Automatisk fortøyingsanlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Automatisk fortøyingsanlegg"

Transkript

1 H Hovudprosjekt Stig Savland - Prosjektleiar Kim Andre Osland Aleksandar Urosevic Nettside:

2

3 1. REFERANSESIDE TITTEL Hovudprosjekt RAPPORT NR DATO 25/ PROSJEKTTITTEL Automatisk fortøyingsanlegg TILGJENGE Open TAL SIDER 28 Forfattar Stig Savland - Prosjektleiar Kim Andre Osland Aleksandar Urosevic ANSVARLEGE RETTLEIARAR Joar Sande Eli Nummedal STYRINGSGRUPPE Joar Sande, Prosjektansvarlig Eli Nummedal, rettleiar Gjermund Johannessen, Multi Maritime AS OPPDRAGSGJEVAR Multi Maritime AS SAMANDRAG Prosjektet har sitt utspring frå Statens Vegvesens utviklingsprosjekt, der det konkurreras om å utvikle og byggje den mest energi- og miljøeffektive ferja for sambandet Lavik - Oppedal. Alle norske bilferjer bruker i dag motorkraft for å holde ferja til kai ved lasting / lossing og ideen er å utvikle eit automatisk fortøyingssystem, som kan halde ferja fast i kaien, slik at ferja ikkje trenger å bruke motorkraft til dette. Det er ein gjennomgang av sugekopp, magnet og mekanisk løysing, der vi endar opp med å gå for ein elektrohydraulisk styrt sugekopp. EMNEORD Ferje, automatisert, fortøying, effektivisering, miljøkrav, konstruksjon, AutoCAD, Inventor 1

4 Føreord I siste semester ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, avd Førde, er 20 av studiepoenga tilknytt hovudprosjekt. Dette er den avsluttande og viktigaste oppgåva for studentane ved Automasjonslinja og det er her vi skal bruke(og vise) alt vi har lært i løpet av studietida. Multi Maritime AS (MM) i Førde kom med eit prosjektforslag, der dei ville ha utgreia eit automatisk fortøyingsanlegg for lasting og lossing av ferjer. Dette som eit ledd i å økonomisere og effektivisere dagens ferjedrift. Prosjektet vil ikkje omfatte bygging av prototype, men det er ønskeleg med detaljerte konstruksjonsteikningar i 3D. Vi har valt å ta på oss dette prosjektet fordi det er ei særs spanande, utfordrande og ikkje minst tverrfagleg oppgåve, som vil krevje mykje av prosjektgruppa for å bli vellukka. Vi vil rette ein stor takk til: Multi Maritime AS for å ha gitt oss denne oppgåva. Førde tekniske fagskule for hjelp med teikning og opplæring på AutoCAD/Inventor Sunnfjord industri og sveiseservice AS for hjelp med kostnadsberekning på stålkonstruksjonen. Fjord 1 v/kaptein og maskinsjef på ferja M/S Lifjord for god og lærerik dag om bord. Stig Savland Kim Andre Osland Aleksandar Urosevic 2

5 Innhaldsliste Føreord... 2 Samandrag... 5 Innleiing... 6 Problemstilling... 7 Bakgrunn... 7 Rammebetingingar... 7 Hovudmål... 8 Delmål... 8 Drøfting av ulike løysingar... 8 Sugekopp... 9 Magnet... 9 Mekanisk gripeinnretning... 9 Val av løysing Funksjonsbeskriving Systembeskriving Kai-ramme: Vogna: Sugekopp: Styringssystem: Hydraulikksystem: Vakuumsystem: Elektro Styringssystem Overvaking av haldekraft Forrigling Teknisk Teikning Kostnadsoverslag Kostnader i forhold til budsjett Konklusjon Prosjektadministrasjon Organisering

6 Oppdragsgjevar Styringsgruppa Prosjektgruppa Dokumentstyring Framdriftsplan Tidsressurs Milepælar Møteplan Framdrift etter plan Nettside Figur- og tabelliste Referanseliste Vedlegg

7 Samandrag Multi Maritime AS er eit privateigd selskap, etablert i 1983 og har kontor i Førde. Deira viktigaste kompetanse er i spesialskip, prototypar og innovasjon. Dei ønska å få utvikla eit automatisk fortøyingssystem, primært ment for bruk ved lasting / lossing av ferjer. Prosjektet har sitt utspring frå Statens Vegvesens utviklingsprosjekt, der det konkurrerast om å utvikle og byggje den mest energi- og miljøeffektive ferja for sambandet Lavik - Oppedal. Problemstillinga er at alle norske bilferjer i dag brukar motorkraft for og halde ferja til kai ved lasting / lossing. Det er eit spor eller en tapp på ferjas baug, som til en viss grad held ferja fast i kjørebrua. Men ferjas bevegelsar ved påverknad frå vind, strøm, bølgjer og/eller frå ferjas lasting / lossing, medfører at ferjene i tillegg må bruke motorane til å skyve ferja mot kaia. Eit automatisk fortøyingssystem, vil være både energieffektiviserande og klimavennlig sidan det hentar sin energi frå strømnettet. Hovuddelen av prosjektet går ut på å konstruere ein innretning som kan gripe tak i ferja og halde den fast. I rapporten blir det gjennomgått fleire ulike teknologiar som er aktuelle for formålet, og etter å ha tatt eit grunngjeve val blir systemet designa og teikna. I tillegg til sjølve gripeinnretninga trengst ein solid mekanisk konstruksjon for og halde ferja til kaia. Denne må kunne køyrast opp og ned i tillegg til ut og inn for å ta tak i og treffe ferja. Konklusjonen er at gruppa har designa, teikna, styrke- og kostnadsberekna eit automatisk fortøyningsanlegg som meir enn oppfyller krava som er satt i rammebetingingane. 5

8 Innleiing Siste semesteret ved Høgskulen i Sogn og Fjordane avd Førde er 20 av 30 studiepoeng knytt opp imot hovudprosjekt. Som ein innleiande del av hovudprosjektet vart det gjennomført ein forprosjektperiode, der målet var og: - Etablere presise hovudmål og delmål. - Finne fram til, vurdere og velje eit alternativ for løysing av oppgåva innanfor rammene gitt av oppdragsgjevar. - Sjå om det er behov for å innsnevre, utvide eller modifisere prosjektforslaget. - Sette opp framdriftsplan og budsjett for hovudprosjektet. Etter å ha konkretisert oppgåva gjennom ein forprosjektrapport, har vi fått eit meir oversiktleg prosjekt å jobbe vidare med. I denne hovudprosjektrapporten har vi vurdert ulike løysingar på automatiske fortøyingsanlegg, og funne fram til den som er mest egna for ferjebruk. Det vil då vere opp til oppdragsgjevar(mm) om dei vil ta prosjektet vidare til prototypebygging og testing. Prosjektgruppa består av: Stig Savland, Prosjektleiar Kim Andre Osland Aleksandar Urosevic Styringsgruppa består av: Joar Sande, Prosjektansvarlig Eli Nummedal, rettleiar Gjermund Johannessen, Multi Maritime AS 6

9 Problemstilling Multi Maritime AS ønskjer å få utviklet eit automatisk fortøyingssystem, primært ment for bruk ved lasting / lossing av ferjer. Prosjektet har sitt utspring frå Statens Vegvesens utviklingsprosjekt, der det konkurreras om å utvikle og byggje den mest energi- og miljøeffektive ferja for sambandet Lavik - Oppedal. Bakgrunn Alle norske bilferjer bruker i dag motorkraft for å holde ferja til kai ved lasting / lossing. Ferjekaienes kjørebru senkas ned på ferjas baug, og held (ved hjelp av et spor eller en tapp) til en viss grad ferja fast i kaien. Men ferjas bevegelsar ved påverknad frå vind, strøm, bølgjer eller frå ferjas lasting / lossing medfører at ferjene brukar motorkraft til å skyve ferja mot kaien. Ideen er å utvikle eit automatisk fortøyingssystem, som kan halde ferja fast i kaien, slik at ferja ikkje trenger å bruke motorkraft til dette. Eit automatisk fortøyingssystem, vil være både energieffektiviserande og klimavennlig om det hentar sin energi frå strømnettet. Det finnes i dag fleire kommersielt tilgjengelige system for automatisk fortøying. Felles for disse er at de dessverre er dyre, og gjerne tilrettelagt større skip/ferjer. Rammebetingingar Systemet må være enkelt. - Spesiell fokus bør rettes mot effektiv på kopling og frå kopling. Påkoplingstida bør ikkje overstige 30 sek. Vesentlig kortare ved frå kopling. Det må være sikkert og pålitelig. - Må kunne holde ferja fast ved påverknad frå vind, strøm, bølgjer, last endring osv. og kunne opererast ved ulike tidevassnivå. - Haldekrafta må kunne overvakast. - Må være konstruert slik at ferja ikkje skal kunne skade systemet ved eit eventuelt. feilanløp. - Systemet må ha ein måte å hindre skipsføraren frå å dra med seg heile anlegget om han går frå kai utan å kople frå. - Det må klare haldekraft opp til 20 tonn. Det skal kunne implementerast både på nybygg, og på eksisterande ferjer utan for store ombyggingar. 7

10 Som for de fleste andre miljøtiltak, må kostnaden for løysingen være lav for at den skal være realiserbar. For å kunne ha ei konkret problemstilling, skal prosjektet dreie seg om ferjestrekninga Lavik-Oppedal og ferja M/S Lifjord. Dette er drifta av Fjord 1. Hovudmål Utvikle eit enkelt, sikkert og kostnadseffektivt system for og halde ei ferje til kai ved lasting / lossing. Prosjektet skal innehalde en teknisk spesifikasjon, med skisser / teikningar som beskriv løysinga og et kostnadsoverslag. Delmål Bestemme kva type løysing som er aktuell. Teikne teknisk løysing av fortøyingssystem Finne løysing for styring og overvaking av system Berekning og dimensjonering av system Rekne ut eit kostnadsoverslag Drøfting av ulike løysingar Hovuddelane av prosjektet går ut på å lage en innretning som kan gripe tak i ferja og halde den fast. I baugen av båten har ein allereie en slik innretning i form av ei køyrebru. Men køyrebrua er ikkje tilstrekkelig for og halde ferja, så ein må ha eit festepunkt til på ferja. Vi tenker oss ei innretting festa i kaia på sida av ferja som grip skutesida. Vi ser på det og gripa tak i ferja som den store utfordringa og har lista opp nokre løysingar under. I tillegg til sjølve gripeinnretningar trengs ein solid mekanisk konstruksjon, ei kai-ramme, for halde ferja til kaia. Denne må mogeleg kunne køyrast i x, y, z retning for å kunne ta tak i og treffe ferja. I prinsippet kan denne delen av systemet vere lik for alle dei ulike løysingane for å holde ferja, i tillegg til at den kan utformast fleksibelt for å kunne passe fleire ulike kaier. 8

11 Sugekopp Sugekoppar er mykje bruk i industrien til å gripe fast i ting som skal løftast. Alt frå små deksel i ei produksjonslinje til store tunge glasruter på byggjeplassen. Sugekoppen er egna til å feste seg til plane flater utan at ein treng noko form for festepunkt eller krokar. Dette passer bra til vårt formål då skutesida på ei ferje er plan og vi unngår større ombyggingar av ferja. Denne løysinga stiller ikkje store krav til presisjon under på kopling då ein har ei stor flate ein skal treffe. For å drive sugekoppen trengst ei elektrisk vakuumpumpe og ein vakuumakkumulator. Magnet Denne løysinga er veldig lik ovannemnte, berre sugekoppen er bytt ut med ein elektromagnet. Magneten vil under drift skape eit magnet felt rundt seg, størrelsen på feltet og kva dette kan påverke om bord på ferja har vi ikkje undersøkt men dette er noko som må takast i betraktning om ein skal gå for denne løysinga. Høg startstrøm og det faktum at den forbruker strøm så lenge den er i bruk er med på og gjere denne løysinga uaktuell. For å drive magneten treng ein ei likespenningskjelde. Mekanisk gripeinnretning Tanken bak denne metoden er ein mekanisk arm montert på ferjekaia som grip tak i eit festepunkt på ferja. Eit godt eksempel på dette er «Grip Based automooring» (AB)systemes som leverast av TTS Port Equipment AB. Denne type løysing krev ei middels stor modifisering av skutesidene på begge sider av Figur 1 Grip based automooring system frå TTS Port Equipment AB båten. Om ein tenker at festepunktet ikkje skal være midtskips, må ein montere fleire festepunkt på ferja, alt etter kva side av ferja som er tilgjengelig ved kai. For å unngå eit svært avansert styresystem for å treffe festepunktet krev ein at ferja alltid er på same plassen i lengderetning. Dette kan være problematisk då plasseringa vil variere under forskjellige tidevatn tilstandar, grunna utforming og opplagring av køyrelemmen til ferja. Eit slikt avansert styresystem ser vi på som ei mulig feilkjelde og eit 9

12 tidkrevjande ledd under på kopling. Dette avviker frå rammetingingane om at systemet skal være så enkelt som mulig og at ein skal kople til så raskt som mulig. Val av løysing Gruppa ser løysinga med sugekopp som den mest egna metoden for å gripe fast i ferja. Dette er fordi den ikkje stiller store krav til presisjon, noko som er svært viktig i dette prosjektet då påkoplinga skal skje raskt og enkelt. Den er valt framfor elektromagnet og mekanisk gripeinnretning då det er ein relativt enklare konstruksjon som blant anna har mindre krav til ombygging av ferjene. Den forbrukar også minimalt med energi når den er i bruk, og energisparing er eit av hovudelementa i prosjektet. Sugekopp er også mykje brukt innanfor mekanisk industri til løfting av plater og ulike konstruksjonar. Funksjonsbeskriving Etter tildeling av prosjekt, vart det tidleg klart at ein synfaring på den aktuelle ferjeforbindelsen var nødvendig for å kunne få ein totaloversikt over utfordringane i problemstillinga. Gjennom MM vart det gjort ein avtale med ein av kapteinane som fører ferja M/S Lifjord på strekninga Lavik-Oppedal. Gruppa vart tatt godt imot av kapteinen og maskinsjefen om bord, som begge tok seg tid til å svare på spørsmål, vise korleis ting fungerer, forklare prosedyrar og så vidare. Når det skulle utarbeidast funksjonsbeskriving viste det seg at den dagen om bord var særs viktig for å kunne sy saman problemstillinga frå oppdragsgjevar og kvardagen til kaptein/mannskap på ein best muleg måte. Dagens system: Når ferja legg til kai blir kjørebrua (manuelt styrt) lagt ned på ein kant med mothakar på ferja, så blir det bretta ned ein kjørelem (også manuelt) som då låser ferja fast til kjørebrua. Dette held då ferja på plass i lengderetninga. For at ferja ikkje skal kunne vri seg ut, må kapteinen heile tida kjøre motorane med ei viss kraft retta mot kaia. 10

13 Kapteinen må heile tida passe på at han har nok kraft på motorane alt etter vær, vind og straummningstilhøve. Automatisert system: Når ferja legg til kai blir kjørebrua (manuelt styrt) lagt ned på ein kant med mothakar på ferja, så blir det bretta ned ein kjørelem (også manuelt) som då låser ferja fast til kjørebrua. Dette held då ferja på plass i lengderetninga. Deretter aktiverer kapteinen sugekoppen som då automatisk går ut og tar tak i ferja og drar den inntil bufferane med ei viss kraft. Systemet kan overvake vær, vind og straummningstilhøve slik at haldekrafta heile tida er optimal. Når ferja skal legge frå igjen kan sugekoppen halde heilt til kjørebrua er fråkopla, deretter deaktiverar kapteinen sugekoppen som slepper opp haldekrafta først, fråkopla ferja og trekk seg tilbake innimellom bufferane på kaia. 11

14 Systembeskriving Systemet består av desse hovuddelar: kai-ramme, vogn og sugekopp. Aktuelle komponentar og deler blir forklart i detalj vha bla teikningsutsnitt seinare i rapporten. Hovuddelane består av følgjande: Kai-ramme: Dette er rammeverket som er sjølve forankringa mellom systemet m/ferja og kaia. Ramma må difor vere dimensjonert solid. Den fungerer også som komponentholdar, då hydraulikkaggregat, vakuumaggregat og styringskomponentane skal plasserst her. Ramma består av et fagverk for effektiv overføring av lastkreftene til kai. På dette fagverket er det festa to kraftige vertikale H-bjelkar, der vogna kan bevege seg vertikalt opp og ned i. Mellom ramma og vogna er det ein løfteanordning som kan løfte/senke vogna alt etter flo og fjære, vær og vind, og nivået (kor mykje last om bord) til ferja. Løfteanordninga består av ein løftesylinder med kjederulle på toppen, som strekker/slakkar ein kjede som er festa mellom kairamma og vogna. Eventuelt kan det vere ein hyd motor Figur 2 Kai-ramme med wiretrommel der wiren er festa i vogna og hyd motoren i kai-ramma. Løfteanordninga må ha ein flyt-funksjon eventuelt med ein liten forspenning for å ta opp slakken i kjede/wire ved vertikale bevegelsar på ferja. Vogna: Består av ei stålramme med hjul/ruller der sylindrar og armar for den horisontale rørsla er fastmontert. Til desse armar og sylindrar er det festa ei ny ramme som består av feste for sugekopp, gummibuffer og en innretning for å ta opp rørsle i ferjas lengderetning. Denne innretninga er ei fjæropplagra hylse der sjølve sugekoppfestet sitter. Både kai-ramma og vogna er styrkeberekna i vedlegget: Stress Analysis Report som ligg på vedlagte cd. 12 Figur 3 Vogn

15 Sugekopp: Den er festa til den før nemnde hylsa vha ein augebolt, og består av ei kvadratisk stålplate med på sveisa forsterkningar på festesida og ein gummipakning med distanseklossar på ferjesida. Gummipakningen har til oppgåve å sikre at koplinga mellom sugekoppen og ferjesida er lufttett og saman med distanseklossane danne eit holrom. På denne måten kan det tømmast for luft og sugekoppeffekten er oppnådd. Berekningar og konstruksjonsunderlag for å kunne dimensjonere sugekoppen er vedlagt i vedlegg Aleksandar. Figur 4 Sugekopp Styringssystem: For å få desse hovuddelane til å røre på seg, trengs det også tre styringssystem: Hydraulikksystem, vakuumsystem og elektrosystem. Hydraulikksystem: Dette består av eit hydraulikkaggregat (tank og pumpe) som står for arbeidstrykk og mengde til systemet. Dette står då i forbindelse med ein elektronisk styrt hydraulikksentral (magnetventiler osv.) som styrer ønska trykk og mengde hydraulikkolje vidare i systemet. Til denne sentralen er det også tilkopla ein eller fleire akkumulatorar som blir brukt til å holde eit forspenn eller haldetrykk til dei komponentane der det er aktuelt (f eks løftevinsj/løftesyl). Istadenfor akkumulatorar kan det ev nyttast trykksensorar og elektronisk (PLS) styring for å erstatte funksjonane til desse. Etter hyd sentralen finn vi hydraulikksylindrar som skal holde båten og ev hyd motor for løftevinsj. Mellom alle komponentar er det armerte hyd slangar og rustfrie hyd rør. 13

16 Vakuumsystem: Dette er systemet som skaper den faste forbindelsen mellom kai og ferje. Her blir det brukt ei vakuumpumpe som skaper det nødvendige undertrykket som må til for å kunne holde opp til dei oppgitte 20 tonn. Systemet er designa for eit differensialtrykk (forskjellen mellom atmosfæretrykk og trykket inne i systemet) på ca. 0,85 bar. Dette undertrykket blir lagra på ein akumulatortank for at det skal vere mulig å suge lufta ut av sugekoppen på kort tid (nokre sekunder). Pumpa er kunn tilkopla tanken, og starter bare for og oppretthalde det førehandsinnstilte ønska undertrykk. Mellom tanken og sugekoppen, er det elektromekaniske ventiler for å styre tilførselen av undertrykk til sugekoppen. Her kan det vurderast å plassere ventilane nærmast muleg sugekoppen for å unngå forseinkingar i påkoplinga pga. at slangar og rør må tømmast for luft før sugekoppen. Men sidan det er snakk om eit relativt lavt volum, er dette truleg ikkje eit problem. Elektro Det elektriske systemet består av to hovuddelar, hovudstraum og styrestraum. Hovudstraumen har som oppgåve og drive dei elektriske komponentane som hydraulikk pumpe og vakuumpumpe. Styrestraumen blir brukt i samband med ein PLS for og styre dei ulike komponentane som hydraulikkpumpe, ventilar osb. samt hente inn signal frå ulike sensorar som endebrytarar og trykkfølarar. Det vil være montert eit straumskap på kai-ramma som skal innehalde dei elektriske komponentane. Styringssystem For å få systemet til og gå automatisk samt og få det så robust og sikkert som mulig må ein overvake og styre det elektronisk. Dette blir oppnått ved bruk av ein PLS med tilhøyrande sensorar og styringselement. Det vil være plasser ein PLS i styreskapet på kai-ramma, derifrå vil den være kopla til diverse sensorar som til dømes vognposisjon, tidevatn, hydraulikktrykk, vakuum osb. Start/stopp av hydraulikk, vakuumpumpe og betjening av ventiler vil også bli styrt herifrå. For at kapteinen skal kunne styre og overvake systemet vil det være plassert eit HMI på brua med trådlaus kommunikasjon. Figur 5 Topologi over styringssystem 14

17 Overvaking av haldekraft Det er eit krav at haldekrafta til systemet må kunne overvakast, dette for at kaptein skal kunne sjå ytre påverknader på ferja. Ein har også moglegheit for og gi alarm om ein nærmar seg grensene til kva systemet toler og utføre ei kontrollert frå kopling. Haldekrafta kan ein rekne ut ifrå hydraulikktrykket og vinkelen til sylindrane med følgjande formel m =...., / 0 vinkel P 200 bar Utgangspunkt for formel er F = P * A, kor p er trykk og A er arealet av sylinder. Vi må også ta med kraft dekomponering i berekning. Sjå fig. 6. Figur 6 Dekomponering av krefter Forrigling For og hindre at kapteinen kan legge frå kai utan og kople frå systemet må det leggjast inn ei forrigling (Forrigling) Ein mulig løysing er å legge ei forrigling slik at sugekoppen slepp tak når kapteinen hevar køyrelemmen. 15

18 Teknisk Teikning Vi har konstruert ein 3d modell av systemet i Autodesk Inventor 2012 (Autodesk inventor, 2012). Før vi tok fatt på dette arbeidet gjennomførte vi eit kurs i samband med fagskulen, då dette er på sida av undervisninga vår. Vi har fokusert på å bruke mest mogeleg materiell med standard dimensjonar for å minimere kostnader. Inventor har eit innebygd verktøy for å analysere og stressteste konstruksjonar. Vi har nytta oss av dette verktøyet og kome fram til at konstruksjonen skal tåle Figur 7 Viser stress analyse i Inventor belastningane den blir utsatt for med god margin. Figur 7 viser eit bilete frå ei slik analyse der ein brukar Von Mises yeld criterium (Mises)for å sjekke at påkjenningar på konstruksjonen ikkje overskrider flyt grensene til materialet. Full rapport frå denne testinga generert i Inventor ligg som vedlegg: Stress Analysis report på vedlagt cd. Kostnadsoverslag Vi har vore i kontakt med ulike firma og sendt ut prisforespørsel på dei komponentane og arbeidet som ligg utanfor vårt fagfelt. Sunnfjord industri og sveiseservice har berekna byggekost inkludert stål på kai-ramma, vogna og sugekoppen. Vi har også vore i kontakt med Østerbø Maskin AS der vi har fått eit prisoverslag på Hydraulikk Systemet samanlikna med eit eksisterande system. Sveising og konstruksjon Automasjon Hydraulikk Vakuumanlegg Montering Uforutsett/Utvikling Total kr kr kr kr kr kr kr Vi har kome fram til ein pris på ca kr, dette er ein pris vi meiner skal være reell for systemet innafor dei gitte rammene. 16

19 Kostnader i forhold til budsjett Dette prosjektet var i hovudsak eit teoretisk prosjekt der vi kom fram til ei løysing med tilhøyrande dokumentasjon. Vi har ikkje laga noko fysisk og kostbar modell. Alt av lisensar og tilgang til dataverktøy vi trong for å utføre prosjektet var tilgjengelig gjennom høgskulen, fagskulen og oppdragsgjevaren vår. Utgiftene våre var etter planen mest knytt til reising i samband med bedriftsbesøk og befaring i felt. Det som var satt opp ekstra, var ein post med uforutsette kostnader. Sjå Vedlegget «Budsjett» for fleire detaljar. Utgiftene vi har hatt er: Reise t/r Lavik 720,- Utskrift av rapport 500,- Til saman: 1220,- Dette er godt innanfor budsjett. 17

20 Konklusjon Konklusjonen er at gruppa har designa, teikna, styrke- og kostnadsberekna eit automatisk fortøyningsanlegg som meir enn oppfyller krava som er satt i rammebetingingane. Fokuset har vore å lage systemet så enkelt som mulig, med eit minimum av komponentar. Dette for og halde kostnadane nede, men også for å få eit driftssikkert anlegg med få vedlikehaldspunkt. Kostnadsoverslaget viser at systemet er vesentleg rimeligare å produsere enn først antatt og i tillegg bare ca. 10 % av prisen på konkurrerande modellar som oppdragsgjevar har fått tilbod om tidlegare. Oppgåva har utfordra gruppa med tverrfagelige problemstillingar som har vore lærerike og krevjande å løyse. Vi har satt oss inn i fagområda mekanikk, hydraulikk og pneumatikk meir enn det som kanskje er vanleg for ein automasjonsingeniør, men dette er vi overtydde om at vil komme til nytte seinare i arbeidslivet. 18

21 Prosjektadministrasjon Organisering Multi Maritime AS (Oppdragsgjevar) Joar Sande Eli Nummedal Gjermund Johannesen (Prosjektansvarleg) (Rettleiar) (Rettleiar frå MM) Stig Savland (Prosjektleiar) Kim Andre Osland Aleksandar Urosevic Figur 8 Organisasjonskart Oppdragsgjevar Multi Maritime AS er eit privateigd selskap, etablert i 1983 og har kontor i Førde. (Multi Maritime AS, 2012) Figur 9 Multi Maritime logo I over 20år har Multi Maritime tilbydd profesjonelle konsulenttenester til reiar og verft i inn og utland. Deira viktigaste kompetanse er i spesialskip, prototypar og innovasjon. Dei samarbeider tett med deira kundar på alle trinn frå første idé, gjennom prosjektutvikling, design og konstruksjon til implementereing. 19

22 Styringsgruppa Styringsgruppa består av Joar Sande (prosjektansvarlig), Eli Nummedal (rettleiar) og Gjermund Johannessen (Multi Maritime AS). Prosjektgruppa Prosjektgruppa består av 3 avgang studentar ved HSF, Avdeling for ingeniør- og naturfag, som skal ha avsluttande prosjekt våren Stig Savland (prosjektleiar) Kim Andre Osland Aleksandar Urosevic Dokumentstyring Gjennom tidlegare prosjekt har vi erfart at ei god dokumentstyring er svært viktig, og det kan spare inn mykje tid i arbeidet. Når ei gruppe med fleire personar skal arbeide med dei same dokumenta over lang tid er det viktig å ha eit godt system som forhindrar dobbeltlagring og versjonskonfliktar. Gruppa har valt å bruke ei nettbasert løysing frå Microsoft kalla Skydrive (Microsoft, 2012), her kan ein laste opp filer slik at dei blir tilgjengelige for alle deltakarane i gruppa. Systemet er kopla opp imot Microsoft Office slik at fleire brukarar kan arbeide med same dokumentet samtidig. 20

23 Framdriftsplan For å sette opp ein framdriftsplan har gruppa basert på tidlegare erfaringar valt å bruke eit gantt skjema. Dette skjema sett vi opp i eit dataverkty kalla MS Project, her kan ein gje ulike aktivitetar tidsfristar og sette dei i system. Eit slikt skjema vil hjelpe oss og halde oversikten over dei ulike fasane i prosjektet. Vi tenker å bruke skjemaet aktivt ved å finjustere det ved kvart prosjektmøte. Gantt skjemaet ligg som vedlegg «Framdriftsplan». Tidsressurs Sidan vi har ulike valfag, har vi ulike disponible timer til prosjekt. Har satt opp ein timeplan som viser når det er ledige timer for prosjektarbeid. Sjølvsagt vil nokre av desse timane måtte brukast til Matte 3, men dette justerast etterkvart. Tabell 1 Tilgjengelige timer Timeplan for Stig og Aleksandar Stig har barn med onsdagsfri, tilpassar arbeid deretter Dag: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Prosjektarbeid Prosjektarbeid Prosjektarbeid Matte 3 Prosjektarbeid Prosjektarbeid Prosjektarbeid Prosjektarbeid Matte 3 Prosjektarbeid Prosjektarbeid Prosjektarbeid Prosjektarbeid Matte 3 Prosjektarbeid Prosjektarbeid Prosjektarbeid Prosjektarbeid Matte 3 Prosjektarbeid Prosjektarbeid Matte Prosjektarbeid Matte Timeplan for Kim Andre Fram til ferdig med praksis. Dag: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Prosjektarbeid Prosjektarbeid Praksis Praksis Praksis Prosjektarbeid Prosjektarbeid Praksis Praksis Praksis Prosjektarbeid Prosjektarbeid Praksis Praksis Praksis Prosjektarbeid Prosjektarbeid Praksis Praksis Praksis Prosjektarbeid Prosjektarbeid Praksis Praksis Praksis Prosjektarbeid Prosjektarbeid Praksis Praksis Praksis 21

24 Milepælar Tysdag Torsdag Fredag Onsdag Fredag Onsdag Prosjektstart Innlevering av prosjektbeskriving Innlevering av forprosjektrapport Innlevering av sluttrapport Presentasjon m/plakat Nettsida ferdigstilt. Opprydding ferdig. Møteplan Statusmøta skal gjennomføras ca. kvar 14. dag eller etter behov. Tabell 2 viser forslag til tidspunkt for møta. Møta blir gjennomført fortløpande, men har sett opp gruppene i rekkefølgje med 15 min mellomrom. Tabell 2 Statusmøte Dag Tid Uke 9, 11, 13, 15, 17 og 19 Måndag 12:30 Brunostmaskin Måndag 12:45 Forvogn Måndag 13:00 Testbenk Måndag 13:15 Automatisk fortøyningsanlegg Måndag 13:30 Solcellepanel Måndag 13:45 Skiltgjenkjenning Måndag 14:00 Vegard I uke 15 blir møtet på onsdag pga. påsken. 22

25 Framdrift etter plan Framdrifta i forhold til den oppsette framdriftsplanen har med få unntak gått etter plan. Punktet om å lage 3D-video utgjekk fordi det var avsett for lite tid til denne oppgåva, og MM heller ikkje vurderte det som viktig. Vi har gjennomført to prosjektmøter saman med prosjektansvarlig, noko som er mindre enn først oppsett men innanfor det vurderte behovet. 1. møte 1 veke kl møte 2 veke kl13.15 I tillegg til desse møta har vi hatt kontinuerlig oppfølging frå MM og prosjektansvarlig undervegs i prosjektet. Statusrapport, møteinnkalling og referat ligg som vedlegg. 23

26 Nettside Kvar prosjektgruppe har hatt som oppgåve å konstruere og drifte ei webside. Denne jobben skulle i utgangspunktet vere enkel, men sidan studentane måtte finne ut alle opplysningane sjølv, har det vært både omfattande og tidskrevande. Inngangsnøkkelen for å opprette websida var ein webadresse med tilgang til database som skulle sendas frå dataansvarlig person i Sogndal. Gruppa vår var nøydt til å vente på svar frå Sogndal ganske lenge. Men tida i mellom var ganske effektiv og produktiv der vi lærte mykje om webdesign gjennom undervisning i samarbeid med tidlegare master student Kamil Folkert ved Høgskulen i Sogn og Fjordane i tillegg til sjølvstendig arbeid. Vi fikk ein kort innføring i korleis vi kunne bruke WinSCP og WordPress, de to viktigaste programma for webdesign. WinSCP er en open kilde grafisk SFTP- klient for Windows, som bruker SSH. SCPprotokollen er også understøtta. Programmets hovudfunksjon er sikker kopiering av filer mellom en lokal datamaskin og en server. Wordpress er en kraftig og effektiv open kilde WEB Platform som gir muligheit til alle brukara å opprette og oppdatere nettside. Hovudmålet med websida er at vi kan presentere prosjektet vårt til internettbrukara, spesielt til dei som er interessert i ingeniøryrket. Opprinneleg var ideen at denne sida skulle brukas internt, dvs. både for nåverande og framtidige studentar og tilsette ved Høgskulen i Sogn Fjordane. Men som nemnt tidlegare så er websida tilgjengelig til alle internett brukara. Websida skulle være brukarvennleg slik at alle kan navigere lett og finne nødvendige opplysningar om prosjektet. Derfor har det vært svært viktig å lage en oversiktlig meny som lett kan brukas. Vi har laget webside som består av følgjande felt: home, om prosjektet, kontakt oss, om oss, bildar, dokumenter og lenker.. Meir informasjon om prosjektet vårt på nettsida: 24

STUDENTARBEID. Front-end webklient for Enoro AS. Prosjektbeskriving. Kim René Merkesvik Anders Aalen Andrii Petrychak

STUDENTARBEID. Front-end webklient for Enoro AS. Prosjektbeskriving. Kim René Merkesvik Anders Aalen Andrii Petrychak STUDENTARBEID Front-end webklient for Enoro AS Prosjektbeskriving Kim René Merkesvik Anders Aalen Andrii Petrychak Lenkje til nettstad: http://studprosjekt.hisf.no/~15enoro Avdeling for Ingeniør og Naturfag

Detaljer

Prosjektbeskrivelse/Plan prosjekt OR2-300

Prosjektbeskrivelse/Plan prosjekt OR2-300 Prosjektbeskrivelse/Plan prosjekt OR2-300 1.0 Prosjekt/tittel: brøl, heimebrygga øl 2.0 Deltakarar: Kevin Alexander Østerhus, Guro Huus, Mikal Berge og Torbjørg Huus 3.0 Dato/signatur: 15.01.15 4.0 Bakgrunn/Problemstilling:

Detaljer

SIKKER EVAKUERING. Forprosjektrapport 08/02-2011 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG FORPROSJEKTRAPPORT HO2-300 2/2011

SIKKER EVAKUERING. Forprosjektrapport 08/02-2011 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG FORPROSJEKTRAPPORT HO2-300 2/2011 Forprosjektrapport SIKKER EVAKUERING 08/02-2011 - Peshawa Galali (Prosjektleiar) - Jan-André Førde Systad AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG FORPROSJEKTRAPPORT HO2-300 2/2011 http://prosjekt.hisf.no/~11sikkerevakuering/

Detaljer

Møte i styringsgruppe: Oppstartsmøte status Møtedato: 30/01-15 kl 13.40 14.20 Stad: Møterom Svultingen, Energihuset, Sunnfjord Energi.

Møte i styringsgruppe: Oppstartsmøte status Møtedato: 30/01-15 kl 13.40 14.20 Stad: Møterom Svultingen, Energihuset, Sunnfjord Energi. Desse møtte: Kurt Gjesholm - Ansvarleg rettleiar Nils Westerheim - Prosjektansvarleg Joar Sande - Rettleiar Sigvart Hatlestad - Prosjektleiar Ove Ingvar Feidje Referent: Ove Ingvar Dato: 30/1-15 Sakliste

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE/PLAN PROSJEKT OR2-300

PROSJEKTBESKRIVELSE/PLAN PROSJEKT OR2-300 Mal for prosjektbeskrivelse PROSJEKTBESKRIVELSE/PLAN PROSJEKT OR2-300 Evt. detaljer i vedlegg med referanse frå de ulike delene Prosjekt (tittel): Sol energi. Dato, signatur:.. Lasse Moen Ola Sundt Melheim....

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis

Detaljer

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 13.05.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Arkivsak

Detaljer

Eksamen 26.11.2008. EL6039 VKII Elektrikar / elektriker maritime elektriske anlegg. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.11.2008. EL6039 VKII Elektrikar / elektriker maritime elektriske anlegg. Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.11.2008 EL6039 VKII Elektrikar / elektriker maritime elektriske anlegg Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Vedlegg: Vedlegg som skal leverast inn: Rettleiing

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Flora kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom lege og omsorgsteneste

Flora kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom lege og omsorgsteneste Flora kommune Sluttrapport Elektronisk meldingsutveksling mellom lege og omsorgsteneste 03.06.2008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4.

Detaljer

Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune

Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune Innhold 1. PROSJEKTNAMN... 2 2. PROSJEKTMÅL... 2 2.1 Hovudmål for prosjektet... 2 2.2 Delmål for prosjekt... 2 3. NOSITUASJONEN... 2 4. PROSJEKTBESKRIVELSE...

Detaljer

GRØNNERØR GRØNNERØR RØR GRØNNE GRØNNERØR GRØNNERØR GRØNNERØR

GRØNNERØR GRØNNERØR RØR GRØNNE GRØNNERØR GRØNNERØR GRØNNERØR Utvikling av logo: Dei tre konsepta eg valde å jobba med var, energisparande, vatn og varme. Eg utvikla desse logoane innafor same stil, men med ulik form og symbolikk. Eg jobba med desse parallelt og

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Studentmobilitet. VRI prosjektleiarsamling 17.09.2015 Helge Hustveit

Studentmobilitet. VRI prosjektleiarsamling 17.09.2015 Helge Hustveit Studentmobilitet VRI prosjektleiarsamling 17.09.2015 Helge Hustveit Fornybar energi, bedriftsbesøk i Nordfjord Formålet var å gje studentane kjennskap til ulike bedrifter i fylket som er knytt til fornybar

Detaljer

Innføring av felles HelpDesk i Nordfjordkommunane

Innføring av felles HelpDesk i Nordfjordkommunane Vestlandsforsking-notat nr. 7/2011 Innføring av felles HelpDesk i Nordfjordkommunane - Evaluering av måloppnåing Geir Liavåg Strand og Ivar Petter Grøtte Vestlandsforsking, Pb 163, 6851 Sogndal Tlf.: 906

Detaljer

RETTLEIAR BYGGSØK. Søknad om tiltak utan ansvarsrett PBL 20-2

RETTLEIAR BYGGSØK. Søknad om tiltak utan ansvarsrett PBL 20-2 RETTLEIAR BYGGSØK Søknad om tiltak utan ansvarsrett PBL 20-2 Kvinnherad kommune Juni 2014 Utfylling av søknad Nettadresse: http://ebs-2010.dibk.no/ Eventuelt via www.dibk.no HUGS: Les hjelpeteksten til

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Eksamen 02.06.2008. EL6039 Elektriker maritime elektriske anlegg. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 02.06.2008. EL6039 Elektriker maritime elektriske anlegg. Nynorsk/Bokmål Eksamen 02.06.2008 EL6039 Elektriker maritime elektriske anlegg Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: 4 timar Sjå gjeldande reglar. Vedlegg: Vedlegg 1 Eilinjeskjema for

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

Lokale transporttilbod for ungdom (LTU) 2010 Invitasjon til å søke om prosjektmidlar

Lokale transporttilbod for ungdom (LTU) 2010 Invitasjon til å søke om prosjektmidlar Kommunane Kommunane v/leiar i ungdomsråd Kommunane v/ungdomsarbeidar/kulturarbeidar Sakshandsamar: Bente Sønsthagen E-post: Bente.Sonsthagen@sfj.no Tlf: 57 65 61 53 Vår ref. Sak nr.: 10/538-1 Gje alltid

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Store dokument i Word

Store dokument i Word Store dokument i Word versjon 2007 av Kjell Skjeldestad Hjelp til betre organisering av skrivearbeidet august 2009 Ved skriving av store dokument er det viktig å få god oversikt over dei ulike delane av

Detaljer

PROSJEKTPLAN FORSTUDIE BYGGELEMENT PRODUKSJON Utkast

PROSJEKTPLAN FORSTUDIE BYGGELEMENT PRODUKSJON Utkast PROSJEKTPLAN FORSTUDIE BYGGELEMENT PRODUKSJON Utkast 24.10.2012 Bilde: Trond Haavik, Segel AS, prefabrikerte element kan brukast både på små og store bygg, så vel nye som ved rehabilitering. Her eksemplifisert

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. Målsetting for analysen Målsettinga for analysen er og vise kor mange personar som

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Fag: EL6019 VKII / Bedrift Elektrikar / Elektriker - Område Elektriske bygningsinstallasjonar / Elektriske bygningsinstallasjoner

Fag: EL6019 VKII / Bedrift Elektrikar / Elektriker - Område Elektriske bygningsinstallasjonar / Elektriske bygningsinstallasjoner ksamen Fag: L6019 VII / Bedrift lektrikar / lektriker - Område lektriske bygningsinstallasjonar / lektriske bygningsinstallasjoner ksamensdato: 9. juni 2005 ksamenstype: Tverrfagleg eksamen / Tverrfaglig

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR. DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt

SLUTTRAPPORT FOR. DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt SLUTTRAPPORT FOR DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt 1. Kort oppsummering av prosjektet Biblioteka i Vest består av eit samarbeid mellom biblioteka i kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden.

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging

Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging Utvikla i samarbeid med: Planen bygger på godkjente retningsliner og opplæringsplaner frå Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging 1 1 Innleiing Industrien har stor trong

Detaljer

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF 1 INNHOLD OM RETTLEIAREN... 3 FUNKSJONANE PÅ «MIN SIDE»... 3 MINE SAKER...

Detaljer

Frå idé til fullfinansiert prosjekt Hyllestad 6. juni 2015

Frå idé til fullfinansiert prosjekt Hyllestad 6. juni 2015 Frå idé til fullfinansiert prosjekt Hyllestad 6. juni 2015 Litt om meg Utdanna faglærar i historie og samfunnsfag Historie, samanliknande politikk og medievitskap Erfaring som aktiv tillitsvald i ungdomslaget,

Detaljer

Nyheitsbrev frå Havfront AS

Nyheitsbrev frå Havfront AS SIDE 1 NUMMER 1 Nyheitsbrev frå Havfront AS 10.01.2015 Havfront, framoverlent og uredde I dette nummeret 1 Havfront, framover lent og uredde 1 Nor-Fishing 2014 2 Prototypetesting i september 2 Prototype

Detaljer

Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling

Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling 1 Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling og visse konsekvensar:... 6 Ulike roller i Fronter...

Detaljer

KORLEIS LEGGJE INN EI SAK PÅ WWW.SKOGSVAAG.NO

KORLEIS LEGGJE INN EI SAK PÅ WWW.SKOGSVAAG.NO KORLEIS LEGGJE INN EI SAK PÅ WWW.SKOGSVAAG.NO NY BRUKAR AV WWW.SKOGSVAAG.NO Nettsida har hatt om lag 892000 treff sidan år 2000. Både unge og gamle er faste besøkjarar av nettsida. Alle medlemmer kan leggje

Detaljer

Vinje kommune. Sluttrapport

Vinje kommune. Sluttrapport Vinje kommune Sluttrapport 28.05.2008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5. Erfaringer som samspill kommune...

Detaljer

Innkjøp av rådgjevingstenester. Sivilingeniør Tobias Dahle

Innkjøp av rådgjevingstenester. Sivilingeniør Tobias Dahle Innkjøp av rådgjevingstenester nye Nordfjordeid vassverk Omfang av prosjektet VA delen detaljprosjektering og konkurransegrunnlag for: Etablering av ny vasskjelde med djupvassutslepp i Hornindalsvatnet

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0 EasyPublish Kravspesifikasjon Versjon 1.0 Endringshistorie Dato Versjon Kommentarar Person 12.04.2005 1.0 Første utkast Jesro Christoffer Cena Innhald 1 Innleiing...4 1.1 lsetjing... 4 1.2 Omfang... 4

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2013. REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2013 REA3015 Informasjonsteknologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Elektronisk vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om

Detaljer

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 1 av 5 Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Regionalt samarbeid om utvikling av fireårig grunnskulelærarutdanning

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR-

TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR- TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET Det teknisk-naturvitskaplege fakultet (legg inn på alle sidene.. 30.09.2009 INNHALD: 1. INNLEIING... 2 2. TIDSFRISTAR...

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Bruk av reiserekning i Agresso

Bruk av reiserekning i Agresso Bruk av reiserekning i Agresso Generell saksgang: 1. Reiserekning på web skal fyllast ut av den tilsette. 2. Når reiseregning er ferdig utfylt, skal den tilsette skrive ut reisebilag og stifte kvitteringar

Detaljer

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar.

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar. Lærarrettleiing Kva er b.stem? b.stem er ein digital læringsressurs for skuleklasser. Han er lagd opp som eit rollespel der klassa får rolla som ungdomsrådet i Snasen ein fiktiv, mellomstor norsk kommune.

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Eksamen 30.11.2010. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 30.11.2010. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål Eksamen 30.11.010 REA306 Matematikk S1 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar.

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. KOMPETANSEMÅL Etter 10.trinn skal elevane kunna:. Gje ei oversikt over lokalt næringsliv. Klargjera eigne interesser, anlegg og verdiar som føresetnad for sjølvstendige

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel

MØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00 MØTEPROTOKOLL Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/14 14/389 Framlegg til møteplan for Leikanger ungdomsråd våren 2014 2/14

Detaljer

Dykkar ref Vår ref Dato 12/3081-2 21.12.2012

Dykkar ref Vår ref Dato 12/3081-2 21.12.2012 Agro Business Park SA v/ Sigmund Vereide Postboks 300 6821 Sandane Dykkar ref Vår ref Dato 12/3081-2 21.12.2012 Statsbudsjettet 2012 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskot på inntil 240 000 kroner til

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Vasskraft VENTILAR/STENGEORGAN NYNORSK. www.dahl.no

Vasskraft VENTILAR/STENGEORGAN NYNORSK. www.dahl.no Vasskraft VENTILAR/STENGEORGAN NYNORSK 2 INNHALD 3 4 5 6-9 10 11 12-13 14 15 16 Innløpsrør og ventilar Dreiespjeldventilar, sluseventilar Kuleventilar Dreiespjeldventilar Energidreparventilar Ventilar

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

Lingspeak 3 3.0.487.0. Lingit AS

Lingspeak 3 3.0.487.0. Lingit AS Lingspeak 3 3.0.487.0 Lingit AS Lingspeak 3 Innhald Kva er Lingspeak 3?...1 Installasjon...2 Starte Lingspeak...3 Avslutte Lingspeak...3 Lese opp tekst...4 Hovudvindauget...5 Lagre til lydfil...5 Opplesingsvindauget...6

Detaljer

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Sak til komité for levekår 05.10.04 1.0 Bakgrunn Komité for levekår vedtok 09.04.02 i sak 0008/02 å opprette eit prosjekt retta mot unge langtidsmottakarar

Detaljer

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov.

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov. PRAKSISKONTRAKT Barnehagens forutsetningar Praksislærers forventning til studenten Eige ark Studentens forutsetninger (faglige, personlige, praktiske) Eg har ikkje noko erfaring med barnehage før eg starta

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer