Årsmelding 2009 Lesesenteret Innholdsfortegnelse

Transkript

1 ÅRSMELDING 2009

2 Innholdsfortegnelse

3 Innholdsfortegnelse Forord 1 1 Kort orientering om senteret Organisering Mål og strategier Kort om virksomheten i Forsknings- og utviklingsarbeid Kort orientering om de enkelte forskings- og utviklingsprosjektene Forskergrupper ved Programområder 26 3 Diagnostisering, rådgiving/konsulentvirksomhet Diagnostisering Generell rådgiving 30 4 Etter- og videreutdanning Kurs Lesing er Nasjonal konferanse Videreutdanning i norsk, trinn Videreutdanning i norsk, trinn Fagligpedagogisk studium for lærere Videreutdanning i leseopplæring I, trinn 33 5 Undervisning og veiledning GLSM - Grunnleggende lese-, skrive og matematikk undervisning Masterstudium i lesevitenskap og Literacy Studies Masterstudium i spesialpedagogikk, 1. og 2. år 36 Innholdsfortegnelse

4 5.4 Veiledning av doktergrader 37 6 Annen virksomhet Samarbeid med Utdanningsdirektoratet Samarbeid med Sametinget Samarbeid som kompetansesenter Nordisk samarbeid Annet faglig samarbeid Internasjonalt samarbeid Informasjon og kommunikasjon Utredningsarbeid ved senteret 45 7 Regnskapsoversikt Personalsituasjonen Fordeling av stillinger Sykefravær Kompetanseutvikling 50 9 Råd og utvalg Råd for Senteret HMS-utvalg Måloppnåelse i forhold til Årsplan for 2009 og Oppdragsbrev for Det spesialpedagogiske området området Årsplanen for Publiseringer Publisert i Publisert siste 5 år 81 Innholdsfortegnelse

5 Forord I 2009 kunne markere to begivenheter: 20 år siden Senter for leseforsking ble opprettet og 5 år siden senteret ble Nasjonalt senter for leseopplæring. Det er med glede vi kan konstatere at aktiviteten i begge arbeidsområdene har utviklet seg positivt siden starten. har i 2009 hatt stor aktivitet i forbindelse med de vanlige universitetsrelaterte oppgavene som undervisning, veiledning, diagnostisering, kursvirksomhet og forsknings- og utviklingsprosjekt. I tillegg har hatt en rekke store oppgaver som Nasjonalt senter for leseopplæring. Det dreier seg her om både oppgaver som en del av det årlige oppdragsbrevet, men også arbeid knyttet til spesielle prosjekt har samtidig vist at står foran store utfordringer i årene som kommer. I 2008 fikk i oppdrag å utvikle et etterutdanningsopplegg som skulle gjennomføres skoleåret , og som skulle være basert på det nye veiledningsmateriellet. Etterutdanningstilbudet skulle gå til ca 120 utvalgte kommuner spredt over hele landet. For å kunne gjennomføre den landsdekkende etterutdanningen innledet et samarbeid med universitetene i Agder og Tromsø og høyskolene i Bergen, Bodø, Hedmark, Sør-Trøndelag, Telemark og Østfold. En uavhengig evaluering som Utdanningsdirektoratet fikk gjennomført (av Synovate) viser at satsingen har vært vellykket. 80% av deltagerne var tilfredse med det faglige innholdet, 93% av deltagerne oppgir at de vil bruke materiell fra etterutdanningen i sin undervisning, 84% oppgir at materiellet var relevant, 93% fikk nye ideer til egen undervisning, 82% mener at trening i grunnleggende ferdigheter er nyttig og 82% oppgir at materiellet har vært nyttig i egen i egen undervisning. Opplegget videreføres i , og ca 2000 lærere har så langt deltatt i etterutdanningen. Universitetet i Stavanger har satset på å organisere forskningsarbeidet i programområder, og i tildeling av ressurser (forskningsmidler, stipendiatstillinger, stillinger for post dok.) vil programområdene bli prioritert. Det stilles strenge krav til konkrete og evaluerbare planer, faglig innhold og kompetanse hos de faglig ansvarlige for å bli godkjent som programområde. I 2009 har hatt to programområder. Lesing, skriving og regning i et livsløpsperspektiv (godkjent i 2008) har utspring i Stavangerprosjektet Det lærende barnet. I programområdet deltar kolleger fra Senter for adferdsforskning, IFU og IRIS. En samarbeidsavtale med Stavanger kommune danner grunnlaget for både faglig og økonomisk samarbeid. Program for studier av ferdighetsutøvelse (godkjent i 2009) springer ut av en forskergruppe på metodologi som har vært aktiv i flere år ved UiS. I programområdet deltar kolleger fra andre institutt ved UiS sammen med to kolleger som er professor II. Årsrapportene for de to programområdene viser stor aktivitet med omfattende publisering og mange interessante nettverkskontakter. Det største internasjonale prosjektet har deltatt i opp gjennom årene er PIRLS, Progress in International Reading Literacy Study. PIRLS er en trendstudie som følger utviklingen av leseferdighet over tid, og har hatt ansvaret for den norske delen av PIRLS i 2001 og 2006, og har også fått ansvaret for PIRLS Ekstra spennende blir det at TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) også skal gjennomføres i Dette gir interessante muligheter for å se på leseferdighet og ferdigheter i matematikk og naturfag Forord 1

6 hos elever på 4. trinn, og ser frem til et spennende samarbeid med TIMSS i Norge. I løpet av 2009 ble det klart at står foran tre store utfordringer. Midtlyng-utvalgets innstilling Rett til læring (NOU 2009:18) ble framlagt i løpet av sommeren Det lå i Midtlyngutvalgets mandat å foreta en oppdatert gjennomgang og vurdering av status mht. nasjonal kapasitet og kompetanse på det spesialpedagogiske området. Analysen skulle gi grunnlag for å legge fram konkrete forslag til bedre organisering og effektiv ressursbruk for en fremtidig helhetlig tiltakskjede for barn, unge og voksne med behov for spesialpedagogisk hjelp. Utvalget har en omfattende gjennomgang av de spesialpedagogiske sentrene innen Statped, med unntak av de to sentrene ved UiS (!). og Senter for adferdsforskning har vært en del av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet siden 1992 (Innst. S nr.160, ), og rollen som landsdekkende kompetansesenter har aldri blitt endret, selv om de økonomiske tildelingene fra 1995 først delvis, deretter helt, har blitt overført til høgskole-/ universitetskapitlet. Heldigvis har UiS og sentrene ikke blitt stående alene i sin protest mot Midtlyng-utvalgets historieløshet, men utfordringen i 2010 blir å sikre posisjonen som en naturlig del av det spesialpedagogiske støttesystemet i Norge. I 2009 har arbeidet med den nye lærerutdanningen kommet i gang. Det en vet, er at GLSM-modulen fra den gamle lærerutdanningen forsvinner, men i øyeblikket er det uklart hvor ansvaret for undervisning i leseopplæring vil bli liggende i den nye utdanningen. Utfordringene for blir å sikre at lærerstudenter i framtiden får minst like god, helst bedre, undervisning i leseopplæring som det man har hatt hittil. Dette vil kreve arbeid i forhold til sentrale myndigheter, men også som en del av planleggingen av lærerstudiet ved UiS. Den tredje utfordringen ligger i at både arbeidet i forbindelse med Midtlyngutvalgets innstilling og arbeidet med å sikre leseopplæringens plass i den nye lærerutdanningen skjer i en periode med stram økonomi. er en del av Universitetet i Stavanger, og er organisatorisk en del av det humanistiske fakultet. Universitetets økonomi har i løpet av de siste årene blitt stadig forverret, og i 2009 ble det satt i gang et storstilt omstillingsprogram. Et allerede stramt budsjett har blitt ytterligere redusert, og den delen av senterets virksomhet som finansieres over universitetets budsjett, har i løpet av de siste tre årene blitt redusert med to fagstillinger. Samtidig øker universitetets forventninger om undervisning og veiledning, noe som reduserer mulighetene for å fylle rollen som spesialpedagogisk kompetansesenter (j.fr. punktet ovenfor). Til slutt vil takke alle de samarbeidspartnerne som har bidratt til at 2009 har blitt et godt arbeidsår for senteret. vil takke fagmiljø og enkeltpersoner for faglig hjelp og støtte, vi vil takke Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet for oppdrag og konstruktive diskusjoner, vi vil takke Universitetet i Stavanger og spesielt Det humanistiske fakultet som finner plass til en enhet som ikke helt er tilpasset universitetssystemet, og vi vil takke kommuner, skoler, lærere, foreldre og enkeltelever for godt samarbeid i prosjekt og enkeltsaker. Stavanger, januar 2010 Ragnar Gees Solheim senterleder Forord 2

7 1 Kort orientering om senteret 1.1 Organisering Utvikling i korte trekk Senter for leseforsking () ble i 1992 etablert som landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker/dysleksi lokalisert til Stavanger lærarhøgskole. Fra har senteret vært en del av Høgskolen i Stavanger/Universitetet i Stavanger. Denne modellen ble valgt fordi man ønsket å sikre vekselvirkningen mellom forskning, praksis og høyere utdanning. Den organisatoriske utfordringen har vært å sikre den nødvendige utviklingen av kompetanse på landsbasis og samtidig bidra til styrkingen av faglig kompetanse i universitetet. Senteret er organisert innenfor Det humanistiske fakultet, men med respekt for at senteret må ha en fri stilling i forhold til utadrettet virksomhet. Senteret har en tilsatt senterleder som har både faglig og administrativt ansvar. I forhold til universitetsspesifikke oppgaver (undervisning, forskerutdanning, veiledning) er senterleder underlagt fakultetets dekan. Senterets interne faglige ledelse består foruten av senterleder av nestleder og tre faglige koordinatorer som har sine ansvarsområder lagt inn som en funksjon i sine stillinger. Koordinatorfunksjonene har ansvaret for henholdsvis undervisning og veiledning, kurs og konferanser og diagnostisering. Det spesialpedagogiske området Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking er et landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker/dysleksi som er lagt inn under Universitetet i Stavanger. har dermed et særlig ansvar for å ivareta spesialpedagogisk virksomhet relatert til lese- og skrivevansker/dysleksi både nasjonalt og innenfor universitetet. Som nasjonalt spesialpedagogisk kompetansesenter har senteret oppgaver innenfor kunnskapsutvikling, kompetansespredning og rådgivning i forhold til kommuner og fylkeskommuner. Den årlige ressurstildelingen fra departementet til universitetet gir økonomiske rammer for den spesialpedagogiske virksomheten hvert år. 1-4-området Fra , som et ledd i tiltaksplanen for å styrke leseopplæring og leselyst på nasjonalt plan, bestemte departementet at det skulle etableres et Nasjonalt senter for leseopplæring i tilknytning til det tidligere Senter for leseforsking. Det ble utarbeidet et eget mandat for denne virksomheten og tildelt egne midler. Den nye oppgaven ble etablert som et 18-tiltak (senere 1-4) med departementet selv som styre. I og med omleggingen av den sentrale utdanningsadministrasjonen, ble styringsansvaret for 1-4- tiltaket overført til Utdanningsdirektoratet, som tildeler øremerkede midler til Universitetet i Stavanger. 1 Kort orientering om senteret 3

8 Nytt navn - nye oppgaver Som en følge av utvidelsen av virksomheten bestemte departementet at senteret måtte få et nytt navn for den samlede virksomheten, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (). Det utvidede senteret har som tidligere arbeidsoppgaver i forhold til Universitetet i Stavanger og som landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker, men skal også arbeide med alle sider ved lese- og skriveopplæring og lese- og skriveforskning. Dette vil omfatte grunnlaget for leseopplæring i tidlig alder og sider ved lese-opplæringen i skolen, men også hvordan leseopplæringen ivaretas i grunnutdanningen og videreutdanningen av lærere. Senteret arbeider også med oppgaver knyttet til voksnes lesing og mestringskompetanse og lesing og skriving blant minoritetsspråklige. I tillegg til de oppgavene som framgår av mandatet, har også i 2008 hatt omfattende oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Arbeidet med oppdragene har skjedd i nært samarbeid med Utdanningsdirektoratet, som har hatt det overordnede ansvaret for gjennomføringen av oppdragene Fig. 1.1 Organisasjonskart Kort orientering om senteret 4

9 1.2 Mål og strategier Overordnet mål Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking har i henhold til bestemmelser gitt av Stortinget og departementet som nasjonal oppgave å sikre, utvikle og spre spesialpedagogisk kompetanse når det gjelder lese- og skrivevansker/dysleksi. Senteret har også blitt tillagt faglige oppgaver på et mer allmennpedagogisk plan med å bidra til å styrke leseopplæringen og til å arbeide for økt leselyst i utdanningssystemet. Som del av Universitetet i Stavanger har senteret som overordnet mål å bidra til å styrke universitetets faglige kompetanse på området leseopplæring og lese- og skrivevansker/dysleksi. Det overordnede målet kan uttrykkes i 5 hovedområder: A) - å drive forskings- og utviklingsarbeid og forskingsdokumentasjon på høgt nivå i forbindelse med lese- og skriveopplæring generelt og lese- og skrivevansker/dysleksi spesielt. B) - å delta aktivt i arbeidet med å formidle informasjon til og utvikle kompetanse hos aktuelle brukergrupper i hele landet C) - å gi råd i forbindelse med kartlegging av lese- og skrivevansker. Ved mer alvorlige tilfeller av dysleksi også gi tilbud om diagnostisering D) - å gi undervisning og veiledning på sitt fagområde innenfor universitetets ulike studietilbud E) - å gi forskerutdanning innenfor sitt fagområde ved universitetet 1.3 Kort om virksomheten i 2009 Tjene 3 herrer s oppgaver henger sammen, selv om de ut fra styring, organisering og ressurstildeling går inn i ulike sammenhenger. En kan gjerne si at skal tjene 3 herrer : 1. Utdanningsdirektoratet/Statped som spesialpedagogisk kompetansesenter 2. Utdanningsdirektoratet som nasjonalt senter ( 1-4-tiltak) 3. Universitetet i Stavanger som fagmiljø innenfor Det humanistiske fakultet Det må imidlertid understrekes at er ett senter med ulike oppgaver. Dette ble også framhevet i det mandatet som senteret fikk i forbindelse med at det ble et nasjonalt senter. Det betyr at de som er tilsatt ved senteret vil få oppgaver innenfor flere eller alle områdene som senteret arbeider med. Det vil være flytende overganger mellom de ulike områdene. Det vil ikke være naturlig i en årsmelding å rapportere den faglige virksomheten separat til hver av herrene, men derimot å legge fram en samlet årsmelding fra. Forskings- og utviklingsarbeid Forskings- og utviklingsarbeid er en av senterets sentrale oppgaver. Senteret ønsker gjennom fou-arbeid å vinne ny kunnskap på området lese- og skrivevansker/dysleksi og lese- og skriveopplæring generelt. Denne kunnskapen vil 1 Kort orientering om senteret 5

10 bruke for å sikre den enkelte en opplæring som både kan forebygge og avhjelpe lese- og skrivevansker og fremme en positiv lese- og skriveutvikling. Det har vært i gang 45 ulike fou-prosjekt ved. Prosjektene spenner over ulike fagområder, som for eksempel den normale lese- og skriveutvikling og lese- og skrivevansker blant barn, tenåringer og voksne, lesing og lesevansker hos tospråklige elever og komorbiditet mellom lese- og skrivevansker og ulike typer av atferdsvansker og matematikkvansker. har et omfattende arbeid med utvikling av forskjellige leseprøver og er engasjert i store nasjonale og internasjonale kartlegginger av leseferdighet hos norske elever og voksne. Forskningen ved senteret gjennomføres i en del tilfeller i samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer i Europa, USA og Australia. Mer om de ulike prosjektene i pkt Det er etablert flere forskergrupper ved, og i 2008 og 2009 godkjente universitetet to programområde ved senteret. Se eget punkt om FoU-arbeidet. Diagnostisering og rådgiving Senteret har et begrenset tilbud om diagnostisering og rådgivning knyttet til et mindre antall enkeltelever. Barn, unge og voksne med lese- og skrivevansker skal i prinsippet få et diagnostiseringstilbud gjennom skolen/ppt-kontoret i sin hjemkommune. Senteret kan derfor bare ta seg av enkelte av de mest kompliserte sakene. Mer om diagnostiseringsarbeide i et eget punkt. Etterutdanning/kompetanseheving Etterutdanning/kompetanseheving utgjør en viktig del av senterets virksomhet. I denne sammenhengen har senteret et betydelig samarbeid med faggrupper og fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom samarbeid med andre universitet, høyskoler, fylkesmennenes utdanningsavdelinger og med skoleeierne (kommuner/fylkeskommuner) forsøker senteret å nå fram til sentrale målgrupper innen barnehage, skole, PP-tjenesten og tilsatte i høgre utdanning. Se også eget punkt om kursvirksomhet. Undervisning ved Universitetet i Stavanger Senteret har hatt ansvar for undervisning innen fagområdet spesialpedagogikk i samarbeid med Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk og Senter for atferdsforskning. Temaområdene har vært lese- og skrivevansker/ dysleksi, statistikk og metodelære. Undervisningen har vært knyttet til mastergradsstudiet i spesialpedagogikk og til allmennlærerutdanningen. har hatt spesielt ansvaret for den obligatoriske undervisningen i grunnleggende leseog skriv- og matematikkopplæring (GLSM) i lærerutdanningen. Senterets medarbeidere har også deltatt i undervisning og veiledning i lesevitenskap i samarbeid med Institutt for kultur og språkvitenskap. Senteret har i tillegg hatt tilbud om eksternt finansiert kompetansegivende videreutdanning i samarbeid med UiS PLUSS og IAS. Mer om undervisning og veiledning i eget punkt. 1 Kort orientering om senteret 6

11 Forskerutdanning Til sammen har det blitt arbeidet med 7 doktorgrader ved i 2009, og 6 av disse har vært doktorgradsstipendier. Midlene har kommet fra ulike kilder. Dels er det brukt egne midler, dels midler fra Universitetsfondet og fra Norges forskningsråd. En av de ansatte ved senteret har også arbeidet med sin doktoravhandling som en del av stillingen ved senteret. 1 Kort orientering om senteret 7

12 1 Kort orientering om senteret 8

13 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 2.1 Kort orientering om de enkelte forskings- og utviklingsprosjektene Doktorgradsprosjekt: 1. Vurdering av leseprestasjoner. Grunnleggende forutsetninger for måling av leseferdigheter. I dette artikkelbaserte avhandlingsarbeidet arbeides det med utfordringer knyttet til operasjonalisering av leseforståelse, med spesiell vekt på oppgaveformat. Første artikkel setter fokus på forholdet mellom intensjon og realitet i bruken av åpne oppgaver i testing av leseforståelse. Artikkelen fremhever betydningen av skåringskriteriene, og relasjonen mellom skåringskriterier på den ene siden og tekst og spørsmål på den andre siden. Forhold mellom rammeverk, oppgaver og skåringskriterier i PIRLS 2001 er brukt som eksempelmateriale. Den andre artikkelen undersøkes betydningen av tiltro til egne leseferdigheter for mestring av henholdsvis flervalgsoppgaver og åpne oppgaver i leseforståelsesprøver. Artikkel tre er en empirisk analyse av øyebevegelsesmønster under besvarelse av en prøve i leseforståelse. Prosjektansvarlig: Oddny Judith Solheim Veileder: Finn Egil Tønnessen Biveileder: Atle Skaftun 2. Barns matematiske utvikling Prosjektet er et treårig doktorgradsprosjekt finansiert av Universitetet i Stavanger. Prosjektet skal studere barns matematiske utvikling i førskolealder, og er en del av Stavangerprosjektet Det lærende barnet, fase en. Formålet med studien er å avdekke hvilke matematiske ferdigheter som er etablert når barnet er 2½ og 4½ år, om det er noen sammenheng mellom barnets tidlige språklige og matematiske utvikling, og hva som kjennetegner den matematiske utviklingen for barn med sterke versus svake matematiske ferdigheter. Den metodiske tilnærmingen til studien er ikke-eksperimentell med strukturert observasjon i en naturlig setting av kjente nærpersoner. Fra Prosjektansvarlig: Tone Salomonsen Veileder: Elin Reikerås Biveileder: Ann-Mari Knivsberg 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 9

14 years olds basic skills in relation to education and work. A crosscountry comparison Problemstillinger: 1. An approach to international measurement of reading skills affected with less methodological problems 2. Mathematical self-concept in young adults years old, depending on gender. A cross-cultural comparison. 3. Do basic skills predict youth unemployment (16-24 years old) also when controlled for accomplished upper secondary school? -A cross country comparison. 4. Does parents educational level predict early school leaving or drop-out from upper secondary school and training for years olds when controlled for basic skills? A cross country comparison Prosjektansvarlig: Kjersti Lundetræ Hovedveileder: Egil Gabrielsen Biveileder: Reidar J. Mykletun 4. Betydningen av inferens for leseforståelse Studien er et doktorgradsprosjekt som fokuserer på barns evne til å gjøre inferenser når de leser. Inferens er viktig fordi all informasjon ikke alltid er eksplisitt uttrykt i teksten. Som den del av studien utvikles et undervisningsopplegg som har til hensikt å bedre 6. klassingers evne til å gjøre inferenser. Hvilke typer inferens, og hvilke aktiviteter som er mest effektive å trene blir kartlagt gjennom en gjennomgang av tidligere studier av inferens. Prosjektansvarlig: Ida Buch-Iversen Veileder: Carsten Elbro. Biveileder: Liv Engen 5. Tilleggsvansker hos elever med dysleksi Prosjektet er et 4-årig doktorgradsprosjekt finansiert av Universitetet i Stavanger. Prosjektet baserer seg på undersøkelser/kartlegginger av AD/HD-problematikk (oppmerksomhets-/konsentrasjonsvansker og vansker med hyperaktivitet og impulsivitet) i to elevutvalg med dysleksi. Det ene er et populasjonsutvalg identifisert fra et utvalg på ca 300 elever på 4. årstinn, og det andre er et klinisk utvalg på 70 elever med svært alvorlig grad av dysleksi, utredet ved. I populasjonsutvalget er også elevenes ferdigheter i matematikk undersøkt. Det finnes få studier som retter søkelys mot samtidig forekomst av dysleksi og AD/HDproblematikk eller dysleksi og matematikkvansker. Kunnskapen et slikt prosjekt kan gi, vil dermed kunne være av betydning når vansker skal kartlegges og når en skal planlegge, utarbeide og gjennomføre undervisningsopplegg for elever med slike vansker. Prosjektansvarlig: Anne Elisabeth Dahle 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 10

15 Hovedveileder: Ann-Mari Knivsberg Biveileder: Bjørn Ellertsen 6. Early literacy development in regular and irregular orthographies Prosjektet er et fireårig doktorgradsarbeid som finansieres av Norges Forskningsråd. Følgende problemstillinger gjelder for prosjektet: Hvilke prediksjonsmønstre kan identifiseres mellom språklige og kognitive ferdigheter som barn innehar i førskolealder (5 år) og deres tidlige lese- og skriveinnlæring ( klasse)? Hvilke forskjeller eksisterer mellom barn som tilhører en regulær kontra en irregulær ortografi? Datamaterialet er hentet fra en internasjonal tvillingstudie hvor om lag 1800 barn fra Norge, Sverige, USA og Australia medvirker. Hensikten med prosjektet vil være å undersøke hvordan skriftspråkrelaterte forløpere kan si noe om den påfølgende lese - og skriveutviklingen. Dette er spesielt interessant fordi majoriteten av den leseforskningen vi kjenner til i dag (om lag 70%) er gjennomført i engelskspråklige land. Denne undersøkelsen vil blant annet bidra til kunnskap om hvilke forhold ved lese- og skriveutviklingen som kan antas å være universelle og hvilke som med stor sannsynlighet varierer mellom ulike ortografier. Prosjektansvarlig: Bjarte Furnes Hovedveileder: Stefan Samuelsson Biveileder: Arve Asbjørnsen Tidsperspektiv: Hvilke kriterier kan brukes for å validere leseprøver? - Aspekter ved kriteriums og konstruktvaliditet. Målet med prosjektet er å sammenligne leseforståelse slik det blir operasjonalisert i PIRLS (Progress in Reading Literacy Study), i teori om leseforståelse og i praktisk pedagogikk. I de siste 10 årene har Norge deltatt i en internasjonal lesetest kalt PIRLS, som skal måle leseforståelse til elever på fjerde trinn. Målet med dette prosjektet er å undersøke aspekter ved konstrukt- og kriteriumsvaliditet for PIRLS i Norge. Konstruktvaliditet forstås her som i hvilken grad leseprøven måler konstruktet leseforståelse, mens kriteriumsvaliditet her forstås som hva en kan måle/forutsi med leseprøven og hva ikke, og i hvilken utstrekning en kan gjøre det. Et aspekt som undersøkes er om og i hvilken grad lærerens aktiviteter i leseundervisningen har en innflytelse på elevenes prestasjoner i PIRLS. Prosjektansvarlig: Anne Charlotte Begnum Veileder: Carsten Elbro Biveileder: Victor van Dahl 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 11

16 Andre forskningsprosjekt, nasjonale og internasjonale: 8. Den genetiske og miljømessige innflytelsen på lese- og skrivevansker et tvillingprosjekt En longitudinell tvillingstudie som har som mål å studere den genetiske og miljømessige innflytelsen på barns tidlige språkutvikling og senere på deres tidlige lese- og skriveinnlæring. Prosjektet er et atferds-genetisk prosjekt i samarbeid med professor Richard Olson (The Colorado Learning Disabilities Research Centre) og professor Brian Byrne (The University of New England i Australia). Stefan Samuelsson har ansvar for prosjektet i Norge og Sverige. Den svenske og norske delen av prosjektet finansieres med tilskudd fra Universitetet i Stavanger (kr ,- pr år) fra august 2000 till august 2006, og Vetenskapsrådet i Sverige (kr ,- pr år) fra januar 2003 til desember Prosjektet skulle vært avsluttet, men er forlenget på bakgrunn av oppsparte midler. Prosjektansvarlig: Stefan Samuelsson i samarbeid med Richard Olson og Bryan Byrne 9. Bruk av lesestrategier for å beskrive leseforståelse hos elever på 5.trinn Prosjektet er et kvalitativt studium for å beskrive hvordan elever bruker lesestrategier selvstendig når de leser og for å se på samspillet mellom bruk av lesestrategier og leseforståelse. Videre ønsker en gjennom studiet å undersøke om (og evnt. hvilke) en ser kvalitative forskjeller mellom gutter og jenter, mellom svake og flinke lesere, hvordan de bruker lesestrategier for å forstå fagtekster. Fra Prosjektansvarlig: Lise Helgevold 10. Stavangerprosjektet Det lærende barnet. En tverrfaglig studie av barns utvikling. Prosjektet, som startet i 2007, er en tverrfaglig, longitudinell studie som gjennomføres i samarbeid med Stavanger kommune. Målet er å generere ny kunnskap om førskolebarns ferdigheter og om tidlige utviklingsfaktorers betydning for senere lesing, skriving og regning. Det er også fokus på barn som av ulike grunner har særskilte opplæringsbehov og barn som er flerspråklige. Kompetanseheving hos fagpersonell knyttet til barnehage og skole er sentralt. Alle de kommunale og en lang rekke private barnhager deltar. Personalet i barnehagene får innføring i nyere kunnskap om førskolebarns utvikling og grundig skolering i bruk av observasjonsmateriellet som benyttes. Deltakere er barn som går i barnehager som deltar i prosjektet. Deltakelse er basert på foresattes skriftlige samtykke. Barna i prosjektet er født i perioden til og med Det er estimert at ca barn vil delta. Ca barn er påmeldt til nå. Førskolebarnas ferdigheter i språk, matematikk, motorikk og sosial fungering blir observert og registrert når barna er 2½ år og 4½ år. De samme barnas ferdigheter i lesing, skriving og regning vil bli kartlagt når barna er 7½år og 9½år. I førskolealder kartlegges barnas ferdigheter av barnas nærpersoner i barnehagene, gjennom lek og aktiviteter i daglige situasjoner. Når barna når skolealder, vil det bli gitt skolering til lærene som vil kartlegge lese-, skrive- og regneferdigheter. Prosjektet er tverr- 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 12

17 institusjonelt med forskere fra, UiS, Senter for atferdsforsking, UiS og Institutt for førskolelærerutdanning, UiS, og Diakonhjemmets høgskole, Rogaland. Det er i 2009 avholdt kurs, foredrag og seminar i Stavanger kommune. Det er også holdt foredrag og presentasjoner i andre kommuner og på nasjonale og internasjonale konferanser. En doktorgradsstipendiat ble knyttet til prosjektet i 2009 og en til vil starte i Den første mastergradsoppgaven i prosjektet ble ferdigstillet i 2009 og to er under arbeid. Plangruppen som er ansvarlig for daglig arbeid og framdrift i er: Ann-Mari Knivsberg,, UiS; Elin Reikerås,, UiS; Åse Kari Hansen Wagner,, UiS; Synnøve Iversen, Diakonhjemmet høgskole, Rogaland/, UiS; Inger Kristine Løge, Senter for atferdsforsking, UiS; Elsa Kaltvedt, Institutt for førskolelærerutdanning, UiS; Christine Jayne Spence, Stavanger kommune/, UiS, og Sigrun Svenneby Svendsen, Stavanger kommune. 11. Diagnostisering og oppfølging av elever med lesevansker Målsettingen i prosjektet er å utvikle ny kunnskap om lese- og skrivevansker, tilleggsvansker ved lesevansker og faktorer av betydning for tilegnelse av og bedring av lese- og skriveferdigheter. Deltakere er elever som henvises til for utredning grunnet store og vedvarende vansker. Det innhentes informasjon fra elev, foreldre, lærere og PP-tjenesten. Dette gjøres ved hjelp av intervju, spørreskjema, kartleggingsmateriell og tester. Prosjektet startet og går fram til De første data fra prosjektet, som nå omfatter ca. 40 elever, er tatt i bruk. Det planlegges presentasjon av disse på internasjonal konferanse i Prosjektansvarlige: Anne Brit Andreassen og Ann-Mari Knivsberg 12. Barn med AD/HD-symptomer Målsettingen med prosjektet er å evaluere effekt av kaseinfri diett for barn med store oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker og impulsiv atferd. Det er innhentet data om atferd, samt språklige, kognitive og motoriske ferdigheter hos barn før og etter en diettperiode på ett år, tre, fem og åtte år. Det er også innhentet opplysninger om gjennomføring av dietten og urinpeptidmønstre. Det er skrevet en hovedfagsoppgave og en mastergradsoppgave med data fra prosjektet, videre er det publisert konferanseforedrag og posters fra første del av prosjektet. Det er publisert en artikkel i internasjonalt tidsskrift fra arbeidet. Prosjektet ledes av Magne Nødland og Stine Fosse, Madlavoll skole, Stavanger. Det utføres i samarbeid med Karl-L. Reichelt, Pediatrisk Forskningsinstitutt, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo, Finn Egil Tønnessen, og Ann-Mari Knivsberg,. 13. Scandinavian - British project: A research project on dietary intervention for children with autistic disorders and abnormal urinary peptide profiles. Dette er et samarbeid mellom Center for Autisme, København, Rikshospitalet, 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 13

18 UiO, University of Sunderland og, UiS. Målsetting i prosjektet er å kartlegge effekt av gluten- og kaseinfri diett for barn med autistiske særtrekk og avvikende urinpeptidmønstre. 74 barn deltar i prosjektet. Barna er matchet med hensyn til alder, grad av autistiske særtrekk og kognitivt funksjonsnivå. Halvparten ble tilfeldig trukket ut til å bruke diett i åtte/tolv måneder. Den andre halvparten var kontrollgruppe og fortsatte sitt ordinære kosthold. De sistenevnt har nå startet på diett, og den opprinnelige diettgruppen har fortsatt på diett. Det er foretatt kartlegging av atferd og ferdigheter før barna ble tilfeldig trukket ut til deltakelse i de to gruppene. Tilsvarende kartlegging og testing er foretatt etter åtte og tolv måneder og vil bli foretatt igjen etter 24 måneder. Den første gruppen startet på diett i slutten av juni Første artikkel fra prosjektet er under publisering. Prosjektet ledes av Demetrious Haracopos og utføres i samarbeid med Paul Whiteley, Ann-Mari Knivsberg, Judith J. Jacobsen, Karl-L. Reichelt, Anders Seim, Paul Shattock, Maureen Pilvang, Jonna Deibjerg, Lennart Pedersen, Maja Schondel og Sarah Parlar Lorentzen. 14. Second Language Aquisition Twin Study Prosjektet er rettet mot å studere hvordan genetiske og miljømessige forhold hver for seg, men også i en kombinasjon, virker inn på tilegnelsen av andrespråk. I september 2009 ble det holdt et seminar i tilknytning til prosjektet med deltagelse av Brian Byrne, Philip Dale og Nick Ellis. Victor van Daal fungerer som koordinator. Andre deltagere i arbeidsgruppen er Dorret Boomsma, Brian Byrne, Anne Cutler, Philip Dale, Nick Ellis, Jacques Mehler, Christophe Pallier, Stefan Samuelsson, and Núria Sebastian-Gallés. 15. Research Synthesis of Multimedia Effects on Literacy Achievements in Children at Risk (with Jenny Miglis Sandvik) The result of a meta-study on the effects of multimedia on literacy achievement of children at risk will be presented. Children at risk are classified into the following groups: (1) language minority children, (2) children of low-ses, (3) children with dyslexia, (4) children with hearing problems, (5) children with SLI. Literacy skills that are examined include reading, spelling, and reading comprehension, and subskills like alphabet knowledge, phonological awareness, RAN, phonological memory, concepts about print, oral language, and general cognitive skills. Only studies with sufficient power, a pretest-posttest design and control groups/alternative treatments are selected for analysis. Prosjektansvarlig: Victor Van Daal 16. Utenlandsadopterte barns språklige mestring Prosjektet fokuserer på språklig utvikling hos en gruppe utenlandsadopterte skoleelever. Prosjektet er longitudinelt, og startet da barna gikk i 1./2. klasse. Nå går de i 4./5. Med språklig mestring menes utvikling av muntlig språk, skolerelatert språk, skriftspråklige ferdigheter og læring i skolealder. Språklig fungering 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 14

19 studeres ved hjelp av observasjon i klasserommet, intervju med foreldre og lærere, språktester, leseprøver og innsamling av skolearbeid til kvalitativ vurdering. Prosjektansvarlig: Åse Kari H. Wagner i samarbeid med Nina N. Gabrielsen 17. Fagbok (arbeidstittel): Å tilegne seg et nytt morsmål: Utenlandsadopterte barns læring av norsk. Cappelen-Damm. Det blir flere og flere utenlandsadopterte barn i Norge. Ifølge adopsjonsforeningene har rundt adoptivbarn fra mer enn 30 land kommet til Norge gjennom dem, hvilket setter Norge på førsteplass når det gjelder relativ hyppighet av internasjonale adopsjoner. Utenlandsadopterte barn er dermed relativt sett en stor barnegruppe i norsk skole, og en gruppe vi trenger mer kunnskap om: Hva skjer når barn skal utvikle et nytt morsmål? Hvilke forhold spiller inn? Hvordan påvirker språkutvikling i tidlig alder senere leseutvikling og læring i skolen? Hovedmålgruppe: Studenter, lærere i skole, førskolelærere i barnehagen, PPT og annet fagpersonell som jobber med barn og språk. Boka bygges opp rundt barneeksempler, spørsmål og undringer fra foreldre, lærere, førskolelærere. Den bygger dels på s forskningsprosjekt om Utenlandsadopterte barns språklige mestring (se punkt 15). Prosjektansvarlig er Åse Kari H. Wagner 18. Lesefrø Lesefrø er et samarbeidsprosjekt mellom AMB-utvikling,, 4 barnehager og 2 folkebibliotek i 2 kommuner (Oslo; Holmlia og Kristiansand). Alle 4 samarbeidsbarnehager har stor andel minoritetsspråklige barn, og målet med Lesefrø er å drive språkstimulering ved utstrakt bruk av barnelitteratur. Folkebibliotekene leverer store boksamlinger til barnehagene som byttes ut et par ganger årlig, samarbeider med barnehagene om gode leseprosjekt i barnehagene. veileder barnehager og bibliotek i språkstimuleringsarbeidet. Prosjektet ble startet i 2008 og går over to år. Prosjektansvarlig: Trude Hoel, Åse Kari H. Wagner, i samarbeid med Gunn H. O. Oxborough, 19. Leseglede, barnelitteratur for gassiske barn Prosjektet leseglede er et pilotprosjekt med produksjon av 3 barnebøker på gassisk som mål. har samarbeidet med Universitetet i Toliara om prosjektet, samt et gassisk forlag. Prosjektet har pågått siden 2007 og en nærmere beskrivelse finnes under pkt 6.6 Internasjonalt samarbeid Prosjektet endret karakter da på slutten av 2008 fikk en forespørsel fra det gassiske utdanningsdepartementet om et utvidet samarbeid omkring leseopplæring i Madagaskar. I den forbindelse har hatt kontakt med Norad og Utdanningsdirektoratet, og det ble opprettet en prosjektgruppe bestående av Åse Kari Hansen Wagner, Øyvind Dahl, Klaus-Christian 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 15

20 Küspert, Ragnar Gees Solheim, David Alexandre Wagner og Per Henning Uppstad. Rett før jul i 2008 hadde et eget møte med den gassiske utdanningsministeren som var på besøk i Norge. Arbeidet med planlegging av samarbeidet med det gassiske utdanningsdepartementet fortsatte i 2009, og de første utkastene til en omfattende samarbeidsavtale forelå da det ble gjennomført et statskupp på Madagaskar. Etter statskuppet har den utenlandske bistanden til Madagaskar blitt frosset i 2009, noe som også har berørt det planlagte samarbeidet med. Da samarbeidet med utdanningsdepartementet i Madagaskar stanset opp, begynte å undersøke andre muligheter. Det ble så søkt om støtte fra Fredskorpset for å kunne arbeide med kompetanseutveksling på området barnebokproduksjon og litteraturformidling. Ønsket er å gi samarbeidspartnere i Madagaskar opplæring og trening i Norge, kombinert med at fagpersoner fra Norge kan bidra i oppbyggingen av fagkompetanse gjennom opphold i Madagaskar. I første omgang har Fredskorpset gitt støtte til et forprosjekt, og arbeidet med forprosjektet skal begynne våren Adult Literacy and Life Skills (ALL-prosjektet) ALL er et oppfølgingsprosjekt til IALS (International Adult Literacy Survey). ALL startet opp i I tillegg til å måle voksnes leseferdighet (literacy), inngår også en kartlegging av voksnes ferdigheter på andre sentrale områder som Numeracy, Problem Solving og ICT-literacy. Det er også denne gangen Statistics Canada, Educational Testing Service (USA) og OECD som utgjør den internasjonale prosjektledelsen. ALL-prosjektet er gjennomført på oppdrag av Utdannings- og forskningsdepartementet. Et representativt utvalg på 5800 nordmenn i aldersgruppen år har deltatt i hovedundersøkelsen, som er utført via hjemmebesøk av ca. to timers varighet. Statistisk sentralbyrå har vært ansvarlig for den norske datainnsamlingen og har samarbeidet nært med med hensyn til ferdigstillelsen av prosjektet. Den internasjonale rapporten fra første runde av ALL, Learning a living (Statistics Canada and OECD) ble offentliggjort 11. mai Den nasjonale ALL- rapporten (Lese- og mestringskompetanse i den norske voksenbefolkningen) ble offentliggjort 7. september Rapporten er bl.a. distribuert til alle offentlige bibliotek i Norge og til alle kommuner og fylkeskommuner. Det ble i 2005 også utarbeidet 8 artikler med utgangspunkt i ALL-undersøkelsen som er presentert i Samfunnspeilet. Egil Gabrielsen er nasjonal prosjektleder for ALL. I samarbeid med ulike forskningsmiljøer har den nasjonale prosjektlederen ansvaret for en monografiserie som skal fokusere på 10 ulike temaområder som er dekket av ALL-prosjektet. Arbeid med data fra ALL fortsatte i Prosjektansvarlig: Egil Gabrielsen Prosjektmedarbeider: Kjersti Lundetræ 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 16

21 21. Teaching Struggling Adolescent Readers: A comparative study of good practices in European countries. ADORE er et Socrates-prosjekt og målgruppen er elever i aldersgruppen år. 11 land (inkludert Norge) deltar, og prosjektet har to mål: 1. Å finne eksempler på gode tiltak for elever som har vansker med lesing 2. Å utvikle et registrerings- og observasjonsverktøy som gjør det mulig å sammenligne tiltak i land med forskjellig skolesystem, forskjellig tradisjon for å gi hjelp m.m. Prosjektet startet i 2007 og ble avsluttet i En fyldig Executive summary finnes på Hele rapporten vil komme i bokform i 2010, utgitt av Peter Lang Publishers. Prosjektansvarlig: Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim, Ida Buch-Iversen i samarbeid med Ellen Heber 22. Sakprega lesing og skriving på mellomtrinnet Prosjektet følgjer ei gruppe elevar på 5 trinn gjennom eit skuleår. Elevane les ulike sakprega tekstar. Desse tekstane er så modellar for deira eigen sakpregaskriving. Fagleg ansvarleg: Anne Håland Fagleg rettleiar: Vibeke Hetmar 23. PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) 2011 PIRLS 2011 er en videreføring av de to tidligere PIRLS undersøkelsene (2001 og 2006). Arbeidet i PIRLS 2011 startet høsten 2008, og i øyeblikket ser det ut til at vel 50 land kommer til å delta i PIRLS I tillegg til målgruppen på 4. trinn, vil Norge også i 2011 ta med et utvalg elever på 5. årstrinn i PIRLS. I 2011 kommer man til å bruke tekster fra både 2001 og 2006 for å kunne se utviklingen av leseferdigheten i løpet av en 10-årsperiode. I løpet av 2009 har man funnet fram til 8 nye tekster (4 litterære og 4 fakta) som skal prøves i piloteringen våren Etter piloteringen vil man velge de 4 nye tekstene som skal inngå i materiellet i I 2009 har arbeidet med utarbeidelsen av spørreskjemaene også blitt avsluttet. Også spørreskjemaene skal piloteres våren Ragnar Gees Solheim er med i den sentrale arbeidsgruppen (QDG) som arbeider med spørreskjemaene. I 2011 skal også TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) gjennomføres. I Norge vil det samme utvalg elever på 4. og 5. trinn delta i både PIRLS og TIMSS. På denne måten vil man i 2011 få et mer fullstendig bilde av norske elevers skoleferdigheter på de aktuelle trinnene, samtidig med at man har spennende muligheter for å se på sammenhenger mellom ferdighetene som blir kartlagt. Victor van Daal og Ragnar Gees Solheim er NRC med Solheim som prosjektansvarlig. Anne Charlotte Begnum er tilsatt som Data manager og Nina Nøttaasen Gabrielsen er en del av arbeidsgruppen for PIRLS Forsknings- og utviklingsarbeid 17

22 24. Secondary analysis of PIRLS 2001 and 2006 data For å analysere flere underutvalg i PIRLS, ble det utviklet en metodologi for å anslå det relative bidraget som faktorer hos elev, hjem, skole og lærer har på leseforståelse på 4. og 5. trinn. Data fra minoritetsspråklige elever i så vel Norge som Sør Afrika er analysert og det arbeides også med videre analyser av nordiske sammenligninger. I tillegg har det blitt arbeidet med sammenligninger mellom land som er mindre like enn de nordiske landene. Arbeidet ledes av Victor van Daal i samarbeid med Ragnar Gees Solheim, Charlotte Begnum, Nina Gabrielsen og PIRLS-grupper i flere land. Støtte i det statistiske arbeidet blir gitt av Herman Adér. 25. Bilingual spelling I motsetning til leseferdighet hos tospråklige barn, vet man lite om staveferdighet hos tospråklige barn. I denne studien undersøker vi hvilke faktorer som ligger til grunn for staveferdighet hos barn som lærer engelsk og norsk på samme tid, og som har blitt eksponert like mye for de to språkene i hjemmet. Vi er spesielt interessert i fonologisk prosessering og ortografisk prosessering. Ansvarlig er Victor van Daal i samarbeid med Alexandra Gottardo. 26. Skriveutvikling - nasjonalt og regionalt Prosjektets målsetting er å få kunnskap om skoleelevers skrivekompetanse på ulike skoletrinn, på nasjonalt så vel som på regionalt nivå. På grunnlag av data fra de nasjonale skrivprøvene (2005) undersøkes ferdighetsnivået innenfor både produksjonskompetanser og språk- og tekstkompetanser hos et representativt utvalg bokmåls- og nynorskelever fra 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen. Dataene vil indirekte kunne legge til rette for å beskrive progresjonen i skrivelæringen og gi grunnlag for å systematisere utviklingstrender. Prosjektansvarlig: Ragnar Thygesen Samarbeidspartner: Rolf Bjarne Fasting, HIST/HiO 27. Challenges and Dilemmas in Socially Relevant Research (bokprosjekt) Bokprosjektet, med den foreløpige tittelen Challenges and Dilemmas in Socially Relevant Research, retter fokus mot det dilemma forskere ofte befinner seg i når man må forholde seg til en rekke ulike kontekster i sitt samfunnsvitenskapelige forskningsarbeid. Boka drøfter forskjellige måter å håndtere interaksjonene innenfor og mellom disse kontekstene i lys av en økologisk modell. Prosjektansvarlige: Ragnar Thygesen, UiS; Lars Sigfred Evensen, NTNU; Kjell Lars Berge, UiO og Rolf Bjarne Fasting, HIST/HiO 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 18

23 28. Læring og IKT i barnehagen Et pågående forskningsprosjekt som via ulike metoder undersøker barns lek med digitale teknologier i barnehagen, med spesielt fokus på pedagogiske dataspill. Målet er å belyse spørsmål om i hvor stor grad og på hvilke måter det digitale grensesnitt innvirker på barns læring, spesielt mht lesing og språkutvikling. Hvilken forskjell gjør det for eksempel at barna klikker med en datamus og peker på en skjerm, sammenlignet med pekingens funksjon ved lesing av en bildebok, med tanke på språkforståelse og innlevelse i fortellinger? Prosjektansvarlig: Anne Mangen 29. Den haptiske modalitetens betydning i lesing og skriving Et pågående forskningsprosjekt som tar utgangspunkt i at ulike lese- og skriveteknologier fortsetter, og skaper, ulike haptiske affordanser (dvs måtene vi bruker hender og fingre på når vi bruker ulike teknologier - eks. PC, e-bok og trykt bok). Prosjektet har som mål å gi en mer nyansert forståelse av hvordan ulike tekniske modaliteter (PC, e-bok, trykt bok, mobiltelefon) innvirker på de sansemotoriske og kognitive prosessene under lesing og skriving. Prosjektansvarlig: Anne Mangen Samarbeidspartner: Jean Luc Velay, Mediterranean Institute for Cognitive Neuroscience, CNRS, Université de la Méditerranée, Marseille, Frankrike 30...det kommer an på... Hvordan påvirkes elevenes leseferdighet av lærernes planpraktisering? Prosjektet er et delprosjekt av PIRLS Data fra PIRLS 2006 vil brukes sammen med data fra delprosjektet for å kunne sammenholde elevers leseferdighet, innholdet i undervisning og læreres refleksjon over egen undervisning. Data i delprosjektet ble innsamlet gjennom et spørreskjemaundersøkelse våren Det vil i tillegg også være aktuelt med semistrukturerte intervjuer av en mindre gruppe lærere for å belyse deler av problemstillingen ytterligere. Prosjektansvarlig: Nina Nøttaasen Gabrielsen Veileder: Stefan Samuelsson Prosjekt knyttet til kartlegging og testing 31. Nasjonale kartleggingsprøver i lesing for 1. og 2. trinn Kartleggingsprøven i lesing på 2. trinn ble standardisert og normert sist i Da ble det også utarbeidet et observasjonsmateriell for 1. trinn. Etter hvert ble prøvene for lette, og høsten 2006 fikk i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å utvikle en ny kartleggingsprøve i lesing for 2. trinn. Senere fikk også oppdraget med å utvikle en tilsvarende prøve for 1. trinn. Kartleggingsprøven for 2. trinn ble pilotert i 2007 og gjort obligatorisk første gang våren Prøven for 1. årstrinn ble pilotert våren 2008 og var første gang 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 19

24 obligatorisk våren For begge trinn omfatter prøvemateriellet elevprøver og lærerveiledninger til bruk ved gjennomføring av prøvene. I tillegg er det til prøvene utarbeidet et felles idéhefte for skriftspråkinnlæring med veiledningsmateriell som omfatter det teoretiske grunnlaget for prøvene, analyse av testresultatene og forslag til tiltak. Alt materiellet er både på bokmål og nynorsk. For å arbeide med de nye kartleggingsprøvene er det etablert en arbeidsgruppe bestående av Astrid Skaathun, Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Elisabeth Dahle, Anne Charlotte Begnum, Angelika Kittel og Ragnar Gees Solheim. 32. Nasjonale kartleggingsprøver for 3. trinn Høsten 2008 fikk i oppdrag å utvikle nye kartleggingsprøver for 3. årstrinn. Med denne prøven vil man få et komplett sett med kartleggingsprøver for den første leseopplæringen. Kartleggingsprøven på 3. trinn vil bli pilotert våren 2009 og vil være ferdig til bruk våren Prosjektansvarlige i 2008 har vært Liv Engen, Liv Stuestøl og Anne Charlotte Begnum. 33. Kartleggingsprøve i lesing for 6. trinn har fått i oppdrag å utvikle nye kartleggingsprøve i lesing for 6. årstrinn. Kartleggingsprøven på 6. trinn vil bli pilotert høsten 2010 og vil være ferdig til bruk høsten Prosjektansvarlige: Oddny Judith Solheim, Atle Skaftun og Bente Rigmor Walgermo 34. Nasjonale kartleggingsprøver for 1. trinn i videregående skole fikk høsten 2008 i oppdrag å utvikle en kartleggingsprøve i lesing for 1. trinn i videregående skole. Prøven er utprøvd i flere omganger i 2009, og vil være ferdig til bruk høsten Prosjektansvarlige i 2009 har vært Ellen Heber, Margunn Mossige, Angelika Kittel, Åse Kathrine Gjestsen, Susanne Begnum og Anne Charlotte Begnum. 35. Nasjonale prøver i lesing Utvikling av nasjonale prøver i lesing for 5. trinn innebærer utarbeiding av årlig prøve inkludert vurderingsveiledning og veiledningsmateriell. I 2009 har arbeidet bestått av arbeid med 3 prøver: 2008-prøven: Rapport basert på et representativt utvalg elever som gjennomførte den nasjonale prøven i oktober prøven: Ferdigstilling, oversettelse, utarbeiding av vurderingsveiledning og veiledningsmateriell 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 20

25 2010-prøven: Utarbeiding av oppgaver, lokal pilotering (juni 2008) og nasjonalpilotering (oktober 2008). Atle Skaftun, Oddny Judith Solheim, Sture Nome og Bente Rigmor Walgermo 36. Kartlegging av staveferdighet Prosjektet har som mål å utvikle en ny diagnostisk staveprøve som teoretisk og innholdsmessig baserer seg på funn fra nyere staveforskingsfeltet. Prosjektet ble startet i 2009 og avsluttes i Prosjektansvarlig: Astrid Skaathun 37. Kartlegging av funksjonell leseferdighet via databasert test (PDK-testen) I 2009 ferdigstilte en norsk versjon av en individualtest som bygger på teorigrunnlaget som ble anvendt for leseskalaene i de internasjonale undersøkelsene IALS (International Adult Literacy Survey) og ALL (Adult Literacy and Life Skills Survey). Den norske utgaven er utviklet i nært samarbeid med Educational Testing Service i New Jersey, USA, som er teknisk ansvarlig for opplegget. Individualtesten vil kun foreligge i nettbasert versjon og består av leseoppgaver som skal besvares og som skåres automatisk av computeren i USA. Oppgavene er hentet fra voksnes hverdagsliv. Testen vil gi informasjon om testpersonens leseferdigheter på de tre leseskalaene som inngikk i IALS: prosaskalaen, dokumentskalaen og den kvantitative skalaen (derav betegnelsen PDK-testen). PDK-testen finnes i to utgaver; en full versjon og en kortversjon. Den informasjonen som testen gir kan blant annet brukes til: å bestemme om og på hvilket område testpersonen har behov for å bedre sin leseferdighet gi grunnlag for å sammenligne testpersonens leseferdighetsnivå med den omfattende databasen som er etablert gjennom IALS og ALL i Norge og i andre land gi muligheter for å måle endringer i leseferdighet etter for eksempel deltakelse på et lesekurs samarbeider med Vox når det gjelder opplæring i denne testen. Det er inngått en avtale om et eget sertifiseringskurs for bruk av testen som gir begge parter rett til å arrangere kurs, men med som godkjenningsinstans. 38. TRAS - Materiell for kartlegging av språkfunksjoner i tidlig alder har i flere år samarbeidet med Bredtvet kompetansesenter, Statped Vest, Institutt for spesialpedagogikk (UiO) og Senter for atferdsforsking (UiS) om TRAS: Tidlig Registrering Av Språkutvikling - i naturlig samspill. TRAS ble første gang utgitt i 2003, og siden den gang har materiellet blitt oversatt og tilpasset flere språk (dansk, svensk, grønlandsk, samisk mm). TRAS har gitt helt nye muligheter 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 21

26 for nordisk samarbeid omkring språkutvikling i førskolealder. Det er opprettet et nordisk TRAS-nettverk som har hatt årlige møter, og flere nordiske konferanser har vært arrangert. TRAS-materiellet er nå under revisjon. Medarbeidere i TRAS fra er Ragnar Gees Solheim og Åse Kari Hansen Wagner. Medarbeidere fra de andre samarbeidspartnerne har vært Unni Espenakk, Jørgen Frost, Margaret K. Færevaag, Erna Horn, Inger K. Løge og Hans Grove 39. Leselos - observasjonsmateriell for å gi informasjon om elevenes leseforståelse Lesing er en grunnleggende ferdighet som skal utvikles og vektlegges gjennom hele skoletiden. Men lesing er en kompleks ferdighet, som involverer mange og ulike delferdigheter. En av de pedagogiske utfordringene er å følge og støtte utviklingen på alle disse områdene, sjekke utviklingen i forhold til ulike teksttyper og ulike leseoppdrag. Det kan være nyttig å støtte seg på et observasjonsmateriell som vektlegger sentrale sider ved elevenes ferdighetsnivå og benyttet dette rutinemessig for å notere trekk ved elevenes utvikling. Det leses i alle fag, og alle lærere har ansvar for å følge elevenes utvikling og legge til rette for læring av de ferdighetene som trengs for å lese seg til faglig innsikt. Observasjonsmaterialet vil fungere som en støtte ved planleggingen av leseopplæringen i alle fag og vil kunne bidra til å gi lærerne et felles språk om lesing. Materiellet består av flere komponenter og sentrale områder i sjekklistene og samtaleguiden er språklige ferdigheter. Det minner at vi må lytte oppmerksomt når elevene engasjerer seg i faglige dialoger og studere fagtekstene deres for slik å skaffe oss opplysninger både om deres språklige og faglige ferdighetsnivå. Videre er det et punkt om utviklingen av kodingsferdigheter, der en må være spesielt oppmerksom på om disse utvikles i takt med kravene i de tekstene de møter i vår undervisning. Det trengs andre kodingsferdigheter for å lese en tekst om cyanobakterier og mitrokondrier, enn å lese Hanen er rar. Parallelt med dette må sjekklistene også brukes for å observere hva elevene gjør før, under og etter lesing. Vi må se etter om - og hvordan - de er aktive før lesing; Vet de at de leser for et formål? Er de klar over at og hvordan de kan skaffe seg innhold over en tekst? Gjør de noe for å minne seg selv om hva de kan om temaet fra før? Kan de gjøre antagelser om videre innhold? Er de aktive under og etter lesing, stopper de opp på naturlige steder i teksten, gjør de noe for å bearbeide, organisere og stille spørsmål til innholdet? Sist, men ikke minst må vi vurdere om og i hvilken grad de kan kontrollere egen forståelse og om de er i stand til å velge hensiktsmessige strategier når/hvis forståelsen deres bryter sammen. Ferdigstilles våren 2010 Prosjektansvarlige: Lise Helgevold og Liv Engen 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 22

27 Utvikling av læremidler 40. Lesing på skjerm. Heftet inngår i veiledningsmateriellet Lesing er..., og er et veiledningshefte om lesing av digitale tekster. (Utgitt februar 2009.) Prosjektansvarlig: Anne Mangen 41. Lese- og skrivevansker - Fra teori til IKT-baserte tiltak Heftet inngår i veiledningsmateriellet Lesing er..., og er et veiledningshefte om lese- og skrivevansker, årsaksfaktorer, kartlegging og tiltak med fokus på bruk av IKT. Det ble utgitt i februar Prosjektansvarlige: Ellen Heber, Ann-Mari Knivsberg. 42. Mangfold i språk og tekst. Leseopplæring i et flerspråklig perspektiv Heftet inngår i veiledningsmateriellet Lesing er..., og er et veiledningshefte om spesielle forhold som gjelder minoritetspråklige og lesing. Utgitt mai Prosjektansvarlige: Liv Bøyesen, Margunn Mossige. 43. Nynorsk i bruk Heftet inngår i veiledningsmateriellet Lesing er..., og er et veiledningshefte om bruk av nynorsk, både som hovedmål og sidemål. Utgis i Prosjektlederansvarlig: Anne Håland 44. En oversikt over lettleshefter som utgis i Norge har laget en oversikt over tilgjengelige lettlesthefter fra norske forlag som ligger på våre nettsider, Heftene er gruppert etter en felles mal med 11 ulike vanskegradsnivå. Kriterier for nivådelingen er gjort i forhold til ord, setninger, bilder og tekstoppsett. På hvert nivå er det en liste med oversikt over hvilke lettlesthefter som finnes, målform, bokstavform og hvilket forlag de blir utgitt på. Tidsperspektiv: Ferdigstilt. Ligger tilgjengelig på nett, og vil oppdateres en gang i året. Prosjektansvarlig: Lise Helgevold. Medarbeidere: Jostein Tollaksen, og Trond Egil Toft. 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 23

28 Pedagogiske utviklingsprosjekt 45. Kompetanseheving i Klepp Kommune. Kompetanseheving i personalet etter materiellet Lesing er og etter månedlig arbeidsplan fra. Kompetansegivende videreutdanning for lærer. Veiledning i utarbeidelse av kommunens plan for lesing Prosjektansvarlig: Lise Helgevold. 2.2 Forskergrupper ved utarbeidet en ny forskningsstrategi våren 2005: Lesing og skriving - teorier, metoder og verktøy. Forskningsstrategi for Et viktig element i denne strategien er etableringen av forskergrupper. Formål med forskergrupper Faglig samarbeid om felles forskningsspørsmål på tvers av prosjekt Faglig miljø, trygghet Felles drøfting og støtte, studium av litteratur Planlegging av seminar og kurs Erfarne forskere fungerer som mentorer for de som har mindre erfaring Samarbeid om å skrive søknader Deltaking i forskergrupper Hver faglig ansatt forventes å delta aktivt i en forskningsgruppe. Alle phd-studentene skal knyttes til en forskergruppe. I prinsippet skal det være mulig å være med i mer enn en forskergruppe. Gruppene er i utgangspunktet avgrenset til kolleger og stipendiater. Masterstudenter kan inviteres til å delta i gruppene dersom de har prosjekt som passer inn. Kolleger fra andre institutt kan delta fast eller inviteres i spesielle sammenhenger (seminar eller lignende). Det forventes aktivitet fra medlemmenes side. Tid til forskning allokeres ut fra ledelse og deltaking i forskergruppene. Samarbeid på tvers av forskergrupper kan organiseres som felles fagmøter og seminar. Det ble etablert 5 forskjellige grupper. 1. Leseforskning (leder: Victor van Daal) Hva er lesing? Hvordan lærer vi å lese? Hva er lesevansker (dysleksi)? Hva vet vi om intervensjon/tiltak? 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 24

29 2. Metodologi (koordinator: Per Henning Uppstad) Studier av lesing og skriving i reell tid (on-line) Teoretisk avklaringsarbeid, grunnlagsproblematikk innen lese- og skriveforskning Flerspråklighet 3. Lesevansker og komorbiditet (Leder: Ann-Mari Knivsberg) Studium av lese-, skrive- og matematikkvansker der to eller flere utviklingsforstyrrelser eller syndrom opptrer samtidig Studium av komorbiditet både i forskning og klinisk arbeid Kartlegging og diagnostisering av komorbide vansker Utforming og evaluering av tiltak for elever med komorbide vansker 4. Evaluering/vurdering (Leder: Ragnar Thygesen) Forskning knyttet til vurdering av lese- og skriveferdighet Nasjonale kartleggingsprøver Internasjonale leseundersøkelser av leseferdighet og mestring blant barn, unge og voksne Nasjonalt og internasjonalt samarbeid 5. Praksisforsking (koordinator Anne Håland, veileder Vibeke Hetmar) Klasseromsforskning, kvalitative studier av lesing i klasserommet Effektstudier av ulike metoder Miljømessige faktorer: For eksempel gutter og lesing Lese- og skriveopplæring Lese-, skrive- og læringsstrategier Hvordan forskergruppene har organisert seg og aktiviteten i gruppene har variert. Noen har hatt faste møter, mens andre har hatt møter etter behov. I noen tilfeller har aktiviteten vært lav, og det er grunn til å se på hva som kan gjøres for å få opp aktiviteten dersom forskegruppen skal opprettholdes. Forskergrupper vs. Programområder Universitetet har introdusert en ny måte å organisere forskning på i form av programområder på forskjellige områder. To programområder har blitt godkjent ved, Lesing, skriving og regning i et livsløpsperspektiv (godkjent i 2008) har utspring i Stavangerprosjektet Det lærende barnet. Program for studier av ferdighetsutøvelse (godkjent i 2009) springer ut av en forskergruppe på metodologi som har vært aktiv i flere år ved UiS. Erfaringene fra med 2009 viser at det er et behov for å vurdere forholdet mellom forskergrupper og programområder, og at det i alle fall på dette området er et behov for en revisjon av tenkningen omkring organisering av forskningsaktiviteten. 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 25

30 2.3 Programområder I 2009 har hatt to programområder. Lesing, skriving og regning i et livsløpsperspektiv (godkjent i 2008) har utspring i Stavangerprosjektet Det lærende barnet. I programområdet deltar også kolleger fra Senter for adferdsforskning, IFU og IRIS. En samarbeidsavtale med Stavanger kommune danner grunnlaget for både faglig og økonomisk samarbeid. Program for studier av ferdighetsutøvelse (godkjent i 2009) springer ut av en forskergruppe på metodologi som har vært aktiv i flere år ved UiS. I programområdet deltar kolleger fra andre institutt ved UiS sammen med to kolleger som er professor II. Lesing, skriving og regning i et livsløpsperspektiv Kompetanseheving, publisering og formidling er sentralt i arbeidet i programområdet. Målsettingen er å generere ny kunnskap og spisskompetanse om utvikling, læring og anvendelse av lesing, skriving og regning i et livsløpsperspektiv. Programmet består av tre sammenhengende forskningsområder. Det første av disse er førskolebarns mestring av språk, matematikk, bevegelse og sosial/emosjonell utvikling relatert til senere mestring av lesing, skriving og regning. Det neste har fokus på betydningen av lesing, skriving og regning for gjennomføring av videregående opplæring, yrkesvalg, inkludering i arbeidslivet og uførhet. I det tredje forskningsområdet rettes søkelyset mot personalets kompetanser i forhold til barnas læring av lesing, skriving og regning. Fokuset på etter- og videreutdanning er inkludert i dette området. Programområdet består av 12 ulike prosjekter hvorav Stavangerprosjektet Det lærende barnet er det største og det gjennomgående prosjektet. Forskergruppen Lesevansker og komorbiditet er del av programområdet. Programmet er bygget på tett samarbeid med brukermiljøene samt på bredt nettverksarbeid med andre relevante miljøer lokalt, regionalt og nasjonalt. To uavhengige, nordiske professorer utgjør kvalitetsrådet i programmet. Rådet skal bistå med evaluering, synliggjøring og utvikling av arbeidet i programområdet. Programmet er organisert under. Det har i 2009 vært gjennomført i et faglig samarbeid mellom, IRIS, SAF, IFU og IAS. Programområdet har en kjernegruppe som er ansvarlig for programmet. Stipendiater og prosjektansvarlige/deltakere er også knyttet til programmet. Deltakere i 2009 har vært: Ann-Mari Knivsberg, Elin Reikerås, Tarja Tikkanen, Synnøve Iversen, Åse Kari Hansen Wagner, Anne Mangen, Egil Gabrielsen, Inger Kristine Løge, Bjørn Ellertsen, Anne Elisabeth Dahle, Kjersti Lundetræ, Tone Salomonsen, Anne Brit Andreassen, Åse Katrine Gjestsen, Liv Stuestøl, Elsa Kaltvedt, Christine Jayne Spence. Program for studier av ferdighetsutøvelse (PSFU) Programområdet Program for studier av ferdighetsutøvelse (PSFU) har som overordnet ambisjon å bidra med grunnforskning gjennom å søke etter nye og bedre måter å forstå ferdighet og ferdighetsutvikling og -utøvelse på, med gyldighet for ferdighetsdomener som inkluderer et tegnsystem, det vil si literacies som 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 26

31 lesing, skriving, matematikk og musikk. Denne overordnede ambisjonen samler begrepsanalytiske og empiriske problemstillinger av kritisk og heuristisk art. Alle prosjekter involvert i programområdet bærer i seg forpliktelsen på å gjøre resultater meningsfulle i forhold til en helhetlig teori om ferdighet og ferdighetsutvikling. Programområdet vil også presentere, analysere og vurdere ulike metodiske tilnærminger basert på denne grunnlagstenkingen. Det vil bidra med ny innsikt til dette feltet gjennom genuint tverrfaglig samarbeid. Programområdet består av ei kjernegruppe som er ansvarlig for programmet, men viktigere for forskningsmiljøet lokalt er den videre gruppen av deltakere i programområdets aktiviteter. Dette miljøet utgjør i dag: Per Dahl, Astrid Skaathun, Oddny Judith Solheim, Arne Olav Nygard, Anne Håland, Finn Egil Tønnessen, Ragnar Thygesen, Sven Strömqvist, Gunn Helen Oxborough, Lise Helgevold. 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 27

32 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 28

33 3 Diagnostisering, rådgiving/ konsulentvirksomhet 3.1 Diagnostisering En sentral arbeidsoppgave innen senterets spesialpedagogiske virksomhet er tilbud om bistand til kommuner og fylkeskommuner med utredning av elever med store og vedvarende lese- og skrivevansker. Disse elevene er på forhånd utredet av PPT på hjemstedet. Dersom tilrettelagt undervisningstilbud ikke har gitt ønsket effekt, kan PPT i den enkelte kommune søke bistand om videre utredning ved senteret. Et søknadsskjema er lagt ut på senterets nettsider, men kan også fås tilsendt ved henvendelse til senteret per telefon eller mail. En undersøkelse på går over to dager, og senteret arbeider i denne tiden med både eleven og elevens foreldre/foresatte. I løpet av disse dagene søker senteret å få et helhetlig bilde av elevens sterke sider, elevens vansker og faktorer som kan fremme en positiv lese- og skriveutvikling. Å bygge opp elevens mestringskompetanse er et viktig stikkord i utredningen. I tillegg legges det opp til samtaler med foresatte. Senteret har utarbeidet rutiner for kvalitetssikring av elevutredningene ved hjelp av spørreskjema. Dette gjelder både i tilknytning til selve utredningen og i forhold til videre oppfølging gjennom PPT de nærmeste 7 måneder. Kvalitetssikringsprogrammet kan også nyttes av PPT som et redskap i det videre arbeidet med eleven og i veiledning av nøkkelpersoner rundt eleven. De dataene senteret får gjennom kvalitetssikringsprogrammet om hvordan det går etter at elevene har vært til diagnostisering ved, blir systematisert og samlet i en egen databank. Dette er materiale som kan gi grunnlag for viktig forskning om utforming av tiltak for å hjelpe elever med lesevansker 14 elever ble henvist til senteret i løpet av 2009 fra 6 fylker (Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Vest-Fold, Vest-Agder og Rogaland). 5 henvisninger ble avslått på bakgrunn av vanskenes karakter og årsaksforhold og faktorer knyttet til utredningen på hjemstedet. 12 elever ble utredet i løpet av 2009 og 6 står på venteliste per I løpet av de siste årene har man sett en dreining til mer kompliserte og sammensatte vansker hos de elevene som blir henvist til senteret. Senteret ser et behov for mer kunnskap om denne gruppen elever. Samtidig som tilbakemeldingen fra elever, foreldre, lærere og PPT er positive og helt klart viser at det er et behov for senterets diagnostiseringsarbeid, har økt press på andre områder, kombinert med s stramme økonomi, gjort det nødvendig å vurdere om diagnostiseringsarbeidet kan opprettholdes. Konklusjonen foreløpig har blitt at senteret opprettholder diagnostiseringsarbeidet. 3 Diagnostisering, rådgiving/ konsulentvirksomhet 929 2

34 3.2 Generell rådgiving På generelt grunnlag har gitt råd og veiledning som angår lesing, skriving og vansker. Dette skjer kontinuerlig både per telefon og e-post, men blir ikke lenger registrert verken i forhold til omfang eller tema. Erfaringsmessig kan det anslås at fagpersoner har bidratt med generell rådgivning gjennomsnittlig 1/2-2 timer per uke. 3 Diagnostisering, rådgiving/ konsulentvirksomhet 030 3

35 4 Etter- og videreutdanning 4.1 Kurs Kursvirksomheten ved er todelt: kurs som holder på bakgrunn av forespørsel senteret har fått og kurs som selv tar initiativ til å organiser (kursrekker, temakurs m.m.). Et hovedkriterium for å svare ja på henvendelser er at målgruppen representerer minimum kommunenivå, og at nøkkelpersoner i kommunen/regionen deltar på kurset. På den måten har vi tilrettelagt for de opplæringsansvarliges eget ansvar for spredning og videreformidling av kompetanse. Et annet kriterium har vært at kurs det forespørres om, representerer relevante tema i tråd med senterets arbeidsområder og prioriteringer. Som et landsdekkende senter har vi til en viss grad også tatt geografiske hensyn. Kurs som selv tar initiativ til kan være kurs knyttet til materiell som er utviklet ved senteret og dersom et tema er spesielt aktuelle (for eksempel i forbindelse med ny læreplan). Det kan også dreie seg om emner som det er mange forespørsler om, men hvor ikke har kapasitet til å delta i mange lokale arrangementer. I slike tilfeller vil det være mer hensiktsmessig å organisere ett kurs som fanger opp flere lokale henvendelser. De siste grunnene som gjør det aktuelt med tilbud styrt av senteret, vil være når får oppdrag om å organisere etterutdannings-tilbud eller når det er knyttet kurs til FoU-arbeid. Fordi s kapasitet er begrenset, vil de to modellene for kursorganisering konkurrere med hverandre. kan ikke samtidig organisere mange kurs som senteret selv tar initiativ til samtidig med at senteret deltar på mange kurs som er lokalt initierte. I 2009 har hatt begrenset kapasitet til å delta i mange lokale kursarrangement. Dette skyldes prioriteringer med utgangspunkt i FoU-arbeid, men den viktigste grunnen er at det har vært brukt store ressurser på kursaktivitet knyttet til veiledningsmateriellet Lesing er.... På tross av redusert deltagelse i lokalt arrangerte kurs, har likevel vært representert med kurs over hele landet. Kurs har vært avholdt i 17 av 19 fylker. 4.2 Lesing er Lesing er... Kursrekke etterutdanning - Rogaland Firedagers kurs med to skolebesøk mellom kursdagene, ett i sørfylket og ett i nordfylket. I en kommune er dette tilbudet utvidet til å være et videreutdanningstilbud, 10 vekttall i GLSMs lesedel. Innhold: Lesing som grunnleggende ferdighet. Tale og lytte. Lesing og skriving. 4 Etter- og videreutdanning 31

36 Lesestrategier. Lesing på nett. Lesestimulering/ leseprosjekt. Bok i bruk. Skolebibliotek. Lesing når norsk er andrespråket. Lesevansker og tiltak. Vurdering og observasjon av elevenes leseferdigheter. Kompetanseheving/ skolens plan. Kursledelse: Åse Kathrine Gjestsen, Margunn Mossige, Toril Frafjord Hoem. Lesing er... Nasjonal koordinering har koordinert den nasjonale satsingen Lesing er, i samarbeid med 10 UH-institusjoner. Videre arbeides det med å utarbeide materiell og kursrekke for videregående skole i samarbeid med andre nasjonale sentra, universteter og høyskoler, fylkeskommune og videregående skole. (Materiell ferdig i april 2010, kurs vår og høst 2010). Prosjektansvarlige: Margunn Mossige, Ellen Heber, Toril Frafjord Hoem 4.3 Nasjonal konferanse har som målsetting å avholde én nasjonal konferanse hvert år. I tillegg er målet å arrangere én internasjonal konferanse hvert annet år. I samarbeid med Norsk barnebokinstitutt og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa arrangerte konferansen Koz me Txt 13. og 14. januar. Hovedfokus var denne gangen lagt på ungdomstrinnet og videregående skole, og 380 deltagere og en rekke utstillere fant veien til Stavanger. Det var gode evalueringer og mange fornøyde kursdeltagere. Foredragsholdernes presentasjoner er lagt ut på s hjemmeside. I 2007 arrangerte The 1st Stavanger Reading and Writing Conference, og i månedsskiftet august/september i 2009 skulle The 2nd Stavanger Reading and Writing Conference finne sted. Det var laget et spennende program og det var god påmelding fra utlandet, men konferansen måtte likevel avlyses p.g.a. for dårlig påmelding i Norge. Så vidt vi kan se skyldes den sviktende norske påmeldingen først og fremst at Kunnskapsdepartementets årlige utdanningskonferanse i 2009 plutselig ble arrangert i begynnelsen av september, og ikke som i alle år i månedsskiftet oktober/november. Det er ikke mange som i begynnelsen av et skoleår/studieår kan reise på to konferanser i løpet av en uke, og når departementets konferanse i tillegg var gratis ble konkurransen for sterk. 4.4 Videreutdanning i norsk med vekt på lese- og skriveopplæring, trinn Videreutdanningen i norsk er nettbasert og retter seg mot lærere som underviser på trinn. Utdanningen gir 30 studiepoeng. Det er 36 studenter på studiet. Flere av studentene er tilreisende frå ulike deler av landet. Studiet går over tre semester og ble avsluttet våren Kurset inneholder tre moduler: 4 Etter- og videreutdanning 32

37 Språklig samhandling og IKT i et norskfaglig perspektiv Utvikling av lese- og skrivekompetanse Lesing og skriving i ulike sjangrer Faglig ansvarlig er: Anne Håland og Per Henning Uppstad 4.5 Videreutdanning i norsk med vekt på lese- og skriveoplæring, Trinn Videreutdanningen i norsk er nettbasert og retter seg mot lærere som underviser på trinn. Utdanninger gir 30 studiepoeng. Det er 11 studenter på studiet. Flere av studentene er tilreisende frå ulike deler av landet. Studiet går over tre semester og ble avsluttet våren Kurset inneholder tre moduler: Språklig samhandling og IKT i et norskfaglig perspektiv Utvikling av lese- og skrivekompetanse Lesing og skriving i ulike sjangrer Faglig ansvarlig er: Anne Håland og Per Henning Uppstad 4.6 Fagligpedagogisk studium for lærere som underviser voksne i lesing og skriving som grunnleggende ferdighet. Studiet er samlings- og nettbasert og retter seg mot lærere som underviser i voksenopplæringa. Utdanninga gir 30 studiepoeng. Det er 26 studenter på studiet fra ulike deler av landet. Studiet går over to semester og inneholder fem moduler: Voksnes læring i et teoretisk perspektiv Voksnes lese- og skriveferdighet: Teoretisk grunnlag og didaktikk Kartlegging av skriftspråklig kompetanse hos voksne Tilrettelegging av lese- og skriveopplæring for voksne: Organisering, tiltak og tilpasning. Voksnes læring i praksis- didaktikk og veiledning Studiet er et samarbeid med VOX. Faglig ansvarlige er: Lis Andersen, VOX, Egil Gabrielsen, Ellen Heber og Margunn Mossige, 4.7 Videreutdanning i leseopplæring I, trinn Videreutdanningen i leseopplæring I er en del av Utdanningsdirektoratets satsing Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere. Institutt for 4 Etter- og videreutdanning 33

38 allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk søkte og fikk tildelt midler i forhold til leseopplæring. Det er inngått et samarbeid mellom IAS og om gjennomføring av utdanningen. Studiet er nettbasert og retter seg mot lærere som underviser på trinn. Utdanningen gir 30 studiepoeng. Det er 24 studenter på studiet. Studentene er tatt opp via fylkesmennene i Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark. Lærere i full stilling har 40% frikjøp i stillingen sin for å ta videreutdanningen. Studiet går over to semester og har fokus på grunnleggende leseopplæring, lesestimuleringstiltak og tiltak for å forebygge lesevansker. Den avsluttende vurderingen i studiet er mappevurdering. Studiet inneholder fem emneområder: Grunnleggende lese- og skriveopplæring og forebygging av lese- og skrivevansker Litteraturformidling/Lesestimulering/skolebibliotek Å lese for å lære fag Lesing og skriving og muntlighet. Lesing og skriving av sammensatte tekster Faglig ansvarlig er: Toril Frafjord Hoem 4 Etter- og videreutdanning 34

39 5 Undervisning og veiledning 5.1 GLSM - Grunnleggende lese-, skrive og matematikk undervisning har ansvaret for den obligatoriske 10 studiepoengs modulen Grunnleggende lese-, skrive- og matematikk opplæring (GLSM) i allmennlærerutdanningen. I 2009 var det 75 studenter på studiet. Det ble gitt ca 55 forelesningstimer. I tillegg hadde studentene seks dagers observasjonspraksis i småskolen, samt en muntlig og to skriftlige mappeoppgaver som omhandlet lese-, skrive- og regneutvikling, undervisning som fremmer forståelse, og en valgt del av pensum. Studiet ble avsluttet med muntlig eksamen. Det har vært gitt ca. 925 arbeidstimer i forbindelse med forelesninger, administrasjon, tilbakemelding og vurdering av mappekrav, muntlig eksamen og kursing av praksislærerne. 5.2 Masterstudium i lesevitenskap og Literacy Studies 1. studieår: I løpet av studiets 2. semester har ansvar for Modul 4: Hemming på den nordiske varianten og for Module 4: Problems på den engelske. Modulen utgjør 15 studiepoeng. Det er kun opptak til studiet annethvert år. 2. studieår: I løpet av studiets 3. og 4. semester arbeider studentene med masteroppgaven. I 2009 har ansatte ved senteret veiledet 4 studenter og deltatt i intern sensurering av 1 mastergradsavhandlinger: Anne Mangen Veiledning av masterstudent Trude Aga Fjeld. Mastergrad i lesevitenskap i juni Tittel: Engagement in books and film an empirical study. Veiledning av masterstudent Martha Prazuela. Mastergrad i lesevitenskap i juni Tittel: Reading the screen in a Norwegian school. Veiledning av masterstudent Janne-Tone Lauritzen. Mastergrad i lesevitenskap i juni Tittel: Self-presentation in new media multimodal texts. Åse Kari H. Wagner Veiledning av masterstudent Espen Iden. Mastergrad i lesevitenskap i juni Undervisning og veiledning 35

40 Tittel: Hvilke forutsetninger har flyktninger med liten skolebakgrunn fra hjemlandet for å kunne få utdannelse i Norge, og hva tror de selv? 5.3 Masterstudium i spesialpedagogikk, 1. og 2. år 1. studieår: I løpet av studiets 1. og 2. semester har ansvar for Modul 2: Leseog skrivevansker, satt sammen av fem ulike temaområder. Modulen utgjør 20 studiepoeng, og studiet har et plantall på 40 studenter. Fagtilsatte ved har i løpet Modul 2 tilrettelagt og gjennomført ca. 130 forelesingstimer. I tillegg ble det gitt veiledning på obligatoriske skriftlige oppgaver: Individuelt essay, skriftlig gruppeoppgave om begynneropplæring og skriftlig oppgave hvor to studenter sammen rapporterer egen kartlegging av en elevs lese- og skriveferdighet. 2. studieår: I løpet av studiets 3. semester gjennomføres Forum hvor målet er at studentene skal utvikle en prosjektbeskrivelse for mastergradsarbeidet. Fagtilsatte ved senteret tilrettelegger for de studentene som velger å skrive sin masteroppgave i tilknytning til s fagfelt. I løpet av 4. semester gis det veiledning på masteroppgavene. har i løpet av 2009 gitt veiledning på sju masteroppgaver. s medarbeidere har i alt utført ca arbeidstimer i form av forelesinger, kurs, veiledning, vurdering og administrativt arbeid til masterstudiet i spesialpedagogikk. Masteroppgave i spesialpedgogikk.: Margunn Mossige Veiledning av Cesilie Helberg Christerson. (Sluttevaluert i juni 2009) Tittel: Leseforståelsesstrategier og begrepsforståelse hos elever på femte trinn i lesing av læreboktekst i samfunnsfag. Lise Helgevold Veiledning av Sissel Anna Vanglo Grastveit. (Sluttevaluert i juni 2009) Tittel: Hvilke betydning har metakognisjon for utvikling av leseferdigheter? Hvordan kommer dette til uttrykk hos elever på 5.trinn? Ragnar Thygesen Veiledning av Kristine Kråkenes Mosvold. (Sluttevaluert i juni 2009) Tittel: Astrid Skaathun Veiledning av Tove Gilja. (Sluttevaluert i juni 2009) Tittel: Utvikling av staveferdigheit ei kvantitativ undersøking i ein norsk barneskule 5 Undervisning og veiledning 36

41 Janne Fauskanger Veiledning av Solveig Therese Sandø. (Sluttevaluert i juni 2009) Tittel: Kartlegging av strategiopplæring for elever med matematikkvansker på småskoletrinnet. Janne Fauskanger Veiledning av Margrethe Ellingsen. (Sluttevaluert i juni 2009) Tittel: Tilpasset opplæring i matematikk. Ellen Heber Veiledning av Dagny Byberg. (Sluttevaluert i juni 2009) Tittel: Skolens oppfølging av elever med lese- og skrivevansker hvordan oppleves den av elevene selv? Lise Helgevold Veiledning av Sissel Anna Vanglo. Tittel: Hvilke betydning har metakognisjon for utvikling av leseferdigheter? Hvordan kommer dette til uttrykk hos elever på 5.trinn? Anne Mangen: Veiledning av Guro Bergseth. (Mastergrad spesialpedagogikk juni 2010.) Tittel: Når læreboka blir digital: en studie av multimedieboka. Veiledning av Marie Kristiansen. (Mastergrad spesialpedagogikk juni 2010.) Tittel: Digital lesing: En teoretisk studie av lesing og digital teknologi med spesiell vekt på leseforståelse. 5.4 Veiledning av doktorgrader Stipendiater ved : Bjarte Furnes Tema: Early literacy development in regular and irregular orthographies Veiledere: Stefan Samuelsson og Arve Asbjørnsen Anne Charlotte Begnum Tema: Hvilke kriterier kan brukes for å validere leseprøver? - Aspekter ved kriteriums- og konstruktvaliditet. Veiledere: Carsten Elbro og Victor van Daal Ida Buch-Iversen Tema: Effekten av inferenstrening for leseforståelse Veiledere: Carsten Elbro og Liv Engen 5 Undervisning og veiledning 37

42 Anne Elisabeth Dahle Tema: Tilleggsvansker hos elever med lesevansker Veiledere: Ann-Mari Knivsberg, Bjørn Ellertsen og Synnøve Iversen Kjersti Lundetræ Tema: years olds basic skills in relation to education and work. A cross-country comparison Veiledere: Egil Gabrielsen og Reidar J. Mykletun Gunn H. Ofstad Oxborough Tema: Den lesende skriver visuell oppmerksomhet og skriving Veiledere: Per Henning Uppstad og Sven Strömqvist Tone Salomonsen Tema: Små barn (0-6år) og matematikk Veiledere: Elin Reikerås og Ann-Mari Knivsberg Ansatte som arbeider med en doktorgrad Oddny Judith Solheim: Tema: Reading comprehension - a construct in search of proper measurement Veiledere: Finn Egil Tønnessen og Atle Skaftun 5 Undervisning og veiledning 38

43 6 Annen virksomhet 6.1 Samarbeid med Utdanningsdirektoratet har et omfattende samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Som nasjonalt senter for leseopplæring ( 1-4), får egne bevilgninger og et årlig oppdragsbrev fra Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet er også ansvarlig for organisering og drift av Statped, og forholder seg til Utdanningsdirektoratet i sitt arbeid som spesialpedagogisk kompetansesenter. har i 2008 også arbeidet med en rekke spesielle oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Utvikling av den årlige nasjonale prøven i lesing på 5. trinn (se egne beskrivelser under FoU-prosjekt) Utvikling av kartleggingsprøver på fem forskjellige klassetrinn (se egne beskrivelser under FoU-prosjekt) Ansvar for den norske delen av PIRLS (se egne beskrivelser under FoUprosjekt) Utvikling av veiledningsmateriell i lesing i tilknytning LK-08 (se egne beskrivelser under FoU-prosjekt) Koordinering på landsbasis og gjennomføring i Rogaland av Kunnskapsdepartementets etterutdanningsopplegg i leseopplæring for lærere i utvalgte kommuner (se egne beskrivelser under etter- og videreutdanning) Senterleder er hovedansvarlig for kontakten med Utdanningsdirektoratet, men det er også omfattende samarbeid gjennom de prosjektansvarlige for de enkelte oppdragene. 6.2 Samarbeid med Sametinget har gjennom mange år hatt et omfattende samarbeid med Sametinget (tidligere Samisk utdanningsråd). Samarbeidet har i alt vesentlig vært knyttet til utvikling av kartleggingsmateriell på samisk, og arbeid med begynneropplæringen. I 2009 har det ikke vært samarbeid på noen spesielle felt, men det har vært kontakt med det samiske lesesenteret ved Samisk Høyskole, Kautokeino omkring utvikling av kartleggingsprøver i lesing på samisk. På slutten av året har det vært kontakt mellom og Samisk Høyskole (Nils Øyvind Helander) omkring et mulig samarbeid om leseutvikling hos samiske elever i grunnskolen. I forbindelse med PIRLS 2011 har det tyske fagmiljøet med ansvar for PIRLS invitert til et samarbeid for å kartlegge leseutvikling i nasjonale minoritetsspråk. Dette dreier seg om for eksempel tysk i Syd-Danmark, dansk i Nord-Tyskland, sorbisk i Tyskland (Brandenburg) og lignende. I Norge ville det eventuelt være aktuelt å undersøke leseutviklingen hos elever på 4. trinn med samisk som førstespråk (nordsamisk). Det arbeides nå med å søke om EU-midler til et slikt prosjekt. Fordi årskullene med samiske elever er så små, har det hittil ikke vært aktuelt å inkludere dem i PIRLS. Dersom man får EU-midler, vil det 6 Annen virksomhet 39

44 være aktuelt å oversette noen av tekstene i PIRLS til nordsamisk (for eksempel 2 litterære og 2 faktatekster) med tanke på bruk samtidig som hovedundersøkelsen i PIRLS gjennomføres i Tilbakemeldingene fra det samiske fagmiljøet har vært positive, og 2010 vil bli brukt for se om det er mulig å etablere et samarbeid innen rammen av et europeisk prosjekt. 6.3 Samarbeid som kompetansesenter NOLES har gjennom NOLES-nettverket samarbeid med de andre høyskolene og universitetene i landet. har ansvaret for koordinering av NOLES i samarbeid med Nynorsksenteret og Nasjonalt senter for skriveopplæring. har også samarbeid med andre nasjonale senter, eksempelvis samarbeid med Nynorsksenteret i forbindelse med kursvirksomhet, konferanser og utvikling av veiledningsmateriell. Også Norsk Barnebokinstitutt har vært en aktuell samarbeidspartner blant annet i forbindelse med kurs og konferanser. Statped Også i 2009 har deltatt i Samarbeidsrådet for språk - tale i Statped. Samarbeidsrådet skal bidra til at det etableres og utvikles en god dialog og et godt samarbeid mellom kompetansesentrene som arbeider med språk, tale og lesing og skriving, brukerne og deres interesseorganisasjoner, kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser innen skole- og helsesektoren. I 2009 har det blitt utviklet et eget mandat for dette samarbeidsrådet, og Samarbeidsrådet har avgitt en egen høringsuttalelse om Midtlyngutvalgets innstilling (NOU 2009:18). Nasjonalt senter for skriveopplæring I henhold til St.meld. nr 23 / ) Språk bygger broer er det opprettet et nasjonalt senter for skriveopplæring. Senteret er lokalisert til Høgskolen i Sør- Trøndelag (HIST), der det er inngått en samarbeidsavtale mellom Kunnskapsdepartementet og HIST om etablering og drift. Skrivesenteret ble etablert i 2009, og det er etablert interessant samarbeid med relevante fagmiljøer og andre nasjonale sentra, ikke minst. Aktuelle samarbeidsområder er koordineringen av NOLES, etablering av faglig landsdekkende nettverk, arbeid for å sikre lese- og skriveopplæringen i den nye lærerutdanningen og kurs- og seminartilbud. TRAS - Utvikling av materiell for kartlegging av språkfunksjoner i tidlig alder har inngått i en arbeidsgruppe sammen med Bredtvet kompetansesenter, Eikelund kompetansesenter (nå Statped Vest), Institutt for spesialpedagogikk, UiO, og Senter for atferdsforsking, UiS. Våren 2003 var arbeidsgruppen ferdig med arbeidet med å utvikle TRAS. Det første opplaget på 2000 bøker ble raskt utsolgt, og det er nå trykt opp 10. opplag. TRAS er oversatt til Dansk og Svensk. TRAS har gitt helt nye muligheter for nordisk samarbeid omkring språkutvikling i førskolealder. Det er opprettet et nordisk TRAS-nettverk med årlige møter. 6 Annen virksomhet 40

45 Medarbeidere i TRAS fra er Ragnar Gees Solheim og Åse Kari Hansen Wagner. Fra de andre samarbeidspartnerne har Unni Espenakk, Jørgen Frost, Margaret K. Færevaag, Erna Horn, Inger K. Løge (og Hans Grove til han gikk av med pensjon) vært med. Selv om fortjenesten ved salg av TRAS-materiellet er svært lav pr. solgte enhet, har den store omsetningen gitt et overskudd. Det har i lengre tid blitt drøftet hvordan overskuddet skulle disponeres, og i 2009 ble det inngått en avtale mellom de involverte institusjonene og forfatterne. 2/3 av netto overskudd (når alle utgifter til produksjon, administrering av salg og forsendelse er trukket fra) fordeles på de samarbeidende institusjonene, og den siste tredjedelen fordeles på de 8 forfatterne. Institusjonene skal også kunne bruke sin andel av overskuddet til revidering og videreutvikling av TRAS. TRAS-gruppen (forfatterne) har i lengre tid sett behovet for en revidering av TRAS, og på slutten av 2009 ble det inngått et samarbeid mellom de aktuelle institusjonene som sikrer at revisjonsarbeidet vil kunne komme i gang i Nordisk samarbeid NORDLES var et nordisk nettverkssamarbeid innenfor lesevanske-/dysleksifeltet. Nettverksarbeidet ble igangsatt av Nordisk Ministerråd og ble finansiert derfra i en femårspeiode var det siste året i det femårige prosjektet og det er utarbeidet en egen evalueringsrapport. Deltakerne i NORDLES var positive til å fortsette samarbeidet også etter at prosjektet formelt ble avsluttet, og det har vært svært nyttig å ha en nordisk nettverk å trekke veksler på når det har vært behov for informasjon, kontakter m.m. Samarbeidet innen NORDLES har endret seg gjennom årene og de nordiske kontaktene som ble etablert i NORDLES er nå til dels trukket inn i arbeidet med TRAS på nordisk basis. NORDLES som nettverk eksisterer ikke lenger i dag, men de gamle kontakten er fortsatt nyttige i ulike sammenhenger. har også spesiell kontakt med flere nordiske fagmiljø gjennom professor II stillinger. Dette gjelder universitetene i Lund, Lindköping, København og Gøteborg. I forbindelse med PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) har det også utviklet seg et godt Nordisk samarbeid. Det har vært vanlig at de nordiske deltagerne på de faste NRC-møtene i PIRLS har hatt egne møter før eller etter NRC-møtet, det er blitt samarbeidet omkring utvelgelse av tekster og nordiske tillegg til spørreskjemaene, og det er blitt utvekslet informasjon og erfaringer i forbindelse med analysearbeid og skriving av rapporter. 6.5 Annet faglig samarbeid I tillegg til det samarbeidet som alt er nevnt, har også flere samarbeids-arenaer: Råd, utvalg og komiteer utenom senteret Deltaking på nasjonale konferanser og møter med og uten presentasjoner 6 Annen virksomhet 41

46 Deltaking på internasjonale konferanser og møter med og uten presentasjoner Mer informasjon om denne aktiviteten finnes bl.a. i forbindelse med oversikten over prosjekt og publikasjoner. 6.6 Internasjonalt samarbeid vektlegger internasjonalt samarbeid. De internasjonale prosjektene senteret deltar i, spiller her en viktig rolle. Gjennom de internasjonale prosjektene har utviklet et svært omfattende kontaktnett til andre forskningsmiljøer, og noen ganger inngår her i nettverk med regelmessig informasjonsutveksling. Tilknytning til av ledende forskere i professor II stillinger og besøk av gjesteforskere styrker også det internasjonale samarbeidet. SWAET 2009 I mai 2009 var arrangør av The Scandinavian Workshop on Applied Eyetracking. SWAET er en årlig konferanse som samler forskere fra ulike fagfelt som alle bruker øyebevegelsesregistrering som metode. Blant de over 60 deltagerne som fulgte konferansen mellom 5. og 7. mai var det forskere fra hele Europa og USA. Konferansen ble arrangert i samarbeid med Humanistlaboratoriet ved Universitetet i Lund. I arrangementskomiteen: Oddny Judith Solheim, Per Henning Uppstad, Trond Egil Toft, Atle Skaftun, Gunn Helen Oxborough og Anne Mangen. Leseglede - produksjon av barnebøker på Madagaskar. Et prosjekt/samarbeidsområde skal nevnes spesielt. Det er prosjektet leseglede som er et pilotprosjekt med produksjon av 3 barnebøker på gassisk. har samarbeidet med Universitetet i Toliara om prosjektet, samt et gassisk forlag. Pilotprosjektet inngår i en større satsing med følgende mål: Hovedmålsetting: Skape en barnelitteratur på gassisk tilgjengelig for en hel generasjon barn på Madagaskar, og dermed legge et avgjørende grunnlag for boklig lærdom gjennom hele utdanningssystemet. Delmålsettinger: 1. Skape en demokratisk skriftkultur, det vil si en skriftkultur som er tuftet på det enkelte barnets forhold til egne og andres bøker. 2. Legge grunnlaget for at skriftopplæringa - og dermed også den faglige utviklinga i skolen kan lykkes ved at elevene i større grad møter skrift på fritida. 3. Endre barn og unges holdninger til skrift, til gassisk språk og kultur, og til boklig lærdom. 6 Annen virksomhet 42

47 4. Få gassisk tradisjon, kultur, miljø og historie inn som del av den demokratiske skriftkulturen. 5. Gjennom rik tilgang på tekster på morsmålet, styrke opp under elevenes og spesielt jentenes - muligheter til å fortsette skolegangen og senere i skolealderen lære seg fremmedspråk til et høgt nivå. På slutten av 2008 fikk en forespørsel fra det gassiske utdanningsdepartementet om et utvidet samarbeid omkring leseopplæring i Madagaskar. I den forbindelse har hatt kontakt med Norad og Utdanningsdirektoratet, og det ble opprettet en prosjektgruppe bestående av Åse Kari Hansen Wagner, Øyvind Dahl, Klaus-Christian Küspert, Ragnar Gees Solheim, David Alexandre Wagner og Per Henning Uppstad. Rett før jul i 2008 hadde et eget møte med den gassiske utdanningsministeren som var på besøk i Norge. Arbeidet med planlegging av samarbeidet med det gassiske utdanningsdepartementet fortsatte i 2009, og de første utkastene til en omfattende samarbeidsavtale forelå da det ble gjennomført et statskupp på Madagaskar. Som resultat av dette har den utenlandske bistanden til Madagaskar blitt frosset i 2009, noe som også har berørt det planlagte samarbeidet med. Da samarbeidet med utdanningsdepartementet i Madagaskar stanset opp, begynte å undersøke andre muligheter. Det ble så søkt om støtte fra Fredskorpset for å kunne arbeide med kompetanseutveksling på området barnebokproduksjon og litteraturformidling. Ønsket er å gi samarbeidspartnere i Madagaskar opplæring og trening i Norge, kombinert med at fagpersoner fra Norge kan bidra i oppbyggingen av fagkompetanse gjennom opphold i Madagaskar. I første omgang har Fredskorpset gitt støtte til et forprosjekt, og der skal arbeidet begynne våren PIAAC 2011 Egil Gabrielsen er oppnevnt av OECD som medlem av Literacy expert group i forbindelse med planleggingen av PIAAC 2011 (Program International Assessment Adult Competencies). 2 møter i 2009 (Valencia og Princeton) COST-aksjon IS0804 Åse Kari H. Wagner er representant i Management Committee for COST-aksjon IS0804: Language Impairment in a Multilingual Society: Linguistic Patterns and the Road to Assessment. COST er EU-finansierte forskningsnettverk. COST Action IS0703 Learning to Write Effectively. Per Henning Uppstad er Management Committe Member, Atle Skaftun er vararepresentant og Anne Mangen er leder for WG (Working Group) 4, Technological Advances in Writing Tools. COST er EUfinansierte forskningsnettverk. 6 Annen virksomhet 43

48 Tidlig intervensjon i førskolealder har på oppdrag fra Udanningsdirektoratet blitt bedt om å stille med Norges representant i oppdateringen av prosjektet Tidlig intervensjon i førskolealder. Situasjonsanalyse fra Europa. I gjennomførte European Agency for Development in Special Needs Education (ECI) en innsamling og analyse av data over de viktigste sidene ved tidlig intervensjon i førskolealder i 19 Europeiske land. Evaluering, og oppdatering av prosjektet samt ny datainnsamling har foregått i Prosjektmedarbeider og norsk representant: Lise Helgevold Utenlandsopphold 2009: Anne Mangen: Visiting scholar Feb.-April, 2009 (2 months) at The Linnaeus Centre for Research on Learning, Interaction, and Mediated Communication in Contemporary Society (LinCS). Funded by the research school in literacy, Univ of Stavanger Primary contact: Director of LinCS, Professor Roger Säljö, Univ. of Gothenburg Short visit (July 2009; one week) to the Mediterranean Institute for Cognitive Neuroscience, CNRS, Université de la Méditerranée, Marseille, France. STSM (short term scientific mission), funded by COST IS0703. Primary contact: Dr. Jean-Luc Velay 6.7 Informasjon og kommunikasjon s nettsider avspeiler virksomheten ved. Nettsidene inneholder nyhetsstoff, infomasjon om forskning ved senteret, beskrivelse av utvikling av lærestoff, samt benyttes som markedsføringskanal for kurs, konferanser og faglitteratur/trykksaker fra. Nettsidene har hatt besøkende i 2009 (mot besøkende i løpet av 2008). Statistikken viser samme trend som tidligere vedr. variasjon i bruken av nettsidene gjennom året. 6 Annen virksomhet 44

49 I tillegg til nettsidene brukes nyhetsbrev på e-post for å nå målgruppene med spesifikke nyheter, som kurs, konferanser og materiell. Populærvitenskaplige artikler og mediedekning UniverS er Universitetet i Stavangers magasin for formidling av forskningsresultater. Magasinet kommer ut 4 ganger i året, og i 2009 var det 6 saker relatert til aktivitet ved. Aktuelle saker ble videre publisert på forskning.no og på alphagalileo.org, samt presentert for media. Over 80 mediesaker er relatert til aktiviteter på i Norge i I tillegg har flere av sakene blitt omtalt i internasjonale medier, bl.a. nettutgavene til USA Today og New York Times. I tillegg har ansatte ved skrevet artikler/kronikker som er publisert i media/fagtidsskrifter (se kap. 11). TV-produksjon lanserte 3 kortfilmer om språkstimulering i førskolealder i Disse ble satt sammen til 2 TV-program i Disse ble også sendt på NRK- Kunnskapskanalen (NRK1) i Nye nettbaserte kanaler har tidligere produsert kortfilmer om leseopplæring og om språkstimulering i førskolealder. Disse ble i 2009 publisert på itunesu. itunesu er den delen av musikktjenesten itunes hvor ledende universitet og høgskoler kan dele kunnskap med omverdenen. Dermed kan interesserte laste ned filmene til mp3- spillerne eller telefonene sine. tok i 2009 i bruk MediaSite. Dette er et verktøy for enkel og rask publisering av kurs og forelesninger på nett med film av foredragsholder og synkronisert visning av presentasjoner, video, bilder, dokumentkamera, el.l. 6.8 Utredningsarbeid ved senteret Høsten 2007 ble det satt i gang et meget omfattende arbeid med å utvikle en ny strategisk langtidsplan for Universitetet i Stavanger. Planen skal gjelde fram til Som en del av dette arbeidet gjennomførte alle enhetene ved universitet en SWOT-analyse. I en slik analyse gjennomgås virksomheten for å finne sterke og svake sider, for å se på muligheter og for å se om det eventuelt er noe som truer framtidig arbeid. Som en del av det sentrale planarbeidet ble det på foretatt analyser av arbeidet i forskergruppene, av undervisningen, diagnostiseringsarbeidet, kursvirksomheten og de kontortekniske funksjonene. 6 Annen virksomhet 45

50 Det humanistisk fakultet har også arbeidet med en strategiske planen for fakultetet. De overordnede planene som nå foreligger for UiS og det humanistiske fakulteet, vil danne grunnlaget for arbeidet med s årsplaner framover. 6 Annen virksomhet 46

51 7 Regnskapsoversikt 2009 Regnskapsoversikt for 2009 Basisvirksomhet Inntekter Inntekter KD kr ,88 Inntekter kurs kr ,35 Andre inntekter kr ,63 Sum inntekter k r ,86 Utgifter Lønnsutgifter kr ,01 Andre driftsutgifter kr ,30 Sum utgifter k r ,31 Resultat pr. 31. desember 2009 kr ,55 Eksternt finansiert virksomhet: Inngående balanse pr. 1. januar 2009 k r ,34 Prosjektinntekter kr ,03 Lønnsutgifter kr ,75 Andre driftsutgifter kr ,95 Resultat pr. 31. desember 2009 kr ,67 7 Regnskapsoversikt

52 Nasjonalt Senter 1.4 Inngående balanse pr. 1. januar 2009 k r ,94 Inntekter Inntekter KD kr ,04 Andre inntekter kr ,00 Sum inntekter k r ,98 Utgifter Lønnsutgifter kr ,62 Andre driftsutgifter kr ,05 Sum utgifter k r ,67 Resultat pr. 31. desember 2009 kr ,31 Kompetanseheving 1.4 Inngående balanse pr. 1. januar 2009 k r ,04 Andre inntekter kr ,00 Lønnsutgifter kr ,49 Andre driftsutgifter kr ,94 Resultat pr. 31. desember 2009 kr ,61 Stavanger, Kommentar til regnskap: Regnskapet er foreløpig. Endelige regnskap blir behandlet og godkjent av Styret for Universitetet i Stavanger Regnskapsoversikt

53 8 Personalsituasjonen Senteret hadde pr faste stillinger. I tillegg deler senteret en professorstilling med Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk. Senteret har hatt 5 treårige stillinger som professor II. I tillegg har senteret hatt 5 stillinger knyttet til eksternt finansierte prosjekt. 8.1 Fordeling av stillinger Følgende personer var knyttet til senteret i 2008: Lederstillinger med faglige oppgaver: Senterleder Ragnar Gees Solheim Nestleder Ragnar Thygesen (til ) (nestleder 50 % og professor 50 %) Nestleder Åse Kari Hansen Wagner (fra ) (nestleder 50 % og førsteamanuensis 50 %) Faste faglige stillinger: Professor Ann-Mari Knivsberg Professor Bjørn Ellertsen (50%) Professor Victor van Daal Førsteamanuensis Liv Engen Førsteamanuensis Åse Kari Hansen Wagner (til ) Førsteamanuensis Anne Mangen Førsteamanuensis Elin Reikerås Førsteamanuensis Astrid Skaathun Førstelektor Oddny Judith Solheim Førsteamanuensis Per Henning Uppstad Universitetslektor Anne Brit Andreassen Universitetslektor Nina Nøttaasen Gabrielsen Universitetslektor Trude Hoel Universitetslektor Lise Helgevold Universitetslektor Anne Håland Tidsavgrensede faglige stillinger: Åse Kathrine Gjestsen Margunn Mossige Liv C. Stuestøl Angelika Kittel (fra ) Toril Frafjord Hoem (fra ) Ellen Heber (40 % fra ) Faglige oppdragsstillinger: Førsteamanuensis Atle Skaftun (50 % tilknyttet Nasjonale prøver i lesing) 8 Personalsituasjonen 49

54 Faste faglige stillinger med annen administrativ tilknytning: Professor Finn Egil Tønnessen (tilsatt avd. for lærerutdanning, og knyttet til i forskningsdelen av stillingen (50 %)) Faste administrative stillinger: Seniorkonsulent Jostein Tollaksen Kommunikasjonskonsulent Trond Egil Toft Økonomikonsulent Ellen Rafos Konsulent Astri Engelsgjerd Tidsavgrensede faglige stillinger: Professor II Sven Strømqvist (Hovedstilling ved Universitetet i Lund) Professor II Stefan Samuelsson (Hovedstilling ved Universitetet i Linköping) Professor II Carsten Elbro (Hovedstilling ved Universitetet i København) Stipendiatstillinger: Doktorgradsstipendiat Anne Charlotte Begnum Doktorgradsstipendiat Anne Elisabeth Dahle Doktorgradsstipendiat Ida Buch-Iversen Doktorgradsstipendiat Bjarte Furnes Doktorgradsstipendiat Kjersti Lundetræ Doktorgradsstipendiat Tone Salomonsen Doktorgradsstipendiat Gunn H. Ofstad Oxborough 8.2 Sykefravær Sykefraværet har i 2009 vært relativt stort. Dette skyldes først og fremst flere langtidssykemeldinger. Sykemeldingene er blitt fulgt opp i samarbeid med fakultetet og NAV, og muligheter for tilpassing av arbeidet har blitt vurdert etter hvert som helsetilstanden til de berørte har gitt muligheter for dette. Problemet med langtidssykemeldinger er at sykemeldingene fornyes for kortere tidsrom selv om man vet at et det pågår et langvarig behandlingsopplegg. Fordi den formelle sykemeldingen bare gjelder for et kortere tidsrom, er det ikke mulig å engasjere vikarhjelp. 8.3 Kompetanseutvikling De tilsatte har deltatt på en lang rekke kurs og konferanser i eller utenom universitetet ut fra behov og interesse. har dekket kursavgift, reise og opphold i slike tilfeller. 8 Personalsituasjonen 50

55 9 Råd og utvalg 9.1 Råd for Senteret I forbindelse med at ble nasjonalt senter for leseopplæring bestemte departementet at det skulle opprettes et råd for senteret, og det ble utformet et mandat. Mandat (fra ) Rådet skal være rådgivende for senterleder i saker som angår senterets ulike oppgaver: Som landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker (dysleksi) (jfr Samarbeidsavtale mellom Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet og Høgskolen i Stavanger, 2000) Som nasjonalt senter for leseopplæring (jfr Mandat) Som del av Det humanistiske fakultetet ved Høgskolen i Stavanger (jfr styrevedtak i Sak 114/03) Rådet skal få seg forelagt disse sakene: Strategiske planer for senteret Årsplan inkl. forslag til ressursfordeling Årsmelding Rådet kan ellers få seg forelagt saker på disse områdene: Forsknings- og utviklingsarbeidet Kurs- og kompetansevirksomheten Rådgivingsarbeidet på individ- og systemnivå Kommunikasjon og samfunnskontakt Kvalitetsarbeidet Helse-, miljø og sikkerhet Viktige uttalelser fra senteret Andre saker som senterleder ønsker å legge fram for rådet til uttalelse Rådet er ikke et vedtaksorgan, men mer en referansegruppe som gir konstruktiv kritikk og tilbakemelding til senterleder. Rådet kalles normalt inn til møte to ganger i året. Rådet kan også kalles inn flere ganger dersom det anses formålstjenlig. Senterleder er leder og sekretær for rådet. Rådet oppnevnes av senteret i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. 9 Råd og utvalg 51

56 Nytt råd etter innføring av ny styringsmodell ved UiS I løpet av 2007 satte UiS i gang et arbeid med å utvikle en ny styringsmodell for UiS. I denne modellen inngikk det råd for institutt og sentre. For var det viktig å se om det var mulig å kombinere universitetets rådsstruktur med de rammene som Kunnskapsdepartementet hadde lagt rundt i mandatet for rådet for. Løsningen ble at har et senterråd som følger retningslinjene i UiS, med unntak av at en av studentrepresentantene er erstattet med en representant for stipendiatene ved senteret. Dette rådet arbeider med de sakene som er knyttet til s arbeid som del av universitetet. I saker som angår virksomheten som nasjonalt senter ( 1-4) utvides rådet med eksterne representanter. Mandat for senterråd ved UiS: Instituttrådet skal: oppnevne medlemmer til faste råd og utvalg i instituttet samt delta i behandlingen av, og gi råd om: planarbeid for all faglig virksomhet ved instituttet budsjett for instituttet kvalitetsarbeidet, herunder studentevalueringer HMS-saker internasjonalisering opptak oppnevning av sensorer undervisnings- og læringsformer Sammensetning og valg av medlemmer: Instituttrådet ledes av senterleder. Senterrådet, med unntak av senterlederen, velges for fire år om gangen og følger rektorperioden. Studentene velges for ett år om gangen. Rådet skal som første oppgave vurdere ev. oppnevning av eksternt medlem. Dekan, prodekaner og fakultetsdirektør er ikke valgbare til senterrådet. Senterrådet skal bestå av 5-7 personer, slik: 2-4 faglige representanter, med vara (en fra hver faggruppe, ev. en tekn./adm. representant istedet for en faglig representant) 2 studenter med vara ev. 1 ekstern representant, med vara, hvis senterrådet selv finner det hensiktsmessig Innkalling, saksdokumenter og referat: Møteinnkalling og dagsorden skal utarbeides av senterlederleder og oversendes sammen med ev saksdokumenter til rådsmedlemmene minimum en uke før møtet. Samtidig skal de nevnte dokumenter publiseres på felles samlested på intranett. 9 Råd og utvalg 52

57 Fakultetsdirektøren skal om nødvendig sørge for sekretærhjelp til møteinnkalling, Saksforberedelser og referat. Saken må være tilstrekkelig opplyst slik at rådet kan avgi innstilling/uttalelse i saken. Referat fra møtene i senterrådet skal offentliggjøres på intranett og oversendes rådsmedlemmene, dekan, prodekaner og fakultetsdirektør senest en uke etter møtet. Senterleder er ansvarlig for at senterrådet får tilbakemelding om endelig vedtak i saker som har vært til behandling i rådet, og for at rådet får informasjon om viktige saker på fakultets- og institusjonsnivå. Møtene i senterrådet er offentlige. Senterrådet har i 2009 hatt 5 møter og har bestått av: Representanter: Ragnar Gees Solheim (senterleder) Nina Nøttaasen Gabrielsen (faglig representant) Per Henning Uppstad (faglig representant) Anne-Brit Andreassen (faglig representant) Kjersti Lundetræ (representant for stipendiatene) Trond Egil Toft (adm. representant) Astri Engelsgjerd (sekretær) Vararepresentanter: Astrid Skaathun Trude Hoel Anne Håland Oddny Judith Solheim Anne Elisabeth Dahle Ellen Rafoss Observatør: Ragnar Thygesen (fram til ) Åse Kari Hansen Wagner (fra ) 9.2 HMS-utvalg Det er etablert et eget HMS-utvalg for. Utvalget består av senterleder, verneombud, varaverneombud og to representanter for de tilsatte. Verneombud: Astri Engelsgjerd Varaverneombud: Trude Hoel 9 Råd og utvalg 53

58 9 Råd og utvalg 54

59 10 Måloppnåelse i forhold til Årsplan for 2009 og Oppdragsbrev for Det spesialpedagogiske området Den spesialpedagogiske virksomheten har blitt utført både gjennom rådgivning, utredninger, kursvirksomhet, forsknings- og utviklingsarbeid. Innenfor universitetet har senteret drevet spesialpedagogisk virksomhet i form av undervisning og forsker-utdanning. Senterets spesialpedagogiske virksomhet drives i henhold til samarbeids-avtalen mellom STATPED og Høgskolen i Stavanger fra I det spesialpedagogiske arbeidet har det blitt lagt vekt på å ivareta både individrettet og systemrettet arbeid med tanke på forebygging og avhjelping av lese- og skrive-vansker. I dette arbeidet har det også vært lagt stor vekt på at lese- og skrivevansker ofte opptrer sammen med andre vansker. Samtidig har det spesialpedagogiske arbeidet hatt stort fokus rettet mot elevers muligheter og sterke sider, og all utført spesialpedagogisk virksomhet har ivaretatt et helhetlig og positivt perspektiv med hensyn til elevers muligheter og begrensninger. Det har det blitt nedlagt et stort arbeid for å videreutvikle det kvalitetssikrings-system senteret har i forbindelse med utredninger. Nye skjema for systematisk innhenting av informasjon om diagnostiseringen, vurderinger, konklusjoner, tiltak og oppfølging er blitt utarbeidet ble utviklet i Erfaringene som ble gjort i forhold til det nye systemet, er svært positive var positive i 2008, og ble derfor fulgt opp i Informasjonen på denne måten får inn etter en diagnostisering blir lagt inn i en egen databank. Data fra denne banken brukes for stadig å forbedre arbeidet med diagnostisering og tiltak området Virksomheten som nasjonalt senter blir bestemt av mandatet for det nasjonale senteret som ble gitt i forbindelse med etableringen i 2004, og Oppdragsbrev for 2009 fra Utdanningsdirektoratet. Oppdragsbrevet inneholdt dels generelle oppgaver for alle nasjonale sentrene, dels spesielle oppgaver for. Mandatene gir de overordnede føringene for sentrenes oppgaver og aktiviteter. Ut fra sentrale statlige satsinger vil Utdanningsdirektoratet i det årlige oppdragsbrevet kunne gi prioriteringer innenfor strategiplanene og mandatene. I den generelle delen av oppdragsbrevet pålegges alle de nasjonale sentrene en del felles oppgaver. I det følgende refereres oppgaven punktvis, og deretter nevnes senterets arbeid som har vært spesielt viktige i arbeidet med oppgaven: De nasjonale sentrene skal være oppdaterte på forsknings- og utviklingsarbeid på fagområdene sine og bruke forskningsbasert kunnskap i formidlingsvirksomheten mot 10 Måloppnåelse i forhold til Årsplan for 2009 og Oppdragsbrev for

60 sektoren» den omfattende forsknings- og utviklingsvirksomheten i den universitetsrelaterte delen av s virksomhet gir et godt grunnlag for forskningsbasert formidling gjennom kurs og materiellproduksjon systematisere og formidle gratis nettbaserte ressurser og støttemateriell på fagfeltene de er ansvarlige for. I 2009 skal sentrene samarbeide om og samordne sine nettbaserte informasjons- og veiledningstjenester. Sentrene skal i fellesskap utvikle og initiere en modell for samarbeidet og etablere et fast forum for nettredaktørene» har deltatt i det samarbeidet Utdanningsdirektoratet har tatt initiativ til for å samordne sentrenes nettbaserte informasjons- og veiledningstjeneste. Kommunikasjonskonsulent Trond Egil Toft er med i en arbeidsgruppe som ser på forskjellige nettløsninger. følge opp nasjonale mål og satsninger for kompetanseutvikling. De nasjonale sentrene skal på sine områder bistå UH-institusjonene/lærerutdanningen i deres oppgaver innen etter- og videreutdanning for grunnopplæringen og bidra til å heve høgskolenes og universitetenes kompetanse som tilbydere om kompetanseutvikling. Sentrene skal legge til rette for erfaringsutveksling, møteplasser for samarbeid og samordning, spredning av kunnskap og informasjon om kompetanseutvikling» det vises her til første kulepunkt i særskilte oppdrag for 2009 bidra til at grunnutdanningen i lærerutdanningen sees i sammenheng med etter- og videreutdanning og annet utviklingsarbeid i grunnopplæringen» det vises her til første kulepunkt i særskilte oppdrag for 2009 innhente, systematisere og dokumentere erfaringer med implementering og bruk av læreplaner for fag. Oppdrag her vil bli beskrevet i eget brev fra Utdanningsdirektoratet» har her ikke fått noe spesielt oppdrag i 2009 bistå Utdanningsdirektoratet i å gjennomføre undersøkelser knyttet til læreplanene. Oppdrag her vil bli beskrevet i eget brev» har her ikke fått noe spesielt oppdrag i 2009 bistå Utdanningsdirektoratet i arbeidet med utvikling av veiledninger til læreplaner for gjennomgående fag. Oppdrag vil bli beskrevet i egne brev fra Utdanningsdirektoratet» har her ikke fått noe spesielt oppdrag i 2009 i fellesskap bistå Utdanningsdirektoratet i å utarbeide støtte- og veiledningsmateriell knyttet til skolens arbeid med de grunnleggende ferdighetene. Direktoratet vil ta initiativ til oppstart av dette arbeidet.» har her ikke fått noe spesielt oppdrag i 2009 bistå Utdanningsdirektoratet i arbeidet med utvikling av kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Oppdraget vil bli beskrevet i eget brev fra 10 Måloppnåelse i forhold til Årsplan for 2009 og Oppdragsbrev for

61 Utdanningsdirektoratet til de aktuelle sentrene» det vises her til fjerde kulepunkt i særskilte oppdrag for 2009 gjennomføre tiltak som skal styrke kompetansen innen elev- og lærlingvurdering i UH-sektoren i de ulike fagene (jf. brev fra Utdanningsdirektoratet av til de nasjonale sentrene)» med støtte fra Utdanningsdirektoratet ble det i september 2009 arrangert et seminar Vurdering for læring. Dette var et samarbeid mellom Fremmedspråksenteret, Nynorsksenteret, NAFO, Nynorsksenteret, Skrivesenteret og. Mål for i 2009 Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning skal ferdigstille strategisk plan som er i tråd med nasjonale mål og føringer for » Dette er et arbeid senteret har slitt med i 2009 uten å komme i mål. Problemet er at senterets oppgaver er avhengig av nasjonale mål og prioriteringer. På en del områder finnes det nasjonale strategier, men det er ikke tilfelle for leseopplæringen. Gi rom for lesing kan betraktes som en strategisk plan på avgrensede områder, men Gi rom for lesing er for det første avsluttet for en tid tilbake, og for det andre var dette mer en plan for å øke interesse og motivasjon, enn en plan om leseopplæring. Mangelen på politisk/fagpolitisk grunnlag for å skrive strategisk plan er drøftet med Utdanningsdirektoratet i løpet av høsten. iverksette modell for landsdekkende spredning av senterets kompetanse i tilknytning til LK-06 og LK-06S» Det vises her til en skisse/plan for etablering av et nettverk, mye basert på den skoleringen som hadde blitt gjennomført i ca. 100 kommuner i etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Planen ble oversendt direktoratet 9. juni Dette arbeidet henger sammen med det særskilte oppdraget for 2009: utvikle nettsted for lesing som del av oppdraget om lesing (jf. Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet)» Når det gjelder arbeidet med å utvikle et nettsted har gått i arbeidet som er satt i gang av direktoratet for alle de nasjonale sentrene. Trond Egil Toft er en del av en arbeidsgruppe, og det vises for øvrig til samtale med Utdanningsdirektoratet på møtet for senterlederen utarbeide observasjonsmateriell for utvikling av leseferdighet knyttet til alle fag» Dette er et arbeid som har foregått også i Arbeidet er i sluttfasen og materiellet blir tilgjengelig for skolene våren Måloppnåelse i forhold til Årsplan for 2009 og Oppdragsbrev for

62 gjennomføre kvalitative studier på lesestrategier» Dette er et prosjekt som vil gå over flere år. Materiellet omhandlet i foregående punkt er en del av arbeidet med å gjennomføre kvalitative studier av lesestrategier. Når dette materiellet nå er ferdig, vil det inngå i arbeidet med kvalitative studier av lesestrategier. gjennomføre effektstudier på lesing og skriving av fagtekster i tråd med intensjonene i LK-06 og LK-06S i samarbeid med Nasjonalt senter for skriveopplæring og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa» Dette er også et prosjekt som går over flere år. Arbeidet går etter planen og blir gjennomført i kontakt med Nynorsksenteret, Skrivesenteret og Naturfagsenteret. Se også under pkt. 2 Forsknings- og utviklingsarbeid tidligere i årsmeldingen. gjennomføre nasjonal konferanse om lesing og leseopplæring» Konferansen KOZ ME TXT ble arrangert i januar 2009 i Stavanger. Deltagerantallet var rundt 380 og konferansen fikk god evaluering. Se også under pkt. 4 Etter og videreutdanning tidligere i årsmeldingen undersøke lesing på skjerm og på papir for å se om ulike tekniske og materielle utforminger påvirker leseprosessen, leseforståelse og utbytte av lesing» Dette er et komplisert og omfattende arbeid. Arbeidet er godt i gang med innhenting av data. I øyeblikket undersøkes et mulig samarbeid med Skrivesenteret og IT-senteret. Se også under pkt. 2 Forsknings- og utviklingsarbeid tidligere i årsmeldingen. videreføre nettverket NOLES i samarbeid med Nasjonalt senter for skrive-opplæring» Det har vært en samling i NOLES i 2009, og en ny samling er planlagt i samarbeid med Skrivesenteret. Særskilte oppdrag i 2009 Senteret skal I samarbeid med relevante fagmiljø, utvikle innhold, materiell og tilbud om etterutdanning og annen kompetanseutvikling i leseopplæring (jf. Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet). Nærmere føringer vil bli gitt i eget oppdragsbrev» Grunnskolen Arbeidet i grunnskolen fra er videreført. Deltakelse: Mellom 800 og 850 deltakere på lærerkurs Lesing er grunnskolen Det har vært de samme tilbyderne som foregående skoleår, bortsett fra at Høgskolen i Sør-Trøndelag ikke tilbød kurs. Universitet i Tromsø fikk ikke påmelding til slike kurs. Det nasjonale nettverket som ble opprettet i har fortsatt 10 Måloppnåelse i forhold til Årsplan for 2009 og Oppdragsbrev for

63 sitt arbeid og for grunnopplæringen består nettverket av tilbydere fra UH- sektoren i Østfold, Hedmark, Agder, Telemark, Bergen, Bodø, Tromsø, Stavanger. Sør Trøndelag har også deltat, selv om de i ikke har hatt et eget tilbud. Møtepunkter har vært - Samlinger i tilknytning til gjennomføringen av opplegget ved oppstart og midtveis, og det er planlagt en samling for å oppsummere. - Forum på Internett internt for deltakerne i nettverket.» Videregående Tilsvarende nettverk som grunnskolen har blitt opprettet for videregående. Her er både tilbydere og materiellutviklere med. Arbeid med utvikling av etterutdanningsmateriell pågår med krefter fra, og med bidrag fra: Naturfagsenteret, NAFO, Fremmedspråksenteret, Nasjonalt senter for kunst og kultur i skolen, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Vestfold og Universitetet i Stavanger og muligens også Skrivesenteret og Nynorsksenteret. Materiellet blir ferdigstilt ca. april 2010, både på papir og på nett. Utvikling av kurs: En nybrottsoppgave som tar tid. har fått to tilbydere som vil starte kurs 2010/2011, og vil også selv lage kurs for videregående. To kurs høst 2009 ble avlyst p.g.a. svak påmelding. har vurdert hva som kan ligge bak den manglende interessen i videregående skole og vi har fått tilbakemeldinger om at faglærere i videregående skole savner systematisk støtte og oppbakking fra skoleeier i arbeidet med leseopplæring i alle fag. prøver derfor nå en ny modell hvor fylket som skoleeier tilbys et samarbeid. Opplegget skreddersys ut fra fylkets satsningsområder, og første prøvefylke er Rogaland. utvikle nasjonale prøver i lesing i henhold til avtale med Utdanningsdirektoratet (jf. brev av 23. mai 2006)» Dette arbeidet gjelder utvikling av de nasjonale prøvene på 5. trinn. Arbeidet er kommet i en god rytme med ferdigstillelse av ny prøver til bruk hver høst, samtidig som det i løpet av skoleåret arbeides med grunnlaget for nye prøver om to år og pilotering av neste års prøve. Se også under pkt. 2 Forsknings- og utviklingsarbeid tidligere i årsmeldingen. utvikle kartleggingsprøver i henhold til avtale med Utdanningsdirektoratet (jf. Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet)» Kartleggingsprøver for 1. og 2. trinn er ferdige 3. trinn, blir ferdig våren trinn blir ferdig høsten 2011 Videregående blir ferdig høsten Måloppnåelse i forhold til Årsplan for 2009 og Oppdragsbrev for

64 Se også under pkt. 2 Forsknings- og utviklingsarbeid tidligere i årsmeldingen. ferdigstille veiledningsmateriell og etterutdanningstilbud i systematisk leseinnlæring, leseutvikling og tverrfaglig lesing i grunnskolen (jf. Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet)» Etter at hovedtyngden av materiellet ble sendt ut til alle skolene ved skolestart høsten 2008 har arbeidet med fem nye hefter. 3 nye hefter er ferdigstilt i 2009: - Mangfold i språk og tekst - om norsk som minoritetsspråk - Lesing på skjerm - Lese- og skrivevansker. Fra teori til IKT-baserte tiltak - Skolebiblioteksheftet ferdigstilles våren Nynorsk i bruk ferdigstilles våren 2010 Se også under pkt. 2 Forsknings- og utviklingsarbeid tidligere i årsmeldingen. ferdigstille materiell for lese- og språkstimulering og læringsstrategier til bruk i skolefritidsordningen, og gjøre dette tilgjengelig for skolene. (jf. Oppdragsbrev og fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet.)» Dette var et oppdrag som krevde en del presiseringer og endringer. I samarbeid med Utdanningsdirektoratet ble det lagt opp en framdriftsplan som har blitt fulgt i det videre arbeidet. Første del av oppdraget ble gjennomført i forbindelse med at alle SFO-er fikk tilsendt en bunke med plakater om til bruk i arbeidet med øke motivasjonen for lesing. Andre trinn i planen vil være gjennomført til mars forberede PIRLS 2011 og være nasjonal koordinator for studien. Oppdraget defineres nærmere i samråd med Utdanningsdirektoratet» PIRLS er en trendstudie av utviklingen av leseferdigheter. I 2011 vil det derfor inngå 2 tekster fra PIRLS 2001 og 4 tekster fra PIRLS I tillegg skal det være fire nye tekster utviklet for bruk i Pilotering av de nye tekster foregår våren nye tekster prøves ut for å finne de 4 tekstene som vil inngå i materiellet i Arbeidet med oversettelse, språkverifisering, layout og layoutverifisering har blitt utført høsten Arbeidet går etter planen og piloteringen vil finne sted i mars Se også under pkt. 2 Forsknings- og utviklingsarbeid tidligere i årsmeldingen. 10 Måloppnåelse i forhold til Årsplan for 2009 og Oppdragsbrev for

65 10.3 Årsplanen for 2009 Målområde A: FOU-arbeid Senteret har i det store og hele nådd de målene som var satt i årsplan for 2009, der det var satt av ca 18 årsverk totalt. Aktiviteten har vært svært omfattende og mangesidig. I tillegg til senterets faste medarbeidere, har eksterne oppdrag gjort det mulig å tilsette flere fagpersoner i oppdragsstillinger. Det har vært under arbeid hele 45 ulike fou-prosjekt i 2009, som spenner fra doktorgradsprosjekt, over nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt, prosjekt knyttet til kartlegging og testing, til utvikling av læremidler og pedagogiske utviklingsarbeid. Antallet publiseringer forteller at produktiviteten er opprettholdt i forhold til tidligere år. Det er registrert i alt 145 publikasjoner. Målområde B: Kurs og konferanser Årsplanen forutsatte at senteret brukte om lag 4 årsverk til kurs og konferanser, fordelt på spesialpedagogiske kurs og kurs på det mer allmennpedagogiske området. Omfanget av kurs innenfor det spesialpedagogiske området har gått noe tilbake i forhold til de foregående år. Kursvirksomheten innenfor 1-4-området har vært mer omfattende og har vært i samsvar med forutsetningene. Målområde C: Diagnostisering og rådgiving Årsplanen for 2009 forutsatte et omfang på om lag 1,5 årsverk, eller utredninger. Det viste seg at det ble gjennomført færre utredninger enn forutsatt, samtidig som det er en jevn strøm av nye henvendelser. Senteret regner med å kunne dekke den faktiske etterspørselen etter denne typen tjenester i årene framover. Målområde D: Undervisning og veiledning Senteret har deltatt i undervisning ved Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk og Institutt for kultur og språkvitenskap ved Det humanistiske fakultet. Dessuten har senteret hatt ansvar for eksternt finansiert videreutdanning i samarbeid med PLUS og IAS. Omfanget var i årsplanen for 2009 satt til 4 årsverk. Inkludert i denne ressursen er undervisning og veiledning knyttet til doktorgradsprogrammet i spesialpedagogikk og lesevitenskap. Ressursbruken har vært om lag som forutsatt i årsplanen. Denne delen av virksomheten antas å øke i årene framover. Særlig gjelder det omfanget av veiledning, som har økt betraktelig etter gjennomføringen av kvalitetsreformen. 10 Måloppnåelse i forhold til Årsplan for 2009 og Oppdragsbrev for

66 10 Måloppnåelse i forhold til Årsplan for 2009 og Oppdragsbrev for

67 11 Publiseringer 11.1 Publisert i 2009 Fagfellevurdert artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift 1 Byrne, Brian; Coventry, William M.; Olson, Richard; Samuelsson, Stefan; Corley, Robin; Willcutt, Eric; Wadsworth, Sally; DeFries, John Genetic and environmental influences on aspects of literacy and language in early childhood: Continuity and change from preschool to Grade 2. Journal of Neurolinguistics. 22 (3): ISSN Coventry, William M.; Byrne, Brian; Coleman, Maretta; Olson, Richard; Corley, Robin; Willcutt, Eric; Samuelsson, Stefan Does classroom separation affect twins reading ability in th early years of school?. Twin Research and Human Genetics ISSN Fasting, Rolf; Thygesen, Ragnar; Berge, Kjell Lars; Evensen, Lars Sigfred; Vagle, Wenche National Assessment of Writing Proficiency Among Norwegian Students in Compulsory Schools. Scandinavian Journal of Educational Research. 53 (6): ISSN Friend, Angelina; DeFries, John; Olson, Richard; Pennington, Bruce; Harlaar, Nicole; Byrne, Brian; Samuelsson, Stefan; Willcutt, Eric; Wadsworth, Sally; Corley, Robin; Keenan, Janice M. Heritability of High Reading Ability and its Interaction with Parental Education. Behavior Genetics. 39 (4): ISSN Furnes, Bjarte; Samuelsson, Stefan Preschool cognitive and language skills predicting Kindergarten and Grade 1 reading and spelling: a cross-linguistic comparison. Journal of research in reading (Print). 32 (3): ISSN Reichelt, Karl-L.; Knivsberg, Ann-Mari The possibility and probability of a gut-to-brain connection in autism. Annals of Clinical Psychiatry. 21 (4): Reikerås, Elin Kristi Lie A comparison of performance in solving arithmetical word problems by children with different levels of achievement in mathematics and reading. Investigations in Mathematics Learning. 1 (3): ISSN Publiseringer 63

68 8 Solheim, Oddny Judith; Skaftun, Atle The problem of semantic openness and constructed response. Assessment in education : Principles, Policy & Practice. 16 (2): Stray, Liv L.; Stray, Torstein; Iversen, Synnøve; Ruud, Anne; Ellertsen, Bjørn; Tønnessen, Finn Egil The Motor Function Neurological Assessment (MFNU) as an indicator of motor function problems in boys with ADHD. Behavioral and Brain Functions ISSN Stray, Liv L.; Stray, Torstein; Iversen, Synnøve; Ruud, Anne; Ellertsen, Bjørn Methylphenidate improves motor functions in children diagnosed with Hyperkinetic Disorder. Behavioral and Brain Functions ISSN Strömqvist, S., Holmqvist, K. och Andersson, R. (2009): Thinking for speaking and channeling of attention. A case for eyetracking. I: J. Guo, E. Lieven, S. Ervin-Tripp, N. Budwig, K. Nakamura (red.) Crosslinguistic approaches to the psychology of language: Research in the tradition of Dan Isaac Slobin. Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates Publishers, sid Byrne, B., Coventry, W., Olson, R., Samuelsson, S., Corley, R., Willcutt, E., Wadsworth, S., & DeFries, J. (2009). Genetic and environmental influences on aspects of literacy and language in early childhood: Continuity and change from preschool to Grade 2. Journal of Neurolinguistics, 22, Coventry, W., Byrne, B., Coleman, M., Olson, R., Corley, R., Willcutt, E., & Samuelsson, S. (2009). Does classroom separation affect twins reading ability in the early years of school? Twin Research and Human Genetics, 12, Friend, A., DeFries, J. C., Olson, R. K., Pennington, B., Harlaar, N., Byrne, B., Samuelsson, S., Willcutt, E., Wadsworth, S., & Corley, R. (2009). Heritability of high reading ability and its interaction with parental education. Behavior Genetics, 39, Furnes, B., & Samuelsson, S. (2009). Preschool cognitive and language skills predicting Kindergarten and Grade 1 reading and spelling: a cross-linguistic comparison. Journal of Research in Reading, 32, Publiseringer 64

69 Fagfellevurdert artikkel i nasjonalt vitenskapelig tidsskrift 16 Hadland, Kari K.; Lundetræ, Kjersti; Reikerås, Elin Kristi Lie Hvordan er læreverk i matematikk for 8. klasse tilpasset lesesvake elever?. Spesialpedagogikk. 74 (7): ISSN Dalby, M., Elbro, C., & Mårbjerg, S. (2009). Langtidsprognosen for sprogindlæringsvanskeligheder: neuropædiatrisk vurdering. Ugeskrift for læger, 171(1), Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift 18 Skaftun, Atle Moralisering eller intellektualisering? Hamsun og skolens verdigrunnlag. Norsklæraren. (1): Artikkel i fag-/bransjetidsskrift 19 Reichelt, Karl-L.; Nødland, Magne; Fosse, Kristine; Knivsberg, Ann-Mari AD/HD: Possible diagnosis and treatment. Journal of Special Education and Rehabilitation Egil Gabrielsen, Brith Stokka Kalheim (2009). Lesing etter hjerneslaget: Hvordan oppleves det å få redusert sine gode leseferdigheter? Spesialpedagogikk 9/09 21 Margunn Mossige Nyttig materiell fra. Utdanning Margunn Mossige Tekstanalyse som grunnlag for veiledning i skriving hos eldre elever og voksne med skrivevansker. Spesialpedagogikk 6/ Åse Kari H. Wagner (2009). Lesefrø Boka som språkstimulerende aktivitet i barnehager med stor andel minoritetsspråklige. Norsk Forening for leseopplæring. Medlemsblad, 17, sept. 2009, Farø, K. J., Boye, K., & Elbro, C. (2009). Det tidligere DDR. Mål og mæle, 32(2), Publiseringer 65

70 25 Elbro, C. (2009). Problemløsning og læsning. Læsepædagogen, 57(6), Daugaard, H. T., Elbro, C., & Gellert, A. S. (2010). Rapport om udvikling og afprøvning af ordblindetest til voksne med dansk som andetsprog. København: Undervisningsministeriet. Kapittel i lærebok 27 Fauskanger, Janne; Mosvold, Reidar; Reikerås, Elin Kristi Lie, Lundetræ, Kjersti De voksne regnerne. I: Fauskanger, Janne; Mosvold, Reidar; Reikerås, Elin Kristi Lie (red.). Å regne i alle fag., s Oslo: Universitetsforlaget, Mangen, Anne Hva er skjermtekster, og hva gjør de med måten vi leser på?. I: Lesing på skjerm., s Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Mangen, Anne Lesing og nye teknologier. I: Lesing på skjerm., s Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Artikkel i vitenskapelig antologi 30 Håland, Anne Skriv slik at nokon får lyst til å lesa teksten din! : fagtekstskriving på mellomtrinnet. I: Lys på lesing : lesing av fagtekster i skolen / Susanne V. Knudsen, Dagrun Skjelbred, Bente Aamotsbakken (red.)., s. s. 145-[16. Oslo: Novus Forlag, ISBN Hoel, Trude; Håland, Anne; Begnum, Anne Charlotte Kunsten å lage litteraturliste til gutter på ungdomstrinnet. I: Årboka:Litteratur for barn og unge, Oslo: Det Norske Samlaget, ISBN Reikerås, Elin Kristi Lie Ulike regnere og ulike typer regning. I: Å regne i alle fag., s Oslo: Universitetsforlaget, Skaftun, Atle Lesing og ferdighetsmodellering. I: Lys på lesing : lesing av fagtekster i skolen / Susanne V. Knudsen, Dagrun Skjelbred, Bente Aamotsbakken (red.)., s Oslo: Novus Forlag, ISBN Publiseringer 66

71 Kapittel i fagbok 34 Håland, Anne Å rekna i norskfaget. Fauskanger, J., Mosvold, R. og Reikerås, E. (red.): Å regne i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, Reikerås, Elin Kristi Lie Inledning. Handledning til MIO.Matematiken - Individen - Omgivningen Varberg: Argument, ISBN Reikerås, Elin Kristi Lie; Lunde, Olav Individen. Handledning til MIO.Matematiken - Individen - Omgivningen Varberg: Argument, ISBN Reikerås, Elin Kristi Lie Observationsmomenten. Handlening til MIO.Matematiken - Individen - Omgivningen Varberg: Argument, ISBN Eriksson Gustavsson, A-L., & Samuelsson, S. (2009). Sweden. I O-J. Eikelund., T. Manger., & A. Asbjörnsen (Eds.), Prisoner educational backgrounds, preferences and motivation. Nordic Council of Ministers: Copenhagen. 39 Olson, R., Byrne, B., & Samuelsson, S. (in press). Reconciling strong genetic and strong environmental influences on individual differences and deficits in reading ability. In K. Pugh & P. McCardle (Eds.), How children learn to read: Current issues and new directions in the integration of cognition, neurobiology and genetics of reading and dyslexia research and practice. New York, NY: Earlbaum/Taylor-Francis. 40 Samuelsson, S. (2009). Beteendegenetisk läs- och skrivforskning. I S Samuelsson m fl., Dyslexi och andra svårigheter med skriftspråket (pp.71-88). Natur och Kultur: Stockholm. 41 Samuelsson, S. (2009). Dyslexi och ADHD. I S Samuelsson m fl., Dyslexi och andra svårigheter med skriftspråket (pp ). Natur och Kultur: Stockholm. Kapittel i institusjonsrapport 42 Reikerås, Elin Kristi Lie Barnehagematematikk - matematikklæring i barnehagekulturen. I: Abelske spirer. Sommerkursrapport 2009., s Trondheim: Landslaget for matematikk i skolen, Publiseringer 67

72 43 Reikerås, Elin Kristi Lie Children s early mathematical development and relations to development of language, movement and social skills. I: Different Learners-Different Math? Proceedings of the 4th Nordic Research Conference on Special Needs Education in Mathematics. 17., s Vasa: Faculty of Education, Åbo Akademi University, Konferanseabstrakt i rapport 44 Dahle, Anne Elisabeth Word decoding skills, mathematical skills and AD/HD problems. Proceedings of the 4th Nordic Research Conference on Special Needs Education in Mathematics utg. Vasa, Finland: Faculty of Education, Åbo Academi University, Coventry, W., Byrne, B., Olson, R., Samuelsson, S., & Corley, R. (2009). Does reading to your children moderate the genetic and environment aetiology of their print knowledge and reading ability. Behavior Genetics, 39, Kronikk i dags-/ukepresse 46 Hoel, Trude Kva skal nynorskelevane lesa?. LNK-avisa Mangen, Anne; Mossige, Margunn Hva skal vi med læreboka?. Stavanger Aftenblad Mangen, Anne Skjermlesing har andre kvaliteter enn lesing på papir. Stavanger Aftenblad Intervju av faglig/populærvitenskapelig karakter 49 Margunn Mossige Sivilingeniør mot alle odds. Reportasje. Stavanger Aftenblad Mangen, Anne Intervju om digitale læremidler. NRK Rogaland. 51 Mangen, Anne Intervju om e-bokas framtid. Dagbladet. 11 Publiseringer 68

73 52 Mangen, Anne La pantalla del ordenador no acabará con los libros. Publico. 53 Mangen, Anne Intervju om lesing på skjerm. Forskning & Framsteg. 54 Mangen, Anne Intervju om e-bøker og lesing på skjerm. First for Women Magazine. 55 Mangen, Anne I screen, you screen, we all screen. Boston Globe. 56 Mangen, Anne Intervju om digitale læremidler. NRK Dagsnytt. 57 Mangen, Anne Reading on Paper or Screen--Which Is Better?. Washington Post. 58 Mangen, Anne Hur nya medier påverkar vår läsning. Learning Net ( 59 Reikerås, Elin Kristi Lie Matematikk for de små. Barnehageboken Solheim, Ragnar Gees Kvalitetssikring av internasjonale undersøkelser Skolelederen , s Vitenskapelig monografi 61 Mangen, Anne The Impact of Digital Technology on Immersive Fiction Reading. VDM Verlag Dr. Müller Aktiengesellschaft & Co. KG, s. ISBN Skaftun, Atle Litteraturens nytteverdi. Bergen: Fagbokforlaget, s. ISBN Fagbok 63 Davidsen, Hilde Skaar; Lunde, Olav; Løge, Inger Kristine; Reikerås, Elin Kristi Lie; Dalvang, Tone 11 Publiseringer 69

74 Handledning til MIO, Matematiken Individen Omgivningen. Varberg: Argument, ISBN Fauskanger, Janne; Mosvold, Reidar; Reikerås, Elin Kristi Lie Å regne i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, Mjør, Ingeborg; Høigård, Anne; Hoel, Trude Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Kunnskapsdepartementet, s. 66 Mjør, Ingeborg; Høigård, Anne; Hoel, Trude Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Kunnskapsdepartementet, s. 67 Strömqvist, S. (2009): Språkets öga. Om vägarna mellan tankar och ord. Lund: Studentlitteratur. 68 Strömqvist, S. (2009): Språkets öga om vägarna mellan tankar och ord i tal och skrift. I: G. Åm Vatn, I. Folkvord och J. Smidt (red.) Skriving i kunnskapssamfunnet. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Rapport i institusjonsserie 69 Mangen, Anne Lesing på skjerm. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, s. ISBN Knivsberg, Ann-Mari; Heber, Ellen Lese- og skrivevansker. Fra teori til IKT-baserte tiltak. 2. utgave. Lesing er... Stavanger:, Universitetet i Stavanger, s. ISBN Mossige, Margunn Mangfold i språk og tekst. Leseopplæring i et flerspråklig perspektiv. Lesing er... Stavanger:, Universitetet i Stavanger, s. ISBN Institusjonsrapport 72 Engen, Liv Fokus på Fagtekst i Femte. Stavanger:, s. 11 Publiseringer 70

75 73 Van Daal, V.H.P. (2009). Expert Report on Scope of EU Eurydice Study on Reading Literacy. (available from the author). 74 Van Daal, V.H.P. (2009). Reading Research and the Promotion of Reading Outside the School: A Comprehensive Review of Empirical Research for EU Eurydice Study on Reading Literacy. (available from the author). Invitert foredrag ved internasjonal vitenskapelig konferanse 75 Mangen, Anne Multisensory reading and writing. 1st International Workshop, COST IS0703 ERN- LWE: Learning to Write Effectively, Barcelona, Wagner, Åse Kari Hansen L importance de la langue maternelle dans l enseignement. Konferanse: Atelier de dissemination des études sur la réforme de l enseignement post-fondamentale, arrangert av det gassiske utdanningsministeriet (MEN). Antananarivo, Madagaskar, Foredrag ved internasjonal vitenskapelig konferanse 77 Iversen, Synnøve Providing motor learning opportunities for children with cerebral palsy: The complexity of communication within sessions and over time. The 28th Human Science Research Conference, Molde, Iversen, Synnøve Developing a participatory multidisciplinary team approach to enhance the quality of school start. EECERA (European Early Childhood Education Research Association). Nineteenth European Conference on the Quality of Early Childhood Education., Strasbourg, France, Salomonsen, Tone; Reikerås, Elin Kristi Lie; Knivsberg, Ann-Mari Assessing toddlers and pre-school children s mathematics. NORSMA 5, The fifth Nordic Research Conference on Special Needs Education in Mathematics, Reykjavik, Skaftun, Atle; Uppstad, Per Henning What expert writers do when they don t solve problems. IAIMTE : Re-thinking Literacies - Languages, Literatures and Cultures, Toronto, Canda, Publiseringer 71

76 81 Solheim, Oddny Judith; Uppstad, Per Henning Learning to write: the role of taking another?s perspective. IAIMTE : Re-thinking Literacies - Languages, Literatures and Cultures, Toronto, Canada, Van Daal, Victor Bilingual spelling (together with Alexandra Gottardo) at Scientific Studies of Reading Conference in Boston, 25 June Poster ved internasjonal vitenskapelig konferanse 83 Mangen, Anne, Gunn Helen Oxborough Multisensory reading and writing. SWAET - Scandinavian Workshop in Applied Eye Tracking, Stavanger, Mangen, Anne From flicking through pages to clicking on links: the changing role of haptics in contemporary reading. EARLI (European Association of Research in Learning and Instruction), Amsterdam, Elbro, C., & Petersen, D. K. (2009, Jun.). Reading comprehension: contributions from size and semantic organisation of the mental lexicon. Paper fremlagt ved Sixteenth Annual meeting of the Society for Scientific Studies of Reading, Boston, USA. 86 Gellert, A. S., & Elbro, C. (2009, Jun.). Reading comprehension tests: exploring the roles of format and task demands. Poster fremlagt ved Sixteenth Annual Meeting of the Society for the Scientific Study of Reading, Boston, USA. 87 Elbro, C. (2009, Aug.). Læsevanskeligheder: et overblik over området. Paper fremlagt ved Ord 09, København, Danmark. Invitert foredrag ved nasjonal vitenskapelig konferanse 88 Dahle, Anne Elisabeth Jenters og gutters leseferdigheter. Likestilling i barnehage og grunnopplæring Nasjonal konferanse i regi av Kunnskapsdepartementet og Fylkesmannen i Hordaland, Bergen, Engen, Liv Man skal ei lese for at sluge, men for at se hvad man kan bruge. Ringer i vann - 11 Publiseringer 72

77 konferansen, Oslo, Engen, Liv Veiledet lesing på mellomtrinnet. Leseløftet på Nordmøre, Kristiansund, Helgevold, Lise Å være leselærer i alle fag. KoZ me txt, Stavanger, Hoel, Trude Bruk av nye og eksperimentelle bildebøker i barnehagen. Fokus på ku - og bildebøker generelt, Notodden, Iversen, Synnøve Introduksjon til Early Years Movement Skills Checklist. Nasjonalt årsseminar for faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi, Oslo, Mangen, Anne Nye medier - nye lesemåter. Koz me txt - nasjonal lesekonferanse, Stavanger, Mangen, Anne (2009). Ja takk, begge deler perspektiver på lesing i overgangen mellom bok til skjerm. Invitert foredrag ved den nasjonale årskonferansen for NFF (Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning), 18. november 2009 Foredrag/poster ved fagmøte/fagmesse 96 Gundersen, ; Iversen, Synnøve Stavangerprosjektet Det lærende barnet. Presentasjon av resultater. Stavangerprosjektet Seminar for deltakende barnehager i Trondheim, Trondheim, Hoel, Trude Muligheter for språkstimulering i et utvalg bildebøker. Fagseminar, Lesefrø, Kristiansand, Hoel, Trude Muligheter for språkstimulering i et utvalg bildebøker. Fagmøte, Lesefrø, Oslo, Iversen, Synnøve Førskolebarns bevegelsesutvikling. Fagseminar vår Stavangerprosjektet., Stavanger, Publiseringer 73

78 100 Iversen, Synnøve; Spence, Christine Stavangerprosjektet Fagmøte for styrere i kommunale barnehager. Stavangerprosjektet Fagmøte for styrere april 2009, Stavanger, Iversen, Synnøve Førskolebarns bevegelsesutvikling. Fagseminar høst Stavangerprosjektet, Stavanger, Knivsberg, Ann-Mari Stavangerprosjektet Det lærende barnet. Faglige og praktiske aspekter. Fagmøte for styrere i kommunale barnehager i Stavanger., Stavanger, Knivsberg, Ann-Mari Stavangerprosjektet Det lærende barnet Faglige og praktiske aspekter. Fagmøte for styrere i private barnehager i Stavanger, Stavanger, Knivsberg, Ann-Mari En tverrfaglig studie om barns utvikling. Stavangerprosjektet Det lærende barnet. National Graduate School in Educational Research, Introduksjonsseminar, Stavanger, Løge, Inger Kristine; Iversen, Synnøve Foreløpige resultater fra Stavangerprosjektet. Stavangerprosjektet Dialogseminar 2009, Stavanger, Mangen, Anne Nye medier - nye lesemåter. Kurs, Lesing er, Tau, Mangen, Anne Skjermlesing og nettbruk i RLE og samfunnsfag. Kurs, Skien, Mangen, Anne Lesing og læring med digitale teknologier, trinn. Kurs, Klepp, Mangen, Anne Ja takk, begge deler. Årskonferansen for NFF (Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning), Oslo, Mangen, Anne Nye medier - nye lesemåter. Kurs, Lesing er, Hå, Publiseringer 74

79 111 Mangen, Anne Skjermlesing og nettbruk i realfag. Kurs, Skien, Mangen, Anne Lesing og læring med digitale teknologier, trinn. Kurs, Klepp, Skaftun, Atle Å forholde seg til fagtekster. Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene, HiVe, Tønsberg, Skaftun, Atle Engagement in the study of reading and literacy. Program for studier av ferdighetsutøvelse: Engagement, Universitetet i Stavanger, Solheim, Oddny Judith; Nome, Sture Nasjonale prøver i lesing. Et ledd i et sammenhengende prøve- og vurderingssystem. Nasjonale prøver i lesing 2009, Bergen, Norge, Spence, Christine; Iversen, Synnøve Evaluering av Stavangerprosjektet. Stavangerprosjektet Dialogseminar 2009, Stavanger, Populærvitenskapelig foredrag 117 Håland, Anne Bruk av modelltekstar i undervisninga. Stavanger, Håland, Anne; Helgevold, Lise Bok i bruk. Litteraturformidling for lærere. Bodø, Håland, Anne; Helgevold, Lise Bok i bruk. Litteraturformidling for lærere. Fredrikstad, Håland, Anne Ny litteratur. Bryne, Knivsberg, Ann-Mari; Løge, Inger Kristine; Spence, Christine Stavangerprosjektet Det lærende barnet Fakta og første data fra prosjektet. Presentasjon for kommunalutvalget for oppvekst. Stavanger, Publiseringer 75

80 122 Knivsberg, Ann-Mari; Reikerås, Elin Kristi Lie; Kverneland, Siri; Sjøthun, Bente Læring i barnehagen. Stavangerprosjektet- det lærende barnet. Presentasjon i Brennautvalget, Kunnskapsdepartementet. Oslo, Wagner, Åse Kari Hansen (2009). Språkstimulering, fortelling og høgtlesing. Om prosjektene BOKTRAS og LESE- FRØ. Foredrag i anledning fagdag for øvingslærere i barnehagen. 124 Wagner, Åse Kari Hansen (2009). Utenlandsadopterte barn og språklig mestring. Foredrag ved Logopediens dag. 6. mars Gjesteforelesning 125 Håland, Anne Korleis utvikla gode skrivarar?. Stavanger, Håland, Anne Litteraturformidling og bøker i bruk. Høgskulen i Hedmark, Hamar, Håland, Anne Dialogar om tekst. Praktsik arbeid med elevtekstar i norskfaget. Universitetet i Agder, Dømmesmoen, Håland, Anne Litteraturformidling og arbeid med tekst. Høgskulen i Sør-Trøndelag, Håland, Anne Bøker og tekst i bruk i den første lese- og skriveopplæringa. Universitetet i Stavanger, Håland, Anne Bok i bruk på trinn. Klepp kommune, Håland, Anne Modelltekstar i skriveopplæringa på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Sola kommune, Håland, Anne Dialogar om tekst. Arbeid med elevtekstar i norskfaget. Universitetet i Agder, Holt, Publiseringer 76

81 133 Håland, Anne Leseglederordninga. Stavanger, Håland, Anne Litteraturformidling og bøker i bruk. Universitetet i Stavanger, Håland, Anne Bøker i bruk, litteraturformidling på trinn. Sandnes, Mangen, Anne Handling technology when reading and writing. LINCS The Linnaeus Centre for Research on Learning, Interaction and Me, Wagner, Åse Kari Hansen (2009). Kultur for lesing i barnehagen. Om prosjektene BOKTRAS og LESEFRØ. Kurs for barnehagene i Hå kommune. 11. mars Wagner, Åse Kari Hansen (2009). Kultur for lesing i barnehagen. Om prosjektene BOKTRAS og LESEFRØ. Dagskurs for Tinn kommune, Rjukan. 2. april Wagner, Åse Kari Hansen (2009). Om noen av de barna som vi bør være spesielt oppmerksomme på når det gjelder språkutvikling. Halvdagskurs for Ressurssenter for styrka barnehagetilbud, Stavanger. 140 Wagner, Åse Kari Hansen. og Oxborough, Gunn Helen O. (2009). Kultur for lesing i barnehagen. Om Lesefrø. Dagskurs i Grorud, 24. april Wagner, Åse Kari Hansen. og Oxborough, Gunn Helen O. (2009). Lesefrø-seminar 2. (Kveldsseminar for Lesefrø-barnehagene og samarbeidsbibliotekene.) Kristiansand, 28. april Wagner, Åse Kari Hansen. og Oxborough, Gunn Helen O. (2009). Lesefrø-seminar 2. (Kveldsseminar for Lesefrø-barnehagene og samarbeidsbibliotekene.) Oslo, 4. mai Wagner, Åse Kari Hansen. (2009). Kultur for lesing i barnehager med stor andel minoritetsspråklige. Kurs i regi av UiSPluss ( Flerkulturelt arbeid i barnehage og skole ). 28. august Publiseringer 77

82 144 Wagner, Åse Kari Hansen. (2009). Barn og unge med flere språk, og lesing når norsk ikke er morsmålet. Halvdagskurs for alle lærere i Klepp (5.-10). 17. september Wagner, Åse Kari Hansen. (2009). Kultur for lesing i barnehager med stor andel minoritetsspråklige. Halvdagskurs for lærere/førskolelærere ved Johannes læringssenter, Stavanger. 23. september Wagner, Åse Kari Hansen. (2009). Adopterte barn og språk. Kurs i regi av Adopsjonsforum. Stavanger, 29. september Wagner, Åse Kari Hansen. (2009). Førskolebarns språklige utvikling. Kurs 1. Stavangerprosjektet. Arrangør: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning. Stavanger, Wagner, Åse Kari Hansen. (2009). Førskolebarns språklige utvikling. Kurs 1. Stavangerprosjektet. Arrangør: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning. Stavanger, Wagner, Åse Kari Hansen. (2009). Førskolebarns språklige utvikling. Kurs 1. Stavangerprosjektet. Arrangør: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning. Stavanger, Wagner, Åse Kari Hansen. (2009). Lesing når norsk ikke er morsmålet. Halvdagskurs for lærere i Sandnes kommune. Sandnes, 28. oktober Wagner, Åse Kari Hansen. (2009). Barn og unge med flere språk, og lesing når norsk ikke er morsmålet. Halvdagskurs for alle lærere i Klepp (1.-4). 19. september Mossige, Margunn Lesestrategier for eldre elever. Konferansen Koz me txt Mossige, Margunn Lesing i realfag og samfunnsfag på ungdomstrinnet.kurs Mossige, Margunn, Gjestsen, Åse Kathrine Fagbok i bruk. Gjøvik feb 2009, Sømna mars 2009, Eidfjord 23. mars Sørkjosen april Orkanger mai Publiseringer 78

83 155 Mossige, Margunn, Hoem, Toril Frafjord Utfordringer i ungdomsskolen. Sandnes 1. og 29. okt Mossige, Margunn Kompetansemål i språklæring og skriftlig eksamen. Innlegg på fagnemd for eksamen i fremmedspråk, Utdanningsdirektoratet, Oslo Mossige, Margunn Å spille på og utvikle studentenes metakognisjon. Parallellsesjon på pedagogisk opplæring for ansatte ved UiS. Rennesøy Mossige, Margunn Å lykkes med høyere utdanning selv om en har lese- og skrivevansker. For rådgivere på ungdomstrinnet. Sammen med Kristi Beate Øvestad. Arr. Rogaland fylkeskomune. Stavanger Van Daal, Victor Two-day course on analysing PIRLS data (together with Herman J. Adèr), 24 and 25 November This course will now be offered through IEA meetings to all countries taking part in PIRLS/TIMSS Uspesifisert formidling av FoU-resultater 160 Davidsen, Hilde Skaar; Løge, Inger Kristine; Lunde, Olav; Reikerås, Elin Kristi Lie; Dalvang, Tone MIO. Observationsblad. [Uspesifisert formidling av FoU-resultater]. Utgitt av Argument forlag, Varberg, 161 Åse Kari H. Wagner, Gunn H. O. Oxborough (2009). Lesefrø. Oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, m.m. 162 (Dahle, A. E., Gabrielsen, N. N., Skaathun, A.) Obligatorisk kartleggingsprøve. Kartlegging av leseferdighet 1. årstrinn. Utdanningsdirektoratet, (Dahle, A. E., Gabrielsen, N. N., Skaathun, A.) Obligatorisk kartleggingsprøve. Kartlegging av leseferdigheit 1. årssteget. Utdanningsdirektoratet, (Dahle, A. E., Gabrielsen, N. N., Skaathun, A.) Obligatorisk kartleggingsprøve. Kartlegging av leseferdighet 1. årstrinn. Del 1Llærerveiledning. Utdan- 11 Publiseringer 79

84 ningsdirektoratet, (Dahle, A. E., Gabrielsen, N. N., Skaathun, A.) Obligatorisk kartleggingsprøve. Kartlegging av leseferdigheit 1. årssteget. Del 1 Lærarrettleiing. Utdanningsdirektoratet, (Dahle, A. E., Gabrielsen, N. N., Skaathun, A.) Idéhefte Kartlegging av leseferdighet 1. og 2. årstrinn. Utdanningsdirektoratet, (Dahle, A. E., Gabrielsen, N. N., Skaathun, A.) Idéhefte Kartlegging av leseferdigheit 1. årssteget. Utdanningsdirektoratet, Anne Elisabeth Dahle, Nina N. Gabrielsen, Astrid Skaathun, Angelica Kittel, Anne Charlotte Begnum. (2009). Rapport til Utdanningsdirektoratet; Kartlegging av leseferdighet, 1. årstrinn. Stavanger:, Universitetet i Stavanger. 169 Anne Elisabeth Dahle, Nina N. Gabrielsen, Astrid Skaathun, Angelica Kittel, Anne Charlotte Begnum (2009). Rapport til Utdanningsdirektoratet; Kartlegging av leseferdighet 2. årstrinn. Stavanger:, Universitetet i Stavanger. 170 Elwér, Å., Fridolfsson, I., Samuelsson, S., & Wiklund, C. (2009). LäSt Ett läs- och stavningstest för elever i årskurs 1 till 5. LäSt AB: Linköping 11 Publiseringer 80

85 11.2 Publisert siste 5 år I perioden har det ved blitt publisert følgende: Publiseringskategori Antall Fagfellevurdert artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift 30 Fagfellevurdert artikkel i nasjonalt vitenskapelig tidsskrift 8 Artikkel i nasjonalt vitenskapelig tidsskrift 2 Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift 13 Artikkel i fag-/bransjetidsskrift 38 Kapittel i lærebok 8 Artikkel i vitenskapelig antologi 16 Kapittel i fagbok 21 Artikkel i vitenskapelig serie 12 Kapittel i institusjonsrapport 1 Vitenskapelig monografi 2 Lærebok 21 Fagbok 23 Dokteravhandling 3 Rapport i institusjonsserie 16 Institusjonsrapport 13 Inviterte foredrag ved internasjonal vitenskapelig konferanse 31 Foredrag ved internasjonal vitenskapelig konferanse 36 Inviterte foredrag ved nasjonal vitenskapelig konferanse 64 Foredrag ved nasjonal vitenskapelig konferanse 7 11 Publiseringer 81

86 82

87 Innholdsfortegnelse

88 Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Telefon: Telefaks: lesesenteret@uis.no