Lokal energiutredning for Åmot kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning for Åmot kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert:

2 Innledning for LEU 2012, mangelfull oppdatering Når det gjelder denne versjonene av LEU for Åmot kommune (LEU 2012), har vi hatt kontakt med kommunen uten at etterspurte data har blitt formidlet tilbake til oss. For å kunne utføre en komplett oppdatering av LEU, er kontakten mot kommunen en forutsetning. Vi har tolket det slik at Åmot kommune denne gangen ikke har kunnet prioritere LEU-arbeidet, og vi presenterer derfor LEU Åmot 2012 med oppdateringer av de deler av utredningen som Eidsiva Nett har oversikt over. Når det nå har gått så lang tid uten videre dialog om LEU, vil vi komme tilbake til Åmot kommune ved neste revisjon. Om det ikke skjer endringer i eksisterende forskrifter, tar vi sikte på at denne revisjonen vil komme i 2014 sammen med oppdatering av LEU for våre 18 øvrige kommuner. I hovedsak er følgende kapitler ikke oppdatert: Kap. 1.5 Energi- og klimaplan, Kap. 2.2 Åmot kommune, Kap. 2.3 Forsvaret i Åmot, det meste videre fra Kap. 3.2 og ut Kap. 3, det meste av Kap. 4 og 5. Informasjon om at LEU Åmot 2012 blir lagt ut på Eidsivas hjemmeside med de oppdateringer som foreligger pr. dato vil bli oversendt til kommunen. Hamar, Kjell Storlykken, koordineringsansvarlig for LEU, Eidsiva Nett AS Side 2 av 49

3 Innholdsfortegnelse 1. Formål med lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Lokal energiutredning og formålet med denne Forankring i Eidsiva Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Energi- og klimaplan Energiråd Innlandet Aktører og roller Eidsiva Energi Åmot kommune Forsvaret i Åmot Beskrivelse av dagens energisystem Energibruk Energioverføring Elektrisitet Andre distribusjonssystemer for energi Energiproduksjon Elektrisitet Andre energikilder Forventet utvikling av energibruk i kommunen Befolkningsutvikling i Åmot kommune Prognosert energiutvikling Energibruk Elektrisitet Andre energikilder Energioverføring Elektrisitet Energiproduksjon Elektrisitet Framtidig energibehov, utfordringer og tiltak Potensial for mikro-, mini- og småkraftverk Oversikt over byggeområder i kommunen Framtidige utfordringer og tiltak Referanseliste Vedlegg Vedlegg 1: Forklaring av statistikken Vedlegg 2: Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene Vedlegg 3: Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Vedlegg 4: Energirammer De internasjonale energirammene De nasjonale energirammene Side 3 av 49

4 1. Formål med lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva har områdekonsesjon for 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Åmot kommune, og 5 kommuner i Oppland fylke. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje- og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv ( kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. Side 4 av 49

5 1.3 Forankring i Eidsiva De lokale energiutredninger for de kommuner som inngår i Eidsivas områdekonsesjon utarbeides av Eidsiva Nett AS. Hovedansvarlig for prosjektet er Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Utredningen for den enkelte kommune utføres av den i Eidsiva Nett, seksjon Nettutvikling, som har ansvaret for langsiktig planlegging av elnettet i kommunen. For Åmot kommune er dette Ingeniør Nettutvikling Roger Nebylien. Kjell Storlykken er med og oppdaterer denne versjonen av den lokale energiutredning (2012). Prosjektet rapporteres til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert for Stor-Elvdal, skal ferdigstilles i løpet av Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Stor-Elvdal kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Eidsiva har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. For Stor-Elvdal kommune er det Ingeniør Nettutvikling Roger Nebylien som utarbeider lokal energiutredning for kommunen. Den lokale energiutredningen for Åmot kommune er lagt ut på hjemmesiden til Eidsiva Energi ( Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004 og er senere videreført. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Roger Nebylien Eidsiva Nett AS Tlf.: Kjell Storlykken Eidsiva Nett AS Tlf.: Terje Bjørgmo Åmot kommune Tlf.: e-post: roger.nebylien@eidsivaenergi.no e-post: kjell.storlykken@eidsivaenergi.no e-post: terje.bjorgmo@amot.kommune.no Et viktig ledd i arbeidet med energiutredningen er å framskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Åmot kommune. Dette materialet kan danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Åmot kommune og andre lokale energiaktører. 1.5 Energi- og klimaplan Energi- og klimaplanen i Åmot er todelt. Første del er en generell energi- og klimaplan, mens andre del utdyper og konkretiserer enkelte forslag til tiltak som kan føre til at kommunen når målene som er satt. Åmot kommune har som mål for arbeidet med energi- og miljø og være en foregangskommune i forhold til effektiv utnyttelse av energiressursene og ambisiøse kutt i klimagassutslippene. Det skal legges særlig vekt på lokale energires- Side 5 av 49

6 surser og industribygging rundt disse. Åmot kommune har som mål å redusere eget energiforbruk og legge til rette for økt produksjon av bioenergi og fjernvarme i kommunen. Kommunale mål er å redusere energiforbruket i egen bygningsmasse med 20 % i 2015, sett i forhold til Gjennom sitt engasjement i fjernvarmeselskapet i Rena sentrum skal de sørge for fremdriften i utvidelsen av fjernvarmenettet opprettholdes og at alle større nye bygninger tilknyttes fjernvarmenettet. Når det gjelder noen konkrete forslag til tiltak er disse i korthet nevnt i kapitel for øvrig ligger disse på under Energi- og klimaplan, rapport 2 konkrete prosjektmuligheter. I Åmot kommune er det utarbeidet en kommunedelplan klima og energi Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. Det er ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva vedr. utarbeidelse av den lokale energiutredningen. En slik kontakt vil vurderes ved utarbeidelse av senere utredninger og i forbindelse med energiutredningsmøtene i kommunen. Side 6 av 49

7 2. Aktører og roller I dette kapittelet presenteres ulike aktører og hvilke roller de har. 2.1 Eidsiva Energi Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4,5 milliarder kroner. Videre har konsernet kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,4 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Figur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt nettområde i Hedmark og Oppland. Eidsivas administrasjon ligger i Hamar, der også datterselskapene Eidsiva Nett, Eidsiva Anlegg og Eidsiva Marked har sine hovedkontorer. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Side 7 av 49

8 Eidsiva Nett AS Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling, Drift og AMS. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva er Norges nest største nettselskap i nettutstrekning, og tredje størst etter inntektsramme og har ca kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Den årlige omsetningen er på 1,2 milliarder kroner. Divisjon Nettforvaltning har 72 ansatte. Eidsiva Bioenergi AS I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca. 45 ansatte. Nesten 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, står Eidsiva for Norges største bioenergisatsning. EB har som langsiktig ambisjon å oppnå 1 TWh bioenergiproduksjon. I 2011 produserer EB ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. EB selger i dag varme i 8 byer og tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Moelv, Trysil, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik og Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår på flere av stedene, og det planlegges flere utvidelser. Utenfor Hamar ble Trehørningen Energisentral satt i drift i løpet av Dette er Eidsivas største utbyggingsprosjekt innen bioenergi. Anlegget behandler over tonn restavfall per år og produsere fjernvarme til Hamar by, elektrisitet og damp. Varmeleveransene i Gjøvik og Moelv skjer ved hjelp av såkalte tidligfyringsløsninger, i påvente av permanent varmesentral. Lokale energikilder som restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner og topper, vrakkorn, kornavrens og halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bioenergi. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord-Odal, Sør-Odal og Eidskog. Analyse for årene viser underskudd på kraft i vårt eget område på ca 2 TWh. Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft og 1 TWh bioenergi. Fjernvarme/ bioenergi reduserer eller utsetter dermed også behovet for kostbar nettutbygging. Etter hvert vil fjernvarme/damp og kraft levert fra bioenergibaserte anlegg også føre til at reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På kort sikt vil slike bioanlegg kunne redusere le- Side 8 av 49

9 vering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primært utbygd for el blir erstattet med bioenergi. Dersom nye anlegg, der det ikke er el-forsyningskapasitet, allerede fra starten av oppvarmes med biovarme, betyr den alternative energien reduserte nettinvesteringer. Biovarme er kommet for å bli, og er en faktor det må tas hensyn til i investeringsplanene. 2.2 Åmot kommune Åmot kommune leverer kommunale tjenester til bygdas innbyggere og næringsliv. Et hovedmål for kommunen er økt bosetting. Et levende kulturliv, varierte bomuligheter, gode skoler og barnehager og en aktiv næringspolitikk skal bidra til dette. Vekst og utvikling er målsettingen for hele Åmot. Ved å skape framtidstro og optimisme skal vi nå det målet. Åmot kommune har ca innbyggere og et areal på km². Landets største elv Glomma danner hoveddalføret og skjærer gjennom kommunen fra nord til sør. Ved Rena møter Glomma en av sine største sideelver Rena, som danner det andre hoveddalføret. Dette å-møtet er opphavet til kommunenavnet. Kommunesenteret Rena ligger 3 mil nord for Elverum, langs riksvei 3 gjennom Østerdalen. Det er gode kommunikasjoner fra Rena med bil, jernbane eller buss til for eksempel Oslo (2 t), Gardermoen (1 t 30 min), Trondheim (4 t), Elverum (25 min) og Hamar (50 min). Bilde: Rena sentrum og Åmot hovedkirke Rena er en bygdeby med et levende sentrum. Småbypreget med butikker, et stort torg og Åmot hovedkirke (også kalt Tømmerkatedralen) setter omgivelsene inn i en fin ramme hvor folk trives. Åmot har også bygdesentra på Deset og i Osen. Videre er det grender på Åsta Vest og Øst og i Haugedalen. Rena leir ble etablert i Forsvaret har etablert seg ytterligere i kommunen gjennom Regionfelt Østlandet. Åmot framstår i dag som det viktigste kraftsamlingsområdet for Hæren i Sør-Norge. Åmot er i ferd med å bli "Forsvarskommunen" framfor noen. Forsvarets etablering på Rena gir gode muligheter til å skape ringvirkninger i form av nye bedrifter og arbeidsplasser. Kommunens utmarksressurser gir gode muligheter for vekst innenfor nye utmarksbaserte næringer. Det arbeides aktivt for å utvikle nye virksomheter innenfor turisme og fritidsmarkedet, bl.a. innenfor jakt og fiske, og ved å tilrettelegge for hyttebygging og friluftstilbud. Den største utviklingen har vært i området rundt Hovdmoen, hvor det finnes 18-hulls golfbane, alpinsenter, hotell, utleiehytter og områder for høystandard hytter. I de siste årene har det vært stor utvikling på Furutangen med alpinsenter og mange høystandard hytter. Selv med de restriksjoner som regionfeltet legger på utmarksressursene, ligger det Side 9 av 49

10 store muligheter i det som kommunen kan tilby innen jakt, fiske og annet friluftsliv. Reiseliv og turistnæring er derfor et viktig satsingsområde for utvikling av næringsvirksomhet i grendene, spesielt i Osen og Deset. Skogbruket har lange og stolte tradisjoner i kommunen og har i alle tider vært en bærebjelke for bosetting og næringsutvikling. Åmot er blant de 10 største skogkommuner i landet, målt etter avvirkning og den fjerde største i Hedmark. Av kommunens totalareal på 1339 km² er ca 75 % dekket med skog. Den produktive skogen utgjør ca 68 % av kommunens areal. Ca. 16 % av den produktive skogen ligger innenfor Regionfelt Østlandet. Innen jordbruket er melk, kjøtt, poteter og korn hovedproduksjonene. Det er en tendens til at det blir færre melkeprodusenter, mens kjøtt- og potetproduksjonen øker. Innen tjenesteyting finnes de største arbeidsgiverne i kommunen: Forsvaret (Rena leir), Åmot kommune og Høgskolen i Hedmark. Høgskolen i Hedmark, avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk har et godt studietilbud på Rena. Studentmiljøet sies å være blant de beste i landet. I 1995 fikk Høgskolen i Hedmark sitt nybygg på Rena. Avdelingen samarbeider med Forsvaret om sivil høgskoleutdanning til ulike grupper av ansatte og befal både i Rena leir og nasjonalt. Her finnes det helt klart interessante muligheter for et tett samarbeid mellom Forsvaret og Høgskolen. Bilde: Høgskolen i Hedmark, avdeling Rena Åmot kommune har 4 enheter i grunnskolen: Rena barneskole og Åmot ungdomsskole samt oppvekstsentre i Osen og på Deset. Rena og kanskje spesielt Skramstadsetra er også godt kjent utad gjennom de årlige Birkebeinerarrangementene. De mest kjente arrangementene er Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet som henholdsvis går på ski og sykkel mellom Rena og Lillehammer. 2.3 Forsvaret i Åmot Rena leir ble åpnet høsten Stortinget vedtok i mars 1999 å legge Regionfelt Østlandet (RØ) til Åmot. I henhold til St.meld. nr. 45 ( ) ble det i juni 2001 vedtatt å omorganisere Forsvaret. For Hedmark medførte dette etablering av Østerdal Garnison (ØG). Hovedtyngden av aktiviteten innen ØG vil foregå i Rena Leir og RØ, men ØG omfatter også Terningmoen i Elverum. Rena leir er Norges nyeste militær leir og kanskje den mest moderne i Europa. Leiren er utviklet til utdannings- og kompetansesenter for Hæren. Leiren består av om lag m² bygninger med et stort spekter av funksjoner. Side 10 av 49

11 Bilde: Undervisningsbygget og mannskapsforlegninger Malmfuru fra Østerdalen er leirens hovedmateriale og finnes som panel i de fleste fasader. Det ble hentet inspirasjon fra lokal byggeskikk i Østerdalen i tillegg til fortidens garnisonsbyer. Leiren er funksjonsmessig og arkitektonisk delt mellom garnisonsby (boliger, service, velferdstilbud) og festningsanlegg (undervisnings- og øvingsfasiliteter). Et vanntårn sentralt plassert sikrer Åmot kommune tilfredsstillende vannleveranse. Leiren har egen energisentral som forsyner alle byggene med vannbåren varme. Ny energisentral basert på biobrensel er satt i drift. Etter utbyggingen av Regionfeltet eier Forsvaret om lag 20 % av arealet i Åmot kommune. Åmot kommune har gjennom samarbeid med Forsvaret investert i skoler, barnehager, veg, vann og avløp de siste årene. De to største samarbeidsprosjektene er kanskje likevel det nye kulturhuset og idrettsparken ved Rena Leir. Bilde: Velferd/ Idrettsbygg i Rena leir Bilde: Åmot kulturhus Rena idrettspark er et fantastisk idrettsanlegg med beliggenhet i Rena leir. Anlegget er et samarbeidsprosjekt mellom Forsvaret og Åmot kommune og benyttes derfor til både militære og sivile formål. Side 11 av 49

12 Bilde: SIBO-landsbyen hvor soldater skal trene på strid i bebygd område. Det andre av Forsvarets store utbyggingsprosjekter i Åmot er Regionfelt Østlandet der en betydelig del av de nordøstre deler av kommunen (rundt 200 km 2 ) er båndlagt som øvingsområde for forskjellige våpengrener der aktiviteten i hovedsak er knyttet til forskjellige former for skyting med tungt artilleri. Denne virksomheten har relativt små energimessige konsekvenser, men utbyggingen av infrastruktur i området innbærer et utbredt distribusjonsnett for elektrisk energi. Både dette nettet og eksisterende linjer gjennom området har det vært nødvendig å kable på grunn av den planlagte aktiviteten. Første del av feltet ble åpnet og tatt i bruk i november Forsvaret har egen områdekonsesjon (egentlig fritak) for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Dette gjelder både leir- og regionfeltområdet. Side 12 av 49

13 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i framtida være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. Beskrivelse av de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag er nevnt i vedlegg 2 (kapittel 7.2). Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som finnes når vi skal vurdere å utarbeide en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken og dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 Energibruk Åmot kommune er en innlandskommune med mange eneboliger. Dette gjenspeiles i forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming er utbredt. Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket nivå energiforbruket ligger på. Fyringsolje er ikke i tråd med målene for energibruk i Åmot kommune og denne erstattes nå i større grad av bioenergi (fjernvarme). Strøm kan være fornybar energi, men strøm bør i mindre grad brukes til oppvarming. Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 93,8 93,6 92,9 95,7 86,0 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 15,7 17,4 15,4 14,1 14,6 Gass 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 Bensin, parafin 1,8 1,6 1,3 1,0 1,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,3 4,9 3,2 17,4 10,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 116,3 118,2 113,6 129,0 112,8 Tabell 3.1. Total energibruk i Åmot kommune, dataene gitt i GWh og er temperaturkorrigert. Statistikk fra før 2000 foreligger ikke pga. stor usikkerhet i de data som var tilgjengelig før den tid. I siste statistikk foreligger heller ikke data for 2001, 2002 og Når det gjelder forbruk av elektrisitet, har Eidsiva i tillegg selv innhentet data fra egne statistikker. Med utgangspunkt i det totale forbruket vist i tabell 3.1, har vi fordelt det totale energiforbruk på ulike sluttbrukergrupper. Fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper er ikke helt nøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Vi har også fått opplyst fra Statistisk sentralbyrå at det kan forekomme avvik i de dataene de har utarbeidet. I tabellene 3.2 til 3.5 vises forbruket for Husholdninger, Tjenesteyting, Primærnæring og Industri/Bergverk. Side 13 av 49

14 Husholdninger (GWh) Elektrisitet 44,5 44,5 43,8 45,0 41,0 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 15,4 16,9 14,9 13,8 14,3 Gass 0,5 0,5 0,4 0,4 0,5 Bensin, parafin 1,8 1,6 1,3 1,0 1,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,6 1,7 1,2 1,1 1,4 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 63,7 65,2 61,6 61,4 58,1 Tabell 3.2 Energiforbruk i husholdninger Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 45,9 45,7 25,1 24,9 42,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,3 0,5 0,5 0,3 0,3 Gass 0,1 0,2 0,2 0,3 0,3 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,9 2,2 1,9 16,1 8,6 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 48,2 48,6 27,7 41,6 51,7 Tabell 3.3 Energiforbruk i tjenesteyting Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 2,5 2,5 2,5 2,6 1,7 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 2,5 2,5 2,5 2,6 1,7 Tabell 3.4 Elforbruk i primærnæring Side 14 av 49

15 Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 1,0 0,9 21,5 23,2 0,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,9 1,0 0,1 0,1 0,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 1,9 1,9 21,7 23,3 1,2 Tabell 3.5 Elforbruk i industri Elektrisitet Faktisk forbruk [GWh] 83,0 69,8 85,9 90,2 89,3 91,9 93,0 86,73 90,19 Temp.korr. forbruk [GWh] 81,5 69,7 86,3 93,3 93,2 91,9 95,7 86,0 78,3 Graddagstall Tabell 3.6 med figur. Totalt elforbruk i kommunen 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65, Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 60, Figur 3.7 Figuren viser utviklingen av elektrisitetsforbruk, temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk og graddagstall i kommunen. Side 15 av 49

16 Tabellen nedenfor viser elforbruket i Åmot fordelt på ulike sluttbrukergrupper. Sluttbrukergrupper [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] Treforedling, kraftkrevende industri Industri Handel og tjenester Offentlig virksomhet Husholdninger Jordbruk Totalt Tabell 3.8 Elforbruk fordelt på sluttbrukergrupper ikke temperaturkorrigert Elektrisitet Forbruk elektrokjel [GWh] Øvrig forbruk, Rena leir [GWh] 0 8,8 12,2 3,3 5,1 6 6,2 0,9 1,8 5,9 5,1 5,1 6,6 2,4 0,8 2,8 8,7 8,6 8,7 8,8 10,4 12,6 14, ,9 14,8 15,4 15,6 Tabell 3.9 Elektrisitetsforbruket i Rena leir 3.2. Energioverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring Elektrisitet Det stasjonære energiforbruket i Åmot kommune blir i hovedsak dekket av elektrisitet. Det er flere regionalnettstasjoner i kommunen. Osa kraftverk er tilknyttet en 132 kv linje fra Heradsbygda. Videre går det en 66 kv linje via Løpet kraftverk til Rena transformatorstasjon (Nesvangen). Fra Rena transformatorstasjon går det en 66 kv linje til Elverum og en til Rødsmoen. Fra Rødsmoen transformatorstasjon går det ei 66 kv linje til Koppang. Det er også forbindelse mot Koppang i 22 kv høyspent distribusjonsnettet. Osfallet og Kvernfallet kraftverker forsyner normalt inn på 22 kv høyspent distribusjonsnettet fra Osa kraftverk I tillegg er de private kraftverkene Glesåa og Løa tilknyttet dette nettet. Osa kraftverk har nedtransformering fra 132 kv til 66 kv og 22 kv. Rena transformatorstasjon har nedtransformering fra 66 kv til 22 kv og 11 kv. 11 kv høyspent distribusjonsnett er konsentrert rundt Rena sentrum. Forsyningen i høyspent distribusjonsnettet skjer via kabel- og luftnett. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av kabel- og luftnett, og forsynes med både 230 V, 400 V og 1 kv. Side 16 av 49

17 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet. Forsvaret har egen områdekonsesjon for høyspent distribusjonsnett mellom 1 og 22 kv både for leirområdet og regionfeltet Andre distribusjonssystemer for energi Rena leir har et lokalt nett fra en energisentral som forsyner alle bygg med vannbåren varme. I Rena sentrum (syd) er det fjernvarmeanlegg og infrastruktur for distribusjon av varme. Det er videre planer om utvidelse nordover i sentrum. I Osen er det et nærvarmeanlegg som leverer varme til Osen barneskole. Bilde: Fjernvarmerør i Hamar 3.3 Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen Elektrisitet I Åmot kommune er det 6 større og mindre kraftverk. Løpet, Osa, Osfallet, Kvernfallet, Glesåa og Løa. Løa eies av Per Sjølie. Glesåa eies av Jahn Kiønig. Eidsiva eier Løpet, Osa, Osfallet og Kvernfallet. Løpet kraftverk Rena elv med Løpdammen ble oppdemt og Løpsjøen og Løpet kraftverk ble anlagt. Anleggsarbeidene tok til sommeren 1968 og 30. desember 1970 kom aggregatet i regulær drift. Kraftverket har reguleringsvann fra Osensjøen og Storsjøen. Kraftverket er på 24 MW. Bildet til venstre viser Løpet kraftverk med fisketrapp. Settefiskanlegget nedenfor stod ferdig i Side 17 av 49

18 Osa kraftverk Osa kraftverk utnytter et fall på nærmere 200 meter mellom reguleringsmagasinet Osensjøen og Rena elv. Fra inntaket i sjøen føres vannet gjennom en nesten 14 kilometer lang tilløpstunnel ned til kraftverket som ligger i fjell. Fra kraftverket ledes vannet videre gjennom en 1 km lang avløpstunnel ut i Rena elv ved Brandstrømmen ca 500 m sør for Rødsbrua. Kraftverket har to turbiner, hver på 45 MW. Kraftverket ble satt i drift i Kvernfallet kraftverk Kraftverket utnytter et fall på 18 meter i Søre Osa elv. Det var Glommens og Laagens brukseierforening (GLB) som bygde det første Kvernfallet som ble satt i drift i Høsten 1939 overtok Åmot kommune kraftverket og anlegget ble utvidet i Etter utvidelsen i 1944 har kraftverket gått med sine to aggregater fram til det ble stoppet for opprusting ved påsketider Nye Kvernfallet kraftverk ble satt i drift i januar Det benytter samme fallhøyde som det gamle, men det nye aggregatet på 1500 kva gir dobbelt så stor produksjon (med samme vannmengde) som de to gamle aggregatene til sammen. Osfallet kraftverk Kraftverket (neste bilde) ligger i nedre del av Søre Osa elv, like ovenfor elvas utløp i Rena elv. Kraftverket ble første gang utbygd i , men er flere ganger ombygd og restaurert. Dagens to aggregater ble satt i drift i 1947 og i Samlet installasjon er 5,6 MW. Glesåa kraftverk Kraftverket utnytter en fallhøyde på 195 m i Glesåa. Kraftverket ble satt i drift i januar Ytelse 2 MW. Midlere produksjon 6,6 GWh/år. Løa Løa kraftverker består av Løa I fra 1911 (effekt 16,5 kw) og Løa II fra 1999 (effekt 0,3 MW). Dette er to mindre kraftverk i privat eie (Per Sjølie). Osenreguleringen Osensjøen ligger i grenseområdet mellom kommunene Åmot og Trysil. Sjøen har vært regulert siden 1850, først som fløtingsmagasin og fra 1917 til kraftproduksjon og for flomdempingsformål. Reguleringsdammen til magasinet ligger ved Valmen. Ny dam ble bygget i Avløpet fra Osensjøen gikk tidligere i Søre Osa elv. Hovedparten av avløpet fra magasinet går, etter byggingen av Osa kraftverk, gjennom kraftverkets tunnelsystem. Side 18 av 49

19 Reguleringsdammen ved Valmen Løpsjøreguleringen Løpdammen med Løpet kraftverk stod fredig i Rendalsoverføringen som kom i 1960-åra dvs. overføringen av vann fra Glomma til Rendalen kraftverk sammen med Storsjødammen i Breivikstrømmen ved Løsset vil også kunne være bestemmende for vannføringen i Rena elv. Denne utbyggingen økte spesielt vintervassføringen i Rena til det mangedobbelte, og elva har etter dette gått åpen hele vinteren. Tabellen viser en oversikt over historiske produksjonsverdier. Verdiene for Løa er netto levering ut på nettet etter lokalt uttak på eiers gardsbruk og bidrag fra gammelt gardskraftverk. Kraftstasjon Maks Tilgj. Faktisk produksjon [GWh] effekt vintereff [MW] [MW] Løpet 25,6 21,0 146,6 165,3 158,6 141,4 125,6 138,9 147,7 152,9 142,0 153,3 154,6 149,1 Osa 90,0 90,0 299,9 383,6 281,8 273,2 215,2 223,0 253,0 321,4 217,9 346,3 292,3 306,8 Osfallet 3,0 1,2 14,5 17,3 14,2 11,8 12,5 14,4 15,6 17,1 14,8 16,2 15,6 15,9 Kvernfallet 0,1 5,2 5,1 5,1 5,3 5,4 5,4 5,1 5,2 5,0 4,5 5,0 Glesåa 6,3 6,5 Løa 0,5 1,6 1,5 1,1 1,2 1,3 1,4 1,3 1,4 1,3 1,3 1,4 Sum 461,5 573,1 461,3 432,5 359,8 383,0 423,1 497,8 381,3 522,1 474,6 484,7 Tabell 3.2 Historisk elproduksjon 3.4 Andre energikilder Rena Fjernvarme AS Åmot kommune er gitt fjernvarmekonsesjon til å bygge og drive fjernvarmeanlegg i Rena sentrum innen området vist på kartet neste side. Fjernvarmeområdet er avgrenset av riksvei 3 i vest og Glomma i nord, sør og øst. Hovedrørsystem og varmesentral er i det vesentlige også vist på kartet. Konsesjonen åpner for å innføre tilknytningsplikt og nye bygninger som oppføres med bruksareal (BRA) over 200 m², samt større ombygninger i større eksisterende bygg skal tilknyttes det aktuelle fjernvarmeanlegget. Side 19 av 49

20 Det er i dag utbygd fjernvarmenett i Rena sentrum (syd) frem til Torget. Kart over konsesjonsområdet Åmot kommune eier 1/3 i Rena Fjernvarme AS mens de to andre aksjonærene er Hans Peder Kilde og Løsseting AS ved Per Sjølie. Varmeleveranse på ca 3,5 GWh og et flisbehov på 5000 lm³. Det er Rena Fjernvarme AS, opprinnelig Rena Biovarme AS som har bygget og står som eier av bioenergisentralen og fjernvarmenettet fra til de kommunale og andre bygg. Åmot kommune har overført sin fjernvarmekonsesjon til Rena Fjernvarme AS. Anlegget ble startet opp høsten Side 20 av 49

21 Bilde: Fjernvarmesentral med flislager i Rena sentrum Solør Bioenergi Rena AS Rena leir hadde en energisentral basert på olje/elektrisitet som forsynte alle byggene med vannbåren varme ca. 15 GWh/år. Det er nå bygget en ny energisentral basert på biobrensel med en kapasitet på ca. 25 GWh/år (termisk varme). Det er installert to biokjeler hver på 3,5 MW. Anlegget ble satt i drift i Bilde: Den nye fjernvarmesentralen i Rena leir Side 21 av 49

22 Bilde: Anlegget er utstyrt med en romslig flislomme hvor flisleveransene kan losses under tak. Forsvarsbygg har inngått avtale med Solør Bioenergi Holding AS om oppvarming av vann til fjernvarmenettet i leiren. Etter en byggetid på ca. ett år ble anlegget satt i drift i Selve fjernvarmeanlegget er lagt nær den eksisterende transformatorstasjonen. Bygget er plassert slik at trailerne som leverer flis, kan kjøre direkte inn og over sjakta. Ved bruk av bioenergi vil det bli en årlig reduksjon på ca tonn Co² i forhold til fossile brensler. Selskapsstruktur i Solør Bioenergi. Solør Bioenergi Rena ble etablert i Side 22 av 49

23 Bilde: En av Solør Bioenergi sine flisbiler på tippområdet på Kirkenær I større bygg er det vanlig med vannbårent varmesystem som er koblet til en kjel. De mest utbredte typene er elkjel, oljekjel og biokjel. Det finnes også noen anlegg som benytter jordvarme som kilde i vannbårent varmeanlegg. Et punktvarmeanlegg ved aldershjemmet på Osen ble levert i I Osen står det også et 200 kw prefabrikkert flisfyringsanlegg som leverer varme til Osen barneskole. I Åmot har man tilgang på jordvarme og det er boret flere energibrønner i fjell. De fleste av disse er lokalisert nær Rena Sentrum, for eksempel i tilknytning til Høgskolen i Hedmark. Utbredelsen av varmepumper er ikke kjent men legger man landsgjennonsnittet til grunn for et estimat over varmepumpenes bidrag i Åmot gir dette en energiproduksjon på ca. 0,3 GWh/år. I Rena sentrum har det vært mange oljebrennere og fyringsolje er ikke i tråd med målene for energibruk i Åmot kommune. Det er ellers et stort forbruk av ved i husholdninger og hytter. 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutvikling i Åmot kommune I første del av 1990-tallet gikk folkemengden i Åmot kommune svakt tilbake. Som en følge av etableringen av Rena Leir, med tilflytting av Forsvarets personell, økte folkemengden i Etter en liten topp i 1998 har folkemengden igjen gått noe tilbake, men har de siste årene ligget stabilt på omkring personer. Ser en nærmere på befolkningsutviklingen innen kommunen i den samme tidsperioden, er det tettstedet Rena som har fått tilflytting. Utbyggingen på Kirkeberget, Tallmoen og Lappstufeltet fra midten av 1990-årene samt boliger og leiligheter i sentrum har økt i denne perioden. Grender som Osen og Deset har hatt en forholdsvis stor tilbakegang. Den samme utviklingen har man også hatt i de øvrige deler av kommunen, når man ser disse under ett. Innbyggere pr : Det ser ut til å kunne bli stabilt evt. en svak økning i årene framover, men prognosene for befolkningsutviklingen i Åmot kommune vil ha relativt stor usikkerhet. Kommunen kan i meget stor grad bli berørt av omstillinger i Forsvaret. Det er i dag ikke noe som tilsier at Forsvarets aktivitet innen kommunen vil trappes ned, snarere tvert imot. Særtrekk i Åmot kommunes sysselsettingssituasjon er en relativt høy landbruksandel, stor andel statlige arbeidsplasser (Forsvaret/Høgskolen) og en beskjeden reiselivssektor. Åmot kommune har relativt stor pendling, både i form av bosatte i Åmot som arbeider i andre kommuner, og i form av innpendling fra andre kommuner. Det er en betydelig handelslekkasje fra Rena til Elverum og pendlingen mellom de to kommunene er også relativt stor. Side 23 av 49

24 Figuren under viser befolkningsutviklingen i kommunen basert på middels vekst. Figur 4.1 Befolkningsutvikling i Åmot kommune basert på middels vekst. Side 24 av 49

25 Kartet under viser bosettingsmønsteret i Åmot kommune. Befolkningsdata pr Side 25 av 49

26 4.2 Prognosert energiutvikling Energibruk For prognosering tas det utgangspunkt i Elektrisitet Generell utvikling for kommunen er vist i tabellen under med utgangspunkt i befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Tabellen er satt opp slik at det er forbruket pr. innbygger det prognoseres etter. Middels nasjonal vekst er satt opp som utgangspunkt. Elforbruk 2010 Innbyggere Elforbr. pr. innb ,19 GWh 4317 innbyggere 20,9 MWh Progn. årlig økn. pr. innb. 0 % År Folketall -Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh ,9 90, ,9 91, ,9 92, ,9 94, ,9 96,1 Tabell 4.2 Prognosert elforbruksetterspørsel I Regional kraftsystemutredning er det prognosert uforandret elforbruk i perioden for transformatorstasjonene Osa og Rena (Nesvangen), mens det er prognosert 1 % økning på Rødsmoen. I tillegg til Forsvarets etableringer i Rena leir og Regionfelt Østlandet er en del hytteutbyggingsprosjekter som vil bidra til økt etterspørsel etter elektrisitet de nærmeste årene i Åmot kommune, spesielt i Osen Andre energikilder For de andre energikildene finnes det ikke en god nok statistikk til å kunne sette opp en prognose. Etter at det i perioder er blitt rettet søkelys på strømpriser og vannmangel i magasinene, er trenden økende i bruken av biobrensel. Derfor forventes produksjonen av slik brensel til å øke. Bortsett fra Forsvarets etableringer i Rena leir og Regionfelt Østlandet er det lite som tyder på at man vil få stor total vekst i energietterspørselen i Åmot kommune de nærmeste årene, men det går mot en omlegging fra olje til biobrensel. Oljeforbruket vil gå ned da dette allerede er og videre vil bli erstattet av biobrensel. I Rena sentrum er det satt i drift en ny sentral basert på biobrensel og det er planer om videre utbygging nordover. Høyskolen i Hedmark og nye leiligheter til Forsvarsbygg vil Side 26 av 49

27 være naturlige og viktige ved en videreføring i tillegg til andre bygg i sentrum. Produksjonen vil kunne dekke et varmebehov på ca. 5,4 GWh/år. I Rena Leir er det gått over fra olje til biobrensel i en ny flisfyrt energisentral. Her er det åpnet for i alt 1000 m² bebygd grunn, hvilket innebærer en betydelig reserve for mulige utvidelser. Bioenergi i Åmot Bilde: Fjernvarmesentral i Rena sentrum Omlegging til fornybar energi i Rena leir og Rena sentrum vil også senke terskelen for andre prosjekter og aktiviteter. Ønske om etablering av fjernvarmeanlegg begrunnes blant annet i: Biobrensel er et miljøvennlig brensel basert på skogråstoff ny fornybar energi. Dette er politisk erklært som et satsningsområde, med forankring i kommune, fylkeskommune, fylkesmannen og på Stortinget. Forsvaret har erklært intensjon om bruk av miljøvennlig energi i Rena leir (bioenergi). Etablering av bioenergisentraler vil gi miljøvennlig brensel og en bedre utnyttelse av lokale skogresurser. På Kirkeberget er det to bygg av litt størrelse som har vannbåren varme. Dette er Åmot ungdomskole og Åmot barneskole. Her kan man tenke seg et lite nærvarmenett hvor man kobler sammen byggene mot en felles energisentral. Side 27 av 49

28 Åmot barneskole og Åmot ungdomskole (foto; SWECO Norge AS) På Hovdmoen er det en rekke bygg med vannbåren varmeanlegg, Norlandia Hotell Østerdalen, besinstasjonen Hydro Texaco, Industihall 1, verksted og kontor til entreprenør John Galten, buttiklokale til byggvarefirmaet Trond Stensberg AS. Dette er bygg som kan kobles sammen i et mindre nærvarmenett som således kan konverteres til oppvarming basert på bioenergi. Hovdmoen (foto; SWECO Norge AS) I Osen er det også kommet forslag om en løsning med felles energisentral og nærvarmenett for byggene Osen barneskole, Osvangen samfunnshus, Osen aldershjem, gamle samvirkelaget og Osen skogskole. Side 28 av 49

29 Osen (foto; SWECO Norge AS) På Deset benytter Deset skole vannbåren varme. Deset Grendehus ligger vegg i vegg, men dette har ikke vannbåren oppvarming. Det er foreslått at man kan vurdere mulighetene for å etablere et punktvarme bioenergianlegg i eksisterende bygg på Deset skole og barnehage. Deset skole og Deset Grendehus (foto; SWECO Norge AS) Det kan også tenkes på gårdsvarmeanlegg da det er flere gårdsbruk som nytter vannbåren oppvarming. Dette er i mange tilfeller bygg som har gode forutsetninger for konvertering til bioenergi. Side 29 av 49

30 Utviklingen i skogbruket gjør at flere sortimenter pga. av sonepriser og generell prisutvikling vil kunne være aktuelle til bruk innen bioenergi. Uttak av virke fra rydding av kraftlinjer kan være en mulighet da veksten her uansett må begrenses på grunn av el-sikkerhet. Prosjektet med biobrenselanlegg i Rena leir var et av prosjektene som fikk tilsagn om støtte hos ENOVA gjennom varmeprogrammene i Når det gjelder andre energikilder, produseres det også ved og annen biobrensel i kommunen Energioverføring Elektrisitet Regionalnett: Både ledningen Elverum Rena og Koppang Rena er for svake til å dekke forbruket i tunglast. Linjene ble bygget i og 60-åra. Forsyningen er derfor avhengig av 66 kv ledningen Osa Løpet Rena. Treviklingstransformatoren i Osa er også begrensende for forsyningen av Rena i situasjoner da Koppang må forsynes fra Rena eller Løpet kraftverk er ute av drift eller har redusert produksjon. Distribusjonsnett: Lav- og høyspenningsnettet i Åmot kommune er både av eldre og nyere dato og det er derfor nødvendig å gjennomføre en del reinvesteringer de nærmeste årene. Dette gjelder blant annet i høyspent distribusjonsnettet til Osdalen og deler av Åsta Øst. Det foreligger planer om overgang til 22 kv spenningsnivå også for Rena sentrum som i dag har 11 kv driftspenning. Dette vil medføre at Nesvangen transformatorstasjon kan avvikles ved overføring av transformeringsbehovet til Rødsmoen transformatorstasjon, som også har nedtransformering fra 66 kv til 22 kv. Imidlertid vil denne prosessen kunne ta i størrelsesorden år. Da det krever betydelige investeringer i 22 kv kabelnett i Rena sentrum og boligområdene på Kirkeberget Energiproduksjon Elektrisitet Det er ingen planer om nye, større vannkraftverk i kommunen. Deset kraftverk er på planleggingsstadiet. Årlig kraftproduksjon er estimert til GWh. Det er planer om et mikrokraftverk i Ingeborgbekken ved Nordre Løsset men disse planene er ikke konkrete ennå. NVE har gjort tekniske vurderinger av potensialet for oppgraderinger og utvidelser av eksisterende kraftverk. I Åmot er Løpet og Osa kraftverk analysert og dette viser at det finnes potensial for yterligere 18 GWh/år i Løpet og 36 GWh/år i Osa. Det er også sannsynligvis et potensial i Løa da det eldste kraftverket kjører med originalt maskineri fra Dersom man gjennomfører en oppgradering av vannveiene og flytter inntaket lengre oppstrøms vil man antagelig vis kunne hente ytterligere 1 GWh/år fra dette kraftverket. Det er også søkt om konsesjon for Hovda kraftverk på grensen mellom Åmot og Stor-Elvdal (søkt ytelse 7,7 MW, midlere produksjon 23,2 GWh/år). Åstaelva er eneste vassdrag i Åmot som av Stortinget er varig vernet mot kraftutbygging. (Verneplan I, 1973). Hovda-/Hemla-vassdraget ble foreslått varig vernet mot kraftutbygging i 1985 av kommunestyret, men står fortsatt i venteposisjon med hensyn til utbygging i Samla Plan (statlig oversiktsplan for vassdrag med hensyn til kraftutbygging). Side 30 av 49

31 5 Framtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Potensial for mikro-, mini- og småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan kw, kw under 3 kr/kwh, kw under 3 kr/kwh, kw mellom 3 og 5 kr/kwh og kw mellom 3 og 5 kr/kwh. Definisjon: Småkraftverk kw, minikraftverk kw og mikrokraftverk under 100 kw. Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabell 5.1 viser potensialet for småkraftverk i Åmot kommune. Samlet plan kw under 3 kr/kwh kw under 3 kr/kwh kw mellom 3 og 5 kr/kwh kw mellom 3 og 5 kr/kwh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh ,6 6,7 2 4,6 18,8 7 2,1 8, ,3 34 Tabell 5.1 Potensialet for småkraftverk i Åmot kommune Sum Side 31 av 49

32 Kartutsnittet under hentet fra NVEs atlas over potensialet for små kraftverk der de fire prosjektene som er angitt med rødt med utbyggingsdata i tabellen under er de som er kalkulert med utbyggingspris under 3 kr/års-kwh. Rec KRVID NEDB FELT VANN FORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUK SJON TOTAL KOST PRIS PRKWH VASS DRAGNR z_ ,51 1, , , JC3Z z_1927 9,36 0, , , JD z_ ,02 0, , , JD z_1964 9,32 0, , , JC7 En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om store utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov for kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbart kraftpotensial. Dette vil kunne bety store investeringer i nettet som vil gjøre hele prosjektet ulønnsomt. Side 32 av 49

33 Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. Det største av disse prosjektene (i Deia-vassdraget, nr. 1 i tabellen) er under vurdering. Glesåa kraftverk (nr. 2 og 3) ble idriftsatt i januar Ytelse 2 MW. Midlere produksjon ca. 6,6 GWh/år. 5.2 Oversikt over byggeområder i kommunen Boligområder Det er i kommuneplan laget følgende prognose for boligbygging i Åmot kommune : Rena tettsted Osen Deset Annen spredt boligbygging Totalt 135 boliger 10 boliger 5 boliger 20 boliger 170 boliger Det er i boligprognosen ikke konkretisert antall nye boliger i Haugedalen, men det antas å bli beskjedent. Det aller meste av boligbyggingen vil finne sted i Rena tettsted. Fordelingen av boligbyggingen i grendene (Osen, Deset, Åsta, Haugedalen) er gjort etter skjønn, og det er få holdepunkter for hva som vil skje. Det er byggeklare tomter på disse stedene, og alt avhenger av om noen ønsker å bygge og bo der. I forbindelse med etableringen av Rena leir ble det antatt at 60 % av boligene skulle bygges innen 2005, resten jevnt på de siste 7 årene. Erfaringene fra Rena leir så langt er at antallet bosatte er blitt lavere enn hva en antok tidligere. En betydelig andel av Forsvarets ansatte er i dag pendlere og ikke fast bosatte i kommunen. I forbindelse med etableringen av Rena leir la kommunen til rette for en betydelig innflytting og boligbygging i kommunesentret. Kommunen sitter derfor i dag med et godt tilbud på byggeklare tomter på Kirkeberget fordelt på flere boligfelt ca. 90 tomter. Kirkeberget Vest ca. 100 tomter/ikke opparbeidet, Lappland ca. 40 tomter, Vingårdsløkka og Grinihagen er eksempler på andre områder som kan bygges ut. I kommuneplanen åpnes Rena sydover mot Glomma. Rena Kartonfabrik har etterlatt seg en stor bygningsmasse og en betydelig eiendom langs Glomma og Rødstjernet. Den østre delen av fabrikkbygningen er nå revet og har gitt blass til nye leiligheter. Rena syd er foreslått som et nytt, viktig utviklingsområde for sentrumsnære boliger og miljøvennlig næringsutvikling, men varehandel forbeholdes sentrumskjernen. Det legges opp til rene boligkvartaler i tillegg til næringskvartaler og kvartaler med blandet sentrumsforhold. Både i Osen, Deset, Haugedalen og Åsta er det ledige boligtomter. I Osen og Deset åpner også planen for spredt bolig- og hyttebygging utover dette. Det er også vist muligheter for spredt bolig- og hyttebygging i andre deler av kommunen. Oversikt over ledige tomter i Deset, Haugedalen, Osneset, Åsta Vest, Rena med Lappstufeltet, Tallmoen 1-4 og Tallmoen Øst finnes på kommunens hjemmesider For flere opplysninger kontakt kommunens servicekontor på telefon: For å se hvilke utfordringer som vil komme i framtida, er det nødvendig å vite hvor og når det bygges og hvor stor utbyggingene er. Dette kan by på visse utfordringer da det er vanskelig å fastslå dette år i forveien. Det er veldig avhengig av utbygger om det skjer Side 33 av 49