Lokal energiutredning for Åmot kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning for Åmot kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning for Åmot kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert:

2 Innholdsfortegnelse 1 Formål med lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Lokal energiutredning og formålet med denne Forankring i Eidsiva Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Energi- og klimaplan Energiråd Innlandet..5 2 Aktører og roller Eidsiva Energi Åmot kommune Forsvaret i Åmot Beskrivelse av dagens energisystem Energibruk Energioverføring Elektrisitet Andre distribusjonssystemer for energi Energiproduksjon Elektrisitet Andre energikilder Forventet utvikling av energibruk i kommunen Befolkningsutvikling i Åmot kommune Prognosert energiutvikling Energibruk Elektrisitet Andre energikilder Energioverføring Elektrisitet Energiproduksjon Elektrisitet Framtidig energibehov, utfordringer og tiltak Potensial for mikro-, mini- og småkraftverk Oversikt over byggeområder i kommunen Framtidige utfordringer og tiltak Referanseliste Vedlegg Vedlegg 1: Forutsetninger som ligger bak forbruksstatistikken Vedlegg 2: Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene Vedlegg 3: Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Vedlegg 4: Energirammer De internasjonale energirammene De nasjonale energirammene Side 2 av 47

3 1. Formål med lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva har områdekonsesjon for 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Åmot kommune, og 5 kommuner i Oppland fylke. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje- og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv ( kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. Side 3 av 47

4 1.3 Forankring i Eidsiva Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Med seg i gruppen har han Fagansvarlig Langsiktig Plan Tone Nysæter. Eiliv Sandberg som har ledet prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen hos Fylkesmannen i Hedmark, har også bidratt i prosjektet. Prosjektgruppen rapporterer til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plass internt i Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring. 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Åmot kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004, siste utgave i Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Åmot kommune. Som områdekonsesjonær i Åmot kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Vi har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne resurser. I januar 2004 ble det holdt informasjonsmøter med de 16 kommunene som da var med i Eidsivas forsyningsområde. På møtet ble det informert om lokal energiutredning, hva som er formålet med utredningen og hvordan vi i Eidsiva har valgt å løse oppgaven. Det ble i løpet av 2004 avholdt arbeidsmøter mellom Eidsiva og Åmot kommune som la grunnlag for den første lokale energiutredningen for kommunen. Kontakten ble videreført i 2005, 2006 og Pga. endring av forskriftene ble det ikke utarbeidet egen utredning for Oppdatert versjon av utredningen foreligger imidlertid nå for Den lokale energiutredningen for Åmot kommune er lagt ut på hjemmesiden til Eidsiva Energi (www.eidsivanett.no). Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004 og er senere videreført. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Roger Nebylien Eidsiva Nett AS Tlf.: Terje Bjørgmo Åmot kommune Tlf.: e-post: e-post: Et viktig ledd i arbeidet med energiutredningen er å framskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Åmot kommune. Dette materialet kan danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Åmot kommune og andre lokale energiaktører. Side 4 av 47

5 1.5 Energi- og klimaplan Energi- og klimaplanen i Åmot er todelt. Første del er en generell energi- og klimaplan, mens andre del utdyper og konkretiserer enkelte forslag til tiltak som kan føre til at kommunen når målene som er satt. Åmot kommune har som mål for arbeidet med energi- og miljø og være en foregangskommune i forhold til effektiv utnyttelse av energiressursene og ambisiøse kutt i klimagassutslippene. Det skal legges særlig vekt på lokale energiressurser og industribygging rundt disse. Åmot kommune har som mål å redusere eget energiforbruk og legge til rette for økt produksjon av bioenergi og fjernvarme i kommunen. Kommunale mål er å redusere energiforbruket i egen bygningsmasse med 20 % i 2015, sett i forhold til Gjennom sitt engasjement i fjernvarmeselskapet i Rena sentrum skal de sørge for fremdriften i utvidelsen av fjernvarmenettet opprettholdes og at alle større nye bygninger tilknyttes fjernvarmenettet. Når det gjelder noen konkrete forslag til tiltak er disse i korthet nevnt i kapitel for øvrig ligger disse på under Energi- og klimaplan, rapport 2 konkrete prosjektmuligheter. 1.6 Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. I og med at EI ble etablert såpass sent i 2009, er det ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva Energi vedr. utarbeidelse av LEU En slik kontakt vil imidlertid bli opprettet i forbindelse med utarbeidelse av fremtidige utredninger og energiutredningsmøter. Side 5 av 47

6 2. Aktører og roller I dette kapittelet presenteres ulike aktører og hvilke roller de har. 2.1 Eidsiva Energi Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Åmot kommune. Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4 milliarder kroner. Videre har konsernet kunder, 950 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,3 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Drivkraft for oss i Innlandet 9,8 % 5,1 % 9,4 % 14,8 % 16,8 % Hedmark Fylkeskraft AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Oppland fylkeskommune Øvrige kommuner 22,1 % 22,1 % Hamar Energi Holding AS Ringsaker kommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Årlig omsetning: Ca 4 milliarder kroner Konsernresultat etter skatt i 2008 ble 763 millioner kroner Utbytte for 2008 ble 275 millioner kroner 3,3 TWh produksjon 20 heleide og 24 deleide kraftverk km nett Totalt kunder 80 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) 950 ansatte Figur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi Side 6 av 47

7 Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg. Eidsiva Nett AS Eidsiva Nett består av tre seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling og Drift. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva har ca kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er ca Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Divisjon Nettforvaltning har ca. 70 ansatte. Eidsiva Bioenergi AS I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca. 20 ansatte. 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennomføre Norges største bioenergiprosjekt så langt. BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bioenergi-relaterte aktiviteter i Eidsiva nå samlet i et eget virksomhetsområde. EB har i dag 5 anlegg i drift, i Hamar, Brumunddal, Trysil, Kongsvinger og Lena. I Lillehammer og på Trehørningen i Hamar pågår det utbygging. På Gjøvik er det også planer om nytt anlegg. I Trysil er fjellinja mot Trysilfjellet utvidet, og i Kongsvinger foreligger nå konsesjon også for sentrum syd. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Rena, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog og Løten. Av planer for nye anlegg som ikke er i regi av EB, kan Koppang nevnes. Side 7 av 47

8 2.2 Åmot kommune Åmot kommune leverer kommunale tjenester til bygdas innbyggere og næringsliv. Et hovedmål for kommunen er økt bosetting. Et levende kulturliv, varierte bomuligheter, gode skoler og barnehager og en aktiv næringspolitikk skal bidra til dette. Vekst og utvikling er målsettingen for hele Åmot. Ved å skape framtidstro og optimisme skal vi nå det målet. Åmot kommune har ca innbyggere og et areal på km². Landets største elv Glomma danner hoveddalføret og skjærer gjennom kommunen fra nord til sør. Ved Rena møter Glomma en av sine største sideelver Rena, som danner det andre hoveddalføret. Dette å-møtet er opphavet til kommunenavnet. Kommunesenteret Rena ligger 3 mil nord for Elverum, langs riksvei 3 gjennom Østerdalen. Det er gode kommunikasjoner fra Rena med bil, jernbane eller buss til for eksempel Oslo (2 t), Gardermoen (1 t 30 min), Trondheim (4 t), Elverum (25 min) og Hamar (50 min). Bilde: Rena sentrum og Åmot hovedkirke Rena er en bygdeby med et levende sentrum. Småbypreget med butikker, et stort torg og Åmot hovedkirke (også kalt Tømmerkatedralen) setter omgivelsene inn i en fin ramme hvor folk trives. Åmot har også bygdesentra på Deset og i Osen. Videre er det grender på Åsta Vest og Øst og i Haugedalen. Rena leir ble etablert i Forsvaret har etablert seg ytterligere i kommunen gjennom Regionfelt Østlandet. Åmot framstår i dag som det viktigste kraftsamlingsområdet for Hæren i Sør-Norge. Åmot er i ferd med å bli "Forsvarskommunen" framfor noen. Forsvarets etablering på Rena gir gode muligheter til å skape ringvirkninger i form av nye bedrifter og arbeidsplasser. Kommunens utmarksressurser gir gode muligheter for vekst innenfor nye utmarksbaserte næringer. Det arbeides aktivt for å utvikle nye virksomheter innenfor turisme og fritidsmarkedet, bl.a. innenfor jakt og fiske, og ved å tilrettelegge for hyttebygging og friluftstilbud. Den største utviklingen har vært i området rundt Hovdmoen, hvor det finnes 18-hulls golfbane, alpinsenter, hotell, utleiehytter og områder for høystandard hytter. I de siste årene har det vært stor utvikling på Furutangen med alpinsenter og mange høystandard hytter. Selv med de restriksjoner som regionfeltet legger på utmarksressursene, ligger det store muligheter i det som kommunen kan tilby innen jakt, fiske og annet friluftsliv. Reiseliv og turistnæring er derfor et viktig satsingsområde for utvikling av næringsvirksomhet i grendene, spesielt i Osen og Deset. Skogbruket har lange og stolte tradisjoner i kommunen og har i alle tider vært en bærebjelke for bosetting og næringsutvikling. Åmot er blant de 10 største skogkommuner i landet, målt etter avvirkning og den fjerde største i Hedmark. Av kommunens totalareal på Side 8 av 47

9 1339 km² er ca 75 % dekket med skog. Den produktive skogen utgjør ca 68 % av kommunens areal. Ca. 16 % av den produktive skogen ligger innenfor Regionfelt Østlandet. Innen jordbruket er melk, kjøtt, poteter og korn hovedproduksjonene. Det er en tendens til at det blir færre melkeprodusenter, mens kjøtt- og potetproduksjonen øker. Innen tjenesteyting finnes de største arbeidsgiverne i kommunen: Forsvaret (Rena leir), Åmot kommune og Høgskolen i Hedmark. Høgskolen i Hedmark, avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk har et godt studietilbud på Rena. Studentmiljøet sies å være blant de beste i landet. I 1995 fikk Høgskolen i Hedmark sitt nybygg på Rena. Avdelingen samarbeider med Forsvaret om sivil høgskoleutdanning til ulike grupper av ansatte og befal både i Rena leir og nasjonalt. Her finnes det helt klart interessante muligheter for et tett samarbeid mellom Forsvaret og Høgskolen. Bilde: Høgskolen i Hedmark, avdeling Rena Åmot kommune har 4 enheter i grunnskolen: Rena barneskole og Åmot ungdomsskole samt oppvekstsentre i Osen og på Deset. Rena og kanskje spesielt Skramstadsetra er også godt kjent utad gjennom de årlige Birkebeinerarrangementene. De mest kjente arrangementene er Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet som henholdsvis går på ski og sykkel mellom Rena og Lillehammer. 2.3 Forsvaret i Åmot Rena leir ble åpnet høsten Stortinget vedtok i mars 1999 å legge Regionfelt Østlandet (RØ) til Åmot. I henhold til St.meld. nr. 45 ( ) ble det i juni 2001 vedtatt å omorganisere Forsvaret. For Hedmark medførte dette etablering av Østerdal Garnison (ØG). Hovedtyngden av aktiviteten innen ØG vil foregå i Rena Leir og RØ, men ØG omfatter også Terningmoen i Elverum. Rena leir er Norges nyeste militær leir og kanskje den mest moderne i Europa. Leiren er utviklet til utdannings- og kompetansesenter for Hæren. Leiren består av om lag m² bygninger med et stort spekter av funksjoner. Side 9 av 47

10 Bilde: Undervisningsbygget og mannskapsforlegninger Malmfuru fra Østerdalen er leirens hovedmateriale og finnes som panel i de fleste fasader. Det ble hentet inspirasjon fra lokal byggeskikk i Østerdalen i tillegg til fortidens garnisonsbyer. Leiren er funksjonsmessig og arkitektonisk delt mellom garnisonsby (boliger, service, velferdstilbud) og festningsanlegg (undervisnings- og øvingsfasiliteter). Et vanntårn sentralt plassert sikrer Åmot kommune tilfredsstillende vannleveranse. Leiren har egen energisentral som forsyner alle byggene med vannbåren varme. Ny energisentral basert på biobrensel er satt i drift. Etter utbyggingen av Regionfeltet eier Forsvaret om lag 20 % av arealet i Åmot kommune. Åmot kommune har gjennom samarbeid med Forsvaret investert i skoler, barnehager, veg, vann og avløp de siste årene. De to største samarbeidsprosjektene er kanskje likevel det nye kulturhuset og idrettsparken ved Rena Leir. Bilde: Velferd/ Idrettsbygg i Rena leir Bilde: Åmot kulturhus Rena idrettspark er et fantastisk idrettsanlegg med beliggenhet i Rena leir. Anlegget er et samarbeidsprosjekt mellom Forsvaret og Åmot kommune og benyttes derfor til både militære og sivile formål. Side 10 av 47

11 Bilde: SIBO-landsbyen hvor soldater skal trene på strid i bebygd område. Det andre av Forsvarets store utbyggingsprosjekter i Åmot er Regionfelt Østlandet der en betydelig del av de nordøstre deler av kommunen (rundt 200 km 2 ) er båndlagt som øvingsområde for forskjellige våpengrener der aktiviteten i hovedsak er knyttet til forskjellige former for skyting med tungt artilleri. Denne virksomheten har relativt små energimessige konsekvenser, men utbyggingen av infrastruktur i området innbærer et utbredt distribusjonsnett for elektrisk energi. Både dette nettet og eksisterende linjer gjennom området har det vært nødvendig å kable på grunn av den planlagte aktiviteten. Første del av feltet ble åpnet og tatt i bruk i november Forsvaret har egen områdekonsesjon (egentlig fritak) for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Dette gjelder både leir- og regionfeltområdet. Side 11 av 47

12 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i framtida være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. Beskrivelse av de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag er nevnt i vedlegg 2 (kapittel 7.2). Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som finnes når vi skal vurdere å utarbeide en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken og dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 Energibruk Åmot kommune er en innlandskommune med mange eneboliger. Dette gjenspeiles i forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming er utbredt. Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket nivå energiforbruket ligger på. Fyringsolje er ikke i tråd med målene for energibruk i Åmot kommune og denne erstattes nå i større grad av bioenergi (fjernvarme). Strøm kan være fornybar energi, men strøm bør i mindre grad brukes til oppvarming. Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 78,3 85,9 90,7 90,0 88,7 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 16,7 18,0 15,1 16,6 15,2 Gass 0,3 0,7 0,6 0,7 0,7 Bensin, parafin 2,4 2,2 1,7 1,5 1,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,8 5,2 4,2 4,7 3,1 Tungolje, spillolje 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 101,6 112,0 112,3 113,5 109,1 Tabell 3.1. Total energibruk i Åmot kommune, dataene gitt i GWh og er temperaturkorrigert. Statistikk fra før 2000 foreligger ikke pga. stor usikkerhet i de data som var tilgjengelig før den tid. I siste statistikk foreligger heller ikke data for 2001, 2002 og Når det gjelder forbruk av elektrisitet, har Eidsiva i tillegg selv innhentet data fra egne statistikker. Med utgangspunkt i det totale forbruket vist i tabell 3.1, har vi fordelt det totale energiforbruk på ulike sluttbrukergrupper. Fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper er ikke helt nøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Vi har også fått opplyst fra Statistisk sentralbyrå at det kan forekomme avvik i de dataene de har utarbeidet. I tabellene 3.2 til 3.5 vises forbruket for Husholdninger, Tjenesteyting, Primærnæring og Industri/Bergverk. Side 12 av 47

13 Husholdninger (GWh) Elektrisitet 43,0 41,6 42,0 41,8 43,0 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 16,3 18,0 14,8 16,1 14,7 Gass 0,1 0,5 0,5 0,5 0,5 Bensin, parafin 2,4 2,1 1,7 1,5 1,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,2 2,0 1,5 1,6 1,2 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 63,0 64,2 60,5 61,5 60,7 Tabell 3.2 Energiforbruk i husholdninger Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 32,5 40,7 44,0 44,0 42,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,3 0,5 0,5 Gass 0,1 0,2 0,1 0,2 0,2 Bensin, parafin 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,7 2,2 1,8 2,1 1,8 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 34,3 43,2 46,2 46,8 44,8 Tabell 3.3 Energiforbruk i tjenesteyting Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 2,0 2,5 2,5 2,5 2,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 2,1 2,6 2,5 2,5 2,5 Tabell 3.4 Elforbruk i primærnæring Side 13 av 47

14 Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 0,8 1,1 2,2 1,7 0,9 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,8 0,9 0,9 1,0 0,1 Tungolje, spillolje 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 2,2 2,0 3,1 2,7 1,1 Tabell 3.5 Elforbruk i industri Elektrisitet Faktisk forbruk [GWh] 78,3 82,0 83,0 69,8 85,9 90,2 89,3 91,9 93,0 Temp.korr. forbruk [GWh] 83,3 77,9 81,5 69,7 86,3 93,3 93,2 91,9 94,7 Graddagstall Tabell 3.6 med figur. Totalt elforbruk i kommunen 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10, Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 0, Figur 3.7 Figuren viser utviklingen av elektrisitetsforbruk, temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk og graddagstall i kommunen. Side 14 av 47

15 Tabellen nedenfor viser elforbruket i Åmot fordelt på ulike sluttbrukergrupper. Sluttbrukergrupper [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] Treforedling, kraftkrevende industri Industri Handel og tjenester Offentlig virksomhet Husholdninger Jordbruk Totalt Tabell 3.8 Elforbruk fordelt på sluttbrukergrupper ikke temperaturkorrigert Elektrisitet Forbruk elektrokjel [GWh] 0 8,8 12,2 3,3 5,1 6 6,2 0,9 1,8 5,9 5,1 Øvrig forbruk, Rena leir [GWh] 0,8 2,8 8,7 8,6 8,7 8,8 10,4 12,6 14, ,9 Tabell 3.9 Elektrisitetsforbruket i Rena leir 3.2. Energioverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring Elektrisitet Det stasjonære energiforbruket i Åmot kommune blir i hovedsak dekket av elektrisitet. Det er flere regionalnettstasjoner i kommunen. Osa kraftverk er tilknyttet en 132 kv linje fra Heradsbygda. Videre går det en 66 kv linje via Løpet kraftverk til Rena transformatorstasjon (Nesvangen). Fra Rena transformatorstasjon går det en 66 kv linje til Elverum og en til Rødsmoen. Fra Rødsmoen transformatorstasjon går det ei 66 kv linje til Koppang. Det er også forbindelse mot Koppang i 22 kv høyspent distribusjonsnettet. Osfallet og Kvernfallet kraftverker forsyner normalt inn på 22 kv høyspent distribusjonsnettet fra Osa kraftverk I tillegg er de private kraftverkene Glesåa og Løa tilknyttet dette nettet. Osa kraftverk har nedtransformering fra 132 kv til 66 kv og 22 kv. Rena transformatorstasjon har nedtransformering fra 66 kv til 22 kv og 11 kv. 11 kv høyspent distribusjonsnett er konsentrert rundt Rena sentrum. Forsyningen i høyspent distribusjonsnettet skjer via kabel- og luftnett. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av kabel- og luftnett, og forsynes med både 230 V, 400 V og 1 kv. Side 15 av 47

16 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet Forsvaret har egen områdekonsesjon for høyspent distribusjonsnett mellom 1 og 22 kv både for leirområdet og regionfeltet Andre distribusjonssystemer for energi Rena leir har et lokalt nett fra en energisentral som forsyner alle bygg med vannbåren varme. I Rena sentrum (syd) er det fjernvarmeanlegg og infrastruktur for distribusjon av varme. Det er videre planer om utvidelse nordover i sentrum. Bilde: Fjernvarmerør i Hamar 3.3 Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen Elektrisitet I Åmot kommune er det 6 større og mindre kraftverk. Løpet, Osa, Osfallet, Kvernfallet, Glesåa og Løa. Løa eies av Per Sjølie. Glesåa eies av Jahn Kiønig. Eidsiva eier Løpet, Osa, Osfallet og Kvernfallet. Løpet kraftverk Rena elv med Løpdammen ble oppdemt og Løpsjøen og Løpet kraftverk ble anlagt. Anleggsarbeidene tok til sommeren 1968 og 30. desember 1970 kom aggregatet i regulær drift. Kraftverket har reguleringsvann fra Osensjøen og Storsjøen. Kraftverket er på 24 MW. Bildet til venstre viser Løpet kraftverk med fisketrapp. Settefiskanlegget nedenfor stod ferdig i Side 16 av 47

17 Osa kraftverk Osa kraftverk utnytter et fall på nærmere 200 meter mellom reguleringsmagasinet Osensjøen og Rena elv. Fra inntaket i sjøen føres vannet gjennom en nesten 14 kilometer lang tilløpstunnel ned til kraftverket som ligger i fjell. Fra kraftverket ledes vannet videre gjennom en 1 km lang avløpstunnel ut i Rena elv ved Brandstrømmen ca 500 m sør for Rødsbrua. Kraftverket har to turbiner, hver på 45 MW. Kraftverket ble satt i drift i Kvernfallet kraftverk Kraftverket utnytter et fall på 18 meter i Søre Osa elv. Det var Glommens og Laagens brukseierforening (GLB) som bygde det første Kvernfallet som ble satt i drift i Høsten 1939 overtok Åmot kommune kraftverket og anlegget ble utvidet i Etter utvidelsen i 1944 har kraftverket gått med sine to aggregater fram til det ble stoppet for opprusting ved påsketider Nye Kvernfallet kraftverk ble satt i drift i januar Det benytter samme fallhøyde som det gamle, men det nye aggregatet på 1500 kva gir dobbelt så stor produksjon (med samme vannmengde) som de to gamle aggregatene til sammen. Osfallet kraftverk Kraftverket (neste bilde) ligger i nedre del av Søre Osa elv, like ovenfor elvas utløp i Rena elv. Kraftverket ble første gang utbygd i , men er flere ganger ombygd og restaurert. Dagens to aggregater ble satt i drift i 1947 og i Samlet installasjon er 5,6 MW. Glesåa kraftverk Kraftverket utnytter en fallhøyde på 195 m i Glesåa. Kraftverket ble satt i drift i januar Ytelse 2 MW. Midlere produksjon 6,6 GWh/år. Løa Løa kraftverker består av Løa I fra 1911 (effekt 16,5 kw) og Løa II fra 1999 (effekt 0,3 MW). Dette er to mindre kraftverk i privat eie (Per Sjølie). Osenreguleringen Osensjøen ligger i grenseområdet mellom kommunene Åmot og Trysil. Sjøen har vært regulert siden 1850, først som fløtingsmagasin og fra 1917 til kraftproduksjon og for flomdempingsformål. Reguleringsdammen til magasinet ligger ved Valmen. Ny dam ble bygget i Avløpet fra Osensjøen gikk tidligere i Søre Osa elv. Hovedparten av avløpet fra magasinet går, etter byggingen av Osa kraftverk, gjennom kraftverkets tunnelsystem. Side 17 av 47

18 Reguleringsdammen ved Valmen Løpsjøreguleringen Løpdammen med Løpet kraftverk stod fredig i Rendalsoverføringen som kom i 1960-åra dvs. overføringen av vann fra Glomma til Rendalen kraftverk sammen med Storsjødammen i Breivikstrømmen ved Løsset vil også kunne være bestemmende for vannføringen i Rena elv. Denne utbyggingen økte spesielt vintervassføringen i Rena til det mangedobbelte, og elva har etter dette gått åpen hele vinteren. Tabellen viser en oversikt over historiske produksjonsverdier. Verdiene for Løa er netto levering ut på nettet etter lokalt uttak på eiers gardsbruk og bidrag fra gammelt gardskraftverk. Kraftst. Maks Tilgj. Faktisk produksjon [GWh] effekt vintereff [MW] [MW] Løpet 25,6 21,0 124,9 151,5 146,6 165,3 158,6 141,4 125,6 138,9 147,7 152,9 142,0 153,3 Osa 90,0 90,0 227,3 305,0 299,9 383,6 281,8 273,2 215,2 223,0 253,0 321,4 217,9 346,3 Osfallet 12,5 13,1 14,5 17,3 14,2 11,8 12,5 14,4 15,6 17,1 14,8 16,2 3,0 1,2 Kvernfallet 2,9 1,4 0,1 5,2 5,1 5,1 5,3 5,4 5,4 5,1 5,2 5,0 Løa 0,5 1,6 1,5 1,1 1,2 1,3 1,4 1,3 1,4 1,3 Sum 367,6 470,9 461,5 573,1 461,3 432,5 359,8 383,0 423,1 497,8 381,3 522,1 Tabell 3.2 Historisk elproduksjon 3.4 Andre energikilder Rena Fjernvarme AS Åmot kommune er gitt fjernvarmekonsesjon til å bygge og drive fjernvarmeanlegg i Rena sentrum innen området vist på kartet neste side. Fjernvarmeområdet er avgrenset av riksvei 3 i vest og Glomma i nord, sør og øst. Hovedrørsystem og varmesentral er i det vesentlige også vist på kartet. Konsesjonen åpner for å innføre tilknytningsplikt og nye bygninger som oppføres med bruksareal (BRA) over 200 m², samt større ombygninger i større eksisterende bygg skal tilknyttes det aktuelle fjernvarmeanlegget. Det er i dag utbygd fjernvarmenett i Rena sentrum (syd) frem til Torget. Side 18 av 47

19 Kart over konsesjonsområdet Åmot kommune eier 1/3 i Rena Fjernvarme AS mens de to andre aksjonærene er Hans Peder Kilde og Løsseting AS ved Per Sjølie. Varmeleveranse på ca 3,5 GWh og et flisbehov på 5000 lm³. Det er Rena Fjernvarme AS, opprinnelig Rena Biovarme AS som har bygget og står som eier av bioenergisentralen og fjernvarmenettet fra til de kommunale og andre bygg. Side 19 av 47

20 Bilde: Fjernvarmesentral med flislager i Rena sentrum Solør Bioenergi Rena AS Rena leir hadde en energisentral basert på olje/elektrisitet som forsynte alle byggene med vannbåren varme ca. 15 GWh/år. Det er nå bygget en ny energisentral basert på biobrensel med en kapasitet på ca. 25 GWh/år (termisk varme). Bilde: Den nye fjernvarmesentralen i Rena leir Side 20 av 47

21 Bilde: Anlegget er utstyrt med en romslig flislomme hvor flisleveransene kan losses under tak. Forsvarsbygg har inngått avtale med Solør Bioenergi Holding AS om oppvarming av vann til fjernvarmenettet i leiren. Etter en byggetid på ca. ett år ble anlegget satt i drift i Selve fjernvarmeanlegget er lagt nær den eksisterende transformatorstasjonen. Bygget er plassert slik at trailerne som leverer flis, kan kjøre direkte inn og over sjakta. Ved bruk av bioenergi vil det bli en årlig reduksjon på ca tonn Co² i forhold til fossile brensler. Selskapsstruktur i Solør Bioenergi. Solør Bioenergi Rena ble etablert i Side 21 av 47

22 Bilde: En av Solør Bioenergi sine flisbiler på tippområdet på Kirkenær I større bygg er det vanlig med vannbårent varmesystem som er koblet til en kjel. De mest utbredte typene er elkjel, oljekjel og biokjel. Det finnes også noen anlegg som benytter jordvarme som kilde i vannbårent varmeanlegg. Et punktvarmeanlegg ved aldershjemmet på Osen ble levert i I Osen står det også et 200 kw prefabrikkert flisfyringsanlegg som leverer varme til Osen barneskole. I Åmot har man tilgang på jordvarme og det er boret flere energibrønner i fjell. De fleste av disse er lokalisert nær Rena Sentrum, for eksempel i tilknytning til Høgskolen i Hedmark. Utbredelsen av varmepumper er ikke kjent men legger man landsgjennonsnittet til grunn for et estimat over varmepumpenes bidrag i Åmot gir dette en energiproduksjon på ca. 0,3 GWh/år. I Rena sentrum har det vært mange oljebrennere og fyringsolje er ikke i tråd med målene for energibruk i Åmot kommune. Det er ellers et stort forbruk av ved i husholdninger og hytter. 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutvikling i Åmot kommune I første del av 1990-tallet gikk folkemengden i Åmot kommune svakt tilbake. Som en følge av etableringen av Rena Leir, med tilflytting av Forsvarets personell, økte folkemengden i Etter en liten topp i 1998 har folkemengden igjen gått noe tilbake, men har de siste årene ligget stabilt på omkring personer. Ser en nærmere på befolkningsutviklingen innen kommunen i den samme tidsperioden, er det tettstedet Rena som har fått tilflytting. Utbyggingen på Kirkeberget, Tallmoen og Lappstufeltet fra midten av 1990-årene samt boliger og leiligheter i sentrum har økt i denne perioden. Grender som Osen og Deset har hatt en forholdsvis stor tilbakegang. Den samme utviklingen har man også hatt i de øvrige deler av kommunen, når man ser disse under ett. Innbyggere pr : Det ser ut til å kunne bli stabilt evt. en svak økning i årene framover, men prognosene for befolkningsutviklingen i Åmot kommune vil ha relativt stor usikkerhet. Kommunen kan i meget stor grad bli berørt av omstillinger i Forsvaret. Det er i dag ikke noe som tilsier at Forsvarets aktivitet innen kommunen vil trappes ned, snarere tvert imot. Særtrekk i Åmot kommunes sysselsettingssituasjon er en relativt høy landbruksandel, stor andel statlige arbeidsplasser (Forsvaret/Høgskolen) og en beskjeden reiselivssektor. Åmot kommune har relativt stor pendling, både i form av bosatte i Åmot som arbeider i andre kommuner, og i form av innpendling fra andre kommuner. Det er en betydelig handelslekkasje fra Rena til Elverum og pendlingen mellom de to kommunene er også relativt stor. Side 22 av 47

23 Figuren under viser befolkningsutviklingen i kommunen basert på middels vekst. Figur 4.1 Befolkningsutvikling i Åmot kommune basert på middels vekst. Side 23 av 47

24 Kartet under viser bosettingsmønsteret i Åmot kommune. Befolkningsdata pr Side 24 av 47

25 4.2 Prognosert energiutvikling Energibruk For prognosering tas det utgangspunkt i Elektrisitet Generell utvikling for kommunen er vist i tabellen under med utgangspunkt i befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Tabellen er satt opp slik at det er forbruket pr. innbygger det prognoseres etter. Middels nasjonal vekst er satt opp som utgangspunkt. Forbruk ,7 GWh Innbyggere innbyggere Forbruk pr innb ,13 MWh Prognose 0 % År Folketall - Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh ,13 94, ,13 94, ,13 94, ,13 93, ,13 94, ,13 95, ,13 96,18 Tabell 4.2 Prognosert elforbruksetterspørsel I Regional kraftsystemutredning er det prognosert uforandret elforbruk i perioden for transformatorstasjonene Osa og Rena (Nesvangen), mens det er prognosert 1 % økning på Rødsmoen. I tillegg til Forsvarets etableringer i Rena leir og Regionfelt Østlandet er en del hytteutbyggingsprosjekter som vil bidra til økt etterspørsel etter elektrisitet de nærmeste årene i Åmot kommune, spesielt i Osen Andre energikilder For de andre energikildene finnes det ikke en god nok statistikk til å kunne sette opp en prognose. Etter at det i perioder er blitt rettet søkelys på strømpriser og vannmangel i magasinene, er trenden økende i bruken av biobrensel. Derfor forventes produksjonen av slik brensel til å øke. Bortsett fra Forsvarets etableringer i Rena leir og Regionfelt Østlandet er det lite som tyder på at man vil få stor total vekst i energietterspørselen i Åmot kommune de nærmeste årene, men det går mot en omlegging fra olje til biobrensel. Oljeforbruket vil gå ned da dette allerede er og videre vil bli erstattet av biobrensel. Side 25 av 47

26 I Rena sentrum er det satt i drift en ny sentral basert på biobrensel og det er planer om videre utbygging nordover. Høyskolen i Hedmark og nye leiligheter til Forsvarsbygg vil være naturlige og viktige ved en videreføring i tillegg til andre bygg i sentrum. Produksjonen vil kunne dekke et varmebehov på ca. 5,4 GWh/år. Bilde: Fjernvarmesentral i Rena sentrum I Rena Leir er det gått over fra olje til biobrensel i en ny flisfyrt energisentral. Her er det åpnet for i alt 1000 m² bebygd grunn, hvilket innebærer en betydelig reserve for mulige utvidelser. Bioenergi i Åmot Omlegging til fornybar energi i Rena leir og Rena sentrum vil også senke terskelen for andre prosjekter og aktiviteter. Ønske om etablering av fjernvarmeanlegg begrunnes blant annet i: Biobrensel er et miljøvennlig brensel basert på skogråstoff ny fornybar energi. Dette er politisk erklært som et satsningsområde, med forankring i kommune, fylkeskommune, fylkesmannen og på Stortinget. Forsvaret har erklært intensjon om bruk av miljøvennlig energi i Rena leir (bioenergi). Etablering av bioenergisentraler vil gi miljøvennlig brensel og en bedre utnyttelse av lokale skogresurser. På Kirkeberget er det to bygg av litt størrelse som har vannbåren varme. Dette er Åmot ungdomskole og Åmot barneskole. Her kan man tenke seg et lite nærvarmenett hvor man kobler sammen byggene mot en felles energisentral. Side 26 av 47

27 Åmot barneskole og Åmot ungdomskole (foto; SWECO Norge AS) På Hovdmoen er det en rekke bygg med vannbåren varmeanlegg, Norlandia Hotell Østerdalen, besinstasjonen Hydro Texaco, Industihall 1, verksted og kontor til entreprenør John Galten, buttiklokale til byggvarefirmaet Trond Stensberg AS. Dette er bygg som kan kobles sammen i et mindre nærvarmenett som således kan konverteres til oppvarming basert på bioenergi. Hovdmoen (foto; SWECO Norge AS) I Osen er det også kommet forslag om en løsning med felles energisentral og nærvarmenett for byggene Osen barneskole, Osvangen samfunnshus, Osen aldershjem, gamle samvirkelaget og Osen skogskole. Side 27 av 47

28 Osen (foto; SWECO Norge AS) På Deset benytter Deset skole vannbåren varme. Deset Grendehus ligger vegg i vegg, men dette har ikke vannbåren oppvarming. Det er foreslått at man kan vurdere mulighetene for å etablere et punktvarme bioenergianlegg i eksisterende bygg på Deset skole og barnehage. Deset skole og Deset Grendehus (foto; SWECO Norge AS) Det kan også tenkes på gårdsvarmeanlegg da det er flere gårdsbruk som nytter vannbåren oppvarming. Dette er i mange tilfeller bygg som har gode forutsetninger for konvertering til bioenergi. Side 28 av 47

29 Utviklingen i skogbruket gjør at flere sortimenter pga. av sonepriser og generell prisutvikling vil kunne være aktuelle til bruk innen bioenergi. Uttak av virke fra rydding av kraftlinjer kan være en mulighet da veksten her uansett må begrenses på grunn av el-sikkerhet. Prosjektet med biobrenselanlegg i Rena leir var et av prosjektene som fikk tilsagn om støtte hos ENOVA gjennom varmeprogrammene i Når det gjelder andre energikilder, produseres det også ved og annen biobrensel i kommunen Energioverføring Elektrisitet Regionalnett: Både ledningen Elverum Rena og Koppang Rena er for svake til å dekke forbruket i tunglast. Linjene ble bygget i og 60-åra. Forsyningen er derfor avhengig av 66 kv ledningen Osa Løpet Rena. Treviklingstransformatoren i Osa er også begrensende for forsyningen av Rena i situasjoner da Koppang må forsynes fra Rena eller Løpet kraftverk er ute av drift eller har redusert produksjon. Distribusjonsnett: Lav- og høyspenningsnettet i Åmot kommune er både av eldre og nyere dato og det er derfor nødvendig å gjennomføre en del reinvesteringer de nærmeste årene. Dette gjelder blant annet i høyspent distribusjonsnettet til Osdalen og deler av Åsta Øst. Det foreligger planer om overgang til 22 kv spenningsnivå også for Rena sentrum som i dag har 11 kv driftspenning. Dette vil medføre at Nesvangen transformatorstasjon kan avvikles ved overføring av transformeringsbehovet til Rødsmoen transformatorstasjon, som også har nedtransformering fra 66 kv til 22 kv. Imidlertid vil denne prosessen kunne ta i størrelsesorden år. Da det krever betydelige investeringer i 22 kv kabelnett i Rena sentrum og boligområdene på Kirkeberget Energiproduksjon Elektrisitet Det er ingen planer om nye, større vannkraftverk i kommunen. Deset kraftverk er på planleggingsstadiet. Årlig kraftproduksjon er estimert til GWh. Det er planer om et mikrokraftverk i Ingeborgbekken ved Nordre Løsset men disse planene er ikke konkrete ennå. NVE har gjort tekniske vurderinger av potensialet for oppgraderinger og utvidelser av eksisterende kraftverk. I Åmot er Løpet og Osa kraftverk analysert og dette viser at det finnes potensial for yterligere 18 GWh/år i Løpet og 36 GWh/år i Osa. Det er også sannsynligvis et potensial i Løa da det eldste kraftverket kjører med originalt maskineri fra Dersom man gjennomfører en oppgradering av vannveiene og flytter inntaket lengre oppstrøms vil man antagelig vis kunne hente ytterligere 1 GWh/år fra dette kraftverket. Det er også søkt om konsesjon for Hovda kraftverk på grensen mellom Åmot og Stor-Elvdal (søkt ytelse 7,7 MW, midlere produksjon 23,2 GWh/år). Åstaelva er eneste vassdrag i Åmot som av Stortinget er varig vernet mot kraftutbygging. (Verneplan I, 1973). Hovda-/Hemla-vassdraget ble foreslått varig vernet mot kraftutbygging i 1985 av kommunestyret, men står fortsatt i venteposisjon med hensyn til utbygging i Samla Plan (statlig oversiktsplan for vassdrag med hensyn til kraftutbygging). Side 29 av 47

30 5 Framtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Potensial for mikro-, mini- og småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan kw, kw under 3 kr/kwh, kw under 3 kr/kwh, kw mellom 3 og 5 kr/kwh og kw mellom 3 og 5 kr/kwh. Definisjon: Småkraftverk kw, minikraftverk kw og mikrokraftverk under 100 kw. Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabell 5.1 viser potensialet for småkraftverk i Åmot kommune. Samlet plan kw under 3 kr/kwh kw under 3 kr/kwh kw mellom 3 og 5 kr/kwh kw mellom 3 og 5 kr/kwh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh ,6 6,7 2 4,6 18,8 7 2,1 8, ,3 34 Tabell 5.1 Potensialet for småkraftverk i Åmot kommune Sum Side 30 av 47

31 Kartutsnittet under hentet fra NVEs atlas over potensialet for små kraftverk der de fire prosjektene som er angitt med rødt med utbyggingsdata i tabellen under er de som er kalkulert med utbyggingspris under 3 kr/års-kwh. Rec KRVID NEDB FELT VANN FORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUK SJON TOTAL KOST PRIS PRKWH VASS DRAGNR z_ ,51 1, , , JC3Z z_1927 9,36 0, , , JD z_ ,02 0, , , JD z_1964 9,32 0, , , JC7 En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om store utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov for kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbart kraftpotensial. Dette vil kunne bety store investeringer i nettet som vil gjøre hele prosjektet ulønnsomt. Side 31 av 47

32 Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. Det største av disse prosjektene (i Deia-vassdraget, nr. 1 i tabellen) er under vurdering. Glesåa kraftverk (nr. 2 og 3) ble idriftsatt i januar Ytelse 2 MW. Midlere produksjon ca. 6,6 GWh/år. 5.2 Oversikt over byggeområder i kommunen Boligområder Det er i kommuneplan laget følgende prognose for boligbygging i Åmot kommune : Rena tettsted Osen Deset Annen spredt boligbygging Totalt 135 boliger 10 boliger 5 boliger 20 boliger 170 boliger Det er i boligprognosen ikke konkretisert antall nye boliger i Haugedalen, men det antas å bli beskjedent. Det aller meste av boligbyggingen vil finne sted i Rena tettsted. Fordelingen av boligbyggingen i grendene (Osen, Deset, Åsta, Haugedalen) er gjort etter skjønn, og det er få holdepunkter for hva som vil skje. Det er byggeklare tomter på disse stedene, og alt avhenger av om noen ønsker å bygge og bo der. I forbindelse med etableringen av Rena leir ble det antatt at 60 % av boligene skulle bygges innen 2005, resten jevnt på de siste 7 årene. Erfaringene fra Rena leir så langt er at antallet bosatte er blitt lavere enn hva en antok tidligere. En betydelig andel av Forsvarets ansatte er i dag pendlere og ikke fast bosatte i kommunen. I forbindelse med etableringen av Rena leir la kommunen til rette for en betydelig innflytting og boligbygging i kommunesentret. Kommunen sitter derfor i dag med et godt tilbud på byggeklare tomter på Kirkeberget fordelt på flere boligfelt ca. 90 tomter. Kirkeberget Vest ca. 100 tomter/ikke opparbeidet, Lappland ca. 40 tomter, Vingårdsløkka og Grinihagen er eksempler på andre områder som kan bygges ut. I kommuneplanen åpnes Rena sydover mot Glomma. Rena Kartonfabrik har etterlatt seg en stor bygningsmasse og en betydelig eiendom langs Glomma og Rødstjernet. Den østre delen av fabrikkbygningen er nå revet og har gitt blass til nye leiligheter. Rena syd er foreslått som et nytt, viktig utviklingsområde for sentrumsnære boliger og miljøvennlig næringsutvikling, men varehandel forbeholdes sentrumskjernen. Det legges opp til rene boligkvartaler i tillegg til næringskvartaler og kvartaler med blandet sentrumsforhold. Både i Osen, Deset, Haugedalen og Åsta er det ledige boligtomter. I Osen og Deset åpner også planen for spredt bolig- og hyttebygging utover dette. Det er også vist muligheter for spredt bolig- og hyttebygging i andre deler av kommunen. Oversikt over ledige tomter i Deset, Haugedalen, Osneset, Åsta Vest, Rena med Lappstufeltet, Tallmoen 1-4 og Tallmoen Øst finnes på kommunens hjemmesider For flere opplysninger kontakt kommunens servicekontor på telefon: For å se hvilke utfordringer som vil komme i framtida, er det nødvendig å vite hvor og når det bygges og hvor stor utbyggingene er. Dette kan by på visse utfordringer da det er vanskelig å fastslå dette år i forveien. Det er veldig avhengig av utbygger om det skjer Side 32 av 47

33 noe eller ikke. Derfor settes det ikke opp en mer detaljert oversikt per år. Det er usikkert hvor mange som kommer hvor og når. Fritidsbebyggelse Det finnes ca fritidsboliger i kommunen. I tillegg kommer det en del bolighus som benyttes som fritidsboliger. Det største hytteområdet i kommunen er Skramstadsetra med nærmere 400 hytter. De største regulerte utbyggingsområdene er Furutangen og Digeråsen. Som en følge av Forsvarets etableringer øst i Åmot kan vestfjella i Åmot (vest for RV 3) bli mer attraktive som hytteområder. Osenområdet Det er etablert og planlagt flere områder for fritidsbebyggelse ved og i nærheten av Osensjøen. Der det største er Furutangen i Osdalen øst for elva Nordre Osa med ca. 400 tomter og alpinanlegg. Digeråsen hytteområde Området omfatter ca. 200 hyttetomter av høy standard. Bilde: Digeråsen med alpinsenteret Bilde: Hemmelfjellet Som del av en langsiktig strategi ønsker kommunen å utnytte potensialet som Digeråsen Engulvsfjellet har som turist- og friluftsområde, herunder tilrettelegging for ny hyttebygging. Hovdmoen hytteområde v/golfbanen Hytteområdet er mer enn halvveis utbygget etter gjeldende kommunedelplan. Åsmora Området er regulert men ikke utbygget. Det er avsatt 82 tomter. Skramstadsætra Det legges opp til fortetting i området ved Skramstadsætra. Også i området mellom Skramstadsætra og Digeråsen er det planlagt hytteutbygging. Bilde: Skramstadsetra Side 33 av 47

34 Det kan forventes økt etterspørsel etter tilknytning til elektrisitetsnettet, både i nye felt og i etablerte hyttefelt hvor man ønsker standardheving. Tidligere ble hytter oftest bygd med enkel standard, og uten tilknytning til strømnettet. Ved til varme, gass til koking og solcelle til lys, har vært mye brukt. Trenden i seinere år er imidlertid at folk ønsker tilnærmet samme komfort på hytta som hjemme. Innlagt strøm, vann og avløp blir mer og mer vanlig. Hytter bygges ellers nokså spredt, og har relativ lav brukstid. Andre former for ledningsbundet energi enn elektrisitet, er derfor lite aktuelt. Det eneste må i tilfelle være konsentrert utbygging av for eksempel leiligheter, servicebygg med mer, hvor man kan vurdere nærvarmeanlegg. Hovdmoen industriområde Her er det foreslått å utvide eksisterende industriområde betydelig mot nord, slik at kommunen har industritomter å tilby ved behov. 5.3 Framtidige utfordringer og tiltak Det er lett å velge bort eller ikke våge å velge noe som framstår som nytt og usikkert. En ting er rapporter og erfaring fra andre steder, men tillit bygges lettere med lokale anlegg og kjente aktører. Dette er også tanken bak "Bioprosjekt i Åmot". Rena Leir og Forsvarets etablering med ny energisentral basert på biobrensel, samt nytt fjernvarmeanlegg i Rena sentrum er en unik mulighet til å etablere referanseprosjekter. Forandring kommer ikke av seg selv. Det er viktig at saksbehandlere og politikere har nødvendig kunnskap slik at nye løsninger kan behandles på linje med eksisterende. Nye løsninger trenger normalt tid til forankring. På kort sikt vil det ofte være lettest å velge tradisjonelle løsninger. Jo mindre kunnskap de involverte har om nye løsninger, jo mer usikkert og risikofylt vil de nye løsningene framstå. Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostanden etter en tid. Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden av helelektrisk oppvarming. Åmot kommune og resten av konsesjonsområdet til Eidsiva er av de områdene i landet med mest tilgjengelige bioenergikilder på grunn av de store skogarealene. Rena leir har et stort energibehov og det har nå blitt montert et nytt fjernvarmeanlegg basert på biobrensel. Rena Kartonfabrik har preget Rena Syd i nesten 100 år og har vært premissgivende for utviklingen i området over lang tid. I denne tiden har Åmot gått fra å være et samfunn mest basert på industri til å være et samfunn mye basert på offentlig virksomhet. Etter nedleggelsen av Kartonfabrikken har mulighetene for utviklingen av sentrum forandret seg og det ligger et utviklingspotensial i Rena Syd. Grunnlaget for det totale effektbehovet i området er i dag anslått til ca. 0,9 MW. Hovedutfordringene for Eidsiva Nett AS i Åmot blir å kunne opprettholde energiforsyningen i de grisgrendte områdene hvor den tekniske levetiden på nettet begynner å ta slutt. I regionalnettet er det 66 kv linjene Rena Koppang og Rena Elverum som begynner å bli gamle. Det er planer om å reinvestere 66 kv linjen Rena Koppang. En omfattende innsats med skogrydding og bruk av isolerte faseliner på alle nye linjer har gitt gode resultater når det gjelder tidligere strømbrudd pga. trepåfall ofte som følge av tung snø. Side 34 av 47

35 6. Referanseliste Vi ser at referanselisten kan være noe mangelfull i angivelse av benyttet kildestoff. Dette søker vi hele tiden å forbedre. Vi setter pris på om berørte aktører tar kontakt for å korrigere for neste års versjon. Kilder: Kommuneplan , Åmot kommune Varmestudiene 2003, ENOVA Statistisk Sentralbyrå sine databaser (www.ssb.no) Veileder for lokal energiutredning, NVE REN kraftsystemutredning Plan- og bygningsloven Planbok, Sintef Energi i kommunene, NVE 2000 NVE-Småkraftverk-kartlegging (www.nve.no) Solør Bioenergi (www.solorbioenergi.no) Side 35 av 47

36 7. Vedlegg 7.1 Vedlegg 1: Forklaring av statistikken 7.2 Vedlegg 2: Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene. 7.3 Vedlegg 3: Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk generell beskrivelse 7.4 Vedlegg 4: Internasjonale og nasjonale energirammer 7.1 Vedlegg 1: Forklaring av statistikken Tallene for er hentet frem av fra Eidsivas egne statistikker , og 2002-tallene er hentet fra innrapporterte tall til NVE. Fordelingen mellom de ulike forbruksgruppene for 2003 og 2004 er benyttet også for da disse ikke er fordelt på kommune og forbrukskode. Har benyttet innrapporterte tall som grunnlag for totalen for hele Eidsiva. Tallene fra 2003 mottatt av Markedsavdelingen viste at forbruket for Forestia Braskereidfoss ikke var tatt med. Dette er lagt til ved utregning av fordelingen mellom de ulike kommunene og sluttbrukergrupper. Ellers er ikke tallene endret. Det er benyttet fordeling og totalt innrapportert forbruk for 2003 i stedet for tallene fra Markedsavdelingen. Tallene for 1991 og 1995, som var med i tidligere utredning, er utelukket på grunn av mye usikkerhet fra SSBs og Eidsivas side. Forbrukstallene for andre energikilder enn el er hentet fra REN/SSB. Disse er det ikke gått noe mer gjennom. Statistikken er temperaturkorrigert. Graddagstallene ble hentet inn på met.no. I benyttet beregningsmetode brukes gjennomsnittsverdi for de siste årene for beregning av referanseverdi. Dette kan medføre endringer i de temperaturkorrigerte tallene fra år til år grunnet endringer i referanseverdien. I tallene fra SSB, REN og NVE vil det være noe usikkerhet. Spesielt i forbrukstallene for andre energikilder enn elektrisitet. 7.2 Vedlegg 2: Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene Ulike energiløsninger, generelle beskrivelser Det ideelle er at energien produseres og brukes på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet, er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut nett for distribusjon. Side 36 av 47

37 Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa. Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle de siste årene. Fordeler: Allerede etablert en infrastruktur. God erfaring. Kostnadseffektiv metode. Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning. Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere. Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Varmen kan distribueres gjennom luft- eller vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Bilde 7.1 Pellets Side 37 av 47

38 Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blir det. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. Bilde 7.2 Pelletskamin En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Realistisk er tilgangen på biomasse fra skogen rundt 7-8 TWh utover dagens ca. 15 TWh. Regjeringen sitt mål er 4 TWh vannbåren varme innen (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA). Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. Anslag varierer fra 3 til 6 TWh. (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA). Bilde 7.3 Børstad Varmesentral i Hamar. Bilde 7.4 Biokjelen på Børstad under montering Side 38 av 47

39 Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Forholdsvis rimelig. Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Kan representere en forurensning. (Nye kaminer og ovner i dag representerer en liten forurensning). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: Høye investeringskostnader. Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Lave driftskostnader. Ulemper: Gamle anlegg representerer en forurensning. Side 39 av 47

40 For mindre anlegg i yterkanter hvor tilkobling til nettet blir svært kostbart, kan bensin/diesel aggregat være en grei løsning for å dekke elektrisitetsbehov. Ellers vil det stort sett bare være aktuelt som nødstrøm. Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA). Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Bilde 7.5 Solcellepanel Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig. F. eks. på hytter og fritidshus. Side 40 av 47

41 Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Naturgass Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Fordeler: Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. Kan representere en miljømessig belastning. (CO2). Propan kan være et alternativ i en del sammenhenger. Dette gjelder spesielt der hvor man har store effektbehov med kort brukstid. Eksempelvis til koking, både på hytter og storkjøkken. Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Bilde 7.6 Vindmøller på Hitra Fordeler: Fornybar energikilde. Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA). Side 41 av 47

42 Ulemper: Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er også et alternativ. Kullkraft Kullkraft er den mest voksende energikilden i verden i dag (se figur). Årsaken er stor tilgang på ressurser, store reserver, lett å transportere, relativt lav kostnad og sterk økning i energibruk i folkerike land som for eksempel Kina og India. Det er forventet at bruken av kullkraft også i tiårene fremover vil øke sterkt som vist på figur. Som med olje og naturgass benyttes kull til brensel i varmekraftverk. Kullkraft slipper ut 2 ganger så mye CO2 som et tilsvarende gasskraftverk når man ser vekk i fra mulig CO2 håndtering. Figur 7.7 Prediksjon av bruk av energi fra ulike kilder frem til 2030 (reelle tall til og med 2004) Fordeler: Lave kostnader Store ressurser Lett å transportere Ulemper: Gir økt utslipp (relativt sett mye større naturgass) av klimagass Gir økt utslipp av forurensende partikler Gamle anlegg representerer en forurensning Side 42 av 47

43 Kjernekraft Kjernekraft har blitt mer aktualisert de siste år på grunn av sterkt økende utslipp av klimagasser i verden i dag og forventet økning i de neste tiårene (se figur). I praksis er det trolig bruk av alternativer til fossilt brennstoff som kan få bukt med klimagassutslippene. Det er lite trolig at man med økning i verdens befolkning og økonomisk utvikling i utviklingsland vil bruke mindre energi. Kjernekraft er derfor aktualisert gjennom at disse i drift ikke slipper ut klimagasser som karbondioksid eller metan og samtidig kan produsere elektrisk kraft i stor skala med etablert teknologi. Kjernekraft utnytter kjernefysiske prosesser til å produsere varme som igjen kan drive en dampturbin og produsere elektrisitet. Et kjernekraftverk er altså et varmekraftverk med kjernefysisk materiale som brennstoff. Man er avhengig av god kjøling av reaktoren og sterke sikkerhetstiltak for å hindre radioaktiv forurensing. Kjernekraft har et enormt forurensingspotensial både under drift og på grunn av avfallshåndtering, noe som er deler av årsaken til at utbyggingen i det meste av den vestlige verden har stanset opp. Fordeler: Etablert teknologi Kan bygges i stor skala Kan gi nasjoner uavhengig energiforsyning (fjerner politiske pressmiddel fra andre land) Gir ikke klimagassutslipp i vanlig drift Ulemper: Enorme konsekvenser om noe går helt galt under drift Avfallshåndtering av radioaktivt materiale (både langtidslagring og sikring under transport og lagring slik at materialet ikke kommer i gale hender) Vil alltid ha et potensial å gi muligheter for styresmakter eller andre med feil hensikter å kunne skade, enten ved forurensende materiale eller muligheter for atomvåpen Figur7.8 Prediksjon av utviklingen i utslipp av klimagasser. Kilde: US Environmental Protection Agency (http://www.epa.gov/climatechange/emissions/globalghg.html gyldig ) Side 43 av 47

44 7.3 Vedlegg 3: Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger. Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Intelligent hus muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk osv. Forskning (Varmestudien 2003, ENOVA) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Ulemper: Reduserer elektrisitetsforbruket. Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene nevnt i kapittel 7.2 kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Side 44 av 47

45 Quadrillion British Thermal Units 7.4 Vedlegg 4: Energirammer De internasjonale energirammene Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. Verdens energiforbruk År Alternativer Alternativ elektr. Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Petroleum Figur7.9 Fordeling mellom ulike energikilder Vel 86 % av verdens totale energibruk i 2005 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. Nesten 6 % av verdens energiforbruk i 2005 kom fra kjernekraft, og vel 6 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,5 % av verdens energiforbruk i IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt i fremtiden De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til I 2006 var utslippene 8 % over 1990-nivået. Side 45 av 47

46 Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. Figur7.10 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene Vi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med vel 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var nesten 126 TWh i 2005). Energiforbruket i Norge var vel 210 TWh i Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. I 2007 startet man opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvitproduksjonen startet også opp i I den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med mulig årsproduksjon opp til 300 MW kapasitet som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Det er også en stadig svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre energikilder. Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i normalår samt overføringskapasitet. Kabelforbindelsen til Nederland gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. Den gir også mulighet til salg av høyt priset regulerkraft til kontinentet. I Norge er målformuleringen, i følge Olje- og energidepartementet, å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen Norge har på ulike fornybare energikilder. Det er også mye besparelser i å endre forbruksmønsteret, for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Myndighetene har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig fra 2010 er målet at det skal produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. Andre stikkord: Modernisere og oppruste vannkraftanleggene Utnytte naturgassressursene på en fornuftig måte Unngå flaskehalser i kraftforsyningen i overføringsforbindelsene både innenlands og mot utlandet. Side 46 av 47

Lokal energiutredning for Åmot kommune

Lokal energiutredning for Åmot kommune Lokal energiutredning for Åmot kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 27.06.2013 Innledning for LEU 2012, mangelfull oppdatering Når det gjelder denne versjonene av LEU for

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert 11.5.2010 Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 23.2.2010 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: Mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009 Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Januar 2010 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert 07.01.08 Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 28.01.2010 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 24.02.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012 Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012 Trehørningen Energisentral - satt i drift våren 2011. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 29.03.2012 1 Definisjoner og begrepsforklaringer

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 22.02..2010 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 01.01.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.02.2008 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Oppdatert: 1.1.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012 Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon.

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Desember 2007 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 8.1.08 LEU Sør-Odal 2007.doc Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 14.2.2012 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Nøkkeltall Eidsiva Energi AS (konsern) Årlig omsetning: I overkant av tre milliarder kroner

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune 2012

Lokal energiutredning for Løten kommune 2012 Lokal energiutredning for Løten kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.05.2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

Lokal energiutredning for Gjøvik kommune

Lokal energiutredning for Gjøvik kommune Lokal energiutredning for Gjøvik kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 17.01.2012 1 Innholdsfortegnelse: Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune

Lokal energiutredning for Løten kommune Lokal energiutredning for Løten kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Sist oppdatert: 25.11.2004 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune

Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 05.05.2010 Side 1 av 40 Innholdsfortegnelse 1. Formål med lokal energiutredning og beskrivelse av

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 19.01.2012 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020 Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Forhold som påvirker utbyggingens størrelse

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 3-delt plan Eidsivakonsernet og Eidsiva Bioenergi så langt.. Våre anlegg Utbyggingen på Lillehammer Norges femte største kraftprodusent

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 06.12.07 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune

Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 27.06.2013 Side 1 av 42 Innledning for LEU 2012, mangelfull oppdatering Når det gjelder denne versjonene

Detaljer

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp.

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp. Fra: Hydrosafe [mailto:post@hydrosafe.net] Til: 'postmottak@oed.dep.no' Emne: Nye vilkår for mikro, mini og småkraftverk. Til Olje og energi minister Tord Lien. Vedlegger forslag til nye vedtekter for

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Arkivkonferanse Lillehammer 31. mai 2011

Arkivkonferanse Lillehammer 31. mai 2011 Arkivkonferanse Lillehammer 31. mai 2011 Arkivlederrollen Arkivleder Anne Karin T Adolfsen Eidsiva Energi AS 1. Presentasjon av Eidsiva 2. Arkivlederrollen Eidsiva Energi Et regionalt energiselskap i Innlandet

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 Lokal energiutredning Sør-Varanger kommune 2 Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET 4 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Et rendyrket energikonsern

Et rendyrket energikonsern Et rendyrket energikonsern Hafslund foretok i 2011 endringer i organisasjonen slik at konsernet nå framstår som et mer rendyrket energikonsern enn tidligere, med fokus på fornybar energi og infrastruktur

Detaljer

Innlandet som energiprodusent. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Innlandet som energiprodusent. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Innlandet som energiprodusent Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Fakta om energiproduksjon i Innlandet Forsyningssikkerhet Verdiskapning Miljø Energiproduksjon i Innlandet Vannkraft

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer