Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert:

2 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi måles i (k)wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x timer = kwh. Biobrensel er brensler som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. 2

3 Innholdsfortegnelse: 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energilova Lokal energiutredning og formålet med denne Forankring i Eidsiva Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Klimaplan Energiråd Innlandet Aktører og roller Eidsiva Energi Generelt Vestre Toten kommune Beskrivelse av dagens energisystem De mest vanlige energiløsningene Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Endring av holdninger Bruk av tekniske styringer/ løsninger Bruk av alternativ energi Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Vestre Toten kommune, med tilhørende statistikker Energibruk Energioverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiproduksjon Elektrisitet Andre energikilder Forventet utvikling av energibruk i kommunen Befolkningsutviklingen i Vestre Toten kommune Prognosert energiutvikling Energibruk Energioverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiproduksjon Elektrisitet Andre energikilder Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Internasjonal og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene De nasjonale energirammene Potensial for småkraftverk Oversikt over planlagte områder i Vestre Toten kommune

4 5.4 Arbeid gjort i Vestre Toten kommune Energiforbruk i kommunale bygg Reduksjon i energibruk, enøktiltak i kommunale bygg Energiarbeid i Vestre Toten kommune Energioppfølging og rutiner for rapportering Enøk i nybygg- og rehabiliteringsprosjekter Kompetanseutvikling Kommunens rolle Neste generasjons forhold til energi Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter Biogassproduksjon Gårdsanlegg Fellesanlegg Energi Fordeler ved biogassanlegg Ulemper ved biogassanlegg Utnyttelse av energiressurser Elektrisk energi Bioenergi Spillvarme Naturgass Petroleumsprodukter Avfall som energiressurs Solvarme Vindkraft Varmepumper Mini- Mikro- Småkraftverk Ulike virkemidler for ønsket energiutvikling Støtteordninger Tredjepartsfinansiering Referanseliste

5 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energilova Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva har områdekonsesjon for 14 kommuner i Hedmark fylke og 5 kommuner i Oppland fylke, deriblant Vestre Toten kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv ( kv). Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. 1.3 Forankring i Eidsiva Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Med seg i gruppen har han Fagansvarlig Langsiktig Plan Tone Nysæter. Eiliv Sandberg som har ledet prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen hos Fylkesmannen i Hedmark, har også bidratt i prosjektet. Prosjektgruppen rapporterer til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. 5

6 På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plass internt i Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring. Ansvarlig for selve utarbeidelsen av den lokale energiutredningen i 2009 for Vestre Toten kommune er sivilingeniør Nettutvikling Per Harald Nistad. 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Vestre Toten kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert for Vestre Toten, skal ferdigstilles innen Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Vestre Toten kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Vestre kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Det er valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. I 2004 var det Mjøskraft AS som områdekonsesjonær som hadde ansvaret for den lokale energiutredningen for Vestre Toten kommune. For denne første energiutredningen ble Fossekall AS engasjert til å koordinere og sluttføre selve arbeidet med utredningen. Mjøskraft slo seg etter det sammen med Eidsiva, og f.o.m er det Eidsiva som selv sørger for årlig oppdatering av lokal energiutredning for Vestre Toten kommune. Det ble fra starten av lagt opp til informasjonsmøter med lokale energiaktører og kommune om bakgrunn og formål med lovpålagt energiutredning for å sikre et lokalt engasjement. Fra Eidsivas side er det en målsetning å vurdere og beskrive fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen. Den lokale energiutredningen for Vestre Toten er lagt ut på hjemmesidene til Vestre Toten kommune ( og Eidsiva Energi ( Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, ble videreført i 2005, 2006, 2007 og videre nå i Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Per Harald Nistad Eidsiva Nett AS Tlf per.nistad@eidsivaenergi.no Eirik Røstadsand Vestre Toten Kommune Tlf Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Vestre Toten kommune. Dette materialet skal danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Vestre Toten kommune og andre lokale energiaktører. 6

7 1.5 Klimaplan Vestre Toten kommune har utarbeidet en klimaplan for kommunen. Det er forutsatt at denne blir endelig godkjent i kommunen i løpet av vårparten Denne klimaplanen skal være et underlagtdokument for kommuneplanen. 1.6 Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. I og med at EI ble etablert såpass sent i 2009, er det ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva Energi vedr. utarbeidelse av LEU En slik kontakt vil imidlertid bli opprettet i forbindelse med utarbeidelse av fremtidige utredninger og energiutredningsmøter. 7

8 2 Aktører og roller 2.1 Eidsiva Energi Generelt Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Vestre Toten kommune. Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4 milliarder kroner. Videre har konsernet kunder, 950 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,3 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan Eierskap Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Vestre Toten kommune. Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4 milliarder kroner. Videre har konsernet kunder, 950 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,3 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. Drivkraft for oss i Innlandet 9,8 % 5,1 % 9,4 % 14,8 % 16,8 % Hedmark Fylkeskraft AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Oppland fylkeskommune Øvrige kommuner 22,1 % 22,1 % Hamar Energi Holding AS Ringsaker kommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Årlig omsetning: Ca 4 milliarder kroner Konsernresultat etter skatt i 2008 ble 763 millioner kroner Utbytte for 2008 ble 275 millioner kroner 3,3 TWh produksjon 20 heleide og 24 deleide kraftverk km nett Totalt kunder 80 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) 950 ansatte Figur 1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 8

9 2.1.3 Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg Eidsiva Nett- Divisjon Nettforvaltning Divisjon Nettforvaltning består av tre seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling og Drift. Divisjonen ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Divisjon Nett Eidsiva har ca kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nett kunder er Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Figur 2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Divisjon Nettforvaltning har ca. 70 ansatte Eidsiva Bioenergi AS. I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 20 ansatte. 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennomføre Norges største bioenergiprosjekt så langt. BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bioenergi-relaterte aktiviteter i Eidsiva nå samlet i et eget virksomhetsområde. EB har i dag 5 anlegg i drift, i Hamar, Brumunddal, Trysil, Kongsvinger og Lena. I Lillehammer og på Trehørningen i Hamar pågår det utbygging. På Gjøvik er det også planer om nytt anlegg, men her er ikke konsesjonsforholdene ennå 9

10 helt avklart. I Trysil er fjellinja mot Trysilfjellet utvidet, og i Kongsvinger foreligger nå konsesjon også for sentrum syd. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Rena, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog og Løten. Av planer for nye anlegg som ikke er i regi av EB, kan Koppang nevnes. 2.2 Vestre Toten kommune Vestre Toten er en industri- og landbrukskommune, med en del spredt bebyggelse.størelsen er ca 250 km² og den har ca innbyggerer. Kommunen ligger på indre Østlandet, 11 mil nord for Oslo og 6 mil sør for Lillehammer.RV4(Erfra 2006 flyttet ut av Raufoss sentrum) og Gjøvikbanen går gjennom kommunen. Landskapet i kommunen er karakterisert av varierte jordbruksområder med innslag av større og mindre innsjøer og tjern og høyproduktive skogsområder. Vestre Toten er Opplands største industrikommune med Hydro Automotive Structures, Hydro Aluminium Profiler A/S(Bendtler fra 2010), Nammo og Plastal As som de største bedriftene med til sammen ca ansatte. Raufoss Ammunisjonsfabrikker var i mange år Opplands største industriforetagende med ca 2300 ansatte. I dag omfatter området mer enn 30 små og store selvstendige bedrifter under navnet Raufoss Industripark. Det er også over 30 småbedrifter utenfor industriparken. I tllegg er det bygd opp et større industriområdet ved Prøven, sør for Raufoss sentrum. Her har det etablert seg flere firmaer,toten, transport, LRN, Ekeri og Raufoss Tak og Blikk. Ved Solvoll er det etablert en større bedrift, Intek. På Bøverbru er det et instriområdet med flere noen småbedrifter. Andre industribedrifter i Vestre Toten er Tokhvam på Bøverbru og Toten Metall på Eina. 64 % av befolkningen i Vestre Toten bor i tettstedene Raufoss (ca. 6000), Reinsvoll (ca. 1150), Bøverbru (ca. 700) og Eina (ca. 650). 10

11 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi har en kostnad og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er beskrevet i kap Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut nett for distribusjon. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Disse er mer utførlig beskrevet i kap I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. Elektrisk energi - vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde på verdensbasis. Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. Solenergi 11

12 Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk vekst internasjonalt. Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosesser. 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk. Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: o o o Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: o o o o o o o Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Intelligent hus muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk osv. på en ønsket rasjonell måte 12

13 Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger Bruk av tekniske styringer/ løsninger Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Ulemper: o o Reduserer elektrisitetsforbruket. Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene kapittel 3.1 kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Vestre Toten kommune, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i kommunen. Raufoss Industripark Energibruk i Raufoss Industripark er ikke med i de overliggende tabeller før Fra 2007 er det tatt med forbruket også i Raufoss Industripark. I Raufoss Industripark er det 350 bygninger med m 2 gulvflate. Samlet energiforbruk tilsvarende ca 250 GWh pr år, der fjernvarmeanlegget utgjør ca 50 GWh. Uprioritert el og olje er energibærer der fordelingen er ca 50 % på hver av energibærerne. Det prioriterte elektriske energiforbruket i industriparken ligger på ca 200 GWh/år. 13

14 3.3.1 Energibruk Tabell elektrisitet: ( Fra 2007 er strømforbruket i Raufoss Industripark inkludert forbruket) Elektrisitet Faktisk forbruk [GWh] 188,3 146,9 359,3 353,8 Temp.korr. forbruk [GWh] 194,1 152,4 362,1 358,2 Graddagstall Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall Figur, elektrisitet Tilgjengelig statistikk for netto elektrisitetsforbruk før 2005, omfatter kun summen for det gamle Mjøskraftområdet (kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten). Dvs. at før 2005 har vi ikke spesifisert elektrisitetsforbruket kun for Vestre Toten kommune. Når det gjelder netto energibruk i kommunen utenom elektrisitet, er statistikktallene hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Tilgjengelige årstall i denne statistikken er 2005, 2006 og Det lar seg derfor ikke gjøre å sammenligne forholdet mellom elforbruk og øvrig energi for de enkelte årene. Men ut fra tabell 3.1 får vi likevel et visst inntrykk av fordelingen mellom energikildene når vi ser alle årene samlet. 14

15 Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 316,4 343,1 365,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 43,4 39,2 36,8 Gass 13,1 14,0 55,3 Bensin, parafin 5,2 4,8 3,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 10,0 9,9 10,9 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 1,6 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt 388,1 411,0 473,7 Tabell 3.1 Energibruk i Vestre Toten kommune, temperaturkorrigert Skal vi kommentere noe ut fra tabell 3.2, kan vi se at elektrisitet er den klart største energikilden i Vestre Toten (i størrelsesorden ca. 70 % av den totale energibruken). De andre energikildene som skiller seg ut, er Ved, trefall, avlut og Gass, og i litt mindre grad Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat og Bensin, parafin. Fra 2005 til 2006 og 2007, har alternative energikilder blitt redusert. Som det fremgår av tabell 3.1, skyldes dette nedgang i bruk av gass. Med utgangspunkt i forbruket i tabell 3.1, har vi fordelt dette på de ulike sluttbrukergrupper. Den klart største forbruksgruppen i Vestre Toten er Husholdninger med ca. 55 % av det totale energibruk. Deretter følger Tjenesteyting og Industri, bergverk med ca. 20 %. De siste knappe 5 % utgjøres av Primærnæring. Nedenfor vises forbruket for samtlige definerte forbruksgrupper (temperaturkorrigert). Husholdninger (GWh) Elektrisitet 93,5 85,3 87,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 42,4 36,5 33,4 Gass 0,1 0,1 0,1 Bensin, parafin 5,1 4,7 3,6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,6 2,7 2,4 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt 143,7 129,3 126,9 Tabell 3.2 Energibruk, Husholdninger i Vestre Toten kommune 15

16 Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 51,1 44,1 46,2 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 1,0 1,4 1,6 Gass 0,7 0,5 1,0 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,7 4,6 4,9 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt 57,6 50,7 53,8 Tabell 3.3 Energibruk, Tjenesteyting i Vestre Toten kommune Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 9,8 8,4 8,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt 9,9 8,5 8,4 Tabell 3.4 Energibruk, Primærnæring i Vestre Toten kommune Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 162,0 205,3 223,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 1,3 1,8 Gass 12,3 13,4 54,2 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,6 2,5 3,5 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 1,6 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt 176,9 222,5 284,6 Tabell 3.5 Energibruk, Industri, bergverk i Vestre Toten kommune 16

17 For at vi skal kunne se på det riktige forholdet mellom de ulike energikildene, er vi avhengig av et godt statistikkgrunnlag. Som nevnt har vi ikke noe fullstendig statistikkgrunnlag for Vestre Toten kommune, og et viktig mål i det videre arbeid med den lokale energiutredningen må derfor være at det fokuseres på å fremskaffe riktig statistikkgrunnlaget og at statistikk og grunnlag revideres hvert år Energioverføring I dette kapitelet beskrives infrastrukturen for energioverføring Elektrisitet I fig. 3 er vist en grov oppbygging av kraftsystemet som vi har i Norge. Dette er bare en av mange mulige modeller for nettoppbygging. Fig. 3 Eksempel, prinsipiell skisse over det elektriske kraftsystem i Norge, fra produksjon til forbruker. Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Det er ingen flaskehalser i dagens distribusjonsnett. Elektrisitetsnettet må likevel hele tiden utvikles og utbygges for å forsyne utbyggingsområdene i kommunen. Vestre Toten mates fra 3 stk. 35 MVA transformatorer i Kongsengen (2) og Raufoss (1). For tiden står det kald reserve 20 MVA (OEs 20 MVA reservetransformator) i Raufoss. RaufossNett A/S Mjøskraft AS kjøpte i kv forsyningen til Raufoss industripark, samt 66, 10 og 5,3 kv distribusjonsnettet inne på industriområde. Det er to 66 kv linjer inn mot området, som begge kan ta hele belastningen inne på området. Begge linjer er forsynt fra Gjøvik transformatorstasjon. Etter at ny forsyning til Biri ble opprettet i 2004 (Biri Bruvoll) kan industriparken i det vesentligste også forsynes over denne linje. 17

18 Andre energikilder Det er i dag en egen infra struktur for fjernvarme innn på Raufoss Industripark. Foruten dette anlegget er det et fjernvarmeanlegget på Raufoss videregående skole. Det ble i januar satt i drift et bioanlegg som i tilleg til skolen også i framtida skal forsyne et nærliggende boligfelt, Prøvenlia. Dette anlegget har i dag en total varmelvereing på ca 1,2 GWh og er planlagt for en total lvereing på ca 1,4 GWh Energiproduksjon Elektrisitet I Vestre Toten er det i dag igjen ett sted for produksjon av elektrisk kraft. Vestbakken vannkraftverk, som eies Vestoppland kommunale kraftselskap (VOKKS), produserte i 2007 ca 6,0 GWh elkraft. Det er ikke fremkommet i underlaget til utredningen andre elprodusenter Andre energikilder Det er i tillegg til varmeproduksjonen ved Raufoss industripark, installert grunnvarme ved Reinsvoll videregående skole, Rådhuset med NAV og Badeland. Gimle alders og sjukehjem er også bygget ut for vannbåren varme. 18

19 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutviklingen i Vestre Toten kommune Fig. 4 viser bosettingsmønsteret i Vestre Toten kommune, og ikke uventet viser figuren at det aller meste av befolkningen i kommunen finner vi på Raufoss og tettstedene Reinsvoll, Bøverbru og Eina. Figur 4 Bosettingsmønster i Vestre Toten kommune Figur 5 viser utviklingen i folketallet i Vestre Toten kommune for perioden Det er bl.a. denne utviklingen som ligger til grunn for fremskrevet vekst for , basert på middels vekst og som også er vist i figuren. 19

20 Figur 5 Folkemengde og fremskrevet utvikling , basert på middels vekst (Statistisk Sentralbyrå). I tillegg til middels vekst, har Statistisk Sentralbyrå også utarbeidet forventet befolkningsutvikling i Vestre Toten kommune basert på lav vekst og høy vekst. For å vise spranget mellom lav, middels og høy vekst, viser vi i figur 6 prognosen som ble utarbeidet for perioden Vestre Toten Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Figur 6 Prognosert befolkningsutvikling i Vestre Toten kommune, lav, middels og høy vekst. Angivelse av folketall er for hvert år referert til årsslutt (31. desember). I kap. 4.2 beskrives hvilken vekstkurve som legges til grunn i Vestre Toten. 20

21 4.2 Prognosert energiutvikling Energibruk For prognosering tas det utgangspunkt i 2005 tallene, som for elektrisitet er 194,3 GWh. Prognosering Gjennomsnittstallene for Norge viser at vi har hatt en gjennomsnittlig årlig økning i energibruken pr. innbygger på 0,8 % i perioden Når vi skal sette opp et forslag til prognosert energiforbruk for Vestre Toten kommune i kommende 10-års periode, velger vi å se på utviklingen i det totale energiforbruket i kommunen. Som nevnt ovenfor lar vi energialternativene ut over elektrisitet ligge på 2004 nivå for hele perioden Vi tar utgangspunkt i sum energiforbruk (el) i 2005 (temperaturkorrigert), og med innbyggere (pr ) blir elforbruk pr. innbygger på 15,41 MWh. Når det prognoseres, er det valgt å ta utgangspunkt i middels-kurven for folketallsutviklingen fra Statistisk Sentralbyrå. Samtidig antar vi en årlig vekst i elforbruk pr. innbygger på 1,0 %. Viser det seg at denne prognosen fraviker den reelle utviklingen, korrigerer vi prognosene i de kommende utredningene for Vestre Toten kommune. Med dette som utgangspunkt, blir forventet utvikling i elforbruket i Vestre Toten kommune som vist i tabell 4.2. Forbruk ,2 GWh Innbyggere innbyggere Forbruk pr innb ,17 MWh Prognose 1 % År Folketall - Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh ,46 361, ,74 366, ,32 376, ,21 390, ,75 415, ,37 442, ,07 471,28 Tabell 4.2 Prognosert økning i elektrisitetsbruk i Vestre Toten kommune 21

22 Det er vanskelig å se hvordan endringer i bygningsmassen for utviklingen i Vestre Toten kommune vil påvirke de ulike forbrukskategoriene. Derfor velger vi å ikke fordele prognosert energibruk på de alternative forbrukskategorier/sluttbrukergrupper Energioverføring Elektrisitet Når fremtidig utbyggingsbehov i elnettet vurderes/planlegges, vil vi ta hensyn til ev. planer om etablering av alternative energiløsninger. Ved nært samarbeid med andre energiaktører vil vi sørge for optimal, fremtidig utbygging av elnettet Andre energikilder Energiproduksjon Elektrisitet Det foreligger ingen planer om å utvide produksjon av elektrisk kraft innen Vestre Toten kommune i perioden Andre energikilder Bioenergiproduksjon Toten og omegn har rike skogressurser og en trebasert industri samt halm og kornavrens fra landbruket som kan forsyne et fjernvarmeanlegg med råstoff. Mengden av flis og andre biprodukter fra trelast- og treindustri begynner å bli begrenset i Østlandsområdet. Det er imidlertid store mengder ledige ressurser i form av skogsvirke av lav kvalitet. Verdien av dette virke er sunket betydelig de siste 10 årene og skogbruket ser seg om etter alternativ avsetning for lavkvalitet virke. Halmpotensialet på Toten utgjør ca tonn og ca. 20 % brennes på åkeren. Det gir 2000 tonn med råstoff som må finnes alternativ anvendelse for, hvis det innføres forbud mot halmavbrenning i distriktet. Deler kan gå til forbrenningsanlegg. Kornavrens utgjør ca 300 tonn. Tilgjengelige biprodukter fra sagbruk, høvleri og treindustri i Vestre Totens nedslagsfelt 2003 estimat. Brensel Mengde Enhet Brennverdi per Energi i kwh enhet Kornavrens tonn Halm tonn Bark lm Kapp 200 lm Lavkvalitet gran fm Industriflis lm SUM Fjernvarme Det foreligger i dag ingen planer for nye fjernvarmeanlegg i Vestre Toten. 22

23 Quadrillion British Thermal Units 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene Fig. 8 viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. Verdens energiforbruk År Alternativer Alternativ elektr. Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Petroleum Figur 8 Energiforbruket i verden fordelt på ulike energikilder Ca. 80 % av verdens totale energibruk utgjøres av fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. Fornybar energi som vannkraft, tradisjonell biomasse, sol, vind, geotermisk og biogass utgjør 15 %, mens kjernekraft utgjør 5-6 %. IPCC hovedrapport 2001 (FN s klimapanel) konkluderer med at det er bevis for klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO2 utslipp etter forbrenning av kull, olje og gass. Kyoto-forhandlingene allerede tilbake i 1997 ga hvert land kvoter for CO2 utslipp for med tiden å redusere de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringer på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, samt erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye energikilder. Det kan for øvrig nevnes at EU har vedtatt at det skal blandes 5 % biodrivstoff inn i vanlig drivstoff innen De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990 nivå i perioden 2008 til I 2001 var vi 8 % over denne forpliktelsen. Figur 9 viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikilder. 23

24 Figur 9 Energiforbruket i Norge fordelt på ulike energikilder Vi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med nesten 50 % av forbruket. Energiforbruket i Norge var 225 TWh i Av dette gikk ca. 50 TWh til oppvarming av bolig og næringsbygg. Det er ingen andre land som benytter elektrisitet til oppvarming i denne utstrekning. Andre land bruker mer energifleksible løsninger. Totalt forbruk pr. innbygger er imidlertid ikke høyere hos oss enn i de andre nordiske land som har lignende klimaforhold. I Norge er målsettingen, iflg. Olje-og energidepartementet, å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen vi har på ulike fornybare energikilder. Vi må også bli flinkere til å spare på energi, bl.a. ved hjelp av ny teknologi, og ta i bruk fleksible energisystemer. Regjeringen har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 30 TWh innen EUs Bygningsenergidirektiv ble implementert i Norge fra Direktivet innebærer en betydelig innskjerping av energibruken i bygg både når det gjelder tillatte energirammer og krav om økt utnyttelse av fornybar energi. Mer koordinert innsats i en tidlig planleggings- og prosjekteringsfase gir mulighet til å påvirke det endelige energikonseptet og energiforbruket i en positiv retning med relativt liten innsats. Andre stikkord: - Modernisere og oppruste vannkraftanleggene - Utnytte naturgassressursene på en fornuftig måte - Unngå flaskehalser i kraftforsyningen i overføringsforbindelsene både innenlands og mot utlandet. 5.2 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. 24

25 Det er for Vestre Toten et svært lite potensial for slike småkraftverk, bare 0,4 MW med energiproduksjon på 1,5 GWh. Flere forhold rundt småkraftverk er nevnt i kap Oversikt over planlagte områder i Vestre Toten kommune Område Areal Forventet utvikling Bybebyggelse Dragerskogen Nord 110 boliger Karsrudskogen Nord 20 boliger Prøven Industrifelt Industrifelt Eina, eget boligfelt 20 boliger Bøverbru, 20 boliger Reinsvoll 20 boliger Badeland 40 boliger og idrettsanlegg. Reinsvoll 60 da Industrifelt Raufoss sentrum Utvidelse kjøpesenter med m² Tabell 5.1 De mest omfattende utbyggingsområdene i Vestre Toten kommune 5.4 Arbeid gjort i Vestre Toten kommune Energiforbruk i kommunale bygg Kommunen har en stor bygningsmasse mer flere komplekse bygninger. Totalt areal for de 25 største byggene ligger på ca m 2, der andel av bygningsmassen med vannbåren varme er ca m 2. Andelen av bygningsmasse med vannbåren oppvarming utgjør ca 36 % av arealet, men har kun 30 % av energiforbruket. Flere av byggene har et lavt energiforbruk sammenliknet med bygningsnettverkets statistikker. Lavt energiforbruk på skolene kan skyldes lavt luftskifte eller at de er koblet opp mot en annen bygningstype med f.eks svømmehall uten at svømmehallen har vært i bruk Reduksjon i energibruk, enøktiltak i kommunale bygg De 25 største byggene i Vestre Toten kommune er utredet i kommunens enøkplan. Samlet bruksareal for disse byggene er på ca m 2 med et samlet energibruk på ca 11 GWh/år. Ut i fra normtallsvurdering av hvert enkelt bygg er det beregnet et sparepotensiale på ca 1,1 GWh/år. Målet i seg selv er ikke kun å komme så nær normtallet som mulig, men å få forbruket av energi lavest mulig uten at det går ut over komfort Energiarbeid i Vestre Toten kommune Vestre Toten kommune har gjennom deltagelse kommunenettverk samarbeidet om utarbeidelse av en enøkplan. Tilsvarende planer er utarbeidet i en rekke andre 25

26 kommuner og gitt en politisk behandling og muligheter for gjennomføring med gode resultater. NVE har gitt ut veileder for utarbeidelse av slike planer. Enøkplanen er i 2008, gjennomgått og revidert. Ny handlingsplan for 2009 er utarbeidet og inkluderer de 25 største byggene i Vestre Toten kommune. Målsetting med programmet er definert: Lønnsomme enøktiltak skal kartlegges og gjennomføres slik at driftskostnadene blir redusert uten at dette går på bekostning av ytre miljø, inneklima og øvrige funksjonskrav. Overordna enøkpolitikk for Vestre Toten kommune er definert som følger: Tiltak med inntjeningstid på mindre enn 5 år skal prioriteres Energioppfølging og rutiner for rapportering Energioppfølging var på begynnelsen av 90-tallet en aktivitet som ble gjennomført i samarbeid med lokale energiverk ved flere av kommunens bygg. Det viste seg etter en tid at denne aktiviteten sakte forsvant da de forskjellige vaktmestere ikke fikk tilbakemelding fra sine ledere Enøk i nybygg- og rehabiliteringsprosjekter Enøkarbeider i kommunen har mer eller mindre bestått av sporadiske enøkanalyser som i stor grad ikke er fulgt opp systematisk Kompetanseutvikling Driftspersonellet er i dag i stor grad rekruttert fra tradisjonelle håndverksyrker som tømrer eller elektriker. Det er i dag ingen plan over kompetanseutvikling for denne gruppen ansatte. Det er gjennomført sporadiske kurs etter påtrykk fra den enkelte ansatte. Ansatte på mellomledernivå samt ledernivå har mangelfull kompetanse innen fagfeltet inneklima. Utover dette representerer denne gruppen et bredt faglig spekter. 5.5 Kommunens rolle Det er arbeidet en enøk-tiltak og kommunen er nå i gang med å utarbeide Energi- og klimaplan.denne blir integrert som et grunnlagsdokument ii kommuneplanen som nå er under revisjon. Gjennom sine ulike roller og oppgaver har kommunene en rekke muligheter til å påvirke utviklingen av det lokale energisystemet. Kommunene bør ha gode kunnskaper om energikonsekvenser av ulike beslutninger innen kommunal planlegging. Byggesaksbehandlingen gir også kommunen mulighet til å påvirke energiløsninger. Valg av varmeløsning vil stå sentralt i arbeidet. 26

27 Kommunal rolle Eier av og forvalter av bygg Utøvelse av myndighet etter plan- og bygningsloven samt forurensningsloven Muligheter Energiøkonomisk utbygging og drift, bruk av vannbårne systemer og lokalisering i forhold til infrastruktur for energi. Gjennom økt vekt på energihensyn i byggesaksbehandling og forurensningssaker kan hensyn til energimessig utvikling ivaretas. Fritidsboliger er unndratt isoleringskravene i PBL. Beslutninger i planleggingen på alle nivå (fra kommuneplanens generelle del og arealdel ned til reguleringsplaner og bebyggelsesplaner) kan gi store konsekvenser for energibehov både til bygninger og transport, muligheten for utnyttelse av lokale energikilder, og utnyttelse eller utbygging av infrastruktur for energi. Ulike kommunale beslutninger om bruk av areal kan påvirke både det samlede behov for energi og valg av energiteknologi. Energibehov både til transport og til oppvarming er avhengig av lokalisering av utbyggingsområder. Valg av bygningstype påvirker også energibehovet. Kommunens arealplanlegging innvirker i tillegg på planlagte anlegg for produksjon og transport av energi. Lokalpolitisk aktør Det er gjennom de politiske beslutninger innen områdene som er nevnt ovenfor, eller annen kommunal virksomhet (for eks. undervisning) at utviklingen kan påvirkes. Nedfelling av energistrategier i overordnet planverk vil styre utviklingen i ønsket retning Neste generasjons forhold til energi Vi står overfor en langsiktig utfordring i å redusere de miljøulempene som følger av samfunnets energibruk. Skolen og opplæring av neste generasjon er et langsiktig virkemiddel som bør utnyttes. Erfaringsmessig vet vi også at barn gjennom sin kunnskap påvirker de voksne i familien. Energispørsmål er egnet til prosjektundervisning. For en helhetlig behandling av energispørsmål må en trekke inn grunnleggende fag som fysikk og kjemi. Energi er også en viktig faktor i samfunnet og gir god anledning til samfunnsorientering med økonomi og næringsutvikling. Videre gir energisystemenes samspill med naturen en anledning til å undervise i økologi, miljøfag og sammenhengen mellom egen adferd og samlet energibruk. 5.6 Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO 2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Den avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere 27

28 gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel Gårdsanlegg Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og gir en mer effektiv og økonomisk drift. Foruten å oppnå miljømessige gevinster ved biogass, er det i dag muligheter for å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat ved at drive gårdsanlegg. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til el-nettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse Fellesanlegg Ved at flere gårdbrukere deltar i et felles biogassanlegg er det mulig å fordele slammet bedre mellom de deltagende gårdbrukere. Samtidig oppnås en mer optimal næringsstoffsammensetning ved for eksempel en sammenblandingen av storfe- og svinegjødsel. I et fellesanlegg kan hver gårdbruker spare etablering av nye gjødseltanker. Gjødseltankene etableres da i stedet på fellesanlegget og evt. hos avtakerne for det avgassede slammet. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til % elektrisitet og % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av eget gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer Energi I tabellen nedenfor er det beskrevet størrelsen på energiproduksjonen ved forskjellige typer ev organisk materiale. Som hovedregel gjelder, at jo høyere tørrstoffprosenten er i gjødslet og avfallet, jo mer gass kan anlegget produsere. Biogass produksjon per tonn biomasse [m 3 /tonn] Tilsvarer liter fyringsolje Svinegjødsel Storfegjødsel Gjødsel fra fjærkre Mage- og tarmavfall fra slakterier Fettholdig avfall fra slakterier >100 >65 Fiskeoljeavfall (kilde: Birkmose 2001, 28

29 Det utvinnes mer gass fra kyllinggjødsel enn fra svin og storfe. En ku produserer ca. 22 tonn gjødsel i året. Dette tilsvarer 300 liter fyringsolje dersom alt gjødslet samles opp og omsettes i et biogassanlegg. Et biogassanlegg som behandler 3000 m 3 gjødsel, vil kunne produsere kwh strøm og kwh termisk energi. Dette tilsvarer et samdriftssystem på anslagsvis storfe. Tabellen viser brutto energiproduksjon. Erfaringer fra Danmark, som har ca 50 biogassanlegg rundt om i landet viser: Energiforbruket i gårdsanlegg utgjør ca 25 % av produksjonen (kan være stor variasjon.) I fellesanlegg utgjør energiforbruket til prosessen ca 13 %, men da kommer dieselforbruk til transport av biomassen. Dieselforbruket utgjør kun 3 % av produksjonen Fordeler ved biogassanlegg Foruten energiproduksjonen kan det ved avgassingen oppnås en rekke miljø- og ressursforbedringer for landbruket, industrien, kommunen og for lokalsamfunnet generelt. Fordeler; Biogass er en vedvarende og CO 2 -nøytral energiform. Samtidig oppsamles og utnyttes metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 0), som er vesentlige bidragsytere til drivhuseffekten Biogass er en billig løsning i til reduksjon av drivhuseffekten Sjenerende lukt ved gjødsling med avgasset gjødsel nedsettes i forhold til ubehandlet gjødsel Næringsstoffinnholdet kan analyseres presist og deklareres i hht. for eksempel EU-krav Næringsstoffene kan utnyttes bedre, fordi de er direkte opptakbare i planter, noe som minsker risikoen for utvaskning av næringsstoffer Omfordeling av husdyrgjødsel innenfor et lokalområde kan bli enklere Ved gjødselseparering i tilknytning til biogassproduksjonene kan store deler av næringsstoffene oppkonsentreres til et mindre volum, for deretter å transporteres over større avstander. I biogassanlegg er det en hygienisering, så det ikke er risiko for spredning av patogene eller uønskede frø. Det kan også benyttes våtorganisk avfall fra husholdninger og industri, som blir gjenbruk av næringsstoffer Biogassanlegg kan derfor ha en nøkkelrolle i fremtidig EU-lovgivning I fremtiden vil animalske biprodukter, som skal fjernes fra næringskjelden på grunn av fare for smitte med f.eks. kugalskap, kunne anvendes til energiproduksjon i biogassanlegg. Dette vil kunne skje under spesifikke fastsatte vilkår Ulemper ved biogassanlegg Ved avgassing av gjødsel økes risikoen for ammoniakkfordamping. Evnen til at danne flytelag blir mindre på grunn av nedsatt tørrstoffinnhold. Derfor må det dannes et kunstig flytelag eller at det legges et lokk på gjødseltanken for å hindre ammoniakkfordampning. 29