Lesesenteret, UiS Sats: Trond Egil Toft, Lesesenteret, UiS Forsidefoto: Espen Gees

Transkript

1 ÅRSPLAN 2008

2 Lesesenteret, UiS Sats: Trond Egil Toft, Lesesenteret, UiS Forsidefoto: Espen Gees

3 Innhold 1 Presentasjon av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking 1 2 Mål og strategi 4 3 Årsplan Forsking, forskerutdanning og utviklingsarbeid Undervisning og veiledning Kurs, konferanser og lokalbaserte utviklingsprosjekt Nettverksarbeid Diagnostisering og rådgiving Formidlings- og kommunikasjonsarbeid 12 4 Fordeling av årsverk på ulike arbeidsområder 14 5 Personal- og organisasjonsplan Stillinger med ledelsesfunksjoner Stabs- og støttefunksjoner Faglige stillingar 16 6 Økonomi 18 Årsplan 2008

4

5 1 Presentasjon av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Utvikling i korte trekk Senter for leseforsking (Lesesenteret) ble i 1992 etablert som landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker/dysleksi lokalisert til Stavanger lærarhøgskole. Siden omorganiseringen av høgskolesektoren har senteret fra 1995 vært organisert innenfor Høgskolen i Stavanger. Denne modellen ble valgt med tanke på at senterets kompetanse på det spesialpedagogiske området også skulle komme til nytte i Høgskolen, i særlig grad innenfor lærerutdanningene ved Høgskolen i Stavanger. Vekselvirkningen mellom forskning, praksis og høyere utdanning har alltid vært et viktig element i senterets arbeid. Det spesialpedagogiske området Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking er et landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker/dysleksi som er lagt inn under Universitetet i Stavanger. Lesesenteret har dermed et særlig ansvar for å ivareta spesialpedagogisk virksomhet relatert til lese- og skrivevansker/dysleksi både nasjonalt og innenfor universitetet. Som nasjonalt spesialpedagogisk kompetansesenter har senteret oppgaver innenfor kunnskapsutvikling, kompetansespredning og rådgivning i forhold til kommuner og fylkeskommuner. Den årlige ressurstildelingen fra departementet til universitetet gir økonomiske rammer for den spesialpedagogiske virksomheten hvert år. Senterets tjenesteyting (utadrettede tjenester mot kommuner og fylkeskommuner) og forskning, utgjør en integrert virksomhet i et likeverdig forhold mellom disse to arbeidsområdene. 1-4-området Fra , som et ledd i tiltaksplanen for å styrke leseopplæring og leselyst på nasjonalt plan, bestemte departementet at det skulle etableres et Nasjonalt senter for leseopplæring i tilknytning til det tidligere Senter for leseforsking. Det ble utarbeidet et eget mandat for denne virksomheten og tildelt egne midler. Den nye oppgaven ble etablert som et tiltak med departementet selv som styre. I og med omleggingen av den sentrale utdanningsadministrasjonen, ble styringsansvaret for 1-4-tiltaket overført til Utdanningsdirektoratet, som tildeler øremerkede midler til Universitetet i Stavanger. Virksomheten som spesialpedagogisk kompetansesenter inngår fortsatt i det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), som også er lagt inn under Utdanningsdirektoratet. Nytt navn - nye oppgaver Som følge av utvidelsen av virksomheten bestemte departementet at senteret måtte få et nytt navn for den samlede virksomheten, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret). Det utvidede senteret har som tidligere arbeidsoppgaver i forhold til Universitetet i Stavanger og som landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker, men skal også arbeide med alle sider ved lese- og skriveopplæring og leseog skriveforskning. Dette vil omfatte grunnlaget for leseopplæring i tidlig alder og sider ved leseopplæringen i skolen, men også hvordan leseopplæringen ivaretas i grunnutdanningen og videreutdanningen av lærere. Senteret arbeider også med oppgaver knyttet til voksnes lesing og mestringskompetanse og lesing og skriving blant minoritetsspråklige. I tillegg til de Årsplan

6 oppgavene som framgår av mandatet, har Lesesenteret også i 2007 hatt omfattende oppgaver i forhold til departementets tiltaksplan Gi rom for lesing. Arbeidet med oppgavene i tiltaksplanen skjer i nært samarbeid med Utdanningsdirektoratet, som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av planen. Organisering Fra har senteret vært en del av Høgskolen i Stavanger/Universitetet i Stavanger. Den organisatoriske utfordringen har vært å sikre den nødvendige utviklingen av kompetanse på landsbasis og samtidig bidra til styrkingen av faglig kompetanse i universitetet. Senteret er organisert innenfor Det humanistiske fakultet, men med respekt for at senteret må ha en fri stilling i forhold til utadrettet virksomhet. Senteret har en tilsatt senterleder som har både faglig og administrativt ansvar. I forhold til universitetsspesifikke oppgaver (undervisning, forskerutdanning, veiledning) er senterleder underlagt fakultetets dekan. Senterets interne faglige ledelse består av senterleder, nestleder og tre faglige koordinatorer som har sine ansvarsområder lagt inn som en funksjon i sine stillinger. Koordinatorfunksjonene har ansvaret for henholdsvis undervisning og veiledning, kurs og konferanser og diagnostisering. Tjene 3 herrer, men ett senter Lesesenterets oppgaver henger sammen, selv om de ut fra styring, organisering og ressurstildeling går inn i ulike sammenhenger. En kan gjerne si at Lesesenteret skal tjene 3 herrer : 1. Utdanningsdirektoratet/Statped som spesialpedagogisk kompetansesenter 2. Utdanningsdirektoratet som nasjonalt senter ( 1-4-tiltak) 3. Universitetet i Stavanger som fagmiljø innenfor Det humanistiske fakultet Når det gjelder punktene 1 og 3 (spesialpedagogisk kompetansesenter og fagmiljø i UiS), er det avtaler og samarbeid som i stor grad styrer utviklingen av arbeidsfeltet. Når det gjelder punkt 2 (nasjonalt senter for leseopplæring) får Lesesenteret hvert år et egent oppdragsbrev. Oppdragsbrevet inneholder felles mål for alle de nasjonale kompetansesentrene og spesielle oppdrag til de enkelte sentrene. I de felles målene understrekes det at oppfølging av Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen fortsatt vil være prioritert, og at sentrenes virksomhet skal være landsdekkende. Likeledes skal sentrene Avdekke kompetansebehov Ha ansvar for at tilbud innen kompetanseheving blir praksisnært Formidle resultater fra forskning og utviklingsarbeid til praksisfeltet Spre kunnskap om gode metoder og arbeidsmåter Samarbeide med andre nasjonale sentre for å bidra til helhetlig innsats Koordinere nettverk for kompetanseutvikling på sine områder Oppdragsbrevet inneholder også spesielle oppgaver for Lesesenteret. Lesesenteret skal Utarbeide veiledningsmateriell og etterutdanningstilbud i systematisk leseinnlæring, leseutvikling og tverrfaglig lesing for grunnskolen (se eget oppdragsbrev) Iverksette modeller for landdekkende spredning av senterets kompetanse i tilknyt- Årsplan

7 ning til Kunnskapsløftet Være koordinator for kompetansenettverket for norsk med vekt på lese- og skriveopplæring (NOLES) Utarbeide observasjonsmateriell for utvikling av leseferdighet knyttet til alle fag Gjennomføre effektstudier på lesestrategier Gjennomføre nasjonal konferanse om lesing g leseopplæring Ferdigstille strategisk plan for lesesenteret Bygge ut nettsted for lesing Det må imidlertid understrekes at Lesesenteret er ett senter med ulike oppgaver. Dette blir også framhevet i det mandatet som senteret fikk i forbindelse med at det ble et nasjonalt senter. Det betyr at de som er tilsatt ved senteret vil få oppgaver innenfor flere eller alle områdene som senteret arbeider med. Det vil være flytende overganger mellom de ulike områdene. Det vil ikke være naturlig lage separate årsplaner for den faglige virksomheten til hver av herrene, men derimot å legge fram en samlet årsplan for Lesesenteret. Årsplan

8 2 Mål og strategi Den kombinerte modellen gir senteret spesielle utfordringer av faglig art. Som en del av det spesialpedagogiske støttesystemet skal senteret yte landsdekkende spesialpedagogiske tjenester overfor utdanningssystemet på kommunalt/fylkeskommunalt plan i samarbeid med andre fagmiljø i støttesystemet, framfor alt gjennom formidling av kompetanse innen senterets fagområde, lese- og skrivevansker. Som et nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking skal senteret også yte tjenester på et mer generelt område knytt til leseopplæring og stimulering av leselyst. Som en del av Universitetet i Stavanger har senteret oppgaver innen undervisning og veiledning av studenter, forsking og formidling, nasjonalt og internasjonalt. Senteret har utarbeidet en egen strategiplan for tidsrommet Senteret har også utarbeidet en forskningsstrategi, og har planer for det spesialpedagogiske arbeidet og formidlingsarbeidet. Mål og strategier for senteret henger også sammen med mål og strategier i de systemene senteret inngår i. Universitetet i Stavanger har i 2007 satt i gang et omfattende arbeid med å utforme en strategisk plan fram til Lesesenterets arbeid med å utvikle en egen strategiplan for perioden må tilpasses universitetets plandokumenter, og utfordringen for senteret blir dermed å konkretisere og realisere ulike mål og strategier på en slik måte at det ikke blir en motsetning mellom dem, men en styrke for alle parter. Når det gjelder de nye oppgavene som nasjonalt senter for leseopplæring, har senteret fått et eget mandat fra Utdanningsdirektoratet. Det følger egen tildeling av midler med dette mandatet. Hvert år får senteret et tildelingsbrev som lister opp de sentrale oppgavene senteret skal ha i kommende år. Årsplanen gjør rede for de oppgavene senteret har både som kompetansesenter innenfor det spesialpedagogiske området, som nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking generelt ( 1-4-tiltaket) og innenfor Universitetet i Stavanger. Årsplanen er et internt styringsdokument, samtidig som planen gir informasjon til eksterne oppdragsgivere og samarbeidsparter om de konkrete oppgavene senteret vil ha i kommende år. Årsplanen for kommende år og årsmeldingen for foregående år kan ses i sammenheng. Årsmeldingen gjør rede for hvilke tiltak fra årsplanen som faktisk ble gjennomført gjennom året og i hvilket omfang. Den neste årsplanen vil i sin tur måtte reflektere hvilke oppgaver senteret ønsker å føre videre i kommende år. Årsplan

9 3 Årsplan 2008 Lesesenteret har tre ulike arbeidsområde. Disse områdene henger nøye sammen og går over i hverandre. De som er tilsatt ved Lesesenteret, skal kunne ha arbeidsoppgaver innenfor alle tre arbeidsområdene. 1. Arbeidsområde som spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker/dysleksi. 2. Arbeidsområde som nasjonalt kompetansesenter for leseopplæring. 3. Forskerutdanning, undervisning og veiledning ved ulike utdanningstilbud innenfor det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Stavanger. Oppgavene for senteret går på tvers av arbeidsområdene, og kan uttrykkes på denne måten: Lesesenteret har som oppgave 1. å drive forskings- og utviklingsarbeid og forskingsdokumentasjon på høyt nivå både i forbindelse med lese- og skrivevansker/dysleksi og på et mer generelt område i forhold til lesing og skriving, lese- og skriveopplæring. 2. å delta aktivt i arbeidet med å formidle informasjon til og utvikle kompetanse hos aktuelle brukergrupper i hele landet. 3. å gi råd i forbindelse med kartlegging av, og pedagogiske tiltak for, elever med leseog skrivevansker. Ved mer alvorlige tilfeller av dysleksi, også gi tilbud om diagnostisering av enkeltelever. 4. å gi undervisning og veiledning på sitt fagområde innenfor universitetets ulikestudietilbud. 5. å gi forskerutdanning og veiledning innen sitt fagområde ved universitetet. Målgrupper for senterets arbeid er i første rekke utdanningssystemet på kommunalt/fylkeskommunalt nivå og studenter i høyre utdanning og forskning. Senteret samarbeider med andre kompetansesentre, med universitet og høyskoler, med fylkesmennene og brukerorganisasjoner. Senteret samarbeider også med sentrale styresmakter, slik som Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Sametinget, og andre. Senteret samarbeider internasjonalt om forsking og formidling. De tjenestene senteret yter, blir i årsplanen grupperte under disse hovedområder: Forsking, forskerutdanning og utviklingsarbeid Undervisning og veiledning Kurs, konferanser og lokalbaserte utviklingsprosjekt Nettverksarbeid Diagnostisering og rådgiving Formidlings- og kommunikasjonsarbeid Årsplanen er en prioritering og kvantifisering av oppgaver som senteret vil arbeide med i kommende år. Vektingen av de ulike tiltakene er gjort skjønnsmessig i form av (deler av) årsverk. En samlet profil med fordeling på årsverk blir tatt med i form av en tabell. Senteret tar et generelt forbehold om at årsplanen kan bli endret ved at det enten kommer til nye tiltak i løpet av året, eller at planlagde tiltak må utsettes eller stoppes. Årsplan

10 3.1 Forsking, forskerutdanning og utviklingsarbeid Lesesenteret vil i 2008 ha en omfattende aktivitet innen Forsking og forskerutdanning Utviklingsarbeid Kompetanseutvikling av eget personale Senterets forskingsstrategi angir et overordnet mål for forskningen ved Lesesenteret: Det overordnede målet for forskningen ved Lesesenteret er å vinne ny og viktig innsikt som kan bidra til å styrke lese- og skriveopplæring og avhjelpe lese- og skrivevansker i skole og samfunn. Forskningen ved Lesesenteret skal ha rom for både grunnforskning og anvendt forskning. Med sin nære kontakt til praksisfeltet har forskningen ved senteret en klar praksisforankring. Lesesenteret vil legge grunnlaget for samarbeid med andre forskningsmiljø både ved UiS, på nasjonalt plan og internasjonalt. Forskingsstrategien, som ble fastsatt i 2005, ligger til grunn for organisering og prioritering av forskingsaktiviteten ved senteret. Ved Lesesenteret er det ved inngangen til 2008 organisert 5 forskergrupper rundt følgende tema: 1. Leseforskning (Leder: Victor van Daal) Hva er lesing? Hvordan lærer vi å lese? Hva er lesevansker (dysleksi)? Hva vet vi om intervensjon/tiltak? 2. Metodologi (Leder: Finn Egil Tønnessen) Teorier, metoder og instrument i lese- og skriveforskningen Forholdet mellom språk og tanke Forholdet mellom skrift og tale Forholdet mellom lesing og skriving Studier av/med ScriptLog og apparatur for måling av øyebevegelser i lese- og skriveforskningen 3. Lesevansker og komorbiditet (Leder: Ann-Mari Knivsberg) Studium av lese-, skrive- og matematikkvansker der to eller flere utviklingsforstyrrelser eller syndrom opptrer samtidig Studium av komorbiditet både i forskning og klinisk arbeid Kartlegging og diagnostisering av komorbide vansker Utforming og evaluering av tiltak for elever med komorbide vansker 4. Evaluering/vurdering (Leder: Ragnar Thygesen) Forskning knyttet til vurdering av lese- og skriveferdighet Nasjonale kartleggingsprøver Internasjonale leseundersøkelser av leseferdighet og mestring blant barn, unge og voksne Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Årsplan

11 5. Praksisforsking (Leder: Vibeke Hetmar i samarbeid med Anne Håland) Klasseromsforskning, kvalitative studier av lesing i klasserommet Effektstudier av ulike metoder Miljømessige faktorer: For eksempel gutter og lesing Lese- og skriveopplæring Lese-, skrive- og læringsstrategier Formål med forskingsgrupper: Faglig samarbeid om felles forskingsspørsmål på tvers av prosjekt Faglig miljø, trygghet Drøfting av ideer og utkast til artikler og rapporter Erfarne forskere fungerer som mentorer for de som har mindre erfaring Samarbeid om å skrive søknader Gruppene favner primært om faglig tilsatte og stipendiater. Etter behov vil andre, slik som enkelte masterstudenter og tilsatte ved andre institutt, bli inviterte. Hvordan forskergruppene har organisert seg og aktiviteten i gruppene har variert. Noen har hatt faste møter, mens andre har hatt møter etter behov. I noen tilfeller har aktiviteten vært lav, og det er grunn til å se på hva som kan gjøres for å få opp aktiviteten. Konkrete mål: Prosjekt: Lesesenteret har som konkret mål at hver forskergruppe utarbeider en søknad til Norges forskingsråd om midler til et forskingsprosjekt. Lesesenteret har også som konkret mål å arrangere en internasjonal forskingskonferanse (inkl. workshop) hvert annet år, neste gang i I 2008 vil senteret har disse forskingsprosjekta: Doktorgradsprosjekt: Reading comprehension - a construct in search of proper measurement (Oddny Judith Solheim) Early literacy development in regular and irregular orthographies (Bjarte Furnes) Hvilke kriterier kan brukes for å validere leseprøver? - Aspekter ved kriteriums- og konstruktvaliditet (Anne Charlotte Begnum) Effekten av inferenstrening for leseforståelse (Ida Buch-Iversen) Tilleggsvansker hos elever med lesevansker (Anne Elisabeth Dahle) Norske åringers basisferdigheter fra et personlig til et internasjonalt perspektiv (Kjersti Lundetræ) Andre forskningsprosjekt, nasjonale og internasjonale: Den genetiske og miljømessige innflytelsen på lese- og skrivevansker - et tvillingprosjekt (Stefan Samuelsson i samarbeid med Richard Olson og Brian Byrne) Second Language Acquisition Twin Study. (Victor van Daal i samarbeid med Bryan Årsplan

12 Byrne, Richard Olson, Will Coventry, Philip Dale, Nick Ellis, Liz Ellis) Den tidlige lese- og skriveutviklingen hos barn som blir født med svært lav fødselsvekt (Stefan Samuelsson) Stavangerprosjektet. Den enkelte elev. Læring og utvikling. Mestring av ferdigheter i et utviklingsperspektiv med spesielt fokus på de sårbare barna. En tverrfaglig, longitudinell studie av språk, matematikk, motorikk og atferd (Ann-Mari Knivsberg i samarbeid med Synnøve Iversen, Elin Reikerås og Liv Stuestøl) Diagnostisering og oppfølging av elever med lesevansker (Ann-Mari Knivsberg og Anne Brit Andreassen) Barn med AD/HDsymptomer (Ann-Mari Knivsberg i samarbeid med Finn Egil Tønnessen, Magne Nødland, Stine Fosse, Madlavoll skole og Karl-L. Reichelt, Rikshospitalet) A research project on dietary intervention for children with autistic disorders and abnormal urinary peptide profiles.a Scandinavian - British project (Ann-Mari Knivsberg) Utenlandsadopterte barns språklige utvikling (Åse-Kari H. Wagner) Leseglede, barnelitteratur for gassiske barn (Per Henning Uppstad, Åse-Kari H. Wagner, David Wagner, Ragnar Gees Solheim, Øyvind Dahl) Bilingual spelling (Victor van Daal sammen med Alexandra Gottardo (gjesteforsker) og Astrid Skaathun) Teaching Struggling Adolescent Readers: A comparative study of good practices in European countries.(victor van Daal, Ragnar Gees Solheim og Ida Buch-Iversen, Ellen Heber) Prosjekt knyttet til kartlegging og testing: Adult Literacy and Life Skills Survey (ALL-prosjektet) (Egil Gabrielsen) Individual Based Literacy Assessment (Egil Gabrielsen i samarbeid med VOX og Arbeidsdirektoratet) PIRLS 2006 (Progress in International Reading Literacy Study) (Prosjektleder: Ragnar Gees Solheim.Nasjonal forskningskoordinator: Victor van Daal Medarbeidere: Nina N. Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum) PIRLS 2006: Hvordan leser minoritetsspråklige elever i Norge? (Åse Kari H. Wagner)..det kommer an på. Hvordan påvirkes elevenes leseferdighet av lærernes planpraktisering? (Nina N. Gabrielsen) Revisjon av kartleggingsprøvene for 2. og 1. trinn (Anne Elisabeth Dahle, Nina Gabrielsen, Astrid Skaathun, Anne Charlotte Begnum, Ragnar Gees Solheim) Data fra den obligatoriske kartleggingen på 2. trinn (Anne Elisabeth Dahle, Nina Gabrielsen, Astrid Skaathun, Anne Charlotte Begnum, Ragnar Gees Solheim) Nasjonale prøver i lesing (Atle Skaftun, Oddny Judith Solheim og Sture Nome) Skriveutvikling - nasjonalt og regionalt (Ragnar Thygesen i samarbeid med Rolf Bjarne Fasting) Challenges and Dilemmas in Socially Relevant Research (Ragnar Thygesen, Lars Sigfred Evensen, Kjell Lars Berge, og Rolf Bjarne Fasting) Utvikling av læremidler: TRAS - Tidlig registrering av språkutvikling (Ragnar Gees Solheim, Åse Kari Hansen Wagner) Årsplan

13 Lesing og skriving i et tospråklig perspektiv (Åse Kari H. Wagner, Per Henning Uppstad) Boktras (Trude Hoel, Lise Helgevold i samarbeid med ABM-utvikling og 3 folkebibliotek og 7 barnehager) Informasjons-filmer (video) om barns skriftspråklige utvikling (Liv Engen, Trude Hoel, Lise Helgevold, Anne Håland, Liv Stuestøl, Anne Brit Andreassen, Trond Egil Toft) En oversikt over lettlesthefter som utgis i Norge (Lise Helgevold) Utarbeide veiledningsmateriell og etterutdanningstilbud i systematisk leseinnlæring, leseutvikling og tverrfaglig lesing for grunnskolen (Anne Håland, Lise Helgevold, Trude Hoel, Ragnar Gees Solheim) Pedagogiske utviklingsprosjekt: Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag (Liv Engen) Vær OBS! - på elevenes leseforståelse (Anne Håland) Etablering av lesestrategier for å øke leseforståelse hos elever - en effektstudie (Lise Helgevold) BOKTRAS II: Hvordan kan minoritetsspråklige barn føres inn i norsk språk ved hjelp av barnelitteratur? (Trude Hoel) Førskolebarns ordforråd og fortellekompetanse ved oppstarten av den formelle lese- og skriveopplæringen (Trude Hoel) Leseglederne (Trude Hoel og Anne Håland) Barns tidlige matematikk (Elin Reikerås) Sammenhenger mellom regne- og leseutvikling (Elin Reikerås. Snorre Ostad og Hå kommune) Kunstnerisk og kreativt utviklingsarbeid: Litteratur på tur (Trude Hoel og Anne Håland) Det stig av hav (Trude Hoel, samarbeid med Bondelaget og Stavanger 2008) Samlet omfang: Om lag 17 årsverk 3.2 Undervisning og veiledning Senteret er en del av Universitetet i Stavanger, og undervisning og veiledning av studenter er derfor en viktig oppgave. Senteret benytter ca. 3 årsverk til arbeid innenfor universitetet til undervisning og veiledning av studenter. I 2008 vil senteret ha undervisning og veiledning på disse studieenhetene: Samarbeid med Senter for atferdsforskning og Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk om mastergradsstudiet i spesialpedagogikk (Modul 2, 5 og 6). Lesesenteret samarbeider med Institutt for språk og litteratur om gjennomføring av masterstudiet i lesevitskap/ literacy studies, ordinært og internasjonalt tilbud. Lesesenteret har fått ansvaret for studieenheten Grunnleggende lese-, skrive og matematikkopplæring (GLSM) i allmennlærerutdanningen. Studieenheten vil bli lagt opp som konsentrert kurs i vårsemesteret Det arbeides med planer om et GLSM i førskolelærerutdanningen Lesesenteret har i regi av FLEKS ansvaret for undervisning og veiledning på to de- Årsplan

14 sentraliserte (nettbaserte) videreutdanningskurs over tre semester (30 studiepoeng) Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring for grunnskolens trinn Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring for grunnskolens trinn Lesesenteret tilbyr i samarbeid med Hå kommune et videreutdanningskurs (30 studiepoeng) i GLSM. Kurset er åpent også for andre kommuner på Nord-Jæren. Lesesenteret vil i samarbeid med Klepp kommune tilby et videreutdanningskurs (10 studiepoeng) I tillegg vil Lesesenteret i samarbeid med SAF og IKS ha ansvar for undervisning og veiledning av doktorgradsstipendiater (kfr tidligere oversikt over doktorgradsprosjekt) Samlet omfang: Om lag 3 årsverk 3.3 Kurs, konferanser og lokalbaserte utviklingsprosjekt Senteret vil arrangere ulike typer kurs: kurs som inngår i prosjekt, kurs som det vil bli gitt tilbud om til kommuner/fylkeskommuner og kurs som senteret arrangerer etter søknad og vurdering. Dessuten kan det bli tale om studentrelaterte kurs internt ved universitetet i samarbeid med institutt/fakultetet. Senteret prioriterer kurs for en hel kommune, evt. i samarbeid mellom kommuner. De kursene som senteret tilbyr, blir annonserte på nettsiden (www. lesesenteret.no). Lesesenteret vil alene eller i samarbeid med andre arrangere kurs og konferanser lokalt, regionalt og på landsbasis innenfor senterets fagområde. Lesesenteret vil delta med foredrag/forelesninger ved kurs og konferanser arrangert av andre fagmiljø nasjonalt og internasjonalt. Medarbeidere ved senteret vil delta med egne forelesninger på diverse internasjonale konferanser. Som del av et eget program igangsatt av Kunnskapsdepartementet, vil Lesesenteret utvikle et kursopplegg basert på nyutviklet veiledningsmateriell knyttet til Kunnskapsløftet. Lesesenteret vil selv ha ansvaret for å gjennomføre kursopplegget i Rogaland (8 kommuner). For å gjennomføre kursopplegget i resten av landet, samarbeider Lesesenteret med: Universitetet i Agder Høgskolen i Østfold Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Bodø Universitetet i Tromsø Senteret vil ta ansvar for å arrangere en nasjonal konferanse om lesing i samarbeid Samlet omfang: Om lag 3,5 årsverk Intern kompetanseutvikling Denne aktiviteten omfatter følgende tiltak: Studiereiser, deltaking på konferanser m.v. og intern kompetanseoppbygging: Årsplan

15 Interne fagseminar Internt fagsamarbeid Deltagelse på kurs og konferanser, nasjonalt og internasjonalt Omfang om lag: 0,5 årsverk 3.4 Nettverksarbeid Samarbeid innen støttesystemet: Samarbeid med andre kompetansesenter. Ny organisering av Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet - Statped i Vest - er under arbeid. Dette vil gjøre det naturlig med et nærmere samarbeid med denne delen av Statped. Samarbeid om videre spredning av TRAS(Tidlig registrering av språkvansker), m.a. oversettelse til flere nordiske språk og utvikling av et nordisk TRAS-nettverk. TRASprosjektet er et samarbeid med Bredtvet kompetansesenter, Vestlandet kompetansesenter, Institutt for spesialpedagogikk, UiO, og Senter for atferdsforsking (Ragnar Gees Solheim, Åse Kari Hansen Wagner). MIO (Matematikk, Individ og Samfunn), prosjektet er et samarbeid mellom UiS (SAF) og Sørlandets Kompetansesenter og Elin Reikerås er kjøpt inn som medarbeider Samarbeid innenfor UiS: Aktiv deltaking i arbeidet med å realisere universitetsstrategien ved UiS. Faglig samarbeid med institutt og sentra innen Det humanistiske fakultetet om undervisning og fou-arbeid. Deltaking i råd, utvalg og faglige komiteer ved UiS. Samarbeid med andre høyskoler/universitet: Lesesenteret har ansvar for koordinering av Nettverket for norsk med vekt på leseog skriveopplæring, NOLES (Anne Håland) Lesesenteret er med i Kompetanseutviklingsnettverket for skolebibliotek og læremidler Som del av TRAS-prosjektet (Tidlig registrering av språkvansker) har Lesesenteret et samarbeid med Universitetet i Oslo (ISP) og Høgskolen i Bergen. Lesesenteret vil være med i det nordiske prosjektet Kartlegging om lärarutbildningen i Norden med avseende på läs- og skrivfärdigheter (Egil Gabrielsen) Samarbeid med brukarorganisasjoner: Senteret vil også i 2008 ha samarbeid med brukerne av tjenester fra senteret gjennom Norsk Dysleksiforbund, sentralt og lokalt Annet nettverksarbeid: Senteret har i mange år deltatt i NORDLES - et nordisk nettverk for spesialpedagogikk. Samarbeidet innen NORDLES har endret seg gjennom årene og de nordiske kontaktane Årsplan

16 som ble etablerte i NORDLES er nå trukket inn i arbeidet med å utvikle TRAS på nordisk basis. (Ragnar Gees Solheim, Åse Kari Hansen Wagner) Samlet omfang: Om lag 1 årsverk 3.5 Diagnostisering og rådgiving Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking mottar søknader om diagnostisering og rådgiving fra PP-kontor over hele landet. Disse tjenestene har et avgrenset omfang og vil i første rekke dreie seg om mer kompliserte og sammensette tilfelle av lese- og skrivevansker, ofte i kombinasjon med andre vansker. Det kan også bli aktuelt å følge opp utredningene forskingsmessig. Diagnostisering og forslag til pedagogiske tiltak: Senteret tar i 2008 sikte på arbeide med om lag enkeltsaker etter henvisning fra PP-tjenesten der det inngår diagnostisering og framlegg til pedagogiske tiltak. Utredningene vil hovedsakelig bli gjennomførte ved senteret. Senteret kan også samarbeide med andre kompetansesenter og andre fagmiljø om diagnostisering av elever med komplekse vansker. Rådgiving: Senteret kan, med utgangspunkt i enkeltsaker, drøfte generelle sider ved diagnostisering og tiltak med flere PP-kontor i form av arbeidsseminar. Senteret vil kunne gi generelle råd til PP-tjenesten om forebygging og avhjelping av lese- og skrivevansker. Det meste av denne generelle rådgivinga vil skje via telefon, men det kan også i enkelte tilfelle være aktuelt å nytte videokonferanser. Senteret vil videreføre informasjon og rådgiving overfor kommuner og fylkeskommuner. Videre bruk av data fra diagnostisering: Senteret legg vekt på systematisering av data til bruk i forsking, undervisning og formidling. Samlet omfang: om lag 1,5 årsverk 3.6 Formidlings- og kommunikasjonsarbeid Senteret ser på kommunikasjonsarbeid som en viktig del av faglig formidling både som kompetansesenter og innen universitets- og høgskolesystemet. Senteret deltar i et samarbeid om nettstedet Spespedtorget ved UiS sammen med Senter for atferdsforskning, Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk og kommunikasjonsenheten ved UiS. Senteret har egen nettside: som er en del av UiS-portalen (Ansvar: Trond Egil Toft) Senteret vil legge vekt på god kontakt med media. Det er utarbeidet en liste med råd til personalet for åoppnåen best mulig mediehåndtering. Lesesenteret abonnerer på nyheter fraretriever Norge AS.Hvermorgen kommerartikler som inneholderord som: Lesing, skriving, leseopplæring, leselyst, lesestimulering, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Lesesenteret, nasjonale Årsplan

17 prøverosv. I samarbeid med kommunikasjons-og strategiavdelingenved UiS har Lesesenteret fått utviklaet grafisk uttrykk som bygger på den grafiske profilen til UiS. Arbeidet med å implementere profilen i alle sammenhengerer i gangder dette er naturlig.(ansvar: Trond Egil Toft) Utvikling av filmer som legges på Lesesenterets nettside. Filmene er beregnet på foreldre, førskolelærere og lærere og omhandler for eksempel barns språkutvikling, språkstimulering i barnehager, den første leseopplæringen m.m. Senteret gir ut egne publikasjoner Omfang: Om lag 0,5 årsverk (kommunikasjonskonsulent ikke medregnet). I tillegg kommer publisering og formidling som en del av de vanlige arbeidsoppgavene. Årsplan

18 4 Fordeling av årsverk på ulike arbeidsområder Hovedområde Tjenesteområde Årsverk Oppgaver Forpliktelser 1. Forskningsog utviklingsarbeid Doktorgradsprosjekt 6 (5 stipendiater) Ph.D.-prosjekt Tilsettinger 2. Undervisning og veiledning 3. Kurs, konferanser og intern kompetanseutvikling 4. Nettverksarbeid Internasjonale forskingsprosjekt Nasjonale forskings- og utviklingsprosjekt Ressurs til arbeid i forskergrupper 2 PIRLS, Adore (IALS, ALL) 8,5 1. Stavangerprosjektet 2. Nasjonale prøver 3. Kartl.prøve 2. trinn 4. Obs.materiell 1. trinn 5. Veiledning leseoppl. og etterutd.kurs 6. Diverse egeninitierte prosjekt - materiell - utviklingsprosjekt 1 Ansvar/deltagelse 3 1. GLSM ved UiS 2. Master spes. ped. 3. Master lesevitenskap 4. GLSM i Hå 5. Norsk 1-7, Norsk 5-10 i samarbeid med FLEKS 2,5 1. Kurs og konferanser i egen regi2. Deltagelse på kurs og konferanser, egenutvikling 1 Koordinering av NOLES og deltagelse i andre nett-verk Kontrakter 1. Kontrakt 2. Kontrakt 3. Kontrakt 4. Kontrakt 5. Oppdrag fra KD 6. Avgjør selv Avtalt internt 1. Avtalt HUM 2. Avtalt HUM 3. Avtalt HUM 4. Kontrakt 5. Kontrakt 1. Avgjør selv 2. Avgjør selv Oppdrag fra KD Årsplan

19 Hovedområde Tjenesteområde Årsverk Oppgaver Forpliktelser 5. Diagnostisering og rådgiving 1,5 Diagnostisering av elever pr. år Avgjør selv 6. Kommunikasjonsarbeid 0,5 Besvare henvendelser og lignende. Avgjør selv Samlet ressurs til faglig arbeid (inkl. senterledelse) 26 Ressurs til stabs og adm. støttefunksjoner 5 Samlet ressurs 31 årsverk Årsplan

20 5 Personal- og organisasjonsplan Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking er en del av Universitetet i Stavanger og har dermed drifts- og støttefunksjoner felles med universitetet. Senteret har likevel holdt på en del nødvendige støttefunksjoner, som vil bli nærmare omtalte nedenfor. Lesesenteret har stillinger innenfor disse kategoriene: Stillinger med ledelsesfunksjoner Stillinger med stabs- og støttefunksjoner Stillinger med faglige funksjoner Antall årsverk i 2008: 31 årsverk (summeringen av årsverk tar hensyn til at ikke alle de oppførte stillingene er 100 % stillinger) 5.1 Stillinger med ledelsesfunksjoner 1 senterleder 1 nestleder/professor (50/50) Til sammen: 2 årsverk 5.2 Stabs- og støttefunksjoner 1 seniorkonsulent 1 kommunikasjonskonsulent 1 førstesekretær 1 konsulenter 1 kontorassistent (midlertidig innleid) Til sammen: 5 årsverk 5.3 Faglige stillingar Senteret vil i 2008 ha disse faglige stillingene: Faste stillinger: 4 professor 1 professor (50 % stilling) 1 professor (50 % i samarbeid med Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk) 7 førsteamanuensis 4 universitetslektor (Vakante stillinger ved inngangen av 2008: 1 professor og 1 førsteamanuensis) Til sammen: 14,5 årsverk Midlertidige stillinger (eksternt finansierte/vikariat): Årsplan

21 3 professor II i 20 % stilling 5 doktorgradsstipendiater 0,5 førsteamanuensis 3 universitetslektor Til sammen: 9,5 årsverk Årsplan

22 6 Økonomi Senteret er en del av Universitetet i Stavanger, og får midler over universitetets budsjett. Senteret legg til grunn at ordinær tildeling i 2008 blir på om lag 10 mill. Tildelinga til de nye oppgavene som nasjonalt senter for leseopplæring blir også i 2008 på 6 mill. Av disse går 1 mill. som dekningsbidrag til universitetet. Senteret har i tillegg midler til eksternt finansierte oppdrag og forskingsprosjekt på om lag 12 mill. En tar et generelt forbehold om at tildelingen kan bli endret. Samlet ressurstildeling i 2008: Om lag 28 mill. Årsplan

23

24 Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Telefon: Telefaks: lesesenteret@uis.no Lesesenteret