrukergrupper. Fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper er ikke helt nøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Vi har også fått opplyst fra Statistisk sentralbyrå at det kan forekomme avvik i de dataene de har utarbeidet. I tabellene 3.2 til 3.5 vises forbruket for Husholdninger, Tjenesteyting, Primærnæring og Industri/Bergverk. Den største forbruksgruppen i Stor-Elvdal kommune er husholdninger. Side 11 av 42

12 Husholdninger (GWh) Elektrisitet 22,0 21,4 21,0 21,3 20,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 11,2 12,2 10,7 10,0 10,3 Gass 0,8 0,8 0,6 0,7 0,6 Bensin, parafin 0,8 0,7 0,6 0,5 0,5 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,5 0,6 0,4 0,4 0,5 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 35,4 35,7 33,4 32,9 32,4 Tabell 3.2 Energiforbruk i husholdninger, temperaturkorrigert Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 15,0 14,3 16,1 16,5 17,0 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,2 0,3 0,3 0,2 0,2 Gass 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,4 1,4 1,2 1,1 1,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 16,6 16,0 17,7 17,9 18,2 Tabell 3.3 Energiforbruk i privat tjenesteyting, temperaturkorrigert. Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 1,4 1,5 1,7 1,6 1,9 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 1,4 1,5 1,7 1,6 1,9 Tabell 3.4 Energiforbruk i primærnæring, temperaturkorrigert. Side 12 av 42

13 Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 8,1 9,1 9,3 9,8 8,2 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 15,3 16,2 25,2 16,4 14,4 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,3 1,0 0,7 0,7 0,6 Tungolje, spillolje 0,6 0,0 0,0 0,0 0,4 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 24,3 26,3 35,2 26,9 23,6 Tabell 3.5 Energiforbruk i industri, temperaturkorrigert. Elektrisitet Faktisk forbruk [GWh] 48,6 45,3 45,7 45,2 44,6 47,6 47,8 47,9 50,2 Temp.korr. forbruk [GWh] 47,9 45,3 45,9 46,4 46,1 47,6 49,2 47,6 44,7 Graddagstall Tabell 3.6 med figur. Totalt elforbruk i kommunen 52, , ,0 46,0 44,0 42, Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 40, Figur 3.7 Figuren viser utviklingen av elektrisitetsforbruk, temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk og graddagstall i kommunen. Side 13 av 42

14 Tabellen nedenfor viser elforbruket i Stor-Elvdal fordelt på ulike sluttbrukergrupper. Husholdninger er den største sluttbrukergruppen av elkraft med godt over 40 %. Sluttbrukergrupper [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] Treforedling, kraftkravende ind Industri Handel og tjenester Offentlig virksomhet Husholdninger Jordbruk Totalt Tabell 3.8 Elforbruk fordelt på sluttbrukergrupper- ikke temperaturkorrigert 3.2 Energioverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring Elektrisitet Det stasjonære energiforbruket i Stor-Elvdal kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Det er to regionalnettstasjoner i kommunen. Koppang transformatorstasjon som forsynes av to 66 kv linjer, en fra Rendalen og en fra Rødsmoen (Rena) og Sollia transformatorstasjon som også forsynes av to 66 kv linjer, en fra Alvdal og en fra Nedre Vinstra. Her skjer nedtransformeringen fra 66 kv til 22 kv og 11 kv høyspent distribusjonsnett. 11 kv høyspent distribusjonsnett er konsentrert rundt Koppang. Det foreligger langsiktige planer om overgang til 22 kv spenningsnivå også for dette nettet. Det er også forbindelse Sollia Koppang og Koppang Rena i 22 kv høyspent distribusjonsnettet. Det er i kommunen to privat småkraftverk som forsyner inn på 22 kv høyspent distribusjonsnett samt et mikrokraftverk tilknyttet en lavspentkrets. Forsyningen i høyspent distribusjonsnett skjer via kabel- og luftnett. Lavspenningsnettet er også en kombinasjon av kabel- og luftnett, og forsynes med både 230 V, 400 V og 1 kv. Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet Side 14 av 42

15 3.3 Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen Elektrisitet I Stor-Elvdal er det to småkraftverk, Storfallet kraftverk, Veslefallet kraftverk og et mikrokraftverk, Elingsbekken. Kraftverkene eies av Kiær Mykleby. Storfallet og Veslefallet ligger i Søkkunda ei lita sideelv til Glomma. Søkkunda får vannet sitt fra Søkkundsjøen og Myklebysjøen. Storfallet kraftverket kom første gang i drift i 1916 og spilte i 40 år en hovedrolle i elektrisitetsforsyningen i bygda. Siden driftstart i 1916 har kraftverket blitt ombygd flere ganger. Kraftverket er utstyrt med 2 like store francicturbiner. Installert generatoreffekt 3,4 MVA. Maks avgitt effekt 2,6 MW. Fallhøyde 71 m. Bilde 3.3 Storfallet sett fra Storfallet Kraftverk. Veslefallet kraftverk kom i drift i 2010 og er det største kraftverket i Stor-Elvdal. Installert generatoreffekt 5,4 MVA. Maks avgitt effekt 4,8 MW. Estimert årsproduksjon 16,4 GWh, noe som tilsvarer strømforbruket til ca. 820 husstander. Kraftproduksjonen vil skje med synkrongeneratorer og med utstyr for frekvenskjøring. Ellingsbekken kraftverk er et mikrokraftverk som ligger i Ellingsbekken, en liten bekk som renner gjennom gårdstunet på Rogner Gård. Kraftverket er utstyrt med en liten francisturbin. Installert generatoreffekt 40 kva. Maks avgitt effekt 38 kw. Fallhøyde 24 m. Årsproduksjon ca kwh. Kraften som produseres brukes i hovedsak på Rogner Gård. Estimert blir samlet produksjon ca. 25 GWh/år. Dette tilsvarer omtrent 50 % av forbruket i Stor-Elvdal kommune. Tabellen viser en oversikt over historiske produksjonsverdier. Verdiene for Ellingsbekken er netto levering ut på nettet etter lokalt uttak på eiers gardsbruk. Side 15 av 42

16 Kraftstasjon Maks Tilgj. Faktisk produksjon [GWh] effekt vintereff [MW] [MW] Storfallet 2,7 1,0 9,0 12,0 3,2 3,4 8,4 10,1 6,2 10,3 10,3 11,4 9,4 10,7 Ellingsbekken 0,03 0,02 0,03 0,02 0,02 0,05 Veslefallet 16,5 Sum 9,0 12,0 3,2 3,4 8,4 10,1 6,2 10,3 10,3 11,4 9,5 27,2 Tabell 3.9 Lokal elproduksjon Bilde 3.4 Bilde 3.5 Bildene over viser restene som er igjen av inntaksdammen og rørgata til Kjemåa kraftverk. Kraftverket ble tinglyst i 1903, og lå i den nederste delen av Kjemåa. Kraftverket ble tatt ut av produksjon i 1918 men ble seinere gjenoppbygd og det var igjen i drift fra 1939 fram til Det var kun i tidsrommet at Stor-Elvdal Kraftlag eide verket i Kjemåa. Det var Svein Øvergaard som først bygde sitt eget elektrisitetsverk i Kjemåa like etter århundreskiftet. (Kilde: Kraft og spenning i Stor-Elvdal, Thorbjørn Bakken) Andre energikilder Det pågår utbygging av infrastruktur for distribusjon av varme i Koppang sentrum. I større bygg er det vanlig med vannbårent varmesystem som er koblet til en kjel. De mest utbredte typene er elkjel, oljekjel og biokjel. Det finnes også noen anlegg som benytter jordvarme som kilde i vannbårent varmeanlegg. Både Moratunet sykehjem og Storstua har vannbåren varme. Moelven Østerdalsbruket AS produserer varme fra eget biobrenselanlegg. Sagbruket har hatt fyringsanlegg med fjernvarme siden All produksjon har frem til i dag gått til intern bruk. Maks effekt for biokjelen er 5,5 MW. Det er ellers et stort forbruk av ved i husholdninger og hytter. Side 16 av 42

17 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutvikling i Stor-Elvdal kommune Fra 1980 til 2000 var det en befolkningsnedgang i Stor-Elvdal på nesten 20 %. I tillegg er det en vridning i alderssammensetningen fra færre barn og unge til flere middelaldrene og eldre. Samtidig fraflyttes småbruk og boliger i yterkantene og blir fritidseiendommer. Med unntak av hyttesegmentet, er utviklingen i kommunen preget av tilbakegang i befolkningsutviklingen. Antall innbyggere pr var Figuren under viser befolkningsutviklingen i kommunen basert på middels vekst. Tall er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Figur 4.1 Befolkningsutvikling i Stor-Elvdal kommune basert på middels vekst. Side 17 av 42

18 Kartet under viser bosettingsmønsteret i Stor-Elvdal kommune. Befolkningsdata pr Side 18 av 42

19 4.2 Prognosert energiutvikling Energibruk For prognosering tas det utgangspunkt i Elektrisitet Generell utvikling for kommunen er vist i tabellen under med utgangspunkt i befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Tabellen er satt opp slik at det er forbruket pr. innbygger det prognoseres etter. Middels nasjonal vekst er satt opp som utgangspunkt. Elforbruk 2010 Innbyggere Elforbr. pr. innb ,2 GWh 2665 innbyggere 18,8 MWh Progn. årlig økn. pr. innb. 0 % År Folketall -Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh ,8 50, ,8 49, ,8 48, ,8 48, ,8 47,7 Tabell 4.2 Prognosert elforbruksetterspørsel I Regional kraftsystemutredning er det prognosert et uforandret elforbruk i perioden for transformatorstasjonene Koppang og Sollia. De nærmeste årene er det lite som tyder på at man vil få stor vekst i etterspørselen etter elektrisitet i Stor-Elvdal kommune Andre energikilder For de andre energikildene finnes det ikke en god nok statistikk til å kunne sette opp en prognose. Etter at det er blitt et så sterkt søkelys på strømprisen de senere årene, vil sannsynligvis forbruket av ulike typer biobrensel fortsette å øke. De nærmeste årene er det lite som tyder på at man vil få stor total vekst i energietterspørselen i Stor-Elvdal kommune. Fjernvarme i Koppang Det er i 2010 planer om produksjon og distribusjon av fjernvarme i kommunen. I 2005 utredet rådgivningsselskapet Planora AS på oppdrag fra kommunen mulighetene for å etablere Side 19 av 42

20 fjernvarmeforsyning i Koppang. Utgangspunktet var å ha varmesentralen ved sagbruket til Moelven Østerdalsbruket. Der eksisterer det allerede en biokjel som forsyner varme til virksomhetens eget bruk, fyrt på biprodukter fra sagbruket. Planora AS utførte en tekniskøkonomisk vurdering av fjernvarmepotensialet, og skissert tre alternativer for utbygging. Toppeff. Behov [kw] Sommereff. Behov [kw] Energibehov [MWh] Alternativ 1 (7 abon) Alternativ 2 (14 abon) Alternativ 3 (17 abon) Tabel 4.3 Effekt- og energibehov for fjernvarmeforsyning. Et annet alternativ som det ble sett på var et alternativ hvor varmen ble produsert av kommunen selv, i en 1,1 MW (behov) fliskjel. Kombinasjonen av lokale skogressurser, et sentrumsnært sagbruk/høvleri og mange kommunale bygninger utgjorde grunnlaget for dette prosjektet. Utviklingen i skogbruket i Stor-Elvdal gjør at flere sortimenter pga. sonepriser og generell prisutvikling vil kunne være aktuelle til bruk innen bioenergi. Prosjektet er nå under realisering og utbygging av fjernvarmenett er under ferdigstillelse i Koppang sentrum og fjernvarmeanlegget skal etter planen være klart i Utbygging skjer i regi av Stor-Elvdal kommune. Så langt er det avdekket at etablering av et fjernvarmeanlegg på inntil 5 GWh vil dekke behovet. Felleskjøpet Øst, Sparebanken Hedmark, Jernbaneverket og Koppangtunet hotell er blant de som har meldt interesse for tilkobling. Følgende kommunale bygg er planlagt konvertert til vannbåren varme: Kommunehuset på Myrvang (gammel del), Granheim alderspensjonat, brannstasjon, UNI bygget, Trygstad, SEUS, Koppang skole og MØVGS skolebygg. Stor-Elvdal kommune innbydde fjernvarmeleverandører til konkurranse for levering av varme til nettet i Koppang sentrum. Moelven Østerdalsbruket ble valgt som leverandør for levering av vannbåren varmeenergi. I avtalen er de sikret leverandøroppdraget de neste ti årene. Sannsynligvis vil det bli investert i et gass/oljebasert tilleggsanlegg som skal garantere nok varme hele tiden, uansett temperatur. Moelven Østerdalsbruket fyrer med flis og bark i fyringsanlegget i dag, men sannsynligvis vil det åpne seg muligheter også for andre typer trevirke, som ikke brukes til noe lønnsomt i dag. Tørrgran, råteskadde trær og trær som står for nære veien kan f. eks. være aktuelle som oppvarming i et slikt fyringsanlegg. I Stor-Elvdal kommunes vedtatte energi- og klimaplan er etablering av fjernvarme på Koppang beskrevet som det viktigste bidrag til klimaregnskapet i kommunen. Det gjøres nå mange Enøk-tiltak i kommunen. Det investeres i den nye Ungdomsskolen for å gjøre den Enøk-optimal og Stor-Elvdal ungdomsskole er blant de kommunale byggene som skal tilkobles fjernvarmenettet. Bygget er konvertert til vannbåren varme. Til sammen skal seks kommunale bygg konverteres for å kunne ta i mot varme fra Moelven Østerdalsbruket. I tillegg vil en del private næringsdrivende koble seg på det nye anlegget. I forhold til klimaregnskapet i kommunen handler det mye om å kutte i oljeforbruket. Utover dette er det ingen kjente konkrete planer om bygging av infrastruktur for andre energikilder i Stor-Elvdal men flere konkrete bioenergiprosjekter er beskrevet i kommunens Side 20 av 42

21 Energi- og klimaplan som for eksempel nærvarmeanlegg på Sundfloen Industriområde (1-2 MW) og på Høgskolen på Evenstad. I Stor-Elvdal kommune brukes i dag ca. 200 tonn fyringsolje til oppvarming (ca. 2 GWh/år). Mye av dette vil byttes ut med fornybar energi etter hvert som fjernvarmeanlegget i Koppang sentrum bygges ut. Når det gjelder andre energikilder produseres det ved og annen biobrensel i kommunen. I Energi- og klimaplan er det indikert et årlig vedforbruk pr. husholdning på 4,4 m³ i kommunen. FIAS (Fjellregionen Interkommunale avfallsselskap AS) oppgir at det i Stor-Elvdal årlig samles inn rundt 670 tonn avfall til energigjenvinning. Med et gjennomsnittlig energiinnhold på 2,92 MWh/tonn blir den totale energimengden på nærmere 2 GWh/år. Etter at det i perioder er blitt rettet søkelys på strømpriser og vannmangel i magasinene, er trenden økende i bruken av biobrensel. Derfor kommer nok produksjonen av slik brensel til å øke Energioverføring Elektrisitet Regionalnett: Deler av forbindelsen Rødsmoen (Rena) Koppang (66 kv) er bygget i starten av 50-åra og har lite tverrsnitt. Uten denne linja vil Koppang kun ha ensidig mating fra Rendalen. På grunn av begrenset overføringskapasitet mellom Rena og Koppang kan problemer i Rendalen medføre delvis svikt i forsyningen til Koppang. Det er planlagt full reinvestering av denne forbindelsen. 66 kv linjen Nedre Vinstra Sollia Alvdal ble bygget i slutten av 50-åra og starten av 60- åra. Strekningen Sollia Nedre Vinstra har hovedsakelig funksjon som reserveforsyning. Det er her en kombinasjon av beskjeden belastning (Sollia) og lange linjelengder. Dette innebærer at det neppe vil være lønnsomt å reinvestere i begge disse ledningsseksjonene når teknisk levetid er utløpt. Det tas derfor sikte på å rive strekningen Sollia Nedre Vinstra når driftskostnadene overstiger nytteverdien. Distribusjonsnettet: Store deler av høyspentnettet (22 kv) fra Koppang til Sollia ble bygget i starten av 50-åra. Her vil man om noen år stå foran betydelige reinvesteringer. Det er planlagt en etappevis reinvestering av 22 kv forbindelsen mellom Koppang og Sollia. Dette arbeidet startet i 2007 og ca. 8 km er nå reinvestert fram til Garbekken Energiproduksjon Elektrisitet Lokal kraftproduksjon er viktig for kommunens egenoppdekking av kraft. I de siste årene har det blitt utviklet utstyr og kunnskap om kraftutbygging i mindre vassdrag. Kommunen vil derfor stille seg positiv til kraftproduksjon i mindre vassdrag så sant det ikke virker ødeleggende på kulturlandskap og/eller etableres i flomutsatte vassdrag jf. flomsonekart. Vassdrag som skal åpnes for småkraftverk er merket som båndlagte områder for kraftproduksjon i kommuneplanens arealdel Side 21 av 42

