Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Forskningsstrategi med handlingsplan for

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Forskningsstrategi med handlingsplan for Innledning Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning er et særegent fakultet ved norske universiteter. En grunn er at det både inneholder tradisjonelle universitetsfag, som har stått i en grunnforskningstradisjon, og gjennom lærerutdanninger har tilknytning til profesjonsutdanning hvor praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid har vært sentralt. Selv om Universitetet i Tromsø alltid har hatt en særegen organisering av forholdet mellom humanistiske fag og samfunnsvitenskapelige disipliner innebærer etableringen av HSLfakultetet i tillegg et ytterligere forsøk på å bringe disse forskningsområdene nærmere hverandre. Sammenlignet med situasjonen ved store universiteter er mange av fagmiljøene ved HSLfakultetet små og sårbare. I en nordnorsk sammenheng dreier det seg imidlertid om fagmiljø som er blant de største, og for noen fags vedkommende også de eneste i landsdelen. Fakultetet rommer også miljøer som er forskningsmessig sterke og markerer seg både nasjonalt og internasjonalt. Slike momenter gjør at fakultetet både preges av pågående og framtidig behov for faglig spissing av forskningsaktiviteten, samtidig som det også i en forskningsmessig sammenheng er nødvendig å dekke en stor faglig bredd. I tilegg må HSL dekke disiplinorientert forskning parallelt med at det kan arbeides med å utvikle prosjekter og forskningsområder som går på tvers av etablerte faggrenser. Innenfor det nye fakultetet må forskningen brytes mellom ulike hensyn. Et utgangspunkt er hensynet til forskningen selv ut fra en oppfatning om at forskning er en selvstendig og sentral side ved universitetenes aktivitet som skal styres av forskningsmessig hensyn. Samtidig innebærer krav om forskningsbasert undervisning og krav til kompetanse hos undervisningspersonellet at forskningsaktiviteten må ta hensyn til den faglige bredden. Forskningsaktiviteten skal også bidra til å løfte universitetet som forskningsinstitusjon, og være et bidrag til å fremme utvikling i Nord-Norge spesielt og nordområdene generelt. Forskning grunnleggende premisser Universitetene har gjennom århundrer vært en av samfunnets sentrale institusjoner for frambringelse av ny kunnskap gjennom fri grunnforskning. Aktiviteten har vært styrt av forskeres søken etter ny kunnskap, der prøving av resultater blant kvalifiserte fagfeller har vært testen på om forskningen frambringer ny viten. For at universitetene skal kunne forsvare sin rolle og bidra til å sikre ytterligere kunnskapsutvikling må det vernes om den akademiske frihet og sikres at det gjennomføres forskning som underlegges kritisk vurdering. Forskning ved universitetene krever dermed en gjensidighet i form av et institusjonelt ansvar og en individuell forpliktelse blant forskerne. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning vil o Arbeide for å realisere målet om akademisk frihet o Være en institusjon med tydelig fokus på grunnforskning o Utvikle en profil med vekt på praksisnær forskning for lærerutdanning 1

2 o Legge vekt på at forskningsaktivitet blir allment tilgjengelig og underlegges kritisk vurdering gjennom publisering o Dokumenterte resultater er grunnlag for tilførsel av ressurser og tid til forskning. o Sentral kunnskapsleverandør - Fagmiljøene skal forvalte ressurser på en måte som sikrer reell forskningsrett for faglig tilsatte. - Forskningsvirksomheten skal preges av langsiktig kompetansebygging. - Forskningstermin skal tildeles på grunnlag av dokumentert innsats. - Utforme krav til budsjett som sikrer midler til forskningsaktivitet. - Stille krav om ordninger som sikrer at undervisningsbehov og forskningsrett kan forenes. - Stille krav om kartlegginger som gjør at plikter knyttet til undervisning og administrasjon blir rimelig fordelt mellom ansatte. - Fakultetet skal bidra til at fagmiljøene utformer og iverksetter langsiktige planer for forskningsvirksomheten. - Fakultetet skal se til at fagmiljøene bruker ressurser til å utvikle kompetansemessige tyngdepunkter. - Utforme og forvalte regler for tildeling av forskningstid og forskningstermin hvor det stilles krav om dokumentert innsats. Forskning og forskningspolitiske utfordringer Norske forskningsmiljø opplever et økende press for å markere seg forskningsmessig og på den måten hente inn eksterne midler, eksempelvis fra Norges forskningsråd og gjennom EUs rammeprogrammer. Samtidig opplever universitetene i mange land at de utfordres av andre kunnskapsutviklere, og at de tildeles nye oppgaver i samfunnet knyttet til for eksempel næringsutvikling, regionale utviklingsprosesser og også forventes å løse konkrete utfordringer. I en slik situasjon må Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning være en synlig kunnskapsaktør som utvikler gode relasjoner til ulike organisasjoner og andre forskningsaktører. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning vil o Øke oppmerksomheten om ekstern finansiering og bedre kvaliteten på søknader om eksterne midler o Ha gode rutiner for kontakt og informasjonsspredning om utvikling av forskningsprogrammer og forskningsområder hos eksterne institusjoner. o Legge vekt på muligheter for samarbeid med andre forskningsaktører nasjonalt og internasjonalt o Være en aktiv samarbeidspartner for å utvikle det samlede forskningsmiljøet i Tromsø o Framheve fakultetets rolle som langsiktig kunnskapsutvikler kombinert med evne til å belyse og løse konkrete kunnskapsutfordringer - Øke innslaget av ekstern finansiering - Forbedre rutiner for informasjon om utlysning av prosjektmidler. - Bruke kurs og andre virkemidler for å forbedre søknader - Ha rutiner på fakultets- og instituttnivå for evaluering av søknader etter at bevilgninger er avgjort. - Utvikle HSL-fakultetet som forskningspartner - Institutter og fakultet skal vurdere mulige eksterne 2

3 samarbeidspartnere. - Fakultetet skal jevnlig ha dialog med andre forskningsmiljø i Tromsø. - Satsingsområder og forskningsgrupper Forskningsaktivitet ved HSL-fakultetet krever en faglig bredde som avspeiler fakultetets omfattende og spredte fagportefølje. Samtidig er det behov for å utvikle fagområder med konsentrasjon og spissing hvor fakultetet kan markere seg nasjonalt og internasjonalt. Ved fakultetet finnes det miljøer som har en spisskompetanse det er viktig å vedlikeholde. Fakultetet må i tillegg bidra til å følge opp universitetets strategiplan på områder hvor fakultetet har fagmiljø, eksempelvis innenfor nordområdeforskning, urfolksforskning og utdanning. I tillegg vil HSL-fakultetet utvikle tematiske satsinger på områder som den nye fakultetsorganiseringen åpner for. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning vil o Bidra til å videreutvikle forskningsmiljøer som kan markere seg internasjonalt og har mulighet til å hente inn eksterne midler for å utvikle egen forskningsaktivitet. o Følge opp universitetets satsingsområder på områder hvor fakultetet har særlige forutsetninger o Arbeide for å utvikle forskningsgrupper på områder hvor fakultetet bør satse og hvor det ligger til rette for samarbeid på tvers av institutter o Bidra til at forskere ved fakultetet kan samarbeide med forskningsgrupper utenfor fakultetet Tematiske satsingsområder Fakultetet skal ha et fåtall satsingsområder som i særlig grad skal profilere forskning. Dette er dedikerte områder i den forstand at det skal avsettes spesielle ressurser til aktiviteten Klar avgrensing Ambisjoner Fakultetet vil ha følgende tematiske satsingsområder: Nordområdeforskning Universitetet i Tromsø har definert nordområderelatert forskning som et særlig satsingsområde ut fra universitetets beliggenhet og som et svar på den politiske satsingen på nordområdene. Ved de aller fleste miljøene ved HSL-fakultetet drives det nordområderelatert forskning. Flere miljøer Statsvitenskap og historie Litteraturvitenskap Arkeologi Språkvitenskap Fakultetet har sterke forskningsmiljø i språkvitenskap, ikke minst gjennom etableringen av CASTL som et senter for fremragende forskning. Fakultetet vil ha som mål å utvikle. Urfolksforskning Forskning om samiske forhold og urfolksproblematikk har stått sentralt i flere fagmiljø ved dagens HSL-fakultetet siden Universitetet i Tromsø ble etablert. Dette har vært banebrytende forskning, som også har nedfelt seg institusjonelt gjennom etablering av Senter for samiske 3

4 studier og en mastergrad i urfolksstudier. Innenfor urfolksspørsmål generelt og samisk språk og kultur spesielt, har Universitetet i Tromsø et nasjonalt ansvar. Et mål med Universitetet i Tromsø som urfolksuniversitet er å markere seg sterkere nasjonalt og internasjonalt, og å kunne konkurrere om flere forskningsmidler. For å oppnå dette må fakultetet forsøke å utvikle bedre samarbeid mellom ulike miljøer. Samle og skape større enheter. Utdanningsforskning Fakultetet er en av få institusjoner som har undervisningstilbud rettet mot tilsatte i hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning. Det stilles i økende grad krav til kompetanse hos de som skal undervise på alle disse områdene, og krav om at undervisningen skal være forskningsbasert. Utdanningssystemet Ungdom - Fakultetet skal støtte opp om tematiske satsingsområder. - Fakultetet skal aktivt bidra til etablering av forskningsgrupper på utvalgte områder. - Fakultetet skal medvirke til å identifisere og utvikle nye forskningsområder. Forskning og publisering Det er gjennom publisering at forskningsresultater gjøres til gjenstand for kritikk fra fagfeller og fra publikum. Det er også gjennom publisering at resultater av forskning dokumenteres og kan anvendes. Det er et uomtvistelig mål for HSL-fakultetet at omfanget av publisering skal økes gjennom bruk av ulike kanaler. Dette er en del av universitetenes rolle i samfunnet, det er nødvendig for å sikre god kvalitet på forskningen, og publisering utgjør et element i finansieringen av universitetene. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning vil legge til grunn at o Publiseringsaktiviteten skal økes gjennom publisering i anerkjente kanaler o Fagmiljøer ved skal publisere på nivå og i det omfang som gjelder for tilsvarende fagmiljø i Norge o Faglig tilsatte i vitenskapelige stillinger med forskningsplikt skal i gjennomsnitt publisere minst ett publiseringspoeng hvert år o Fagmiljøene skal aktivt legge til rette for publisering av forskningsresultater. - Publisering skal skje i anerkjente kanaler. - Fagmiljøene skal drøfte mulige publiseringskanaler og - Fagmiljøene skal holde oversikt over relevante publiseringskanaler og ved behov nominere nye. - Fagmiljøene skal vurdere mulige tiltak som kan 4

5 - Fagmiljø skal ta i bruk muligheter for digital publisering bidra til økt publisering, spesielt i internasjonale kanaler. Forskerutdanning Doktorgradsutdanning er utviklet til en sentral og selvstendig del av utdanningsaktiviteten ved norske universiteter som påbygging til bachelor- og masterutdanning. Ved fusjonen har HSLfakultetet om lag 170 studenter, og det har de siste årene vært en økning i antall disputaser. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning har som målsetting at o Doktorgrader ved fakultetet skal være kjennetegnet av høy vitenskapelig fakultet. o Fagmiljøene skal legge stor vekt på å utvikle fagmiljø som støtter opp om doktorgradsutdanning. o HSL skal bidra til å realisere målet for Universitetet i Tromsø om å øke antall disputaser. o Doktorgradsutdanningen skal bidra til å dekke behovet for forskningskompetanse ved Universitetet i Tromsø og til andre institusjoner som har behov for arbeidskraft med spisskompetanse. o Fakultetet vil delta i nasjonale forskerskoler og gjennom dette også bidra til en generell styrking av doktorgradsutdanning ved fakultetet inntak - Kvaliteten ved opptak til phd-utdanning skal bedres. - Institutter og fakultet skal arbeide for å bedre søkningen til utlyste stipendiatstillinger. - Ved opptak skal fagmiljø og studenter arbeide systematisk for å sikre best mulig kvalitet på prosjektbeskrivelsen. - Ved opptak skal det vurderes kritisk om fagmiljøet har kompetanse som kan støtte opp om avhandlingsarbeidet, og om det må søkes ytterligere kompetanse eksternt til veiledning. - En phd-student skal komme raskest mulig i gang med sin utdanning. - Fakultet og institutt skal lage rutiner som gjør at phd-studenter møter færrest mulig praktiske hindringer i startfasen. gjennomføring - Flere skal gjennomføre phd-studiet på normert tid. - Antall disputaser skal økes. - Instituttene skal ha fagmiljø som aktivt støtter opp om avhandlingsarbeidet. - Opplæringsdelen skal ha god kvalitet og støtte opp om forskningsprosjektet. - Utvikle ordninger ved fakultetet og i fagmiljø som gjør at phd-studentene kommer raskere i gang og unngår forsinkelser. - Fakultetet og fagmiljøene skal ha ordninger som følger opp studentene og kan bidra til å redusere frafall. - Det skal finnes forskningsseminar hvor phdstudenter kan presentere sitt arbeid. - Instituttene skal ha fagmiljø somgjør at ulike studieretninger tilfredsstiller NOKUTs krav for akkreditering av phd-studier. - Det skal legges planer som gir oversikt over framtidige emner i opplæringsdelen. - Emner skal utformes i god tid og følge krav til 5

6 emnespesifikasjon ved fakultetet. - All undervisning på phd-nivå skal kvalitetssikres. avslutning - Avhandlinger skal kjennetegnes av høy internasjonal kvalitet. Virkemidler - Institutt og fakultet skal sikre at bedømmelseskomiteen har høy kompetanse på fagfelt som er relevante for vurdering av avhandlingen. - Antall refusjoner skal holdes på et minimum. - Før innlevering har instituttene ansvar for at alle utkast til avhandlinger skal gjennomleses og kommenteres av annen fagperson(er) enn veileder. - Disputas skal gjennomføres senest fire måneder etter innlevering. - Instituttene skal ha rutiner som sikrer at oppnevning av komité skjer umiddelbart etter innlevering. - Komiteer skal gjøres oppmerksom på tidsfrister, og disputasdato skal planlegges. - Disputas og offentliggjøring - En avhandling skal så langt råd er publiseres i universitetets Munin-arkiv. Forskningsetikk Et grunnleggende premiss for utøvelse av forskning er at den skal gjennomføres på måter som ikke bryter med grunnleggende regler eller premisser i samfunnet eller forskning. Innsamling og bruk av data skal derfor følge regler for personvern, samforfatterskap skal skje i overensstemmelse med vancouverkonvensjonen, og andres forskning skal krediteres gjennom regler for sitering og referanser. Et grunnleggende premiss for all forskning er at forskningsprosesser og presentasjon av resultater skjer på en måte som sikrer at resultatene kan etterprøves og at forskningen kan utsettes for kvalitetsmessig etterprøvbarhet. Gjennom åpenhet og etterprøvbarhet kan forskningen oppnå anerkjennelse. Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning skal det o Stilles krav om at forskere skal være bevisst om og følge grunnleggende regler og prinsipper forskning. o Sikres at forskningsprosjekter gjennomføres i henhold til de regler som er vedtatt av myndighetene og av Universitetet i Tromsø. o Føres åpen debatt om forskningsetiske utfordringer og de dilemmaer enkeltforskere står overfor. - Forskningsprosjekter skal drives i samsvar med grunnleggende regler for personvern. - Institutt og fakultet skal utarbeide systemer for registrering av forskningsprosjekt, og spesielt de som innebærer innsamling av personopplysninger. 6