Regional analyse Årdal Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE

Transkript

1 Regional analyse Årdal 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr

2 Tittel: Regional analyse for Årdal 2017 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 414 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 15 desember 2017 ISBN: ISSN: Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Osman Rana fra Unsplash Prosjekt: Regionale analyser 2017 Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Årdal Utvikling Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i Årdal med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforskings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosetting og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utvikling i befolkning og antall arbeidsplasser. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Regional analyse Årdal 2017

3 Forord Denne rapporten inngår i en serie rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting. Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av det siste året er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. For å utvikle gode modeller for regional utvikling er det svært viktig å teste ut modellen gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis. Bø, 1. november 2017 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse Årdal

4 Innhold Sammendrag... 6 Rapportens oppbygging Arbeidsplasser Hovedtrekk i utviklingen i Norge Strukturell utvikling i Norge Arbeidsplassutvikling i Årdal Den relative arbeidsplassutviklingen Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer Næringsstruktur Drivkrefter for næringsvekst Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet utvikling Næringsattraktivitet for ulike næringstyper Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Inn og utpendling Arbeidsmarkedsintegrasjon Utpendling Innpendling Befolkningsutvikling Utviklingen i Norge Utviklingen i Årdal Befolkningsutviklingen dekomponert Drivkrefter for flytting Bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet utvikling Samlet attraktivitet Samlet attraktivitet i kommunene Regional analyse Årdal 2017

5 3.1.2 Utvikling i samlet attraktivitet Scenarier Innvandringen til Norge Fruktbarheten i Norge Strukturell utvikling i bransjer og sektorer i Norge Framtidig attraktivitet for Årdal Fire scenarier for Årdal Scenarier for befolkningsutvikling Antall skolebarn Forsørgerbyrden Scenarier for arbeidsplassvekst Scenarienes strategiske betydning Næringslivsindeksen Verdiskaping og produktivitet Verdiskaping i Årdal Produktivitet i Årdal Bransjejustert produktivitet Lønnsomhet Andel lønnsomme foretak Andel foretak med positiv egenkapital Lønnsomhetsindeksen Nyetableringer Etableringsfrekvensen Vekst i antall foretak Etableringsindeksen Næringslivets størrelse Næringslivsindeksen Regional analyse Årdal

6 Sammendrag Antall arbeidsplasser i Årdal har gått opp de to siste årene. Veksten har kommet i næringslivet, mens antall arbeidsplasser i det offentlige har sunket. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet er generell og fordeler seg på mange ulike bransjer. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Årdal var ikke forventet. Det har vært nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet på landsbasis. Samtidig har Årdal hatt befolkningsnedgang som har gitt negative impulser til deler av næringslivet. Selv om den strukturelle utviklingen i næringslivet etter oljekrisen har vært mer fordelaktig for Årdal, var det likevel forventet at antall arbeidsplasser ville synke. Når Årdal likevel har fått vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet, viser det at kommunen har vært attraktiv for næringsliv de siste to årene. Utviklingen i næringslivet er også beskrevet og analysert med andre indikatorer enn arbeidsplassutvikling. Verdiskapingen i næringslivet har sunket litt i, etter en sterk vekst i Verdiskapingen i næringslivet i Årdal har utviklet seg omtrent som resten av landet siden. Et positivt trekk er at verdiskapingen i næringslivet utenom aluminiumsproduksjon har økt ganske mye de siste årene. Produktiviteten (verdiskaping per ansatt) i næringslivet i Årdal er langt høyere enn landsgjennomsnittet. Det skyldes at mye at næringslivet i Årdal er i bransjer som har høy produktivitet, særlig prosessindustri. Næringslivet i Årdal har blitt mye mer lønnsomt de siste to årene. Lønnsomheten i næringslivet i Årdal har tidligere vært under middels i forhold til resten av landet, men i ble lønnsomheten i næringslivet i Årdal klart bedre enn landsgjennomsnittet. Årdal fikk også mange nyetableringer i. Det er dermed fremgang for næringslivet i Årdal på flere områder. På den samlede næringslivsindeksen er Årdal rangert som nummer 26 av 426 kommuner i landet. Årdal ble nummer 22 i Det er sterkt å beholde denne posisjonen i to år på rad. Til tross for den gode næringsutviklingen fortsetter folketallet i Årdal å synke. Årdal har hatt mange innvandrere de siste årene, men det er stor netto utflytting til andre kommuner i Norge. Flyttetallene for var omtrent som forventet for Årdal, beliggenhet og arbeidsplassutviklingen tatt i betraktning. Det indikerer at Årdal var middels attraktiv som bostedskommune i, etter to år med lav bostedsattraktivitet. Flyttetallene for 2017 har imidlertid utviklet seg i negativ retning på grunn av at innvandringen har blitt mye lavere. I rapporten er det også vist ulike scenarier for utvikling i befolkning og arbeidsplasser fram til Vekstutsiktene for Norge har blitt vesentlig svekket de siste årene. Befolkningsveksten i Norge har blitt svakere på grunn av fallende innvandring og lavere fruktbarhet. Det vil påvirke veksten negativt i alle kommuner de neste årene. De strukturelle betingelsene for vekst har derfor blitt svakere enn tidligere. Årdal kan i stor grad påvirke egen vekst gjennom å bli mer attraktiv for næringsliv og bosetting. Dersom Årdal greier å oppnå høy attraktivitet er det mulig å få befolkningsvekst. Med middels eller lav attraktivitet vil Årdal få synkende befolkningstall. Årdal er spesielt avhengig av en høy næringsattraktivitet og vekst i antall arbeidsplasser for å unngå befolkningsnedgang. 6 Regional analyse Årdal 2017

7 Rapportens oppbygging Denne rapporten har fem kapitler. Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskriver vi utviklingen i antall arbeidsplasser i sektorer og bransjer. Deretter analyserer vi hva som har vært de viktigste strukturelle drivkreftene for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Vi ser da spesielt på den nasjonale veksten, næringsstrukturen på stedet og effekten av befolkningsendringene å stedet. Summen av disse tre strukturelle drivkreftene vil bestemme hva som er forventet vekst. Eller sagt på en annen måte: hvor mye næringslivet burde har vokst. Steder hvor næringslivet har en sterkere vekst enn forventet har vært attraktive for næringsliv. I kapitlet om arbeidsplasser viser vi også utviklingen i pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på flyttetallene og hvordan nettoflyttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Nettoflyttingen analyseres for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket flyttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen, kan vi modellere hva som har vært forventet nettoflytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet nettoflytting. Steder som har høyere nettoflytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier er attraktive som bosted. I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivtetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i kommunen. Næringsattraktivteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til Scenariene er bygget rundt to alternativer for nasjonal innvandring og fruktbarhet. Ett alternativ er at befolkningsveksten blir som i Statistisk sentralbyrås framskriving, hovedalternativet. Siden det kan se ut til at befolkningsveksten i Norge blir langt lavere enn dette, har vi laget scenarier med lavere nasjonal vekst. For begge alternativene for nasjonal vekst har vi laget ulike scenarier alt etter hvor høy attraktivitet det lykkes å skape på stedet. Det femte og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demografien og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser. Regional analyse Årdal

8 Regionale Besøk Basis 1. Arbeidsplasser I dette kapitlet beskriver og analyser vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet. 1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge Antall arbeidsplasser i Norge økte med 0,2 prosent i. Antall arbeidsplasser i det offentlige økte med På slutten av var det 23,2 prosent flere arbeidsplasser i offentlig sektor i Norge enn det var i Antall arbeidsplasser i næringslivet sank med i. I figur 1 ser vi at det var en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015, men denne nedgangen skyldes at SSB la om metoden for telling. I realiteten var det omtrent samme antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015 som i. Det er et stadig større sprik mellom utviklingen i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Offentlig sektor vokser jevnt og sterkt mens det nå er nedgang i privat sektor. Veksten i offentlig sektor har vært mulig som følge av stadig større bruk av oljefondet, men er neppe bærekraftig på lang sikt. Enten må det bli vekst i næringslivet igjen, eller så må veksten i offentlig sektor begrenses. 1.2 Strukturell utvikling i Norge I figur 2 ser vi vekstraten i sammenliknet med vekstraten i årene Den strukturelle utviklingen har blitt helt annerledes etter oljekrisen. Oljenæringer har gått fra vekst til nedgang. Næringer som fisk (fiske og havbruk), prosessindustri og næringsmiddelindustri har gått fra nedgang til vekst. Samtidig har også besøksnæringer som servering og aktiviteter fått sterk vekst i. Som vi skal se senere i denne rapporten gir det helt nye regionale vekstmønstre i Norge Figur 1: Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjenester Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Offentlig Næringsliv Sum Figur 2: Årlig vekstrate i perioden sammenliknet med vekstraten i i ulike bransjer. 123,2 114,6 110, Regional analyse Årdal 2017

9 1.3 Arbeidsplassutvikling i Årdal Antall arbeidsplasser økte i Årdal, for tredje år på rad. Antall arbeidsplasser i næringslivet øker, mens antall arbeidsplasser i det offentlige går ned. Det er motsatt av utviklingen på landsbasis som vi så på forrige side Offentlig Privat 1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i Årdal opp mot utviklingen i resten av landet. I figur 4 har vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet. Arbeidsplassveksten i næringslivet i Årdal har gått i bølger siden 2000, men mest nedover. I de siste to årene har det imidlertid blitt vekst igjen. I forhold til utviklingen ellers i landet, som har hatt nedgang, er utviklingen svært god. Likevel har utviklingen siden 2000 vært svært mye dårligere enn på landsbasis. Forskjellen i vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet er 21,2 prosentpoeng mellom 2000 og. Utviklingen i antall offentlige arbeidsplasser i Årdal er enda svakere. Det har vært nedgang i antall arbeidsplasser i Årdal siden 2003, mens antall arbeidsplasser i det offentlige har økt sterkt i resten av landet. Forskjellen i arbeidsplassvekst mellom Årdal og Norge har vært på hele 26,7 prosentpoeng siden Figur 3: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Årdal Offentlig Privat SUM ,8 76,9 73,3 Figur 4: Utvikling i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Årdal, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100.. Regional analyse Årdal

10 1.5 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i ulike bransjer og sektorer siden I den siste kolonnen viser vi endringen i. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Årdal samt endring siste år. Bransje Vekst Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje- og gasstjenester Olje- og gassutvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri SUM basis Aktivitet Handel Overnatting Servering Sum besøk Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forretningstjenester Transport Utleie av arbeidskraft SUM regionale næringer Lokale næringer SUM Privat Fylke Stat Kommune SUM offentlig SUM arbeidsplasser Det skjedde ingen store endringer i antall arbeidsplasser i enkeltbransjer i. I sum ble det litt flere arbeidsplasser i både basisnæringene, besøksnæringene og de regionale næringene. Antall arbeidsplasser i offentlig sektor gikk litt ned, både i kommunen og i statlig og fylkeskommunal sektor. 10 Regional analyse Årdal 2017

11 Regionale Besøk Basis 1.6 Næringsstruktur Hvilke bransjer har Årdal mye av? I figur 5 ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen har av samlet sysselsetting i Årdal dividert på bransjens andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt mye av denne bransjen i Årdal. Årdal har svært mye prosessindustri, hvor aluminiumsproduksjon inngår. Men det er også større andel av verkstedindustri og anna industri i Årdal enn ellers i landet. Det er også forholdvis mange ansatte i bransjen utleie av arbeidskraft. Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne rapporten. For Årdal, som har et svært spesialisert næringsliv har det mye å si om prosess- og verkstedindustrien har gode vekstvilkår i Norge. Prosessindustri Verkstedindustri Anna industri Landbruk Teknisk/vitenskap Tele og IKT Næringsmidler Fisk Olje og gass utvinning Gruve Olje og gass Handel Overnatting Aktivitet Servering Utleie av arbeidskraft Bygg og anlegg Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Diverse Transport Agentur og Engros Kommune Lokal Fylke Stat 1,9 1,1 0,3 0,3 0,3 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,8 0,4 0,1 1,5 0,6 0,5 0,4 0,4 0,2 0,1 1,3 1,3 1,2 0,1 32,5 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 I figur 6 ser vi hvordan de sysselsatte i Årdal fordeler seg. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Årdal tilsvarer til sammen omtrent 69 prosent av sysselsettingen. Det er langt mer enn i de aller fleste kommuner. Figur 5: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Årdal i. Stat og fylke 3 % Årdal er også en av få kommuner som har netto innpendling, selv om det er relativt få som pendler ut og inn av kommunen. Utviklingen i Årdal med hensyn til befolkningsvekst blir derfor sterkt preget av hvordan det går i næringslivet i egen kommune. Næringsutvikling er derfor viktigere i Årdal enn mange andre steder. Kommune/lokal 28 % Regionale 13 % Besøk 9 % Basis 47 % Figur 6: Fordelingen av sysselsatte i Årdal i på bransjer og sektorer og netto utpendling. Regional analyse Årdal

12 1.7 Drivkrefter for næringsvekst Det er spesielt to forhold som betyr mye for arbeidsplassveksten i næringslivet. Det første er bransjesammensetningen på stedet. Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekstbransjer, vil det normalt føre til vekst. Denne bransjeeffekten kan vi beregne. For det andre har befolkningsveksten en direkte effekt på veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, bygg og anlegg og eiendom. Denne befolkningseffekten kan vi også beregne. I de to figurene til høyre har vi beregnet bransje- og befolkningseffekten for kommunene i Sogn og Fjordane for de ti siste årene. I den øverste figuren er det de første åtte årene som er vist, i den nederste de to siste. Oljekrisen som kom i slutten av har fått stor betydning for de strukturelle drivkreftene for vekst. I Norge har Rogaland hatt den mest negative bransjeeffekten de siste to årene. Fram til hadde alle kommunene i Sogn og Fjordane en bransjestruktur som bidro til å svekke veksten i næringslivet. De blå søylene viser hvor sterk svekkelse de enkelte kommunene fikk i forhold til gjennomsnittsveksten. Gjennomsnittsveksten var imidlertid ganske høy, som vi ser av de grå søylene. Alle kommunene i fylket, unntatt Førde og Sogndal hadde en befolkningsvekst under gjennomsnittet i denne perioden. Det bidro til å svekke næringslivsveksten ytterligere i de fleste kommunene. Årdal hadde en svært lite gunstig bransjestruktur i denne perioden fordi prosessindustrien hadde nedgang på landbasis. Samtidig var befolkningsveksten svak, noe som reduserte veksten i næringslivet med ytterligere 2,5 prosentpoeng. I den nederste figuren ser vi bransje- og befolkningseffekten for de siste to årene. Nå er det ti kommuner i Sogn og Fjordane som har en bransjestruktur som skaper mer vekst enn gjennomsnittet. Gjennomsnittsveksten har imidlertid blitt negativ. Årdal har fremdeles en befolkningsvekst som svekker arbeidsplassveksten i næringslivet med 1,1 prosent. Samlet sett burde Årdal ha hatt en vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet som var bedre enn landsgjennomsnittet i denne perioden. Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt 69 Førde 105 Sogndal 116 Flora 121 Lærdal 148 Leikanger 184 Jølster 193 Naustdal 208 Luster 212 Eid 215 Fjaler 224 Vågsøy 240 Stryn 241 Gaular 243 Hyllestad 244 Gloppen 309 Aurland 322 Askvoll 332 Selje 335 Gulen 345 Vik 347 Høyanger 353 Bremanger 356 Hornindal 361 Balestrand 377 Solund 416 Årdal -2,5-14, Figur 7: Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til forventet vekst blant de 426 kommunene i landet. Figur 8: Forventet relativ vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til forventet vekst blant de 426 kommunene i landet. 9,3 Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt 40 Sogndal 69 Leikanger 88 Førde 121 Aurland 126 Fjaler 137 Balestrand 140 Årdal 152 Eid 183 Gulen 189 Selje 195 Naustdal 203 Bremanger 206 Vågsøy 244 Askvoll 249 Høyanger 260 Stryn 271 Flora 282 Gloppen 289 Lærdal 338 Gaular 351 Solund 354 Luster 369 Jølster 387 Hornindal 395 Vik 423 Hyllestad -1,1-4,2 1, Regional analyse Årdal 2017

13 1.8 Næringsattraktivitet Kommuner som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i antall arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av bransjestrukturen og befolkningseffekten. Næringsattraktivitet er derfor definert som differansen mellom faktisk og forventet vekst. I figur 9 ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i Sogn og Fjordane de siste ti årene. Det er flere kommuner i Sogn og Fjordane som har hatt høyere arbeidsplassvekst enn forventet de siste ti årene. Årdal er en av disse næringsattraktive kommunene. I Årdal var det forventet at antall arbeidsplasser i næringslivet skulle synke med 11,7 prosent. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Årdal sank bare med 2,3 prosent. Utviklingen i Årdal ble dermed 9,4 prosentpoeng bedre enn forventet. Den høye næringsattraktiviteten i Årdal var ikke tilstrekkelig for å skape vekst. Det var fordi de strukturelle betingelsene var svært ugunstige i denne perioden. Men det kunne altså ha gått mye verre. 25 Fjaler 61 Gulen 77 Aurland 110 Årdal 128 Sogndal 136 Leikanger 141 Luster 142 Vågsøy 146 Hyllestad 160 Vik 180 Gloppen 181 Bremanger 204 Stryn 210 Selje 216 Jølster 221 Eid 230 Gaular 233 Flora 237 Førde 266 Balestrand 270 Naustdal 298 Askvoll 314 Solund 338 Hornindal 383 Lærdal 404 Høyanger -11,7 9, Figur 9: Forventet vekst og næringsattraktivitet i kommunene i Sogn og Fjordane i perioden Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til næringsattraktivitet blant de 426 kommunene i landet. Regional analyse Årdal

14 1.9 Utvikling i næringsattraktivitet I figuren under har vi oppsummert arbeidsplassutviklingen i næringslivet i Årdal år for år fra 2001 til. 250 Nasjonal vekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Attraktivitet Forventet vekst Faktisk Figur 10: Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Figuren viser hvordan den nasjonale veksten (konjunkturene) har påvirket veksten i Årdal. I årene var det høykonjunktur, i 2009 kom finanskrisen, og etter har det igjen blitt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge. De blå søylene viser hva bransjesammensetningen i Årdal har betydd for veksten. Fra 2003 til var bransjesammensetningen i Årdal svært lite gunstig. I 2015 og har bransjestrukturen blitt positiv. De grønne søylene viser befolkningseffekten. Årdal har i alle årene hatt svakere befolkningsvekst enn gjennomsnittet i Norge. Det har bidratt til å forsterke nedgangen. Summen av disse tre forholdene er til sammen den forventede veksten, som er vist med den prikkede linjen. Den faktiske veksten er vist med den svarte streken. Differansen mellom faktisk og forventet vekst er et mål for næringsattraktiviteten som er vist med de gule søylene. Næringsattraktiviteten har variert mye fra år til år. De tre siste årene har Årdal vært attraktiv for næringsliv, ettersom veksten har vært bedre enn forventet. Det var faktisk forventet en nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Årdal både i 2015 og. Likevel har det blitt skapt vekst. Den ekstra veksten i Årdal de siste tre årene summerer seg til nesten 200 arbeidsplasser. 14 Regional analyse Årdal 2017

15 1.10 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper På forrige side så vi hvordan næringsattraktiviteten i Årdal har utviklet seg siden Det er interessant å se om det er spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I figuren under har vi splittet næringsattraktiviteten i Årdal på de tre næringstypene: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Det er de gule søylene i figur 10 som nå er vist i figur 11, men oppsplittet i de tre næringstypene. 200 Basis Besøk Regional Figur 11: Næringsattraktiviteten i Årdal fordelt på tre næringstyper. Basisnæringene er store i Årdal, og hvordan de utvikler seg betyr svært mye for næringsattraktiviteten. I var det også en positiv attraktivitet for besøksnæringer også. Den positive næringsattraktiviteten de siste to årene gjelder dermed for alle de tre næringstypene. Regional analyse Årdal

16 1.11 Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Nettoutpendling Utpendling Innpendling 420 Vi skal beskrive pendlingsmønsteret i Årdal på de neste to sidene. Pendlingsmønsteret forteller hvordan arbeidsmarkedet i Årdal henger sammen med de omkringliggende kommunene Inn- og utpendling Det har egentlig ikke skjedd noen stor utvikling i pendlingen til og fra Årdal siden Det har vært en innpendling på rundt 400 og en utpendling på rundt 300. Årdal har hatt flere som pendlet inn enn ut i alle årene, selv om det var nesten balanse i og De fleste steder har hatt en økning i både innog utpendling siden I Årdal har det ikke vært vekst i antall personer som pendler ut Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som forteller hvor godt arbeidsmarkedet i en kommune henger sammen med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Vi bruker en indikator som er antall utpendlere i prosent av sysselsettingen pluss antall innpendlere i prosent av antall arbeidsplasser. I figuren til høyre ser vi arbeidsmarkedsintegrasjonen i kommunene i Sogn og Fjordane. Kommuner som Naustdal, Leikanger, Gaular og Jølster har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Disse kommunene blir sammenslått snart, og da vil ingen av kommunene i fylket være sterkt integrert i andre. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr at kommunen lettere får innflytting, noe vi skal se i neste kapittel. Lite pendling mellom kommuner er dermed en ulempe for veksten. Årdal har lavest arbeidsmarkedsintegrasjon av alle kommunene i fylket Figur 12: Antall personer som pendler ut og inn av Årdal, samt netto utpendling. Naustdal Leikanger Gaular Jølster Sogndal Hornindal Førde Lærdal Gulen Hyllestad Fjaler Luster Balestrand Eid Selje Høyanger Aurland Askvoll Gloppen Flora Vågsøy Solund Bremanger Stryn Vik Årdal Figur 13: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Sogn og Fjordane. 16 Regional analyse Årdal 2017

17 Utpendling Det er 64 som pendler til Sogndal og 57 personer som pendler til Lærdal. Ellers er det en del langpendling til Bergen, Nordsjøen og Oslo. Det er minimalt med pendling til andre kommuner. Sogndal Lærdal Bergen Kontinental Sokkel Oslo Førde 12 Leikanger Aurland Flora Bærum Innpendling Figur 14: Antall personer som bor i Årdal og pendler til andre kommuner i. Det er klart flest innpendlere fra Lærdal og Sogndal. Det var 87 som pendlet inn fra Lærdal i mens det var 76 som pendlet inn fra Sogndal. Lærdal Sogndal Årdal har dermed en viss arbeidsmarkedsintegrasjon med Lærdal og Sogndal, men har minimalt med integrasjon med andre kommuner. Luster Bergen Høyanger 23 Leikanger 23 Aurland 17 Oslo 11 Vang Harstad Figur 15: Antall personer som arbeider i Årdal og bor i andre kommuner i. Regional analyse Årdal

18 2. Befolkningsutvikling I dette kapitlet beskriver og analyser vi befolkningsutviklingen i Årdal. Vi konsentrerer oss spesielt om å beskrive og analysere flyttemønstrene. Alle data vi bruker er hentet fra SSB og analysert med vår attraktivitetsmodell. 2.1 Utviklingen i Norge 1,6 Innvandring Fødsel Befolkningsveksten i Norge var over én prosent av folketallet mellom 2007 og På slutten av var årsveksten nesten 1,4 prosent. Den sterke veksten kom av høy nettoinnvandring. Det var spesielt arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa som økte. Nettoinnvandringen til Norge har hatt en sterkt fallende trend siden De siste 12 månedene utgjorde nettoinnvandringen 0,42 prosent av folketallet. Fødselsoverskuddet har også blitt lavere. De siste 12 månedene utgjorde fødselsoverskuddet 0,3 prosent av folketallet. Det er det laveste siden Dermed har befolkningsveksten de siste 12 månedene kommet under 0,72 prosent av folketallet. I den nederste figuren ser vi at det har vært en nedgang i innvandring samtidig som det har vært en økning i utvandringen. Det er mange arbeidsinnvandrere fra land som Polen, Sverige og Litauen som returnerer. Nedgangen i innvandring har ikke vært så sterk det siste året. Det skyldes at mange av de som kom til Norge og søkte asyl i 2015 har fått opphold og blitt registert som innvandrere i og Det er få nye asylsøkere i Derfor er det sannsynlig at innvandringen vil falle det neste året. Antall fødte har sunket siden. Nedgangen i fødselsoverskuddet skyldes dermed lavere antall fødte. Det er en trend at norske kvinner får færre barn enn tidligere. Synkende innvandring og fruktbarhet i Norge vil få betydning for befolkningsutviklingen på alle steder. Vi må derfor se befolkningsutviklingen på det enkelte stedet i lys av disse nasjonale trendene. 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, K1 K1 2015K1 K1 2013K1 K1 2011K1 K1 2009K1 K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 16: Prosentvis befolkningsvekst i Norge fra nettoinnvandring og fødselsoverskudd siste 12 måneder målt hvert kvartal Døde Fødte Innvandring Utvandring K4 2015K4 k4 2013K4 K4 2011K4 K4 2009K4 K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Figur 17: Antall fødte, døde, innvandrere og utvandrere siste 12 måneder i Norge målt hvert kvartal. 18 Regional analyse Årdal 2017

19 1999K4 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 K4 2009K4 K4 2011K4 K4 2013K4 K4 K1 2017K1 2.2 Utviklingen i Årdal Folketallet i Årdal sank fra til mellom 2000 og Deretter kom en vekstperiode fram til da antall innbyggere økte til Etter har det igjen blitt nedgang i folketallet. På slutten av 3. kvartal 2017 var antall innbyggere sunket til innbyggere. Utviklingen i folketallet i Årdal er sammenliknet med Sogn, Sogn og Fjordane og Norge i figur Sogn og Fjordane har hatt en vekst på 2,5 prosent i folketallet mellom 2000 og tredje kvartal I Sogn har folketallet stått omtrent stille i denne perioden. Antall innbyggere i Årdal har hatt en negativ utvikling i forhold til både regionen og fylket siden. Nedgangen i folketallet siden 2000 har tilsvart 8,2 prosent Figur 18: Folketallet i Årdal målt i slutten av hvert kvartal K1 K1 2015K1 2013K4 K4 2011K4 K4 2009K4 K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K Norge Sogn og Fjordane Årdal Sogn 117,8 102,5 100, ,8 Figur 19: Folketallet indeksert slik at nivået i 2000=100. Regional analyse Årdal

20 2.3 Befolkningsutviklingen dekomponert I figur 20 er befolkningsendringene i Årdal dekomponert i fødselsoverskudd, nettoinnvandring og innenlands nettoflytting. Årdal har hatt en negativ fødselsbalanse de siste årene. Tidligere har det vært fødselsoverskudd i perioder. Antakelig vil fødselsunderskuddet øke de neste årene, ettersom det blir flere eldre i befolkningen. Netto innvandring har bidratt til at det har blitt netto innflytting og befolkningsvekst i perioder. I enkelte år har nettoinnvandringen økt befolkningsveksten med over to prosent per år. Det siste året har innvandringen til Årdal blitt mye lavere. Årdal har hatt netto utflytting til andre kommuner i Norge i alle årene etter Det har vært svært stor netto innenlands utflytting de siste årene. Antakelig flytter mange av innvandrerne ut av Årdal og til en annen kommune. Denne flyttingen blir registrert som innenlands flytting. Den prikkede linjen viser nettoflyttingen inkludert innvandring. Det er nå netto utflytting fra Årdal. I den nederste figuren ser vi de relative befolkningsendringene i Årdal. Det er de samme tallene som i figur 20 fratrukket landsgjennomsnittet som ble vist i figur 16. Da ser vi at nettoinnvandringen til Årdal har vært mye sterkere enn landsgjennomsnittet fra og til siste år. Den prikkede linjen viser den relative nettoflyttingen til Årdal (inkludert innvandring). Den har stort sett vært negativ unntatt i noen kortere perioder med svært høy innvandring. Utviklingen i denne relative nettoflyttingen skal vi analysere i resten av dette kapitlet. Vi skal analysere hvilke drivkrefter som skaper endringene i denne relative nettoflyttingen Figur 20: Befolkningsendringer i Årdal siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal fra 2000 til 3. kvartal Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflytting 2017K3 K4 K1 2015K2 K2 2013K3 K4 K1 2011K2 K3 2009K4 2009K1 K2 2007K3 2006K4 2006K1 2005K2 2004K3 2003K4 2003K1 2002K2 2001K3 2000K4 2000K1 2000K1 2001K1 Innenlands flytting Fødsel, relativ 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 K1 2009K1 K1 2011K1 Innvandring, relativ Nettoflytting relativ K1 2013K1 K1 2015K2 K2 2017K2 Figur 21: Relative befolkningsendringer i Årdal siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal fra 2000 til 3. kvartal Regional analyse Årdal 2017

21 Drivkrefter for flytting Det er fire drivkrefter som påvirker flyttingen til et sted. Den nasjonale innvandringen påvirker flyttestrømmen i alle kommuner på samme måte. Når det er høy innvandring til Norge vil de fleste kommuner få sin andel av innvandringen. Det sentraliserte flyttemønsteret i Norge går fra små og isolerte steder til folkerike steder. Vi kan beregne hvilken sentraliseringseffekt en kommune vil ha ved å se på folketallet i kommunen og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Kommuner med mange innbyggere får bedre flyttetall enn små kommuner. Kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon får bedre flyttetall enn kommuner med lav. Arbeidsmarkedsintegrasjonen måles gjennom pendlingen ut og inn av kommunen. Store byer og kommuner som ligger inntil de store byene får da mest innflytting, mens små kommuner langt fra større byer får mest utflytting. Arbeidsplassutviklingen påvirker også nettoflyttingen. Effekten av arbeidsplassutviklingen i omkringliggende steder som det pendles til er vist i figuren som nabovekst. Arbeidsplassveksten i egen kommune er ikke et strukturelt forhold, siden veksten kan påvirkes. Hvis vi legger sammen disse tre drivkreftene får vi et tall for effekten av de strukturelle drivkreftene. I figur 22 ser vi den forventede nettoflyttingen til kommunene i Sogn og Fjordane de ti siste årene. Kommuner som Naustdal, Gaular, Leikanger, Førde, Jølster og Sogndal har de beste forutsetningene for å få innflytting. De ligger innenfor større arbeidsmarkeder og noen drar også litt fordel av arbeidsplassvekst i kommuner det pendles til. På motsatt ende har vi Balestrand, Solund og Hornindal. I disse kommunene er det forventet lavest innflytting. De siste årene har det vært sterk innvandring til Norge. Det har gitt en generell befolknigngsvekst på 8,4 prosent. Naustdal Gaular Leikanger Jølster Sogndal Høyanger Gloppen Askvoll Vågsøy Stryn Fjaler Hyllestad Årdal Lærdal Bremanger Selje Vik Aurland Hornindal Solund Balestrand Innvandring Sentralisering Nabovekst Førde Luster Flora Gulen Eid -2,2 Figur 22: Strukturelle forholds betydning for nettoflytting til kommunene i Sogn og Fjordane i perioden 2007-, fordelt på ulike drivkrefter. Til venstre angis rangeringen blant de 426 kommunene. For Årdal utgjør forventet innvandring de ti siste årene 8,4 prosent av innbyggertallet. Årdal ligger isolert til, noe som trekker ned nettoflyttingen med 2,2 prosent. 8, Til sammen har Årdal en forventet netto innflytting på 6,2 prosent av folketallet de ti siste årene. Regional analyse Årdal

22 Bostedsattraktivitet Den forventede flyttingen som ble beskrevet på forrige side er teoretiske tall som framkommer gjennom vår attraktivitetsmodell. Tallene baserer seg på ulike karakteristika ved den enkelte kommune. Tallet for forventet nettoflytting viser hvilken nettoflytting den enkelte kommune «normalt» vil ha i en periode. Den faktiske nettoflyttingen kan være forskjellig fra den forventede. Noen kommuner har bedre flyttetall enn forventet. Dette er kommuner som av en eller annen årsak har vært attraktive for bosetting. Vår definisjon på bostedsattraktivitet er differansen mellom faktisk og forventet nettoflytting. Denne bostedsattraktiviteten kan være positiv eller negativ. I figur 23 har vi vist bostedsattraktiviteten sammen med de drivkreftene vi viste på forrige side. Fødselsbalansen er også lagt til. Summen av alle søylene vil nå være stedets faktiske befolknignsvekst i perioden. Sogndal, Aurland, Stryn og Gaular er kommuner som har hatt langt bedre flyttetall enn forventet. De har vært attraktive kommuner for bosetting i denne perioden. Nederst finner vi Balestrand og Leikanger som har hatt langt lavere netto innflytting enn forventet. Bostedsattraktiviteten er et resultat av mange ulike kvaliteter på stedet. Vi pleier å skille mellom fire kategorier av slike attraktivitetsfaktorer: Areal og boliger, ameniteter, omdømme og stedlig kultur og identitet. For kommuner som er innenfor ett og samme voksende arbeidsmarked er forhold knyttet til areal og boliger ofte nøkkelen for å forstå variasjonene i bostedsattraktiviteten. Kommunene i Stavangerregionen er et slikt område. Kommuner som har tilgjengelige boligtomter og mye nybygging av boliger vil da ofte få høyere nettoinnflytting enn forventet, mens kommuner som ikke har tilstrekkelig tomteareal og boligbygging til å huse innflyttingspotensialet vil få lavere nettoflytting enn forventet. Struktur Arbeid Fødselsovers. Bostedsattraktivitet Sogndal Aurland Stryn Gaular Høyanger Bremanger Luster Gloppen Askvoll Lærdal Solund Fjaler Vik Årdal Hornindal Eid Naustdal Flora Hyllestad Vågsøy Jølster Førde Gulen Selje Leikanger Balestrand -0,7-1,1-4,0 Figur 23: Drivkrefter for nettoflytting og bostedsattraktivitet i kommunene i Sogn og Fjordane i perioden Vi kan se at Årdal har fått redusert nettoflyttingen med 4,0 prosent på grunn av svak arbeidsplassvekst de ti siste årene. Fødselsunderskuddet har gitt en nedgang på 1,1 prosent. Bostedsattraktiviteten har vært negativ, men bare redusert innflyttingen med 0,7 prosent av folketallet. Det har imidlertid skjedd mye med drivkreftene for flytting i løpet av de ti siste årene. Vi skal derfor se på hvordan disse drivkreftene og bostedsattraktiviteten i Årdal har utviklet seg over tid på den neste siden. 6, Regional analyse Årdal 2017

23 2.6 Utvikling i bostedsattraktivitet I figuren under oppsummerer vi hele analysen av flyttingen i Årdal for årene Vi kan se hvordan de ulike drivkreftene for flytting har utviklet seg sammen med den faktiske utviklingen. 200 Innvandring Arbeid Attraktivitet Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Flytting Figur 24: Drivkrefter for flytting, forventet flytting, bostedsattraktivitet og faktisk nettoflytting i Årdal. De siste to årene har forventet nettoflytting til Årdal skiftet fra negativ til positiv. Det skyldes at Årdal har hatt en arbeidsplassvekst som er bedre enn gjennomsnittet i Norge. Vi så i det første kapitlet at det skyldes en kombinasjon av bedre strukturelle betingelser for næringslivsvekst og høyere næringsattraktivitet. Nettoflyttingen til Årdal har vært noe svakere i og 2015 enn forventet, noe som indikerer at Årdal ikke har vært attraktiv som bostedskommune. I er nettoflyttingen til Årdal akkurat som forventet. Årdal har nå en helt nøytral bostedsattraktivitet. Regional analyse Årdal

24 Bostedsattraktivitet 3. Samlet attraktivitet Det er to måter en kommune kan skape ekstra vekst på. For det første kan kommunen skape kvaliteter som øker innflytting og reduserer utflytting; bostedsattraktivitet. For det andre kan kommuner skape næringsattraktivitet som fører til ekstra vekst i antall arbeidsplasser. I figuren under viser vi hvor attraktive kommunene i Sogn og Fjordane har vært for henholdsvis bosetting og næringsliv de ti siste årene. 0,4 0,3 0,2 Gaular Aurland 0,1 Høyanger 0,0 Askvoll Bremanger Gloppen -0,1 Hornindal Eid Årdal Fjaler -0,2 Flora Hyllestad -0,3 Førde Gulen -0,4 Balestrand -0,5-0,8-0,6-0,4-0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 Næringsattraktivitet Figur 25: Bosteds- og næringsattraktivitet til kommunene i Sogn og Fjordane i perioden Aurland er den kommunene i Sogn og Fjordane som har klart seg best ut fra sine forutsetninger de siste ti årene. Aurland har hatt høyest bostedsattraktivitet og tredje best næringsattraktivitet av kommunene i fylket. Årdal har vært en attraktiv kommune for næringslivet de ti siste årene, men har vært noe under middels attraktiv for bosetting. 24 Regional analyse Årdal 2017

25 3.1.1 Samlet attraktivitet i kommunene Næringsattraktivitet Bostedsattraktivitet Hvis vi skal legge sammen bosteds- og næringsattraktivitet til samlet attraktivitet, må vi ta stilling til hvordan vi skal vekte disse to attraktivitetsdimensjonene. Bostedsattraktivitet måler ekstra innflytting av personer i forhold til forventet mens næringsattraktivitet måler ekstra arbeidsplassvekst i næringslivet utover forventet. I denne rapporten har vi vektet disse to attraktivitetsdimensjonene slik at de varierer omtrent like mye mellom høyeste og laveste verdi. Det innebærer ganske enkelt å dividere næringsattraktiviteten på tre. Enkelt sagt teller én prosent ekstra innflytting like mye som tre prosent ekstra arbeidsplassvekst i næringslivet. Samlet attraktivitet med denne metoden er vist i den øverste figuren. Vi kan se at Fjaler, Aurland og Sogndal hadde høyest samlet attraktivitet av kommunene i Sogn og Fjordane i de siste ti årene. Årdal har ganske høy næringsattraktivitet, men en bostedsattraktivitet litt under middels. Samlet sett er Årdal attraktiv. 42 Fjaler 51 Aurland 78 Sogndal 120 Stryn 153 Gaular 161 Årdal 169 Gulen 173 Luster 194 Bremanger 202 Gloppen 212 Vik 266 Hyllestad 270 Vågsøy 284 Eid 292 Askvoll 296 Leikanger 317 Flora 321 Solund 333 Jølster 340 Naustdal 345 Førde 356 Hornindal 357 Selje 377 Lærdal 378 Balestrand 392 Høyanger Utvikling i samlet attraktivitet I figuren til høyre er utviklingen i den samlede attraktiviteten til Årdal vist fra 2003 til. Årdal hadde svært høy samlet attraktivitet i årene fra 2007 til Fra til og med kom en negativ periode hvor den samlede attraktiviteten var negativ. I de siste to årene har den samlede attraktiviteten i Årdal blitt god, men det er potensiale for forbedring av bostedsattraktiviteten i kommunen. Figur 26: Samlet attraktivitet i kommunene i Sogn og Fjordane i perioden Tallet til venstre angir rangering i forhold til de 426 kommunene i landet. 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0 Næring Bosted Samlet -2,0-3, Figur 27: Utvikling i samlet attraktivitet i Årdal. Regional analyse Årdal

26 4. Scenarier Hittil i denne rapporten har vi beskrevet og analysert utviklingen i befolkning og arbeidsplasser fra 2000 til og med. Nå skal vi rette blikket mot mulige utviklingsscenarier for de neste årene. Vi skal først se på noen nasjonale utviklingstrekk som vil få stor betydning for utviklingen. Dernest skal vi lage ulike scenarier basert på hvilken attraktivitet Årdal vil lykkes å skape for bosetting og attraktivitet. 4.1 Innvandringen til Norge 1,20 Lav vekst SSBs 4M Faktisk Nettoinnvandringen til Norge vil betyr mye for befolkningsutviklingen de neste årene. Samtidig er usikkerheten om utviklingen av nettoinnvandringen svært høy. Dette er derfor en svært viktig faktor for framtidig befolkningsutvikling. Nettoinnvandringen til Norge har falt sterkt siden Det kan se ut til at innvandringen i 2017 og 2018 vil fortsette denne trenden. Det er en helt annen utvikling enn SSB framskrev i sin middelframskriving fra. I figuren er den faktiske utviklingen fra 2000 til vist sammen med to scenarier for de neste årene. I det ene (SSBs 4M) antas nettoinnvandringen til Norge å bli som framskrevet av SSB i sin middelframskriving. I det andre scenariet (Lav vekst) antas nettoinnvandringen til Norge å synke videre for å stabilisere seg på et nivå tilsvarende 0,2 prosent av folketallet. 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 28: Netto innvandring til Norge i prosent av folketallet. Faktiske tall til, to ulike scenarier fram til , Lav SSBs 4M Faktisk 4.2 Fruktbarheten i Norge Fruktbarheten betyr ikke så mye for befolkningsutviklingen på kort sikt, men får stor betydning på lengre sikt. Fruktbarheten i Norge har falt betydelig fra 1,96 i 2009 til 1,71 i. Fruktbarhetstallet angir gjennomsnittlig antall barn en kvinne føder i løpet av livet. Vi har derfor et lavvekstscenario der fruktbarheten synker til 1,5. I det andre scenariet forutsetter vi at fruktbarheten blir som framskrevet i SSB sitt middelalternativ (1,71). 1,5 1 0, Figur 29: Fruktbarheten i Norge. Faktiske tall til, to ulike scenarier fram til Regional analyse Årdal 2017

27 4.3 Strukturell utvikling i bransjer og sektorer i Norge Når vi skal lage scenarier over utvikling i antall arbeidsplasser må vi ta stilling til hvordan utviklingen blir i ulike bransjer og sektorer på landsbasis. Vi har sett på den historiske utviklingen og trenden i de enkelte bransjene og sektorene og beregnet framtidig vekst ut fra det. Samtidig har vi sørget for at den samlede veksten i antall arbeidsplasser skal være konsistent med utviklingen i antall innbyggere i Norge i arbeidsfør alder slik at andelen som er sysselsatt holdes konstant innenfor hvert årstrinn. Da får vi ut følgende vekstrater i scenariene: Tabell 2: Årlige gjennomsnittlige vekstrater i antall arbeidsplasser i de enkelte bransjene og sektorene i perioden 2007-, samt årlige vekstrater i de to scenariene. Bransje/sektor Gjennomsnitt SSB 4M Lavvekst Anna industri -2,0-2,8-3,1 Næringsmidler -0,4-0,4-0,7 Olje- og gass utvinning 2,7-2,0-2,3 Prosessindustri -2,1-1,8-2,0 Verkstedindustri -1,3-3,0-3,3 Fisk -0,3 0,0-0,3 Gruve 0,3-1,2-1,5 Landbruk -4,1-3,2-3,5 Olje- og gasstjenester 6,7-2,0-2,3 Teknisk/vitenskap 1,0 0,5 0,2 Tele og IKT 2,9 1,8 1,5 Aktivitet 1,6 1,3 1,0 Handel 0,1-0,3-0,6 Overnatting 0,3-0,1-0,4 Servering 2,6 2,6 2,3 Agentur og Engros -0,2-1,0-1,3 Bygg og anlegg 2,8 1,2 0,9 Diverse 1,1 0,7 0,4 Finans, eiendom, utleie -0,8-1,4-1,7 Forretningstjenester 3,3 1,4 1,1 Transport -0,4-0,6-0,9 Utleie av arbeidskraft 1,6 0,1-0,2 Lokale næringer 2,1 1,2 0,9 Kommune 1,9 1,5 1,2 Stat 1,9 1,9 1,6 Fylke 0,9 0,5 0,2 I scenariene regner vi med at den strukturelle utviklingen som vi har sett de siste årene fortsetter. De mest oljebaserte bransjene går fra vekst til nedgang. Den samlede veksten i antall arbeidsplasser blir en del lavere i begge scenariene enn de historiske tallene. Det er fordi befolkningsveksten vil avta. Befolkningsveksten blir dermed ikke høy nok til at den sterke arbeidsplassveksten kan fortsette. Regional analyse Årdal