22 Konsesjon for utbygging av Veslefallet kraftverk ble innvilget av NVE 12. august Kraftverket ble satt i drift i 2010 og vil gi en årlig produksjon på ca. 16,4 GWh, noe som tilsvarer strømforbruket til ca. 820 husstander. Kraftproduksjonen vil skje med synkrongeneratorer og med utstyr for frekvenskjøring. Dermed kan kraftverket i et krisetilfelle forutsatt at det lokale linjenettet er intakt kunne dekke en del av det nødvendige lokale forbruk. 5 Framtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Potensial for mikro-, mini- og småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan kw, kw under 3 kr/kwh, kw under 3 kr/kwh, kw mellom 3 og 5 kr/kwh og kw mellom 3 og 5 kr/kwh. Definisjon: Småkraftverk kw, minikraftverk kw og mikrokraftverk under 100 kw. Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabell 5.1 viser potensialet for småkraftverk i Stor-Elvdal kommune. Samlet plan kw under 3 kr/kwh kw under 3 kr/kwh kw mellom 3 og 5 kr/kwh kw mellom 3 og 5 kr/kwh Sum Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh 3 16,4 52,4 10 4,9 20,2 2 2, ,5 34, ,5 118,4 Tabell 5.1 Potensialet for småkraftverk i Stor-Elvdal kommune Tabellen viser at det totale uutnyttede potensialet for småskala vannkraft er på 32,5 MW, eller 118,4 GWh fordelt på 49 små, mini- og mikrokraftverk. I forbindelse med en oppdatering av kartleggingen i Samlet plan ble det avdekket et poten sial for yterligere kraftverk på 5 MW i kommunen, med en årlig produksjon på 16 GWh. Etterfølgende kartutsnittet er hentet fra NVEs atlas over potensialet for små kraftverk der de tolv prosjektene som er angitt med rødt med utbyggingsdata i tabellen under er de som er kalkulert med utbyggingspris under 3 kr/årskwh. (Oransjefargede firkanter angir mer kostbare utbyggingsprosjekter). Rec KRVID NEDB FELT VANN FORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUK SJON TOTAL KOST PRIS PRKWH VASSDRAGNR z_ ,55 0, , , K3Z z_ ,64 0, , ,1 002.K3Z z_ ,86 0, , , K z_ ,65 0, , , K z_ ,45 2, , , KAB z_ ,2 0, , , KAAZ z_ ,04 0, , , KAAZ z_2082 7,85 0, , , L z_ ,69 0, , , L2Z Side 22 av 42

23 z_ ,92 0, , , L4Z z_ ,1 1, , , L2Z z_ ,64 0, , , K3Z En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort dette inngre pet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om store utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gi, er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov for kapasitetsøk ning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbart kraftpotensial. Dette vil kunne bety store investeringer i nettet som vil gjøre hele prosjektet ulønnsomt. Side 23 av 42

24 Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men en grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. I Søkkunda er det planer om bygging av kraftverk i Kolåsmyrfallet (konsesjon søkt ytelse 3,1 MW, midlere produksjon 11,8 GWh/år) og Styggberget kraftverk (konsesjon søkt ytelse 3,6 MW, midlere produksjon 14,5 GWh/år). Det er også kartlagt utbyggingspotensial i Rogna kraftverk (konsesjon søkt ytelse 1,9 MW midlere produksjon 5,7 GWh/år), Hira kraftverk (konsesjon søkt ytelse 0,7 MW midlere produksjon 3,6 GWh/år), Landbekken kraftverk (konsesjon søkt ytelse 0,32 MW midlere produksjon 1,35 GWh/år), Staibekken og Trya (miljøregistreingene som er foretatt viste flere rødlistearter, dette kan gjøre utbygging vanskelig. Må søkes om konsesjon). Det er også sett på muligheter i Gardbekken og Krokmyrbekken. I den søndre delen av kommunen er det også noen prosjekter under vurdering. Abborbek ken ved Opphus (ytelse 0,5 MW) og Neta kraftverk ca. 4 km lengre nord (konsesjon søkt ytelse 2 MW, midlere produkjson 8 GWh/år), samt Hovda kraftverk på grensen mellom Stor-Elvdal og Åmot (konsesjon søkt ytelse 7,7 MW, midlere produksjon 23,2 GWh/år). Atna vassdraget med sideelver er varig vernet mot kraftutbygging. Dette hindrer imidlertid ikke utnyttelsen til mikro- og minikraftverk. Gråsjøbekken og Gravbekken i Atndalen er to bekker hvor planer for utbygging vurderes. Imsa er også vernet mot kraftutbygging. Kom munen har i arealplanen lagt ut noen sideelver til Imsa som kan utnyttes til mikro- og mini kraftverk. 5.2 Oversikt over byggeområder i kommunen Boligområder Det forventes ikke stor aktivitet med boligbygging i kommunen. Det er for det meste enkelthus som settes opp. Hvor mange som kommer når og hvor er usikkert. Fritidsbebyggelse Kommunen har valgt å legge ut forholdsvis store områder i høringsforslaget til kommune planens arealdel til fritidsbebyggelse. Kommunen har i stor grad valg å satse på utvidelse av de allerede eksisterende hyttefeltene i kommunen for å unngå etablering i nye områder. Utvidelse av de eksisterende framfor etablering av nye felt, vil være med å bygge opp under eksisterende infrastruktur. For å imøtekomme etterspørselen etter høystandard hytter lenger sør i kommunen er det valgt å satse på tre områder, Mykleby, Negard og Tekna. I tillegg til kommunens høystandard hyttefelt i Sollia. Tabellen viser en oversikt over de mest aktuelle utbyggingsområdene for fritidsbebyggelse. Alle data er tatt fra kommuneplanens arealdel Kart nr. Navn Fradelt/ godkjente tomter Bebygd Itetting Nye Standard Plankrav F1a Megrunnslia Lav Side 24 av 42

25 F1b Megrunnslia 15 Lav Reg. F1c Megrunnslia 50 Høy Bebyg. F2a Atnsjølia Lav F2b Atnsjølia Høy F2c Atnsjølia 50 Høy Bebyg. F3a Hanestad-Nyseter Lav F3b Hanestad-Nyseter 20 5 Lav F3c Hanestad-Nyseter 80 Lav Reg. F4 Gunstadsetra Lav F5 Lauvåsen Lav F6 Vinjevegen, Tryvang Ø Lav F6 Vinjevegen, Sør-Øst for Fåfengtjern Lav F6 Vinjevegen, Vest for Fåfengtjern Lav F6 Vinjevegen Lav Reg. F7 Gåla Lav F8a Myklebyseter Lav Bebyg. F8b Myklebyseter Høy Bebyg. F9/F10 Opphusseter nord 15 4 Lav F9/F10 Strandberget hytteområde Lav F9/F10 Opphusseter/ Strandberget Lav Bebyg. F11 Tekna 150 Høy Reg. F12 Negard 50 Høy Bebyg. Totalt Det er klargjort mange hyttetomter med høy standard på Tryvang Sør og Geitryggen. Et nytt hyttefelt ved Sundfloen på tidligere Trønnes camping med 23 fritidsboliger med høy standard er delvis bebygd, men det er fortsatt mange ledige tomter. Det har også kommet et nytt hyttefelt ved Trydammen på Tryvang med 13 tomter, hvor 4 er bebygd. Planene synliggjør mulighetene langt framover i tid. For å se hvilke utfordringer som vil komme i framtida, er det nødvendig å vite hvor og når det bygges og hvor stor utbygginge ne er. Dette kan by på visse utfordringer da det er vanskelig å fastslå dette år i forveien. Det er veldig avhengig av utbygger om det skjer noe eller ikke. Derfor settes det ikke opp en mer detaljert oversikt per år. Det er usikkert hvor mange som kommer hvor og når. Side 25 av 42

26 Bilde 5.2 Vinjevegen hytteområde Da hyttebygging er et satsingsområde i kommunen, må det forventes økt etterspørsel etter tilknytning til elektrisitetsnettet, både i nye felt og i etablerte hyttefelt hvor man ønsker standardheving. Tidligere ble hytter oftest bygd med enkel standard, og uten tilknytning til strømnettet. Ved til varme, gass til koking og solcelle til lys, har vært mye brukt. Trenden i seinere år er imidlertid at folk ønsker tilnærmet samme komfort på hytta som hjemme. Innlagt strøm, vann og avløp blir mer og mer vanlig. Hytter bygges ellers nokså spredt, og har relativ lav brukstid. Andre former for ledningsbunden energi enn elektrisitet, er derfor lite aktuelt. Det eneste må i tilfelle være konsentrert utbygging av for eksempel leiligheter, servicebygg med mer, hvor man kan vurdere nærvarmeanlegg. 5.3 Framtidige utfordringer og tiltak Hovedoppgaven til Eidsiva er å frambringe strøm til alle som ønsker det. Framover vil derfor utfordringen være å unngå kapasitetskrise i nettet, og på den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi. For å klare dette er det mange tiltak som kan iverksettes. En viktig oppgave blir å klare å utnytte kunnskapen opparbeidet hos kommunens driftpersonell gjennom energioppfølging av egne anlegg. Utfordringen blir å finne på hvilken måte dette kan optimaliseres, og hvordan kunnskapen kan videreføres til andre aktører, for eksempel private forbrukere. I forbindelse med økte strømpriser og energidebatt i media kommer det fram at det er behov for økt kunnskap rundt energi. For å få til en generell kompetanseheving i samfunnet, gjelder det å finne den pedagogisk riktige måten å tilrettelegge stoffet på, slik at det hele blir forståelig for alle. Mye av problemet i dagens energidebatt er at veldig mye av det som blir sagt er for teknisk, og budskapet blir uforståelig for de fleste. De eneste som henger med, er de som allerede har de forutsetninger som trengs for å forstå hva det snakkes om. For å nå de ulike gruppene er det flere mulige kanaler dette kan gjøres gjennom. Hjemmesidene til kommunene og energiselskapet er et sted det går an å samle informasjon til de forskjellige gruppene. I forbindelse med skolen er det muligheter for å tilrettelegge stoffet og lage til et utdanningsopplegg rundt temaet energi. Side 26 av 42

27 Det blir mer og mer nødvendig for planleggere i nettselskap å tenke på helhetlige løsninger, og ikke bare gjøre det man er vant med fra tidligere. Å tenke alternativt må etter hvert bli en del av arbeidet med de ulike prosjektene på grunn av de begrensede ressursene i vannkraftproduksjonen. I planleggingsfasen er det viktig at det tas hensyn til alle mulige løsninger. Det er mange elementer som må tas med i vurderingen. Rammebetingelsene ligger i grunn, og det er derfor nødvendig å optimalisere energisystemet for å utnytte investeringene best mulig. Ved økning i kapasitet kan det være andre energiløsninger som egner seg ved siden av å kun bytte til en større transformator eller øke tverrsnittet på linja. Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming. Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbårent oppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blir utfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt. Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostnadene etter en tid. Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden av helelektrisk oppvarming. Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengelige bioenergikilder på grunn av de store skogarealene. Det utredes muligheter for å øke aktiviteten på produksjonssiden. På forbrukssiden er det økning allerede i dag, delvis på grunn av økt søkelys på strømpriser og vannmangel i kraftmagasinene enkelte år. Toveiskommunikasjon gjør det mulig å sende ulik informasjon mellom leverandør og kunde. Dette vil kunne gjøre det mulig å for eksempel koble ut varmtvannsbredere eller kjeler direkte fra en driftssentral i tunglastperioder for å kunne unngå en kapasitetskrise dersom det skulle være nødvendig. Dette kan være med på å utsette investeringer grunnet kapasitetsproblemer, og en vil dermed kunne utnytte eksisterende infrastruktur bedre. Hovedutfordringene for Eidsiva Nett AS i Stor-Elvdal blir å kunne opprettholde energiforsyningen i de grisgrendte områdene hvor den tekniske levetiden på nettet begynner å ta slutt. I første rekke gjelder dette strekningen Koppang Sollia hvor det må reinvesteres store beløp. I Regionalnettet er den tekniske tilstanden på linjen Koppang Rødsmoen (Rena) 66 kv vurdert slik at den kan benyttes som reserveforsyning til Koppang transformatorstasjon i noen år, inntil ny forsyning er på plass om få år. Andre utfordringer er å finne og gjennomføre tiltak som kan redusere de til dels langvarige strømbruddene som enkelte år har oppstått som følge av perioder med tung nysnø som har medført trepåfall på høyspentnettet. En omfattende innsats med skogrydding og bruk av isolerte faseliner på alle nye linjer har her gitt gode resultater. Side 27 av 42

28 6. Referanseliste Vi ser at referanselisten kan være noe mangelfull i angivelse av benyttet kildestoff. Dette søker vi hele tiden å forbedre. Vi setter pris på om berørte aktører tar kontakt for å korrigere for neste versjon. Kilder: Energi- og klimaplan for Stor-Elvdal kommune (vedtatt i kommunestyre ) Kommuneplanens arealdel (vedtatt i kommunestyre ) Varmestudiene 2003, ENOVA Statistisk Sentralbyrå sine databaser (www.ssb.no) Veileder for lokal energiutredning, NVE REN kraftsystemutredning Plan- og bygningsloven Planbok, Sintef Energi i kommunene, NVE 2000 Kiær Mykleby (www.kiar-mykleby.no) Kraft og spenning i Stor-Elvdal, Torbjørn Bakken NVE - Småkraftverk-kartlegging (www.nve.no) Side 28 av 42

29 7. Vedlegg 7.1 Vedlegg 1: Forklaring av statistikken 7.2 Vedlegg 2: Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene. 7.3 Vedlegg 3: Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk generell beskrivelse 7.4 Vedlegg 4: Internasjonale og nasjonale energirammer 7.1 Vedlegg 1: Forklaring av statistikken Tallene for er hentet frem av fra Eidsivas egne statistikker , og 2002-tallene er hentet fra innrapporterte tall til NVE. Fordelingen mellom de ulike forbruksgruppene for 2003 og 2004 er benyttet også for da disse ikke er fordelt på kommune og forbrukskode. Har benyttet innrapporterte tall som grunnlag for totalen for hele Eidsiva. Tallene fra 2003 mottatt av Markedsavdelingen viste at forbruket for Forestia Braskereidfoss ikke var tatt med. Dette er lagt til ved utregning av fordelingen mellom de ulike kommunene og sluttbrukergrupper. Ellers er ikke tallene endret. Det er benyttet fordeling og totalt innrapportert forbruk for 2003 i stedet for tallene fra Markedsavdelingen. Tallene for 1991 og 1995, som var med i tidligere utredning, er utelukket på grunn av mye usikkerhet fra SSBs og Eidsivas side. Forbrukstallene for andre energikilder enn el er hentet fra REN/SSB. Disse er det ikke gått noe mer gjennom. Statistikken er temperaturkorrigert. Graddagstallene ble hentet inn på met.no. I benyttet beregningsmetode brukes gjennomsnittsverdi for de siste årene for beregning av referanseverdi. Dette kan medføre endringer i de temperaturkorrigerte tallene fra år til år grunnet endringer i referanseverdien. I tallene fra SSB, REN og NVE vil det være noe usikkerhet. Spesielt i forbrukstallene for andre energikilder enn elektrisitet. 7.2 Vedlegg 2: Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene Ulike energiløsninger, generelle beskrivelser Det ideelle er at energien produseres og brukes på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er vanskelig å forsvare økonomisk. Når det gjelder elektrisitet, er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens det for fjernvarme er gjort større investeringer i senere år for å få bygd ut nett for distribusjon. Side 29 av 42

30 Situasjonen er likevel ikke ensartet. For eksempel kan man i solrike land få god utnyttelse av solenergi uten utbygd infrastruktur til oppvarming av vann. Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Elektrisk kraft regnes som fornybar når den produseres i vannkraftanlegg, men ikke fornybar når den kommer fra termiske kraftverk. Det er i hovedsak slike kraftverk i sentraleuroppa. Norge har hatt netto import av elektrisk kraft i fyringssesongen de senere årene. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa. Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle de siste årene. Fordeler: Ulemper: Allerede etablert en infrastruktur. God erfaring. Kostnadseffektiv metode. Med hensyn på utslipp av miljøfarlige gasser er dette en meget god løsning. Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere. Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Varmen kan distribueres gjennom luft- eller vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Side 30 av 42

31 Bilde 7.1 Pellets Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blir det. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. Bilde 7.2 Pelletskamin En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Det årlige uttaket av bioenergi i Norge ligger på ca TWh, noe som er ca 6% av det årlige energibehovet i Norge. Beregninger viser at det nyttbare potensialet - dvs. den mengden som det er teknisk, økonomisk og økologisk forsvarlig å ta ut - kan dobles til TWh per år. Side 31 av 42

32 Bilde 7.3 Børstad Varmesentral i Hamar. Bilde 7.4 Biokjelen på Børstad under montering Fordeler: Ulemper: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Forholdsvis rimelig. Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. (Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet). Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Ulemper: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. Høye investeringskostnader i forhold til elektriske panelovner. Man trenger regelmessig vedlikehold (panelovner trenger nesten ikke dette). Side 32 av 42

33 Petroleumsprodukter Olje er en ikke-fornybar energikilde. Energien produseres ved forbrenning, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbåret anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Olje er et fossilt brensel, og dette medfører netto tilskudd av CO 2 til atmosfæren. Forbrenning av CO 2 gir også forurensning til omgivelsene som NO x, SO 2, partikler og støv. Fordeler: Lave driftskostnader. Ulemper: Gir økt utslipp av klimagass Gir økt utslipp av forurensende partikler Gamle anlegg representerer en forurensning Begrensede reserver For mindre anlegg i ytterkanter hvor tilkobling til nettet blir svært kostbart, kan bensin/diesel aggregat være en grei løsning for å dekke elektrisitetsbehov. Ellers vil det stort sett bare være aktuelt som nødstrøm. Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Ulemper: Solenergi Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA). Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Side 33 av 42

34 Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Bilde 7.5 Solcellepanel Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig. F. eks. på hytter og fritidshus. Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Naturgass Naturgass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via transportmidler. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Fordeler: Ulemper: Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ikke fornybar energikilde. Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. Klimagassutslipp. Propan kan være et alternativ i en del sammenhenger. Dette gjelder spesielt der hvor man har store effektbehov med kort brukstid. Eksempelvis til koking, både på hytter og storkjøkken. Vindkraft Side 34 av 42

35 Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. En utfordring i Norge med vindkraft er at ressursene ofte ligger langt fra lastsentrene eller sterke punkt i sentralnettet. Slik krever storstilt utbygging mange plasser store investeringer i kraftnett. Dette er investeringer som dels ser ut til å komme på plass ved at Statnett bygger nye forbindelser i sentralnettet. Vindkraft er sterkt voksende på verdensbasis. Ved utgangen av 2009 var det installert ca 159 GW vindkraft i verden, ved utgangen av 2010 hadde installert vindkraft i verden økt til 194 GW.. Bilde 7.6 Vindmøller på Hitra Fordeler: Ulemper: Kullkraft Fornybar energikilde. Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er tidligere antatt å være 76 TWh. Flytende offshore vindkraft er en teknologi under utvikling som har potensial for å øke mulig vindproduksjon drastisk i forhold til teoretisk verdi på 76 TWh. Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked og mer gunstige rammebetingelser kan endre på dette. Kullkraft har vært den mest voksende energikilden i verden i en del år først på 2000 tallet (se figur 7.7). Årsaken er stor tilgang på ressurser, store reserver, lett å transportere, relativt lav kostnad og sterk økning i energibruk i folkerike land som for eksempel Kina og India. Det er forventet at bruken av kullkraft også i tiårene fremover vil øke men at veksten vil flate ut. Som med olje og naturgass benyttes kull til brensel i varmekraftverk. Kullkraft slipper normalt ut betydelig mye mer CO2 som et tilsvarende gasskraftverk når man ser vekk i fra mulig CO2 håndtering. I en del tilfeller snakker man i størrelsesorden 2 ganger mer. Side 35 av 42

36 Figur 7.7 Prediksjon av bruk av energi fra ulike kilder frem til 2035 (reelle tall til og med 2008). Kilde: US Energy information administration (http://www.eia.gov/forecasts/ieo/world.cfm, gyldig 20/1 2012) Fordeler: Lave kostnader Store ressurser Lett å transportere Ulemper: Gir økt utslipp (relativt sett mye større naturgass) av klimagass Gir økt utslipp av forurensende partikler Gamle anlegg representerer en forurensning Kjernekraft Kjernekraft har blitt mer aktualisert de siste år på grunn av sterkt økende utslipp av klimagasser i verden i dag og forventet økning i de neste tiårene (se figur). I praksis er det trolig bruk av alternativer til fossilt brennstoff som kan få bukt med klimagassutslippene. Det er lite trolig at man med økning i verdens befolkning og økonomisk utvikling i utviklingsland vil bruke mindre energi. Kjernekraft er derfor aktualisert gjennom at disse i drift ikke slipper ut klimagasser som karbondioksid eller metan og samtidig kan produsere elektrisk kraft i stor skala med etablert teknologi. Kjernekraft utnytter kjernefysiske prosesser til å produsere varme som igjen kan drive en dampturbin og produsere elektrisitet. Et kjernekraftverk er altså et varmekraftverk med kjernefysisk materiale som brennstoff. Man er avhengig av god Side 36 av 42

37 kjøling av reaktoren og sterke sikkerhetstiltak for å hindre radioaktiv forurensing. Kjernekraft har et enormt forurensingspotensial både under drift og på grunn av avfallshåndtering, noe som er deler av årsaken til at utbyggingen i det meste av den vestlige verden har stanset opp. Fordeler: Etablert teknologi Kan bygges i stor skala Kan gi nasjoner uavhengig energiforsyning (fjerner politiske pressmiddel fra andre land) Gir ikke klimagassutslipp i vanlig drift Ulemper: Enorme konsekvenser om noe går helt galt under drift (slik man nesten fikk et eksempel på under tsunamien i Japan i 2011) Avfallshåndtering av radioaktivt materiale (både langtidslagring og sikring under transport og lagring slik at materialet ikke kommer i gale hender) Vil alltid ha et potensial å gi muligheter for styresmakter eller andre med feil hensikter å kunne skade, enten ved forurensende materiale eller muligheter for atomvåpen Figur7.8 Prediksjon av utviklingen i utslipp av klimagasser. Kilde: US Environmental Protection Agency (http://www.epa.gov/climatechange/emissions/globalghg.html gyldig ) 7.3 Vedlegg 3: Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Side 37 av 42

38 Tar vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger. Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Intelligent hus muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk osv. Forskning (Varmestudien 2003, ENOVA) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Ulemper: Reduserer elektrisitetsforbruket. Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene nevnt i kapittel 7.2 kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. 7.4 Vedlegg 4: Energirammer De internasjonale energirammene Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. Side 38 av 42

39 Millioner tonn oljeekvivalenter 14000,0 Verdens energiforbruk 12000, ,0 8000,0 6000,0 4000,0 2000,0 Fornybart Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Olje 0, År Figur7.9 Fordeling mellom ulike energikilder Ca 87 % av verdens totale energibruk i 2010 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. ca 5,2 % av verdens energiforbruk i 2010 kom fra kjernekraft, og ca 6,5 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,3 % av verdens energiforbruk i IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Neste større rapport fra IPCC (som da blir IPCC Fifth Assessment Report) er forventet i Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden Senere i 2007 ratifiserte Australia avtalen. Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt i fremtiden. På FNs klimaendrings konferanse i Durban i 2011 ble det enighet blant alle land at man skulle være del av en bindende avtale. Avtalen defineres innen 2015 og trer i kraft i Dette er første gang land som Kina, India og USA slutter seg til en bindende klimaavtale De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til I 2010 var utslippene 8 % over nivået. Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. Side 39 av 42

40 Figur7.10 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene Det observeres at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet,hvor en stor andel kommer fra vannkraft, er dominerende med ca 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var ca 126 TWh i 2010). Energiforbruket i Norge var ca 247 TWh i Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startet også opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med ytelse opp til 300 MW som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Kraftvarmeverket på Mongstad med to gassturbiner på 140 MW hver samt en dampturbin på 26 MW ble åpnet i Man har i tillegg idriftsatt i mai 2008 en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er flere utenlandsforbindelser i emning, for eksempel en fjerde kabel til Danmark (Skagerak 4) på 700 MW som planlegges idriftsatt i Man har til nå også hatt en relativt svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre fornybare energikilder. Denne vil trolig øke betydelig ettersom det er innført en ordning med grønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon som gir betydelig økonomisk incentiv for utbygging frem til Norske myndigheter anslår at sertifikatordningen vil gi ca 13 TWh fornybar kraft i Norge (det samme er anslått for Sverige som Norge får felles sertifikatmarked med). Mer om grønne sertifikater kan man finne på internettsidene til NVE (www.nve.no). Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i tørrår samt overføringskapasitet, med den nye sertifikatordningen for elektrisk produksjon har man også tatt Side 40 av 42

Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune

Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 05.05.2010 Side 1 av 40 Innholdsfortegnelse 1. Formål med lokal energiutredning og beskrivelse av

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 28.01.2010 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Oppdatert: 1.1.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 24.02.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.02.2008 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 14.2.2012 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 01.01.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert 11.5.2010 Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: Mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning for Åmot kommune

Lokal energiutredning for Åmot kommune Lokal energiutredning for Åmot kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 27.06.2013 Innledning for LEU 2012, mangelfull oppdatering Når det gjelder denne versjonene av LEU for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 8.1.08 LEU Sør-Odal 2007.doc Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune

Lokal energiutredning for Løten kommune Lokal energiutredning for Løten kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Sist oppdatert: 25.11.2004 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012 Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012 Trehørningen Energisentral - satt i drift våren 2011. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 29.03.2012 1 Definisjoner og begrepsforklaringer

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 23.2.2010 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

Lokal energiutredning for Åmot kommune

Lokal energiutredning for Åmot kommune Lokal energiutredning for Åmot kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 12.05.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål med lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...3

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012 Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon.

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert 07.01.08 Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lokal energiutredning for Gjøvik kommune

Lokal energiutredning for Gjøvik kommune Lokal energiutredning for Gjøvik kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 17.01.2012 1 Innholdsfortegnelse: Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009 Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Januar 2010 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 22.02..2010 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune 2012

Lokal energiutredning for Løten kommune 2012 Lokal energiutredning for Løten kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.05.2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 19.01.2012 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Nøkkeltall Eidsiva Energi AS (konsern) Årlig omsetning: I overkant av tre milliarder kroner

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2004 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 3-delt plan Eidsivakonsernet og Eidsiva Bioenergi så langt.. Våre anlegg Utbyggingen på Lillehammer Norges femte største kraftprodusent

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Desember 2007 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 06.12.07 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020 Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Forhold som påvirker utbyggingens størrelse

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Energiutredning. for. Hadsel kommune

Energiutredning. for. Hadsel kommune Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Energiutredning. Lurøy kommune

Energiutredning. Lurøy kommune Energiutredning Lurøy kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer