LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012"

Transkript

1 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert mars 2012

2 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon. Energi måles i Wh (Watt timer) og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x timer = kwh. Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. 2

3 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Lokal energiutredning og formålet med denne Forankring i Eidsiva Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Klimaplan Energiråd Innlandet Aktører og roller Eidsiva energi Generelt Eierskap Lokalisering Eidsiva Nett AS Eidsiva Bioenergi AS Kongsvinger kommune Kongsvinger Bioenergi AS Beskrivelse av dagens energisystem De mest vanlige energiløsningene Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Endring av holdninger Bruk av tekniske styringer/løsninger Bruk av alternativ energi Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen Energi bruk Energioverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiproduksjon Elektrisitet Andre energikilder Forventet utvikling av energibruk i kommunen Befolkningsutvikling i kommunen Prognosert energiutvikling Energibruk Elektrisitet Andre energikilder Energioverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiproduksjon Elektrisitet Andre energikilder Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Internasjonal og nasjonale energirammer

4 5.1.1 De internasjonale energirammene De nasjonale energirammene Potensial for småkraftverk Oversikt over utbyggingsplaner Kommunens plansystem Utbyggingsområder Fremtidige utfordringer Generelle utfordringer Lokale utfordringer Referanseliste Vedlegg Ulike energikilder Elektrisk energi vann Bioenergi Varmepumpe Petroleumsprodukter Spillvarme Solenergi Naturgass Vindkraft Kullkraft Kjernekraft Boligbyggeprogram Kongsvinger kommune

5 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1. Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Kongsvinger kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv ( kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. 5

6 1.3. Forankring i Eidsiva De lokale energiutredninger for de kommuner som inngår i Eidsivas områdekonsesjon utarbeides av Eidsiva Nett AS. Hovedansvarlig for prosjektet er Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Utredningen for den enkelte kommune utføres av den i Eidsiva Nett, seksjon Nettutvikling, som har ansvaret for langsiktig planlegging av elkraftnettet i kommunen. Prosjektet rapporteres til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Kongsvinger kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert for Kongsvinger, skal ferdigstilles i løpet av vinteren Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Kongsvinger kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Kongsvinger kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Vi har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. For Kongsvinger kommune er det sivilingeniør Nettutvikling Lars Mangnes som utarbeider lokal energiutredning. Den lokale energiutredningen forkongsvinger kommune er lagt ut på hjemmesidene til Kongsvinger kommune ( og Eidsiva Energi ( Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, og som videreføres også nå i Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Lars Mangnes Eidsiva Nett AS Tlf lars.mangnes@eidsivaenergi.no Martin Almqvist Nils Petter Støver Jonassen Kongsvinger Kommune Eidsiva Bioenergi AS Tlf Tlf Martin.Almqvist@kongsvinger.kommune.n o NilsPetterStover.Jonassen@eidsivaenergi. no Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Kongsvinger kommune. Dette materialet skal danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for 6

7 utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Kongsvinger kommune og andre lokale energiaktører Klimaplan Kongsvinger kommune har utarbeidet en klimaplan for Den er vedtatt som kommunedelplan i kommunestyret den 18.juni Klimaplanen finnes på Kongsvinger kommunes hjemmesider på internett mmunedelplaner/vedtatt%20energi-%20og%20klimaplan.pdf Fra denne rapporten refereres følgende fra sammenfatningen: Kongsvinger kommune har som mål, gjennom miljøpolitikken, å ta sin del av ansvaret for å bidra til en bærekraftig utvikling. Kongsvinger kommune vil arbeide aktivt for å redusere sine klimagassutslipp i tråd med Klimaforliket i Stortinget i Dette innebærer at klimagassutslippene i 2012 skal være 9 % lavere enn klimagassutslippene var i Videre skal Kongsvinger kommune arbeide aktivt for å redusere sine klimagassutslipp med 30 % i forhold til 1990 innen Utfordringene for Kongsvinger når det gjelder energi- og klimaspørsmål er spesielt tre forhold: For Kongsvinger er utslippstrenden slik at klimagassutslippene har økt med 14 % fra 1991 til Dette er i motsetning til trenden hvor 103 av landets 430 kommuner har en nedgang. Det er utslippene fra de mobile kildene som er hovedårsaken. Bygningsmassen fra 1970 og 1990 årene, vesentlig blokkbebyggelse, har kun elektrisk oppvarming fra panelovner. Flere av disse blokkene har heller ikke pipe for fyring. Det medfører store kostnader å bygge disse om for vannbåren varme. Uten en vesentlig investeringsstøtte vil det ikke bli regningssvarende å bygge disse om. Et annet spesielt forhold for Kongsvinger er den store betydningen skog og skogsmark har for binding av CO2. I stående skog er det beregnet en binding av 13,5 mill. tonn CO2. Tilveksten i skogen binder hvert år opp ca tonn CO2, dette tilsvarer 6 ganger det samlede utslipp fra stasjonær forbrenning, prosessutslipp og mobile kilder/transport. Skogen representerer samtidig et stort potensial for bioenergi. Potensialet for biomasse (GROT greiner og topp) i Kongsvinger er stipulert til 93 GWH, regionalt 360 GWH. Når det gjelder biomasse fra halm er tilsvarende potensial 40 GWH. Klima- og energiplanen vil gi kommunen et strukturert verktøy til hjelp for å identifisere og nå klima- og energimålene. Hvor stor miljømessig gevinst Kongsvinger vil få, avhenger av i hvilken grad kommunen klarer å følge denne planen. 7

