LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009

Transkript

1 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert:

2 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi måles i (k)wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x timer = kwh. Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. 2

3 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse: Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Lokal energiutredning og formålet med denne Forankring i Eidsiva Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Klimaplan Energiråd Innlandet Aktører og roller Eidsiva energi Eierskap Lokalisering Eidsiva Nett AS, divisjon Nettforvaltning Eidsiva Bioenergi AS Nord-Odal kommune Odal Biovarme AS Beskrivelse av dagens energisystem De mest vanlige energiløsningene Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Endring av holdninger Bruk av tekniske styringer/løsninger Bruk av alternativ energi Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen Energibruk Energioverføring Energiproduksjon Forventet utvikling av energibruk i kommunen Befolkningsutvikling i kommunen Prognosert energiutvikling Energibruk Energioverføring Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Internasjonal og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene De nasjonale energirammene Potensial for småkraftverk Oversikt over regulerte områder Boliger Industri Fritidsboliger, idrett og fritidsliv

4 5.4 Fremtidige utfordringer Generelle utfordringer Lokale utfordringer Referanseliste Vedlegg Ulike energikilder Elektrisk energi vann Bioenergi Varmepumpe Petroleumsprodukter Spillvarme Solenergi Naturgass Vindkraft Kullkraft Kjernekraft Ledige boligtomter I Nord-Odal

5 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1. Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Nord-Odal kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv ( kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. 5

6 Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen Forankring i Eidsiva Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Med seg i gruppen har han Fagansvarlig Langsiktig Plan Tone Nysæter. Eiliv Sandberg som har ledet prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen hos Fylkesmannen i Hedmark, har også bidratt i prosjektet. Prosjektgruppen rapporterer til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plass internt i Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring. Ansvarlig for selve utarbeidelsen av den lokale energiutredningen i 2009 for Nord- Odal kommune er Sivilingeniør Nettutvikling Lars Mangnes Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Eidskog kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert for Eidskog, skal ferdigstilles innen Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Nord-Odal kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Nord-Odal kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Nord-Odal kommune har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Rollefordeling mellom de to aktørene er omtalt mer i kapittel 2. I januar 2004 ble det holdt informasjonsmøter med de 16 kommunene som da var med i Eidsivas forsyningsområde. På møtet ble det informert om lokal energiutredning, hva som er formålet med utredningen og hvordan vi i Eidsiva har valgt å løse oppgaven. For Nord-Odal ble det i 2004 holdt et møte med Eidsiva og Nord-Odal kommune for å avklare videre arbeidsfordeling. Kontakten ble videreført i 2005, 2006 og Pga. 6

7 endring av forskriftene ble det ikke utarbeidet egen utredning for Oppdatert versjon av utredningen foreligger imidlertid nå for Den lokale energiutredningen for Nord-Odal kommune er lagt ut på hjemmesiden til Eidsiva energi ( Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, ble videreført i 2005, 2006, 2007 og videre nå i Dersom andre har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Lars Mangnes Eidsiva Nett AS Tlf e-post: lars.mangnes@eidsivaenergi.no Roar Jonsrud Nord-Odal kommune Tlf e-post: rjonsrud@nordodal.kommune.no Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Nord-Odal kommune. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Nord-Odal kommune og andre lokale energiaktører Klimaplan Nord-Odal kommune har en ferdig og vedtatt energi- og klimaplan. Kommunen ønsker å være en foregangskommune for energieffektivisering, energiomlegging og reduksjon av klimagasser. Hensyn til energi og miljø vektlegges i den lokale politikken. Kilde: 18 Hovedmål: Gjennom planmessig arbeid, etablering av energioppfølgingssystem (EOS) og energiledelse skal en optimalisere driften av bygningsmassen. I løpet av 2009 skal en ha analysert 4 av de største energibrukerne (byggene) for å oppnå best mulig inntjening (prioritet) ved aktuelle investeringer. Kommunen skal i planperioden ( ) redusere den totale energibruken (i de vurderte byggene rapporten omhandler) med 15 %, som representerer en energibruk tilsvarende 1,08GWh av en total energibruk i 2006 på 7,01 GWh. Innføring av energiledelse i kommuneadministrasjonen i løpet av Det skal utredes hvordan en i større grad kan trekke inn energihensyn i forbindelse med arealplanlegging og byggesaksbehandling. Redaksjonell omtale av energi- og miljøplanen i lokalaviser og regionalaviser. Det skal utredes hvordan skoleverket kan benyttes som ressurs i kommunal virksomhet i miljø og energiarbeid, og etablering av skoleprosjekt skal gjennomføres innen

8 1.6. Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. I og med at EI ble etablert såpass sent i 2009, er det ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva Energi vedr. utarbeidelse av LEU En slik kontakt vil imidlertid bli opprettet i forbindelse med utarbeidelse av fremtidige utredninger og energiutredningsmøter. 2. Aktører og roller 2.1 Eidsiva energi Generelt Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Nord-Odal kommune. Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4 milliarder kroner. Videre har konsernet kunder, 950 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,3 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. 8

9 Drivkraft for oss i Innlandet 9,8 % 5,1 % 9,4 % 14,8 % 16,8 % Hedmark Fylkeskraft AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Oppland fylkeskommune Øvrige kommuner 22,1 % 22,1 % Hamar Energi Holding AS Ringsaker kommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Årlig omsetning: Ca 4 milliarder kroner Konsernresultat etter skatt i 2008 ble 763 millioner kroner Utbytte for 2008 ble 275 millioner kroner 3,3 TWh produksjon 20 heleide og 24 deleide kraftverk km nett Totalt kunder 80 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) 950 ansatte Figur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg Eidsiva Nett AS, divisjon Nettforvaltning Eidsiva Nett består av tre seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling og Drift. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva har ca kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. 9

10 Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Divisjon Nettforvaltning har ca. 70 ansatte Eidsiva Bioenergi AS Figur 2.2 Arbeid i linjenettet I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 20 ansatte. 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennomføre Norges største bioenergiprosjekt så langt. BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bioenergi-relaterte aktiviteter i Eidsiva nå samlet i et eget virksomhetsområde. EB har i dag 5 anlegg i drift, i Hamar, Brumunddal, Trysil, Kongsvinger og Lena. I Lillehammer og på Trehørningen i Hamar pågår det utbygging. På Gjøvik er det også planer om nytt anlegg, men her er ikke konsesjonsforholdene ennå helt avklart. I Trysil er fjellinja mot Trysilfjellet utvidet, og i Kongsvinger foreligger nå konsesjon også for sentrum syd. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Rena, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog og Løten. 2.2 Nord-Odal kommune Nord-Odal kommune Nord-Odal kommune ligger mellom Eidsvoll i vest og Solør i øst, ved nordre delen av Storsjøen. I kommunen finnes boligområder, jordbruksareal, noe industri og store skogsområder. Skogen er fortsatt kommunens viktigste ressurs og årlig avvirkes ca. 10

11 m 3, mest gran som skurtømmer og massevirke. Det finnes også sagbruk og trevareindustri, men det meste av avvirkningen foredles utenbygds. Den viktigste industribransjen er kjemisk industri. Nord-Odal kommune med kommunesenteret Sand, ligger 95 km fra Oslo, 60 km fra Hamar, 45km fra Gardermoen, 38 km fra Kongsvinger og 22km fra Eidsvoll. Kommunen har et folketall på ca og et areal på 508 km2. Dette tilsvarer en befolkningstetthet på 10,7 innbyggere pr km2, som er noe over gjennomsnittet i Hedmark fylke (7,2) og under landsgjennomsnittet på 15,7. Kommunen har et klimagassutslipp pr innbygger på 5539 kg (2007) og et energiforbruk pr innbygger på kwh. (Kilde: Enova: id=418). 32 % av befolkningen bor i tettbygde strøk, som er langt under landsmiddelet på 78 % og også under fylkesmiddelet på 55 %. 0,3 % av befolkningen er bosatt i blokk/bygård (2001). Landsmiddelet er her på 12,8 % og fylkesmiddelet på 4,6 %. Beliggenhet og bosettingsmønster i kommunen er vist nedenfor. Fig. 2.3 Nord-Odal kommune beliggenhet.( 11

12 Tabell 2.1 Bosetting Kilde: 2009 Statistisk sentralbyrå Bosetting 2008 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 10,7 7,2 15,7 Andel bosatt i tettbygde strøk. Prosent Tabell 2.2 Bosetting Kilde: 2009 Statistisk sentralbyrå Boforhold Kommunen Fylket Landet Andel bosatte i blokk/bygård Prosent 0,3 4,6 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter Prosent 54,8 61,7 66,9 Andel husholdninger som disponerer bil Prosent 77,8 76,3 70,3 Husholdningsavfall i kilo per innbygger Fig 2.3 Nord-Odal kommune. Bosettingsmønstermed kommunesenteret Sand og tettstedet Mo. 12

13 2.2.2 Næringsliv Nord-Odal kommune har i dag mange bedrifter med 1-10 ansatte. Disse bedriftene opererer innenfor ulike områder som trebearbeiding, mekanisk-, næringsmiddel- og kjemisk produksjon. Rescon Mapei AS og Resconsult AS er ved siden av kommunen den største arbeidsplassen med over 100 ansatte. Industriområdet "Granerud", er under utvidelse for å skaffe plass til flere etableringer. Odal Næringsforum er dannet for at bedriftene i Odalen skal kunne dra nytte av hverandres kompetanse og produksjon. Kommunen har ca 445 ansatte i ca 330 årsverk, og ca m 2 bygningsareal. Administrasjonshuset er lokalt i Sand, øvrig bygningsmasse er lokalisert i Sand, Mo og i grendesentrene. Fig 2.4 Utsikt over Storsjøen ( odal.kommune.no) Fig 2.4 Bukkeneset med Storsjøen ( 13

14 2.3 Odal Biovarme AS Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører. Det har vært Eidsivas ansvar å invitere disse i en tidlig fase av utarbeidelsen av rapporten. Odal Biovarme AS har gitt innspill vedrørende produksjon av biovarme. 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 1. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut nett for distribusjon. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Disse er mer utførlig beskrevet i vedlegg 7.1 Ulike energikilder. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes der fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. Elektrisk energi - vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi som den elektriske energien den forbruker. Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde på verdensbasis. 14

15 Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk vekst internasjonalt. Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske proses 3.2 Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternative energikilder til oppvarming. Ta vare på miljøet Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet, og dette kan til tider også gjelde i dag. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapp ressurs. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger. Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger der dette er rasjonelt. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann der dette er mulig uten andre negative virkninger. Bruk av lavenergipærer. 15

16 Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Intelligent hus muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk osv. på en ønsket rasjonell måte Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å utvikle/markedsføre energieffektive løsninger Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyreløsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen Energibruk Nord-Odal kommune er en innlandskommune med mange eneboliger. Dette gjenspeiles i forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming er også utbredt. Tabell 3.1 viser en oversikt over energibruken i kommunen. Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket nivå energiforbruket ligger på. 16

17 Tabell 3.1 Totalt energiforbruk i kommunen. Dataene er angitt i GWh og temperaturkorrigert. Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 59,5 56,5 56,9 56,2 54,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 26,1 22,6 18,9 23,3 21,6 Gass 0,3 0,5 0,6 0,5 1,6 Bensin, parafin 2,0 1,7 1,3 1,2 1,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,6 5,6 4,3 4,7 7,7 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 2,35 Total 92,5 86,9 82,0 85,9 89,1 Alle verdier i tabellen for årene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Statistikk fra før 2000 foreligger ikke pga. stor usikkerhet i de data som var tilgjengelig før den tid. I siste statistikk foreligger heller ikke data for 2001, 2002 og Når det gjelder forbruk av elektrisitet, har Eidsiva i tillegg selv innhentet data fra egne statistikker. Disse stemmer i store trekk med elforbruket i SSB statistikken. I og med at det også er vanskelig å hente korrekte verdier fra egen statistikk fra før år 2000, har vi valgt at alle statistikker som presenteres i denne utredningen starter med år Tabellen viser at energiforbruket i kommunen har små svingninger, men i snitt holder det seg ganske stabilt. Delt opp i de ulike energikilder, ser vi at det er bruken av Ved, trefall, avlut holder seg ganske flatt. Bensin, parafin har en litt fallende tendens, mens posten Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat har økt i siste del av perioden. Omlag 63 % av energiforbruket i Nord-Odal dekkes av elektrisitet Med utgangspunkt i det totale forbruket vist i tabell 3.1, har vi fordelt dette på ulike sluttbrukergrupper. Den klart største forbrukergruppen i Nord-Odal er Husholdninger. Nedenfor vises forbruket for samtlige definerte forbruksgrupper fordelt på ulike energibærere. Fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper er ikke helt nøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Vi har også fått opplyst fra Statistisk sentralbyrå at det kan forekomme avvik i de dataene de har utarbeidet. 17

18 Tabell 3.2 Temperaturkorrigert energiforbruk for husholdninger (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh. Husholdninger (GWh) Elektrisitet 38,8 36,2 36,8 36,2 36,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 21,8 22,6 18,5 19,9 18,1 Gass 0,2 0,4 0,3 0,3 0,3 Bensin, parafin 2,0 1,6 1,3 1,2 1,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,6 1,0 0,7 0,8 0,6 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 63,4 61,8 57,6 58,4 56,2 Tabell 3.3 Temperaturkorrigert energiforbruk for tjenesteyting (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh. Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 15,2 14,9 13,5 12,7 13,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,4 0,6 0,6 Gass 0,1 0,1 0,3 0,2 0,2 Bensin, parafin 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,9 4,1 3,3 3,4 3,2 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 18,2 19,2 17,6 16,9 17,4 18

19 Tabell 3.4 Temperaturkorrigert energiforbruk for primærnæringer (eksklusive fjernvarme), data gitt i GWh. Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 0,6 0,8 0,8 0,8 0,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 0,7 0,9 0,9 0,9 0,9 Tabell 3.5 Temperaturkorrigert energiforbruk for industri og bergverk (eksklusive fjernvarme), data gitt i GWh. Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 4,9 4,7 5,8 6,5 4,2 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 4,3 0,0 0,0 2,8 3,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 1,1 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,0 0,4 0,2 0,4 3,8 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 I tabell 3.6 er satt opp data fra Eidsivas statistikk over elforbruk for hele perioden Først det faktiske forbruket, og deretter det temperaturkorrigerte forbruket. I og med at vi i denne tabellen har med et år mer enn det SSB har i sine tabeller, varierer beregningen av graddagstallet noe, og dermed også det temperaturkorrigerte forbruket. 19

20 Tabell 3.6 Elektrisitetsforbruk i Nord-Odal kommune i perioden Elektrisitet Faktisk forbruk [GWh] 56,0 58,7 59,4 54,9 56,4 56,4 56,0 57,4 57,7 Temp.korr. forbruk [GWh] 59,3 56,4 58,4 54,9 56,3 56,8 56,0 56,9 58,4 Graddagstall Fordelingen i tabellen er fremstilt grafisk i følgende figur: 60, ,0 58,0 57,0 56,0 55,0 54,0 53, Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 52, Figur 3.1 Utviklingen av elektrisitetsforbruk, temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk og graddagstall i Nord-Odal Kurven ovenfor viser at det temperaturkorrigerte elforbruket i snitt holder seg ganske stabilt. Det har hatt en liten nedgang midt i perioden, men er nå på tur oppover igjen. Tabell 3.7 viser elforbruket i Nord-Odal fordelt på sluttbrukergrupper. Husholdninger sto i 2008 for knapt 65 % av elforbruket, offentlig virksomhet for 13 %, Industri og handel hver med rundt 10 % og jordbruk på knapt 2%. 20

21 Tabell 3.7 Elforbruk i Nord-Odal kommune i perioden fordelt på sluttbrukergrupper. Sluttbrukergrupper [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] Treforedling, kraftkravende industri Industri Handel og tjenester Offentlig virksomhet Husholdninger Jordbruk Totalt Energioverføring Elektrisitet All forsyning av elektrisk strøm skjer gjennom Nord-Odal transformatorstasjon, som forsynes via regionalnettet. Forsyning herfra skjer i hovedsak med 22 kv luftlinjer, men også med noe 22 kv kabelforsyning. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner med både 230V, 400V og 1 kv. Mikrokraftverket i Austvassåa er knyttet til det høyspente fordelingsnettet i området. Figur 3.2 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet Annen energi Odal Biovarme A/S står for distribusjon av varme til fem kommunale bygg i kommunesenteret Sand: Nord-Odal Sykehjem, Sanbo (32 omsorgsboliger), Flerbrukshuset, Jeriko og Møllerhuset. Det er lagt til rette for videre utbygging av distribusjonsnett fra varmesentralen. I tettstedet Gardvik har Nord-Odal kommune selv etablert rørgate for distribusjon av varme fra Nord-Odal Ungdomsskole til Garvik skole. (Barneskole). Odal Biovarme A/S har etablert rørgate for distribusjon av varme fra Nord-Odal Ungdomsskole til Nord- Odal Idrettshall. 21

22 3.3.3 Energiproduksjon Austvasskraft AS Den eneste produksjon av elektrisk energi i kommunen er ved det private kraftanlegget Austvassåa. Anlegget eies og driftes av Austvasskraft AS og har en installert effekt på 50kW. Potensialet er større enn det som utnyttes pr. i dag. Produksjonen i 2006 var på 0,1 GWh. Fig. 3.3 Mikro kraftverk i Austvassåa. Merkeeffekt 50kW. Tabell 3.9 Elektrisitetsproduksjon i Nord-Odal. Kraftstasjon Maks Tilgj. Faktisk produksjon MWh effekt vintereff [kw] [MW] MWh MWh MWh MWh MWh MWh MWh MWh MWh MWh Austvassåa (privat) Odal Biovarme AS Odal Biovarme eier og drifter 2 varmesentraler i Nord-Odal som er basert på forbrenning av trepellets. Sand varmesentral (2004) produserer og leverer varme til 5 kommunale bygg i kommunesenteret Sand, se punkt Disse byggene er på til sammen ca m2. Varmesentralen er plassert midt i Sand Sentrum ved Sykehjemmet og har vært i drift siden august Produksjonen av biovarme var i 2008 på 1,45 GWh. Gardvik varmesentral produserer og leverer varme til 3 kommunale bygg via fyrrommet i Nord-Odal Ungdomsskole, se pkt Varmesentralen er plassert rett 22

23 bak U-skolen og har vært i drift siden desember Sentralen leverer varme til Nord-Odal ungdomsskole, Garvik skole og Nord-Odal Idrettshall. Disse byggene er på til sammen ca m2. Produksjonen av biovarme var i 2008 på 0,9 GWh. Fig. 3.4 Energisentralen til Odal Biovarme AS i Gardvik. Foto: Øyvind Rudshaug. Fig. 3.5 Energisentralen til Odal Biovarme AS i Sand. Foto: Øyvind Rudshaug. 23

24 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutvikling i kommunen SSB sin vurdering av befolkningsutviklingen i Nord-Odal er vist i tabell 4.1 og figur 4.1. Det forventes en liten stigning i folketallet i Nord-Odal fram til Folketall i tabell 4.1 fra 2007 og utover er tidligere prognose nedjustert ut fra reelt folketall ved utgangen av Tabell 4.1 Befolkningsutvikling i Nord-Odal Befolkningsutvikkling for Nord-Odal(0418) kommune. År Folketall Nord-Odal(0418) Prognose Nord-Odal(0418) % Økning fra året før 0,3-0,1 0,2 0,0 0,4 0,0 0,3 0,1 0,2 0,3 Snitt økning 0,1 Antall innbyggere BEFOLKNINGSUTVIKLING Folketall Nord-Odal(0418) 4950 Prognose Nord-Odal(0418) Fig. 4.1 Befolkningsutvikling i Nord-Odal kommune (Kilde SSB) Blå kurve, Folketall, angir prognosert utvikling, justert ned etter virkelig folketall ved utgangen av Årstall 4.2 Prognosert energiutvikling Energibruk Elektrisitet Prognosering av forventet lastøkning i Nord-Odal baseres på elektrisitetsforbruket i 2008, prognosert utvikling i folketallet (tabell 4.1) og forventet utvikling i forbruk pr. innbygger. Det er antatt at forbruket pr innbygger i Nord-Odal vil øke med 1 % pr år i analyseperioden. Det er imidlertid ikke lett å forutse lastendringen. På grunn av myndighetsbestemte krav, incentiver, teknologiutvikling, ny produksjon og næringsutvikling kan den fort vise seg å endre seg i forhold til det forventede. Spesielt stor usikkerhet er det knyttet opp til omfanget i bruk av andre energibærere, som f. eks bioenergi. Prognosert elforbruk i Nord-Odal i perioden er vist i tabell 4.2. Prognosen omfatter ikke uttak på regionalnettnivå, bare kunder i distribusjonsnettet. Tabellen viser at vi i løpet av den neste tiårsperioden kan forvente en stigning i elektrisitetsforbruket i Nord-Odal på omkring 15%. 24

25 Tabell 4.2 Prognose for elektrisitetsforbruk Nord-Odal Forbruk ,4 GWh Innbyggere innbyggere Forbruk pr innb ,46 MWh Prognose 1 % År Folketall - Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh ,57 58, ,69 59, ,92 61, ,28 63, ,91 68, ,57 73, ,26 79, Andre energikilder For de andre energikildene finnes det ikke et god nok statistikk til å kunne sette opp en prognose. Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming. Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbårent oppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blir utfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt. Nye nasjonale energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven(tek) gjelder fra 1. februar Det er viktig at det stilles krav om at alle byggetiltak skal planlegges og utformes med sikte på lavest mulig energibruk til oppvarming, kjøling, belysning og andre formål, og at det fremlegges dokumentasjon som viser utbyggingens effekt- og energibudsjett. Kommunen kan bidra med å legge forholdene enda bedre til rette for biobrensel og bistå i det videre arbeidet med energiplanlegging Energioverføring Elektrisitet Alle nye feltutbygginger fører til at det må etableres høyspent fordelingsnett, nettstasjoner og lavspentnett som tilpasses de konkrete planer. For å redusere nettinvesteringene er det viktig aktivt å påvirke kommunene i planleggingsprosessen til å legge nyutbygginger i tilknytning til eksisterende elektrisitetsnett med god kapasitet. Transformatorstasjonen i Nord-Odal er modernisert i løpet av de siste årene, men 60kVlinja mellom Minne og Solør er i utgangspunktet bygd rundt Tilstandskontroller vil styre tidspunktet for reinvesteringer i regionalnettet i Nord-Odal. 25

26 Andre energikilder Odal Biovarme AS har pr. i dag ingen konkrete planer om en eventuell utvidelse av sine nærvarmenett for distribusjon av varme, hverken i Sand eller Gardvik. Fig. 4.2 Fra utbyggingen av Odal Biovarme AS i Sand sitt distribusjonsnett for varme. Foto: Øyvind Rudshaug. 26

27 Quadrillion British Thermal Units 5. Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. Verdens energiforbruk År Alternativer Alternativ elektr. Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Petroleum Figur 5.1 Fordeling mellom ulike energikilder Vel 86 % av verdens totale energibruk i 2005 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. Nesten 6 % av verdens energiforbruk i 2005 kom fra kjernekraft, og vel 6 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,5 % av verdens energiforbruk i IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til I 2006 var utslippene 8 % over 1990-nivået. Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. 27

28 Figur 5.2 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene Vi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med vel 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var nesten 126 TWh i 2005). Energiforbruket i Norge var vel 210 TWh i Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startet også opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med opp til 300 MW kapasitet som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Mot slutten av 2007 vil man også igangsette en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er også en stadig svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre energikilder. Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i normalår samt overføringskapasitet. Kabelforbindelsen til Nederland gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. Den gir også mulighet til salg av høyt priset regulerkraft til kontinentet. I Norge er målsettingen, iflg. Olje- og energidepartementet, å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen Norge har på ulike fornybare energikilder. Det er også mye å besparelser å på å endre forbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Myndighetene har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig fra 2010 er målet at det skal produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. Andre stikkord: Modernisere og oppruste vannkraftanleggene Utnytte naturgassressursene på en fornuftig måte Unngå flaskehalser i kraftforsyningen i overføringsforbindelsene både innenlands og mot utlandet. 28

29 5.2 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan kw, kw under 3 kr/kwh, kw under 3 kr/kwh, kw mellom 3 og 5 kr/kwh og kw mellom 3 og 5 kr/kwh. Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabell 5.1 viser potensialet for småkraftverk i Nord-Odal kommune. Tabell 5.1 Potensialet for småkraftverk i Nord-Odal kommune Samlet plan kw under 3 kr/kwh kw under 3 kr/kwh kw mellom 3 og 5 kr/kwh kw mellom 3 og 5 kr/kwh Sum Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh 1 1,8 8, ,4 1, ,2 10,3 En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om store utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov for kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbart kraftpotensial. Dette vil kunne bety store investeringer i nettet som vil gjøre hele prosjektet ulønnsomt. Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. 5.3 Oversikt over regulerte områder Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret I planen er det avsatt 6 områder for fremtidig boligbygging. 5 av områdene ligger tilknyttet Sand, og er i hovedsak utvidelser av eksisterende boligområder. Område nummer 6 ligger i Austvatn og er en utvidelse av boligfeltet på Sollia. Boligområdenes beliggenhet er vist i figur 5.3. Beskrivelse av boligområdene er sakset fra Nord-Odal kommune sine hjemmesider Hovedsatsingen i planen er områder for spredt boligbygging. Det er avsatt 22 områder hvor spredt boligbygging er tillatt. Disse er fordelt over hele kommunen. Innenfor hvert område er det tillatt med et gitt antall nye boliger frem til Antallet varierer mellom 3 og 7. For Trautskogen er det avsatt 2 områder hvor spredt boligbygging og spredt fritidsbebyggelse er tillatt. Antallet er 7 innenfor hvert område. I tillegg er det på Trautskogen avsatt 1 områder der spredt fritidsbebyggelse er tillatt, inntil 5 fritidsboliger i perioden. 29

30 5.3.1 Boliger Fra Nord-Odal kommune sine hjemmesider gjengis følgende oversikt over beliggenhet og beskrivelse av de ulike boligområdene. Antall ledige tomter pr er vist i vedlegg 7.2. Fig 5.3 Boligområder i Nord-Odal ( Brurhella Her arbeider kommunen med å realisere kommunens mest eksklusive tomter i ei vestvendt helling med nydelig utsikt over Sandsjøen. Brurhella ligger i gangavstand fra kommunesenteret Sand hvor du finner alle nødvendige offentlige servicetilbud i tillegg til ulike forretninger. Barnefamilier kan glede seg over kort og fremfor alt trygg skolevei. Sentralidrettsanlegget Prestberget i Sand tilbyr arenaer for fotball, skøyter, friidrett, hopp og langrenn. For den som er mer opptatt av friluftsliv i skog og mark, ligger Bruhella vegg i vegg med store skogsområder med idylliske fiskevann og gode turstier. Det er også kort vei til fin barnevennlige badeplass i Sandsjøen. Halmhaugen Halmhaugen ligger i Sand sentrum med kort vei/gangvei til butikker, barnehage, barneskole, kulturhus, lokal museum og kommuneadministrasjon. Barnefamilier kan glede seg over kort og fremfor alt trygg skolevei. Sentralidrettsanlegget Prestberget rett i nærheten tilbyr arenaer for fotball, skøyter, friidrett, hopp og langrenn. For den som er mer opptatt av friluftsliv i skog og mark, ligger Bruhella vegg i vegg med store skogsområder med idylliske fiskevann og merkede turstier og oppkjørte skiløyper. Det er også kort vei til barnevennlig badeplass i Sandsjøen. 30

31 Storbråten Storbråten ligger i Sand sentrum hvor du finner butikker, barnehage, barneskole, kulturhus, lokal museum og kommuneadministrasjon. Barnefamilier kan glede seg over kort og fremfor alt trygg skolevei. Sentralidrettsanlegget Prestberget rett i nærheten tilbyr arenaer for fotball, skøyter, friidrett, hopp og langrenn. For den som er mer opptatt av friluftsliv i skog og mark, ligger Bruhella vegg i vegg med store skogsområder med idylliske fiskevann og merkede turstier og oppkjørte skiløyper. Det er også kort vei til barnevennlig badeplass i Sandsjøen. Korsholen Korsholen ligger i gangavstand til idrettsanlegg med lysløype. Til Bruvoll med nærbutikk og bensinstasjon er det ca. 2 km. Ca 7 km til kommunesenteret Sand hvor du finner alle nødvendige offentlige servicetilbud i tillegg til forretninger, serveringssteder og kino. Feltet er nylig utvidet med 13 nye attraktive tomter (Korsholen II). Korsholen ligger vegg i vegg med store skogsområder med idylliske fiskevann og gode turstier. Det er også kort vei til fine barnevennlige badestrender i Råsen og Sætersjøen. Furuholen Furuholen ligger i Knapper med kort avstand til nærbutikk og barnehage. Kort avstand til flotte turområder med lysløype og merkete oppkjørte skiløyper. Ca 6 km til Mo sentrum med kjøpesenter, kafé, bank, barne- og ungdomsskole, svømmehall, barnehage, fritidsklubb, eldresenter og kirke. Sand sentrum ca 17 km. Østmoåsen Østmoåsen er et ferdig utbygd boligområde i Mo sentrum. Feltet har flott utsikt over sjøen og naturen rundt, og er velsignet med gode solforhold året rundt. Østmoåsen befinner seg i gangavstand til private og offentlige servicetilbud med kjøpesenter, kafé, bank, barne- og ungdomsskole, svømmehall, barnehage, fritidsklubb, eldresenter og kirke. Naturen har også mye å by på i form av flotte barnevennlige badeplasser, båtliv, gode fiskemuligheter og skogsområder i umiddelbar nærhet Garvikåsen Garvikåsen ligger på østsida av Storsjøen. Feltet har flott utsikt over sjøen og naturen rundt, og er velsignet med gode solforhold året rundt. Garvikåsen befinner seg i gangavstand til private og offentlige servicetilbud med kjøpesenter, kafé, bank, barne- og ungdomsskole, svømmehall, barnehage, fritidsklubb, eldresenter og kirke. Naturen har også mye å by på i form av flotte barnevennlige badeplasser, båtliv, gode fiskemuligheter og skogsområder i umiddelbar nærhet. 31

32 Sollia Sollia ligger idyllisk til med praktfull utsikt over Storsjøen. Boligfeltet er regulert til 15 tomter og har felles løsning for vann og avløp. Tomtene varierer fra 0,8 til 1,1 daa. I umiddelbar nærhet ligger Austvatn med idrettsplass nærbutikk, kafè og frisør. Offentlig kommunikasjon til Mo og Sand. Det er også offentlig kommunikasjon ned til riksvei 2 med ruter til Kongsvinger og Oslo. I Mo sentrum ca. 5 km unna finnes kjøpesenter, kafé, post, bank, barne- og ungdomsskole med svømmehall, barnehage og fritidsklubb. Austvatn har også Storsjøens kanskje fineste småbåthavn med flotte bade og fiskemuligheter i samme området. Mulighetene for jakt er de beste, og merkede turløyper rett utenfor stuedøra innbyr til et aktivt friluftsliv Industri Industriområdet "Granerud", med sine utvidelsesmuligheter, har i dag plass til flere etableringer. Det er pr lagt til rette for en utvidelse på 2 3 tomter på feltet. Rescon Mapei utvider sin virksomhet på Sand med utvidelse av produksjonsdelen og nye kontor- og laboratorielokaler. Fig. 5.3 Rescon Mapei laboratatoriet Fritidsboliger, idrett og fritidsliv. I kommuneplanens arealdel er det avsatt 8 nye områder med tanke på fritidsbebyggelse. 2 områder i Mo, 2 i Sand, 1 i Størjen og 3 i Bruvoll. Nord-Odal kommuneskoger etablerte Bråtåhøgda hyttefelt på Trautskogen i 1998, og det er fortsatt ledige tomter. Kommunedelplan for Anlegg og områder for idrett og friluftsliv er vedtatt i Nord-Odal kommunestyre Kommunedelplanen inneholder konkrete målsettinger for utbygging og sikring av anlegg og områder for idrett og friluftsliv, status pr. i dag og en langsiktig plan om fremtidige anlegg og områder for tidsperioden