Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012

Transkript

1 Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS

2 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon. Energi måles i Wh (Watt timer) og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x timer = kwh. Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Formål Lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energiloven Lokal energiutredning og formålet med den Forankring i Eidsiva Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Klimaplan Energiråd Innlandet Aktører og roller Eidsiva Energi Generelt Eierskap Lokalisering Eidsiva Nett AS, divisjon Nettforvaltning Eidsiva Bioenergi Trysil kommune Trysil fjernvarme Beskrivelse av dagens energisystem De mest vanlige energiløsningene Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Endring av holdninger Bruk av tekniske styringer/løsninger Bruk av alternativ energi Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen Energibruk Energioverføring Energiproduksjon Forventet utvikling av energibruk i kommunen Befolkningsutvikling i Trysil kommune Prognosert energiutvikling Energibruk Energioverføring Energiproduksjon Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Internasjonale og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene De nasjonale energirammene Potensial for småkraftverk Oversikt over regulerte områder Områder utenom Innbygda, Nybergsund og Trysilfjellet Trysil sentrum Trysilfjellet sør Fageråsen Bjønnåsen hytteområde Solskiva hytteområde I og II Ramme for antall reiselivssenger i Trysilfjellet-Innbygda-Nybergsund Fremtidige utfordringer Generelle utfordringer Lokale utfordringer Referanseliste Vedlegg Ulike energikilder Elektrisk energi vann Bioenergi

4 7.1.3 Varmepumpe Petroleumsprodukter Spillvarme Solenergi Naturgass Vindkraft Kullkraft Kjernekraft

5 1 Formål Lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva Nett AS (EN) har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Trysil kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli Lokal energiutredning og formålet med den Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv ( kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. 5

6 1.3 Forankring i Eidsiva De lokale energiutredninger for de kommuner som inngår i Eidsivas områdekonsesjon utarbeides av Eidsiva Nett AS. Hovedansvarlig for prosjektet er Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Utredningen for den enkelte kommune utføres av den i Eidsiva Nett, seksjon Nettutvikling, som har ansvaret for langsiktig planlegging av elnettet i kommunen. Prosjektet rapporteres til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Trysil kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert for Trysil, skal ferdigstilles i løpet av vinteren Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Trysil kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Trysil kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Vi har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. For Trysil kommune er det Sivilingeniør Nettutvikling Ian Norheim som utarbeider lokal energiutredning for kommunen. Den lokale energiutredningen for Engerdal kommune er lagt ut på hjemmesidene til Engerdal kommune ( og Eidsiva Nett ( Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, og som videreføres også nå i Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Ian Norheim Eidsiva Nett AS Tlf ian.norheim@eidsivaenergi.no Hans Martin Aas Trysil kommune Tlf hans.martin.aas@trysil.kommune.no Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Trysil kommune. Dette materialet skal danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Trysil kommune og andre lokale energiaktører. 1.5 Klimaplan Energi og klimaplan for Trysil kommune er utarbeidet og vedtatt av kommunestyret 18/ Planen beskriver energisystemet og tar for seg ulike scenario for utvikling av dette de neste 20 år. Man ser også på hvordan energi- og klimarelaterte spørsmål kan 6

7 benyttes som verktøy for sysselsetting i kommunen. Trysil kommune ser behov for å revidere klimadelen i planen. 1.6 Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. Det er ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva vedr. utarbeidelse av den lokale energiutredningen. En slik kontakt vil vurderes ved utarbeidelse av senere utredninger og i forbindelse med energiutredningsmøtene i kommunen. 7

8 2 Aktører og roller 2.1 Eidsiva Energi Generelt Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Trysil kommune. Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4,5 milliarder kroner. Videre har konsernet kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,4 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766 %), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,8 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Figur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 8

9 2.1.3 Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg Eidsiva Nett AS, divisjon Nettforvaltning Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling, Drift og AMS. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva er Norges nest største nettselskap i nettutstrekning, og tredje størst etter inntektsramme og har ca kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Den årlige omsetningen er på 1,2 milliarder kroner. Divisjon Nettforvaltning har 72 ansatte Eidsiva Bioenergi I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 45 ansatte. Nesten 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, står Eidsiva for Norges største bioenergisatsning. EB har som langsiktig ambisjon å oppnå 1 TWh bioenergiproduksjon. I 2011 produserer EB ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. EB selger i dag varme i 8 byer og tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Moelv, Trysil, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik og Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår på flere av stedene, og det planlegges flere utvidelser. Utenfor Hamar ble Trehørningen Energisentral satt i drift i løpet av Dette er Eidsivas største utbyggingsprosjekt innen bioenergi. Anlegget behandler over tonn restavfall per år og produsere 9

10 fjernvarme til Hamar by, elektrisitet og damp. Varmeleveransene i Gjøvik og Moelv skjer ved hjelp av såkalte tidligfyringsløsninger, i påvente av permanent varmesentral. Lokale energikilder som restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner og topper, vrakkorn, kornavrens og halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bioenergi. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord- Odal, Sør-Odal og Eidskog. Analyse for årene viser underskudd på kraft i vårt eget område på ca 2 TWh. Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft og 1 TWh bioenergi. Fjernvarme/ bioenergi reduserer eller utsetter dermed også behovet for kostbar nettutbygging. Etter hvert vil fjernvarme/damp og kraft levert fra bioenergibaserte anlegg også føre til at reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På kort sikt vil slike bioanlegg kunne redusere levering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primært utbygd for el blir erstattet med bioenergi. Dersom nye anlegg, der det ikke er el-forsyningskapasitet, allerede fra starten av oppvarmes med biovarme, betyr den alternative energien reduserte nettinvesteringer. Biovarme er kommet for å bli, og er en faktor det må tas hensyn til i investeringsplanene. 2.2 Trysil kommune Trysil kommune har et areal på km2 hvorav 7,5 % er snaufjell, ca 1 % er dyrket mark og 60 % utgjør produktiv skog. Dette gjør Trysil til landets største skogkommune regnet i produktivt areal. Klimaet i Trysil er tørt og stabilt med snørike vintre. Varmesum i veksttiden kan sammenliknes med Porsanger og Alta i Finnmark. Per 1/1-11 bor det innbyggere i Trysil kommune. For uten om i Trysil sentrum (Innbygda) bor de fleste i tilknytning til eller i de 7 grendesentrene Nybergsund, Plassen, Østby, Ljørdalen, Tørberget, Søre Osen og Jordet. Figuren under viser bosetningsmønsteret i kommunen (er fra 2001). 10

11 Figur 2.3 Bosetningsmønster i kommunen Med sin satsing på turisme er Trysil blitt en betydelig eksportkommune ved at over 60 % av betalende gjester kommer fra andre land. I tillegg kommer sagbruket Moelven AS sin eksportandel. Som motto har Trysil kommune valgt: Stavtaket foran, noe som skal gjenspeile nødvendigheten av forandringer og forbedring av våre svake sider. Per 2011 ser det ut til at nedgangen i befolkningen har flatet ut noe og Statistisk sentralbyrå antyder at man kan forvente en svak oppgang de neste 10 årene. 2.3 Trysil fjernvarme Trysil Fjernvarme er et selskap som produserer vannbåren varme. Salg og distribusjon av energien gjøres via en intern rørtrasè til Moelven og fjernvarmetrase til sentrum i Trysil. Det har vært varmeproduksjon fra ca 1955 og ble drevet av et heleid kommunalt selskap fram til Det ble bygget nytt fyringsanlegg med fjernvarmedistribusjon i 1980 og det var en avdeling under Trysil Skog AS frem til I 2008 kjøpte Trysil Fjernvarme opp Mosanden fjernvarme, det oppkjøpte anlegget hadde en kapasitet på ca 3 GWh per år. Trysil Fjernvarme eies nå av Eidsiva Bioenergi AS med 65 % andel og Trysil kommune med 35 % andel. 11

12 I dagens situasjon produseres vel 40 GWh fra Trysil Fjernvarme årlig. I løpet av fem år tenker man seg å øke denne produksjonen til ca 48 GWh. Figur 2.4 Moelven og Trysil fjernvarme 12

13 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi har en kostnad og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 7.1. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut nett for distribusjon. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Disse er mer utførlig beskrevet i vedlegg 7.1. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes der fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. Elektrisk energi - vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi som den elektriske energien den forbruker. Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde på verdensbasis. Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. 13

14 Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk vekst internasjonalt. Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosesser. 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternative energikilder til oppvarming. Ta vare på miljøet Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet, og dette kan til tider også gjelde i dag. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapp ressurs. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger. Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger der dette er rasjonelt. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann der dette er mulig uten andre negative virkninger. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Intelligent hus muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk osv. på en ønsket rasjonell måte Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å utvikle/markedsføre energieffektive løsninger som har massivt gjennomslag Bruk av tekniske styringer/løsninger Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. 14

15 Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger Bruk av alternativ energi Ved å bruke noen av de alternative energikildene nevnt i kapittel 3.1 som for eksempel varmepumper og bioenergi kan en redusere bruken av elektrisitet. Disse vil representere et supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene. Det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det ikke bare være kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen I dette kapitlet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i kommunen Energibruk Trysil kommune er en innlandskommune med mange eneboliger og mye vinterturisme. Elektrisitet er den største energikilden, men fjernvarme til oppvarming er også utbredt i tillegg til vedfyring. Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket nivå energiforbruket ligger på. Tabell 3.1 Total energibruk i kommunen, dataene gitt i GWh og er temperaturkorrigerte Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 137,6 141,1 145,5 152,9 163,7 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 96,0 73,8 66,3 84,8 109,9 Gass 3,1 4,0 3,3 3,4 2,7 Bensin, parafin 2,8 2,5 2,1 1,8 1,6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 7,8 9,3 7,3 6,0 7,4 Tungolje, spillolje 1,0 0,0 0,0 0,0 0,5 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 248,4 230,7 224,6 248,9 285,9 Elektrisitetsforbruket er i fra distribusjonsnettet. Forbruket kan fordeles på ulike sluttbrukergrupper. De største forbrukerne i Trysil kommune er Husholdninger og Tjenesteyting. I tabellene nedenfor vises forbruket fordelt på Husholdning, Tjenesteyting, Primærnæring og Industri. I husholdning er forbruk til hytter og fritidsboliger inkludert. Grovt sett er prosentfordelingen av elforbruket mellom husholdning og fritidsboliger 55/45. 15

16 Tabell 3.2 Temperaturkorrigert energibruk for husholdninger (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh Husholdninger (GWh) Elektrisitet 81,8 84,8 86,5 91,1 99,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 23,9 26,1 23,1 21,8 22,1 Gass 2,2 2,2 1,8 1,9 1,9 Bensin, parafin 2,7 2,4 2,0 1,7 1,5 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,2 1,4 1,0 0,9 1,2 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.3 Temperaturkorrigert energibruk for Tjenesteyting (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 44,1 44,8 45,7 48,9 50,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,7 1,2 1,1 0,5 0,6 Gass 0,9 1,7 1,5 0,2 0,8 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,8 6,5 5,6 4,0 5,3 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.4 Temperaturkorrigert energibruk for primærnæring (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 1,5 1,7 1,8 2,1 2,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.5 Temperaturkorrigert energibruk for Industri (inkludert fjernvarme), dataene gitt i GWh Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 10,3 9,8 11,6 10,7 10,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 71,3 46,5 42,1 62,5 87,2 Gass 0,0 0,1 0,0 1,3 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,7 1,3 0,6 1,1 1,0 Tungolje, spillolje 1,0 0,0 0,0 0,0 0,5 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 16

17 Tabellen under viser utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunen siden Dette er elektrisitet i fra distribusjonsnettet. Tabell 3.6 Elektrisitetsforbruk i Trysil kommune i perioden Elektrisitet Faktisk forbruk [GWh] 135,6 125,3 128,7 132,7 136,4 143,7 152,9 165,1 177,9 Temp.korr. forbruk [GWh] 133,2 125,2 129,3 136,9 140,8 143,6 151, Graddagstall Tilsvarende data er vist i følgende figur. 190,0 180,0 170,0 160,0 150,0 140,0 130,0 120,0 110, Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 100, Figur 3.1 Elektrisitetsforbruk og graddagstall, Som vist i tabellen over er det det tross en økende trend litt variasjoner i elektrisitetsforbruket fra Det kan være mange grunner til dette. Både været, tilgangen på vann og fokus på prisene har hatt betydning for forbruket. Noe usikkerhet i innhentet statistikk må også tas med i denne sammenhengen. Det er likevel en trend at det temperaturkorrigerte forbruket har vært betydelig økende. Trolig skyldes dette økende last grunnet turisme og hytteutbygging. Imidlertid har det temperaturkorrigerte forbruket fra 2009 til 2010 blitt litt redusert. Økt bruk av fjernvarme er trolig en viktig årsak til dette. Trysil vil på grunn av turismen og hyttebelastningene ha et gjennomsnittelig høyt forbruk av elektrisitet per innbygger sammenlignet med kommuner der dette ikke er like utpreget. Tabell 3.7 illustrerer dette. 17

18 Tabell 3.7 Sammenligning mellom ulike kommuner i Eidsiva, forbruket er temperaturkorrigert Kommune Folketall Areal Innbyggere pr areal Forbruk husholdninger 2009 [MWh] Gausdal , Trysil , Forbruk husholdninger pr innbygger [kwh/innb] Energioverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring Elektrisitet Energiforbruket i Trysil kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av produksjonen i kraftverkene Sagnfossen og Lutufallet samt elektrisitet fra Trysil og Nybergsund transformatorstasjon. Forsyning skjer delvis med 22 kv luftlinjer og delvis med 22 kv kabelforsyning. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsynes med både 230V og 400V. Lav- og høyspenningsnettet i Trysil er en blanding av nyere og eldre dato og det pågår en betydelig reinvestering på det eldste linjenettet. Figur 3.2 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet Andre energikilder Det er lagt infrastruktur for distribusjon av varme fra Trysil Fjernvarme som dekker deler av Innbygda sentrum. Man når også opptil det nye SAS hotellet (ved turistsenteret) med eksisterende infrastruktur. I tillegg er det infrastruktur for distribusjon av varme fra Mosanden Fjernvarme (nå overtatt av Trysil Fjernvarme) på Mosanden næringspark. Det finnes også nærvarme og punktvarme. For eksempel er Jordet skole (135 kw) og andre bygg basert på nærvarme. 18

19 Figur 3.3 Trysil fjernvarme (Foto: Eiliv Sandberg) Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen Elektrisitet I Trysil kommune er det to kraftverk, Sagnfossen og Lutufallet. Tabellen under viser en oversikt over kraftverkene i Trysil kommune med historiske produksjonsverdier. Tabell 3.8 Elektrisk kraftproduksjon i kommunen Kraftstasjon Maks Tilgj. Faktisk produksjon [GWh] effekt vintereff [MW] [MW] Lutufallet 14,7 2,3 65,1 76,7 49,6 17,1 63,3 69,7 74,7 69,2 65,7 69,3 65,9 71,4 Sagnfossen 6,85 10,2 10,9 9,3 8,4 4,7 1,8 24,4 28,1 28,6 34,0 35,0 33,4 Sum 75,4 87,6 58,9 25,4 68,0 71,5 99,1 97,3 94,3 103,3 100,9 104, Andre energikilder Når det gjelder Trysil Fjernvarme, har produksjonen av energi for de fleste av de siste årene vært som vist i tabellen under. Tabell 3.9 Varmeproduksjon Trysil fjernvarme Trysil Fjernvarme * 2010 * [GWh] 27,5 27, ,6 29,6 29,6 Ca 31 Ca 36 Ca 41 *Produksjon fra Mosanden er inkludert 19

20 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutvikling i Trysil kommune Trysill kommune opplever reell nedgang i befolkningen. Fra til ble folketallet svakt redusert fra 6763 til Prognosene til Statistisk Sentralbyrå indikerer en at man frem mot 2031 totalt sett får en økning i befolkningen, og anslår det da vil være 6816 innbyggere i Trysil (se tabell 4.1). 4.2 Prognosert energiutvikling Energibruk For prognosering vises det til tabellene i kapittel Elektrisitet Generell utvikling for kommunen er vist i tabellen under, med utgangspunkt i befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. I kommunen er det stor aktivitet, så det er stor sannsynlighet for økning i totalt elektrisitetsforbruk i årene fremover. Dette til tross for forventet nedgang i antall innbyggere i kommunen. Årlig vekst i elektrisitetsforbruket er satt til 1 %. Tabell 4.1 Prognose for elektrisitet Elforbruk 2010 Innbyggere Elforbr. pr. innb Progn. årlig økn. pr. innb. År Folketall - Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh 164 GWh 6754 innbyggere 24,3 MWh 0,2 % Forbruk i GWh ,3 164, ,5 165, ,8 167, ,0 170, ,3 172,3 Forbruket varierer veldig fra år til år siden det er avhengig av flere faktorer. Det har vært mye fokus på strømprisen og energiforbruk de siste årene, og dette vil ha en viss betydning for forbruket. Likevel, i Trysil kommune er det fortsatt de nærmeste år ventet en økning i forbruk av elektrisitet per innbygger. Dette pga utbygninger i turistnæringen som pågår eller trolig kommer. Man regner med økt varmeproduksjon fra bioenergi tar opp noe av energibehovet fra økt turistvirksomhet, men at likevel vil være et svakt økende behov for energi fra elektrisitet Andre energikilder Det er i hovedsak kjeloppvarming (fjern-, nær-, eller punktvarme) og vedfyring som er alternativ energibærer til elektrisitet i Trysil kommune (se tabell 3.1). Når det gjelder 20

21 energi fra vedfyring er det ikke usannsynlig at man vil få en svak økning av denne ettersom man bygger ut nye hytter, og trolig opplever økte strømpriser. Det er her ikke gjort noe prognosering for å tallfeste en eventuell økning i vedfyring til husholdningsbruk. Økning fra fjernvarmeproduksjon er forventet, her tenker man seg økning de kommende 5 år slik at produksjonen kommer opp på ca 48 GWh (jmf tabell 3.9) Energioverføring Elektrisitet I 2004 ble det montert ny hovedtransformator i Trysil transformator. Den nye transformatoren er en 132/66/22 kv treviklingstransformator som vil gi en bedre kontroll med spenningsforhold i nettet, og dobbel transformeringskapasitet mot 22 kv fordelingsnettet. Kapasiteten i høy- og lavspentnettet i kommunen er generelt bra. Det er lagt nye tilførselskabler til Trysilfjellet sør og Fageråsen. Man planlegger enda en avgang fra Trysil transformatorstasjon til Trysilfjellet. Flaskehals mot Eltdalen har blitt utbedret. Forsterkning og nybygging av linje Mosseng- Flendalen har bedret overføringskapasiteten mot Flendalen og gitt mer robust forsyning mot Flendalen. Man har gjennomført en betydelig ombygging av linjenettet på strekningen Østby-Flermoen. Alt dette sammen med andre prosjekter har vært med på å øke den generelle standarden av linjenettet i Trysil. Det meste av det som må gjøres i nettet blir utløst av nybygg og rehabiliteringer, og dette må tas etter hvert som det kommer Andre energikilder Ledningsnettet til Trysil fjernvarme bygges ut ytterligere for tilknytning av enkeltkunder Energiproduksjon Elektrisitet Sagnfossen kraftverk har vært gjennom en omfattende opprusting. Det nye kraftverket har en maks effekt på 6,9 MW, mot tidligere 1,4MW. Det nye anlegget ble idriftssatt i november Andre energikilder Fjernvarmeproduksjonen til Trysil fjernvarme i 2009 var ca 41 GWh. 21

22 Millioner tonn oljeekvivalenter 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Internasjonale og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder ,0 Verdens energiforbruk 12000, ,0 8000,0 6000,0 4000,0 2000,0 Fornybart Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Olje 0, Figur 5.1 Fordeling mellom ulike energikilder (bygger på data fra År Ca 87 % av verdens totale energibruk i 2010 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. ca 5,2 % av verdens energiforbruk i 2010 kom fra kjernekraft, og ca 6,5 % av verdens energiforbruk kom i 2010 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,3 % av verdens energiforbruk i IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Neste større rapport fra IPCC (som da blir IPCC Fifth Assessment Report) er forventet i Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden Senere i 2007 ratifiserte Australia avtalen. Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt i fremtiden. På FNs klimaendrings konferanse i Durban i 2011 ble det enighet blant alle land at man skulle være del av en bindende avtale. Avtalen defineres innen 2015 og trer i kraft i 22

23 2020. Dette er første gang land som Kina, India og USA slutter seg til en bindende klimaavtale De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til I 2010 var utslippene 8 % over 1990-nivået. Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. Figur 5.2 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene (kilde: Statistisk sentralbyrå) Det observeres at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet,hvor en stor andel kommer fra vannkraft, er dominerende med ca 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var ca 126 TWh i 2010). Energiforbruket i Norge var ca 247 TWh i Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startet også opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med ytelse opp til 300 MW som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Kraftvarmeverket på Mongstad med to gassturbiner på 140 MW hver samt en dampturbin på 26 MW ble åpnet i Man har i tillegg idriftsatt i mai 2008 en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er flere utenlandsforbindelser i emning, for eksempel en fjerde kabel til Danmark (Skagerak 4) på 700 MW som planlegges idriftsatt i Man har til nå også hatt en relativt svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre fornybare energikilder. Denne vil trolig øke betydelig ettersom det er innført en ordning med grønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon som gir betydelig økonomisk incentiv for 23

24 utbygging frem til Norske myndigheter anslår at sertifikatordningen vil gi ca 13 TWh fornybar kraft i Norge (det samme er anslått for Sverige som Norge får felles sertifikatmarked med). Mer om grønne sertifikater kan man finne på internettsidene til NVE ( Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i tørrår samt overføringskapasitet, med den nye sertifikatordningen for elektrisk produksjon har man også tatt økende hensyn til at ny produksjon skal gi lavere utslipp av drivhusfremmende gasser. Kabelforbindelsene til Nederland og Danmark gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. I Norge jobbes det også for en mer effektiv energibruk. Det er besparelser på å endre forbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Enova er et statsforetak som fremmer tiltak for strøm/energibesparelser (for eksempel med å gi støtte til konkrete prosjekter). 5.2 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan kw, kw under 3 kr/kwh, kw under 3 kr/kwh, kw mellom 3 og 5 kr/kwh og kw mellom 3 og 5 kr/kwh. I følge kartleggingen til NVE er det lite eller ingen potensial for småkraft i Trysil kommune. Tabell 5.1 Potensial for småkraft i Trysil kommune kw mellom 3 og 5 kr/kwh kw mellom 3 og 5 kr/kwh Samlet plan kw under 3 kr/kwh kw under 3 kr/kwh Sum Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh 1 4, ,9 23 Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. 5.3 Oversikt over regulerte områder Revisjon av kommuneplanens arealdel ble vedtatt i kommunestyret Det har kommet inn en rekke innspill til planprosessen, og det er lagt inn flere nye hyttefelt rundt om i kommunene. I tillegg er det lagt til nye sengerammer for områdene i og rundt Trysilfjellet. Det henvises til reguleringsplanen for en detaljert oversikt over arealer/tomter for nye utbygginger. I nærværende utredning fokuseres mer på det store linjen, selv om noen detaljer også er tatt med. For å se hvilke utfordringer som vil komme i fremtiden, er det nødvendig å vite hvor og når det bygges og hvor store utbyggingene er. Dette kan by på visse utfordringer da det 24

25 er vanskelig å fastslå dette år i forveien. I de påfølgende kapitler ses det på eventuelle mulige betydelige utbygginger Områder utenom Innbygda, Nybergsund og Trysilfjellet Det er ikke forventet at vanlig boligbygging utenom Innbygda og Nybergsund vil medføre noe betydelig lastøkning og dermed ingen vesentlig investeringer i distribusjonsnettet. Når det gjelder nye hytteområder er det ca nye tomter i arealplan for Trysil kommune. Alle disse er kategorisert med standard slik at disse skal ha innlagt strøm. Forsyningssikkerheten bør vurderes fortløpende, men det er lite trolig at umiddelbare tiltak i distribusjonsnettet er nødvendig Trysil sentrum Innbygda er det området der det forventes størst vekst bortsett fra Trysilfjellet og Fageråsen. Dette er leiligheter som er mest aktuelt her. Det forventes ikke en rask økning. Det er lagt inn et anslag på 100 senger i nye sentrumsleiligheter i 2010/11. Dette utløser en kapasitetsøkning på nettstasjonene i nærheten, men ikke på høyere nivå. Ellers i sentrum er det fortetting, men disse vil ikke få stor betydning for energiforsyningen i første omgang Trysilfjellet sør Det er mange prosjekter på planstadiet og det foregår tilnærmet kontinuerlig bygging av hytter og/eller leiligheter. Ny kommuneplan viser en samlet utbygging på sengeplasser innen de delområder som ligger på sørsiden av Trysilfjellet. Av disse skal ligge ved Turistsenteret og innen hytteområdene sør og nord for Vestbyvegen. Ved Turistsenteret er det i dag bygd ca senger. Det vil gi en fortsatt reserve på ca senger i dette delområdet. Hytteområdet sør for Vestbyvegen er ferdig utbygd. Nord for Vestbyvegen vil de fleste områdene være utbygd i løpet av et noen år. Det som da gjenstår vil være det blå utbyggingsområdet ved Skihytta med ca 450 senger, og et mindre hytteområde nedenfor Skihytta på ca 350 senger. I området ved Håvi er det i gjeldene kommuneplan beregnet en utbygging tilsvarende 540 senger. Man regner en samlet utbygging i Trysilfjellet sør de nærmeste årene til å bli ca 2000 senger. Nettmessig bør man se på muligheter for seksjonering ved hjelp av fjernstyrte brytere. Kapasitetsmessig er det ikke antatt at utbyggingene skaper problemer Fageråsen Gjeldende kommuneplan viser en samlet utbygging på sengeplasser innen delområdene i Fageråsen. Av disse skal senger ligge i R/S-områdene 1 og i ordinære hytteområder. Det er fortsatt rom for utbygging av ca senger i Fageråsen. 1 R = reiseliv, S = service 25

26 Alle hyttefeltene er av såkalt høy standard og effektkrevende. Det vil si at de har strøm, vann og avløp Bjønnåsen hytteområde Dette hytteområdet, som ligger øst for Trysil sentrum, er ikke medtatt i eksisterende kommuneplan. Området ble godkjent i 2005 og omfatter 134 tomter. Utbyggingen startet opp våren 2007 og det er nå ca 35 utbygde hytter Solskiva hytteområde I og II Dette hytteområdet ligger ved Nybergsund, øst for bebyggelsen i grenda, og omfatter 61 tomter. Dette området var heller ikke med i eksisterende kommuneplan. Området ble godkjent i 2004 med byggestart i Området har noen ledige tomter igjen, men mye er bygd ut. Et nytt felt er lagt inn i kommunens arealplan med mulighet for bygging av ca 50 hytter Ramme for antall reiselivssenger i Trysilfjellet-Innbygda- Nybergsund Tabellen nedenfor viser rammene for reiselivssenger i områdene Trysilfjellet, Innbygda, og Nybergsund. Tabellen viser at det er vel ledige senger for utbygging i disse områdene foruten de allerede eksisterende og godkjente senger i henhold til reguleringsplanen. Når det gjelder antall eksisterende senger så er det ca (kilde fra Erik Johan Hildrum i Trysil kommune 21/12 07) som er bygd ut, mens det var godkjent i gammel kommuneplan. Totalt sett er det altså rom for å bygge ut ca ( ledige i henhold til kommuneplan pluss nye) senger i områdene Trysilfjellet, Innbygda og Nybergsund. Det er altså ventelig at økningen i belastningen vil fortsette å øke betydelig på grunn av turistnæringen. Dette må tas høyde for i nettplanleggingen. Tabell 5.2: Ramme for reiselivssenger i Trysilfjellet, Innbygda, og Nybergsund Område Ramme for antall senger i Kommuneplan Eksisterende og/eller godkjente senger iht. reguleringsplan/ bebyggelsesplan (1) Trysilfjellet sør: Eldre hytteområder mv. (tomt 1-466, Smørøyet 1-10 og R 1371 Storfurutunet) Teoretisk reserve jf. Kommuneplan Ny ramme for antall senger i Kommuneplan HC HC HC og S (Skihytta - felles reg.plan) HC 1515 Skihytta (tidl. R 1372) HC 1516 Håvi (tidl. R 1367) Turistsenteret Sum Trysilfjellet sør: Fageråsen: Eldre hytteområder (områdene M, R, H, T, J1, J2, D, L1) HC HC Høyfjellssenteret (eldre del inkl Skurufjellet, S 1381) Høyfjellssenteret (ny del, S 1386)

27 R (Setervollen, Mayatunet) R 1385 (B-området) R 1387 Kvilsten R 1388 Trysil Høyfjellsgrend R 1390, 1392, (2) R Sum Fageråsen: Sum Trysilfjellet: Innbygda/Nybergsund: 1397 Norlandia Trysil Hotell 180 Trysil-Knut Hotell 100 Trysil Gjestegård 53 Øråneset Hyttegrend 76 Solskiva Hyttegrend (3) Bjønnåsen Hytteområde Trysil Utmarkssenter, Faldmo 100 (4) Trysil Sentrum diverse 1350 (5) Sum Innbygda/Nybergsund Totalsum Ved utbygging av områdene er rammene for senger overordnet bestemmelser for utnyttelsesgrad iht. plan- og bygningsloven Noter til tabell 5.2: (1) Tallene som framkommer i denne kolonne er basert på en fullstendig gjennomgang av vedtatte regulerings- og bebyggelsesplaner etter Kommuneplan ble vedtatt, samt oppgaver over eksisterende senger mottatt fra Trysilfjell Utmarkslag, Trysilfjellet Alpin AS og Vikinggruppen AS. Det har i tillegg vært kontakt med enkeltaktører for å kvalitetssikre noen av tallene. Rammer vedtatt i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er lagt til grunn med mindre mottatte data viser at det reelle tallet er høyere. En del av de oppgitte sengene er dermed ikke bygget ennå, men anses avklart gjennom vedtatte planer. Spesielt i Skihyttaområdet og Turistsenteret i Trysilfjellet sør er det betydelige ubebygde reserver. (2) Økningen i ramme for disse områdene er øremerket Estatia sitt hotellprosjekt, og forutsatt at dette blir realisert det tilhørende fjellandsbyprosjektet. (3) Økningen i ramme tilsvarer maksimalt 40 hytter i nytt område. (4) 100 senger er i samsvar med det tall som prosjektet har oppgitt som kommersielle utleiesenger rettet mot vintermarkedet. (5) Tallet som er foreslått som ramme i ny kommuneplan er forutsatt å dekke eksisterende senger for Trysil-Knut Hotell, Trysil Hotell, Trysil Gjestegård og Øråneset Hyttegrend (til sammen ca. 400 senger), samt eventuelle senere utvidelser hos disse. I tillegg skal rammen på 1350 senger dekke eventuelle andre etableringer av reiselivssenger i Trysil sentrum. 5.4 Fremtidige utfordringer Generelle utfordringer Hovedoppgaven til Eidsiva Energi er å frembringe strøm til alle som ønsker det. Fremover vil derfor utfordringen være å unngå kapasitetskrise i nettet i mer sentrale områder, og på den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi. I planleggingsfasen er det viktig at det tas hensyn til alle mulige løsninger. Det er mange elementer som må tas med i vurderingen. Rammebetingelsene ligger i grunn, og det er derfor nødvendig å optimalisere energisystemet for å utnytte investeringene best mulig. 27

28 Ved økning i kapasitet kan det være andre energiløsninger som egner seg ved siden av å kun bytte til en større transformator eller øke tverrsnittet på linja. Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming. Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbåret oppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blir utfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt. Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostnadene etter en tid. Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden av helelektrisk oppvarming. Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengelige bioenergikilder på grunn av de store skogarealene. Dette benyttes i økende grad til produksjon av energi (fjernvarme og strøm). Det er satt i gang et prosjekt i forbindelse med toveiskommunikasjon til elektriske målere. Det vil si at det skal være mulig å sende informasjon begge veier (mellom kunde og nettselskap), og det kan bli muligheter til å koble ut (og inn) enkeltabonnenter fra nettselskapets driftsentral. Dette kan gi muligheten til for eksempel å koble ut mindre viktige belastninger fra driftssentralen i tunglastperioder for å kunne unngå en kapasitetskrise dersom det skulle være nødvendig. Her er selvsagt samarbeid med de kundene dette gjelder viktig, og det er viktig med ordninger som ivaretar kundenes interesser ved slike utkoblinger. Toveiskommunikasjon med elektriske målere kan også være med på å utsette investeringer i nettet grunnet kapasitetsproblemer, og dermed føre til at man kan utnytte eksisterende nett bedre Lokale utfordringer Eidsiva Nett AS har leveringsplikt av elektrisitet i Trysil kommune. NVE har myndighet til å gi dispensasjon fra leveringsplikten, dette er imidlertid kun aktuelt i ekstreme eller uvanlige tilfeller. En utfordring for Eidsiva er å opprettholde riktig kvalitet på strømforsyningen til forbrukere som bor i utkantstrøk som opplever fraflytting. Kommunen kan bidra med å legge forholdene enda bedre til rette for biobrensel og bistå i det videre arbeidet med energiplanlegging. I tillegg vil utbygningene i Trysilfjellet (og forsåvidt ellers i Trysil) kunne utløse et behov for økt transformatorkapasitet i Trysil på sikt. Det er gjenværende kapasitet pr i dag, men dersom all utbygging som fremstilles i kommuneplanen realiseres, vil dette behovet kunne melde seg relativt fort. 28