Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet
|
|
- Alexander Mikalsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Knut Dybwik, int.spl/dr.philos, Nordlandssykehuset Bodø
2 HMV i Norge per 2010 Kilde: Nasjonal kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling
3 Doktorgradsprosjekt : Utforske konsekvensene av å gi intensivbehandling i hjemmet, det vil si når man tar i bruk høyteknologi, avansert og omfattende omsorg og store økonomiske ressurser til et lite antall pasienter med livstruende respirasjonssvikt: 1. Årsaker til store geografiske ulikheter i hjemmerespiratortilbudet 2. Utforske kommunehelsetjenestens utfordringer 3. Utforske pårørendes erfaringer 4. Etiske problemstillinger i hjemmeresp.behandlingen
4 Studiens begrensninger Fokus på de aller sykeste pasientene: Trakeostomert (mindre enn 10% av alle med HMV i Norge) Respiratoravhengig hele eller store deler av døgnet Svært ressurskrevende 1:1 pleie og omsorg (5-8 millioner/år) Pasienter ble ikke studert Små utvalg som ellers i kvalitativ forskning Resultater fra kvalitativ forskning er ikke ment å være fakta som gjelder for en hel populasjon og generalisering er derfor forbudt. Ulikheter innenfor behandlingstradisjoner, ansvarsdelegering, organisering av helsetjenestene og finansiering av HMV kan gi andre resultater
5 2. Kampen mot systemet : Familier som gir omsorg til ventilatoravhengige barn og voksne med komplekse omsorgsbehov i hjemmet Knut Dybwik, Terje Tollåli, Erik Waage Nielsen, Berit Støre Brinchmann BMC Health Serv Res 2011, 11:156 Metode: 10 dybdeintervju av 15 foreldre, ektefeller og barn til 11 pasienter (3 barn og 8 voksne, 8 til 78 år) Resultater: (1 hovedkategori og 3 underkategorier) Kampen mot systemet (enormt byråkrati, mangel på forståelse, mangel på medbestemmelse) Du møter de mest arrogante mennesker. Du må overbevise dem om at du virkelig har fortjent det. Da er man tilbake på om det er rett det vi gjør. Hvorfor gjør vi dette? (Far) Mangel på kompetanse og kontinuitet (ikke rom for feil, høy turn-over, mange ufaglærte) Men så var det litt for få folk for å få det til å gå rundt. Men så er det slik at de skal ikke ansette flere folk i kommunen. Men så fikk de tak i studenter og vi var veldig glade for det. Vi trodde det ble veldig bra. Men til nå har det vært 52 stykker på 2 år. (Kone) Uunnværlighet og verdt å kjempe for.
6 3. Hjemmerespiratorbehandling i kommunene - spesialisert omsorg mellom barken og veden. Knut Dybwik, Erik Waage Nielsen, Berit Støre Brinchmann BMC Health Serv Res 2011; 11: 115. Metode: Fokusgrupper med 34 helsepersonell (tverrfaglig, ledere, pers. direkte involvert i omsorgen) i 5 kommuner i Norge med lang erfaring med å gi omsorg til svært ressurskrevende HMV-pasienter (3 barn og 11 voksne) Resultater: (1 hovedkategori og 4 underkategorier) Mellom barken og veden (velge mellom flere utilfredsstillende alternativer uten mulighet til å tilfredsstille alle parter) Å være gjest i pasientens hjem (gjest, venn eller profesjonell?) Du kan aldri trekker deg tilbake. Uansett hva som skjer så er du der og skal gjøre jobben din og samtidig så skal du ikke legge deg opp i det som omhandler familien. Du skal være der, du hører og du ser alt, men det skal du ikke mene noe om. Du skal gjøre din jobb. (2/sykepleier)
7 Forts resultat: Å bli akseptert eller ikke. Helsepersonell testes/godkjennes av familien i tillegg til å motta formell opplæring fra helsepersonell Jeg tror ikke det er så mange som har jobbet på teamet som har sluttet på grunn av pasienten, at pasienten har opplevd dem som ikke brukbar. Det er pårørende som har definert dem som ikke brukbar. (sykepleier) Hvem bestemmer? Hun (kona) tok seg til rettigheter som hun ikke hadde. Det ble slik fordi det var hjemmet, så hadde hun en helt annen rolle enn de andre ansatte som kom utenfra. Og derfor ble det en slags uformell leder som tok beslutninger. (sykepleier)
8 4. Etiske utfordringer i hjemmerespiratorbehandlingen en sekundæraanalyse Knut Dybwik, Erik Waage Nielsen, Berit Støre Brinchmann Nurs Ethics Dec 20. [Epub ahead of print] Metode: Kvalitativ innholdsanalyse av 21 intervjuer utført i de 3 første studiene der vi isolerte kategorier (tema) som handlet om etiske utfordringer Resultater: Vi fant at de etiske utfordringene var nært knyttet til de fire grunnleggende prinsippene for medisinsk etikk: pas.autonomi, velgjørenhet, ikke skade og rettferdighet
9 Autonomi : hvem bestemmer I sykehus: Opptatt av å ta hensyn til pasientens ønsker og dette var selvsagt vanskelig når pasienten var et barn Opplevde at sterke pårørende påvirket pasienten til å velge behandling Pårørende tar kommandoen. Jeg har vært med i situasjoner der du egentlig vet hva pasienten selv ønsker og hvor det ikke blir tatt hensyn til. Pasienten tør ikke å stå imot pårørende og familie for de er så sterke. Så de tar alle avgjørelser. Når du da sitter i samtale med pasienten på egen hånd, og du vet egentlig hva den pasienten står for..jeg må si du gjør deg noen tanker (sykepleier, fokusgruppe 2, studie 1
10 Velgjørenhet og ikke skade I sykehus: Er et liv med respirator til det beste for pasienten eller er døden et bedre alternativ? Velgjørenhet handlet ikke bare om pasienten, men også hensynet til pasientens friske familiemedlemmer. HMV vil dominere livene til hele familien og dette var viktige å ta hensyn i avgjørelser om den videre behandling: Familiemedlemmer: Etterpåklokskap: Var deres aktive påvirkning på avgjørelsen om å starte behandling rett overfor det ventilatoravhengige familiemedlemmet, spesielt hvis pasienten var et barn? Har jeg vært for egoistisk? Er det egoisme som har ført oss dit vi er i dag. At jeg ikke klarer å miste henne (datter). At det er derfor hun er i live i dag (mor, intervju 2, studie 2)
11 Velgjørenhet og ikke skade Felles for alle respondentene: På bakgrunn av sine erfaringer ga et flertall av dem uttrykk for at de ikke ville ha valgt HMV hvis de selv, eller noen av sine nærmeste, ble syke: Jeg ville ikke hatt et hull på halsen og ikke en respirator. Jeg vet hvordan det griper inn i familien. Familien blir lei seg for at jeg døde før jeg skulle, men ferdig med det. Det ville ødelegge familien og det ville ødelegge for oss alle andre. Og det ville være en kontinuerlig sorg hele tiden i stedet for at du på en måte tar den sorgen der og da, du er trist, men du er i større grad ferdig med det og så kan du gå videre (lege, fokusgruppe 6, studie 1)
12 Rettferdighet Kommunehelsetjenesten: Hvor store ressurser de kunne bruke på en eller noen få svært ressurskrevende pasienter i en kommune med trang økonomi uten at det fikk konsekvenser for andre pasientgrupper: I vår kommune forbruker disse 3 pasientene 30% av ressursene til hjemmetjenesten mens vi har nesten 800 pasienter. Nok personale er den store utfordringen. Det blir en prioritering ifht hvem får hjelp. Hvis mange trenger 24- timers behandling så går det ut over de som trenger mindre hjelp. Så det blir en prioritering som vi må gjøre i kommunen (spl/kommunaldir., fokusgruppe 3, studie 3).
13 Nye prioriteringer i helsetjenesten Pasienter med alvorlige og kroniske pusteproblemer får nei til å bli lagt i respirator hjemme selv når det er eneste mulighet til å opprettholde livet. Bjørn Inge Larsen, des.08
14 Grunnen til at jeg har hatt så lyst til å leve, er at jeg kan bo hjemme med familien. Hvis jeg hadde måttet bo i institusjon, vet jeg ikke om jeg hadde orket å leve. Knut Moskvil, lege, ALS, trakeostomi, hjemmerespirator.
Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet
Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling - intensivbehandling i hjemmet 1. Årsaker til store geografiske forskjeller i hjemmerespiratortilbudet (publisert) 2.
DetaljerAvansert livsforlengende hjemmerespiratorbehandling behandling til en (altfor) høy pris? Knut Dybwik Intensivspl/dr.philos
Avansert livsforlengende hjemmerespiratorbehandling behandling til en (altfor) høy pris? Knut Dybwik Intensivspl/dr.philos HMV i Norge per 2010 Kilde: Nasjonal kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling
DetaljerEtiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling
22.11.14 Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling Knut Dybwik Intensivsykepleier, Intensivavd. Nordlandssykehuset Bodø 1.amanuensis/dr.philos, Universitetet i Nordland Nov 2014 1 Daglig
DetaljerNår hjemmerespiratorpasienten blir intensivpasient. Når intensivpasienten blir hjemmerespiratorpasient
Når hjemmerespiratorpasienten blir intensivpasient Når intensivpasienten blir hjemmerespiratorpasient Knut Dybwik Intensivsykepleier, Intensivavd. Nordlandssykehuset Bodø 1.amanuensis/dr.philos, Universitetet
DetaljerKlinisk etikk-komite Sørlandet sykehus
Sørlandet sykehus HF 1 av 6 Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse SAK OM ALS-PASIENT OG HJEMMERESPIRATOR Bakgrunn Saken ble oversendt KEK fra overlege
DetaljerRegional ledersamling i Helse Nord RHF Tromsø, 25-26.02.10 Etikk- Når du står med et menneskeliv i hendene må du kunne stole på at systemet du jobber i har jobbet grundig med verdier Berit Støre Brinchmann
DetaljerBrukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon
Hjemmerespiratorbrukere og medvirkning Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Masteroppgave i helse- og sosialfag med
DetaljerEtiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014
Etiske utfordringer i forhold til pårørende På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Berit Støre Brinchmann Professor, Dr. Philos, Profesjonshøgskolen, Uin, UiS, NLSH
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerEn pasient to verdener
En pasient to verdener Sykehjemsleger og sykehuslegers beskrivelser av samhandling om sykehjemspasienter Maria Romøren PostDoc UiO/Allmennlege Nøtterøy Reidun Førde Reidar Pedersen Seksjon for Medisinsk
DetaljerSamtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011
Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerNasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerJobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
DetaljerPasient- og brukerombudet
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt
DetaljerNasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964
Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964 1 Heftets tittel Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Utgitt: 01/2012 Bestillingsnummer: IS-1964 ISBN-nr.978-82-8081-245-2
DetaljerVanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for
DetaljerPrioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk
Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Noen sentrale verdier i kliniske prioriteringer Forskning på kliniske prioriteringer.
DetaljerEldre som mottar hjemmetjenester. på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF)
Eldre som mottar hjemmetjenester på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF) Professional caregivers and elderly persons perspectives
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt i Kvæfjord kommune
DetaljerPasient- og brukerombudet i Buskerud
Pasient- og brukerombudet i Buskerud 07.03.19 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Anne-Lene Egeland Arnesen - Pasient- og brukerombud Det er 5 ansatte ved kontoret i Tollbugata 51 - Drammen De ansatte
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
DetaljerHvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,
DetaljerHva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13
Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet
DetaljerFamilie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)
Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerPalliativ plan Praktisk bruk
Palliativ plan Praktisk bruk Bardo Driller Lege på palliativt team, Enhet for Kreftbehandling og Palliasjon Nordmøre og Romsdal 09.04.2019 1 Avklart behandlings -intensitet Trygghet «Hva er viktig for
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerFamiliers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)
Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Dine meninger om ditt familiemedlems nylige innleggelse i intensivavdelingen Ditt familiemedlem var pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerKompetanse alene er ikke nok
Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
DetaljerVeien frem til helhetlig pasientforløp
Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer
DetaljerOmsorg ved livets slutt. Stein Husebø
Omsorg ved livets slutt Stein Husebø Solveig 95 år: Det er høst Jentene har hengebrøst Guttene har ikke løst Det er høst Døden? Nei, jeg er ikke redd for å dø. Men jeg er mer opptatt av å leve Og hold
DetaljerAvansert hjemmesykehus
Avansert hjemmesykehus Fokus på palliasjon til barn og unge Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 1 Hva er hjemmesykehus? ( hjemmebasert sykehusbehandling
DetaljerLivets siste dager ved kognitiv svikt
Livets siste dager ved kognitiv svikt Erfaringskonferanse LCP, UiA, 12.nov.2015 Stephan Ore, medisinsk faglig ansvarlig sykehjemslege Oppsalhjemmet, Norlandia Care Rammer for en god terminalfase 1. Kompetente
DetaljerOm å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet
Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Stavanger 2017 Pål Friis Overlege i geriatri Leder i klinisk etikk-komité Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+
DetaljerAktivitetsglede, medvirkning og venner
Aktivitetsglede, medvirkning og venner - BETYDNING FOR Å FORBLI AKTIV OGSÅ SOM UNGDOM aktivitet og deltakelse gjennom livet Berit Gjessing Beitostølen Helsesportsenter Beitostølen helsesportsenter N-2953
DetaljerCommonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok
DetaljerHvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv
Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 05.06.2015 Agenda LPP og litt fakta om pårørende Statlige føringer Pårørende hvem er vi? De ulike rollene Prioriteringer
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerIngunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet
Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet
DetaljerSamarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser
Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser May-Lill Johansen Bente Ervik Nord-Norge et stort område med få folk 35 % av Norges overflate 10
DetaljerÅrsrapport Klinisk etisk komité Kongsberg kommune.
Årsrapport 2018 Klinisk etisk komité Kongsberg kommune Innhold Klinisk etisk komite i Kongsberg kommune... 3 Hva er et etisk dilemma?... 3 Hva kan klinisk etisk komité bidra med?... 3 Hva gjør klinisk
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerSpørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen
Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling. Vi forstår at dette var
DetaljerCamilla Rytterager Ingvaldsen
Camilla Rytterager Ingvaldsen Universitetet i Oslo Master i Sosialantroplogi 25.2 2019 Bakgrunn Det er ca 3000 au pairer i Norge Norge mottok 1336 Au Pairer i 2015 90% av disse kommer fra Filippinene I
DetaljerUtmattet av medfølelse, eller smittet av sykdom og død? ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt team, Nordlandssykehuset Bodø
Utmattet av medfølelse, eller smittet av sykdom og død? ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt team, Nordlandssykehuset Bodø Takk til psykolog spesialist Per Isdal for inspirasjon til denne
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist
DetaljerPasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?
Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,
DetaljerEvalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine
DetaljerPrioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen
Prioritering En klinikers hverdag Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen 3 Perspektiver Politikerstyrt Nasjonalt veilederstyrt Guidlines styrt Politikerstyrt Politiske krav og prioritering. Et medisinsk
DetaljerRefleksjonsoppgaver modul B
Refleksjonsoppgaver modul B Her har vi samlet refleksjonsoppgavene fra alle leksjonene i modul B. Demensforløpet Hvilke utfordringer i forhold til behandling og pleie av personer med demens møter dere
DetaljerEn presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge
En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge Stipendiat Hovedveileder: Prof. Christina Foss Avdeling for sykepleievitenskap Disposisjon Introduksjon Avansert klinisk
DetaljerPMU Konflikter i et lite arbeidsmiljø
PMU Konflikter i et lite arbeidsmiljø SIDE 1 24 oktober 2018 Anne Marie Saxlund Sunn Ledelse Hva vil du ta med deg hjem? SIDE 2 By på deg selv! KOMFORTSONE Trygg 2 Agenda SIDE 3 1 2 3 4 HVA ER KONFLIKT
DetaljerMultisenterstudie om barn som pårørende
Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
DetaljerLINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING
Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet
DetaljerHELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR
HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus
Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika
DetaljerInformasjonsbrosjyre til pårørende
Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerDEN GODE SAMTALEN. Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016
DEN GODE SAMTALEN Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016 Rigmor V. Lindahl, avdelingssykepleier Lovisenberg Livshjelpsenter Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Å BÆRE, OG BLI
DetaljerSAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde
SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,
DetaljerGRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?
Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerLill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012
Lill- Karin Aanes Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg Åpen dør Villige hender Varme hjerter Formål: Å bruke frivillige til avlasting og støtte for alvorlig
Detaljer01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
DetaljerPsykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det
1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid
DetaljerLikeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett
. m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,
DetaljerVeiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet
Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten hva hun/han
DetaljerGunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:
S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske
DetaljerBruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.
Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 Revidert 2018 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet,
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell
DetaljerSluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»
1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerSpørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene
Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst
DetaljerFor alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til. Pårørendealliansen
For alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til Litt informasjon Anita Vatland Arbeidet med å bistå pårørende i «systemet» i 3 år Pårørende selv Startet Pårørendeaksjonen
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerSammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset
Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet
DetaljerDen viktige hjemmetiden
Den viktige hjemmetiden Øyunn Granerud Organisasjonsleder i Fransiskushjelpen. Sykepleier med videreutdanning i psykiatri og veiledning, master i verdibasert ledelse Er hjemmetid viktig? Fransiskushjelpens
DetaljerPårørendetilfredshet FS-ICU NIR 2015 basallinjemåling n=325. Familiemedlem som har besvart
Pårørendetilfredshet FS-ICU NIR basallinjemåling n=3 7 Familiemedlem som har besvart Kvinne Mann Familiemedlemmets relasjon til pas Kone mor datter søster mann far sønn bror partner annet 4 Utfall av intensivbehandlingen
DetaljerBrukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt
Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt Ringerike Interkommunale Legevakt - er primærhelsetjenestens akutte legetilbud utenom fastlegenes alminnelige åpningstid - dekker et geografisk område
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerEr en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1
Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Problemstilling? Hvordan opplever beboerne livet i et bofellesskap? Gunnar Vold Hansen 2 Datasamling 4 gruppeintervjuer med i alt 11 ansatte i 3 kommuner
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerSamtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite
Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose
DetaljerHvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv
Fra ung til ung voksen Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 20.05.2015 Dagens agenda Pårørende, Hvem er vi og hva slags roller har
DetaljerOmsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er
DetaljerFastlegen og individuelle planer
Moss kommune Fastlegen og individuelle planer Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss NSH 15.september 2005 Lovhjemmel individuell plan først og fremst i: Pasientrettighetsloven 2-5 Pasientrettighetsloven
DetaljerHelse i Utvikling 2011
HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
Detaljer