Strategidokument for NSEP

Transkript

1 Strategidokument for NSEP Bakgrunn Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) er en tverrfaglig forskningsarena ved NTNU som ble etablert på bakgrunn av en femårig prosjektbevilgning fra Norges forskningsråd i Søknaden om etablering av NSEP sprang ut av NTNUs tverrfakultære program for helseinformatikk, et universitetsprogram som er forankret i satsningsområdene Medisinsk teknologi og IKT. Sommeren 2009 ble NSEP slått sammen med NTNUs program for helseinformatikk. NSEP har utviklet seg til en arena for tverrfaglig forskning innen helseinformasjonssystemer, en møteplass mellom sektor og forskere og et sted for universitetets brukbarhetslaboratorium og annen helse- IT laboratorievirksomhet. Senteret har utviklet seg til et sted som studenter fra en rekke forskjellige fakulteter kan oppføke for hjelp til gjennomføring av prosjektene sine. Gjennom formidlingsvirksomheten har NSEP skapt større interesse og forståelse for helseinformatikk forskning i sektor og forvaltning. Visjon Utvikling av kunnskapsbaserte helseinformasjonssystemer for kunnskapsbasert praksis. Målområder: 1. Forskning 2. Utdanning/undervisning 3. Formidling 4. Innovasjon 5. Organisasjon 1

2 1. Forskning NSEP skal drive forskning innen helseinformatikk som holder høyt internasjonalt nivå. Forskningen skal preges av tverrfaglig samarbeid og ha relevans for sektoren. Man skal styrke kvaliteten i forskningen ved å søke samarbeid og allianser med fremragende fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. NSEP skal videre legge til rette for at kompetansen i helseinformatikkmiljøet på NTNU utnyttes når det etableres nye tverrfaglige forskningsprosjekter innen helseinformatikk. Publisering - 40 vitenskapelige publikasjoner pr. år, hvorav 80% publiseres i internasjonale tidskrifter og 90% gir publikasjonspoeng formidlingstiltak pr. år. Doktorgrader - Opprettholde et volum på minst 20 stipendiater som legger hele eller deler av sin forskningsaktivitet til senteret. - En årlig uteksaminering på 4 doktorgradskandidater. Ekstern finansiering - Senteret skal være 75% eksternfinansiert. - Være deltakende i minst 5 NFR- prosjekt. - Være deltakende i minst 2 EU- prosjekt. - Være deltakende i samarbeidsprosjekt med Nasjonal IKT, Helsedirektoratet og/eller Helse Midt- Norge RHF. Tverrfaglighet - Tilknytning til 3 seniorer ved hvert av fakultetene som representerer henholdsvis helsefag, teknologiske fag eller samfunnsvitenskapelige fag (i.e. DMF, IME og SVT). Med tilknytning menes det at man er hovedveileder for minst 1 stipendiat som gjennomfører forskningen sin ved senteret, og/eller at man er med i NSEPs ledergruppe. - Det skal være minst 5 stipendiater fra hvert av fakultetene som representerer henholdsvis helsefag, teknologiske fag eller samfunnsvitenskapelige fag (i.e. DMF, IME og SVT). - 50% av publikasjonene med forfattere fra mer enn ett fakultet. - 70% av doktorgradskandidatene har veileder fra minst to fakultet. 2

3 Strategier: Opprettholde og videreutvikle senteret som en tverrfaglig forskningsarena, og derigjennom skape et attraktivt miljø for samarbeid mellom forskere med ulik vitenskapelig bakgrunn (fortrinnsvis helsefag, teknologiske fag eller samfunnsvitenskapelige fag). Rekruttere høyt kvalifiserte doktorgradstipendiater og tilrettelegge for tverrfaglig veiledning av dem. Jobbe for å etablere tre faste vitenskapelig stillinger ved senteret fra henholdsvis DMF, IME og SVT. Utnytte og videreutvikle laboratorier og andre infrastrukturer som er nødvendige for forskning innen helseinformatikk. Opprettholde kontakt og være et bindeledd mellom helsesektoren og forskere ved NTNU. Arrangere møter og seminarer for å formidle av helseinformatikkforskning, og for å stimulere til nye samarbeidskonstellasjoner mellom representanter fra sektoren og forskere. Legge til rette for økt forskningsaktivitet ved å skaffe til veie forskningsmidler fra: o NTNU og Samarbeidsorganet mellom Helse Midt- Norge RHF og NTNU. o Norges forskningsråd, EU, Nasjonal IKT og andre aktører. Stimulere til samarbeid med miljø som er i stand til å utvikle større forskningssøknader. Fokusområder: I tråd med hva som gjenspeiler helseinformatikk som forskningsfelt og hva som antas å få nasjonal og internasjonal betydning i årene som kommer velger NSEP/NTNUs program for helseinformatikk i perioden å prioritere på følgende fem fokusområder innen forskning: Klinisk prosesstøtte. Tilgangskontroll/informasjonssikkerhet. Sekundær bruk av helseinformasjon. Elektronisk samhandling mellom helsepersonell og institusjoner. Pasientorienterte systemer. 3

4 2. Utdanning/undervisning NSEP skal arbeide for utvikling av undervisningstilbud og læremateriell i helseinformatikk på alle utdanningsnivå innen helsefag, teknologiske fag og samfunnsvitenskapelige fag. Kvaliteten på dette arbeidet skal holde et høyt internasjonalt nivå. Videre skal NSEP arbeide for at utdanning innen helseinformatikk preges av tverrfaglighet. Utdanningstilbud - Bidra til å stabilisere studietilbudet på den erfaringsbasert mastergraden i helseinformatikk med et opptak på 20 studenter hvert år. - Etablere helseinformatikk som et eget fag i legestudiet - Opprettholde helseinformatikk som eget fag for masterstudenter som tar teknologiske og humanistiske fag. - Opprette eksperter i team (EiT) for helseinformatikk. - Gjennomføre minst 3 gjesteforelesninger pr. semester i fag som kan relateres til helseinformatikk. Mastergrader - Få et årlig volum på minst 8 master- eller forskerlinjestudenter (erfaringsbasert master i helseinformatikk er ikke inkludert) som skriver oppgaver med helseinformatikk som tema ved senteret. Tverrfaglighet - Minst 2 masterstudenter skal representere hvert av fakultetene som representerer henholdsvis helsefag, teknologiske fag eller samfunnsvitenskapelige fag (i.e. DMF, IME og SVT). - 50% av mastergradskandidatene har veileder fra minst to fakultet. - Utdanningstilbudet for eksperter i team (EiT) skal bestå av studenter fra minst 3 forskjellige fakultet (i.e. DMF, IME og SVT). Utdanningsmateriell - Publisere en lærebok i helseinformatikk. Strategier: Utarbeide en plan for undervisning i helseinformatikk ved legestudiet. Dette må skje i samarbeid med Institutt for samfunnsmedisin. Kontinuerlig videreutvikle et undervisningstilbud i helseinformatikk for masterstudenter som tar teknologiske og humanistiske fag. Utarbeide en lærebok i helseinformatikk med bidrag fra et bredt utvalg av stipendiater og veiledere. Stimulere til at studenter velger helseinformatiske problemstillinger som emner for sine masteroppgaver gjennom å tilby veiledning, kontorarbeidsplasser og et stimulerende læringsmiljø. Opprette en liste over mulige mastergradsprosjekter. 4

5 Legge til rette for at studenter innen helsefag og teknologifag samarbeider om gjennomføring av masteroppgavene sine. Planlegge og gjennomføre fag med undervisningskrefter fra mer enn ett fakultet. 3. Formidling NSEP skal bidra til større interesse, forståelse og anvendelse av forskningsresultater og annen kunnskap innen helseinformatikk i helsesektoren, hos helse- IT- leverandører og i offentlig forvaltning. NSEPs formidlingsvirksomhet skal styrke omdømmet og synligheten av senteret, både nasjonalt og internasjonalt. Akademisk og allmennrettet - 70 eksterne foredrag/presentasjoner p.a. på konferanser formidling o.l. - Minst 10 innlegg eller populærvitenskapelig artikler årlig. - Arrangere 35 internseminarer i året. - Oppnå et gjennomsnitt på 20 deltakere pr. onsdagsseminar. - Årlig arrangere en egen sesjon på HelseIT- konferansen. - Årlig utstilling på forskningsdagene. - Utarbeide årsrapport/flyer for ekstern bruk. - Ukentlig oppdateringer i ulike nettbaserte formidlingskanaler treff i året på hjemmesiden. Medieomtale - 10 oppslag årlig i norske medier med positiv vinkling. Strategier: Være synlig, tilgjengelig og oppdatert via eksisterende og nye formidlingskanaler. Ivareta en tydelig profil som et tverrfaglig forskningssenter med klare retningslinjer for hvilke aktiviteter som drives ved senteret, og hvordan disse gjennomføres. Arrangere møter, seminarer, konferanser og kurs. Forankre formidling som en naturlig del av vitenskaplig ansattes arbeidshverdag. Promotere helseinformatikk som et tverrfaglig fokusområde. 5

6 4. Innovasjon NSEP skal bidra til forskningsbasert nyskapning og innovasjon av helse- IT- systemer. Videre skal senteret jobbe for at metoder for brukbarhetsevaluering når ut til bestillere og utviklere av helse- IT- systemer. Innovasjon og - Etablere metoder for brukbarhetsevaluering og kommersialisering godkjenning av helseinformasjonssystemer i helsesektoren. - Minst 1 nyetablering av bedrift. FoU- samarbeid - Samarbeid med leverandørindustrien i 40% av forskningsprosjektene. Strategier: Utnytte og drifte laboratorier for brukbarhetsevaluering og utvikling av ny metodekunnskap. Tilrettelegge for industrisamarbeid i forskningsprosjekter. 6

7 5. Organisasjon NSEP skal være en inkluderende og faglig utfordrende arena for ansatte, studenter og samarbeidspartnere som stimulerer til forskning, og anvendelse av denne, i skjæringspunktet mellom medisin, teknologi og samfunnsvitenskap. Senteret skal videre sikre at forskere og studenter som driver med forskning, undervisning, formidling og innovasjon innen helseinformatikk kan utvikle sine aktiviteter i et arbeidsfellesskap i nærheten av sektoren, IT- bestillere og medisinskfaglige forskningsmiljøer. HMS - Rutinemessige vernerunder 1 gang i måneden % iverksetting og oppfølging av HMS- tiltak. - Det skal gjennomføres en årlige arbeidsmiljøundersøkelse. Her skal 90% av de ansatte med tilknytning til senteret være tilfreds eller svært tilfreds med eget arbeidsmiljø. - Tilbud og gjennomføring av årlige medarbeidersamtaler med alle som ønsker det. Likestilling - Det skal være en kjønnsbalanse på fortrinnsvis 50/50 blant doktorgradsstipendiatene med tilknytning til NSEP. - Kvinneandelen i NSEPs råd skal være minst på 30%. - Kvinneandelen i NSEPs ledergruppe skal være minst 30%. Lokaler Infrastruktur - Opprettholde fysisk nærhet til sykehus og universitetet. - Tilby arbeidsplasser til alle som ønsker å legge deler av sin virksomhet til senteret. - NSEPs brukbarhetslaboratorium skal være en kjernefasilitet for helseinformatikkforskningen ved NTNU som er unik i europeisk sammenheng. - Brukbarhetslaboratoriet skal være involvert i 75% av de største forskningsprosjektene ved NSEP. - NSEP skal realisere driften av et EPJ- laboratorium hvor man kan utvikle kunnskap om behandling og pasientforløp fra journaler og empiri. Strategier: Tilstrebe en lokalisering med nærhet til helsesektoren og forskningsmiljøet, og ha lokaler som stimulerer tverrfaglig samarbeid og idéutveksling. Tilstrebe transparens (gjennomsiktighet) i ledelse og drift av senteret. Legge til rette for utstrakt samarbeid på tvers av faggrenser og organisatoriske skillelinjer. Legge til rette for at forskerne opprettholder kontakt med sine modermiljø. Utvikle og drifte laboratorier og andre infrastrukturer som er nødvendige for forskning og undervisning innen helseinformatikk. 7

8 Stimulere til kontinuerlig videreutvikling av senteret og domenet ved å omsette ny forskning innen samtlige fokusområder. Ivareta likestillingsperspektivet ved rekruttering av personell. Tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø. 8