8 Figur 1.1 Forsidebilde "Energi og klimaplan vedtatt 18.juni Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. Det er ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva vedrørende utarbeidelse av den lokale energiutredningen. En slik kontakt vil vurderes ved utarbeidelse av senere utredninger og i forbindelse med energiutredningsmøtene i kommunen. 2 Aktører og roller 2.1 Eidsiva energi Generelt Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Kongsvinger kommune. Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4,5 milliarder kroner. Videre har konsernet kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,4 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. 8

9 2.1.2 Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,8 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Figur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg Eidsiva Nett AS Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling, Drift og AMS (Avanserte måle- og styringssystemer). Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva er Norges nest største nettselskap i nettutstrekning, og tredje størst etter inntektsramme og har ca kilometer med linjer og kabler i Hedmark og 9

10 Oppland kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor- Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Den årlige omsetningen er på 1,2 milliarder kroner. Eidsiva Nett AS har 72 ansatte Eidsiva Bioenergi AS I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 45 ansatte. Nesten 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, står Eidsiva for Norges største bioenergisatsning. EB har som langsiktig ambisjon å oppnå 1 TWh bioenergiproduksjon. I 2011 produserer EB ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. EB selger i dag varme i 8 byer og tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Moelv, Trysil, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik og Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår på flere av stedene, og det planlegges flere utvidelser. Utenfor Hamar ble Trehørningen Energisentral satt i drift i løpet av Dette er Eidsivas største utbyggingsprosjekt innen bioenergi. Anlegget behandler over tonn restavfall per år og produserer fjernvarme til Hamar by, elektrisitet og 10

11 damp. Varmeleveransene i Gjøvik og Moelv skjer ved hjelp av såkalte tidligfyringsløsninger, i påvente av permanent varmesentral. Lokale energikilder som restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner og topper, vrakkorn, kornavrens og halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bioenergi. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord-Odal, Sør-Odal og Eidskog. Analyse for årene viser underskudd på kraft i vårt eget område på ca 2 TWh. Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft og 1 TWh bioenergi. Fjernvarme/ bioenergi reduserer eller utsetter dermed også behovet for kostbar nettutbygging. Etter hvert vil fjernvarme/damp og kraft levert fra bioenergibaserte anlegg også føre til at reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På kort sikt vil slike bioanlegg kunne redusere levering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primært utbygd for el blir erstattet med bioenergi. Dersom nye anlegg, der det ikke er el-forsyningskapasitet, allerede fra starten av oppvarmes med biovarme, betyr den alternative energien reduserte nettinvesteringer. Biovarme er kommet for å bli, og er en faktor det må tas hensyn til i investeringsplanene 2.2 Kongsvinger kommune Kongsvinger kommune har et areal på 1036,1 km2. Fordelingen av arealet i kommunen er vist nedenfor. Figur 2.3 Fordeling av totalarealet i Kongsvinger. [ Fra Energi og klimaplan ] 77 % av Kongsvingers areal er produktivt skogareal. Veger og utbygd areal representerer 3 % av arealet. 11

12 Figur % av Kongsvingers areal er produktivt skogareal. ( Per var total befolkning i Kongsvinger , hvorav omtrent var bosatt i byen. I tillegg til byen Kongsvinger er det etablert fire tettsteder, Austmarka, Lundersæter, Roverud og Brandval. Spredt bosetting utgjør en naturlig del av Kongsvingers bosettingsmønster, og rundt 30 % av befolkningen bor spredt. I gjennomsnitt bor det 16,6 innbyggere pr km2, noe som er litt over landsgjennomsnittet på 14,5. 70 % av innbyggerne er bosatt i tettbygde strøk, noe som er litt under landsgjennomsnittet på 78, men godt over fylkesgjennomsnittet på 55. Figur 2.5 I gjennomsnitt bor det 16,6 innbyggere pr km 2 i Kongsvinger kommune, som er litt over landsgjennomsnittet på 14,5.( Kongsvinger kommune har en nylig vedtatt kommuneplan fra 1. oktober 2009 der byutvikling er en av de viktigste strategiene neste 12-årsperiode. Målet er at byen skal fremstå estetisk og fysiske attraktiv samt stimulere til byliv. Kommunen har også en vedtatt kommunedelplan for sentrum fra august 2007 som gir klare rammer for utvikling av sentrumsområdet. Kongsvinger er regionsenter og største tettstedet i Glåmdalsregionen. I kommuneplanen for Kongsvinger, vedtatt i oktober 2009, er intensjonen at hovedtyngden av bolig- og næringsveksten skal styres til Kongsvinger by slik at veksten kan bidra til å utvikle en mer kompakt og markert bystruktur. 12

13 Figur 2.6 Kommuneplanen har intensjoner om at bolig- og næringsvekst skal styres til Kongsvinger by slik at veksten kan bidra til å utvikle en mer kompakt og markert bystruktur. ( 2.3 Kongsvinger Bioenergi AS Fjernvarmeanleggene i Kongsvinger eies og drives nå av Eidsiva Bioenergi AS og Kongsvinger Bioenergi AS. 24. februar 2010 etablerte Norsenteret Kongsvinger AL (49 %)og Eidsiva Bioenergi AS (51 %) et nytt selskap som heter Kongsvinger Bioenergi AS. Det nye selskapet skal bygge, eie og drifte et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg og fjernvarmenett for Kongsvinger med utgangspunkt i Norsenteret på Norsenga. Selskapet skal produsere og levere miljøvennlig fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann til private og offentlige administrasjons- og næringsbygg, boligblokker og rekkehus. Selskapet har fått konsesjon for levering av fjernvarme i Kongsvinger og Enova har innvilget støtte til prosjektet. Dette er i tråd med Kongsvinger kommunes Klima- og energiplan, og bidrar til Stortinget og regjeringens overordnede mål om å øke produksjonen av fornybar energi. Fig 2.7 Kongsvinger Bioenergi AS har utgangspunkt i Norsenteret på Norsenga.( Eidsiva Bioenergi sin biobrenselbaserte varmesentral ved sykehuset leverer fjernvarme til Sentrum videregående skole, sykehuset og ni andre større bygninger. Fjernvarmekonsesjonen til dekker et område som avgrenses av Glomma mot sør og øst, og strekker seg fra Gjemselund og Kongsvinger sjukehus til og med Tråstad skole. Mot nord avgrenses området av Eidems gate, Håkon 7. gate og bak Kongsvingerhallen til Tråstad skole. 13

14 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 1. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut nett for distribusjon. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Disse er mer utførlig beskrevet i vedlegg 0. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes der fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. Elektrisk energi - vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi som den elektriske energien den forbruker. Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde på verdensbasis. Spillvarme 14

15 Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk vekst internasjonalt. Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosesser. 3.2 Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Intelligent hus - muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk osv. på en ønsket rasjonell måte. 15

16 Forskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyreløsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen I dette kapittelet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i kommunen Energi bruk Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket nivå energiforbruket ligger på. Tabell 3.1 Totalt energiforbruk i Kongsvinger kommune fordelt på ulike energibærere. Dataene er angitt i GWh og temperaturkorrigert. Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 263,0 279,8 286,2 283,0 262,5 289,3 271,9 255,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 71,6 89,0 70,9 73,7 76,9 Gass 1,5 1,6 2,5 3,3 1,7 Bensin, parafin 5,2 4,7 4,0 3,2 2,9 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 26,2 27,0 23,4 23,4 20,7 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 Avfall 367,6 402,2 387,3 386,6 364,7 Sum 735,1 804,3 774,7 773,3 729,4 16

17 900,0 800,0 700,0 600,0 500,0 GWh 400,0 300,0 200,0 100,0 0, Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet År Figur 3.1 Totalt energiforbruk i Kongsvinger kommune fordelt på ulike energibærere. Dataene er angitt i GWh og temperaturkorrigert. Tabell og figur ovenfor viser at det totale temperaturkorrigerte energiforbruket i kommunen. Om lag halvparten av energiforbruket dekkes av det som SSB har karakterisert som avfall. Bak dette tallet skjuler resultatet av en økt satsing på bioenergi seg. Vel en tredjedel av energiforbruket i Kongsvinger ble i 2009 dekket av elektrisitet. Rundt 10 % dekkes med ved. Andelen av lett fyringsolje er liten og svakt synkende. Med utgangspunkt i det totale forbruket fordelt på ulike energibærere vist i tabell 3.1, er dette fordelt på ulike sluttbrukergrupper. Fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper er ikke helt nøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Vi har også fått opplyst fra Statistisk sentralbyrå at det kan forekomme avvik i de dataene de har utarbeidet. 17

18 Tabell 3.2 Temperaturkorrigert energiforbruk for husholdninger (ekskludert fjernvarme) i Kongsvinger. Data gitt i GWh. Husholdninger (GWh) Elektrisitet 113,2 117,7 118,1 109,5 106,8 115,7 116,2 112,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 42,0 45,3 41,2 38,9 38,5 0,0 0,0 0,0 Gass 0,4 0,5 0,4 0,4 0,3 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 5,0 4,5 3,8 3,1 2,8 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 5,3 5,7 4,3 4,0 4,9 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 166,0 173,7 167,9 155,9 153,3 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.3 Temperaturkorrigert energiforbruk for tjenesteyting i Kongsvinger kommune (ekskludert fjernvarme). Data gitt i GWh. Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 99,4 122,0 99,1 109,4 115,9 109,4 115,9 108,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 1,3 2,0 2,3 1,4 1,4 0,0 0,0 0,0 Gass 0,7 0,7 1,7 1,5 1,2 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 12,0 12,7 12,2 10,1 10,0 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 113,7 137,6 115,5 122,6 128,5 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.4 Temperaturkorrigert energiforbruk for industri og bergverk i Kongsvinger kommune (eksklusive fjernvarme). Data gitt i GWh. Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 46,9 36,9 66,1 60,8 36,3 60,8 36,3 31,0 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 28,2 41,7 27,4 33,4 37,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,4 0,4 0,4 1,3 0,2 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 6,4 5,4 3,8 7,2 3,9 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 81,9 84,4 98,0 102,7 77,4 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.5 Temperaturkorrigert energiforbruk for primærnæringer i Kongsvinger kommune (eksklusive fjernvarme). Data gitt i GWh. Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 3,5 3,2 2,9 3,4 3,6 3,4 3,6 3,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,5 3,2 3,0 2,1 2,0 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 6,0 6,4 5,9 5,5 5,6 0,0 0,0 0,0 18

19 Tabellen under viser utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunen siden Dette er elektrisitet tatt ut fra distribusjonsnettet. Tabell Elektrisitetsforbruk i Kongsvinger kommune Elektrisitet Faktisk forbruk [GWh] 274,0 248,5 264,9 261,2 273,2 280,7 282,3 340,8 361,7 Temp.korr. forbruk [GWh] 269,7 248,4 264,6 262,7 273,0 278,6 289,3 271,9 255,5 Graddagstall Tilsvarende data er vist i følgende figur. 380,0 360,0 340,0 320,0 300,0 280,0 260,0 240,0 220, Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 200, Figur 3.2 Utviklingen av faktisk og temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Kongsvinger Av figuren ovenfor fremgår det av graddagstallet at vinteren var spesielt kald. Som en følge av dette har det faktiske forbruket av elektrisitet økt betydelig i denne perioden. Det temperaturkorrigerte forbruket har imidlertid gått noe ned samme perioden. Dette kan bl.a. skyldes økt bruk av fjernvarme. Tabell 3.7 Faktisk forbruk elektrisitet i Kongsvinger kommune fordelt på sluttbrukergrupper. Sluttbrukergrupper [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] Treforedling, kraftkravende industri Industri Handel og tjenester Offentlig virksomhet Husholdninger Jordbruk Totalt

20 Husholdninger er den klart største sluttbrukergruppen for elektrisitet i Kongsvinger. Husholdninger representerte ca. 45 %, handel og tjenester ca. 30 %, offentlig virksomhet ca. 15 % og industri ca. 10 % i Tabell 3.8 Forbruk av elektrisitet. Sammenlikning mellom ulike kommuner i Eidsiva. (Forbruket er temperaturkorrigert) Kommune Folketall Areal Innbyggere pr areal Forbruk husholdninger 2009 [MWh] Forbruk husholdninger pr innbygger [kwh/innb] Kongsvinger , Hamar , Lillehammer , Løten , Nord-Odal , Sør-Odal , Eidskog , Ringsaker , Gausdal , Trysil , Energioverføring Elektrisitet Kongsvinger forsynes i dag fra to transformatorstasjoner, Kongsvinger og Norsenga, samt Kongsvinger kraftverk. Kongsvinger trafostasjon mates over tre 132kV linjer. Norsenga forsynes fra Kongsvinger trafostasjon over en 66kV linje som også er felles med 22kV forsyning. Linjen som betegnes «byggebeltelinja» går gjennom bynære og attraktive områder. Begge steder er det transformering til 22kV høyspent distribusjonsnett. Forsyningen videre skjer delvis via kabel- og delvis via luftnett. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner med både 230V, 400V og 1 kv. Figur 3.3 Prinsippskisse av elektrisitetsnettet. 20

21 Figur 3.4 Bildet viser den såkalte byggebeltelinja i Kongsvinger med en overliggende 66 kv linje og to underliggende 22 kv linjer. I tilknytning til mastepunktet er det transformering fra 22kV til 230 V med utgående 230V lavspentlinjer. Figur 3.5 Utskifting av blank lavspentlinje med isolerte ledninger. Foto: Roy Thømterud Andre energikilder Det er nå på plass en betydelig infrastruktur for distribusjon av varme i Kongsvinger. Fjernvarmeanleggene i Kongsvinger eies og drives av Eidsiva Bioenergi AS (Kongsvinger Nord) og Kongsvinger Bioenergi AS (Kongsvinger Sør). Eidsiva Bioenergi AS (Kongsvinger Nord) har sin biobrenselbaserte varmesentral ved Kongsvinger sjukehus med tilhørende fjernvarmenett på ca 2,5 km og leverer for tiden fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann ved til flere store og middels store bygninger i sentrum Nord. Ca. 80 % av produksjonen dekkes av en 21

22 biokjel som brenner ren treflis og anlegget har levert fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann siden 4. september Både varmesentral og fjernvarmenett er dimensjonert for videre utbygging. Figur 3.6 Biobrenselbasert varmesentral for Sentrum Nord er plassert ved Kongsvinger sykehus. Kongsvinger Bioenergi AS (Kongsvinger Sør) har sin varmesentral på Norsenteret. Biobrenselkjelen er i dag basert på kornavrens. Det er lagt rør under Glomma, som binder sammen fjernvarmenettene i Kongsvinger Nord og Kongsvinger Sør. Det er etablert fjernvarmerør inn til sentrale områder i Sentrum Sør fra Norsenga, og utbygging av nettet pågår fortsatt for fullt. Tabell 3.8 Nøkkeldata for Eidsiva Bioenergi AS sitt anlegg i Kongsvinger Nord Kongsvinger Nord-Sykehuset Installert effekt: Biobrenselkjel: Reserve / spisslast (olje): El-kjel Varmeproduksjon: 8 MW 2,0 MW 4,5 MW 1,5 MW 8,0 GWh/år Andel fra biobrensel: ca 80 % Tabell 3.9 Nøkkeldata for Kongsvinger Bioenergi AS sitt anlegg i Kongsvinger Sør Kongsvinger Sør-Norsenteret Installert effekt: Biobrenselkjel: Reserve / spisslast (olje): El-kjel Varmeproduksjon: 2,4 MW 2x1,2MW 8,5GWh/år 22

23 3.3.3 Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen Elektrisitet I Kongsvinger kommune er det bygget ut kraftverk ved Brødbølfoss, Varalden, Bedafors og Svartfossen. Brødbølfoss kraftverk på Austmarka ble satt i drift i 1921 og har en tilgjengelig vintereffekt på 1,5 MW. Varalden har en tilgjengelig vintereffekt på 0,2 MW og Bedafors tilsvarende på 0,7 MW. Figur 3.7 Brødbølfoss Kraftverk på Austmarka. Figur 3.8 Varalden kraftverk på Austmarka. Kongsvinger kraftverk er et elvekraftverk som utnytter fallet på 10,15 meter i 23

24 Svartfossen i Glomma, syv kilometer nedstrøms Kongsvinger by. Kraftverket ble satt i drift i I 1988 ble overvannet hevet. I juni 2011 ble et nytt aggregat idriftsatt. Det nye aggregatet i Kongsvinger kraftverk får en slukeevne på 252 m3/s som gir en turbineffekt på 23,7 MW. Dette gir en tilleggsproduksjon på 70 GWh (millioner kilowattimer), fra 130 GWh til 200 GWh. Det finnes to gårdskraftverk i kommunen (Lier gård og Skinnarbøl), hvorav det ene ikke er i drift. Det har vært noen tanker om etablering av nye minikraftverk i kommunen, men så vidt vi vet er det ikke kommet noe konkret ut av disse planene. Figur 3.9 Kongsvinger Kraftverk, Svartfossen, i Glomma sett oppstrøms mot Kongsvinger by. Tabell 3.9 viser en oversikt over produksjonen med historiske produksjonsverdier. Tabell 3.9 Elektrisitetsproduksjon i Kongsvinger kommune. Kraftstasjon Maks Tilgj. Faktisk produksjon [GWh] effekt vintereff [MW] [MW] Kongsvinger 20,0 12,0 136,8 141,4 143,0 119,9 119,0 139,5 142,7 139,8 147,9 99,7 137,9 130,0 Bedafors 0,7 4,5 4,9 4,3 4,1 2,5 3,9 3,8 4,0 3,6 4,5 4,1 2,7 Varalden 0,2 1,6 1,9 1,7 1,2 0,8 1,4 1,4 1,4 1,4 1,8 0,5 0,8 Brødbølfoss 2,4 1,5 15,8 10,5 15,7 11,6 9,7 14,0 12,3 13,3 12,5 13,4 13,9 13,8 Sum 158,8 158,8 164,6 136,8 132,0 158,8 160,2 158,6 165,4 119,4 156,4 147, Andre energikilder Nedenfor er gjengitt totalproduksjonen ved fjernvarmesentralene i Kongsvinger Nord og Kongsvinger Sør. 24

25 Tabell 3.10 Varmeproduksjon Varmesentral Historikk produksjon Gw h/år Kongsvinger Nord Sykehuset 6,46 6,33 7,51 11,03 14,63 10,19 Kongsvinger Sør Norsenteret 2,54 I den biobrenselfyrte kjelen i Norsenteret benyttes følgende typer brensel: Kornavrens Råstoff fra landbruket er meget aktuelt til et anlegg som ligger ved en kornsilo. Kornavrens som blir renset ut fra kornet etter innhøsting er et aktuelt råstoff for fyring. Allerede i dag benytter Norsenteret dette råstoffet til sin tørking av korn. Pelletert kornavrens (PKA) Da kornavrensen ikke er så lett å lagre, samt at store deler av volumet kommer i høstmånendene så er det også mulig å pelletere kornavrens, slik at den tar mindre plass og er mer lagringsdyktig. PKA vil bli kjøpt inn og benyttet gjennom hele vinteren. Vrakkorn Korn som er blitt muggete, eller har for stort mykotoksin innhold (ikke egnet til dyr eller menneske føde) har tidligere havnet på fyllplass eller på lokale tipp plasser. Nå er det forbudt å deponere denne type råstoff, samtidig som vrakkorn kan benyttes til råstoff i fyranlegget på Kongsvinger. På denne måten løser en flere forhold, man gir vrakkornet en verdi, fjerner kornet fra lokale tipp plasser og korn med mykotoksin blir handtert forsvarlig. Mange skogeiere selger ved. Det finnes også steder hvor det selges andre bioenergikilder som for eksempel pellets. Vedfyring er et høyst aktuelt oppvarmingsalternativ da det er god tilgang på ved og ildsted for vedfyring i mange av kommunens boliger. Det finnes også en rekke boliger der det ikke er annet alternativ for oppvarming enn elektrisk, og der det ikke finnes skorstein. Omfanget av vedfyring er ikke kjent. Fig Vedhugst (Bilde fra Grønn Varme sine internettsider.) 25

26 Det finnes noen boliger som varmes opp med jordvarmebaserte varmepumper. Dette er til dels anlegg som har vært i drift mange år (opp mot 30 år) og som gir gode resultater. I senere tid er det etablert et betydelig antall luft til luft varmepumper i en del boliger. Det er ikke kjent om det finnes anlegg som er basert på vindkraft eller solenergi i kommunen, men noen anlegg for hyttestrøm finnes. Gass er blitt stadig mer interessant som energikilde for utbyggere og er valgt for flere av de nye prosjektene, for eksempel Galgebakken og Tommelstadsgate. 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Tallene for befolkningsutvikling i kommunen er hentet fra SSB og er funnet ut fra ulike grader av nasjonal vekst. 4.1 Befolkningsutvikling i kommunen Kongsvinger kommune har opplevd et meget stabilt folketall, med en økning på i snitt 0,1 % per år. Prognosene fra Statistisk sentralbyrå tilsier at man fram til 2031 vil få en økning i befolkningen fra i 2011 til i (Se tabell 4.2) Tabell 4.1 Befolkningsutvikling i Kongsvinger (Kilde: SSB) År Folketall Kongsvinger(0402) Prognose Kongsvinger(0402) % Økning fra året før 0,0 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Snitt økning 0,1 4.2 Prognosert energiutvikling Energibruk Elektrisitet Prognosering av forventet lastøkning i Kongsvinger baseres på elektrisitetsforbruket i 2010, prognosert utvikling i folketall og forventet utvikling i forbruk pr. innbygger. Samtidig antar vi en årlig vekst i elforbruk pr. innbygger på 0 %. Prognosert elforbruk i Kongsvinger i perioden er vist i tabell

27 Tabell 4.2 Prognose for elektrisitetsforbruk Kongsvinger Elforbruk 2010 (temp. korr) Innbyggere Elforbr. pr. innb Progn. årlig økn. pr. innb. Folketall - År Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh 255,5 GWh innbyggere 14,7 MWh 0 % Forbruk i GWh ,7 255, ,7 262, ,7 271, ,7 279, ,7 286,9 Tabellen viser at vi kan forvente en moderat stigning i elektrisitetsforbruket i Kongsvinger de nærmeste 10 årene, knyttet opp mot utviklingen i folketallet. Det er sannsynlig at fjernvarme vil ta over en større del av energiforbruket de kommende årene Andre energikilder Omtrent 70 % av energibehovet i Kongsvinger dekkes med elektrisk strøm. En av årsakene til at elektrisitet er den energibæreren som benyttes mest i Kongsvinger kan komme av valg av energisystem i boligene. Det var stor utbygging på 70-tallet, og en stor andel av denne anleggsmassen er basert på elektrisk oppvarming med panelovner. I tillegg skjedde det en utbygging på 1990-tallet som i liten grad ble tilrettelagt for vannbårne systemer. Det er kostbart å legge om energisystemer i bestående boliger eller næringsbygg til vannbåren varme, og få av kommunens eiendomsaktører har planer om omlegging av energikilder i bestående bygningsmasse. De fleste eiendomsaktørene i Kongsvinger som har konkrete planer om utbygging, ser i dag ut til å basere seg på vannbåren varme eller gass til oppvarming. Det vil dermed være nærliggende å anta at andelen av elektrisitet vil gå noe ned for Kongsvinger i fremtiden. Bruk av biobrensel har stort potensial til å øke i Kongsvinger, ettersom kommunen har stor tilgang på biobrensel. Gass ser ut til å bli en stadig mer interessant energikilde for utbyggere, og er valgt for en del prosjekter i kommunen. Det vil bli innarbeidet en egen bestemmelse om tilknytningsplikt til fjernvarmenett i reguleringsbestemmelsene innen områder der det er gitt konsesjon for slike nett. Det er installert et stort antall luft til luft varmepumper i Kongsvinger, vesentlig i private boliger. Dette gir en energibesparelse i strømforbruk og eventuelt forbruk av fossilt brennstoff. Det er ikke kjent hvilket omfang dette har, men utviklingen er at dette er økende. Det finnes også et antall varmepumpeløsninger basert på grunnvarme. Den totale energibesparelsen fra disse energiløsningene er ikke kjent. Det er ingen planer om utnyttelse av biogass fra jordbruk eller deponier i Kongsvinger. Det samme gjelder egne forbrenningsanlegg for søppel. Bruk av fellesløsninger videreføres. 27

28 Vedfyring har vist seg å være et aktuelt oppvarmingsalternativ, også der det er vannbåren varme. Mye av vedtilvirkningen i distriktet skjer på hobbybasis i privat regi, og betraktes som en del av trimmen for aktørene. Eidsiva har installert en ladestasjon for elbiler ved sitt kontor i Kongsvinger. På sikt vurderes en utvikling på dette området i samarbeid med andre aktører, som for eksempel butikksentra Energioverføring Elektrisitet Eidsiva Nett AS (EN) oppdaterer årlig sitt strategidokument for reinvesteringer i fordelingsnettet, som per i dag gjelder fram til Årlige investeringsrammer konkretiseres i treårige langtidsbudsjett. Det siste langtidsbudsjettet gjelder fram til Gjennom reinvesteringsplanen for nettet arbeider EN målbevisst for å redusere tapene i nettet og å bedre leveringssikkerheten. I disse planene innarbeides forventet belastningsutvikling. I forbindelse med gravearbeider som pågår i sentrumsområdene deltar Eidsiva Nett AS med fornyelse av nettet, lokal kapasitetsøkning og tilrettelegging med rør for framtidige kabler. Av spesiell interesse for mange er tilrettelegging for framtidig kabling av den såkalte byggebeltelinja Andre energikilder. Det foreligger konkrete planer om betydelig utvidelse av fjernvarmenettet i Kongsvinger. Figuren nedenfor viser en skisse av planlagt nett. Planene er under realisering. 28

29 Figur 4.1 Planlagt og delvis utbygd infrastruktur for fjernvarme i Kongsvinger Energiproduksjon Elektrisitet Kongsvinger kraftverk har vært gjennom en omfattende opprusting. Kraftverket ble satt i drift i I 1988 ble overvannet hevet. I juni 2011 ble et nytt aggregat idriftsatt. Det nye aggregatet i Kongsvinger kraftverk får en slukeevne på 252 m3/s som gir en turbineffekt på 23,7 MW. Dette gir en tilleggsproduksjon på 70 GWh (millioner kilowattimer), fra 130 GWh til 200 GWh. Økningen tilsvarer årsforbruket i rundt 3500 eneboliger. Etter utvidelsen produserer Kongsvinger kraftverk nok strøm til å dekke forbruket i nesten eneboliger. Utvidelsen vil ikke påvirke vannstanden ovenfor kraftverket, og heller ikke vannføringen nedenfor kraftverket. Utvidelsen av Kongsvinger kraftverk er et viktig miljøtiltak, og helt i tråd med Stortingets og regjeringens overordnede mål om å øke produksjonen av fornybar energi ved at eksisterende kraftanlegg utnyttes bedre. Det nye aggregatet gir en årlig reduksjon i CO2-utslipp på tonn. Utvidelsen vil ikke påvirke verken naturen, vannstanden ovenfor eller vannføringen nedenfor kraftverket Andre energikilder Det foreligger planer om utvidelse av varmeproduksjonen inn i fjernvarmenettet flere steder i Kongsvinger. 29

30 Millioner tonn oljeekvivalenter 5. Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder ,0 Verdens energiforbruk 12000, ,0 8000,0 6000,0 4000,0 2000,0 Fornybart Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Olje 0, Figur 5.1 Fordeling mellom ulike energikilder År Ca 87 % av verdens totale energibruk i 2010 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. ca 5,2 % av verdens energiforbruk i 2010 kom fra kjernekraft, og ca 6,5 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,3 % av verdens energiforbruk i IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Neste større rapport fra IPCC (som da blir IPCC Fifth Assessment Report) er forventet i Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden Senere i 2007 ratifiserte Australia avtalen. Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt i fremtiden. På FNs klimaendrings konferanse i Durban i 2011 ble det enighet blant alle land at man skulle være del av en bindende avtale. Avtalen defineres innen 2015 og trer i 30

31 kraft i Dette er første gang land som Kina, India og USA slutter seg til en bindende klimaavtale De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til I 2010 var utslippene 8 % over 1990-nivået. Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. Figur 5.2 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene (kilde: Statistisk sentralbyrå) Det observeres at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet, hvor en stor andel kommer fra vannkraft, er dominerende med ca 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var ca 126 TWh i 2010). Energiforbruket i Norge var ca 247 TWh i Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startet også opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med ytelse opp til 300 MW som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Kraftvarmeverket på Mongstad med to gassturbiner på 140 MW hver samt en dampturbin på 26 MW ble åpnet i Man har i tillegg idriftsatt i mai 2008 en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er flere utenlandsforbindelser i emning, for 31

32 eksempel en fjerde kabel til Danmark (Skagerak 4) på 700 MW som planlegges idriftsatt i Man har til nå også hatt en relativt svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre fornybare energikilder. Denne vil trolig øke betydelig ettersom det er innført en ordning med grønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon som gir betydelig økonomisk incentiv for utbygging frem til Norske myndigheter anslår at sertifikatordningen vil gi ca 13 TWh fornybar kraft i Norge (det samme er anslått for Sverige som Norge får felles sertifikatmarked med). Mer om grønne sertifikater kan man finne på internettsidene til NVE ( Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i tørrår samt overføringskapasitet, med den nye sertifikatordningen for elektrisk produksjon har man også tatt økende hensyn til at ny produksjon skal gi lavere utslipp av drivhusfremmende gasser. Kabelforbindelsene til Nederland og Danmark gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. I Norge jobbes det også for en mer effektiv energibruk. Det er besparelser på å endre forbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Enova er et statsforetak som fremmer tiltak for strøm/energibesparelser (for eksempel med å gi støtte til konkrete prosjekter). 5.2 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan kw, kw under 3 kr/kwh, kw under 3 kr/kwh, kw mellom 3 og 5 kr/kwh og kw mellom 3 og 5 kr/kwh. Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabell 4.2 viser potensialet for småkraftverk i Kongsvinger kommune. Tabell 5.1 Potensial for småkraftverk i Kongsvinger kommune. Samlet plan kw under 3 kr/kwh kw under 3 kr/kwh kw mellom 3 og 5 kr/kwh kw mellom 3 og 5 kr/kwh Sum Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh 1 2,2 12, ,2 0, ,4 13,6 En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om store utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov for kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbart kraftpotensial. Dette vil kunne bety store investeringer i nettet som vil gjøre hele prosjektet ulønnsomt. 32

33 Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. Figur 5.3 Eksempel på eldre småkraftverk (Lier kraftverk) 5.3 Oversikt over utbyggingsplaner Kommunens plansystem Revisjonen av kommuneplanen ble vedtatt Figurene nedenfor viser hvor det kan ventes ny utbygging i kommunen. Kommuneplanen er lagt ut på 33

34 Figur 5.4 Kongsvinger kommune. Kommuneplanens arealdel. Oversikt 34

35 Figur 5.5 Kongsvinger kommune. Kommuneplanens arealdel. Kongsvinger by. Kommunestyret vedtok både samfunnsdel og arealdel 1.oktober Gjennom prosessen med og vedtaket av kommuneplan har Kongsvinger som kommune og samfunn fått et tydelig vegkart framover for hvordan det igjen skal skapes ny vekst i kommunen. Arealdelen er i hovedsak en videreføring av prinsippene i tidligere kommuneplan. Hovedtyngden av bolig- og næringsveksten skal styres til Kongsvinger by slik at veksten kan bidra til å utvikle en mer kompakt og markert bystruktur. Planforslaget totalt sett legger til rette for ca nye boenheter i byen og 300 fordelt på tettstedene Austmarka, Roverud, Brandval og Lundersæter. I tillegg gir planen mulighet for ca. 130 nye spredte boliger og ca. 310 nye hytter. Det legges i tillegg 35

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert 11.5.2010 Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert 07.01.08 Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: Mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 8.1.08 LEU Sør-Odal 2007.doc Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 23.2.2010 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012 Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012 Trehørningen Energisentral - satt i drift våren 2011. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 29.03.2012 1 Definisjoner og begrepsforklaringer

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 22.02..2010 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 14.2.2012 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012 Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon.

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2012

Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2012 Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Noen definisjoner og begreper Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon.

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2009

Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2009 Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Januar 2010 Noen definisjoner og begreper Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 28.01.2010 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Oppdatert: 1.1.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Lokal energiutredning for Gjøvik kommune

Lokal energiutredning for Gjøvik kommune Lokal energiutredning for Gjøvik kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 17.01.2012 1 Innholdsfortegnelse: Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.02.2008 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 19.01.2012 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009 Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Januar 2010 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 24.02.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 18.02.2010 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune 2012

Lokal energiutredning for Løten kommune 2012 Lokal energiutredning for Løten kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.05.2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 01.01.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune

Lokal energiutredning for Løten kommune Lokal energiutredning for Løten kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Sist oppdatert: 25.11.2004 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Desember 2007 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.02.2008 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 12.02.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 3-delt plan Eidsivakonsernet og Eidsiva Bioenergi så langt.. Våre anlegg Utbyggingen på Lillehammer Norges femte største kraftprodusent

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 8.1.08 LEU Nord-Odal 2007.doc Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger.

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2004 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 06.12.07 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Lokal energiutredning for Åmot kommune

Lokal energiutredning for Åmot kommune Lokal energiutredning for Åmot kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 27.06.2013 Innledning for LEU 2012, mangelfull oppdatering Når det gjelder denne versjonene av LEU for

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune Lokal energiutredning 2013 Namsos kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer