1 Presentasjon av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Presentasjon av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking"

Transkript

1 ÅRSPLAN 2009

2 Innhold 1 Presentasjon av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking 1 2 Mål og strategi 3 3 Årsplan Forsking, forskerutdanning og utviklingsarbeid Undervisning og veiledning Kurs, konferanser og lokalbaserte utviklingsprosjekt Nettverksarbeid Diagnostisering og rådgiving Formidlings- og kommunikasjonsarbeid 12 4 Fordeling av årsverk på ulike arbeidsområder 13 5 Personal- og organisasjonsplan Stillinger med ledelsesfunksjoner Stabs- og støttefunksjoner Faglige stillingar 15 6 Økonomi 16 Vedlegg Årsplan 2009

3 1 Presentasjon av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Utvikling i korte trekk Senter for leseforsking (Lesesenteret) ble i 1992 etablert som landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker/dysleksi lokalisert til Stavanger lærarhøgskole. Fra har senteret vært en del av Høgskolen i Stavanger/Universitetet i Stavanger. Denne modellen ble valgt fordi man ønsket å sikre vekselvirkningen mellom forskning, praksis og høyere utdanning. Den organisatoriske utfordringen har vært å sikre den nødvendige utviklingen av kompetanse på landsbasis og samtidig bidra til styrkingen av faglig kompetanse i universitetet. Det spesialpedagogiske området Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking er et landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker/dysleksi som er lagt inn under Universitetet i Stavanger. Lesesenteret har dermed et særlig ansvar for å ivareta spesialpedagogisk virksomhet relatert til lese- og skrivevansker/dysleksi både nasjonalt og innenfor universitetet. Som nasjonalt spesialpedagogisk kompetansesenter har senteret oppgaver innenfor kunnskapsutvikling, kompetansespredning og rådgivning i forhold til kommuner og fylkeskommuner. Den årlige ressurstildelingen fra departementet til universitetet gir økonomiske rammer for den spesialpedagogiske virksomheten hvert år. Senterets tjenesteyting (utadrettede tjenester mot kommuner og fylkeskommuner) og forskning, utgjør en integrert virksomhet i et likeverdig forhold mellom disse to arbeidsområdene. Faglig ansvar innen universitetet Senteret er organisert innenfor Det humanistiske fakultet, men med respekt for at senteret må ha en fri stilling i forhold til utadrettet virksomhet. Senteret har en tilsatt senterleder som har både faglig og administrativt ansvar. I forhold til universitetsspesifikke oppgaver (undervisning, forskerutdanning, veiledning) er senterleder underlagt fakultetets dekan. Senterets interne faglige ledelse består, foruten av senterleder, av nestleder og tre faglige koordinatorer som har sine ansvarsområder lagt inn som en funksjon i sine stillinger. Koordinatorfunksjonene har ansvaret for henholdsvis undervisning og veiledning, kurs og konferanser og diagnostisering. 1-4-området Fra , som et ledd i tiltaksplanen for å styrke leseopplæring og leselyst på nasjonalt plan, bestemte departementet at det skulle etableres et Nasjonalt senter for leseopplæring i tilknytning til det tidligere Senter for leseforsking. Det ble utarbeidet et eget mandat for denne virksomheten og tildelt egne midler. Den nye oppgaven ble etablert som et 18-tiltak med departementet selv som styre. I og med omleggingen av den sentrale utdanningsadministrasjonen, ble styringsansvaret for 1-4-tiltaket overført til Utdanningsdirektoratet, som tildeler øremerkede midler til Universitetet i Stavanger. Virksomheten som spesialpedagogisk kompetansesenter inngår fortsatt i det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), som også er lagt inn under Utdanningsdirektoratet. Årsplan

4 Nytt navn - nye oppgaver Som en følge av utvidelsen av virksomheten bestemte departementet at senteret måtte få et nytt navn for den samlede virksomheten, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret). Det utvidede senteret har som tidligere arbeidsoppgaver i forhold til Universitetet i Stavanger og som landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker, men skal også arbeide med alle sider ved lese- og skriveopplæring og lese- og skriveforskning. Dette vil omfatte grunnlaget for leseopplæring i tidlig alder og sider ved leseopplæringen i skolen, men også hvordan leseopplæringen ivaretas i grunnutdanningen og videreutdanningen av lærere. Senteret arbeider også med oppgaver knyttet til voksnes lesing og mestringskompetanse og lesing og skriving blant minoritetsspråklige. I tillegg til de oppgavene som framgår av mandatet, har Lesesenteret også i 2008 hatt omfattende oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Arbeidet med oppdragene har skjedd i nært samarbeid med Utdanningsdirektoratet, som har hatt det overordnede ansvaret for gjennomføringen av oppdragene. Tjene 3 herrer Lesesenterets oppgaver henger sammen, selv om de ut fra styring, organisering og ressurstildeling går inn i ulike sammenhenger. En kan gjerne si at Lesesenteret skal tjene 3 herrer : 1. Utdanningsdirektoratet/Statped som spesialpedagogisk kompetansesenter 2. Universitetet i Stavanger som fagmiljø innenfor Det humanistiske fakultet 3. Utdanningsdirektoratet som nasjonalt senter ( 1-4-tiltak) Når det gjelder punktene 1 og 3 (spesialpedagogisk kompetansesenter og fagmiljø i UiS), er det avtaler, samarbeid og universitetets og fakultetets handlingsplan som i stor grad styrer utviklingen av arbeidsfeltet. Når det gjelder punkt 2 (nasjonalt senter for leseopplæring), får Lesesenteret hvert år et egent oppdragsbrev. Oppdragsbrevet inneholder felles mål for alle de nasjonale kompetansesentrene og spesielle oppdrag til de enkelte sentrene. Det må imidlertid understrekes at Lesesenteret er ett senter med ulike oppgaver. Dette ble også framhevet i det mandatet som senteret fikk i forbindelse med at det ble et nasjonalt senter. Det betyr at de som er tilsatt ved senteret vil få oppgaver innenfor flere av de områdene senteret arbeider med. Det vil være flytende overganger mellom de ulike områdene. Det vil ikke være naturlig å lage separate årsplaner for den faglige virksomheten for hver enkelt av herrene, men derimot å legge fram en samlet årsplan for Lesesenteret. Årsplan

5 2 Mål og strategi Utfordringer i en kombinert modell Den kombinerte modellen gir senteret spesielle utfordringer av faglig art. Som en del av det spesialpedagogiske støttesystemet skal senteret yte landsdekkende spesialpedagogiske tjenester overfor utdanningssystemet i kommuner og fylkeskommuner i samarbeid med andre fagmiljø i støttesystemet. Dette arbeidet omfatter framfor alt arbeid basert på senterets kompetanse som sentralt fagmiljø innen området lese- og skrivevansker. Som et nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking skal senteret også yte tjenester på et mer generelt område knytt til leseopplæring og stimulering av leselyst. Som en del av Universitetet i Stavanger har senteret oppgaver innen undervisning og veiledning av studenter, forsking og formidling både nasjonalt og internasjonalt. Universitetet i Stavanger har i 2008 avsluttet et omfattende arbeid med å utforme en strategisk plan fram til Senteret har hatt en egen strategiplan for tidsrommet , og lesesenterets arbeid med å utvikle en egen strategiplan for perioden må tilpasses universitetets plandokumenter. Utfordringen for senteret blir å konkretisere og realisere ulike mål og strategier på en slik måte at det ikke blir en motsetning mellom dem, men en styrke for alle parter. Senteret har også utarbeidet en forskningsstrategi, og har planer for det spesialpedagogiske arbeidet og formidlingsarbeidet. Årsplanen gjør rede for de oppgavene senteret har både som kompetansesenter innenfor det spesialpedagogiske området, som enhet i Universitetet i Stavanger og som nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking generelt ( 1-4-tiltaket). Årsplanen er et internt styringsdokument, samtidig som planen gir informasjon til eksterne oppdragsgivere og samarbeidsparter om de konkrete oppgavene senteret vil ha i kommende år. Årsplanen for kommende år og årsmeldingen for foregående år kan ses i sammenheng. Årsmeldingen gjør rede for hvilke tiltak fra årsplanen som ble gjennomført gjennom. Den neste årsplanen vil i sin tur måtte reflektere hvilke oppgaver senteret ønsker å føre videre i kommende år. Når det gjelder oppgavene som nasjonalt senter for leseopplæring får Lesesenteret et tildelingsbrev som lister opp de sentrale oppgavene senteret skal ha i kommende år. Arbeidet med disse oppgavene inngår i den samlede årsplanen for Lesesenteret. En oversikt over senterets oppgaver i oppdragsbrevet for 2009 finnes i et eget vedlegg. Årsplan

6 3 Årsplan 2008 Lesesenteret har tre ulike arbeidsområder. Disse områdene henger nøye sammen og går over i hverandre. De som er tilsatt ved Lesesenteret, skal kunne ha arbeidsoppgaver innenfor alle de tre arbeidsområdene Arbeidsområde som spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker/dysleksi. Arbeidsområde som nasjonalt kompetansesenter for leseopplæring. Forskerutdanning, undervisning og veiledning ved ulike utdanningstilbud innenfor det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Stavanger. Oppgavene for senteret går på tvers av arbeidsområdene, og kan uttrykkes på denne måten: Lesesenteret har som oppgave å drive forskings- og utviklingsarbeid og forskingsdokumentasjon på høyt nivå både i forbindelse med lese- og skrivevansker/dysleksi og på et mer generelt område i forhold til lesing og skriving, lese- og skriveopplæring. å delta aktivt i arbeidet med å formidle informasjon til og utvikle kompetanse hos aktuelle brukergrupper i hele landet. å gi råd i forbindelse med kartlegging av, og pedagogiske tiltak for, elever med lese- og skrivevansker. Ved mer alvorlige tilfeller av dysleksi, også gi tilbud om diagnostisering av enkeltelever. å gi undervisning og veiledning på sitt fagområde innenfor universitetets ulike studietilbud. å gi forskerutdanning og veiledning innen sitt fagområde ved universitetet. Målgrupper for senterets arbeid er i første rekke utdanningssystemet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå og studenter i høyre utdanning og forskning. Senteret samarbeider med andre kompetansesentre, med universitet og høyskoler, med fylkesmennene og brukerorganisasjoner. Senteret samarbeider også med sentrale styresmakter, slik som Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Sametinget, og andre. Senteret samarbeider internasjonalt om forsking og formidling. De tjenestene senteret yter, blir i årsplanen grupperte under disse hovedområder: Forsking, forskerutdanning og utviklingsarbeid Undervisning og veiledning Kurs, konferanser og lokalbaserte utviklingsprosjekt Nettverksarbeid Diagnostisering og rådgiving Formidlings- og kommunikasjonsarbeid Årsplanen er en prioritering og kvantifisering av oppgaver som senteret vil arbeide med i kommende år. Vektingen av de ulike tiltakene er gjort skjønnsmessig i form av (deler av) årsverk. En samlet profil med fordeling på årsverk blir tatt med i form av en tabell. Senteret tar et generelt forbehold om at årsplanen kan bli endret ved at det enten kommer til nye tiltak i løpet av året, eller at planlagde tiltak må utsettes eller stoppes.. Årsplan

7 3.1 Forsking, forskerutdanning og utviklingsarbeid Lesesenteret vil i 2009 ha en omfattende aktivitet innen Forsking og forskerutdanning Utviklingsarbeid Kompetanseutvikling av eget personale I senterets forskingsstrategi står det om forskningen ved Lesesenteret: Det overordnede målet for forskningen ved Lesesenteret er å vinne ny og viktig innsikt som kan bidra til å styrke lese- og skriveopplæring og avhjelpe lese- og skrivevansker i skole og samfunn. Forskningen ved Lesesenteret skal ha rom for både grunnforskning og anvendt forskning. Med sin nære kontakt til praksisfeltet har forskningen ved senteret en klar praksisforankring. Lesesenteret vil legge grunnlaget for samarbeid med andre forskningsmiljø både ved UiS, på nasjonalt plan og internasjonalt. Ved Lesesenteret er det ved inngangen til 2009 organisert 5 forskergrupper. Formål med forskergrupper Faglig samarbeid om felles forskningsspørsmål på tvers av prosjekt Faglig miljø, trygghet Felles drøfting og støtte, studium av litteratur Planlegging av seminar og kurs Erfarne forskere fungerer som mentorer for de som har mindre erfaring Samarbeid om å skrive søknader Deltaking i forskergrupper Hver faglig ansatt forventes å delta aktivt i en forskningsgruppe. Alle phd-studentene skal knyttes til en forskergruppe. Gruppene er i utgangspunktet avgrenset til kolleger og stipendiater. Masterstudenter kan inviteres til å delta i gruppene dersom de har prosjekt som passer inn. Kolleger fra andre institutt kan delta fast eller inviteres i spesielle sammenhenger (seminar eller lignende). Det forventes aktivitet fra medlemmenes side. Tid til forskning allokeres ut fra ledelse og deltaking i forskergruppene. Samarbeid på tvers av forskergrupper kan organiseres som felles fagmøter og seminar. Det er etablert 5 forskjellige grupper. 1. Leseforskning (leder: Victor van Daal) Hva er lesing? Hvordan lærer vi å lese? Hva er lesevansker (dysleksi)? Hva vet vi om intervensjon/tiltak? Årsplan

8 2. Metodologi (koordinator: Per Henning Uppstad) studier av lesing og skriving i reell tid (on-line) teoretisk avklaringsarbeid, grunnlagsproblematikk innen lese- og skriveforskning flerspråklighet 3. Lesevansker og komorbiditet (Leder: Ann-Mari Knivsberg) Studium av lese-, skrive- og matematikkvansker der to eller flere utviklingsforstyrrelser eller syndrom opptrer samtidig Studium av komorbiditet både i forskning og klinisk arbeid Kartlegging og diagnostisering av komorbide vansker Utforming og evaluering av tiltak for elever med komorbide vansker 4. Evaluering/vurdering (Leder: Ragnar Thygesen) Forskning knyttet til vurdering av lese- og skriveferdighet Nasjonale kartleggingsprøver Internasjonale leseundersøkelser av leseferdighet og mestring blant barn, unge og voksne Nasjonalt og internasjonalt samarbeid 5. Praksisforsking (koordinator Anne Håland, veileder Vibeke Hetmar) Klasseromsforskning, kvalitative studier av lesing i klasserommet Effektstudier av ulike metoder Miljømessige faktorer: For eksempel gutter og lesing Lese- og skriveopplæring Lese-, skrive- og læringsstrategier Hvordan forskergruppene har organisert seg og aktiviteten i gruppene har variert. Noen har hatt faste møter, mens andre har hatt møter etter behov. I noen tilfeller har aktiviteten vært lav, og det er grunn til å se på hva som kan gjøres for å få opp aktiviteten. Programområder Universitetet besluttet i 2007 å erstatte temaområder for forskning med programområder, som kan opprettes etter søknad til det sentrale forskningsutvalget. Lesesenteret fikk i desember 2008 godkjent programområdet Lesing, skriving og regning i et livsløpsperspektiv. I februar 2009 ble programområdet Program for studiet av ferdighetsutøvelse godkjent i det sentrale forskningsutvalget. Lesing, skriving og regning i et livsløpsperspektiv Programområdet har en kjernegruppe som er ansvarlig for programmet. Stipendiater og prosjektansvarlige/deltakere er også knyttet til programmet. I gruppen er: Ann-Mari Knivsberg, Elin Reikerås, Tarja Tikkanen, Synnøve Iversen, Åse Kari Hansen Wagner, Anne Mangen, Egil Gabrielsen, Inger Kristine Løge, Anne Elisabeth Dahle, Kjersti Lundetræ, Anne Brit Andreassen, Åse Katrine Berge Gjestsen, Liv Stuestøl, Elsa Kaltvedt, Bjørn Ellertsen. Årsplan

9 Program for studier av ferdighetsutøvelse Programområdet har en kjernegruppe som er ansvarlig for programmet. Stipendiater og er også knyttet til programmet. Gruppen består av: Per Henning Uppstad, Atle Skaftun, Oddny Judith Solheim, Per Dahl, Finn Egil Tønnessen, Sven Strömqvist, Astrid Skaathun, Ragnar Thygesen, Anne Mangen. Prosjekt I 2009 vil Lesesenteret ha disse forskningsprosjektene Doktorgradsprosjekt Reading comprehension - a construct in search of proper measurement (Oddny Judith Solheim) Early literacy development in regular and irregular orthographies (Bjarte Furnes) Hvilke kriterier kan brukes for å validere leseprøver? - Aspekter ved kriteriums- og konstruktvaliditet (Anne Charlotte Begnum) Effekten av inferenstrening for leseforståelse (Ida Buch Iversen) Tilleggsvansker hos elever med lesevansker (Anne Elisabeth Dahle) Norske åringers basisferdigheter fra et personlig til et internasjonalt perspektiv (Kjersti Lundetræ) Små barn (0-6år) og matematikk (Tone Salomonsen) Den lesende skriver visuell oppmerksomhet og skriving (Gunn H.O. Oxborough) Andre forskningsprosjekt, nasjonale og internasjonale Den genetiske og miljømessige innflytelsen på lese- og skrivevansker - et tvillingprosjekt (Stefan Samuelsson i samarbeid med Richard Olson og Brian Byrne) Second Language Acquisition Twin Study (Victor van Daal fungerer som koordinator. Andre deltagere i arbeidsgruppen er Dorret Boomsma, Brian Byrne, Anne Cutler, Philip Dale, Nick Ellis, Jacques Mehler, Christophe Pallier, Stefan Samuelsson, and Núria Sebastian-Gallés.) Stavangerprosjektet Det lærende barnet. En tverrfaglig studie av barns utvikling (Ann- Mari Knivsberg, Elin Reikerås, Åse Kari Hansen Wagner, Liv Stuestøl, Synnøve Iversen, Inger Kristine Løge, Elsa Kaltvedt, Mona Kopperstad, Sigrun Svenneby Svendsen) Diagnostisering og oppfølging av elever med lesevansker (Ann-Mari Knivsberg og Anne Brit Andreassen ) Barn med AD/HD-symptomer (Magne Nødland, Stine Fosse, Karl-L. Reichelt, Finn Egil Tønnessen, Ann-Mari Knivsberg) Scandinavian - British project: A research project on dietary intervention for children with autistic disorders and abnormal urinary peptide profiles (Demetrious Haracopos, Paul Whiteley, Ann-Mari Knivsberg, Judith J. Jacobsen, Karl-L. Reichelt, Anders Seim, Paul Shattock, Maureen Pilvang, Jonna Deibjerg, Lennart Pedersen, Maja Schondel, Sarah Parlar Lorentzen.) Utenlandsadopterte barns språklige mestring (Åse Kari H. Wagner, Nina N. Gabrielsen) Lesefrø (Åse Kari H. Wagner, Gunn H. Oxborough, Trude Hoel) Leseglede, barnelitteratur for gassiske barn (Per Henning Uppstad, Åse-Kari H. Wagner, David Wagnener, Ragnar Gees Solheim, Øyvind Dahl) Årsplan

10 Adult Literacy and Life Skills Survey (ALL-prosjektet) (Egil Gabrielsen, Kjersti Lundetræ) Teaching Struggling Adolescent Readers: A comparative study of good practices in European countries (Victor van Daal i samarbeid med Ragnar Gees Solheim og Ida Buch-Iversen) Learning and ICT in pre-school (Anne Mangen) Handling technology in reading and writing: the impact of tangibility (Anne Mangen) Prosjekt knyttet til kartlegging og testing Individual Based Literacy Assessment (Egil Gabrielsen i samarbeid med VOX og Arbeidsdirektoratet) PIRLS 2006 (Progress in International Reading Literacy Study) (Prosjektleder: Ragnar Gees Solheim.,Nasjonal forsknings-koordinator: Victor van Daal, medarbeidere: Nina N. Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum) PIRLS 2011 (Progress in International Reading Literacy Study) (Prosjektleder: Ragnar Gees Solheim, Nasjonal forsknings-koordinator: Victor van Daal, medarbeidere: Nina N. Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum) Secondary analysis of PIRLS 2001 and 2006 data. (Victor van Daal in collaboration with local PIRLS group (Ragnar Solheim, Charlotte Begnum and Nina Gabrielsen), Nordic PIRLS group, and other national groups. Statistical support by Herman Adèr) Bilingual spelling (Victor van Daal in collaboration with Alexandra Gottardo) Language switching in reading (Victor van Daal in collaboration with Lieneke van der Veen (Wales and Netherlands); Tjarda Arendz (Leiden University, Netherlands))..det kommer an på. Hvordan påvirkes elevenes leseferdighet av lærernes planpraktisering? (Nina N. Gabrielsen) Nasjonale prøver i lesing (Oddny Judith Solheim, Atle Skaftun, Sture Nome) Nasjonale kartleggingsprøver for 1. trinn (Anne Elisabeth Dahle, Nina Gabrielsen, Astrid Skaathun, Anne Charlotte Begnum, Ragnar Gees Solheim) Data fra den obligatoriske kartleggingen på 2. trinn. (Flere av de ansatte ved Lesesenteret (vil variere avhengig av år og prøve)) Nasjonale kartleggingsprøver for 3 trinn (Liv Engen, Liv Stuestøl, Anne Charlotte Begnum) Nasjonale kartleggingsprøver for 1. trinn i videregående skole (Ellen Heber, Margunn Mossige, Anne Charlotte Begnum) Kartlegging av skriveferdigheit (Astrid Skaathun) Skriveutvikling - nasjonalt og regionalt (Ragnar Thygesen i samarbeid med Rolf Bjarne Fasting) Challenges and Dilemmas in Socially Relevant Research (Ragnar Thygesen, Lars Sigfred Evensen, Kjell Lars Berge, og Rolf Bjarne Fasting) Nasjonale utvalgsprøver i skriving (Ragnar Thygesen i samarbeid med Skrivesenteret, som har hovedansvaret ) Utvikling av læremidler TRAS - Tidlig registrering av språkutvikling (Ragnar Gees Solheim, Åse Kari Hansen Wagner, Jørgen Frost, Unni Espenakk, Margaret K. Færevaag, Erna Horn, Inger K. Løge, Hans Grove) Sakprega lesing og skriving på mellomtrinnet (Anne Håland) Lesing er... Utgivelse av 5 nye hefter til veiledningsmateriellet i lesing (flere av de Årsplan

11 ansatte ved senteret og også samarbeid med andre nasjonale sentre) Vær OBS! - på elevenes leseforståelse (Lise Helgevold, Liv Engen) Pedagogiske utviklingsprosjekt Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag (Liv Engen) Leseglederne (Trude Hoel og Anne Håland) Samlet omfang: om lag 16 årsverk 3.2 Undervisning og veiledning Senteret er en del av Universitetet i Stavanger, og undervisning og veiledning av studenter er derfor en viktig oppgave. Senteret benytter ca. 3 årsverk til arbeid innenfor universitetet til undervisning og veiledning av studenter. I 2009 vil senteret ha undervisning og veiledning på disse studieenhetene: Samarbeid med Senter for atferdsforskning og Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk om mastergradsstudiet i spesialpedagogikk (Modul 2, 5 og 6). Lesesenteret samarbeider med Institutt for språk og litteratur om gjennomføring av masterstudiet i lesevitskap/ literacy studies, ordinært og internasjonalt tilbud. Lesesenteret har fått ansvaret for studieenheten Grunnleggende lese-, skrive og matematikkopplæring (GLSM) i allmennlærerutdanningen. Studieenheten vil bli lagt opp som konsentrert kurs i vårsemesteret Det arbeides med planer om et GLSM i førskolelærerutdanningen Lesesenteret har i regi av FLEKS ansvaret for undervisning og veiledning på to desentraliserte (nettbaserte) videreutdanningskurs over tre semester (30 studiepoeng) Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring for grunnskolens trinn Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring for grunnskolens trinn Lesesenteret tilbyr i samarbeid med Hå kommune et videreutdanningskurs (30 studiepoeng) i GLSM. Kurset er åpent også for andre kommuner på Nord-Jæren. Lesesenteret vil i samarbeid med Klepp kommune tilby et videreutdanningskurs (10 studiepoeng) Lesesenteret vil samarbeide med avdeling for læreutdanning og spesialpedagogikk (IAS) om og utvikle og tilby studiepoeng i videreutdanning i leseopplæring (oppdrag fra Kunnskapsdepartementet). Opplegget skal være nettbasert og skal strekkes seg over studieårene og I tillegg vil Lesesenteret i samarbeid med SAF og IKS ha ansvar for undervisning og veiledning av mastergradsstudenter. (kfr tidligere oversikt) Samlet omfang: Om lag 3 årsverk Årsplan

12 3.3 Kurs, konferanser og lokalbaserte utviklingsprosjekt Senteret vil arrangere ulike typer kurs: kurs som inngår i prosjekt, kurs som det vil bli gitt tilbud om til kommuner/fylkeskommuner og kurs som senteret arrangerer etter søknad og vurdering. Dessuten kan det bli tale om studentrelaterte kurs internt ved universitetet i samarbeid med institutt/fakultetet. Senteret prioriterer kurs for en hel kommune, evt. i samarbeid mellom kommuner. De kursene som senteret tilbyr, blir annonserte på nettsiden (www.lesesenteret.no). Lesesenteret vil alene eller i samarbeid med andre arrangere kurs og konferanser lokalt, regionalt og på landsbasis innenfor senterets fagområde. Lesesenteret vil arrangere The Scandinavian Workshop of Applied Eye-Tracking (SWAET) mai Arrangementet skjer i samarbeid med Lunds Universitet. Lesesenteret vil arrangere The Second Stavanger Reading and Writing Conference 27 ugust-2. september Konferansen varer tre dager, og blir fulgt av tre dager med workshop. Lesesenteret vil delta med foredrag/forelesninger ved kurs og konferanser arrangert av andre fagmiljø nasjonalt og internasjonalt. Medarbeidere ved senteret vil delta med egne forelesninger på diverse internasjonale konferanser. Som del av et eget program igangsatt av Kunnskapsdepartementet, har Lesesenteret utviklet et kursopplegg basert på nyutviklet veiledningsmateriell knyttet til Kunnskapsløftet. Lesesenteret har selv hatt ansvaret for å gjennomføre kursopplegget i Rogaland (8 kommuner). For å gjennomføre kursopplegget i resten av landet, har Lesesenteret samarbeider med: Universitetet i Agder Høgskolen i Østfold Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Bodø Universitetet i Tromsø Senteret vil ta ansvar for å arrangere en nasjonal konferanse om lesing. Kursopplegget skal videreføres i nye kommuner skoleåret , og Lesesenteret ønsker fortsatt å ha kontakt med de involverte universitetene og høyskolene samtidig som senteret beholder ansvaret for Rogaland. Samlet omfang: Om lag 5 årsverk Intern kompetanseutvikling Denne aktiviteten omfatter følgende tiltak: Studiereiser, deltaking på konferanser m.v. og intern kompetanseoppbygging: Interne fagseminar Internt fagsamarbeid Deltagelse på kurs og konferanser, nasjonalt og internasjonalt Omfang om lag: 1 årsverk Årsplan

13 3.4 Nettverksarbeid Samarbeid innen støttesystemet Som en del av Statped vil det være naturlig med et samarbeid med andre sentre i det spesialpedagogiske støttesystemet. Statpedarbeidet på Vestlandet er organisert innen Statped i Vest. Dette vil gjøre det naturlig med et nærmere samarbeid med denne delen av Statped. Lesesenteret er siden 2008 også med i Samarbeidsrådet for språk og tale. Rådet er et møtested for Statped senter innen sektoren språk og tale og de aktuelle brukerorganisasjonene. Samarbeid om videre spredning av TRAS (Tidlig registrering av språkvansker). bl.a. oversettelse til flere nordiske språk og utvikling av et nordisk TRAS-nettverk. TRAS-prosjektet er et samarbeid mellom Bredtvet kompetansesenter, Vestlandet kompetansesenter, Institutt for spesialpedagogikk, UiO, og Senter for atferdsforsking og Lesesenteret Samarbeid innenfor UiS Aktiv deltaking i arbeidet med å realisere universitetsstrategien ved UiS Faglig samarbeid med institutt og sentra innen Det humanistiske fakultetet om Deltaking i råd, utvalg og faglige komiteer ved UiS. Samarbeid med andre høyskoler/universitet Lesesenteret har ansvar for koordinering av Nettverket for norsk med vekt på lese- og skriveopplæring, NOLES Samarbeid med de nasjonale sentrene Lesesenteret har et samarbeid med Nynorsksenteret og NAFO om utvikling av to hefter til veilederen i leseopplæring Lesesenteret deltar i et samarbeid med Fremmedspråksenteret, Senter for flerkulturell opplæring (NAFO), Nynorsksenteret og det nyetablerte Skrivesenteret om et seminar med tittelen Vurdering for læring i Kunnskapsløftet. Seminaret er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Tidspunktet er 10 sept., målgruppen er ansatte i lærerutdanningen og stedet er Oslo. Om lag 1 årsverk 3.5 Diagnostisering og rådgiving Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking mottar søknader om diagnostisering og rådgiving fra PP-kontor over hele landet. Disse tjenestene har et avgrenset omfang og vil i første rekke dreier seg om mer kompliserte og sammensette tilfeller av lese- og skrivevansker, ofte i kombinasjon med andre vansker. Det kan også bli aktuelt å følge opp utredningene forskingsmessig. Årsplan

14 Diagnostisering og forslag til pedagogiske tiltak Senteret tar i 2009 sikte på å arbeide med om lag enkeltsaker etter henvisning fra PP-tjenesten. Arbeidet omfatter diagnostisering og framlegg til pedagogiske tiltak. Utredningene vil hovedsakelig bli gjennomførte ved senteret. Senteret kan også samarbeide med andre kompetansesenter og andre fagmiljø om diagnostisering av elever med komplekse vansker. Rådgiving Senteret kan, med utgangspunkt i enkeltsaker, drøfte generelle sider ved diagnostisering og tiltak med flere PP-kontor i form av arbeidsseminar. Senteret vil kunne gi generelle råd til PP-tjenesten om forebygging og avhjelping av lese- og skrivevansker. Det meste av denne generelle rådgivinga vil skje via telefon, men det kan også i enkelte tilfelle være aktuelt å benytte videokonferanser. Senteret vil også i 2009 videreføre arbeidet med informasjon og rådgiving overfor kommuner og fylkeskommuner. Videre bruk av data fra diagnostisering Senteret legger vekt på systematisering av data til bruk i forsking, undervisning og formidling. Samlet omfang: om lag 1,5 årsverk 3.6 Formidlings- og kommunikasjonsarbeid Senteret ser på kommunikasjonsarbeid som en viktig del av faglig formidling både som senter med nasjonalt ansvar og som del av universitets- og høgskolesystemet. Senteret har egen nettside: som er en del av UiS-portalen Som nasjonalt senter skal senteret systematisere og formidle gratis nettbaserte ressurser og støttemateriell på fagfelt det er ansvarlige for. I 2009 skal de nasjonale sentrene samarbeide om og samordne sine nettbaserte informasjons- og veiledningstjenester. Sentrene skal i fellesskap utvikle og initiere en modell for samarbeidet og etablere et fast forum for nettredaktørene Lesesenteret skal utvikle en egen nettside for IEA studiene TIMSS 2011 og PIRLS 2011 Senteret legger vekt på god kontakt med media. Det er utarbeidet en liste med råd til personalet for å oppnå en best mulig mediehåndtering. Lesesenteret abonnerer på nyheter fra Retriever Norge AS. Hver morgen kommer artikler som inneholder ord som: Lesing, skriving, leseopplæring, leselyst, lesestimulering, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Lesesenteret, nasjonale prøver osv. I samarbeid med kommunikasjons- og strategiavdelingen ved UiS har Lesesenteret fått utviklet grafisk uttrykk som bygger på den grafiske profilen til UiS. Lesesenteret bruker denne profilen i alle sammenhenger er i gang der dette er naturlig. Senteret gir ut egne publikasjoner Omfang: Om lag 1 årsverk (kommunikasjonskonsulent ikke medregnet). I tillegg kommer publisering og formidling som en del av de vanlige arbeidsoppgavene Årsplan

15 4 Fordeling av årsverk på ulike arbeidsområder Hovedområde Tjenesteområde Årsverk Oppgaver Forpliktelser Forsknings og Doktorgradsprosjekt 8 (7 Ph.D.- prosjekt Engasjement utviklingsarbeid stipendiater) Internasjonale 2 PIRLS, Adore Kontrakter forskingsprosjekt (IALS, ALL) Nasjonale forskingsog utviklingsprosjekt Undervisning og veiledning Kurs, konferanser og intern kompetanseutvikling Nettverksarbeid Ressurs til arbeid i forskergrupper og programområder Undervisningsansvar på UiS Som del av UiS og som senter med nasjonalt ansvar Som del av UiS og som senter med nasjonalt ansvar 8 1.Stavangerprosjektet 2. Nasjonale prøver 3. Kartl.prøve 1., 2., 3., 6., trinn og 1. Vg 4. Obs.materiell 1.trinn 5. Veiledning leseoppl. og etterutd.kurs 6. Diverse egeninitierte prosjekt - materiell - utvikl.prosjekt 1. Kontrakt 2. Kontrakt 3. Kontrakt 4. Kontrakt 5. Oppdrag 6. Avgjør selv 1,5 Ansvar/deltagelse Avtalt internt 3 1. GLSM ved UiS 2. Master spes. ped. 3. Master lesevitenskap studiepoeng videreutdanning i leseopplæring 5. GLSM i Hå 6. Norsk 1-7, Norsk 5-10 i samarbeid med UiS-PLUS 4 1. Kurs og konferanser i egen regi 2. Deltagelse på kurs og konferanser, egenutvikling 3. Kursopplegg igangsatt av KD 1 Koordinering av NOLES, deltagelse i andre nettverk 1. Avtalt HUM 2. Avtalt HUM 3. Avtalt HUM 4. Avtalt HUM 5. Kontrakt 6. Kontrakt 1. Avgjør selv 2. Avgjør selv 3. Oppdrag Oppdrag Hovedområde Tjenesteområde Årsverk Oppgaver Forpliktelser Diagnostisering Avgjør selv og rådgiving Landsdekkende spes.ped komp.senter 1,5 Diagnostisering av elever pr. år Årsplan

16 Kommunikasjonsarbeid Som del av UiS og som senter med nasjonalt ansvar 1 Faglig formidling Avgjør selv Samlet ressurs til faglig arbeid (inkl. senterledelse) 30 Ressurs til stabs og adm. støttefunksjoner 5 Samlet ressurs 35 5 Personal- og organisasjonsplan Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking er en del av Universitetet i Stavanger og har dermed drifts- og støttefunksjoner felles med universitetet. Virksomheten som nasjonalt senter og de mange prosjektene fører til at Senteret også har en del nødvendige støttefunksjoner som vil bli nærmare omtalte nedenfor. Lesesenteret har stillinger innenfor disse kategoriene: Stillinger med ledelsesfunksjoner Stillinger med stabs- og støttefunksjoner Stillinger med faglige funksjoner Antall årsverk i 2009: 35 årsverk (summeringen av årsverk tar hensyn til at ikke alle de oppførte stillingene er 100 % stillinger) 5.1 Stillinger med ledelsesfunksjoner 1 senterleder 1 nestleder/professor (50/50) Til sammen: 2 årsverk 5.2 Stabs- og støttefunksjoner 1 seniorkonsulent 1 kommunikasjonskonsulent 1 førstesekretær 1 konsulenter 1 kontorassistent (midlertidig innleid) Til sammen: 5 årsverk 5.3 Faglige stillinger Senteret vil i 2009 ha disse faglige stillingene: Faste stillinger 3,5 professorer 0,5 professor (50 % i samarbeid med Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk) 6 førsteamanuensis 1 førstelektor 4 universitetslektor (Vakante stillinger ved inngangen av 2009: 1 førsteamanuensis) Til sammen: 15 årsverk Årsplan

17 Midlertidige stillinger (eksternt finansierte/vikariat) 3 professor II i 20 % stilling 7 doktorgradsstipendiater 0,5 førsteamanuensis 5 universitetslektor Til sammen: 13 årsverk 6 Økonomi Senteret er en del av Universitetet i Stavanger, og får midler over universitetets budsjett. Senteret legger til grunn at ordinær tildeling i 2009 blir på om lag 10 mill. Tildelingen til de nye oppgavene som nasjonalt senter for leseopplæring blir også i 2009 på 6 mill. Av disse går 1 mill. som dekningsbidrag til universitetet. Senteret har i tillegg midler til eksternt finansierte oppdrag og forskingsprosjekt på om lag 16 mill. En tar et generelt forbehold om at tildelingen kan bli endret. Samlet ressurstildeling i 2009: Om lag 32 mill. Årsplan

18 Vedlegg Felles mål for de nasjonale sentrene i 2009 Mandatene gir overordnede føringer for sentrenes oppgaver og aktiviteter. I oppdragsbrevet for 2009 gir Utdanningsdirektoratet mål, prioriteringer og utdypninger ut fra sentrale statlige satsninger. I styringsdokumenter til Utdanningsdirektoratet har Kunnskapsdepartementet presisert at sentrene i sterkere grad skal brukes i arbeidet med gjennomføring av de nasjonale strategiene. Generelle føringer Sentrenes virksomhet skal være landsdekkende og omfatte hele grunn-opplæringen. Oppfølging av Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk (LK06S) og nasjonale innsatser for kompetanseutvikling er høyt prioritert i St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen beskriver flere tiltak i arbeidet med å støtte det lokale arbeidet for å videreutvikle og sikre kvalitet i grunnopplæringen; blant annet skal det i løpet av utvikles veiledninger til læreplanene i de gjennomgående fagene. Sentrene vil få oppgaver knyttet til dette arbeidet. I 2009 skal sentrene styrke og videreutvikle samarbeidet sentrene imellom og sikre at sentrale oppgaver samordnes. Sentrene skal utføre mer ensartede oppgaver som skal gi en mer helhetlig tilnærming til støtte og veiledning som rettes inn mot skoleeierne og skolene og lærerutdanningen (jf kap i St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen). Noen av de nasjonale sentrene har definerte oppgaver på barnehageområdet og må se disse i tilknytning til både felles mål og de senterspesifikke målene. I arbeidet med de felles målene for de nasjonale sentrene vil primærmålgruppene være skoleeiere, skoleledere, lærere og lærerutdanningsinstitusjonene. De nasjonale sentrene skal være oppdaterte på forsknings- og utviklingsarbeid på fagområdene sine og bruke forskningsbasert kunnskap i formidlingsvirksomheten mot sektoren systematisere og formidle gratis nettbaserte ressurser og støttemateriell på fagfeltene de er ansvarlige for. I 2009 skal sentrene samarbeide om og samordne sine nettbaserte informasjons- og veiledningstjenester. Sentrene skal i fellesskap utvikle og initiere en modell for samarbeidet og etablere et fast forum for nettredaktørene følge opp nasjonale mål og satsninger for kompetanseutvikling. De nasjonale sentrene skal på sine områder bistå UH-institusjonene/lærerutdanningen i deres oppgaver innen etter- og videreutdanning for grunnopplæringen og bidra til å heve høgskolenes og universitetenes kompetanse som tilbydere om kompetanseutvikling. Sentrene skal legge til rette for erfaringsutveksling, møteplasser for samarbeid og samordning, spredning av kunnskap og informasjon om kompetanseutvikling bidra til at grunnutdanningen i lærerutdanningen sees i sammenheng med etter- og videreutdanning og annet utviklingsarbeid i grunnopplæringen innhente, systematisere og dokumentere erfaringer med implementering og bruk av læreplaner for fag. Oppdrag her vil bli beskrevet i eget brev fra Utdanningsdirektoratet bistå Utdanningsdirektoratet i å gjennomføre undersøkelser knyttet til læreplanene. Årsplan

19 Oppdrag her vil bli beskrevet i eget brev bistå Utdanningsdirektoratet i arbeidet med utvikling av veiledninger til læreplaner for gjennomgående fag. Oppdrag vil bli beskrevet i egne brev fra Utdanningsdirektoratet i fellesskap bistå Utdanningsdirektoratet i å utarbeide støtte- og veiledningsmateriell knyttet til skolens arbeid med de grunnleggende ferdighetene. Direktoratet vil ta initiativ til oppstart av dette arbeidet. bistå Utdanningsdirektoratet i arbeidet med utvikling av kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Oppdraget vil bli beskrevet i eget brev fra Utdanningsdirektoratet til de aktuelle sentrene gjennomføre tiltak som skal styrke kompetansen innen elev- og lærlingvurdering i UH-sektoren i de ulike fagene (jf. brev fra Utdanningsdirektoratet av til de nasjonale sentrene) Oppdragsbrevet inneholder også spesielle oppgaver for Lesesenteret. I oppdragsbrevet for 2009 står det om Lesesenteret Mål for 2009 Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning skal ferdigstille strategisk plan som er i tråd med nasjonale mål og føringer for Lesesenteret iverksette modell for landsdekkende spredning av senterets kompetanse i tilknytning til LK-06 og LK-06S utarbeide observasjonsmateriell for utvikling av leseferdighet knyttet til alle fag gjennomføre effektstudier på lesestrategier gjennomføre effektstudier på lesing og skriving av fagtekster i tråd med intensjonene i LK-06 og LK-06S i samarbeid med Nasjonalt senter for skriveopplæring og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa gjennomføre nasjonal konferanse om lesing og leseopplæring undersøke lesing på skjerm og på papir for å se om ulike tekniske og materielle utforminger påvirker leseprosessen, leseforståelse og utbytte av lesing videreføre nettverket NOLES i samarbeid med Nasjonalt senter for skriveopplæring Særskilte oppdrag i 2009 Senteret skal I samarbeid med relevante fagmiljø, utvikle innhold, materiell og tilbud om etterutdanning og annen kompetanseutvikling i leseopplæring (jf. Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet). Nærmere føringer vil bli gitt i eget oppdragsbrev utvikle nettsted for lesing som del av oppdraget om lesing (jf. Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet) utvikle nasjonale prøver i lesing i henhold til avtale med Utdanningsdirektoratet (jf. brev av 23. mai 2006) utvikle kartleggingsprøver i henhold til avtale med Utdanningsdirektoratet (jf. Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet) ferdigstille veiledningsmateriell og etterutdanningstilbud i systematisk leseinnlæring, leseutvikling og tverrfaglig lesing i grunnskolen (jf. Oppdrag fra Kunnskapsde- Årsplan

20 partementet til Utdanningsdirektoratet) ferdigstille nettbasert materiell for lese- og språkstimulering og læringsstrategier til bruk i skolefritidsordningen, leksehjelpstiltakene og arbeidsstøttetiden ved skolene og gjøre dette tilgjengelig for skolene. (jf. Oppdragsbrev og fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet.) forberede PIRLS 2011 og være nasjonal koordinator for studien. Oppdraget defineres nærmere i samråd med Utdanningsdirektoratet Årsplan

Strategiplan 2005-2008. Lesesenteret

Strategiplan 2005-2008. Lesesenteret Strategiplan 2005-2008 Lesesenteret Innhold 1. Innledning 2. Fagområde 3. Organisering 4. Strategi a. Formål b. Visjon c. Verdier 5. Forhold til Universitetsstrategien 6. Hovedmål og strategiske føringer

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 Forord 1 1 Kort orientering om senteret 3 1.1 Organisering 3 1.2 Mål og strategier 5 1.3 Kort om virksomheten i 2008 5 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 9 2.1 Oversikt over forskings-

Detaljer

Årsplan for Lesesenteret, 2014

Årsplan for Lesesenteret, 2014 Årsplan for Lesesenteret, 2014 Felles oppgaver 1. Rammeplan- og læreplanrelatert virksomhet Oppgave Barnehage Gi innspill i prosessen med revidering av rammeplanen. Bistå direktoratet i å forberede implementering

Detaljer

ÅRSMELDING 2007 NASJONALT SENTER FOR LESEOPPLÆRING OG LESEFORSKING LESESENTERET

ÅRSMELDING 2007 NASJONALT SENTER FOR LESEOPPLÆRING OG LESEFORSKING LESESENTERET ÅRSMELDING 2007 ÅRSMELDING 2007 NASJONALT SENTER FOR LESEOPPLÆRING OG LESEFORSKING LESESENTERET , UiS Sats: Porter og Trond Egil Toft,, UiS Trykk: Allkopi, Sandnes Forsidefoto: Espen Gees - Årsmelding

Detaljer

Oppdragsbrev for 2008 til

Oppdragsbrev for 2008 til Oppdragsbrev for 2008 til Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Nasjonalt senter for leseopplæring

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Oppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226

Oppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Oppdragsbrev for 2006 til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Januar 2006 INNHOLD... 1 1. INNLEDNING... 3 2. STYRING AV SENTRENE... 3 3. OPPDRAG

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018 Stavangerprosjektet Det lærende barnet 1 Prosjektets fokus barns utvikling fra 2½ til 10 år 2 Utviklingsområder i førskolealder Barns språkutvikling Barns

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene for 2009

Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene for 2009 Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene for 2009 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Nasjonalt

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Tjenester levert iht. oppdrag fra direktoratet. Tjenester levert iht. oppdrag fra direktoratet. Dokumentasjon er overlevert direktoratet iht.

Tjenester levert iht. oppdrag fra direktoratet. Tjenester levert iht. oppdrag fra direktoratet. Dokumentasjon er overlevert direktoratet iht. ÅRSPLAN 2010 (Tekst i grått er sitat frå oppdragsbrevet) 1 Læreplanrelatert virksomhet Aktivitet 2010 og 2011 Langsiktig resultat a. Bistå direktoratet i justering og videreutvikling av læreplaner og veiledninger

Detaljer

ÅRSMELDING 2006 NASJONALT SENTER FOR LESEOPPLÆRING OG LESEFORSKING LESESENTERET

ÅRSMELDING 2006 NASJONALT SENTER FOR LESEOPPLÆRING OG LESEFORSKING LESESENTERET ÅRSMELDING 2006 NASJONALT SENTER FOR LESEOPPLÆRING OG LESEFORSKING LESESENTERET Lesesenteret, UiS Sats: Lesesenteret, Jostein Tollaksen Trykk: Allkopi, Sandnes Forsidefoto: Elisabeth Tønnessen 2 INNHOLD

Detaljer

1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov.

1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov. Gjennomføringsplan for de faglige prioriteringene ved Institutt for spesialpedagogikk 2009 1 Innhold: 1. Innledning... 3 2. Gjennomføring og oppfølging av de faglige prioriteringene ved ISP... 5 2.1 Instituttets

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

1.2 I dag: Et Lesesenter med tre bein og som tjener 3 herrer 7. 2.1 Kort orientering om de enkelte forsknings- og utviklingsprosjektene 11

1.2 I dag: Et Lesesenter med tre bein og som tjener 3 herrer 7. 2.1 Kort orientering om de enkelte forsknings- og utviklingsprosjektene 11 ÅRSMELDING 2010 lesesenteret3.pdf 9 17.08.10 12.56 Fagbok i bruk i alle fag i videregående skole C M Y CM MY CY CMY K Innhold Forord 4 1 Kort orientering om senteret 6 1.1.Historikk 6 1.2 I dag: Et Lesesenter

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Årsplan for Lesesenteret 2011

Årsplan for Lesesenteret 2011 Årsplan for Lesesenteret 2011 1. Innledning generell omtale Oppdragene og oppgavene er mange og store for 2011. En krevende og ny satsing er Ny GIV (se 3.5). Ellers vil også nye oppdrag som Lesing er og

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Kvalitetsarbeid i Buskerud Bøsetra 30.mai 2013

Kvalitetsarbeid i Buskerud Bøsetra 30.mai 2013 Kvalitetsarbeid i Buskerud Bøsetra 30.mai 2013 Karl Einar Schrøder-Nielsen Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) Alle data som foreligger (nasjonalt) for ulike nivå: GSI KOSTRA Elevundersøkelser Foreldreundersøkelser

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Lese- og skriveutvikling

Lese- og skriveutvikling Egil Gabrielsen Marit Petersen Oftedal Anne Elisabeth Dahle Astrid Skaathun Nina Nøttaasen Gabrielsen Lese- og skriveutvikling Fokus på grunnleggende ferdigheter Innhold Oppbygningen av boka...13 1 Den

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

ÅRSMELDING 2004 NASJONALT SENTER FOR LESEOPPLÆRING OG LESEFORSKING LESESENTERET

ÅRSMELDING 2004 NASJONALT SENTER FOR LESEOPPLÆRING OG LESEFORSKING LESESENTERET ÅRSMELDING 2004 NASJONALT SENTER FOR LESEOPPLÆRING OG LESEFORSKING LESESENTERET 1 Lesesenteret Sats: Lesesenteret Trykk: Allkopi AS Forsidefoto: Morten Berentsen 2 INNHOLD Forord DEL I. PRESENTASJON AV

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

ÅRSPLAN 2004 NASJONALT SENTER FOR LESEOPPLÆRING OG LESEFORSKING

ÅRSPLAN 2004 NASJONALT SENTER FOR LESEOPPLÆRING OG LESEFORSKING ÅRSPLAN 2004 NASJONALT SENTER FOR LESEOPPLÆRING OG LESEFORSKING INNHALD 1. Presentasjon av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking...2 2. Mål og strategi.2 3. Operativ plan 2004..3 4. Fordeling

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Lesing er... - referanseliste

Lesing er... - referanseliste Lesing er... - referanseliste Bøker Den andre leseopplæringa Bjorvand, Agnes Margrethe og Tønnessen, Elise Seip (red.) (2002). Den andre leseopplæringa: Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Oslo:

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

ÅRSMELDING 2003 SENTER FOR LESEFORSKING

ÅRSMELDING 2003 SENTER FOR LESEFORSKING ÅRSMELDING 2003 SENTER FOR LESEFORSKING ÅRSMELDING 2003 SENTER FOR LESEFORSKING 1 Forsidebilde: Lekser på gata i Cuzco, Peru 2003 Foto: Salme Savonius-Austad Senter for leseforsking 2003 Sats: Senter for

Detaljer

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Kompetanseutvikling i utdanningene. Kompetanseutvikling i utdanningene. Utfordringer knytta til kompetansebygging og involvering I flerkulturelle problemstillinger. Høgskolen i Bergen 25.11 2014 Elisabeth Egeli Universitetet i Stavanger

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Handlingsplan for BODØ piloten 2012 2015

Handlingsplan for BODØ piloten 2012 2015 Handlingsplan for BODØ piloten 2012 2015, Nordland fylkeskommune, Kunst og kultursenteret og Universitetet i Nordland vil sammen styrke kvaliteten på kunst- og kulturfagene i opplæringen. Dette ved å øke

Detaljer

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret 18.06. i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Innhold Kompetansestrategier...

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kompetanse for kvalitet

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Status Videreutdanning for lærere 2012/2013 74 tilbud, 20 tilbud hadde over 20 godkjente søkere Leseopplæring, matematikk, engelsk, norsk og rådgivning flest deltakere De 5 tilbudene

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Innhold 1.0

Detaljer

Skolebibliotekreferanser

Skolebibliotekreferanser Skolebibliotekreferanser Bruk av skolebibliotek. Veiledning for grunnskolen og videregående opplæring Nasjonalt læremiddelsenter (NLS), NLS, 1997 Utkast til Handlingsplan for skolebibliotek i grunnskolen

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi? PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester

Detaljer

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet Stavanger-prosjektet Det lærende barnet En longitudinell, tverrfaglig studie om barns utvikling fra (2007 2018) Et samarbeid mellom Stavanger kommune og Universitetet i Stavanger 1 Prosjektets fokus barns

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag, januar 2013. Innledning Lese-

Detaljer

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre.

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. BarnsBeste Departementet besluttet høsten 2007 å opprette et nasjonalt

Detaljer

Ressursskole for samisk

Ressursskole for samisk SAMISK SPRÅK Ressursskole for samisk Videregående sørsamiske ressursskoler BAKGRUNN Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet har pekt på Grong og Røros videregående skoler som sørsamiske ressursskoler.

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning 2013/ 2014 v/ Studieleder Marianne Hatlem og Leder SKUT Morten Skaug 1 Ulike veier til kompetanseutvikling med HIØ- SKUT 1. Åpne studier på kveldstid/ helger/ delvis nettbasert

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand Kursinvitasjon En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Program En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn 09.30-10.00 Registrering

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014

Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014 Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014 Utdanningsdirektoratet er en etat for grunnskole og videregående opplæring under Kunnskapsdepartementet. Direktoratets arbeidsfelt er bredt, og spenner fra læreplaner,

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

Bakgrunn for omstilling av Statped

Bakgrunn for omstilling av Statped Bakgrunn for omstilling av Statped likeverdig tilgang til Statpeds tjenester for kommuner og fylkeskommuner («tettere på») mer enhetlig oppfatning av hvem som er brukere av Statped mer enhetlig strategi

Detaljer

Informasjon fra Helsedirektoratet. seniorrådgiver Heidi Fadum

Informasjon fra Helsedirektoratet. seniorrådgiver Heidi Fadum Informasjon fra Helsedirektoratet seniorrådgiver Heidi Fadum Trondheim, 12. november 2013 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i skoler og barnehager jan 2014 Høgskolen i Bergen blir vertskap

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

NTNU. Lesingsom grunnleggendeferdigheteri alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5-7.trinn

NTNU. Lesingsom grunnleggendeferdigheteri alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5-7.trinn HOGSKOLEN INORD-TRONDELAG NTNU Lesingsom grunnleggendeferdigheteri alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5-7.trinn Til: skoleeiere i Nord- og Sør-Trøndelag Fra: Region 5. Midt-Norge EVU ansvarlig

Detaljer

Norsk 1 - emne 1 (1. - 7. trinn)

Norsk 1 - emne 1 (1. - 7. trinn) Emne GLU1120_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Norsk 1 - emne 1 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 Virksomhetsstrategi A, B og C med tiltaksplaner Innledning Vi håper at alle våre medlemskommuner, fylkesavdelinger/regioner, samarbeidsparter og andre vil dra nytte av dette dokumentet

Detaljer

Årsmelding. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Lesesenteret

Årsmelding. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Lesesenteret ÅRSMELDING 2011 Årsmelding Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking 2011 Foto på forsiden: Elisabeth Tønnesen 1 2 Innhold Forord 5 1 Kort orientering om senteret 7 1.1.Historikk 7 1.2.I dag:

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Norsk 1 - emne 2 (5. - 10. trinn)

Norsk 1 - emne 2 (5. - 10. trinn) Emne GLU2121_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Norsk 1 - emne 2 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2121_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Høringsuttalelse fra Bredtvet kompetansesenter, Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer