Funn: Det ble registrert sju automatisk fredede og ni nyere tids kulturminner.

Transkript

1 Vår ref.: 07/00901 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med utvidelse av industrifelt på Vestby Næringspark øst i Vestby kommune, Akershus fylke i perioden 4.10 til ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CO og CO Sundby nordre 1 Sundby nordre 2 Sundby søndre 4 Sønsteby 18 Sundby 78 Rustad Søndre 1 Rustad Søndre 80 Røddal 1 Røddal vestre 81 To 1 To Søndre 5 Dammen 7 To Nordre 82 Langeli 1 Langeli Nedre Langli 2 Øvre Langli 105 Bylterød østre 3 Bylterød østre 106 Bylterud søndre 1 Bylterud søndre 3 Bylterud vestre Funn: Det ble registrert sju automatisk fredede og ni nyere tids kulturminner. Foto nr. 1 Gravrøys F14 fra R Linn Johannessen Akershus fylkeskommune

2 Innledning... 3 Områdebeskrivelse... 3 Gårdsnavnshistorie... 5 Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne... 5 Kjente funn innenfor planen... 5 Automatisk fredede kulturminner i nærområdet... 5 Oldsaksfunn på de berørte gårdene... 6 Metode... 6 Funn... 7 Tidslinje... 9 R Gravfelt fra jernalder funnet på 106/1 Bylterud søndre Skader på R R Steinalderlokalitet funnet på 106/3 Bylterud Vestre R Steinalderlokalitet funnet på 81/2 Todammen og 82/1 Langli R Steinalderlokalitet funnet på 81/2 Todammen og 82/1 Langli Skader på R R Løsfunn av flint funnet på 82/1 Langli R Løsfunn av kvarts funnet på 1/1 Sundby nordre R78276 Grop fra førreformatorisk tid funnet på 78/1 Rustad søndre K Røys fra etterreformatorisk tid funnet på 106/3 Bylterud Vestre K Kullmile fra etterreformatorisk tid funnet på 106/3 Bylterud Vestre K Kullmile fra etterreformatorisk tid funnet på 2/4 Sønsteby K78275 Kullmile fra etterreformatorisk tid funnet på 106/3 Bylterud Vestre K30111 Kullmile fra etterreformatorisk tid funnet på 106/3 Bylterud Vestre K Rydningsrøysfelt fra etterreformatorisk tid funnet på 81/2 Todammen K Rydningsrøysfelt fra etterreformatorisk tid funnet på 81/2 Søndre To K Rydningsrøysfelt fra etterreformatorisk tid på 81/6 Vestre To Fotoliste Figurliste Betaskjema Litteratur Skjema for nyregistreringer i Askeladden

3 Innledning På bakgrunn av utvidelse av Vestby næringspark øst på gbnr. 1/1 m.f. har Akershus Fylkeskommune gjennomført kulturminneregistrering. Registreringen er utført av arkeologene Linn Johannessen, Lars Andersson, Stig Knutsen, Linda Berg, August Hansen, Emil E. T. Vågnes, Toril Teigen og Linda Engstrøm. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9 med unntak av område rundt nedre og øvre Langli (se kart side 4). Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jmf. Kml. 10. Det gjøres oppmerksom på at R112675, R112676, R112677, R112678, R112679, R og R78276 er automatisk fredet i henhold til kml. 4 og 6. Registreringen ble gjennomført i perioden til Det ble benyttet 27 ukeverk og ett dagsverk i felt og to ukeverk og åtte dagsverk til rapportskriving, i alt 30 ukeverk og fire dagsverk. R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Høyde over havet R Gravrøysfelt med to Jernalder, men med 106/1 Bylterud Søndre 60 meter gravhauger dyrkningslag datert til 1690 til 1730 og 1810 til 1930 R Steinalderlokalitet Steinalder 106/3 Bylterud Vestre 75 meter R Steinalderlokalitet Steinalder 81/2 Todammen og 82/1 65 meter Langli R Steinalderlokalitet Steinalder 81/2 Todammen og 82/1 65 meter Langli R Funnsted av slått flint Steinalder 82/2 Øvre Langli 60 meter R Funnsted av slått kvarts Steinalder 1/1 Sundby nordre 90 meter R78276 Grop Førreformatorisk 78/1 Rustad Søndre 85 meter K Røys Etterreformatorisk 106/3 Bylterud Vestre 70 meter K Kullmile Etterreformatorisk 106/3 Bylterud Vestre 75 meter K Kullmile Etterreformatorisk 2/4 Sønsteby 80 meter K78275 Kullmile Etterreformatorisk 106/3 Bylterud Vestre 80 meter K30111 Kullmile Etterreformatorisk 106/3 Bylterud Vestre 80 meter K Rydningsrøysfelt 1660 til 1960 e. Kr. 81/2 Todammen/Soldammen 80 meter K Rydningsrøysfelt Etterreformatorisk 81/1 Søndre To 75 meter K Rydningsrøysfelt Etterreformatorisk 81/6 Vestre To 70 meter K Tuft Etterreformatorisk 106/2 Vestre Bylterud 55 meter Områdebeskrivelse Planområdet ligger øst for Mosseveien, rett sørøst for Vestby sentrum. Det registrerte området utgjøres i hovedsak av skogsområder som er dominert av bergknauser med fuktige flater innimellom. Skogsområdene er bevokst med eldre blandingsskog og en del plantet granskog. Et forholdsvis stort område ved 81/1 Todammen er i dag hogstfelt. Undergrunnen består av vekstlag, podsold og rødbrun sand. Tykkelsen på podsoldprofilen varierer. Området består også av noe innmark i form av dyrkede jorder og et beite. Området ligger fra ca. 50 til 120 meter over havet der hoveddelen ligger mellom 85 og 95 meter over havet. En del av området består av myrene Lureklomåsan og Stormåsan. I dette området er det flere mindre torvuttak. 3

4 Figur 1 Oversiktskart der planområdet er markert med sort stiplet linje og område som er fjernet fra planen er skravert. Funnene er markert med rødt. I det skraverte området er ikke undersøkelsesplikten oppfyllt. 4

5 Gårdsnavnshistorie Gårdsnavnene kan fortelle oss mye om eldre tider. Enkelte navn kan knyttes opp til spesifikke tidsrom og dermed være med på å tidfeste når gården ble oppført. Navnene kan også noen ganger fortelle oss om ulike karakteristiske trekk ved naturen i området som i dag kan være tapt. Gårdsnavnene kan dessuten bidra til å gi informasjon om hvilken aktivitet som har vært på gården i eldre tid, for eksempel om det har vært en mølle eller smie der. Enkelte gårdsnavn kan knyttes opp til tidsperioder med bakgrunn i språklige og historiske hendelser. I 1889 publiserte Oluf Rygh verket Norske Gaardsnavne hvor gårdsnavnenes opphav blir gjennomgått. I 2002 foretok Margit Harsson en revidering av dateringene og betydningene av gårdsnavn. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne 81. To. Udt. tó:. -- To Thoe Tho JN Thoe /1, 1/1. Toug nordre og søndre Sundby. Udt. sú2nnby. -- i Sundby RB Sund-bye Sunnbýr m., Sørgaarden. 2,4. Sønsteby. Udt. sø2nnsteby. Er formodentlig en i forholdsvis sen Tid af Sundby udskilt Part, ikke opstaaet allerede ved den opr. Deling af Hovedgaarden. Langalíð, den lange Li; et hyppigt Gaardnavn. (det er ingen opplysninger i matrikkelen om når navnet oppstod i Vestby.) Bylterød østre og vestre. Udt. bý2ltrø. -- Botildarud RB Bielterudt, Beltterød Bylterud JN Belterud /1, 1/ Bylterød, Bylterud (2 Gaarde, den ene kaldet østre) Bóthildarruð, af Kvindenavnet Bóthildr. Der synes nemlig ikke at kunne være Tvivl om, at Bylterød er det i RB. anførte Botildarud, uagtet Overgangen er noget paafaldende. Konsonanternes Omsætning (tl gaaet over til lt) har nok Sidestykker, men usædvanlig er Forandringen af Vokallyden (ó til ý). Gårdsnavnet To har også blitt stavet Thoe og Toug. Navnet opptrer i skriftlige kilder for første gang i Navnet Sundby eller Sønsteby viser til en sørliggende gård og ble for første gang nevnt i skriftlige kilder i Gårdsnavnet Langli er et svært vanlig stedsnavn og henspiller på en lang li. Gårdsnavnet Bylterød kommer med stor sannsynlighet fra kvinnenavnet Bóthildr og har blitt stavet på flere måter. Navnet forekommer for første gang i skriftlig kilder i Kjente funn innenfor planen Det er registrert flere kulturminner innenfor planområdet. Disse ble registrert av Kjartan Fønstelien i 1998 og består av en grop (R78276) og to kullmiler (R78275 og R300111). I Stormåsan er det også registrert flere torvuttak. Automatisk fredede kulturminner i nærområdet Det er et stort antall automatisk fredede kulturminner i området rundt planområdet. Noen eksempler på fornminnene er gravhaug R41647, grop R20114, dyrkningsspor med 29 rydningsrøyser R78277 og funnsted av skiferbryne, buttnakket trinnøks, knokkelformet bryne av kvartsitt, spinnehjul av lys grå skifer og nakkefragment av spissnakket trinnøks R

6 Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det er kjent funn av en skafthulløks fra yngre steinalder og to steinøkser fra eldre steinalder på Bylterud. Det er i tillegg funnet en øks fra vikingtid på Sundby. C-nr. Utdrag fra oldsaksamlingens tilvekstkatalog Funnsted Datering Stenøxe med Skafthul, lig [Rygh fig.30]no. 30, men med Skafthullet anbragt midt paa Længden og stærkere Udvidelse til Siderne ved Hullet, 12 cm. l. Oprindelig helt sleben, nu noget beskadiget. F. paa Bylterud i Soner Sogn, Vestby Pgd.,Akershus Amt. Bylterud Yngre steinalder Stenøxe uden Skafthul, af Typen [Rygh fig.4]no. 4, halvrundt Tversnit. Sleben ved Eggen; Stenarten sortagtig Skifer. Længde 14,4 cm. Funden paa Bylterød i Saaner Sogn, Vestby Pgd.,Akershus Amt. Bylterud Eldre steinalder Øks av mørk bergart, nærmest av form som en Nøstvet-hakke, men er stort sett mer slipt enn den vanlig pleier å være. Øksen har nærmest trapesformet tverrsnitt og bærer tydelige spor etter tilhogging. Lengden er 16,7 cm, største bredde 4,6 cm. Gjenstanden er funnet i 1907 på Bylterud, (g.nr. 105), Sauer s., Vestby pgd., Akershus. Nærmere opplysninger mangler. Innsendt av Vestfold Fylkesmuseum Øks av jern fra vikingtid, nærmest som l.c. fig.39, type H, men nedre skafthullfliker er kortere enn på typeeksemplaret, muligens på grunn av forrustning. Skafthullpartiet er påfallende "innknepet". Lengde 15,1 cm, br. over egg 9,2 cm, br. over skafthullfliker 5,6 cm. Funnet i 1930-årene av Jon Sundby under pløyning på et jorde m S for husene på gården SUNDBY (gnr.1, bnr.1-3), VESTBY s. og pgd., AKERSHUS. Gave. Bylterud Sundby Eldre steinalder Vikingtid Metode Området ble innledningsvis gjennomgått og besiktiget med tanke på synlige kulturminner, som gravhauger og kullgroper. Deretter ble det innenfor utvalgte områder stukket etter steinalderboplasser. Hvert prøvestikk måler 50 x 50 cm, og graves til en dybde av ca. 50 cm eller til fast grunn. Det ble tatt 513 prøvestikk der 6 var positive for flint. Det ble i tillegg benyttet maskinell sjakting for å gjennomføre deler av registreringen. Denne metoden går ut på å fjerne matjordslaget med gravemaskin slik at den opprinnelige undergrunnen kommer tydelig fram. Undergrunnens sammensetning kan gi informasjon om eldre bosetning eller produksjon. De vanligste strukturene som blir funnet ved maskinell sjakting er stolpehull og kokegroper. Det ble ikke gjort noen funn ved sjakting. 6

7 Funn Figur 2. Oversiktskart som viser funn sør i planområdet. Den gule stiplede linjen viser området som ble registrert av Reidun Marie Aasheim våren Den sorte stiplede linjen viser plangrensen. ØK-kart nr. CO og CO Riktig avgrensning av R er å finne på side 10. Figur 3. Oversiktskart som viser den midtre delen av planområdet. R78277 ble registrert av Ingunn Beyer Hansen i Det ble foretatt sjakting på beitet rett sør for 81/2 Todammen. Sjaktene er markert med sort heltrukken linje. ØK-kart nr. CO og CO

8 Figur 4. Oversiktskart som viser den nordlige delen av planområdet. ØK-kart nr. CO og CO

9 Tidslinje TN MN SN Eldre BA Yngre BA Førromersk Romersk Folkevan- Merovinger- Vikingtid I-III IV-VI jernalder jernalder dringstid tid Eldre Yngre Bronsealder Eldre jernalder Yngre jernalder Middel- Nyere steinalder steinalder alder tid R R R R R R R K K K K K30111 K K K Heltrukken linje betyr at lokaliteten er datert med C 14 datering Stiplet linje betyr at dateringen er vurdert ut i fra hvilken type lokalitet eller gjenstandsfunn som er gjort. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±40BP R ±40BP 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD 1800CalAD 2000CalAD Calibrated date Dateringene viser at K har blitt dyrket i moderne tid. Nøyaktig datering viser at området ble dyrket mellom 1660 og Dateringen fra R viser at området har blitt dyrket mellom 1690 og Denne dateringen sier derimot ingenting om alderen på gravhaugene, den forteller kun om når flaten ble dyrket. 9

10 Figur 5. Kart som viser forholdet mellom land og hav for ca år siden. Sort heltrukken linje markerer 55 m.o.h. 10

11 R Gravfelt fra jernalder funnet på 106/1 Bylterud søndre. Type Antall Gravhaug 2 Gravrøyser 11 Røys 7 Rydningsrøys 4 Gravfeltet ligger rett nord for et dyrket jorde nordnordvest for 106/1 Søndre Bylterud. Gravfeltet ligger i forholdsvis åpen granskog med lite undervegetasjon. Området kan på et tidligere tidspunkt ha vært dyrket. Det ble tidligere i år satt prøvestikk og tatt ut kullprøve. Dette arbeidet ble gjennomført av Reidun Marie Aasheim. Det går en anleggsvei helt nord i kulturminnet som delvis dekker over minst to røyser. De er i dag så tildekket at det er vanskelig å vurdere hvilken type røys det her er snakk om. Ut i fra karakteren til flertallet av de andre røysene er det sannsynlig at også disse er gravrøyser. Figur 6. Gravrøyser og røyser R ØK-kart nr. CO og CO

12 F1 Gravrøys Mål: 6 meter i diameter, ca. 40 cm høy. Røysa består av stein fra liten neve til hode, men de fleste steinene er hodestore. Den er klart markert og avgrenset. Foto nr. 2: R F1 sett mot sør. F2 Gravrøys Mål: 5 x 4 meter eller 16 x 4 meter. Det kan være en eller to røyser, men det er vanskelig å skille dem fra hverandre. Steinen er fra lite hode til 60 cm og røysa er ca. 20 cm høy. Røysa er klart markert og avgrenset selv om det er vanskelig å skille ut individuelle røyser. Foto nr. 3: R F2 sett mot sørsørøst. F3 Gravrøys Mål: 6 x 4 meter, oval form. Røysa består av stein fra hode til 50 cm og er ca. 40 cm høy. Den er bevokst av gran og bjørk og er klart markert og avgrenset. Foto nr. 4: R F3 mot sør. 12

13 F4 Gravrøys Mål: 6 x 4 meter, oval form. Røysa består av stein fra neve til hode og er cm høy. Den er klart markert, men noe utydelig avgrenset. Foto nr. 5: R F4 sett mot nord. F5 Røys Mål: 3 x 3 meter, rund form. Røysa er bevokst med gran og består av stein fra cm. Den er ca. 30 cm høy og er klart markert, men noe utydelig avgrenset. Foto nr. 6: R F5 mot sør. F6 Ryddningsrøys Mål: 6 x 5 meter, oval form. Røysa består av stein fra cm og ser moderne ut i overflaten. På det høyeste er den 60 cm høy, klart markert og avgrenset. (bildet viser bare en del av røysa) Foto nr. 7: R del av F6. 13

14 F7 Ryddningsrøys Mål: 6 x 5 meter, oval form. Røysa består av stein fra cm og ser moderne ut i overflaten. På det høyeste er den 60 cm høy, klart markert og avgrenset. Helt lik F6. Foto nr. 8: R F7 mot øst. F8 Gravrøys Mål: 10 meter i diameter, 1,5 meter høy. Haugen består av jordblandet stein og er klart markert og avgrenset. Foto nr. 9: R R8 mot øst. F9 Gravrøys Mål: 8 x 5 meter, oval form. Mulig gravrøys brukt som Rydningsrøys i moderne tid. Den moderne rydningen ligger i den delen av røysa som ligger ut mot kanten av dyrket mark. Den består av stein fra neve til 80 cm og er ca. en meter høy. Den er klart markert og avgrenset. Foto nr. 10: R F9 mot vest. 14

15 F10 Gravrøys Mål: 6 x 6 meter, rund form. Stein fra hode til en meter. Noe mindre stein i overflaten og noe stein i undergrunnen rundt. Røysa er ca. 30 cm høy og er klart markert og avgrenset. F11 Røys Foto nr. 11: R F10 mot nord. Mål: 5 x 5 meter, rund form. Den er ca. 40 cm høy og består av stein fra cm. Den er klart markert og avgrenset. Det er mulig at også dette er en gravrøys Foto nr. 12: R F11 mot nord. Prøvestikket tatt nord for F11 viser et tydelig kullag under torva. Det ble sendt inn kullprøve av laget som fikk en moderne datering. Foto nr. 13: R Prøvestikk tatt rett nord for F11. 15

16 Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±40BP 1400CalAD 1500CalAD 1600CalAD 1700CalAD 1800CalAD 1900CalAD 2000CalAD Calibrated date Dateringen viser at flaten har blitt dyrket mellom og og 1950 til etter C14 metoden har problemer med å datere så moderne materiale mer nøyaktig. Konklusjonen blir i alle fall at flaten har blitt dyrket i moderne tid. Dette påvirker ikke R som fornminne da gravhaugene er fra jernalder. F12 Gravrøys Mål: 8 x 8 meter, firkantet form. Steinen er fra neve til 70 cm og ligger i en firkantform der det er lite stein i sentrum. På det høyeste er den 30 cm, men ellers svært lav. Klart markert og avgrenset. Foto nr. R : F12 mot nord. F13 Røys Mål: 6 x 4 meter, oval form. Består av stein fra cm, er klart markert, men uklart avgrenset. Foto nr. 15: R F13 mot nord. 16

17 F14 Gravhaug Mål: 11 meter i diameter og 1,65 meter høy. Stein fra hode til en meter. Klart markert og avgrenset. Foto nr. 16: R F14 mot nordvest. F15 Røys Mål: 3 x 2 meter, oval form. Den er ca. 30 cm høy og ligger nær dyrket mark. Klart markert, men glir noe inn i F14. Består av stein fra cm. Det er mulig at dette kan være en sekundær gravrøys. Foto nr. 17: R F15 mot nordøst. 17

18 F16 Røys Mål: 12 x 4 meter, avlang form. Består for det meste av hodestor stein og er fra cm høy. Den er klart markert og avgrenset. Foto nr. 18: R F16. mot sør. F17 Gravrøys Mål: 3 x 4 meter, oval form. Stein fra hode til 60 cm. Klart markert og avgrenset, men det ligger seks stein vest for røysa som kan ha ligget på toppen. Foto nr. 19: R F17 mot sør. F18 Røys Mål: ca. 4 meter i diameter. Ligger opp mot bergfremspring. Stein hovedsakelig i hodestørrelse. Klart markert, men noe utflytende avgrensning. Det er mulig at også dette er en gravrøys. Foto nr. 20. R112675: F18 mot nordøst. 18

19 F19 Røys Mål: 5 x 3 meter synlig, oval form. Røysa fortsetter inn under anleggsveien. Røysa er lav og de synlige steinene er i hodestørrelse. Steinen til venstre i bildet er fyllmasse fra anleggsveien. Det er mulig at også dette er en gravrøys. F20 Gravrøys Foto nr. 21. R112675: F19. Mål: 5 x 6 meter, oval form, ligger delvis under anleggsveien. Røysa er svært overgrodd, men den synlige steinen er i hodestørrelse. Det står et stort grantre midt i røysa. Den er svært lav, men klart markert. F21 Rydningsrøys Foto nr. 22. R112675: F20 mot øst. Mål: 6 x 4 meter. Ujevn form. Stein i alle størrelser. Ligger på åkerholme i dyrket mark rett sør for F1. Klart markert, men uklart avgrenset. Den er ca. 40 cm høy. 19

20 Foto nr. 23. R F21 mot sør. F22 Rydningsrøys Mål: ca. 4 x 2 meter, ujevn form. Ligger opp mot fjellfremspring. Stein i alle størrelser. Ligger på åkerholme i dyrket mark. Foto nr. 24. R F22 mot øst. Skader på R Det er bygget en anleggsvei i 2007 som går inn i kulturminnet og dekker deler av de mulige gravrøysene F19 og F20. Foto nr. 25. Rød pil markerer F19. Anleggsveien går flere meter inn i selve kulturminnet og tar ikke hensyn til sikkringssonen på fem meter. Foto mot vest. 20

21 R Steinalderlokalitet funnet på 106/3 Bylterud Vestre. Flaten avgrenses av fjellfremspring i vest, nord og øst. Det har vært utsikt mot sør. I dag er området bevokst med forholdsvis åpen granskog med lite undervegetasjon. Funnene ble gjort på en liten høyde med fin rødgul sandundergrunn. Funnene ble gjort cm under overflaten. Det er nesten ikke stein i undergrunnen. Det ble satt 18 stikk på flaten hvor to var positive for flint (F1 og F2) og ett for kvarts (F3). Lokaliteten ligger 75 meter over havet. Foto nr. 26: Stikken bakerst til høyre markerer funn 1 og stikken til venstre markerer funn to. Stikket i midten markerer funnsted for kvarts, Figur 7. Kart som viser R og de omkringliggende funnene. K kullmile, K kullmile og K røys. ØK-kart nr. CO og CO

22 Foto nr. 27 Oversiktsbilde av R tatt mot nord. Stikkene er markert med rød pil. Stikken til høyre markerer F1, stikken til venstre markerer F2 og stikken i midten markerer F3. F1 Prøvestikk Foto nr. 28. R Det øverste fragmentet er 6 mm på det største, det venstre er 3 mm og det nederste er 8 mm. Flinten er forholdsvis grovkornet, men av god kvalitet. 22

23 Profil Foto nr. 29. R Prøvestikket ble gravd ca. 45 cm dypt og funnene ble gjort rett under torva. Undergrunnen består av fin rødbrun sand med lite stein. F2 Prøvestikk Foto nr. 30. R På det største er fragmentet 1,1 cm stort. Prøvestikket det ble funnet i er identisk med F1. F3 Prøvestikk Foto nr. 31. R Kvartsfragmentet til venstre er på det største 1,1 cm og det til høyre er også 1,1 cm på det største. Prøvestikket de ble funnet i er identisk med F1. 23

24 R Steinalderlokalitet funnet på 81/2 Todammen og 82/1 Langli Lokaliteten ligger på en østvestorientert flate med berg mot nord, sør og øst og stigning mot vest. Mot øst er det en liten passasje ned mot R Flaten er ca. 10 x 15 meter og undergrunnen består av 10 cm vekstlag, to cm podsolprofil og så fin rødgul sand. Det er lite stein i undergrunnen. Det ble satt ni prøvestikk på flaten hvor ett var positivt for flint. Lokaliteten ligger 65 meter over havet. Figur 8. Kart som viser de to steinalderlokalitetene R og R De ligger på grensen mellom planområdet og området tatt ut av planen. Kartet viser også kullmilen K

25 Figur 9. Steinalderlo kalitet R og del av steinalderlo kaliteten R Foto nr. 32. R mot sørøst. Det positive stikket er markert med rødfarget stikke, markert med rød pil. 25

26 Funn Foto nr. 33. R Flintavslag som er 7mm på det største. Profil Foto nr. 34. R Stikket ble gravd ca. 45 cm dypt. Flinten ble funnet ca. 10 cm under torva. 26

27 R Steinalderlokalitet funnet på 81/2 Todammen og 82/1 Langli Denne lokaliteten ligger rett øst for R112677, men ligger to til tre meter lavere. Denne flaten har beskyttende bergvegger i nordvest, nordøst og i sør. Det har vært utsikt mot sørsørøst. Lokaliteten ligger inne i et slags rektangel av beskyttende bergvegger og ved registrering merket vi at uansett hvor mye det blåste var det svært vindstille på lokaliteten. Undergrunnen består av 10 cm vekstlag, to cm podsolprofil og så fin rødgul sand. Det er lite stein i undergrunnen. Det har blitt holdt fugl like i nærheten av lokaliteten og i forbindelse med dette er det laget en renne av stein og plast ned på lokaliteten. Det er også gravd ut en grøft som snitter lokaliteten mer eller mindre på midten. De positive stikkene ligger under en meter fra grøfta og det er sannsynlig at en del materiale er komme på avveie i forbindelse med denne aktiviteten. Det ble satt 12 prøvestikk på flaten hvor to var positive for flint. Figur 10. Steinalderlokalitet R samt del av steinalderlokalitet R

28 Foto nr. 35. Lokalitet R sett mot nordnordøst. De positive stikkene er markert med rød pil. F1 F2 Prøvestikk 1 Foto nr. 36. R Flintfragmentet er 9 mm på det største. Det ble funnet rett under torven. Profil Foto nr. 37. R Prøvestikket ble gravd ca. 45 cm dypt. Undergrunnen består av 10 cm vekstlag, to cm podsolprofil og så fin rødgul sand. Det er lite stein i undergrunnen. 28

29 Prøvestikk 2 Foto nr. 38. R Flintsplinten er 3mm på det største. Den ble funnet ca. 5 cm under torven. Profil fra prøvestikk 2 Foto nr. 39. R Prøvestikket ble gravd ca. 45 cm dypt. Undergrunnen består av 10 cm vekstlag, to cm podsolprofil og så fin siltblandet sand. Undergrunnen er vesentlig våtere her enn i prøvestikk 1. Skader på R Denne steinalderlokaliteten er skadet av en moderne grøft som snitter den fra nord mot sør. Det er i tillegg murt opp en renne som leder vann fra noe som ser ut som et fuglebur, ned til grøfta som snitter R F2 ligger under en halv meter fra denne grøfta og man kan ikke se bort i fra at eventuelle andre funn har blitt fjernet i anleggelse av grøfta. 29

30 R Løsfunn av flint funnet på 82/1 Langli Det ble funnet slått, brent flint på 82/2 Øvre Langli. Flinten ble funnet i dyrket mark som i dag blir brukt som beite. Dette området er i dag tatt ut av planen, men var fortsatt en del av planen da undersøkelsen ble foretatt. Funnet ble gjort rett ved en åkerholme, ca. 5 meter fra en bekk. Flinten har vært utsatt for svært høy temperatur og er helt hvitbrent og krakelert. Det ble satt 30 stikk i området rundt funnet, men ikke gjort noen funn. Siden området er dyrket kan selve steinalderlokaliteten ligge hvor som helst på flaten og flinten kan ha blitt spredt rundt ved pløying. Undergrunnen består av et tynt vekstlag, et ca. 20 cm dyrkningslag og så leirblandet sand. Lokaliteten ligger 60 meter over havet. Figur 11. Kart som viser R løsfunn av flint. Dette området er i dag tatt ut av planen, men undersøkelsen ble foretatt før dette ble vedtatt. 30

31 Foto nr. 40. R Flinten ble funnet i stikket nederst til høyre i bildet. Bak bjørketrærne går det bratt ned mot en bekk. Denne bekken ligger i dag i rør under beitet. 31

32 Foto nr. 41. R løsfunn av flint sett mot sør. Det positive stikket er markert med rød pil. Funn Foto nr. 42. R Flintfragmentet er hardt brent og krakelert. På det største er det 1,6 cm. Det ble funnet ca. 10 cm under torva. Prøvestikk Foto nr. 43. R Undergrunnen består av et tynt vekstlag, et ca. 20 cm dyrkningslag og så leirblandet sand. 32

33 R Løsfunn av kvarts funnet på 1/1 Sundby nordre Det ble funnet et fragment av kvarts på 1/1 Sundby nordre. Fragmentet ble funnet i et prøvestikk, men det ble ikke funnet noe mer på flaten. Flaten ligger på toppen av en vestvendt skråning med granskog. Flaten blir avgrenset av et lite fjellfremspring i øst, nord og sør og en forholdsvis bratt skråning mot vest. Flaten er bare noen får kvadratmeter stor. Undergrunnen består av ca. fem cm vekstlag og så rødgul sand. I motsetning til undergrunnen på de andre steinalderlokalitetene (R112676, R og R112678) er den her svært hard med noe grus iblandet sanden. Lokaliteten ligger 90 meter over havet. Figur 12. Oversiktskart over den nordvestlige delen av planen som viser løsfunn av kvarts R og grop R Figur 13. R Det ble ikke gjort noen flere funn på flaten. 33

34 Foto nr. 44. R sett mot nordøst. Det positive stikket er markert med stikke. Foto nr. 45. R Det ble funnet et avslag av kvarts som på det største er 1,7 cm, Ser ut til å ha vært en del av en flekke. Profil Foto nr. 46. R Undergrunnen består av ca. fem cm vekstlag og så rødgul sand. I motsetning til undergrunnen på de andre steinalderlokalitetene (R112676, R og 34

35 R112678) er den her svært hard med noe grus iblandet sanden. R78276 Grop fra førreformatorisk tid funnet på 78/1 Rustad søndre Klart markert grop, diameter 2,5 m, dybde 0,3 m. Vestvendt flate i granskog. Begrenset utsikt grunnet vegetasjon. Gropen ble ikke gjenfunnet ved registrering høsten Figur 14. Kartet viser grop R78276 og løsfunn av kvarts R R78276 ble ikke gjenfunnet. 35

36 K Røys fra etterreformatorisk tid funnet på 106/3 Bylterud Vestre Røysa ligger rett ved en liten flate som kan ha blitt dyrket. Det ble prøvestukket rett ved røysa, men ikke funnet noe kull eller tydelig dyrkningslag. Røysa er 1 x 1 meter, rund mot firkantet form og ca. 25 cm høy. Den er pent stablet opp av små hodestore stein. Den er klart markert og avgrenset. Røysa ligger litt høyere enn den potensielle dyrkningsflaten. Figur 15. Kartutsnitt som viser røys og gravfelt R112675, kullmile K og røys K Foto nr. 47. Røys K sett mot øst. 36

37 K Kullmile fra etterreformatorisk tid funnet på 106/3 Bylterud Vestre Kullmila er ca. 15 meter i diameter og ca. 30 cm høy. Den er helt lik de to milene (R78275 og R300111). som ble registrert av Kjartan Fønstelien i Kullmila består av 10 cm vekstlag på toppen, 30 cm med praktisk talt bare kull og rødgul sand i bunnen. Det ble tatt ut kullprøve. Mila ligger i åpen granskog med lite undervegetasjon og sees i landskapet som en lav, flat forhøyning. Denne typen miler er vanskelige å se, men oppdages lett ved prøvestikking. Det ble tatt ut kullprøve. Foto nr. 48. Viser kullmile K mot nordøst. Kullmilen kan så vidt skimtes som en svak forhøyning. Foto nr. 49. K Kullmila består av 10 cm vekstlag på toppen, 30 cm med praktisk 37

38 talt bare kull og rødgul sand i bunnen. Det ble tatt ut kullprøve. K Kullmile fra etterreformatorisk tid funnet på 2/4 Sønsteby Kullmila er ca. 10 meter i diameter og fra 0-40 cm høy. Den ligger i utkanten av et hogstfelt med god utsikt mot lavereliggende flatt parti som kan ha vært dyrket. Kullmila er av samme type som K112674, K78275 og K Det ble tatt ut kullprøve. Figur 16. Kart som viser K kullmile og K rydningsrøysfelt. Foto nr. 50. K Kullmile sett mot nord. 38

39 Foto nr. 51. Prøvestikk fra K Kullmila består av et tynt torvlag og 35 cm sterkt kullblandet sand. 39

40 K78275 Kullmile fra etterreformatorisk tid funnet på 106/3 Bylterud Vestre. Kullmile, ikke klart markert, diameter 13 m, avgrenset med jordbor. Kullag 30 cm. Svak sørhelling, i nærområdet er det svaberg i dagen. Området er bevokst med eldre granskog. Begrenset utsikt. R78275 ble registrert av Kjartan Fønstelien i Mila ble gjennfunnet og fotografert på nytt. Figur 17. Kart som viser kullmilene K78275 og K30111, samt steinalderlokalitet R og røys K Foto nr. 52. Kullmile K78275 sett mot sørøst. 40

41 K30111 Kullmile fra etterreformatorisk tid funnet på 106/3 Bylterud Vestre. Kullmile med fotgrøft, diameter 16 m, bredde på grøft 0,5 m. Høyde opp til 1 m. Svak sørhelling med svaberg i nærområdene. Gammel granskog. Begrenset utsikt. R30111 ble registrert av Kjartan Fønstelien i Det foreligger ikke noe bilde av mila, men den ble gjenfunnet da området ble registrert høsten K Rydningsrøysfelt fra etterreformatorisk tid funnet på 81/2 Todammen Dette røysfeltet ligger rett nordøst for 81/2 Soldammen og har inntil ganske nylig blitt brukt som beite for ku. Røysene i dette området er svært variable og består av helt vanlige rydningsrøyser, rydningsstrenger, rydningsåkerholmer og noen som ser mer intensjonelt konstruert ut. Figur 18. Oversiktskart som viser rydningsrøysfeltet K Foto nr. 53. Oversiktsbilde over K tatt mot nordøst. I forgrunnen ser man tydelig skader fra 41

42 hogst. Området var ikke registrert da hogstarbeidet fant sted. Figur 19. Kart som viser rydningsrøyser og rydningsstrenger i K Sort heltrukken linje ved F50 og F51 markerer de to sjaktene som ble gravd for å søke etter mulige dyrkningsspor. 42

43 F1 Rydningsrøys Mål: 3 x 2 meter, avlang form. Røysa ligger på fjell og er ca. 0,10 meter høy. Den består av stein fra cm, men de fleste er nevestore. Klart markert og avgrenset. Foto nr. 54. K F1 rydningsrøys sett mot nord. F2 Rydningsrøys Mål: 5,5 x 2,5 meter, avlang form. Røysa ligger på synlig fjell og er 0,20-0,30 meter høy. Den er klart markert og avgrenset. Steinene i røysa er fra neve til hode med innslag av moderne søppel som blikkbokser. 43

44 Foto nr. 55. K F2 rydningsrøys sett mot nord. F3 Rydningsrøys Mål: 4 x 2 meter, avlang form. Røysa ligger på synlig fjell og er 0,20-0,30 meter høy. Den er klart markert og avgrenset. Steinene i røysa er fra neve- til hodestore. Foto nr. 56. K F3 rydningsrøys. F4 Rydningsrøys Mål: 3 x 2 meter, oval form. Ligger inntil synlig berg og er klart markert og avgrenset. Steinen i røysa er fra egg til hode. Foto nr. 57. F4 rydningsrøys med Linda Berg i bakgrunnen. F5 Rydningsrøys Mål: 3 x 2 meter, oval form. Steinene i røysa er hovedsakelig hodestore, men 44

45 med en del større stein opp til 1,20 meter. Klart markert, men uklart avgrenset. Foto nr. 58. K F5 rydningsrøys. F6 Rydningsrøys Mål: 4 x 2 meter, avlang form. Ligger på synlig berg, klart markert og avgrenset. Stein fra neve til 80 cm. Foto nr. 59. K F6 rydningsrøys sett mot nord. F7 Steingjerde Mål: 19 meter. Gjerdet er klart markert og avgrenset og er bygget opp av bruddstein. Dette skiller seg klart fra røysene som ikke er laget av bruddstein. Gjerdet er noe skadet av rotvelt mot vest. Foto nr. 60. K F7 steingjerde sett mot sørøst. F8 Rydningsrøys Mål: Består av store mengder stein lagt inntil berg. Klart markert, men 45

46 overgrodd. Består av stein fra stor neve til 50 cm. Foto nr. 61. K F8 Rydningsrøys. F9 Rydningsrøys Mål: 5 x 3,5 meter. Klart avgrenset, men noe overgrodd av gress i vest. Noe metallsøppel i sør. Stein fra neve til 40 cm. Foto nr. 62. K F9 rydningsrøys sett mot nordnordvest. F10 Rydningsrøys Mål: 7 x 4 meter, avlang form, ligger inntil berg. Bygget opp av stein fra neve til en meter. Klart markert og avgrenset og ca. 1,7 meter høy. Foto nr. 63. K F10 rydningsrøys sett mot vest. F11 Rydningsholme Mål: 13 x 4 meter stor rydningsholme som er ca. 1 meter høy. Den er klart markert og avgrenset og består av stein fra neve til ca. 1 meter. 46

47 Foto nr. 64. K F11 rydningholme. F12 Rydningsrøys Mål: 5 x 5 meter, rund form. Røysa ligger på fjell, er ca. 40 cm høy og er klart markert og avgrenset. Steinen i røysa er fra stor neve til ca. 1 meter. Foto nr. 65. K F12 rydningsrøys sett mot nordnordøst. Linn Johannessen beskriver røyser. F13 Rydningsrøys Mål: 4 x 2 meter, avlang form. Røysa ligger på fjell og er klart markert og avgrenset. Steinen er fra hode til 1,30 meter. Foto nr. 66. K F13 Rydningsrøys. F14 Rydningsrøys Mål: 5,5 x 2,5 meter, avlang form. Ligger på fjell og er klart markert og avgrenset. Røysa 47

48 består av stein fra hode til kampestein på ca. 1,20 meter. Foto nr. 67. K F14 Rydningsrøys. F15 Rydningsrøys Mål: 4 x 1,5 meter, avlang form. Stein fra hode til 1,20 meter, klart markert og avgrenset. Foto nr. 68. K F15 Rydningsrøys. F16 Rydningsrøys Mål: 3 x 3 meter, rund form. Klart markert og avgrenset. Stein fra neve til 1,20 meter. Foto nr. 69. K F16 Rydningsrøys. F17 Rydningsrøys Mål: 7 x 4 meter, avlang form. 0,7 meter høy. Klart markert og avgrenset. Stein fra hode til 1 meter. 48

49 Foto nr. 70. K F17 Rydningsrøys sett mot nord. F18 Rydningsrøys Mål: 4 x 3 meter, oval form. 0,30 meter høy, består av stein fra neve til hode. Ligger på fjell og er klart markert og avgrenset. Foto nr. 71. K F18 Rydningsrøys. F19 Rydningsrøys Mål: 5 x 3 meter, avlang form. Ligger inntil og på fjell, er ca. 0,80 meter høy. Klart markert og avgrenset og består av stein fra neve til 0,80 meter. Foto nr. 72. K F19 Rydningsrøys sett mot nordvest. I bakgrunnen setter Lars Andersson og Emil E.T. Vågnes ut stikker. F20 Rydningsrøys Mål: 7 x 3 meter, ujevn avlang form. Den er fra 0,20-0,50 meter høy og består av stein fra neve til 1,30 meter. Røysa ligger på fjell og er klart markert, men med utflytende avgrensning. 49

50 Foto nr. 73. K F20 Rydningsrøys sett mot nord. Emil E.T. Vågnes setter ut stikker. F21 Rydningsrøys Mål: 3 x 3 meter, ujevn, men forholdsvis rund form. Røysa ligger på fjell og består av stein fra 0,40-0,60 meter. Klart markert og avgrenset. Foto nr. 74. K F21 Rydningsrøys sett mot nord. F22 Rydningsrøys Mål: 4 x 2 meter, avlang form. Består av stein fra hode til 0,80 meter. Røysa er klart markert, men utydelig avgrenset. Foto nr. 75. K F22 Rydningsrøys. F23 Rydningsholme Mål: 11 x 4 meter, avlang form. Åkerholme bestående av rydningsstein fra neve til mindre kampestein. Klart markert og avgrenset. 50

51 Foto nr. 76. K F23 Rydningsholme med Lars Andersson og Emil E.T. Vågnes i bakgrunnen. F24 Rydningsrøys Mål: 3 x 4 meter, oval form. Røysa er svært overgrodd og de synlige steinene er fra hode til 0,60 meter. Det vokser to mindre trær på røysa. Den er klart markert og avgrenset. Foto nr. 77. K F24 Rydningsrøys sett mot sør. F25 Rydningsrøys Mål: 10 x 5 meter, avlang form. Ligger på fjell og består av stein fra neve til 1 meter. Klart markert og avgrenset. Foto nr. 78. K F25 Rydningsrøys sett mot nord. F26 Rydningsrøys Mål: 3 x 3 meter, rund form. Ligger under en del hogstavfall, men er klart markert. Noe diffus avgrensning. Består av stein fra neve til hode. 51

52 Foto nr. 79. K F26 Rydningsrøys. F27 Rydningsrøys Mål: 3 x 3 meter, rund form. Ligger på og inntil fjell. Klart markert og avgrenset. Består av stein fra neve til 0,40 meter. Foto nr. 80. K F27 Rydningsrøys sett mot vest. F28 Rydningsstreng Mål: Strekker seg 25 meter rundt berg i dagen. Ligger på og inntil fjell og består av stein fra neve til 1,20 meter. Enkelte steder er strengen svært pent stablet. Klart markert og avgrenset. Høyden varierer fra 0,20-0,50 meter. Foto nr. 81. K F28 Rydningsstreng sett mot sørvest. F29 Rydningsstreng Mål: 18 x 2,5 meter. Steinene i strengen er fra neve til 0,80 meter. Klart markert og avgrenset. 52

53 Foto nr. 82. K F29 Rydningsstreng sett mot sørøst. F30 Rydningsrøys Mål: 3,5 x 3,5 meter, rund form. Ligger på fjell. Overgrodd, men klart markert og avgrenset. Stein fra neve til hode. F31 Rydningsstreng Foto nr. 83. K F30 Rydningsrøys. Mål: 8 x 2 meter, avlang form. Stein fra hode til 1,20 meter. Klart markert og avgrenset. Foto nr. 84. K F31 Rydningsstreng sett mot sør. Emil E.T. Vågnes i bakgrunnen. F32 Rydningsrøys Mål: 3,5 x 3,5 meter, rund form. Stein fra neve til 0,40 meter. Klart markert, men så overgrodd at den ikke har en klar avgrensning. 53

54 Foto nr. 85. K F32 Rydningsrøys sett mot øst. F33 Rydningsrøys Mål: 3 x 3 meter, rund form. Ligger på og inntil fjell, stein fra 0,10 meter til hode. Klart markert og avgrenset. Foto nr. 86. K F33 Rydningsrøys. F34 Rydningsrøys Mål: 3 x 4 meter, oval form. Ligger på og inntil fjell og er ca. 1 meter høy. Steinen er fra neve til 0,80 meter og er pent stablet. Foto nr. 87. K F34 Rydningsrøys. F35 Rydningsholme Mål: 10 x 6 meter. Stein fra neve til 1,5 meter. Klart markert og avgrenset. 54

55 Foto nr. 88. K F35 Rydningsholme sett mot nordvest. Lars Andersson til venstre og Linda Berg til høyre. F36 Rydningsrøys Mål: 3 x 2,5 meter, oval form. Ligger inntil fjell og er 0,40 meter høy. Den består av stein fra neve til 0,50 meter. Klart markert og avgrenset. Foto nr. 89. K F36 Rydningsrøys. F37 Rydningsstreng Mål: 7 x 3 meter, avlang form. Ligger inntil og på fjell og består av stein fra neve til 0,50 meter. Klart markert og tydelig avgrenset. Foto nr. 90. K F37 Rydningsrøys. F38 Rydningsrøys Mål: 8 x 4,5 meter, avlang form. Klart markert, men uklart avgrenset. Steinene i røysa er fra hode til 1,30 meter og er ca. 0,20 meter høy. 55

56 Foto nr. 91. K F38 Rydningsrøys. F39 Rydningsrøys Mål: 4 x 3,5 meter, oval form. Lav røys på fjell som består av stein fra neve til hode. Klart markert, men uklart avgrenset. Ligger i et område der det ligger en del spredt rydning som ikke ligger i samlede røyser. Foto nr. 92. K F39 Rydningsrøys. F40 Rydningsrøys Mål: 5 x 5 meter, rund form. I vest er røysa dekket av gress. Steinen i røysa er fra neve til 0,40 meter. Ligger på og inntil fjell, klart markert og avgrenset. Foto nr. 93. K F40 Rydningsrøys. F41 Rydningsrøys Mål: 6 x 4,5 meter, oval form. Ligger på fjell og er ca. 0,50 meter høy. Stein fra neve til 0,30 meter. Klart markert og avgrenset. 56

57 Foto nr. 94. K F41 Rydningsrøys og Lars Anderson. F42 Rydningsrøys Mål: 2 x 2 meter, rund form. Ligger på fjell og består av stein fra 0,10-0,70 meter. Klart markert og avgrenset. Foto nr. 95. K F42 Rydningsrøys. F43 Rydningsstreng Mål: 11 x 3,5 meter, avlang form. Ligger på fjell og består av stein fra neve til 0,80 meter, men de fleste steinene er ca. hode. Røysa er ca. 0,80 meter høy og er klart markert, men noe utflytende i vest. Foto nr. 96. K F43 Rydningsstreng. F44 Rydningsrøys Mål: 2 x 3 meter, oval form. Ligger på fjell og består av stein fra hode til 0,50 meter. Klart markert og avgrenset. Er ca. 0,50 meter høy. 57

58 Foto nr. 97. K F44 Rydningsrøys. F45 Rydningsstreng Mål: 15 meter lang Rydningsstreng som ligger langs åkerholme. Består av stein fra hode til 1,10 meter. Klart markert og avgrenset. Foto nr. 98. K F45 Rydningsstreng med Lars Andersson og Linda Berg i bakgrunnen. R46 Rydningsrøys Mål: 4 x 4 meter, rund form. Ligger på fjell og består av stein fra 0,10-1 meter. Den er ca. 1,10 meter høy og er klart markert og avgrenset. 58

59 Foto nr. 99. K F46 Rydningsrøys sett mot øst. F47 Rydningsrøys Mål: 2,5 meter i diameter, rund form. Ca. 0,40 meter høy. Stein fra neve til 0,80 meter. Ligger på fjell og er klart markert og avgrenset. Foto nr K F47 Rydningsrøys med Lars Andersson i bakgrunnen. F48 Rydningsrøys Mål: 4 meter i diameter, rund form. Stein fra 0,10-0,70 meter. Røysa er ca. 0,30 meter høy og ligger på fjell. Den er klart markert og avgrenset. Foto nr K F48 Rydningsrøys. F49 Rydningsstreng Mål: 25 meter lang rydningsstreng. Fra 2-2,5 meter bred. Ligger inntil fjell og består av stein fra neve til 0,50 meter. Den er klart markert og avgrenset. Stedvis svært pent lagt opp. Foto nr K F49 Rydningsstreng. 59

60 F50 Rydningsstreng Mål: 25 meter lang rydningsstreng. Fra 2-2,5 meter bred. Ligger inntil fjell og består av stein fra neve til 1 meter. Den er klart markert og avgrenset. Stedvis svært pent lagt opp. Kan ha en sammenheng med F49. Mulig del av større anlegg. Foto nr K F50 Rydningsstreng sett mot vest. F51 Rydningsstreng Mål: 12 meter lang rydningsstreng. Ligger på fjell og består av stein fra neve til 0,40 meter. Ca. 1 meter høy og stedvis svært pent stablet. Klart markert og avgrenset. Foto nr K F51 Rydningsstreng sett mot nordvest. F52 Rydningsrøys Mål: 3 x 3 meter, rund form. Ligger inntil og på fjell og består av stein fra neve til 0,40 meter. Den er ca. 0,50 meter høy og er klart markert og avgrenset. Mulig forlengelse av F51. Foto nr K F52 Rydningsrøys, mulig del av F51. 60

61 Profil fra flate mellom F50 og F51 Foto nr Profil fra den nordligste av flatene mellom F50 og F51. Det ble tatt ut kullprøve fra det kullholdige laget under torva. Torvlaget er ca. 5 cm tykt, det kullholdige laget er ca. 10 cm tykt, det gulbrune laget er ca. 25 cm tykt for så å gå over i mørk grå, leireholdig undergrunn. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] K ±40BP 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD 1800CalAD 2000CalAD Calibrated date Dateringen viser at K er dyrket i moderne tid. Den nøyaktige dateringen er

62 F53 Rydningsstreng Mål: 15 meter lang rydningsstreng. Den er ca. 0,60 meter høy og består av stein fra neve til 1 meter. Ligger delvis på synlig fjell og er klart markert, men stedvis utydelig avgrenset. Foto nr K F53 Rydningsstreng sett mot vest. F54 Rydningsstreng Mål: 12 meter lang rydningsstreng. Den er ca. 0,60 meter høy og består av stein fra neve til 1 meter. Ligger delvis på synlig fjell og er klart markert, men stedvis utydelig avgrenset. Det går et veifar rett vest for strengen. Foto nr K F54 Rydningsstreng sett mot nordvest. 62

63 F55 Rydningsstreng Mål: 30 meter lang rydningsstreng. Strekker seg rundt hele åkerholmen. Klart markert og avgrenset. Består hovedsakelig av hodestor stein. Foto nr K F55 Rydningsrøys sett mot vest. F56 Rydningsrøys Mål: 3 x 2 meter, oval form. Ligger på fjell og består av stein fra neve til hode. Den er ca. 0,30 meter høy og er klart markert og avgrenset, men noe overvokst av gress. Foto nr K F56 Rydningsrøys. 63

64 K Rydningsrøysfelt fra etterreformatorisk tid funnet på 81/2 Søndre To Dette rydningsrøysfeltet ligger innimellom flere mindre dyrkningsflater som ikke er i bruk i dag. Flaten er bevokst med plantet granskog som stedvis står forholdsvis tett. Da det ble prøvestukket i området var det ingen tvil om at området var dyrket. Dyrkningslaget var stedvis opp mot 60 cm tykt. Figur 20. Kart som viser K

65 Steingjerde som skiller dagens dyrkningsareale fra eldre flater som ikke lenger er i bruk. Foto nr Steingjerde som avgrenser K mot dagens dyrkede mark. F1 Rydningsrøys Mål: 2 x 1 meter, avlang form. Ligger oppe på fjell. Tydelig bygget opp. Høyde ca. 1,20 meter. Klart marker og klart avgrenset. Består for det meste av hodestor stein. Foto nr K F1 Rydningsrøys. 65

66 F2 Rydningsrøys Mål: 5 x 4 meter, oval form. Ligger på fjell. Røysa er svært overgrodd, men tydelig markert og avgrenset. Den er ca. 0,30 meter høy og består av stein fra cm. Foto nr K F2 rydningsrøys sett mot nordvest. F3 Rydningsrøys Mål: 2 x 3 meter, oval form. Ligger på og inntil fjell. Røysa er svært overgrodd, men tydelig markert og avgrenset. Den er ca. 0,30 meter høy og består av stein fra cm. Foto nr K F3 rydningsrøys sett mot nordøst. F4 Rydningsrøys Mål: 4 x 2 meter, h: 0,30 meter. Klart markert og avgrenset. Stein fra cm. 66

67 Foto nr K F4 rydningsrøys. F5 Rydningsrøys Mål: 4 x 2,5 meter. Vifteformet røys inntil og på fjell. Stein fra hode til 80 cm. Klart markert og avgrenset. Foto nr K F5 rydningsrøys. F6 Rydningsrøys Mål: 5 x 7 meter, h: 0,30 meter. Vifteformet røys inntil og på fjell. Stein fra hode til 80 cm. Klart markert og avgrenset. Foto nr K F6 rydningsrøys. F7 Rydningsrøys Mål: 7 x 2 meter, h: 0,46 meter. Avlang form. Ligger på synlig fjellfremspring. Stein fra 20 til 60 cm, klart markert og avgrenset. 67

68 Foto nr K F7 rydningsrøys med Lars Andersson. F8 Rydningsrøys Mål: 2 x 2 meter, h: 0,30 meter, rund form. Stein fra 20 til 65 cm. Klart markert og avgrenset. Foto nr K F8 rydningsrøys. F9 Rydningsrøys Mål: 5 x 1 meter Rydningsstreng. H: 0,30 cm. Stein fra cm. Klart markert og avgrenset. Foto nr K F9 rydningsrøys. Lars Andersson i bakgrunnen. 68

69 F10 Rydningsrøys Mål: 4 x 10 meter, h: 0,80 meter. Avlang form. Klart markert og avgrenset. Stein fra 10 cm til 1 meter. Foto nr K F10 rydningsrøys med Lars Andersson til høyre. F11 Rydningsrøys Mål: 2 x 2 meter, h: 0,30 meter. Rund form. Ligger inntil fjell og er klart markert og avgrenset, men overgrodd. Steinene i røysa varierer fra hode til 60 cm. Foto nr K F11 rydningsrøys. F12 Rydningsrøys Mål: 1,5 x 1 meter, vifteformet mot rund. Ligger inntil fjell og er klart markert og avgrenset. Steinene i røysa varierer fra cm. Foto nr K F12 rydningsrøys. 69

70 F13 Rydningsrøys Mål: 3 x 2 meter. Røysa ligger på fjell og består i motsetning til de andre røysene av en del bruddstein. Foto nr K F13 rydningsrøys. F14 Rydningsrøys Mål: 3,5 x 2,5 meter, forholdsvis rund mot oval form. Røysa ligger på fjell og består av stein fra neve til hode. Den er ca. 0,20 meter høy og er godt markert og avgrenset. Foto nr K F14 rydningsrøys. F15 Rydningsrøys Mål: 6 x 2 meter, avlang form. Ligger på fjell, klart markert og avgrenset. 70

71 Foto nr K F15 rydningsrøys. F16 Rydningsrøys Mål: 3 x 4 meter, rund form. Ligger inntil fjell og består av stein som hovedsakelig er hodestore, men noen er ned mot 10 cm. Røysa er ca. 0,20 cm høy og er godt markert og avgrenset. Foto nr K F16 rydningsrøys. F17 Rydningsrøys Mål: 2 x 2 meter, rund form. Ligger inn mot fjell og består hovedsakelig av hodestore stein. Røysa er klart markert og avgrenset. Foto nr K F17 rydningsrøys. F18 Rydningsrøys Mål: 5 x 2 meter, avlang form. Røysa ligger inntil fjell og er klart markert og avgrenset. Den er ca. 0,60 cm høy og består av stein fra hode til 60 cm. 71

72 Foto nr K F18 rydningsrøys. F19 Rydningsrøys Mål: 8 x 3 meter, avlang form. Røysa er ca. 0,60 meter høy og består av stein fra cm. Den ligger inn mot fjell og er klart markert og avgrenset. Foto nr K F19 rydningsrøys med Lars Andersson i bakgrunnen. F20 Rydningsrøys Mål: 5 x 3 meter, avlang form. Røysa er ca. 0,40 meter høy og består av stein fra hode til 60 cm. Den ligger inn mot fjell og er klart markert og avgrenset. Foto nr K F20 rydningsrøys. F21 Rydningsrøys Mål: 3 x 3 meter, rund form. Røysa er svært overgrodd. Uklart markert og avgrenset. 72

73 Foto nr K F21 rydningsrøys. F22 Rydningsrøys Mål: 2 x 1,5 meter, oval form. Ligger inntil fjell og består av stein fra stor neve til hode. Den er ca. 0,50 meter høy og er klart markert og avgrenset. Foto nr K F22 rydningsrøys. F23 Rydningsrøys Mål: 1,5 x 1 meter, oval form. Røysa er ca. 0,40 meter høy og ligger inntil fjell. Den består av stein i hodestørrelse. Foto nr K F23 rydningsrøys. F24 Rydningsrøys Mål: 2 x 4 meter, oval form. Røysa er ca. 0,30 meter høy og ligger inntil fjell. Den består av stein i hodestørrelse. 73

74 Foto nr K F24 rydningsrøys. F25 Rydningsrøys Mål: 2 x 3 meter, oval form. Røysa ligger inntil fjell og er ca. 0,30 meter høy. Den består av stein fra hode til 60 cm. Den er klart markert og avgrenset. Foto nr K F25 rydningsrøys. F26 Rydningsrøys Mål: 4 x 2 meter, Røys oval form. Røysa ligger på fjell og er ca. 0,30 meter høy. Den består av stein fra neve til 1,20 meter og er klart markert og avgrenset. Foto nr K F26 rydningsrøys. F27 Rydningsrøys Mål: 6 x 4 meter, oval form. Åkerholme med rydning. Det er ikke mulig å skille ut røyser. Den er minst en meter høy med stein fra neve til 80 cm. Den er klart markert og avgrenset. F28 Rydningsrøys Mål: 4 x 3 meter, oval form. Røysa er ca. 0,30 meter høy og ligger inntil fjell. Den består av stein fra hode til 1 meter. F29 Rydningsrøys Mål: 3 x 3 meter, rund form. Stein fra neve til hode, klart markert og avgrenset. (Ligger rett øst for F28). 74