Regional analyse for Årdal 2014

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional analyse for Årdal 2014"

Transkript

1 Uheldig struktur Basis Bosted Besøk Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Gunstig struktur Regional analyse for Årdal 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 69/2014

2 Tittel: Regional analyse for Årdal 2014 Undertittel: Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier TF-notat nr: 69/2014 Forfatter(e): Knut Vareide og Marit O. Nygaard Dato: 16. januar 2015 ISBN: ISSN: X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Illustrasjon Vareide/Nygaard Prosjekt: Regionale analyser 2014 Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Årdal kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Årdal, med hensyn til befolknings- og næringsutvikling. Sammenhengene og drivkreftene blir analysert ved bruk at Attraktivitetsmodellen. Notatet beskriver også utdanningsnivået i befolkning og næringsliv, og gir resultatene fra NHOs NæringsNM. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden Regional analyse for Årdal 2014

3 Forord Denne rapporten inngår i en serie med analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utført av Telemarksforsking i Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Modellen er videreutviklet vesentlig i løpet av 2014, blant annet gjennom at det er utviklet en scenariomodell som viser hvordan utviklingen kan bli i framtiden i ulike scenarier. De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, siden vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Med den nye scenariomodellen blir den strategiske relevansen enda sterkere, fordi vi har et redskap som kan kalibrere målene i den regionale utviklingen for hver enkel kommune, region eller fylke. Vi kan da også vise hvordan de strukturelle forholdene sannsynligvis vil påvirke framtidig utvikling, og hva som skal til for at et sted kan realisere sine målsettinger. Bø, 16. januar 2015 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse for Årdal

4 Innhold Sammendrag Befolkning Arbeidsplasser Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Scenarier for framtidig vekst Utdanning NæringsNM Regional analyse for Årdal 2014

5 Sammendrag Folketallet i Årdal har sunket etter 2010, etter tre år med befolkningsvekst fra 2007 til Siden 2000 har folketallet blitt redusert med litt over fem prosent. Årdal har nå fødselsunderskudd og ganske stor netto utflytting til andre norske kommuner. Innvandring fra utlandet har begrenset befolkningsnedgangen, og skapt vekst i noen perioder. Det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser i Årdal på 15 prosent siden Årdal har mistet særlig mange arbeidsplasser de siste to årene. Mesteparten av nedgangen er i næringslivet, men det er også synkende antall arbeidsplasser i det offentlige. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Årdal har en svært høy andel av arbeidsplassene i basisnæringene, og da spesielt i prosessindustri og verkstedindustri. Bransjestrukturen i Årdal har ikke vært gunstig, ettersom prosessindustrien har hatt vanskelige kår i Norge de siste årene. Det har gitt lønnsomhetspress og reduksjon i antall ansatte. De siste årene har nedgangen i basisnæringene i Årdal vært mye sterkere enn bransjestrukturen skulle tilsi. I perioden fra 2008 til 2011 hadde basisnæringene i Årdal overraskende god utvikling, og kommunen framsto som attraktiv for basisnæringer. Etter 2011 har utviklingen snudd, og nå synes Årdal å være lite attraktiv for basisnæringer. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Befolkningsnedgangen i Årdal har hemmet utviklingen i besøksnæringene. Det har gjort at antall arbeidsplasser i besøksnæringene har sunket. Etter 2008 har besøksnæringene hatt en nedgang som forventet ut fra befolkningsnedgangen. Årdal har dermed hatt en middels besøksattraktivitet de siste årene. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og inkluderer bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøks- og basisnæringene har. I Årdal har også de regionale næringene hatt nedgang etter 2008, selv om de regionale næringene har vokst på landsbasis. Næringsattraktivitet er summen av veksten i basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, etter at de strukturelle virkningene er trukket fra. Næringsattraktiviteten i Årdal var god i årene 2008 til Da var arbeidsplassveksten i næringslivet bedre enn de strukturelle forholdene skulle tilsi. I de siste årene har Årdal hatt en svak næringsattraktivitet. De strukturelle forholdene for næringslivsvekst har vært spesielt ugunstige for Årdal, men nedgangen har vært sterkere enn forventet, også korrigert for de strukturelle betingelsene. Dermed har også næringsattraktiviteten blitt svak. Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. NæringsNM måler og rangerer næringsutviklingen med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Årdal har kommet ganske dårlig ut i NæringsNM de siste fem årene. I siste NæringsNM, som er basert på tall fra 2013, ble Årdal rangert som Regional analyse for Årdal

6 nummer 323 av 428 kommuner. Næringslivet i Årdal skårer lavt på lønnsomhet og vekst, men litt over middels for nyetableringer. Årdal er fremdeles en kommune med relativt mange arbeidsplasser i næringslivet. Dermed skårer Årdal høyt på indikatoren for næringslivets størrelse. Utdanningsnivået i både befolkning og næringsliv er også beskrevet og analysert i et eget kapittel. Andelen med høyere utdanning i Årdal er forholdvis lavt. Andelen ansatte med minst tre års høyere utdanning er også en del lavere enn landsgjennomsnittet. Det kommer mest av at de største byene trekker opp landsgjennomsnittet ganske mye. Sammenliknet med andre norske kommuner er utdanningsnivået i næringslivet i Årdal faktisk litt over middels. Det er mest fordi de viktige bransjene i Årdal er forholdsvis kompetanseintensive. I kapittelet om bostedsattraktivitet har vi analysert flyttingen i Årdal for å avdekke årsakene til nettoflyttingen og nettoinnvandringen. Årdal er en kommune som er ganske isolert fra andre arbeidsmarkeder. Det er en ulempe, og gjør at sannsynligheten for nettoinnflytting blir mindre. Den sterke arbeidsplassnedgangen har også bidratt negativt til nettoflyttingen til Årdal. Når vi analyserer nettoflyttingen til Årdal inkludert nettoinnvandring, ser vi at den isolerte beliggenheten og arbeidsplassnedgangen mer enn forklarer de svake flyttetallene. Utflyttingen er faktisk lavere enn statistisk forventet. Det indikerer at Årdal holder ganske godt på innbyggerne sine i nedgangstider. I årets rapport har vi også vist ulike scenarier for befolknings- og arbeidsplassutvikling i Årdal. Dersom de strukturelle trekkene vi har hatt de siste ti årene fortsetter, går det mot en ganske sterk arbeidsplassnedgang i Årdal og fortsatt befolkningsnedgang. Et høyvekstscenario viser at dersom Årdal greier å bli blant de mest attraktive kommunene for næringsliv og som bosted, vil det være mulig å få vekst i kommunen. Årdal har hatt en særdeles lite gunstig næringsstruktur de siste årene. Oljeprisfallet i den siste tiden kan imidlertid gjøre at vi kan få en helt annerledes strukturell utvikling de neste årene, og det vil antakelig være til gunst for næringsutviklingen i Årdal. Det vil øke sannsynligheten for vekst i arbeidsplasser og befolkning. 6 Regional analyse for Årdal 2014

7 Innledning notatets oppbygging I de første seks kapitlene i dette notatet vil vi beskrive og analysere utviklingen i befolkning og antall arbeidsplasser. For å analysere drivkreftene i utviklingen vil vi bruke Attraktivitetsmodellen. Denne modellen har Telemarksforsking utviklet for å forstå drivkreftene bak den regionale utviklingen. Modellen er designet spesielt for å skille ut strukturelle drivkrefter, det vil si drivkrefter som det enkelte sted ikke kan gjøre noe med, fra det vi definerer som attraktivitet. Steder kan være attraktive for bedrifter eller besøk. Det fører til at stedet får en sterkere vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn de strukturelle forholdene tilsier. Steder kan også være attraktive som bosteder, og dermed få en nettoflytting som er høyere enn forventet ut fra stedets arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. Summen av stedets attraktivitet med hensyn til bedrift, besøk og bosetting vil utgjøre stedets samlede attraktivitet. Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 1: Attraktivitetsmodellen. Attraktivitetsmodellen er vist skjematisk i figuren over, og vi vil utdype hvordan modellen virker etter hvert i notatet. Notatets struktur vil følge modellen. I kapitel 1 vil vi gi en kort beskrivelse av befolkningsutviklingen. I kapittel 2 vil vi beskrive og analysere arbeidsplassutviklingen, og særlig arbeidsplassutviklingen i næringslivet. I kapittel 4 binder vi samme arbeids- og befolkningsutviklingen, og analyserer nettoflyttingen, de strukturelle flyttefaktorene og bostedsattraktiviteten. Mellom kapittel 2 og 4 har vi et kapittel om pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon, fordi det er forhold som har betydning for flyttingen til stedet og sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting. Etter en kort oppsummering av stedets attraktivitet for de tre dimensjonene i kapittel 5, vil vi i kapittel 6 bruke attraktivitetsmodellen til å vise scenarier for framtidig utvikling av arbeidsplasser og befolkning. Dernest følger to kapitler som ikke har direkte forbindelse med attraktivitetsanalysen: Kapitel 7 er viet NæringsNM, som viser hvordan næringslivet gjør det med hensyn til nyetableringer, vekst og lønnsomhet. Til slutt kommer et kapittel om formelt kompetansenivå i befolkning og næringsliv. Regional analyse for Årdal

8 1. Befolkning Befolkningsutviklingen er nok den mest sentrale størrelsen i regional utvikling. I dette kapittelet vil vi ganske kort beskrive hvordan befolkningsutviklingen har vært, og hvordan befolkningsendringene er sammensatt av fødselsbalanse og flytting. Vi vil også se på hvordan flyttingen er sammensatt av innenlands flytting og innvandring. Til slutt introduserer vi begrepet relativ flytting, som vi vil bruke i analysene om bostedsattraktivitet i kapittel 4. Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 2: Attraktivitetsmodellen. Den delen som dreier seg om befolkningsvekst er merket med rød ramme rundt. Befolkningsendringer er summen av fødselsbalansen og stedets samlede nettoflytting inkludert netto innvandring. I analysene vil vi nøye oss med å beskrive fødselsbalansen kort. I figuren har såkalt eksogene faktorer fått en grå farge, og fødselsbalansen har blitt definert som eksogen. Det er fordi vi ikke forsøker å forklare eller forstå stedenes fødselsbalanse. Det er ikke vanlig å forsøke å påvirke fødselsbalansen i regionalt utviklingsarbeid, og da er det heller ikke så stor betydning å forstå bakenforliggende årsaker. Vi vet at fødselsbalansen er et resultat av stedets alders- og kjønnsfordeling og fruktbarhet blant stedets kvinner, men vi vil ikke gå nærmere inn på disse faktorene. I stedet vil vi fokusere på nettoflyttingen. Steder, kommuner og regioner som ønsker å stimulere sin befolkningsvekst fokuserer på å tiltrekke seg innflyttere eller begrense utflyttingen. I begge tilfeller blir nettoflyttingen bedre. Derfor er det flyttingen som det er behov for å forstå. Nettoflyttingen er derfor en sentral komponent i Attraktivitetsmodellen. I dette kapittelet beskrives nettoflyttingen. Senere i notatet, etter at vi har behandlet arbeidsplassveksten og pendlingsmønstrene, vil vi analysere nettoflyttingen med bakgrunn i disse variablene, for å avdekke drivkrefter og forklaringer til at nettoflyttingen varierer fra sted til sted. 8 Regional analyse for Årdal 2014

9 1.1 Folkemengden Ved utgangen av tredje kvartal 2014 var det innbyggere i Årdal. Det er en nedgang på 324 personer fra Årdal hadde sterk befolkningsnedgang fram til 2007, deretter vekst fem til Etter 2010 har det gått nedover med folketallet igjen K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Figur 3: Befolkningen i Årdal fra 31. mars 2000 til 30. september Indeksert vekst Fra 2000 til 2014 har Norges befolkning økt med 14,1 prosent. Veksten i Sogn og Fjordane har vært lav sammenliknet med landet som helhet og sammenliknet med andre fylker. Sogn og Fjordane har så vidt hatt befolkningsvekst takket være økt innvandring etter Årdal har mistet 5,2 prosent av sine innbyggere fra 2000 til Norge Sogn og Fjordane Årdal ,1 101,3 94,8 Figur 4: Indeksert befolkningsvekst i Årdal, Sogn og Fjordane og Norge fra 1. januar 2000 til 1. januar Regional analyse for Årdal

10 Fødsel Innvandring Befolkningsutviklingen dekomponert 3 2 Innenlands flytting Årlig befolkningsvekst Vi kan dekomponere befolkningsutviklingen i innenlands flytting, fødselsbalanse og netto innvandring. Den årlige befolkningsutviklingen i Årdal er målt hvert kvartal siden 2000 i figuren til høyre. I hele perioden vi har målt for har Årdal tapt innbyggere til andre kommuner. Den innenlandske nettoflyttingen har vært spesielt dårlig de siste årene, da den har bidratt med en årlig befolkningsnedgang på over én prosent av folketallet. Fødselsbalansen har også vært negativ de siste årene, men den utgjør en mindre andel av befolkningsendringene K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 Figur 5: Årlige, prosentviser befolkningsendringer målt hvert kvartal i Årdal, dekomponert i fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring. 2014K1 Nettoinnvandringen har vært positiv, og det er den som i perioder har klart å kompensere for den negative innenlandske flyttingen. I det siste året har innvandringen vært høy og bidratt med en årlig vekst på 2 prosent. 1,5 1 Fødsel Innenlands flytting Innvandring Årlig befolkningsvekst 0, Befolkningsutviklingen i Norge 0 I figur 6 ser vi hvordan befolkningen i Norge har utviklet seg. Nettoinnvandringen økte mye fram til 2008 og har hold seg høy siden. I Norge er det et positivt fødselsoverskudd som også bidrar til veksten. Innenlands flytting er et nullsumspill mellom kommunene og forsvinner derfor når vi ser på hele landet Relativ befolkningsutvikling Årdal Den relative utviklingen er Årdals befolkningsutvikling (figur 5) fratrukket Norges utvikling (figur 6). I det siste året har innvandringen til Årdal vært høyere enn innvandringen nasjonalt. -0,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 Figur 6: Årlige, prosentvise befolkningsendringer Norge, dekomponert i fødselsbalanse og innvandring K1 2001K1 2002K1 2003K1 Fødsel, relativ Innvandring, relativ Innenlands flytting Årlig befolkningsvekst, relativ 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2014K1 Figur 7: Befolkningsutviklingen i Årdal relativt til utviklingen på landsbasis. 10 Regional analyse for Årdal 2014

11 1.2.4 Nettoflytting På de forrige sidene så vi hvordan utviklingen i Årdal er dekomponert i innenlands flytting, innvandring og fødselsbalanse. I regional utvikling er vi spesielt opptatt av flyttingen. Et sted kan gjøre tiltak for å bedre tilflyttingen til stedet. Fødselsbalansen kan man kun påvirke indirekte ved å trekke til seg kvinner i fruktbar alder. Derfor er flyttingen et overordnet mål og avhengig variabel i attraktivitetsmodellen. På de forrige sidene så vi at det har vært høy innvandring til Norge i de seneste årene. Det er innvandringen som står for mesteparten av befolkningsøkningen. Alle kommuner i Norge kan dermed forvente økt befolkningsvekst på grunn av en generell høy nettoinnvandring til landet. Årdal har hatt en netto utflytting på 1,7 prosent de siste tre årene. Vi ser av figuren at det rangerer Årdal som nummer 401 av 428 kommuner. Det er dermed bare 27 kommuner med svakere flyttetall enn Årdal i denne perioden. Så langt i 2014 ser det ut til at det blir bedre dette året, som følge av sterk netto innvandring Relativ flytting Relativ nettoflytting er et mål som sier noe om stedenes nettoflytting over tid sammenliknet med andre steder. Relativ flytting er nettoflyttingen inklusive innvandring til stedet vi studerer, minus nettoflyttingen på landsbasis. Den relative flyttingen blir et godt mål på om stedet har hatt en positiv befolkningsutvikling utover det den generelle innvandringen på landsbasis skulle tilsi. Vi kan finne den relative flyttingen fra figur 7 på forrige side gjennom å legge sammen innenlands flytting og relativ innvandring. Årdals relative flytting har med unntak av ett år vært negativ siden Det er først og fremst fordi Årdal mister innbyggere til andre norske kommuner. Sogndal - 32 Gaular - 80 Norge - * Aurland Bremanger Naustdal Leikanger Luster Gulen Førde Stryn Vågsøy Flora Hornindal Jølster Sogn og Fjordane - 19 Askvoll Gloppen Selje Eid Vik Lærdal Fjaler Årdal Høyanger Balestrand Solund Hyllestad ,7 0,7 Figur 8: Nettoflyttingen til kommunene i Sogn og Fjordane, fylket og Norge i fra 2010 til ,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5 Relativ flytting Fødselsbalanse , Innvandring Norge Befolkningsvekst Figur 9: Den årlige prosentvise befolkningsveksten i Årdal dekomponert i fødselsbalanse, innvandring til Norge og relativ flytting. Regional analyse for Årdal

12 2. Arbeidsplasser I dette kapittelet skal vi beskrive og analysere utviklingen av antall arbeidsplasser. Arbeidsplassutviklingen er sammen med befolkningsutviklingen de to sentrale størrelsene som vi må beskrive, analysere og forstå i den regionale utviklingen. Vi vil starte med en beskrivelse av utviklingen av antall arbeidsplasser samlet, og sektorvis. Deretter ser vi nærmere på hvordan de enkelte delene av næringslivet har utviklet seg. Til slutt analyserer vi utviklingen i de enkelte delene av næringslivet for å finne ut hvor mye som kan forklares av strukturelle forhold og hvor stor del av utviklingen som synes å komme fra spesielle forhold i regionen. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 10: Attraktivitetsmodellen de delene av attraktivitetsmodellen som beskriver befolkningsutviklingen og arbeidsplassutviklingen. Vi skal starte med å beskrive den samlede arbeidsplassutviklingen, for deretter å se på hvordan utviklingen er i privat og offentlig sektor. 12 Regional analyse for Årdal 2014

13 2.1 Arbeidsplasser antall og vekst Det har vært høy arbeidsplassvekst i Norge siden Antall arbeidsplasser har økt med 15,8 prosent. Denne veksten har ikke kommet i like stor grad i Sogn og Fjordane. Fylket har hatt en arbeidsplassvekst på 3,1 prosent. Årdal har hatt en kraftig fall i antall arbeidsplasser de siste to årene. I perioden mellom 2000 og 2013 har 15 prosent av arbeidsplassene i Årdal forsvunnet. Det har gått «like dårlig» i Årdal som det har gått bra i Norge. Det er spesielt privat sektor som er hardt rammet. Fra 2011 til 2012 mistet Årdal 198 arbeidsplasser, og fra 2012 til 2013 mistet kommunen ytterligere 122 arbeidsplasser. I tillegg har antall arbeidsplasser i det offentlige blitt redusert Norge Sogn og Fjordane Årdal Figur 11: Indeksert arbeidsplassvekst, alle sektorer, i Norge, Sogn og Fjordane og Årdal. 115,8 103,1 85,0 Privat Offentlig Figur 12: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Årdal fra 2000 til Regional analyse for Årdal

14 Årdal privat Årdal offentlig Vekst i privat sektor På landsbasis har antall arbeidsplasser i offentlig sektor økt mer enn antall arbeidsplasser i privat sektor Norge privat Norge offentlig 118,5 114,6 I Årdal har antall arbeidsplasser både i offentlig og i privat sektor blitt redusert, men nedgangen har vært størst i privat sektor. Det er spesielt de siste to årene at nedgangen har vært kraftig. Etter 2000 har nesten hver femte arbeidsplass i næringslivet blitt borte ,8 81,7 Figur 13: Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Årdal og Norge, fra 2000 til Vekst i privat sektor etter finanskrisen Gulen - 7 Leikanger - 39 Sogndal - 60 Selje ,7 8,0 3,5 26,0 Det har vært en svært ujevn fordeling av veksten i privat sektor etter finanskrisen. Mens nesten alle kommuner hadde arbeidsplassvekst før finanskrisen, har utviklingen vært svært skjev etter. Balestrand Førde Fjaler Naustdal ,0 2,7 2,0 1,2 Årdal har mistet 16,3 prosent av sine arbeidsplasser i næringslivet etter finanskrisen. To kommuner i Sogn og Fjordane har hatt en dårligere utvikling. På landsbasis har 29 kommuner hatt en dårligere utvikling i privat sektor enn Årdal. Årdal er dermed en av kommunene som dessverre ikke har «kommet seg på beina» igjen etter finanskrisen, slik landet for øvrig har. Hornindal Luster Jølster Stryn Flora Hyllestad Aurland Vågsøy Gloppen ,0-1,0-1,1-2,4-3,2 0,6 0,4 0,2 0,1 Eid ,3 Bremanger ,5 Vik ,8 Askvoll ,1 Solund ,5 Gaular ,3 Årdal ,3 Lærdal ,3 Høyanger , Figur 14: Arbeidsplassvekst i privat sektor i kommunene i Sogn og Fjordane fra 2008 til Rangering blant landets 428 kommuner. Kommunene er farget etter regiontilhørighet. 14 Regional analyse for Årdal 2014

15 2.2 Næringstyper Vi har nå beskrevet utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet. Det er utviklingen i næringslivet vi ønsker å analysere og forstå. Det er fordi det først og fremst er næringsutviklingen som er i fokus når en ønsker å stimulere til vekst. Arbeidsplassvekst Fødselsbalanse Flytting Stat og fylke Kommune Basisnæringer Befolkningsvekst Lokale næringer Næringsliv Besøksnæringer Regionale næringer Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 15: Attraktivitetsmodellen. Privat sektor deles inn i fire næringstyper: Lokale næringer, basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer. Det finnes mange forskjellige bransjeinndelinger i. For vårt formål har vi delt næringslivet inn i fire strategiske næringstyper. Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer, som landbruk og gruver og industri, tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Basisnæringene regnes ofte som «motoren» i økonomien. Det er ut ifra basisnæringene mye annen næringsvirksomhet blir skapt. Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Stedets egne innbyggere og besøkende er kunder hos besøksnæringene. De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv og offentlige institusjoner og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Det er en sammensatt næringstype, og vi antar at det er ulike drivere for vekst i de regionale næringene. Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. De lokale næringene er som regel substitutter for offentlige tjenester. I analysene framover vil vi derfor slå kommunal sektor og lokale næringer sammen. Siden de lokale næringene regnes som eksogene, har de fått en grå farge i figuren. Regional analyse for Årdal

16 2.2.1 Bransjer I tabellen under ser vi hvilke bransjer som inngår i de strategiske næringstypene, og vi ser antall arbeidsplasser i hver bransje. Det er denne utviklingen i antall ansatte disse bransjene og næringstypene som til sammen utgjør hele næringslivet som vi ønsker å analysere og forstå. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene i privat sektor i Årdal. Næring SubNæring Bransje Anna industri Næringsmidler Industri Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Basis Fisk 1 1 Natur Gruve 1 Landbruk Tekn tjenester Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Besøk Handel Overnatting Servering Lokal Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Regional Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Totalsum Basisnæringene deles inn i tre kategorier, industri, naturbaserte næringer og teknologiske tjenester. Innen industrien er det prosessindustrien som er spesielt stor i Årdal. Det er noen arbeidsplasser innen verkstedindustrien og få innen anna industri og næringsmiddelindustrien. Næringsmiddelindustrien, som var ganske liten i utgangspunktet, har nesten forsvunnet i løpet av de siste 13 årene. Det er knapt noen arbeidsplasser innen de naturbaserte næringene i Årdal. Det var ni arbeidsplasser innen landbruk; ingen innen fiske eller gruvedrift. Det teknologiske tjenestene inkluderer bransjene olje og gass, tekniske og vitenskapelige tjenester og tele og IKT. På landsbasis er det disse næringstypene som vokser mest. Det er få arbeidsplasser i disse bransjene i Årdal. Det var 114 arbeidsplasser innen tekniske og vitenskapelige tjenester i Årdal i Antallet har blitt redusert til 29 i Innen besøksnæringene er handelen klart størst. Det er den også på landsbasis. De regionale næringene er en stor næringstype, og det er denne næringstypen som vokser mest på landsbasis. De fleste steder har en viss miks av arbeidsplasser innen de regionale næringene. I Årdal er det forholdsvis mange arbeidsplasser innen bygg og anlegg. 16 Regional analyse for Årdal 2014

17 2.2.2 Næringstyper antall arbeidsplasser Årdal Fylke og stat 91 4 % Basisnæringene er den klart største næringstypen i Årdal. Hele 46 prosent av alle arbeidsplassene i kommunen var i basisnæringene i På landsbasis utgjør basisnæringene 19 prosent av arbeidsplassene. Lokal og kommune % Basis % Besøksnæringene og de regionale næringene er små i Årdal sammenliknet med landet som helhet. Fylkeskommunal og statlig sektor er også liten i Årdal. Det var kun 91 arbeidsplasser i disse sektorene, dvs. 4 prosent av arbeidsplassene i Regional % Besøk % 713 personer jobbet innen kommunal sektor eller innen de lokale næringene. Dette tilsvarer 27 prosent av arbeidsplassene, en andel som er en del høyere enn andelen nasjonalt. Figur 16: Antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene samt i offentlig sektor i Årdal i Privat sektor utgjør en mye større andel av alle arbeidsplassene i Årdal enn de gjør på landsbasis. Årdal er en spesiell kommune, siden basisnæringene utgjør en så stor del av næringslivet og arbeidsmarkedet totalt sett. Norge Fylke og stat % Basis % Lokal og kommune % Besøk % Regional % Figur 17: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Norge i På landsbasis er antall arbeidsplasser lik sysselsettingen. Regional analyse for Årdal

18 2.2.3 Indeksert arbeidsplassvekst For å kunne analysere utviklingen i Årdal, må vi vite hvordan utviklingen har vært på landsbasis. Vi vil derfor til enhver tid sammenlikne utviklingen i Årdal med utviklingen på landsbasis. Da får vi fram hvordan Årdal skiller seg ut fra landet som helhet Basis Fylke og stat Regional Norge Besøk Lokal og kommune 121,4 120,6 119,3 113,8 Alle sektorer og næringstyper har hatt arbeidsplassvekst i Norge siden De regionale næringene har vokst mest, og det har vært vekst etter finanskrisen ,6 Besøksnæringene vokste raskt fram til 2007, men antall arbeidsplasser har gått ned etter Basisnæringene har hatt svakest vekst, og basisnæringene har hatt størst svingninger. I Årdal har det vært mange svingninger i arbeidsplassutviklingen. Samtlige sektorer/- næringstyper har hatt arbeidsplassnedgang siden Verst er det for basisnæringene. Hver fjerde arbeidsplass i basisnæringene har gått tapt siden Nedgangen har vært spesielt stor etter Figur 18: Indeksert arbeidsplassvekst i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Norge fra 2000 til Besøksnæringene har også mistet mange arbeidsplasser. De regionale næringene har kommet relativt best ut av det, og «bare» tapt 2,8 prosent av arbeidsplassene sine siden Det er imidlertid illevarslende at nedgangen har vært så sterk det siste året. 120 Basis Fylke og stat Regional Årdal Besøk Lokal og kommune Det er bare kommunal sektor/lokale næringer som har hatt en noenlunde stabil arbeidsplassutvikling i Årdal i perioden mellom 2000 og ,0 97, ,9 84, , Figur 19: Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Årdal fra 2000 til Regional analyse for Årdal 2014

19 2.3 Strukturelle forhold og attraktivitet Vi har nå beskrevet utviklingen i de enkelte strategiske næringstypene. Det neste spørsmålet er hvorfor utviklingen har vært slik. Kan vi avdekke de viktigste drivkreftene bak den faktiske utviklingen? Vi vil nå forsøke å forklare hvorfor Horten har hatt en bedre utvikling i basisnæringene enn det utviklingen har vært på landsbasis, og hvorfor utviklingen i besøksnæringene og i de regionale næringene har vært dårligere enn utviklingen nasjonalt. Skyldes dette flaks/uflaks? Eller dyktighet/udyktighet? Tilfeldigheter? Eller andre ting? Det vi kan avdekke ved hjelp av våre analyser, er hvor mye av veksten som skyldes flaks/uflaks, og hvor mye som ikke skyldes det. Vi antar at den delen av veksten som ikke skyldes flaks eller uflaks kan forklares av lokale forhold. Hva de forholdene innebærer, har de som jobber med utviklingsarbeid lokalt bedre forutsetninger for å si noe om, enn det vi har. Arbeidsplassvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommune Besøksattraktivitet Befolkningsvekst Flytting Lokale næringer Næringsliv Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Basis attraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 20: Attraktivitetsmodellen. Figuren viser den delen av modellen som tar for seg arbeidsplassutviklingen. Veksten i næringslivet dekomponeres i strukturelle forhold og attraktivitet. Vi vil i resten av dette kapittelet analysere hvor mye av utviklingen i de tre næringstypene som kan forklares av strukturelle forhold, og hvor mye som har sin forklaring i interne forhold. Strukturelle forhold er forhold som ikke kan påvirkes i særlig grad i regionen, men som har en signifikant påvirkning på næringslivets utvikling. Hvis utviklingen kan forklares fullt ut av de strukturelle forholdene, betyr det at utviklingen er «som normalt» i regionen. Det vil si at næringslivet utvikler seg som statistisk forventet ut fra forutsetningene. Dersom utviklingen avviker fra det statistisk normale, tyder det på at det har skjedd noe spesielt i regionen som ikke skyldes ytre forhold. Dersom en har et spesielt godt og effektivt næringsarbeid i regionen, vil det kunne føre til at utviklingen blir bedre enn de strukturelle forutsetningene tilsier. Da vil målingene vise at attraktiviteten er høy. Høy attraktivitet kan også skyldes at de største bedriftene har vært spesielt dyktige. Og så kan det være spesielle forhold i regionen som har hatt betydning, men som ikke fanges opp i de statistiske analysene. Attraktivitetsanalysene vil derfor gi en pekepinn, men må tolkes med varsomhet, og helst på bakgrunn av lokal kjennskap til utviklingen på stedet. Regional analyse for Årdal

20 2.4 Bransjestruktur Bransjestrukturen er et forhold som har stor betydning for utviklingen, og da spesielt i basisnæringene. Det er fordi basisnæringene er svært ujevnt fordelt mellom regioner, og fordi utviklingen i den enkelte bransjen i basisnæringene svinger sterkt. Hvilke bransjer har Årdal mye av, relativt til landet som helhet? For å få fram dette bruker vi lokaliseringskvotienter (LQ). LQ for en bransje beregnes gjennom å ta andelen av antall arbeidsplasser i bransjen i forhold til sysselsettingen på stedet, og dele på tilsvarende andel på landsbasis. Hvis tallet er større enn 1, betyr det at der er relativt mye av denne bransjen på stedet. Er tallet mindre enn 1, betyr det at det er lite av denne bransjen. Andelen som jobber innen prosessindustrien er nesten 30 ganger så høy i Årdal som i landet som helhet. Dette er en eksepsjonelt høy lokaliseringskvotient. Av figuren nederst til høyre ser vi at prosessindustrien har mistet hver tredje arbeidsplass på landsbasis i løpet av de siste 13 årene. Siden prosessindustrien er en bransje i nedgang nasjonalt, vil man også kunne forvente at noe av denne nedgangen vil tilfalle Årdal. Dette fører til at Årdal har en bransjesammensetning som er ugunstig og som tilsier arbeidsplassnedgang i næringslivet. Andelen sysselsatte innen verkstedindustrien er også høyere i Årdal enn i landet som helhet. Verkstedindustrien har hatt en svak nedgang på landsbasis. Årdal har en lav andel arbeidsplasser i bransjene som har vært i vekst i Norge, f.eks. tekniske og vitenskapelige tjenester og tele og IKT. Når vi ser bort fra prosessindustrien, verkstedindustrien og utleie av arbeidskraft, er andelen sysselsatte innen samtlige bransjer i Årdal lavere enn andelen på landsbasis. Basis Besøk * Regional Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,8 0,0 0,0 1,8 0,0 0,0 0,2 0,0 0,4 0,3 0,4 0,8 0,8 0,2 0,7 0,0 0,7 0,3 0,5 0,3 0,3 1, ,6 Figur 21: Lokaliseringskvotienter for de ulike bransjene i privat sektor i Årdal, Basis Besøk * Regional Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -26,2-13,3-33,3-0,5-20,7-28,6-4,0-12,3 10,2 62,9 71,2 35,4 27,7 12,9 16,4 44,0 4,3 52,9 19,5 10,1 37,4 42,2 186, Figur 22: Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden Regional analyse for Årdal 2014

21 2.5 Basisnæringer, strukturelle forhold og attraktivitet Basisnæringene betyr mye for den regionale utviklingen. Basisnæringene skaffer inntekter til regionen gjennom å selge varer og tjenester ut av regionen. Basisnæringene er også mest utsatt for konjunkturer og konkurranse. Samtidig har basisnæringene stort potensiale gjennom at de leverer varer på et nasjonalt og internasjonalt marked, og er ikke begrenset av etterspørsel i egen region. Tabellen under viser antall arbeidsplasser i bransjene i basisnæringene i 2000 og Tabellen viser også endring i absolutte tall, prosentvis endring og vekstimpuls. Vekstimpulsen er endringen målt som andel av samlet sysselsetting, og er sammenliknet med vekstimpulsen nasjonalt. Begrepet vekstimpuls er ikke like intuitivt som arbeidsplassvekst, men den sier mer om hvordan arbeidsplassveksten bidrar til vekst i samlet sysselsetting. Dersom en bransje har vokst fra én til to arbeidsplasser, har den prosentvise veksten vært på 100 prosent, men én arbeidsplass har vanligvis ikke hatt så mye å si for den samlede sysselsettingen. Derfor bruker vi vekstimpulser, for å bedre få fram hvordan arbeidsplassveksten bidrar til vekst på stedet. Tabell 2: Antall arbeidsplasser i bransjene i basisnæringene i Årdal i 2000 og Absolutt og prosentvis endring, vekstimpuls i Årdal og tilsvarende vekstimpuls på landsbasis. Basis SubNæring Bransje Endring Endring Vekstimpuls Vekstimpuls antall % Norge Anna industri ,9-0,5-0,8 Næringsmidler ,7-0,4-0,3 Industri Olje og gass utvinning 0,0 0,4 Prosessindustri ,2-5,8-0,7 Verkstedindustri ,7-3,8 0,0 Fisk 0 0,0-0,2 Natur Gruve ,0 0,0 0,0 Landbruk ,1-0,3-0,7 Olje og gass 0 0,0 1,0 Tekn tjenester Teknisk/vitenskap ,6-2,8 1,3 Tele og IKT ,0 0,6 0,7 Totalsum ,6-12,9 0,8 Fra 2000 til 2013 har Årdal mistet 392 arbeidsplasser i basisnæringene. Dette tilsvarer 12,9 prosent av sysselsettingen. På landsbasis har veksten i antall arbeidsplasser i basisnæringene tilsvart 0,8 prosent av sysselsettingen. Det er arbeidsplassnedgangen i prosessindustrien, verkstedindustrien og innen tekniske og vitenskapelige tjenester som har bidratt mest til nedgangen. På landsbasis har de tekniske og vitenskapelige tjenestene hatt sterk vekst. Regional analyse for Årdal

22 2.5.1 Indeksert vekst i basisnæringene Figurene til høyre viser den indekserte arbeidsplassveksten i basisnæringene fra 2000 til 2013 i hhv. Norge og Årdal. Utviklingen i Årdal har vært meget dramatisk sammenliknet med utviklingen på landsbasis. Spesielt dramatisk har det vært for de teknologiske tjenestene, der antall arbeidsplasser falt kraftig i Basis - Industri Basis - Tekn tjenester Norge Basis - Natur 168,0 89, , Figur 23: Indeksert vekst i sub-næringene til basisnæringene i Norge, Årdal Basis - Industri Basis - Natur Basis - Tekn tjenester , ,0 42,6 Figur 24: Indeksert vekst i sub-næringene til basisnæringene i Årdal, Regional analyse for Årdal 2014

23 2.5.2 Nivå Nivået er målt som antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting. Årdal er blant kommunene i Norge med høyest nivå på basisnæringene. Vi så tidligere i kakediagrammene at basisnæringen utgjør en større andel av arbeidsplassene i Årdal enn i landet som helhet. Bare fem kommuner i Norge har et høyere nivå på basisnæringene enn Årdal. Årdal er også kommunen i Sogn og Fjordane med desidert høyest nivå på basisnæringene. Industrien utgjør hele 43,8 prosent av sysselsettingen Vekstimpulser etter finanskrisen Tapet av antall arbeidsplasser i industrien etter finanskrisen har tilsvart 7,7 prosent av sysselsettingen, mens tapet av antall arbeidsplasser innen de teknologiske tjenestene har tilsvart 3,4 prosent av sysselsettingen. Bare seks kommuner i Norge har fått svakere vekstimpulser fra nedgangen i basisnæringene enn Årdal. Årdal ,8 Hyllestad - 23 Bremanger - 31 Solund - 38 Gulen - 56 Selje - 64 Stryn - 66 Vik - 69 Hornindal - 76 Høyanger - 92 Vågsøy - 97 Gloppen Flora Fjaler Luster Aurland Askvoll Balestrand Eid Førde Industri Sogndal Lærdal Natur Gaular Tekn tjenester Jølster Leikanger Naustdal Figur 25: Nivå basisnæringer i kommunene i Sogn og Fjordane i Rangering blant landets 428 kommuner. Industri Natur Tekn tjenester Luster - 23 Førde - 37 Balestrand - 51 Lærdal - 69 Hornindal Norge Leikanger Fjaler Aurland Gulen Selje Gloppen Sogndal Naustdal Sogn og Fjordane - 18 Eid Bremanger Flora Stryn Jølster Solund Gaular Vik Vågsøy Askvoll Hyllestad Årdal ,4-7,7 Høyanger Figur 26: Vekstimpulser i basisnæringene, , kommunene i Sogn og Fjordane, fylket og Norge. Rangering blant landets 428 kommuner Regional analyse for Årdal

24 2.5.4 Dekomponering av veksten i basisnæringene Når vi skal studere arbeidsplassutviklingen i privat sektor er det viktig å skille struktur fra attraktivitet. I figuren til høyre viser den grønne linjen endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene fra én treårsperiode til en annen. De grå stolpene viser hvilken vekst Årdal skulle ha hatt, dersom veksten i Årdal var lik veksten på landsbasis. De sorte stolpene korrigerer for bransjeeffekten. De sorte stolpene viser dermed hvor mange arbeidsplasser Årdal skulle ha hatt, når vi tar med effekten av den nasjonale veksten. De sorte og grå stolpene viser da i sum hva som statistisk sett er den forventede veksten i Årdal. Avviket mellom den faktiske veksten (grønn linje) og den forventede (sorte og grå stolper) kalles bransjejustert vekst. Den er illustrert ved de røde stolpene, og viser vekst utover det som er forventet. Vi bruker den bransjejusterte veksten som mål på attraktiviteten for bedrift i basisnæringene. Årdal har en negativ bransjeeffekt. Det skyldes den høye andelen arbeidsplasser innen prosessindustrien samt lave andeler arbeidsplasser i vekstbransjer. I treårsperiodene fra 2008 til 2011 var veksten i antall arbeidsplasser i Årdal høyere enn forutsetningene skulle tilsi. På den tiden var den bransjejusterte veksten positiv, og Årdal var attraktiv for bedrift i basisnæringene. Denne utviklingen har snudd. I den siste treårsperioden har Årdal mistet 55 flere arbeidsplasser enn kommunen egentlig skulle ha mistet. Sammenliknet med andre kommuner rangerer Årdal lavt med hensyn til bransjejustert vekst. I Sogn og Fjordane er det bare Høyanger som har hatt en svakere bransjejustert vekst. Årdal er kommunen med den mest uheldige bransjeeffekten blant kommunene i Sogn og Fjordane Nasjonal vekst Bransjejustert Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst Figur 27: Arbeidsplassveksten i absolutte tall, basisnæringer i Årdal, dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Tre års glidende gjennomsnitt. Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Luster - 26 Hornindal - 38 Balestrand - 40 Førde - 48 Lærdal - 54 Gulen - 96 Aurland Fjaler Selje Bremanger Gloppen Leikanger Stryn Sogndal Eid Naustdal Solund Vik Jølster Gaular Askvoll Hyllestad Vågsøy Flora Årdal Høyanger ,7-7, Figur 28: Vekstimpulser i basisnæringene i kommunene i Sogn og Fjordane etter finanskrisen, dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Rangering blant landets 428 kommuner mht. bransjejustert vekst. 24 Regional analyse for Årdal 2014

25 2.6 Besøksnæringer, befolkningseffekt og attraktivitet Besøksnæringer er ikke bare turisme. Handelsbransjen er størst blant besøksnæringene. Besøksnæringene omsetter mest til egen befolkning. Steder med befolkningsvekst kan derfor forvente arbeidsplassvekst i besøksnæringene. Dette må vi justere for når vi skal analysere arbeidsplassutviklingen i besøksnæringene. Tabell 3: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Årdal i 2000 og 2013, absolutt og prosentvis endring, vekstimpuls og tilsvarende vekstimpuls på landsbasis i samme periode. Næring Bransje Endring antall Endring % Vekstimpuls Vekstimpuls Norge Aktivitet ,7-0,1 0,5 Besøk Handel ,5-0,5 1,2 Overnatting ,1-0,4-0,1 Servering ,2-0,5 0,3 Totalsum ,1-1,5 2,0 Sysselsatte ,8 Også i besøksnæringene har det sett dystert ut for Årdal. Handelsbransjen, overnattingsbransjen og serveringsbransjen har tapt henholdsvis 14, 13 og 15 arbeidsplasser fra 2000 til Til sammen har nedgangen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene tilsvart 1,5 prosent av sysselsettingen. I landet som helhet har besøksnæringene vokst ganske mye, og veksten har tilsvart 2 prosent av samlet sysselsetting. Besøksnæringene blir sterkt påvirket av befolkningsutviklingen. På de neste sidene skal vi undersøke hvor mye den svake befolkningsutviklingen i Årdal har betydd for arbeidsplassutviklingen i besøksnæringene. Regional analyse for Årdal

26 2.6.1 Nivå Besøksnæringenes andel av samlet sysselsetting er ganske nær middelverdien for norske kommuner. Årdal rangerer også middels i fylket mht. nivå på besøksnæringene. Handelen er størst og utgjorde i ,7 prosent av den samlede sysselsettingen. Førde har en høy konsentrasjon av næringslivet sitt i besøksnæringene. Det er ofte slik at besøksnæringene konsentrerer seg i større sentra. Steder med store kjøpesentre har ofte en høy konsentrasjon besøksnæringer, mens omkringliggende kommuner ofte har lite besøksnæringer. Årdal liger litt isolert til, og har forholdvis lite pendling ut og inn av kommunen. Det blir de gjerne ikke så stor handelslekkasje som i typiske bostedskommuner som ligger inntil byer Vekstimpulser etter finanskrisen Vekstimpulsene fra besøksnæringene er ikke fullt så dramatiske som de har vært for basisnæringene. Mens nedgangen i basisnæringene tilsvarte mer enn 10 prosent av sysselsettingen i Årdal, har nedgangen i besøksnæringene tilsvart «bare» omkring 2 prosent av sysselsettingen. Det er aldri bra å miste arbeidsplasser, men vi ser at besøksnæringene ikke er fullt så utslagsgivende på stedets samlede arbeidsplassvekst som det basisnæringene ofte er. Årdals negative vekstimpulser fra besøksnæringene har imidlertid vært svake, og de er under medianverdien. Det er først og fremst nedgangen i handelsbransjen som har bidratt negativt etter finanskrisen. Sogndal har hatt en fortreffelig sterk vekst i besøksnæringene etter finanskrisen, mens Lærdal er blant taperne. Førde - 11 Sogndal - 20 Aurland - 25 Stryn - 33 Eid Vågsøy Gloppen Luster Flora Fjaler Balestrand Årdal Jølster Høyanger Leikanger Selje Askvoll Lærdal Vik Hornindal Hyllestad Gulen Bremanger Gaular Solund Naustdal , Figur 29: Nivå besøksnæringer, kommunene i Sogn og Fjordane i Rangering blant landets 428 kommuner. Sogndal - 5 Luster - 59 Naustdal - 66 Aurland - 70 Selje - 74 Hornindal Fjaler Jølster Stryn Balestrand Vågsøy Norge Sogn og Fjordane - 10 Bremanger Askvoll Hyllestad Gaular Årdal Gloppen Vik Eid Høyanger Leikanger Flora Solund Gulen Førde Lærdal ,9 Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktivitet Handel Overnatting Servering Figur 30: Vekstimpulser fra besøksnæringene, , kommunene i Sogn og Fjordane, fylket og Norge. Rangering blant landets 428 kommuner. 26 Regional analyse for Årdal 2014

Regional analyse for Vestfold 2014

Regional analyse for Vestfold 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Regional Besøk Lav attraktivitet Regional analyse for Vestfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Regional analyse for Vågsøy 2014

Regional analyse for Vågsøy 2014 Høy attraktivitet Regional Besøk Uheldig struktur Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet Basis Regional analyse for Vågsøy 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Regional analyse Årdal 2013

Regional analyse Årdal 2013 kanskje Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Årdal 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 49/2013

Detaljer

Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014

Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014 Besøk Regional Høy attraktivitet Basis Uheldig struktur Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2008-2013 Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse for Horten 2014

Regional analyse for Horten 2014 Uheldig struktur Regional 2011- Lav attraktivitet Høy attraktivitet Besøk 2011- Gunstig struktur Bosted 2011- Basis 2011- Regional analyse for Horten 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Ringerike

Attraktivitetsanalyse Ringerike Attraktivitetsanalyse Ringerike Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast Tittel: Attraktivitetsanalyse Ringerike Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015 Selje Status og framtidsutsikter Selje 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Selje synker, mye. 120 115 110 Norge Vågsøy Eid Sogn og Fjordane Selje 115,3 Mens det har vært høy vekst i Norge.

Detaljer

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015 Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Regional analyse for Ringerike 2014

Regional analyse for Ringerike 2014 y Uheldig struktur Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Besøk Bosted 2008-2013 Gunstig struktur Basis Regional analyse for Ringerike 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse Askim. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD

Regional analyse Askim. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD Regional analyse Askim Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 70/2014 Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Regional analyse Askim Befolkningsutvikling,

Detaljer

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014 Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Regional analyse

Detaljer

Regional analyse for Midt-Telemark 2014

Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Basis Høy attraktivitet Uheldig struktur Besøk Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Regional analyse for Vest-Telemark 2014

Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Besøk Høy attraktivitet Basis Regional Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250

Detaljer

Regional analyse for Øst-Telemark 2014

Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD Tittel: Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Regional analyse for Os 2014

Regional analyse for Os 2014 Uheldig struktur Lav attraktivitet Høy attraktivitet Bosted Regional Gunstig struktur Basis Besøk 2008-2013 Regional analyse for Os 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2014

Regional analyse for Grenland 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Bosted Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet Basis Regional Regional analyse for Grenland 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Regional analyse for Rv13-regionen

Regional analyse for Rv13-regionen Hjelmeland Ulvik Attraktiv som bosted Strand Forsand Sauda Eidfjord Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Ikke attraktiv som bosted Vik Balestrand Voss

Detaljer

Regional analyse for Glåmdal 2014

Regional analyse for Glåmdal 2014 Lav Høy attraktivitet Bosted 31; 8 Besøk 0,8 Ugunstig struktur Heldig struktur Regional 0,7 Basis 0,8; 71 Regional analyse for Glåmdal 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Regional analyse for Øst-Telemark 2014

Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Besøk Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Regional Basis Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Regional analyse for Elverumregionen 2014

Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktiv som bosted Elverum Åmot Ikke attraktiv for næring Attraktiv for næring Våler Ikke attraktiv som bosted Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling,

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Regional analyse Sogn og Fjordane 2014

Regional analyse Sogn og Fjordane 2014 Regional analyse Sogn og Fjordane 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast, ikke korrekturlest Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e):

Detaljer

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Regional analyse for Glåmdal 2014

Regional analyse for Glåmdal 2014 Besøk Uheldig struktur Basis Regional Lav attraktivitet Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Regional analyse for Glåmdal 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Regional analyse for Hedmark 2014

Regional analyse for Hedmark 2014 Høy attraktivitet Besøk Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet Regional Regional analyse for Hedmark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 736 35 330 35 293 35 488 35 440 35 326

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Regional analyse for Østfold 2014

Regional analyse for Østfold 2014 Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet Regional Besøk Regional analyse for Østfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Regional analyse for Sogn og Fjordane 2014

Regional analyse for Sogn og Fjordane 2014 Regional Høy attraktivitet Besøk Uheldig struktur Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet Regional analyse for Sogn og Fjordane 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse Samisk område 2014

Regional analyse Samisk område 2014 Besøk 0,7 Basis 0,8 Uheldig struktur Bosted Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional 0,6 Gunstig struktur Regional analyse Samisk område 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT

Detaljer

Regional analyse for Telemark 2014

Regional analyse for Telemark 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Besøk Bosted Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet Regional Regional analyse for Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Regional analyse for Buskerud 2014

Regional analyse for Buskerud 2014 Høy attraktivitet Bosted Regional Basis Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Besøk Regional analyse for Buskerud 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold

Detaljer

Regional analyse for Vågan og Lødingen 2014

Regional analyse for Vågan og Lødingen 2014 Bosted Lødingen Uheldig struktur Bosted Vågan Lav attraktivitet Høy attraktivitet Besøk Vågan Gunstig struktur Basis Vågan Regional Lødingen Basis Lødingen Regional Vågan Besøk Lødingen 2008- Regional

Detaljer

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås Regional analyse for,, og Næringsutvikling, befolkningsutvikling og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK 25/217 Tittel: Regional analyse for,, og Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Regional analyse Sogn og Fjordane 2014

Regional analyse Sogn og Fjordane 2014 Regional analyse Sogn og Fjordane 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast, ikke korrekturlest Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e):

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell Høyanger Om utviklingen i Høyanger 17. Desember 2012 Øren Hotell Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Høyanger? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

Detaljer

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Regional analyse for Nordland 2014

Regional analyse for Nordland 2014 Besøk Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2008-2013 Regional analyse for Nordland 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Høyanger Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

Høyanger Analyse av næringsutvikling og attraktivitet kanskje Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Høyanger Analyse av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 55/2013 Tittel:

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Regional analyse Årdal

Regional analyse Årdal Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Årdal KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 68/2012 Tittel: Regional analyse Årdal Undertittel: TF-notat nr: 68/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna

Detaljer

Regional analyse for samisk område 2014

Regional analyse for samisk område 2014 Besøk 0,7 Basis 0,8 Uheldig struktur Bosted Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional 0,6 Gunstig struktur Regional analyse for samisk område 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogn og Fjordane Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hvordan går det med Sogn og Fjordane? Beskrivelse av utvikling med hensyn til demografi, sysselsetting og vekst i næringslivet. 2. Hva har

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Eid Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

Eid Analyse av næringsutvikling og attraktivitet kanskje Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Eid Analyse av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 53/2013 Tittel:

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Regional analyse for Sande 2015

Regional analyse for Sande 2015 Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Sande 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse for Sogn

Regional analyse for Sogn Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.

Detaljer

Regional analyse for Hedmark 2013

Regional analyse for Hedmark 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse for Hedmark 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Säter. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD

Bostedsattraktivitet. Säter. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD Bostedsattraktivitet Säter Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-rapport nr. 51/2014 Tittel: Säter Undertittel: Befolknings- og næringsutvikling,

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer