Lesing og skriving teorier, metoder og verktøy

Transkript

1 Ingolv Austad Lesing og skriving teorier, metoder og verktøy Forskningsstrategi for Lesesenteret Grunnlag for en forskningsstrategi 1. Strategidokument for Universitetet i Stavanger Forskningsstrategi for Det humanistiske fakultetet Langsiktig plan for Lesesenteret Oppgaver og mandat for Lesesenteret Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking har ulike oppgaver basert på ulike mandater og ulike ressurser: 1. Spesialpedagogisk kompetansesenter med vekt på lese- og skrivevansker (dysleksi) 2. Nasjonalt kompetansesenter for leseopplæring og lesestimulering. Mandat på et videre allmennpedagogisk område ( 18-tiltak) 3. Undervisning og veiledning på ulike studietilbud innenfor Det humanistiske fakultet ved UiS 4. Forskerutdanning i spesialpedagogikk (i samarbeid med SAF og IAS) ved UiS Alle oppgavene samler seg i et overordnet formål: Senteret har som formål å yte forskningsbaserte tjenester i vekselvirkning mellom teori, høyere utdanning og praksis og i samarbeid med andre fagmiljø både innen universitet og høgskoler og i praksisfeltet, nasjonalt og internasjonalt (Strategisk plan ). Hva er en forskningsstrategi? En forskningsstrategi forstås som en (tidsavgrenset) plan for videreutvikling og styrking av forskningen ved Lesesenteret. Planen vil omfatte de mål vi setter oss for forskningen ved senteret. De satsingsområder vi ønsker å ha for forskning, og de virkemidler vi ønsker å ta i bruk for å nå målene. Forskningsstrategien vil bli konkretisert gjennom den handlingsplanen som utarbeides på grunnlag av universitetets strategiplan og i senterets egen årsplan. Overordnet forskningsmål Det overordnede målet for forskningen ved Lesesenteret er å vinne ny og viktig innsikt som kan bidra til å styrke lese- og skriveopplæring og avhjelpe lese- og skrivevansker i skole og samfunn. Forskningen ved Lesesenteret skal ha rom for både grunnforskning og anvendt forskning. Med sin nære kontakt til praksisfeltet har forskningen ved senteret en klar praksisforankring. Lesesenteret vil legge grunnlaget for samarbeid med andre forskningsmiljø både ved UiS, på nasjonalt plan og internasjonalt.

2 Forskningsstrategien vil bidra til at senteret i sterkere grad enn hittil kan utfordre det velkjente og utforske det ukjente, vinne innsikt og finne visdom, til beste for samfunn, studenter og ansatte. (Strategidokument for Universitetet i Stavanger ) Delmål 1. Bedre kvalitet på forskningen. Lesesenteret skal være det fremste forskningsmiljøet i landet på sitt område. Det skal holde høy standard både i Norden og internasjonalt. 2. Økt publisering i internasjonale tidsskrift. Professorer og førsteamanuenser ved lesesenteret bør, alene eller sammen med andre, publisere gjennomsnittlig 1 vitenskapelig artikkel hvert år i et internasjonalt tidsskrift med referee-ordning. 3. Økte ressurser til forskning. Lesesenteret bør ta sikte på å sende gjennomsnittlig 1 søknad om midler til forskningsprosjekt hvert år til Norges forskningsråd (eller tilsvarende finansieringskilde), inkludert midler til stipendiat/postdoktor. 4. Økt rekruttering til stipendiat- og forskerstillinger. Lesesenteret bør ta sikte på å tilsette minst 1 doktorgradsstipendiat eller postdoktor hvert år. De faglig tilsatte ved Lesesenteret skal gjennom undervisning og veiledning inspirere dyktige studenter til å ta fatt på en forskerkarriere. Studentene skal inkluderes i forskning ved senteret. 5. Bedre gjennomstrømming. Lesesenteret vil legge forholdene til rette for at doktorgradsstipendiatene skal disputere på normert tid. Forskningens plass ved Lesesenteret Forskning ved Lesesenteret kan på den ene siden betraktes som faglig aktivitet (forskningsaktivitet) på linje med annen aktivitet ved senteret (kurs, undervisning, diagnostisering). Samtidig er forskningen overordnet all annen faglig aktivitet ved senteret i og med at all faglig aktivitet skal være forskningsbasert. Senterets faglige aktivitet må kunne stå for en forskningsmessig vurdering og være basert på det fremste innen forskning på området. Større oppdrag som senteret tar på seg skal inneholde en forskningskomponent. Faglige satsingsområder Lesesenteret skal drive forskning innenfor hele sitt fagområde, slik det er beskrevet i Langsiktig plan : Senterets fagområde er lesing og skriving i vid forstand, med fokus på både spesialpedagogiske og allmennpedagogiske problemstillinger, både lese- og skrivevansker og lesing og skriving generelt. Senteret arbeider ut fra ulike faglige og tverrfaglige innfallsvinkler. Den enkelte ansatte har frihet til selv å velge sitt forskningsfelt innenfor senterets fagområde. Det personlige engasjementet hos den enkelte er en avgjørende forutsetning for god forskning. Samtidig vil Lesesenteret bidra til økt samarbeid mellom forskere og studenter innenfor kreative og sterke forskningsgrupper. Ved tildeling av ressurser til forskning, både internt og fra eksterne kilder, vil det bli lagt økende vekt på å bygge opp strategiske satsingsområder og solide forskningsgrupper. Lesesenteret har mulighet for å drive solid forskning på flere ulike områder: 1. Lese- og skriveprosesser 2. Lese- og skriveutvikling 3. Lese- og skriveopplæring 4. Lese- og skrivevansker 5. Lese- og skriveundersøkelser 2

3 Ut fra den enkelte forskers kompetanse og interesse, vil det være naturlig å søke faglig samarbeid både innenfor senteret og i andre fagmiljøer for å bygge opp sterke forskningsgrupper som kan gjennomføre forskning på høyt nivå i samsvar med Lesesenterets mål. Det blir en viktig oppgave å utarbeide strategiske satsingsområder/handlingsplaner for forskningen ved Lesesenteret. Disse handlingsplanene må ta hensyn til føringer fra universitetet/fakultetet og fra sentrale myndigheter (Utdannings- og forskningsdepartementet og Utdanningsdirektoratet). Handlingsplanene må også ta hensyn til initiativ fra praksisfeltet og fra det spesialpedagogiske støttesystemet. Innhold Forskningsstrategien for Lesesenteret kalles Lesing og skriving teorier, metoder og verktøy. Her fokuseres en tverrvitenskapelig tilnærming til fagområdet lesing og skriving, og forskningen ved Lesesenteret skal være kjennetegnet ved en kontinuerlig konfrontering og samtenking av de resultater, teorier, metoder og verktøy som blir brukt i de ulike fagdisiplinene. Et slikt dynamisk forskningsmiljø åpner for helt nye måter å studere ferdighetene lesing og skriving på både isolert, i kombinasjon og i forhold til andre ferdigheter. Strategien viderefører den forskningen som er gjort ved senteret innenfor lesing og lesevansker de siste tiårene og setter opp langsiktige mål for det vitenskapelige arbeidet. Det blir i dag drevet forskning ut fra ulike hovedlinjer ved senteret. Forskningsstrategien tar utgangspunkt i og skal føres videre langs disse hovedlinjene, men er ikke avgrenset til dem. 1. Leseforskning innenfor rammene av psykologi, pedagogikk, spesialpedagogikk, lingvistikk og medisin. 2. Forskning med ulike tilnærminger til komorbiditet og lesing. Dette gir godt grunnlag for samarbeid på tvers av faggrenser, for eksempel forholdet mellom lesevansker, sosiale og emosjonelle vansker og matematikkvansker. 3. Innenfor oppdraget som nasjonalt senter for leseopplæring ( 18-tiltaket) har senteret initiert forskning knyttet til leseopplæring og leseforståelse. 4. Det er et voksende miljø ved senteret som forsker på skriveprosessen i virkelig tid (online). Dette miljøet har også tatt initiativ til en satsing på forskningsprosjekt der en ser lesing og skriving i sammenheng. 5. Det er også et voksende miljø for forskningsmetodologi, der det er opprettet en forskergruppe for metodologiske spørsmål i lese- og skriveforskningen. Strategien må oppfylle sentrale krav: Forskningsstrategien må følge universitetsstrategien bør ha et originalt tilsnitt internasjonalt, både i forhold til profil og problemstillinger må være presis, men ikke avgrenset til enkelte teoretiske retninger Metode 1. Innholdet i forskingsstrategien innebærer nye tilnærminger i tillegg til at eksisterende tilnærminger blir ført videre i den kontinuerlige justeringen av teorier, metoder og verktøy som strategien legger opp til. 3

4 2. Forskingsstrategien baserer seg på de krav til metoder som gjelder for Senter for fremragende forskning (SFF), der publikasjoner i internasjonale tidsskrift med referee setter nivået for publisering av forskningsresultat. 3. Nytt internasjonalt tidsskrift ved Lesesenteret, som profilerer senteret. Et slikt tidsskrift bør være nettbasert, ha kort vei fra innlevering til publisering, stå fritt i forhold til metodiske og teoretiske tilnærminger og ha høy kvalitet. Tidsskriftet bør komme ut 2 ganger i året. Tidsskriftet må ha en ansvarlig redaktør, ei redaksjonsgruppe og et korps av reviewere. 4. Lesesenteret tar sikte på å arrangere en større internasjonal forskningskonferanse annethvert år innenfor senterets forskningsområde. Organisering Forskningsledelse Lesesenteret har en enhetlig ledelse der senterleder har faglig og administrativt ansvar for hele virksomheten. Senterleder står ansvarlig overfor fakultetets dekan og universitetets sentrale ledelse. Senterleder står også ansvarlig overfor Utdanningsdirektoratet i forhold til deler av virksomheten. Senteret har vedtatt en intern organisering i to områder: det spesialpedagogiske området og det allmennpedagogiske området med hver sin områdeleder. Denne organiseringen er valgt for en periode på 4 år fra De ulike faglige oppgavene ved senteret blir utført av hver sin koordinator: Undervisning og veiledning Kurs og konferanser Diagnostisering Kommunikasjon og samfunnskontakt Tidligere hadde senteret også en egen koordinatorfunksjon for forskning, men denne funksjonen er ikke aktiv i dag. Dersom senteret skal kunne realisere intensjonene i forskningsstrategien, er det nødvendig å styrke forskningsledelsen. Forskning spiller en mer overordnet rolle, og forskningslederfunksjonen kan derfor ikke sideordnes med områdelederfunksjonene. Forskningsleder må ha en plass mellom senterleder og områdelederne. Forskningsleder vil måtte ha et delegert ansvar fra senterleder når det gjelder faglige spørsmål knyttet til forskning og ressursbruk i den forbindelse. Forskningsleder vil inngå i senterets ledergruppe. Forskningsleder vil også få ansvar for å koordinere senterets bidrag til forskerutdanningen i spesialpedagogikk (eventuelt utvikling av en forskerskole) og vil inngå i ledelsen av denne utdanningen. 4

5 Forskergrupper Forskingsleder har ikke ansvar for samarbeidet forskerne i mellom, men skal inspirere til dette. Et delmål som gjelder organisering er å få styrket arbeidet i forskergrupper, men ansvaret for dette ligger på den enkelte forsker, og spesielt på de som har toppstillinger. Forskergrupper skal ikke være elitegrupper, men bør omfatte ambisiøse masterstudenter, stipendiater og de som er tilsatt i faglige stillinger ved Lesesenteret. Professor II-stillingene bør også integreres sterkere i forskningsarbeidet og i forskergruppene. Det blir en viktig oppgave både for forskningsleder og forskergruppene å utnytte professor II-ene på best mulig måte i forskergruppene. Utvikling av forskergrupper er et konkret og viktig rekrutteringsarbeid. Forskningsstrategi innebærer å øke bevisstheten om de spørsmålene vi i felleskap ønsker å reise for oss selv, for andre forskningsmiljø og ikke minst for ambisiøse rekrutter. Kvalitetssikring Kvalitetssikring av forskningsprosjekt, søknader om forskningsmidler, forskningsrapporter, manus til artikler og andre publikasjoner er fortsatt en viktig oppgave og bør styrkes. Forskergruppene vil få en rolle i forhold til kvalitetssikring. Forskningslederen vil ha det overordnede kvalitetsansvaret. Ressursbehov Skal en forskningsstrategi kunne realiseres, er det nødvendig å vurdere ressursbruken, både i forhold til intern ressursbruk og i forhold til ekstern finansiering. 1. Forskningsleder Senterleder legger ansvaret med å være forskningsleder til en av professorene. Lederfunksjonen vil være knyttet til en stilling på åremål (for eksempel 4 år) med mulighet for forlengelse 1 eller 2 ganger. Det vil bli utarbeidet egen instruks for forskningsleder. 2. Postdoktorstilling Senteret bør ta sikte på å få en 4-årig postdoktorstilling på permanent basis, slik at den kan lyses ut igjen når en stillingsinnehaver går ut av stillingen. 3. Stipendiatstillinger Forskergruppene må prioritere og begrunne nye stipendiatstillinger både i forhold til tildeling av stillinger gjennom det ordinære budsjettet og i forhold til søknad om forskningsmidler fra eksterne kilder. Lesesenteret bør ha en ny stipendiatstilling hvert år i strategiperioden. 4. Styrking av den administrative staben. Med en styrking av forskningen, vil det på sikt bli behov for å styrke den administrative staben. Det vil bli behov for to nye stillinger: 5

6 1. En konsulent/rådgiver som vil være assistent for forskningslederen, saksbehandler både for forskergruppene og i forhold til senterets ansvar for forskerutdanningen/forskerskolen, tidsskriftet, m.v. 2. Sekretær/forskningsassistent som kan bistå forskerne og forskningsgruppene i forhold til for eksempel testing, datainnlegging, utsending av materiell m.v. Senter for fremragende forskning Lesesenteret bør ha som mål å søke om å bli et senter for fremragende forskning (SFF) i neste utlysingsrunde. 6