Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus"

Transkript

1 Sørlandet sykehus HF 1 av 6 Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse SAK OM ALS-PASIENT OG HJEMMERESPIRATOR Bakgrunn Saken ble oversendt KEK fra overlege ved lungeseksjonen ved SSK Vasvija Lejlic, den 5. mars Saken gjelder en pasient med ALS som begynner å få svikt i respirasjonsmuskulatur. Pasienten ønsker trakeostomi og hjemmerespiratorbehandling ved forverring av tilstanden. Det har vært flere møter med pasient, fastlege og representanter fra kommunen. Kommunen vil tilstrebe å etterkomme pasientens ønske gitt at de får tilstrekkelig søkere til et 24-timers team (10-12 personer). Pasienten har uttrykt et klart ønske om at dersom kommunen ikke klarer å etablere eller videreføre respiratorbehandling i hennes eget hjem og hun må flytte permanent til sykehjem ønsker hun å avslutte respiratorbehandling. Kilder til saken: Den ble det avholdt klargjøringsmøte mellom overlege Lejlic og KEK. Utover informasjonen gitt i møtet har vi også lagt til grunn ulike faglige ressurser der i blant den nye nasjonale veilederen for hjemmerespiratorbehandling. Disse er angitt i teksten Etisk problemstilling Bør pasienten selv få bestemme tidspunkt for avslutning av respiratorbehandlingen? 1

2 Sørlandet sykehus HF 2 av 6 Problemstillingen er ikke ny. Både internasjonalt og nasjonalt har den generert ganske mye forskningsmateriale som belyser bruken av hjemmerespirator generelt, og bruk av hjemmerespirator ved ALS spesielt. De nasjonale faglige diskusjonene har blant annet resultert i en omfattende nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (Helsedirektoratet, 2012). Når det gjelder den spesifikke problemstillingen som foreligger her, vil vi også peke på noen sentrale norske studier når det gjelder utfordringer knyttet til bruk av hjemmerespirator (Dybwik, Nielsen, & Brinchmann, 2011; Dybwik, Tollåli, Nielsen, & Brinchmann, 2011; Dybwik, Tollåli, Nielsen, & Brinchmann, 2010). Dette er kunnskap som bør tas med inn i en videre etisk drøftelse av problemstillingen rundt hjemmerespirator (Dybwik, Nielsen, & Brinchmann, 2012; Holmøy et al., 2009). Berørte parter Partene er rangert i følgende rekkefølge: Pasienten, pårørende, helsepersonell. Juridiske momenter KEK besitter ikke formell juridisk kompetanse og bygger i stor grad på de juridiske vurderingene som foreligger i den nasjonale veilederen. Om veilederens juridiske status sies det flg: Når det står skal i retningslinjene betyr det at noe er lov- eller regelfestet, eller så klart faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt. For øvrig er anbefalingene i retningslinjen ikke juridisk bindende. Men dersom en velger å ikke følge dem, bør en dokumentere grunnen for det i pasientens journal. (Helsedirektoratet, 2012, p. 20) I denne sammenheng vil vi spesielt peke på følgende: Respiratorbehandling er en spesialisthelsetjenesteoppgave også når behandlingen tilbys i pasientens hjem og hjemkommune. Det er da helseforetakets ansvar både å tilby opplæring og veiledning av helsepersonellet i hjemkommunen, samt å vurdere forsvarligheten i et slik opplegg (Helsedirektoratet, 2012, p. 47). Det er kommunens ansvar å etablere et behandlingsopplegg som sikrer at behandlingen kan gjennomføres på en bemanningsmessig og medisinsk forsvarlig måte (Helsedirektoratet, 2012, p. 47). Det betyr at kommunen har ansvaret for hvor og hvordan behandlingen skal tilbys eksempelvis om den kan kan ytes forsvarlig i 2

3 Sørlandet sykehus HF 3 av 6 pasientens private bolig eller om pasienten må flytte til særlig tilrettelagt bolig eller kommunal institusjon. Det legges vekt på pasientens og pårørendes ønsker i denne sammenheng (Helsedirektoratet, 2012, p. 48) All helsehjelp skal basere seg på pasientens samtykke, gitt at pasienten vurderes som samtykkekompetent. Unntak fra regelen kan begrunnes i uavklarte eller øyeblikkelighjelp situasjoner i henhold til Helsepersonellovens 7. En døende pasient er i pasient- og brukerrettighetslovens paragraf 4.9. gitt en særskilt rett til å motsette seg livsforlengende behandling. KEK s drøfting I forhold til problemstillingen har kommunen altså ingen plikt til å tilby et behandlingsopplegg med hjemmerespirator i pasientens eget hjem. Forskningen viser også at det er store regionale forskjeller når det gjelder et slikt tilbud i Norge (Dybwik et al., 2010). KEK vil derfor berømme både den kommunale helsetjenesten og ansvarlig overlege ved lungeseksjonen for å legge til rette for dette. Forutsetningen for at et slikt opplegg etableres og gjennomføres er at det tilfredsstiller kravet til faglig forsvarlighet. Det kan oppleves som problematisk at det i norske retningslinjer er satt begrensninger i kommunenes plikt til å etterkomme pasientenes ønske om behandling i eget hjem. Etter KEK s oppfatning er det nødvendig at det er slik. Hjemmerespiratorbehandling i hjemmet krever et meget omfattende apparat som er sårbart ikke minst på personalsiden, og det er kommunens ansvar å vurdere både forsvarligheten og ressursbruken i forhold til kommunens øvrige helsetilbudet. KEK finner derfor en slik begrensning i kommunenes plikt etisk riktig. Når det gjelder vurderingen av samtykke er det vår forståelse at pasienten både er svært godt informert og samtykkekompetent. Den nærmeste familie er også godt informert og samtykker til hennes ønske. Pasientens ønske om selv å bestemme tidspunktet for avslutning av respiratorbehandling har etter vår vurdering god støtte i lovverket. Det kommer fram i hovedbestemmelsen i PBRL 4.1 om at all helsehjelp skal gis med pasientens samtykke, og det styrkes ytterligere i PBRL 4.9. Vi legger her til grunn at en pasient med en progredierende sykdom som ALS der vitale livsfunksjoner er så svekket at pasienten trenger 3

4 Sørlandet sykehus HF 4 av 6 respirator for å leve, er å forstå som døende i rettslig forstand (Holmøy et al., 2009). Da gjelder ikke hjelpeplikten i HPL 7. En annen sentral verdi er rettferdighet. Det vil si at man ikke skal tilby behandling man eksempelvis ut fra en ressurssituasjon ikke kan tilby alle andre i etisk tilsvarende situasjon. I dette tilfellet er det ikke snakk om å velge seg til en ressurskrevende behandling, men å velge seg fra behandling. Man kan videre vri om på handlingsvalget og spørre hvorvidt man selv, i den grad man er i stand til å sette seg inn i en slik situasjon, ville ønsket at eget ønske om avslutting av hjemmerespiratorbehandling ikke ble respektert. Det er selvsagt mulig å tenke seg situasjoner hvor man kan oppleve ulike former for press eller fortvilelse som gjør at man innerst inne ikke ønsker å få oppfylt det man gir uttrykk for. I denne situasjonen, slik den er lagt frem for KEK, er det imidlertid stor enighet i komiteen om at vi selv i en slik situasjon ville ønsket og forventet at vårt ønske ble respektert. Hva vi ønsker innvilget for oss selv, gir også føringer for hva vi bør innvilge andre i tilsvarende situasjon. Fra et rettferdighetssynspunkt, mener vi altså at pasientens ønske om selv å bestemme avslutningstidspunkt for respiratorbehandling bør respekteres. Vil vi også peke på at det enkelte menneske har en grunnleggende rett til selv å forme og bestemme over eget liv så lenge det ikke gjennom sine valg frarøver andre retten til det samme. Man kan argumentere for at en slik rett er noe begrenset avhengig av hvilke relasjoner man inngår i. Det kan også diskuteres hvorvidt dette også gjelder en rett til å avslutte sitt liv når man måtte ønske. I dette tilfellet synes forholdet til nærmeste pårørende å være avklaret, og pasient og pårørende er enige om hva som er best handlingsvalg fremover i denne vanskelige situasjonen. Videre handler det heller ikke om å avslutte et liv. Det handler om å trekke tilbake behandling slik at pasienten dør av sin grunnlidelse. I dette tilfellet forstås vi at pasienten er samtykkekompetent og har diskutert dette med både familie, fastlege og sykehuslege. Vi kan da ikke se at pasienten ikke skulle være i sin rett til selv å vurdere når behandlingen skal trekkes tilbake. Slik vi leser PBRL 4.1 og 4.9 kan vi ikke se at begrunnelsen pasienten har for sitt ønske har juridisk relevans. Så lenge ønsket er konsistent og varig over tid, og ikke et produkt av fortvilelse og depresjon der og da, er det opp til pasienten selv. Vår etiske vurdering er her den samme: I denne situasjonen mener vi det er pasienten i samråd med familien som må bestemme hva som er rett for henne i denne vanskelige situasjonen. Selve begrunnelsen er også pasientens egen, og det er ikke nødvendig at behandleren deler pasientens begrunnelse for å kunne respektere den. 4

5 Sørlandet sykehus HF 5 av 6 En annen verdi vi mener er sentral i denne saken er verdighet. Begrepet verdighet vil i mange sammenhenger knyttes til livskvalitet, og ofte stå i motsetning til livskvantitet. Liv vil ofte kunne forlenges med både uker og måneder gjennom medisinsk innsats, men det er ikke alltid det er et liv som er ønskverdig for den som eier det. Vi er av den oppfatning at verdighet er en verdi det i stor grad er opp til det enkelte menneske å definere både innhold i, og tyngde av. For noen vil det å være sammen med sine nærmeste i livets siste dager og timer være en verdi som er langt viktigere enn at man gjennom medisinsk innsats opprettholder livet en stund til. Det handler ikke bare om den døendes opplevelse av å avslutte livet sammen med sine kjære, det handler også om de pårørendes behov for å bære med seg minnet om en verdig livsavslutning i tråd med pasientens egne ønsker. Konklusjon Etter KEK`s oppfatning kan pasienten selv bestemme under hvilke forutsetninger hun ønsker å leve videre ved hjelp av respiratorbehandling og under hvilke forutsetninger hun ikke opplever livet verdt å leve og vil avslutte respiratorbehandlingen. Hennes ønske bør respekteres. KEK vil berømme behandlingsansvarlig overlege og kommunehelsetjenesten for å gjøre sitt ytterste for at pasienten og familien får oppfylt sitt ønske om respiratorbehandling i eget hjem. Etter norske bestemmelser har imidlertid kommunene ikke plikt til å gi respiratorbehandling i pasientenes hjem. Hvis dette ikke lar seg gjennomføre skal kommunen tilby respiratorbehandling i tilrettelagt bolig eller institusjon. Etter KEK`s oppfatning er ikke en slik begrensning i kommunenes plikt i strid med god etikk. Pål Friis Leder KEK 5

6 Sørlandet sykehus HF 6 av 6 LITTERATUR Dybwik, Knut, Nielsen, Erik W, & Brinchmann, Berit S. (2011). Home mechanical ventilation and specialised health care in the community: Between a rock and a hard place. BMC Health Services Research, 11(1), 115. Dybwik, Knut, Nielsen, Erik Waage, & Brinchmann, Berit Støre. (2012). Ethical challenges in home mechanical ventilation: A secondary analysis. Nursing Ethics, 19(2), doi: / Dybwik, Knut, Tollåli, Terje, Nielsen, Erik W, & Brinchmann, Berit S. (2011). " Fighting the system": Families caring for ventilator-dependent children and adults with complex health care needs at home. BMC Health Services Research, 11(1), 1-8. Dybwik, Knut, Tollåli, Terje, Nielsen, Erik Waage, & Brinchmann, Berit Støre. (2010). Why does the provision of home mechanical ventilation vary so widely? Chronic Respiratory Disease, 7(2), doi: / Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon. oslo. Holmøy, Trygve, Aarrestad, Sigurd, Engstrand, Per, Ottesen, Stig, Syse, Aslak, & Førde, Reidun. (2009). Avslutning av respiratorbehandling ved amyotrofisk lateral sklerose

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Knut Dybwik, int.spl/dr.philos, Nordlandssykehuset Bodø HMV i Norge per 2010 Kilde:

Detaljer

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn

Detaljer

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Hjemmerespiratorbrukere og medvirkning Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Masteroppgave i helse- og sosialfag med

Detaljer

Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling

Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling 22.11.14 Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling Knut Dybwik Intensivsykepleier, Intensivavd. Nordlandssykehuset Bodø 1.amanuensis/dr.philos, Universitetet i Nordland Nov 2014 1 Daglig

Detaljer

Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet

Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling - intensivbehandling i hjemmet 1. Årsaker til store geografiske forskjeller i hjemmerespiratortilbudet (publisert) 2.

Detaljer

Forhåndssamtaler i sykehjem

Forhåndssamtaler i sykehjem Forhåndssamtaler i sykehjem Fagdag Moss, 15. nov.2017 Lillian Lillemoen (Lisbeth Thoresen, Trygve Johannes Lereim Sævareid, Elisabeth Gjerberg, Reidun Førde, Kristin Weaver, Reidar Pedersen) Senter for

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft

Detaljer

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen) Arbeidsgruppen Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling Trond Markestad Professor dr. med. Leder i Rådet for legeetikk Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Reidun Førde

Detaljer

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Geografiske ulikheter i bruk av LTMV innad i og mellom landets RHF.

Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Geografiske ulikheter i bruk av LTMV innad i og mellom landets RHF. 1 Nasjonalt register for LTMV Rapport Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Geografiske ulikheter i bruk av LTMV innad i og mellom landets RHF. Utarbeidet av Elin Tollefsen, registeransvarlig

Detaljer

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Stavanger 2017 Pål Friis Overlege i geriatri Leder i klinisk etikk-komité Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Lovverkets muligheter og begrensninger

Lovverkets muligheter og begrensninger Lovverkets muligheter og begrensninger Pårørendekonferansen 2015 25. mars Oslo kongressenter Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold University of Stavanger uis.no 3/27/2015 1 Politiske føringer Pårørende

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Når hjemmerespiratorpasienten blir intensivpasient. Når intensivpasienten blir hjemmerespiratorpasient

Når hjemmerespiratorpasienten blir intensivpasient. Når intensivpasienten blir hjemmerespiratorpasient Når hjemmerespiratorpasienten blir intensivpasient Når intensivpasienten blir hjemmerespiratorpasient Knut Dybwik Intensivsykepleier, Intensivavd. Nordlandssykehuset Bodø 1.amanuensis/dr.philos, Universitetet

Detaljer

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?

Detaljer

Beslutningsprosesser i livets sluttfase -

Beslutningsprosesser i livets sluttfase - Beslutningsprosesser i livets sluttfase - Kan forberedende samtaler med pasient og pårørende bidra til at pasientens ønsker og verdier tas hensyn til når beslutninger skal tas? Lisbeth Thoresen, Senter

Detaljer

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte Tema På liv og død Etikk og kommunikasjon i helse og velferd Trond Markestad Professor, UiB Forskningsrådgiver SIHF Forskningskoordinator Haukeland univ.sykehus Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet

Detaljer

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven

Detaljer

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose

Detaljer

Avansert livsforlengende hjemmerespiratorbehandling behandling til en (altfor) høy pris? Knut Dybwik Intensivspl/dr.philos

Avansert livsforlengende hjemmerespiratorbehandling behandling til en (altfor) høy pris? Knut Dybwik Intensivspl/dr.philos Avansert livsforlengende hjemmerespiratorbehandling behandling til en (altfor) høy pris? Knut Dybwik Intensivspl/dr.philos HMV i Norge per 2010 Kilde: Nasjonal kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Shdirs kompetanse i dispsaker Myndighet til å gi tillatelse til at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal brukes

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri Om å avstå fra livsforlengende behandling Pål Friis Overlege i geriatri Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG

Detaljer

Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964

Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964 Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964 1 Heftets tittel Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Utgitt: 01/2012 Bestillingsnummer: IS-1964 ISBN-nr.978-82-8081-245-2

Detaljer

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem? Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

Detaljer

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer - Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over

Detaljer

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Sak nr. 6/2013, Hdir sak 13/3165 Dato 9. august 2013

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Sak nr. 6/2013, Hdir sak 13/3165 Dato 9. august 2013 AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Sak nr. 6/2013, Hdir sak 13/3165 Dato 9. august 2013 Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren: Hanne Harlem (leder), Henning

Detaljer

07/ 579 (kryss referanse til sak 07/580)

07/ 579 (kryss referanse til sak 07/580) Møtesaksnummer 30/08 Saksnummer Dato Kontaktperson 07/ 579 (kryss referanse til sak 07/580) 26. mai 2008 Håkon Lund Sak Hjemmerespiratorer Bakgrunn Saken ble opprinnelig fremmet for Nasjonalt råd for kvalitet

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Prioriteringsveileder geriatri

Prioriteringsveileder geriatri Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder geriatri Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten STATUSRAPPORT PR 15. MAI 2011 FOR HELSEDIREKTORATETS ARBEID MED VEILEDER OG NASJONALE FAGLIGE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING MED

Detaljer

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant

Detaljer

Samtykke- og beslutningskompetanse

Samtykke- og beslutningskompetanse Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard

Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard Statlig føringer Mest mulig involvering av pårørende i samarbeid med pasienten Innenfor lovens rammer Pasient- og brukerettighetsloven

Detaljer

Telemedisin og desentralisering - noen juridiske spørsmål. Leif Erik Nohr Ellen K. Christiansen leif.erik.nohr@telemed.no

Telemedisin og desentralisering - noen juridiske spørsmål. Leif Erik Nohr Ellen K. Christiansen leif.erik.nohr@telemed.no Telemedisin og desentralisering - noen juridiske spørsmål Leif Erik Nohr Ellen K. Christiansen leif.erik.nohr@telemed.no www.telemed.no/rapporter Siden telemedisin dreier seg om informasjonsdeling mellom

Detaljer

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» «En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» Gro Berntsen, MD, Dr.med Møter mellom kulturer - regional helsefaglig utdanningskonferanse i nord 24.april

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Intravenøs behandling/ behandlingshjelpemidler

Intravenøs behandling/ behandlingshjelpemidler Intravenøs behandling/ behandlingshjelpemidler Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Samhandlingutvalget versjon 1, 11.2015 Et samarbeid mellom Haugesund kommune Karmøy kommune 1 Arbeidsgruppe Fra kommuner

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 088-2012 FORSLAG TIL ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN OG IMPLEMENTERING AV PASIENTRETTIGHETSDIREKTIVET

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,

Detaljer

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer) Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer) Reidar Pedersen, Senter for medisinsk etikk 13.feb. 2013 Innhold Den nasjonal veilederen Hvorfor en slik

Detaljer

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen Manglende samsvar mellom koder i DIPS og i epikriser Revisjonen sier: Det er et gjennomgående funn at det ikke er samsvar mellom 1.

Detaljer

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.

Detaljer

Prioriteringsveileder blodsykdommer

Prioriteringsveileder blodsykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Vi beklager lang saksbehandlingstid, som henger sammen med at saken har nødvendiggjort grundige og omfattende vurderinger.

Vi beklager lang saksbehandlingstid, som henger sammen med at saken har nødvendiggjort grundige og omfattende vurderinger. v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge 1HDIR Innland 20538008 Pasient- og brukerombudet i Sogn og Fjordane Postboks 265 6801 FØRDE Deres ref.: 16/13590-1

Detaljer

Prioriteringsveileder smertetilstander

Prioriteringsveileder smertetilstander Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering

Detaljer

Disposisjon. Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Veileder. Helsedirektoratet Roller og oppgaver

Disposisjon. Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Veileder. Helsedirektoratet Roller og oppgaver innsatte i fengsel Veileder Vestfold 19. november 2013 Seniorrådgiver Kirsti Mikalsen Disposisjon Helsedirektoratet Roller og oppgaver Organisering av tjenesten Historie og importmodellen Lovgrunnlag Veilederen

Detaljer

ALS. Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB

ALS. Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB ALS Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB Hjernen er mennesket Hjernen og nervesystemet er grunnlaget for all menneskelig sivilisasjon og kulturbygging Snaut 1,5 kg Store

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Helse Bergen HF Dato: 11.01.2014 Sakshandsamar: Saka gjeld: Ingrid Miljeteig Årsmelding klinisk etikk komité

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Helse Bergen HF Dato: 11.01.2014 Sakshandsamar: Saka gjeld: Ingrid Miljeteig Årsmelding klinisk etikk komité Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Bergen HF Dato: 11.01.2014 Sakshandsamar: Saka gjeld: Ingrid Miljeteig Årsmelding klinisk etikk komité Arkivsak Styresak Styremøte Forslag til vedtak: 1

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger

Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger Årsmelding 2014 Mandat for Klinisk Etikk Komite Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt et nasjonalt mandat for kliniske etikk komiteer. Her er noen hovedpunkter:

Detaljer

Regional ledersamling i Helse Nord RHF Tromsø, 25-26.02.10 Etikk- Når du står med et menneskeliv i hendene må du kunne stole på at systemet du jobber i har jobbet grundig med verdier Berit Støre Brinchmann

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Bruk av tvang i sykehjem

Bruk av tvang i sykehjem Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Overføring fra fengselshelsetjenesten til kommunehelsetjenesten

Overføring fra fengselshelsetjenesten til kommunehelsetjenesten Overføring fra fengselshelsetjenesten til kommunehelsetjenesten Innhold I Generelt om fengselshelsetjenesten II Samhandling mellom helsetjenesten i fengsel og ute i kommunen vanskelig III: Kommunehelsetjenesten:

Detaljer

- fokus på aktivitet, deltagelse, nytenkning og kompetanse

- fokus på aktivitet, deltagelse, nytenkning og kompetanse Ergoterapeutens rolle i ALS-teamet ved St.Olavs Hospital - fokus på aktivitet, deltagelse, nytenkning og kompetanse Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget St.Olavs Hospital HF Fagkongress i Ergoterapi

Detaljer

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport" Føringer om samhandling Bjarne Håkon Hansen Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

SAKSFREMLEGG SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

SAKSFREMLEGG SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Behandles i: Helse- og omsorgsutvalget Kommunestyret SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Overordnet samarbeidsavtale 04.01.2012 HOM, K Samarbeidsavtale

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Kravet til faglig forsvarlighet

Kravet til faglig forsvarlighet Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:

Detaljer

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Om pasientrettighetsloven kap. 4A Bildebredden må være 23,4cm Om pasientrettighetsloven kap. 4A https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/ 945/IS- %208%202015%20Rundskrivpasientogbrukerrettighetsloven %2004-2015.pdf

Detaljer

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Utgangspunkt: Helsehjelp kan berre gis etter samtykke frå pasienten Kan likevel gi helsehjelp utan samtykke dersom det er heimel i lov, eller anna

Detaljer

Det har vært fremmet 5 etiske problemstillinger fra det kliniske miljø for vurdering i KEK.

Det har vært fremmet 5 etiske problemstillinger fra det kliniske miljø for vurdering i KEK. Dato: 02.01.14 Saksbehandler: HL Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Klinikk Drammen sykehus Årsmelding KEK 2013, Klinikk Drammen sykehus, VVHF Klinisk etikkomité ved Klinikk

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Nye artikler som publiseres 29.06.2017 i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem... 2 Oppfølging av ernæring hos beboere

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer