Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2009

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2009"

Transkript

1 Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Januar 2010

2 Noen definisjoner og begreper Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon. Energi måles i Wh (Watt timer) og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x timer = kwh. Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Formål Lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energiloven Lokal energiutredning og formålet med den Forankring i Eidsiva Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Klimaplan Energiråd Innlandet Aktører og roller Eidsiva Energi Generelt Eierskap Lokalisering Eidsiva Nett AS, divisjon Nettforvaltning Eidsiva Vekst - Eidsiva Fjernvarme Engerdal kommune Beskrivelse av dagens energisystem De mest vanlige energiløsningene Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Endring av holdninger Bruk av tekniske styringer/løsninger Bruk av alternativ energi Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen Energibruk Energioverføring Energiproduksjon Forventet utvikling av energibruk i kommunen Befolkningsutvikling i Engerdal kommune Prognosert energiutvikling Energibruk Energioverføring Energiproduksjon Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Internasjonale og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene De nasjonale energirammene Potensial for småkraftverk Fremtidige utfordringer Generelle utfordringer Lokale utfordringer Referanseliste Vedlegg Ulike energikilder Elektrisk energi vann Bioenergi Varmepumpe Petroleumsprodukter Spillvarme Solenergi Naturgass Vindkraft Kullkraft Kjernekraft

4 1 Formål Lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva Nett AS (EN) har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Engerdal kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli Lokal energiutredning og formålet med den Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv ( kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. 1.3 Forankring i Eidsiva Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Med seg i gruppen har han Fagansvarlig Langsiktig Plan Tone Nysæter. Eiliv Sandberg 4

5 som har ledet prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen hos Fylkesmannen i Hedmark, har også bidratt i prosjektet. Prosjektgruppen rapporterer til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plass internt i Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring. Ansvarlig for selve utarbeidelsen av den lokale energiutredningen i 2009 for Engerdal kommune er sivilingeniør Nettutvikling Ian Norheim. 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Engerdal kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Engerdal kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Engerdal kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Det er valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. I januar 2004 ble det holdt informasjonsmøter med de 16 kommunene som da var med i Eidsivas forsyningsområde. På møtet ble det informert om lokal energiutredning, hva som er formålet med utredningen og hvordan vi i Eidsiva har valgt å løse oppgaven. Det ble i løpet av 2004 avholdt flere arbeidsmøter som la grunnlag for den første lokale energiutredningen for kommunen. Kontakten ble videreført i 2005, 2006 og Pga. endring av forskriftene ble det ikke utarbeidet egen utredning for Oppdatert versjon av utredningen foreligger imidlertid nå for Den lokale energiutredningen for Engerdal kommune er lagt ut på hjemmesidene til Engerdal kommune ( og Eidsiva Energi ( Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og årlig oppdateres. Dersom en har innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Ian Norheim Eidsiva Nett AS Tlf Egil Krog Engerdal Kommune Tlf Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Engerdal kommune. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for EN, Engerdal kommune og andre lokale energiaktører. 1.5 Klimaplan Engerdal kommune har fått utarbeidet Energi- og klimaplan. Denne inneholder et overblikk over dagens tilstand og gir anbefalinger for videre arbeid mhp energi og klima. 5

6 1.6 Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. I og med at EI ble etablert såpass sent i 2009, er det ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva Energi vedr. utarbeidelse av LEU En slik kontakt vil imidlertid bli opprettet i forbindelse med utarbeidelse av fremtidige utredninger og energiutredningsmøter. 6

7 2 Aktører og roller 2.1 Eidsiva Energi Generelt Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Engerdal kommune. Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4 milliarder kroner. Videre har konsernet kunder, 950 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,3 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Drivkraft for oss i Innlandet 9,8 % 5,1 % 9,4 % 14,8 % 16,8 % Hedmark Fylkeskraft AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Oppland fylkeskommune Øvrige kommuner 22,1 % 22,1 % Hamar Energi Holding AS Ringsaker kommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Årlig omsetning: Ca 4 milliarder kroner Konsernresultat etter skatt i 2008 ble 763 millioner kroner Utbytte for 2008 ble 275 millioner kroner 3,3 TWh produksjon 20 heleide og 24 deleide kraftverk km nett Totalt kunder 80 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) 950 ansatte Figur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 7

8 2.1.3 Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg Eidsiva Nett AS, divisjon Nettforvaltning Eidsiva Nett består av tre seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling og Drift. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva har ca kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Divisjon Nettforvaltning har ca. 70 ansatte Eidsiva Vekst - Eidsiva Fjernvarme I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 20 ansatte. 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennomføre Norges største bioenergiprosjekt så langt. BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bioenergi-relaterte aktiviteter i Eidsiva nå samlet i et eget virksomhetsområde. EB har i dag 5 anlegg i drift, i Hamar, Brumunddal, Trysil, Kongsvinger og Lena. I Lillehammer og på Trehørningen i Hamar pågår det utbygging. På Gjøvik er det også planer om nytt anlegg, men her er ikke konsesjonsforholdene ennå helt avklart. I Trysil er fjellinja mot Trysilfjellet utvidet, og i Kongsvinger foreligger nå konsesjon også for sentrum syd. 8

9 Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Rena, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog og Løten. Av planer for nye anlegg som ikke er i regi av EB, kan Koppang nevnes. 2.2 Engerdal kommune Engerdal kommune leverer kommunale tjenester til bygdas innbyggere og næringsliv. Kommunen grenser til Trysil kommune i sør, Rendalen i vest, riksgrensen mot Sverige i øst og Os, Tolga og Røros i nord. Engerdal er en kommune der primærnæringa fortsatt er jordbruk/skogbruk. Imidlertid er turistnæring i stor vekst. Kommunen er preget av meget spredt bebyggelse med 2 sentra, Drevsjø og Engerdal. Den største privatbedriften er Drevsjø trelast, mens kommunen er den desidert største arbeidsgiveren. På Drevsjø ligger et stort asylmottak og helsesentret. Kommunesentret ligger i Engerdal. Figur 2.1 Utsikt over Gutulisjøen (Foto: Lars H. Krempig) Engerdal kommune har et areal på km², men har kun innbyggere. 9

10 Figur 2.2 Bosetningsmønster i kommunen Engerdal kommune tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom kommuneplan, og arealplanlegging etter plan og bygningsloven, og senere mer detaljert gjennom reguleringsplan. Engerdal kommune skal bidra til å bygge samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i arbeidet har vært fagansvarlig plan og teknikk Egil Krog. 10

11 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi har en kostnad og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg i kapitel 7. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut nett for distribusjon. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Disse er mer utførlig beskrevet i kapitel 7. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. Elektrisk energi - vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde på verdensbasis. Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. 11

12 Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk vekst internasjonalt. Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosesser. 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Ta vare på miljøet Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet, og dette kan til tider også gjelde i dag. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapp ressurs. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger. Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger der dette er rasjonelt. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann der dette er mulig uten andre negative virkninger. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Intelligent hus muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk osv. på en ønsket rasjonell måte Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å utvikle/markedsføre energieffektive løsninger som har massivt gjennomslag Bruk av tekniske styringer/løsninger Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. 12

13 Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger Bruk av alternativ energi Ved å bruke noen av de alternative energikildene nevnt i kapittel 3.1 som for eksempel varmepumper og bioenergi kan en redusere bruken av elektrisitet. Disse vil representere et supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene. Det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det ikke bare være kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen I dette kapitlet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i kommunen Energibruk Engerdal kommune er en innlandskommune med mange eneboliger og spredt bosetting. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming er også utbredt. Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket nivå energiforbruket ligger på. Tabell 3.1 Total energibruk i kommunen, dataene gitt i GWh og er temperaturkorrigerte Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 28,1 26,6 27,6 27,4 27,9 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 6,9 13,0 10,7 11,4 6,2 Gass 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Bensin, parafin 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,2 1,1 0,9 1,0 0,9 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 37,1 41,5 40,0 40,5 35,8 Elektrisitetsforbruket i tabell 3.1 er i fra distribusjonsnettet. Forbruket kan fordeles på ulike sluttbrukergrupper. De største forbrukerne i Engerdal kommune er Husholdninger og Tjenesteyting. I tabellene nedenfor vises forbruket fordelt på Husholdning, Tjenesteyting, Primærnæring og Industri. 13

14 Tabell 3.2 Temperaturkorrigert energibruk for husholdninger, dataene gitt i GWh Husholdninger (GWh) Elektrisitet 15,1 13,7 14,5 14,2 14,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 6,7 7,0 5,8 6,4 5,6 Gass 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 Bensin, parafin 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,2 0,4 0,3 0,3 0,2 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 22,8 21,9 21,3 21,6 20,7 Tabell 3.3 Temperaturkorrigert energibruk for Tjenesteyting, dataene gitt i GWh Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 9,1 8,6 8,7 9,0 8,9 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,1 0,2 0,2 Gass 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,0 0,7 0,6 0,7 0,7 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 10,1 9,3 9,4 9,9 9,8 Tabell 3.4 Temperaturkorrigert energibruk for primærnæring, dataene gitt i GWh Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 1,4 1,9 2,0 1,9 1,9 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 1,4 1,9 2,0 1,9 1,9 14

15 Tabell 3.5 Temperaturkorrigert energibruk for industri, dataene gitt i GWh Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 2,5 2,4 2,4 2,3 3,0 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,2 6,0 4,8 4,8 0,4 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 2,7 8,4 7,2 7,1 3,4 Tabellen under viser utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunen siden Dette er i distribusjonsnettet. Tabell 3.6 Elforbruk i Engerdal kommune i perioden Elektrisitet Faktisk forbruk [GWh] 26,7 27,9 28,3 26,4 26,5 27,2 26,9 28,2 27,9 Temp.korr. forbruk [GWh] 28,2 26,7 27,8 26,4 26,6 28,0 27,9 28,2 28,5 Graddagstall Tilsvarende data er vist i følgende figur. 29,0 28,5 28,0 27,5 27,0 26,5 26,0 25, Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 25, Figur 3.1 Elektrisitetsforbruk og graddagstall,

16 Som vist i tabellen over er det variasjoner i elektrisitetsforbruket de siste årene. Det kan være mange grunner til dette. Både været, tilgangen på vann og fokus på prisene har hatt betydning for forbruket. Noe usikkerhet i innhentet statistikk må også tas med i denne sammenhengen. I tabell 3.7 er elektrisitetsforbruket i Engerdal og Stor Elvdal (som begge er kommuner med relativt lavt folketall) for husholdninger i 2006 sammenstilt. Per innbygger bruker innbyggerne i Engerdal mer elektrisitet enn innbyggerne i Stor-Elvdal. Hva dette skyldes, er vanskelig å svare nøyaktig på. Muligens kan hytteturisme spille en rolle. Klimamessig er det ikke de store forskjellene mellom de to kommunene. Tabell 3.7 Sammenligning mellom ulike kommuner i Eidsiva Kommune Folketall Areal Innbyggere pr areal Forbruk husholdninger 2005 [MWh] Engerdal , Stor-Elvdal , Forbruk husholdninger pr innbygger [kwh/innb] Energioverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring Elektrisitet Energiforbruket i Engerdal kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet fra Engerdalssetra transformatorstasjon. Forsyning ut fra stasjonen skjer delvis med 22 kv luftlinjer og delvis med 22 kv kabelforsyning. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner med både 230V og 400V. Lav- og høyspenningsnettet i Engerdal er i all hovedsak av nyere dato og vi ser ikke for oss store investeringer / reinvesteringer i kommende 10-års periode. Figur 3.2 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet Andre energikilder Engerdal kommune har i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen. 16

17 Elektrisitet Tabell 3.8 viser en oversikt over Hylla kraftverk med historiske produksjonsverdier. Tabell 3.8 Elektrisk kraftproduksjon i kommunen Kraftstasjon Maks Tilgj. Faktisk produksjon [GWh] effekt vintereff [MW] [MW] Hylla 2,9 1,4 13,0 10,5 17,3 10,7 11,6 13,1 12,4 12,4 13,8 13,5 10,2 13, Andre energikilder Det er ingen annen vesentlig energiproduksjon bortsett fra vedproduksjon til privathusholdningene. 17

18 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutvikling i Engerdal kommune Engerdal kommune sliter med nedgang i befolkningen. Fødselsunderskuddet var i 2006 på 6 og netto fraflytting på 32. Det betyr at folketallet i 2006 ble redusert med 38 i Engerdal kommune slik at folketallet i Engerdal kommune ved inngangen til 2007 var Prognosene til Statistisk Sentralbyrå viser i henhold til figur 4.1 at det er forventet en nedgang i folketallet i neste 10 årsperiode. Det er imidlertid mange faktorer som kan påvirke utviklingen til å bli annerledes. Figur 4.1 Folkemengde og fremskrevet basert på middels nasjonal vekst (SSB) 4.2 Prognosert energiutvikling Energibruk For prognosering tas det utgangspunkt i 2006-data i tabellene i kapittel Elektrisitet Generell utvikling for kommunen er vist i tabellen under, med utgangspunkt i befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Denne angir utviklingen i energiforbruket pr innbygger. Forbruksstatistikken, gjengitt i Energifolderen fra NVE, viser en generell økning på 0,8 % p.a. i snitt de siste 10 årene (ref 2006). Fra 2005 til 2006 var den temperaturkorrigerte veksten imidlertid svakt negativt (< 1 %). Forbruket varierer veldig fra år til år siden det er avhengig av flere faktorer. Det har vært mye fokus på strømprisen og energiforbruk de siste årene, og dette vil ha en viss betydning for forbruket i større eller mindre grad. Forbruksøkningen ser ut til å ha sunket noe de senere årene, som beskrevet over, men det er fortsatt ventet en liten økning per innbygger totalt i Norge. I Engerdal settes det en årlig økning pr innbygger i elektrisitetsforbruk. Dette begrunnes i at forbruket har vært relativt stabilt de senere årene samt at det forventes noe hyttebygging. 18

19 Tabell 4.1 Prognose for elektrisitet Forbruk ,5 GWh Innbyggere innbyggere Forbruk pr innb ,85 MWh Prognose 1 % År Folketall - Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh ,05 28, ,25 29, ,65 28, ,28 29, ,36 30, ,50 30, ,70 32, Andre energikilder For de andre energikildene finnes det ikke en god nok statistikk til å kunne sette opp en prognose. Etter at det er blitt et så sterkt fokus på strømprisen og miljø de senere årene, forventes det forbruket av ulike typer biobrensel eller andre fornybare energikilder vil fortsette å øke Energioverføring Elektrisitet Kapasiteten i nettet i kommunen er i hovedsak bra. Likevel, spenningsforholdene oppover mot Elgå kan medføre at det etterhvert må gjøres tiltak i nettet. Det meste av det som må gjøres i nettet blir utløst av nybygg og rehabiliteringer, og dette må tas etter hvert som det kommer Andre energikilder Det er ingen konkrete planer om bygging av infrastruktur for andre energikilder som Eidsiva Nett sin ansvarlige for nærværende utredning kjenner til Energiproduksjon Elektrisitet Det er ingen planer om bygging av nye større vannkraftverk i kommunen. Derimot har Eidsiva Vannkraft fått en henvendelse angående et minikraftverk. Fremdrift og størrelse på dette er noe usikkert Andre energikilder Det foreligger ingen planer om alternativ energiproduksjon som Eidsiva Nett sin ansvarlige for nærværende utredning kjenner til. 19

20 Quadrillion British Thermal Units 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Internasjonale og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. Verdens energiforbruk År Alternativer Alternativ elektr. Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Petroleum Figur 5.1 Fordeling mellom ulike energikilder Vel 86 % av verdens totale energibruk i 2005 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. Nesten 6 % av verdens energiforbruk i 2005 kom fra kjernekraft, og vel 6 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,5 % av verdens energiforbruk i IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt i fremtiden De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til I 2006 var utslippene 8 % over 1990-nivået. Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. 20

21 Figur 5.2 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene Vi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med vel 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var nesten 126 TWh i 2005). Energiforbruket i Norge var vel 210 TWh i Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startet også opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med ytelse opp til 300 MW som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Man har i tillegg idriftsatt kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW.. Det er også en stadig svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre energikilder. Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i normalår samt overføringskapasitet. Kabelforbindelsen til Nederland gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. Den gir også mulighet til salg av høyt priset regulerkraft til kontinentet. I Norge er målsettingen, iflg. Olje- og energidepartementet, å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen Norge har på ulike fornybare energikilder. Det er også mye å besparelser å på å endre forbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Myndighetene har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig fra 2010 er målet at det skal produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. Andre stikkord: Modernisere og oppruste vannkraftanleggene Utnytte naturgassressursene på en fornuftig måte Unngå flaskehalser i kraftforsyningen i overføringsforbindelsene både innenlands og mot utlandet. 21

22 5.2 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. I NVEs kartlegging var det ikke noe potensial for småkraft i Engerdal. NVE har ikke beregnet potensial i områder beskyttet av verneplanen. Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. 5.3 Fremtidige utfordringer Generelle utfordringer Hovedoppgaven til Eidsiva Energi er å frembringe strøm til alle som ønsker det. Fremover vil derfor utfordringen være å unngå kapasitetskrise i nettet i mer sentrale områder, og på den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi. I planleggingsfasen er det viktig at det tas hensyn til alle mulige løsninger. Det er mange elementer som må tas med i vurderingen. Rammebetingelsene ligger i grunn, og det er derfor nødvendig å optimalisere energisystemet for å utnytte investeringene best mulig. Ved økning i kapasitet kan det være andre energiløsninger som egner seg ved siden av å kun bytte til en større transformator eller øke tverrsnittet på linja. Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming. Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbåret oppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blir utfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt. Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostnadene etter en tid. Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden av helelektrisk oppvarming. Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengelige bioenergikilder på grunn av de store skogarealene. Dette benyttes i økende grad til produksjon av energi (fjernvarme og strøm). Det er satt i gang et prosjekt i forbindelse med toveiskommunikasjon. Det vil si at det skal være mulig å sende informasjon og koble begge veier. Dette vil gi muligheten til å for eksempel koble ut varmtvannsberedere eller kjeler direkte fra driftssentralen i tunglastperioder for å kunne unngå en kapasitetskrise dersom det skulle være nødvendig. Dette kan være med på å utsette investeringer i nettet grunnet kapasitetsproblemer, og dermed kunne utnytte eksisterende nett bedre Lokale utfordringer Nye områder som vil kreve økt strømforbruk er planlagte hyttefelt på Engerdal Østfjell og tilliggende område med et antall hytter på ca 700 over en periode på 20 til 30 år. Dessuten er det planer om et større hyttefelt innenfor Hylleråsen på Gammelsetra med ca 200 hytter. Eidsiva Nett AS har leveringsplikt av elektrisitet i Engerdal kommune. NVE har myndighet til å gi dispensasjon fra leveringsplikten, dette er imidlertid kun aktuelt i ekstreme eller uvanlige tilfeller. En utfordring for Eidsiva er å opprettholde riktig kvalitet på strømforsyningen til forbrukere som bor i utkantstrøk som opplever fraflytting. 22

23 Det er investert mye i linjenettet i Engerdal over lengre tid og mye av det gamle nettet som ble bygd på 1950 tallet er skiftet helt eller delvis ut. Fremdeles er det imidlertid strekninger med eldre linjer som det må vurderes utskiftning av. I motsetning til mer sentrale strøk er det lite trolig at det vil bli kapasitetskrise i nettet i Engerdal dersom befolkningsprognosene holder stikk. Men en bør fortsatt ha fokus på alternativ energi og ENØK generelt for å bidra til at el-forbruket reduseres. 23

24 6 Referanseliste Rapporter: Beregning av potensial for små kraftverk i Norge, Rapport 19/2004, Torodd Jensen (red.), NVE, 2004 Internettsider: Norges vassdrags- og energidirektorat - NVE - Småkraftverk-kartlegging Statistisk sentralbyrå - REN Engerdal kommune 24

25 7 Vedlegg 7.1 Ulike energikilder Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens for andre løsninger, som fjernvarme, er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett Elektrisk energi vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Elektrisk kraft regnes som fornybar når den produseres i vannkraftanlegg, men ikke fornybar når den kommer fra termiske kraftverk. Det er i hovedsak slike kraftverk i sentraleuropa. Norge har hatt netto import av elektrisk kraft i fyringssesongen de senere årene. Bildet under viser aggregatet i Hylla kraftverk. Figur 7.1 Hylla kraftverk Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa. Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle de siste årene. Fordeler: Allerede etablert en infrastruktur. 25

26 God erfaring. Kostnadseffektiv metode. Med hensyn på utslipp av miljøfarlige gasser er dette en meget god løsning. Ulemper (gjelder ikke mini- og mikrokraftverk): Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er per i dag ikke politisk stemning for å bygge ut nye, større vannkraftverk Bioenergi Denne energien er fornybar og produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Figur 7.2 Trysil fjernvarme (Foto: Eiliv Sandberg) Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blir distribusjonen. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et bygg. 26

27 Figur Pelletskjel Mulig økning utover dagens behov er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWh. Regjeringen sitt mål er 4 TWh vannbåren varme innen Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. Figur 7.4 Trysil fjernvarme og Trysil Skog (Foto: Eiliv Sandberg) Fordeler: Et miljømessig godt alternativ, basert på fornybare og lokale ressurser. Trevirke er CO2-nøytralt og trebasert bioenergi er i vekst. Et godt alternativ til olje- og elektrisitetsoppvarming. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Forholdsvis rimelig. Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli mer konkurransedyktig først med økte priser på elektrisitet og olje. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har, i dag, ofte en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. 27

28 7.1.3 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, og har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: Høye investeringskostnader i forhold til elektriske panelovner. Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader Petroleumsprodukter Olje er en ikke-fornybar energikilde. Energien produseres ved forbrenning, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbåret anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Olje er et fossilt brensel, og dette medfører netto tilskudd av CO 2 til atmosfæren. Forbrenning av CO 2 gir også forurensning til omgivelsene som NO x, SO 2, partikler og støv. Fordeler: Lave driftskostnader. Ulemper: Gir økt utslipp av klimagass Gir økt utslipp av forurensende partikler Gamle anlegg representerer en forurensning Begrensede reserver Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. 28

29 Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Figur Solcellepanel Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, som for eksempel vanlig elektrisitet på hytter og fritidshus. Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning Naturgass Naturgass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge: sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller transportmidler. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Fordeler: Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. 29

30 Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. Klimagassutslipp Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. En utfordring i Norge med vindkraft er at ressursene ofte ligger langt fra lastsentrene eller sterke punkt i sentralnettet. Slik krever storstilt utbygging mange plasser store investeringer i kraftnett. Ikke desto mindre er vindkraft sterkt voksende på verdensbasis. Ved utgangen av 2005 var det installert 59 GW vindkraft i verden, ved utgangen av 2006 hadde installert vindkraft i verden økt til 74 GW (vel 2,5 ganger totalt installert effekt for elektrisitetsproduksjon i Norge). Figur 7.6 Vindturbiner på Hitra Fordeler: Fornybar energikilde. Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. Flytende offshore vindkraft er en teknologi under utvikling som har potensial for å øke mulig vindproduksjon drastisk i forhold til teoretisk verdi på 76 TWh. Ulemper: Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked og gunstigere rammebetingelser kan endre på dette Kullkraft Kullkraft er den mest voksende energikilden i verden i dag (se figur 7.7). Årsaken er stor tilgang på ressurser, store reserver, lett å transportere, relativt lav kostnad og sterk økning i energibruk i folkerike land som for eksempel Kina og India. Det er forventet at bruken av kullkraft også i tiårene fremover vil øke sterkt som vist i figur 7.7. Som med olje og naturgass benyttes kull til brensel i varmekraftverk. Kullkraft slipper ut 2 ganger så mye CO2 som et tilsvarende gasskraftverk når man ser vekk i fra mulig CO2 håndtering. 30

31 Figur 7.7 Prediksjon av bruk av energi fra ulike kilder frem til 2030 (reelle tall til og med 2004) Fordeler: Lave kostnader Store ressurser Lett å transportere Ulemper: Gir økt utslipp (relativt sett mye større naturgass) av klimagass Gir økt utslipp av forurensende partikler Gamle anlegg representerer en forurensning Kjernekraft Kjernekraft har blitt mer aktualisert de siste år på grunn av sterkt økende utslipp av klimagasser i verden i dag og forventet økning i de neste tiårene (se figur 7.8). I praksis er det trolig bruk av alternativer til fossilt brennstoff som kan få bukt med klimagassutslippene. Det er lite trolig at man med økning i verdens befolkning og økonomisk utvikling i utviklingsland vil bruke mindre energi. Kjernekraft er derfor aktualisert gjennom at disse i drift ikke slipper ut klimagasser som karbondioksid eller metan og samtidig kan produsere elektrisk kraft i stor skala med etablert teknologi. Kjernekraft utnytter kjernefysiske prosesser til å produsere varme som igjen kan drive en dampturbin og produsere elektrisitet. Et kjernekraftverk er altså et varmekraftverk med kjernefysisk materiale som brennstoff. Man er avhengig av god kjøling av reaktoren og sterke sikkerhetstiltak for å hindre radioaktiv forurensing. Kjernekraft har et enormt forurensingspotensial både under drift og på grunn av avfallshåndtering, noe som er deler av årsaken til at utbyggingen i det meste av den vestlige verden har stanset opp. 31

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 28.01.2010 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.02.2008 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2012

Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2012 Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Noen definisjoner og begreper Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Oppdatert: 1.1.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 18.02.2010 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 8.1.08 LEU Sør-Odal 2007.doc Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 24.02.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 12.02.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.02.2008 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 01.01.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 14.2.2012 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009 Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Januar 2010 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert 11.5.2010 Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 23.2.2010 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert 07.01.08 Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012 Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon.

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2004 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 8.1.08 LEU Nord-Odal 2007.doc Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 22.02..2010 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012 Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012 Trehørningen Energisentral - satt i drift våren 2011. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 29.03.2012 1 Definisjoner og begrepsforklaringer

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Desember 2007 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: Mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune

Lokal energiutredning for Løten kommune Lokal energiutredning for Løten kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Sist oppdatert: 25.11.2004 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Energiutredning. Lurøy kommune

Energiutredning. Lurøy kommune Energiutredning Lurøy kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Lokal energiutredning for Gjøvik kommune

Lokal energiutredning for Gjøvik kommune Lokal energiutredning for Gjøvik kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 17.01.2012 1 Innholdsfortegnelse: Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 19.01.2012 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

Energiutredning. for. Hadsel kommune

Energiutredning. for. Hadsel kommune Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune 2012

Lokal energiutredning for Løten kommune 2012 Lokal energiutredning for Løten kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.05.2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Energiutredning. Lurøy kommune

Energiutredning. Lurøy kommune Energiutredning Lurøy kommune 2009 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lokal energiutredning for Åmot kommune

Lokal energiutredning for Åmot kommune Lokal energiutredning for Åmot kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 12.05.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål med lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...3

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 06.12.07 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal Energiutredning 2013

Lokal Energiutredning 2013 Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007

Lokal Energiutredning 2007 Lokal Energiutredning 2007 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Lokal Energiutredning 2013

Lokal Energiutredning 2013 Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner Vedlegg Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner Energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J). For elektrisk energi anvendes normalt enheten watt-timer. 1

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Lokal Energiutredning 2013

Lokal Energiutredning 2013 Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer