1 Presentasjon av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Transkript

1 ÅRSPLAN 2009

2 Innhold 1 Presentasjon av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking 1 2 Mål og strategi 3 3 Årsplan Forsking, forskerutdanning og utviklingsarbeid Undervisning og veiledning Kurs, konferanser og lokalbaserte utviklingsprosjekt Nettverksarbeid Diagnostisering og rådgiving Formidlings- og kommunikasjonsarbeid 12 4 Fordeling av årsverk på ulike arbeidsområder 13 5 Personal- og organisasjonsplan Stillinger med ledelsesfunksjoner Stabs- og støttefunksjoner Faglige stillingar 15 6 Økonomi 16 Vedlegg Årsplan 2009

3 1 Presentasjon av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Utvikling i korte trekk Senter for leseforsking (Lesesenteret) ble i 1992 etablert som landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker/dysleksi lokalisert til Stavanger lærarhøgskole. Fra har senteret vært en del av Høgskolen i Stavanger/Universitetet i Stavanger. Denne modellen ble valgt fordi man ønsket å sikre vekselvirkningen mellom forskning, praksis og høyere utdanning. Den organisatoriske utfordringen har vært å sikre den nødvendige utviklingen av kompetanse på landsbasis og samtidig bidra til styrkingen av faglig kompetanse i universitetet. Det spesialpedagogiske området Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking er et landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker/dysleksi som er lagt inn under Universitetet i Stavanger. Lesesenteret har dermed et særlig ansvar for å ivareta spesialpedagogisk virksomhet relatert til lese- og skrivevansker/dysleksi både nasjonalt og innenfor universitetet. Som nasjonalt spesialpedagogisk kompetansesenter har senteret oppgaver innenfor kunnskapsutvikling, kompetansespredning og rådgivning i forhold til kommuner og fylkeskommuner. Den årlige ressurstildelingen fra departementet til universitetet gir økonomiske rammer for den spesialpedagogiske virksomheten hvert år. Senterets tjenesteyting (utadrettede tjenester mot kommuner og fylkeskommuner) og forskning, utgjør en integrert virksomhet i et likeverdig forhold mellom disse to arbeidsområdene. Faglig ansvar innen universitetet Senteret er organisert innenfor Det humanistiske fakultet, men med respekt for at senteret må ha en fri stilling i forhold til utadrettet virksomhet. Senteret har en tilsatt senterleder som har både faglig og administrativt ansvar. I forhold til universitetsspesifikke oppgaver (undervisning, forskerutdanning, veiledning) er senterleder underlagt fakultetets dekan. Senterets interne faglige ledelse består, foruten av senterleder, av nestleder og tre faglige koordinatorer som har sine ansvarsområder lagt inn som en funksjon i sine stillinger. Koordinatorfunksjonene har ansvaret for henholdsvis undervisning og veiledning, kurs og konferanser og diagnostisering. 1-4-området Fra , som et ledd i tiltaksplanen for å styrke leseopplæring og leselyst på nasjonalt plan, bestemte departementet at det skulle etableres et Nasjonalt senter for leseopplæring i tilknytning til det tidligere Senter for leseforsking. Det ble utarbeidet et eget mandat for denne virksomheten og tildelt egne midler. Den nye oppgaven ble etablert som et 18-tiltak med departementet selv som styre. I og med omleggingen av den sentrale utdanningsadministrasjonen, ble styringsansvaret for 1-4-tiltaket overført til Utdanningsdirektoratet, som tildeler øremerkede midler til Universitetet i Stavanger. Virksomheten som spesialpedagogisk kompetansesenter inngår fortsatt i det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), som også er lagt inn under Utdanningsdirektoratet. Årsplan

4 Nytt navn - nye oppgaver Som en følge av utvidelsen av virksomheten bestemte departementet at senteret måtte få et nytt navn for den samlede virksomheten, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret). Det utvidede senteret har som tidligere arbeidsoppgaver i forhold til Universitetet i Stavanger og som landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker, men skal også arbeide med alle sider ved lese- og skriveopplæring og lese- og skriveforskning. Dette vil omfatte grunnlaget for leseopplæring i tidlig alder og sider ved leseopplæringen i skolen, men også hvordan leseopplæringen ivaretas i grunnutdanningen og videreutdanningen av lærere. Senteret arbeider også med oppgaver knyttet til voksnes lesing og mestringskompetanse og lesing og skriving blant minoritetsspråklige. I tillegg til de oppgavene som framgår av mandatet, har Lesesenteret også i 2008 hatt omfattende oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Arbeidet med oppdragene har skjedd i nært samarbeid med Utdanningsdirektoratet, som har hatt det overordnede ansvaret for gjennomføringen av oppdragene. Tjene 3 herrer Lesesenterets oppgaver henger sammen, selv om de ut fra styring, organisering og ressurstildeling går inn i ulike sammenhenger. En kan gjerne si at Lesesenteret skal tjene 3 herrer : 1. Utdanningsdirektoratet/Statped som spesialpedagogisk kompetansesenter 2. Universitetet i Stavanger som fagmiljø innenfor Det humanistiske fakultet 3. Utdanningsdirektoratet som nasjonalt senter ( 1-4-tiltak) Når det gjelder punktene 1 og 3 (spesialpedagogisk kompetansesenter og fagmiljø i UiS), er det avtaler, samarbeid og universitetets og fakultetets handlingsplan som i stor grad styrer utviklingen av arbeidsfeltet. Når det gjelder punkt 2 (nasjonalt senter for leseopplæring), får Lesesenteret hvert år et egent oppdragsbrev. Oppdragsbrevet inneholder felles mål for alle de nasjonale kompetansesentrene og spesielle oppdrag til de enkelte sentrene. Det må imidlertid understrekes at Lesesenteret er ett senter med ulike oppgaver. Dette ble også framhevet i det mandatet som senteret fikk i forbindelse med at det ble et nasjonalt senter. Det betyr at de som er tilsatt ved senteret vil få oppgaver innenfor flere av de områdene senteret arbeider med. Det vil være flytende overganger mellom de ulike områdene. Det vil ikke være naturlig å lage separate årsplaner for den faglige virksomheten for hver enkelt av herrene, men derimot å legge fram en samlet årsplan for Lesesenteret. Årsplan

5 2 Mål og strategi Utfordringer i en kombinert modell Den kombinerte modellen gir senteret spesielle utfordringer av faglig art. Som en del av det spesialpedagogiske støttesystemet skal senteret yte landsdekkende spesialpedagogiske tjenester overfor utdanningssystemet i kommuner og fylkeskommuner i samarbeid med andre fagmiljø i støttesystemet. Dette arbeidet omfatter framfor alt arbeid basert på senterets kompetanse som sentralt fagmiljø innen området lese- og skrivevansker. Som et nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking skal senteret også yte tjenester på et mer generelt område knytt til leseopplæring og stimulering av leselyst. Som en del av Universitetet i Stavanger har senteret oppgaver innen undervisning og veiledning av studenter, forsking og formidling både nasjonalt og internasjonalt. Universitetet i Stavanger har i 2008 avsluttet et omfattende arbeid med å utforme en strategisk plan fram til Senteret har hatt en egen strategiplan for tidsrommet , og lesesenterets arbeid med å utvikle en egen strategiplan for perioden må tilpasses universitetets plandokumenter. Utfordringen for senteret blir å konkretisere og realisere ulike mål og strategier på en slik måte at det ikke blir en motsetning mellom dem, men en styrke for alle parter. Senteret har også utarbeidet en forskningsstrategi, og har planer for det spesialpedagogiske arbeidet og formidlingsarbeidet. Årsplanen gjør rede for de oppgavene senteret har både som kompetansesenter innenfor det spesialpedagogiske området, som enhet i Universitetet i Stavanger og som nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking generelt ( 1-4-tiltaket). Årsplanen er et internt styringsdokument, samtidig som planen gir informasjon til eksterne oppdragsgivere og samarbeidsparter om de konkrete oppgavene senteret vil ha i kommende år. Årsplanen for kommende år og årsmeldingen for foregående år kan ses i sammenheng. Årsmeldingen gjør rede for hvilke tiltak fra årsplanen som ble gjennomført gjennom. Den neste årsplanen vil i sin tur måtte reflektere hvilke oppgaver senteret ønsker å føre videre i kommende år. Når det gjelder oppgavene som nasjonalt senter for leseopplæring får Lesesenteret et tildelingsbrev som lister opp de sentrale oppgavene senteret skal ha i kommende år. Arbeidet med disse oppgavene inngår i den samlede årsplanen for Lesesenteret. En oversikt over senterets oppgaver i oppdragsbrevet for 2009 finnes i et eget vedlegg. Årsplan

6 3 Årsplan 2008 Lesesenteret har tre ulike arbeidsområder. Disse områdene henger nøye sammen og går over i hverandre. De som er tilsatt ved Lesesenteret, skal kunne ha arbeidsoppgaver innenfor alle de tre arbeidsområdene Arbeidsområde som spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker/dysleksi. Arbeidsområde som nasjonalt kompetansesenter for leseopplæring. Forskerutdanning, undervisning og veiledning ved ulike utdanningstilbud innenfor det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Stavanger. Oppgavene for senteret går på tvers av arbeidsområdene, og kan uttrykkes på denne måten: Lesesenteret har som oppgave å drive forskings- og utviklingsarbeid og forskingsdokumentasjon på høyt nivå både i forbindelse med lese- og skrivevansker/dysleksi og på et mer generelt område i forhold til lesing og skriving, lese- og skriveopplæring. å delta aktivt i arbeidet med å formidle informasjon til og utvikle kompetanse hos aktuelle brukergrupper i hele landet. å gi råd i forbindelse med kartlegging av, og pedagogiske tiltak for, elever med lese- og skrivevansker. Ved mer alvorlige tilfeller av dysleksi, også gi tilbud om diagnostisering av enkeltelever. å gi undervisning og veiledning på sitt fagområde innenfor universitetets ulike studietilbud. å gi forskerutdanning og veiledning innen sitt fagområde ved universitetet. Målgrupper for senterets arbeid er i første rekke utdanningssystemet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå og studenter i høyre utdanning og forskning. Senteret samarbeider med andre kompetansesentre, med universitet og høyskoler, med fylkesmennene og brukerorganisasjoner. Senteret samarbeider også med sentrale styresmakter, slik som Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Sametinget, og andre. Senteret samarbeider internasjonalt om forsking og formidling. De tjenestene senteret yter, blir i årsplanen grupperte under disse hovedområder: Forsking, forskerutdanning og utviklingsarbeid Undervisning og veiledning Kurs, konferanser og lokalbaserte utviklingsprosjekt Nettverksarbeid Diagnostisering og rådgiving Formidlings- og kommunikasjonsarbeid Årsplanen er en prioritering og kvantifisering av oppgaver som senteret vil arbeide med i kommende år. Vektingen av de ulike tiltakene er gjort skjønnsmessig i form av (deler av) årsverk. En samlet profil med fordeling på årsverk blir tatt med i form av en tabell. Senteret tar et generelt forbehold om at årsplanen kan bli endret ved at det enten kommer til nye tiltak i løpet av året, eller at planlagde tiltak må utsettes eller stoppes.. Årsplan

7 3.1 Forsking, forskerutdanning og utviklingsarbeid Lesesenteret vil i 2009 ha en omfattende aktivitet innen Forsking og forskerutdanning Utviklingsarbeid Kompetanseutvikling av eget personale I senterets forskingsstrategi står det om forskningen ved Lesesenteret: Det overordnede målet for forskningen ved Lesesenteret er å vinne ny og viktig innsikt som kan bidra til å styrke lese- og skriveopplæring og avhjelpe lese- og skrivevansker i skole og samfunn. Forskningen ved Lesesenteret skal ha rom for både grunnforskning og anvendt forskning. Med sin nære kontakt til praksisfeltet har forskningen ved senteret en klar praksisforankring. Lesesenteret vil legge grunnlaget for samarbeid med andre forskningsmiljø både ved UiS, på nasjonalt plan og internasjonalt. Ved Lesesenteret er det ved inngangen til 2009 organisert 5 forskergrupper. Formål med forskergrupper Faglig samarbeid om felles forskningsspørsmål på tvers av prosjekt Faglig miljø, trygghet Felles drøfting og støtte, studium av litteratur Planlegging av seminar og kurs Erfarne forskere fungerer som mentorer for de som har mindre erfaring Samarbeid om å skrive søknader Deltaking i forskergrupper Hver faglig ansatt forventes å delta aktivt i en forskningsgruppe. Alle phd-studentene skal knyttes til en forskergruppe. Gruppene er i utgangspunktet avgrenset til kolleger og stipendiater. Masterstudenter kan inviteres til å delta i gruppene dersom de har prosjekt som passer inn. Kolleger fra andre institutt kan delta fast eller inviteres i spesielle sammenhenger (seminar eller lignende). Det forventes aktivitet fra medlemmenes side. Tid til forskning allokeres ut fra ledelse og deltaking i forskergruppene. Samarbeid på tvers av forskergrupper kan organiseres som felles fagmøter og seminar. Det er etablert 5 forskjellige grupper. 1. Leseforskning (leder: Victor van Daal) Hva er lesing? Hvordan lærer vi å lese? Hva er lesevansker (dysleksi)? Hva vet vi om intervensjon/tiltak? Årsplan

8 2. Metodologi (koordinator: Per Henning Uppstad) studier av lesing og skriving i reell tid (on-line) teoretisk avklaringsarbeid, grunnlagsproblematikk innen lese- og skriveforskning flerspråklighet 3. Lesevansker og komorbiditet (Leder: Ann-Mari Knivsberg) Studium av lese-, skrive- og matematikkvansker der to eller flere utviklingsforstyrrelser eller syndrom opptrer samtidig Studium av komorbiditet både i forskning og klinisk arbeid Kartlegging og diagnostisering av komorbide vansker Utforming og evaluering av tiltak for elever med komorbide vansker 4. Evaluering/vurdering (Leder: Ragnar Thygesen) Forskning knyttet til vurdering av lese- og skriveferdighet Nasjonale kartleggingsprøver Internasjonale leseundersøkelser av leseferdighet og mestring blant barn, unge og voksne Nasjonalt og internasjonalt samarbeid 5. Praksisforsking (koordinator Anne Håland, veileder Vibeke Hetmar) Klasseromsforskning, kvalitative studier av lesing i klasserommet Effektstudier av ulike metoder Miljømessige faktorer: For eksempel gutter og lesing Lese- og skriveopplæring Lese-, skrive- og læringsstrategier Hvordan forskergruppene har organisert seg og aktiviteten i gruppene har variert. Noen har hatt faste møter, mens andre har hatt møter etter behov. I noen tilfeller har aktiviteten vært lav, og det er grunn til å se på hva som kan gjøres for å få opp aktiviteten. Programområder Universitetet besluttet i 2007 å erstatte temaområder for forskning med programområder, som kan opprettes etter søknad til det sentrale forskningsutvalget. Lesesenteret fikk i desember 2008 godkjent programområdet Lesing, skriving og regning i et livsløpsperspektiv. I februar 2009 ble programområdet Program for studiet av ferdighetsutøvelse godkjent i det sentrale forskningsutvalget. Lesing, skriving og regning i et livsløpsperspektiv Programområdet har en kjernegruppe som er ansvarlig for programmet. Stipendiater og prosjektansvarlige/deltakere er også knyttet til programmet. I gruppen er: Ann-Mari Knivsberg, Elin Reikerås, Tarja Tikkanen, Synnøve Iversen, Åse Kari Hansen Wagner, Anne Mangen, Egil Gabrielsen, Inger Kristine Løge, Anne Elisabeth Dahle, Kjersti Lundetræ, Anne Brit Andreassen, Åse Katrine Berge Gjestsen, Liv Stuestøl, Elsa Kaltvedt, Bjørn Ellertsen. Årsplan

9 Program for studier av ferdighetsutøvelse Programområdet har en kjernegruppe som er ansvarlig for programmet. Stipendiater og er også knyttet til programmet. Gruppen består av: Per Henning Uppstad, Atle Skaftun, Oddny Judith Solheim, Per Dahl, Finn Egil Tønnessen, Sven Strömqvist, Astrid Skaathun, Ragnar Thygesen, Anne Mangen. Prosjekt I 2009 vil Lesesenteret ha disse forskningsprosjektene Doktorgradsprosjekt Reading comprehension - a construct in search of proper measurement (Oddny Judith Solheim) Early literacy development in regular and irregular orthographies (Bjarte Furnes) Hvilke kriterier kan brukes for å validere leseprøver? - Aspekter ved kriteriums- og konstruktvaliditet (Anne Charlotte Begnum) Effekten av inferenstrening for leseforståelse (Ida Buch Iversen) Tilleggsvansker hos elever med lesevansker (Anne Elisabeth Dahle) Norske åringers basisferdigheter fra et personlig til et internasjonalt perspektiv (Kjersti Lundetræ) Små barn (0-6år) og matematikk (Tone Salomonsen) Den lesende skriver visuell oppmerksomhet og skriving (Gunn H.O. Oxborough) Andre forskningsprosjekt, nasjonale og internasjonale Den genetiske og miljømessige innflytelsen på lese- og skrivevansker - et tvillingprosjekt (Stefan Samuelsson i samarbeid med Richard Olson og Brian Byrne) Second Language Acquisition Twin Study (Victor van Daal fungerer som koordinator. Andre deltagere i arbeidsgruppen er Dorret Boomsma, Brian Byrne, Anne Cutler, Philip Dale, Nick Ellis, Jacques Mehler, Christophe Pallier, Stefan Samuelsson, and Núria Sebastian-Gallés.) Stavangerprosjektet Det lærende barnet. En tverrfaglig studie av barns utvikling (Ann- Mari Knivsberg, Elin Reikerås, Åse Kari Hansen Wagner, Liv Stuestøl, Synnøve Iversen, Inger Kristine Løge, Elsa Kaltvedt, Mona Kopperstad, Sigrun Svenneby Svendsen) Diagnostisering og oppfølging av elever med lesevansker (Ann-Mari Knivsberg og Anne Brit Andreassen ) Barn med AD/HD-symptomer (Magne Nødland, Stine Fosse, Karl-L. Reichelt, Finn Egil Tønnessen, Ann-Mari Knivsberg) Scandinavian - British project: A research project on dietary intervention for children with autistic disorders and abnormal urinary peptide profiles (Demetrious Haracopos, Paul Whiteley, Ann-Mari Knivsberg, Judith J. Jacobsen, Karl-L. Reichelt, Anders Seim, Paul Shattock, Maureen Pilvang, Jonna Deibjerg, Lennart Pedersen, Maja Schondel, Sarah Parlar Lorentzen.) Utenlandsadopterte barns språklige mestring (Åse Kari H. Wagner, Nina N. Gabrielsen) Lesefrø (Åse Kari H. Wagner, Gunn H. Oxborough, Trude Hoel) Leseglede, barnelitteratur for gassiske barn (Per Henning Uppstad, Åse-Kari H. Wagner, David Wagnener, Ragnar Gees Solheim, Øyvind Dahl) Årsplan

10 Adult Literacy and Life Skills Survey (ALL-prosjektet) (Egil Gabrielsen, Kjersti Lundetræ) Teaching Struggling Adolescent Readers: A comparative study of good practices in European countries (Victor van Daal i samarbeid med Ragnar Gees Solheim og Ida Buch-Iversen) Learning and ICT in pre-school (Anne Mangen) Handling technology in reading and writing: the impact of tangibility (Anne Mangen) Prosjekt knyttet til kartlegging og testing Individual Based Literacy Assessment (Egil Gabrielsen i samarbeid med VOX og Arbeidsdirektoratet) PIRLS 2006 (Progress in International Reading Literacy Study) (Prosjektleder: Ragnar Gees Solheim.,Nasjonal forsknings-koordinator: Victor van Daal, medarbeidere: Nina N. Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum) PIRLS 2011 (Progress in International Reading Literacy Study) (Prosjektleder: Ragnar Gees Solheim, Nasjonal forsknings-koordinator: Victor van Daal, medarbeidere: Nina N. Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum) Secondary analysis of PIRLS 2001 and 2006 data. (Victor van Daal in collaboration with local PIRLS group (Ragnar Solheim, Charlotte Begnum and Nina Gabrielsen), Nordic PIRLS group, and other national groups. Statistical support by Herman Adèr) Bilingual spelling (Victor van Daal in collaboration with Alexandra Gottardo) Language switching in reading (Victor van Daal in collaboration with Lieneke van der Veen (Wales and Netherlands); Tjarda Arendz (Leiden University, Netherlands))..det kommer an på. Hvordan påvirkes elevenes leseferdighet av lærernes planpraktisering? (Nina N. Gabrielsen) Nasjonale prøver i lesing (Oddny Judith Solheim, Atle Skaftun, Sture Nome) Nasjonale kartleggingsprøver for 1. trinn (Anne Elisabeth Dahle, Nina Gabrielsen, Astrid Skaathun, Anne Charlotte Begnum, Ragnar Gees Solheim) Data fra den obligatoriske kartleggingen på 2. trinn. (Flere av de ansatte ved Lesesenteret (vil variere avhengig av år og prøve)) Nasjonale kartleggingsprøver for 3 trinn (Liv Engen, Liv Stuestøl, Anne Charlotte Begnum) Nasjonale kartleggingsprøver for 1. trinn i videregående skole (Ellen Heber, Margunn Mossige, Anne Charlotte Begnum) Kartlegging av skriveferdigheit (Astrid Skaathun) Skriveutvikling - nasjonalt og regionalt (Ragnar Thygesen i samarbeid med Rolf Bjarne Fasting) Challenges and Dilemmas in Socially Relevant Research (Ragnar Thygesen, Lars Sigfred Evensen, Kjell Lars Berge, og Rolf Bjarne Fasting) Nasjonale utvalgsprøver i skriving (Ragnar Thygesen i samarbeid med Skrivesenteret, som har hovedansvaret ) Utvikling av læremidler TRAS - Tidlig registrering av språkutvikling (Ragnar Gees Solheim, Åse Kari Hansen Wagner, Jørgen Frost, Unni Espenakk, Margaret K. Færevaag, Erna Horn, Inger K. Løge, Hans Grove) Sakprega lesing og skriving på mellomtrinnet (Anne Håland) Lesing er... Utgivelse av 5 nye hefter til veiledningsmateriellet i lesing (flere av de Årsplan

11 ansatte ved senteret og også samarbeid med andre nasjonale sentre) Vær OBS! - på elevenes leseforståelse (Lise Helgevold, Liv Engen) Pedagogiske utviklingsprosjekt Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag (Liv Engen) Leseglederne (Trude Hoel og Anne Håland) Samlet omfang: om lag 16 årsverk 3.2 Undervisning og veiledning Senteret er en del av Universitetet i Stavanger, og undervisning og veiledning av studenter er derfor en viktig oppgave. Senteret benytter ca. 3 årsverk til arbeid innenfor universitetet til undervisning og veiledning av studenter. I 2009 vil senteret ha undervisning og veiledning på disse studieenhetene: Samarbeid med Senter for atferdsforskning og Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk om mastergradsstudiet i spesialpedagogikk (Modul 2, 5 og 6). Lesesenteret samarbeider med Institutt for språk og litteratur om gjennomføring av masterstudiet i lesevitskap/ literacy studies, ordinært og internasjonalt tilbud. Lesesenteret har fått ansvaret for studieenheten Grunnleggende lese-, skrive og matematikkopplæring (GLSM) i allmennlærerutdanningen. Studieenheten vil bli lagt opp som konsentrert kurs i vårsemesteret Det arbeides med planer om et GLSM i førskolelærerutdanningen Lesesenteret har i regi av FLEKS ansvaret for undervisning og veiledning på to desentraliserte (nettbaserte) videreutdanningskurs over tre semester (30 studiepoeng) Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring for grunnskolens trinn Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring for grunnskolens trinn Lesesenteret tilbyr i samarbeid med Hå kommune et videreutdanningskurs (30 studiepoeng) i GLSM. Kurset er åpent også for andre kommuner på Nord-Jæren. Lesesenteret vil i samarbeid med Klepp kommune tilby et videreutdanningskurs (10 studiepoeng) Lesesenteret vil samarbeide med avdeling for læreutdanning og spesialpedagogikk (IAS) om og utvikle og tilby studiepoeng i videreutdanning i leseopplæring (oppdrag fra Kunnskapsdepartementet). Opplegget skal være nettbasert og skal strekkes seg over studieårene og I tillegg vil Lesesenteret i samarbeid med SAF og IKS ha ansvar for undervisning og veiledning av mastergradsstudenter. (kfr tidligere oversikt) Samlet omfang: Om lag 3 årsverk Årsplan

12 3.3 Kurs, konferanser og lokalbaserte utviklingsprosjekt Senteret vil arrangere ulike typer kurs: kurs som inngår i prosjekt, kurs som det vil bli gitt tilbud om til kommuner/fylkeskommuner og kurs som senteret arrangerer etter søknad og vurdering. Dessuten kan det bli tale om studentrelaterte kurs internt ved universitetet i samarbeid med institutt/fakultetet. Senteret prioriterer kurs for en hel kommune, evt. i samarbeid mellom kommuner. De kursene som senteret tilbyr, blir annonserte på nettsiden ( Lesesenteret vil alene eller i samarbeid med andre arrangere kurs og konferanser lokalt, regionalt og på landsbasis innenfor senterets fagområde. Lesesenteret vil arrangere The Scandinavian Workshop of Applied Eye-Tracking (SWAET) mai Arrangementet skjer i samarbeid med Lunds Universitet. Lesesenteret vil arrangere The Second Stavanger Reading and Writing Conference 27 ugust-2. september Konferansen varer tre dager, og blir fulgt av tre dager med workshop. Lesesenteret vil delta med foredrag/forelesninger ved kurs og konferanser arrangert av andre fagmiljø nasjonalt og internasjonalt. Medarbeidere ved senteret vil delta med egne forelesninger på diverse internasjonale konferanser. Som del av et eget program igangsatt av Kunnskapsdepartementet, har Lesesenteret utviklet et kursopplegg basert på nyutviklet veiledningsmateriell knyttet til Kunnskapsløftet. Lesesenteret har selv hatt ansvaret for å gjennomføre kursopplegget i Rogaland (8 kommuner). For å gjennomføre kursopplegget i resten av landet, har Lesesenteret samarbeider med: Universitetet i Agder Høgskolen i Østfold Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Bodø Universitetet i Tromsø Senteret vil ta ansvar for å arrangere en nasjonal konferanse om lesing. Kursopplegget skal videreføres i nye kommuner skoleåret , og Lesesenteret ønsker fortsatt å ha kontakt med de involverte universitetene og høyskolene samtidig som senteret beholder ansvaret for Rogaland. Samlet omfang: Om lag 5 årsverk Intern kompetanseutvikling Denne aktiviteten omfatter følgende tiltak: Studiereiser, deltaking på konferanser m.v. og intern kompetanseoppbygging: Interne fagseminar Internt fagsamarbeid Deltagelse på kurs og konferanser, nasjonalt og internasjonalt Omfang om lag: 1 årsverk Årsplan

13 3.4 Nettverksarbeid Samarbeid innen støttesystemet Som en del av Statped vil det være naturlig med et samarbeid med andre sentre i det spesialpedagogiske støttesystemet. Statpedarbeidet på Vestlandet er organisert innen Statped i Vest. Dette vil gjøre det naturlig med et nærmere samarbeid med denne delen av Statped. Lesesenteret er siden 2008 også med i Samarbeidsrådet for språk og tale. Rådet er et møtested for Statped senter innen sektoren språk og tale og de aktuelle brukerorganisasjonene. Samarbeid om videre spredning av TRAS (Tidlig registrering av språkvansker). bl.a. oversettelse til flere nordiske språk og utvikling av et nordisk TRAS-nettverk. TRAS-prosjektet er et samarbeid mellom Bredtvet kompetansesenter, Vestlandet kompetansesenter, Institutt for spesialpedagogikk, UiO, og Senter for atferdsforsking og Lesesenteret Samarbeid innenfor UiS Aktiv deltaking i arbeidet med å realisere universitetsstrategien ved UiS Faglig samarbeid med institutt og sentra innen Det humanistiske fakultetet om Deltaking i råd, utvalg og faglige komiteer ved UiS. Samarbeid med andre høyskoler/universitet Lesesenteret har ansvar for koordinering av Nettverket for norsk med vekt på lese- og skriveopplæring, NOLES Samarbeid med de nasjonale sentrene Lesesenteret har et samarbeid med Nynorsksenteret og NAFO om utvikling av to hefter til veilederen i leseopplæring Lesesenteret deltar i et samarbeid med Fremmedspråksenteret, Senter for flerkulturell opplæring (NAFO), Nynorsksenteret og det nyetablerte Skrivesenteret om et seminar med tittelen Vurdering for læring i Kunnskapsløftet. Seminaret er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Tidspunktet er 10 sept., målgruppen er ansatte i lærerutdanningen og stedet er Oslo. Om lag 1 årsverk 3.5 Diagnostisering og rådgiving Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking mottar søknader om diagnostisering og rådgiving fra PP-kontor over hele landet. Disse tjenestene har et avgrenset omfang og vil i første rekke dreier seg om mer kompliserte og sammensette tilfeller av lese- og skrivevansker, ofte i kombinasjon med andre vansker. Det kan også bli aktuelt å følge opp utredningene forskingsmessig. Årsplan

14 Diagnostisering og forslag til pedagogiske tiltak Senteret tar i 2009 sikte på å arbeide med om lag enkeltsaker etter henvisning fra PP-tjenesten. Arbeidet omfatter diagnostisering og framlegg til pedagogiske tiltak. Utredningene vil hovedsakelig bli gjennomførte ved senteret. Senteret kan også samarbeide med andre kompetansesenter og andre fagmiljø om diagnostisering av elever med komplekse vansker. Rådgiving Senteret kan, med utgangspunkt i enkeltsaker, drøfte generelle sider ved diagnostisering og tiltak med flere PP-kontor i form av arbeidsseminar. Senteret vil kunne gi generelle råd til PP-tjenesten om forebygging og avhjelping av lese- og skrivevansker. Det meste av denne generelle rådgivinga vil skje via telefon, men det kan også i enkelte tilfelle være aktuelt å benytte videokonferanser. Senteret vil også i 2009 videreføre arbeidet med informasjon og rådgiving overfor kommuner og fylkeskommuner. Videre bruk av data fra diagnostisering Senteret legger vekt på systematisering av data til bruk i forsking, undervisning og formidling. Samlet omfang: om lag 1,5 årsverk 3.6 Formidlings- og kommunikasjonsarbeid Senteret ser på kommunikasjonsarbeid som en viktig del av faglig formidling både som senter med nasjonalt ansvar og som del av universitets- og høgskolesystemet. Senteret har egen nettside: som er en del av UiS-portalen Som nasjonalt senter skal senteret systematisere og formidle gratis nettbaserte ressurser og støttemateriell på fagfelt det er ansvarlige for. I 2009 skal de nasjonale sentrene samarbeide om og samordne sine nettbaserte informasjons- og veiledningstjenester. Sentrene skal i fellesskap utvikle og initiere en modell for samarbeidet og etablere et fast forum for nettredaktørene Lesesenteret skal utvikle en egen nettside for IEA studiene TIMSS 2011 og PIRLS 2011 Senteret legger vekt på god kontakt med media. Det er utarbeidet en liste med råd til personalet for å oppnå en best mulig mediehåndtering. Lesesenteret abonnerer på nyheter fra Retriever Norge AS. Hver morgen kommer artikler som inneholder ord som: Lesing, skriving, leseopplæring, leselyst, lesestimulering, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Lesesenteret, nasjonale prøver osv. I samarbeid med kommunikasjons- og strategiavdelingen ved UiS har Lesesenteret fått utviklet grafisk uttrykk som bygger på den grafiske profilen til UiS. Lesesenteret bruker denne profilen i alle sammenhenger er i gang der dette er naturlig. Senteret gir ut egne publikasjoner Omfang: Om lag 1 årsverk (kommunikasjonskonsulent ikke medregnet). I tillegg kommer publisering og formidling som en del av de vanlige arbeidsoppgavene Årsplan

15 4 Fordeling av årsverk på ulike arbeidsområder Hovedområde Tjenesteområde Årsverk Oppgaver Forpliktelser Forsknings og Doktorgradsprosjekt 8 (7 Ph.D.- prosjekt Engasjement utviklingsarbeid stipendiater) Internasjonale 2 PIRLS, Adore Kontrakter forskingsprosjekt (IALS, ALL) Nasjonale forskingsog utviklingsprosjekt Undervisning og veiledning Kurs, konferanser og intern kompetanseutvikling Nettverksarbeid Ressurs til arbeid i forskergrupper og programområder Undervisningsansvar på UiS Som del av UiS og som senter med nasjonalt ansvar Som del av UiS og som senter med nasjonalt ansvar 8 1.Stavangerprosjektet 2. Nasjonale prøver 3. Kartl.prøve 1., 2., 3., 6., trinn og 1. Vg 4. Obs.materiell 1.trinn 5. Veiledning leseoppl. og etterutd.kurs 6. Diverse egeninitierte prosjekt - materiell - utvikl.prosjekt 1. Kontrakt 2. Kontrakt 3. Kontrakt 4. Kontrakt 5. Oppdrag 6. Avgjør selv 1,5 Ansvar/deltagelse Avtalt internt 3 1. GLSM ved UiS 2. Master spes. ped. 3. Master lesevitenskap studiepoeng videreutdanning i leseopplæring 5. GLSM i Hå 6. Norsk 1-7, Norsk 5-10 i samarbeid med UiS-PLUS 4 1. Kurs og konferanser i egen regi 2. Deltagelse på kurs og konferanser, egenutvikling 3. Kursopplegg igangsatt av KD 1 Koordinering av NOLES, deltagelse i andre nettverk 1. Avtalt HUM 2. Avtalt HUM 3. Avtalt HUM 4. Avtalt HUM 5. Kontrakt 6. Kontrakt 1. Avgjør selv 2. Avgjør selv 3. Oppdrag Oppdrag Hovedområde Tjenesteområde Årsverk Oppgaver Forpliktelser Diagnostisering Avgjør selv og rådgiving Landsdekkende spes.ped komp.senter 1,5 Diagnostisering av elever pr. år Årsplan

16 Kommunikasjonsarbeid Som del av UiS og som senter med nasjonalt ansvar 1 Faglig formidling Avgjør selv Samlet ressurs til faglig arbeid (inkl. senterledelse) 30 Ressurs til stabs og adm. støttefunksjoner 5 Samlet ressurs 35 5 Personal- og organisasjonsplan Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking er en del av Universitetet i Stavanger og har dermed drifts- og støttefunksjoner felles med universitetet. Virksomheten som nasjonalt senter og de mange prosjektene fører til at Senteret også har en del nødvendige støttefunksjoner som vil bli nærmare omtalte nedenfor. Lesesenteret har stillinger innenfor disse kategoriene: Stillinger med ledelsesfunksjoner Stillinger med stabs- og støttefunksjoner Stillinger med faglige funksjoner Antall årsverk i 2009: 35 årsverk (summeringen av årsverk tar hensyn til at ikke alle de oppførte stillingene er 100 % stillinger) 5.1 Stillinger med ledelsesfunksjoner 1 senterleder 1 nestleder/professor (50/50) Til sammen: 2 årsverk 5.2 Stabs- og støttefunksjoner 1 seniorkonsulent 1 kommunikasjonskonsulent 1 førstesekretær 1 konsulenter 1 kontorassistent (midlertidig innleid) Til sammen: 5 årsverk 5.3 Faglige stillinger Senteret vil i 2009 ha disse faglige stillingene: Faste stillinger 3,5 professorer 0,5 professor (50 % i samarbeid med Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk) 6 førsteamanuensis 1 førstelektor 4 universitetslektor (Vakante stillinger ved inngangen av 2009: 1 førsteamanuensis) Til sammen: 15 årsverk Årsplan

17 Midlertidige stillinger (eksternt finansierte/vikariat) 3 professor II i 20 % stilling 7 doktorgradsstipendiater 0,5 førsteamanuensis 5 universitetslektor Til sammen: 13 årsverk 6 Økonomi Senteret er en del av Universitetet i Stavanger, og får midler over universitetets budsjett. Senteret legger til grunn at ordinær tildeling i 2009 blir på om lag 10 mill. Tildelingen til de nye oppgavene som nasjonalt senter for leseopplæring blir også i 2009 på 6 mill. Av disse går 1 mill. som dekningsbidrag til universitetet. Senteret har i tillegg midler til eksternt finansierte oppdrag og forskingsprosjekt på om lag 16 mill. En tar et generelt forbehold om at tildelingen kan bli endret. Samlet ressurstildeling i 2009: Om lag 32 mill. Årsplan

18 Vedlegg Felles mål for de nasjonale sentrene i 2009 Mandatene gir overordnede føringer for sentrenes oppgaver og aktiviteter. I oppdragsbrevet for 2009 gir Utdanningsdirektoratet mål, prioriteringer og utdypninger ut fra sentrale statlige satsninger. I styringsdokumenter til Utdanningsdirektoratet har Kunnskapsdepartementet presisert at sentrene i sterkere grad skal brukes i arbeidet med gjennomføring av de nasjonale strategiene. Generelle føringer Sentrenes virksomhet skal være landsdekkende og omfatte hele grunn-opplæringen. Oppfølging av Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk (LK06S) og nasjonale innsatser for kompetanseutvikling er høyt prioritert i St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen beskriver flere tiltak i arbeidet med å støtte det lokale arbeidet for å videreutvikle og sikre kvalitet i grunnopplæringen; blant annet skal det i løpet av utvikles veiledninger til læreplanene i de gjennomgående fagene. Sentrene vil få oppgaver knyttet til dette arbeidet. I 2009 skal sentrene styrke og videreutvikle samarbeidet sentrene imellom og sikre at sentrale oppgaver samordnes. Sentrene skal utføre mer ensartede oppgaver som skal gi en mer helhetlig tilnærming til støtte og veiledning som rettes inn mot skoleeierne og skolene og lærerutdanningen (jf kap i St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen). Noen av de nasjonale sentrene har definerte oppgaver på barnehageområdet og må se disse i tilknytning til både felles mål og de senterspesifikke målene. I arbeidet med de felles målene for de nasjonale sentrene vil primærmålgruppene være skoleeiere, skoleledere, lærere og lærerutdanningsinstitusjonene. De nasjonale sentrene skal være oppdaterte på forsknings- og utviklingsarbeid på fagområdene sine og bruke forskningsbasert kunnskap i formidlingsvirksomheten mot sektoren systematisere og formidle gratis nettbaserte ressurser og støttemateriell på fagfeltene de er ansvarlige for. I 2009 skal sentrene samarbeide om og samordne sine nettbaserte informasjons- og veiledningstjenester. Sentrene skal i fellesskap utvikle og initiere en modell for samarbeidet og etablere et fast forum for nettredaktørene følge opp nasjonale mål og satsninger for kompetanseutvikling. De nasjonale sentrene skal på sine områder bistå UH-institusjonene/lærerutdanningen i deres oppgaver innen etter- og videreutdanning for grunnopplæringen og bidra til å heve høgskolenes og universitetenes kompetanse som tilbydere om kompetanseutvikling. Sentrene skal legge til rette for erfaringsutveksling, møteplasser for samarbeid og samordning, spredning av kunnskap og informasjon om kompetanseutvikling bidra til at grunnutdanningen i lærerutdanningen sees i sammenheng med etter- og videreutdanning og annet utviklingsarbeid i grunnopplæringen innhente, systematisere og dokumentere erfaringer med implementering og bruk av læreplaner for fag. Oppdrag her vil bli beskrevet i eget brev fra Utdanningsdirektoratet bistå Utdanningsdirektoratet i å gjennomføre undersøkelser knyttet til læreplanene. Årsplan

19 Oppdrag her vil bli beskrevet i eget brev bistå Utdanningsdirektoratet i arbeidet med utvikling av veiledninger til læreplaner for gjennomgående fag. Oppdrag vil bli beskrevet i egne brev fra Utdanningsdirektoratet i fellesskap bistå Utdanningsdirektoratet i å utarbeide støtte- og veiledningsmateriell knyttet til skolens arbeid med de grunnleggende ferdighetene. Direktoratet vil ta initiativ til oppstart av dette arbeidet. bistå Utdanningsdirektoratet i arbeidet med utvikling av kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Oppdraget vil bli beskrevet i eget brev fra Utdanningsdirektoratet til de aktuelle sentrene gjennomføre tiltak som skal styrke kompetansen innen elev- og lærlingvurdering i UH-sektoren i de ulike fagene (jf. brev fra Utdanningsdirektoratet av til de nasjonale sentrene) Oppdragsbrevet inneholder også spesielle oppgaver for Lesesenteret. I oppdragsbrevet for 2009 står det om Lesesenteret Mål for 2009 Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning skal ferdigstille strategisk plan som er i tråd med nasjonale mål og føringer for Lesesenteret iverksette modell for landsdekkende spredning av senterets kompetanse i tilknytning til LK-06 og LK-06S utarbeide observasjonsmateriell for utvikling av leseferdighet knyttet til alle fag gjennomføre effektstudier på lesestrategier gjennomføre effektstudier på lesing og skriving av fagtekster i tråd med intensjonene i LK-06 og LK-06S i samarbeid med Nasjonalt senter for skriveopplæring og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa gjennomføre nasjonal konferanse om lesing og leseopplæring undersøke lesing på skjerm og på papir for å se om ulike tekniske og materielle utforminger påvirker leseprosessen, leseforståelse og utbytte av lesing videreføre nettverket NOLES i samarbeid med Nasjonalt senter for skriveopplæring Særskilte oppdrag i 2009 Senteret skal I samarbeid med relevante fagmiljø, utvikle innhold, materiell og tilbud om etterutdanning og annen kompetanseutvikling i leseopplæring (jf. Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet). Nærmere føringer vil bli gitt i eget oppdragsbrev utvikle nettsted for lesing som del av oppdraget om lesing (jf. Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet) utvikle nasjonale prøver i lesing i henhold til avtale med Utdanningsdirektoratet (jf. brev av 23. mai 2006) utvikle kartleggingsprøver i henhold til avtale med Utdanningsdirektoratet (jf. Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet) ferdigstille veiledningsmateriell og etterutdanningstilbud i systematisk leseinnlæring, leseutvikling og tverrfaglig lesing i grunnskolen (jf. Oppdrag fra Kunnskapsde- Årsplan

20 partementet til Utdanningsdirektoratet) ferdigstille nettbasert materiell for lese- og språkstimulering og læringsstrategier til bruk i skolefritidsordningen, leksehjelpstiltakene og arbeidsstøttetiden ved skolene og gjøre dette tilgjengelig for skolene. (jf. Oppdragsbrev og fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet.) forberede PIRLS 2011 og være nasjonal koordinator for studien. Oppdraget defineres nærmere i samråd med Utdanningsdirektoratet Årsplan