Eid Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

Transkript

1 kanskje Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Eid Analyse av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 53/2013

2 Tittel: Eid Undertittel: Analyse av næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 53/2013 Forfatter(e): Knut Vareide og Marit Owren Nygaard Dato: 15. januar 213 ISBN: ISSN: X Pris: 140,- (Kan lastes ned gratis fra Prosjekt: Regionale analyser 2013 Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Eid kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Analyse over utviklingen i Eid kommune med hensyn til arbeidsplass- og næringsutvikling, demografi, attraktivitet, innovasjon og utdanningsnivå. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden Regional analyse Eid 2013

3 Forord Denne rapporten inngår i en serie analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge som er utført av Telemarksforsking i 2013, og som er utgitt i januar Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Analysene av innovasjon bygger på et empirisk arbeid som er gjennomført og finansiert i forbindelse med Norges Forskningsråds VRI-program der Telemarksforsking og AFI har et felles forskningsprosjekt i VRI Telemark. Kapitlet om NæringsNM omhandler resultatene fra det arbeidet vi har gjort årlig for NHOs NæringsNM. De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, i det at vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Dynamikken i den regionale utviklingen er imidlertid ganske kompleks, og våre modeller og forståelsen av den er ikke på langt nær ferdig utviklet. Det er dessuten en utfordring å presentere så mange tema og ulike analyser i en rapport av dette formatet som er ment å være kortfattet og enkel. Bø, 18. februar 2014 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse Eid

4 Innhold SAMMENDRAG 5 1. ARBEIDSPLASSER 7 2. ATTRAKTIVITET FOR BEDRIFTER OG BESØK PENDLING OG ARBEIDSMARKEDSINTEGRASJON BEFOLKNING SAMMENHENGEN MELLOM FLYTTING OG ARBEIDSPLASSVEKST NÆRINGS-NM UTDANNING 43 4 Regional analyse Eid 2013

5 Sammendrag Eid har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i kommunen siden Det har blitt færre arbeidsplasser både i næringslivet og i offentlig sektor. Når vi analyserer arbeidsplassutviklingen i Eid de siste ti årene, ser vi at hovedårsaken til den manglende veksten er at det har vært nedgang i statlige arbeidsplasser, samtidig som at næringslivet har hatt sitt tyngdepunkt i bransjer med nedgang eller stagnasjon. For å forstå utviklingen, har vi splittet opp næringslivet i tre næringstyper; basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer. Basisnæringene i Eid består for det meste av industri og landbruk. Basisnæringene har hatt en ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser i Eid. Siden 2000 har det blitt nesten 30 prosent færre arbeidsplasser i basisnæringene. Nedgangen i basisnæringene er sterkere i Eid enn i landet for øvrig. Det skyldes delvis bransjestrukturen, ettersom mye av basisnæringene har vært i bransjer med nedgang. Men basisnæringene har også hatt en svakere utvikling bransje for bransje i Eid enn i resten av landet. Eid har forholdsvis mye besøksnæringer. Besøksnæringene i Eid hadde en ganske sterk vekst fram til 2006, men har hatt litt nedgang etterpå. Besøksnæringene har likevel samlet sett hatt en vekst på 12 prosent i antall arbeidsplasser fra 2000 til. Det har vært ganske sterk vekst i antall arbeidsplasser i handel og innenfor aktivitetsnæringene, som også omfatter underholdning og kultur. Antall arbeidsplasser innenfor overnatting og servering har imidlertid gått ned. Besøksnæringene blir ganske mye påvirket av kommunens egen befolkningsutvikling, og ettersom Eid har hatt forholdsvis svak befolkningsvekst, har det bidratt negativt til besøksnæringenes utvikling. Når vi justerer for effekten av befolkningsutviklingen, har Eid samlet sett litt bedre utvikling i besøksnæringene enn befolkningsutviklingen skulle tilsi de siste ti årene. Det indikerer at Eid har vært attraktiv for besøk i denne perioden. Den siste næringstypen, regionale næringer, består av blant annet bygg og anlegg, transport, forretningsmessig og personlig tjenesteyting. Det er bransjer som selger sine tjenester til annet næringsliv og til befolkningen. De regionale næringene har hatt ganske sterk vekst i Eid siden 2000, og har hatt en økning i antall arbeidsplasser på over 33 prosent. De regionale næringene hadde imidlertid sin vekst fram til 2007, og hat ikke hatt vekst etter det. I NHOs NæringsNM blir næringslivets prestasjoner målt og rangert med hensyn til lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Næringslivet i Eid gjorde det ganske bra i NæringsNM for det siste året, som tok utgangspunkt i resultatene for, og Eid ble rangert som nummer 84 av 428 kommuner i landet. Næringslivet i Eid skårer over middels for både lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Når næringslivet i Eid gjør det bra i NæringsNM, er det en ytterligere indikasjon på at den svake arbeidsplassutviklingen i kommunen kommer av en ugunstig næringsstruktur. Befolkningsutviklingen i Eid har variert en del fra år til år. I noen år har det vært netto innflytting fra andre kommuner og ganske bra vekst, i andre år har det vært utflytting og befolkningsnedgang. I 2010 og 2011 hadde Eid befolkningsvekst, mens det ble nedgang i. I og de tre første kvartalene i 2013 har det igjen blitt ganske sterk netto utflytting fra Eid, og befolkningen har sunket igjen. Det er forholdvis klart at den svekkede flyttebalansen skyldes at arbeidsplassutviklingen i Eid har vært dårlig. Det har også vært en svak arbeidsplassutvikling i nabokommunene de tre siste årene, noe som også har bidratt negativt. I den siste treårsperioden har nettoflyttingen til Eid vært som forventet ut fra arbeidsplassveksten og de strukturelle betingelsene som kommunen har. Kommunen har dermed normal bostedsattraktivitet i forhold til andre norske kommuner. Denne rapporten er bestilt fra prosjektet VAKN, som har arbeidet spesielt med å stimulere til vekst i kulturnæringene i kommunen. Det er da naturlig å spørre seg om denne rapporten kan si noe om effekten av Regional analyse Eid

6 dette arbeidet. I prinsippet kan en tenke seg at et prosjekt som VAKN kan ha en betydning på flere områder. Før det første vil prosjektet kunne bidra direkte til økt vekst i antall arbeidsplasser i kulturnæringene. For det andre vil økt aktivitet i kulturnæringene kunne gjøre at kommunen blir mer attraktiv for besøk, og gi vekst i andre besøksnæringer som ikke er direkte kulturnæringer, som overnatting, handel og servering. For det tredje vil økt aktivitet innenfor kulturområdet kunne gjøre at Eid ble mer attraktiv som bosted, og trekke til seg flere innflyttere eller redusere utflytting. VAKN-prosjektet startet arbeidet i 2011, etter et forprosjekt i Det betyr at eventuelle effekter tidligst kunne ha begynt å materialisere seg i. Eids samlede utvikling er imidlertid et resultat av alt som skjer i kommunen, både fra politisk og administrativt hold i kommunen, i de mange bedriftene i næringslivet, i lag og foreningsliv, og gjennom påvirkning fra strukturelle og konjunkturelle forhold som er utenfor den lokale kontrollen. Rapporten viser at Eid har vært inne i en litt negativ utvikling de siste årene, og at denne negative utviklingen først og fremst er et resultat av en arbeidsplassnedgang i offentlig sektor, samt en svak utvikling i arbeidsplassutviklingen i næringslivet som i stor grad kan forklares av en uheldig næringsstruktur. Når vi korrigerer for disse faktorene, har Eid hatt en attraktivitet for besøk og bosetting som har vært normal, eller middels, for norske kommuner de siste årene. Vi pleier imidlertid å måle bostedsattraktiviteten over perioder på tre år eller lengre, slik at den siste perioden vi har målt er for årene 2010 til og med. Som vi har vært inne på, vil effekten av VAKN-prosjektet bare kunne påvirke resultatene fra, dvs det siste av tre år i denne perioden. Vi tror derfor at det vil ta lenger tid for at effekten av et prosjekt av denne typen vil la seg måle i økt bostedsattraktivitet eller økt besøksattraktivitet. Da vil det vært viktig at arbeidet for å skape en mer attraktiv kommune ikke blir isolert i et prosjekt, men at en også lykkes i å mobilisere bredt også blant alle de andre aktørene i kommunen som kan bidra til dette. 6 Regional analyse Eid 2013

7 1. Arbeidsplasser Arbeidsplassutviklingen er en viktig indikator for regional utvikling, og er kanskje den mest sentrale forklaringsfaktoren for flyttemønstrene. Arbeidsplasser finnes i både offentlig og privat sektor, men det er ofte sterkest interesse for arbeidsplassene i privat sektor, som en forsøker å påvirke gjennom næringsutvikling. Privat sektor Offentlig sektor Det var arbeidsplasser i i privat sektor i Eid i. Dette er en oppgang på 94 arbeidsplasser siden tusenårsskiftet. Mellom og 2007 var det vekst i privat sektor. Det var en nedgang fra 2007 til Deretter har antall arbeidsplasser holdt seg ganske stabilt. Det var arbeidsplasser i offentlig sektor i Eid i. Det er 23 flere arbeidsplasser enn ved begynnelsen av 2000-tallet Antall arbeidsplasser i privat sektor utgjorde 62 prosent av arbeidsplassene i. På landsbasis utgjør privat sektor 70 prosent av arbeidsplassene I figur 2 ser vi den indekserte arbeidsplassutviklingen i kommunen, fylket og i landet fra 2000 til. Antall arbeidsplasser i 2000 er indeksert til å være lik 100. Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Eid fra 2000 til Antall arbeidsplasser i Norge har økt med 14,4 prosent fra 2000 til. I Sogn og Fjordane har antall arbeidsplasser økt med 2,3 prosent. Antall arbeidsplasser i Eid har økt med 4,3 prosent i samme periode. Veksten er svakere enn veksten nasjonalt, men sterkere enn den fylkesvise veksten Sogn og Fjordane Norge Eid 114,4 Som på landsbasis var det en kraftig vekst i antall arbeidsplasser i Eid mellom og Veksten har ikke tatt seg opp igjen i Eid slik den har nasjonalt. Siden 2007 har det vært arbeidsplassnedgang i Eid ,3 102, Figur 2: Indeksert arbeidsplassutvikling i Sogn og Fjordane, Norge og Eid fra 2000 til, alle sektorer, indeksert slik at antallet i 2000=100. Regional analyse Eid

8 1.1 Oppsummering sektorer Vi kan oppsummere siste ti års utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene i Eid med følgende modell: Relativ arbeidsplassvekst dekomponert i sektorer og vekst- og andelseffekt Relativ arbeidsplassvekst dekomponert i sektorer Relativ arbeidsplassvekst alle sektorer Eid siste tiårsperiode Vekst -6,1 Vekst -0,1 Vekst -0,3 Vekst -1,8 Andel 0,8 Andel 0,1 Andel 0,1 Andel -2,0 Stat -5,3 Fylke -0,1 Kommune -0,2 Privat sektor -3,8 Arbeidsplassvekst -9,4 Fargeskala i forhold til rang: Figur 3: Avvik mellom arbeidsplassveksten i Eid og i Norge de ti siste årene. Alle tallene viser hva avviket utgjør som prosent av samlet sysselsetting i Eid. Fargene viser hvordan kommunen rangerer blant de 428 kommunene i landet for det spesifikke avviket. Avviket for hver av de fire sektorene er dekomponert i en vekst-effekt og en andelseffekt. Veksteffekten viser hvordan sektoren ville ha bidratt til samlet vekst dersom sektorens andel hadde vært den samme som på landsbasis. Andels-effekten viser hvordan sektoren ville bidratt dersom veksten hadde vært den samme som på landsbasis. I regional utvikling måler vi ofte arbeidsplassveksten i forhold til samlet sysselsetting på stedet vi analyserer. Det er mange kommuner i Norge med kun et fåtall arbeidsplasser. En liten vekst vil derfor utgjøre uforholdsmessige store prosentvise utslag. Når vi ser på utviklingen i forhold til sysselsettingen, får vi et bedre bilde av hvordan arbeidsplassveksten bidrar til samlet vekst på stedet. Boksen til høyre «Arbeidsplassvekst -9,4» viser differansen mellom arbeidsplassveksten (som andel av samlet sysselsetting) lokalt og nasjonalt. Arbeidsplassveksten har vært 9,4 prosentpoeng lavere i Eid enn i landet som helhet i den siste tiårsperioden. Boksene til venstre viser dekomposisjonen av denne relative arbeidsplassnedgangen i de ulike sektorene. Arbeidsplassutviklingen i statlig sektor utgjør hovedbidraget til den relative arbeidsplassnedgangen. Fylkeskommunal- og kommunal sektor har hatt en svak negativ innvirkning, mens utviklingen i privat sektor har bidratt med -3,8 av de -9,4 prosentpoengene. Vi har dekomponert arbeidsplassutviklingen i de ulike sektorene i vekst- og andelseffekt. Verdiene er vist i boksene til venstre. Veksteffekten er den delen som skyldes vekst eller nedgang på stedet, mens andelseffekten er den delen som skyldes sektorens andel av samlet sysselsetting. Fargene viser rangeringen i forhold til de andre kommunene i Norge. Bidraget fra privat sektor skyldes omtrent like mye lav vekst på stedet (-1,8) som en lav andel av privat sektor i forhold til samlet sysselsetting (-2). Bidraget fra statlig sektor skyldes hovedsakelig svak vekst (-6,1), mens andelen statlige arbeidsplasser var forholdsvis høy (0,8). 8 Regional analyse Eid 2013

9 1.2 Relativ vekst i næringslivet Når vi skal sammenlikne veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet mellom kommuner, er det praktisk å bruke relativ vekst, som er målt som differansen i den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i kommunen og veksten i antall arbeidsplasser i Norge. Da filtrerer vi bort konjunktursvingningene, og kan se hvordan veksten i den enkelte kommune er i forhold til andre kommuner i landet over tid. Tabell 1: Relativ vekst, målt som differansen mellom prosentvis vekst i kommunen og veksten på landsbasis, i antall arbeidsplasser i næringslivet, i kommunene i Sogn og Fjordane. Siste kolonne viser trenden, dvs. retningen på verdiene i de siste årene. Rangering blant landets 428 kommuner mht. progressivt gjennomsnitt i første kolonne. Rang Kommune Prog snitt Trend 20 Gulen 1,2 2,7 0,5 1,4-1,5-4,1-5,3 0,4 4,0 7,8-1,4 11,1 2,7 0,9 35 Balestrand -8,2 6,8-4,6-4,4 2,7-6,8-2,6-0,9 10,5 2,2 2,8 3,3 1,8 1,1 116 Naustdal 1,7 10,5-2,5-15,7-2,1 3,6-13,0 2,5 7,0-1,2-5,0 9,1 0,2 1,3 119 Hyllestad -6,7-5,1 5,7-28,2 25,7-2,5-3,2-5,2 3,9-2,0-7,9 9,8 0,1 0,4 139 Fjaler -1,8 1,6 1,3-2,2-7,3-2,3 6,5 1,2-4,9 3,1-2,4 2,1-0,1 0,3 141 Førde -0,5-0,7 0,8-1,7 0,4 0,2-0,7-2,8 4,0-0,6-1,4 0,4-0,1 0,0 143 Sogndal -2,8 0,7 0,5 1,7-1,5-2,9-2,6-3,2-2,3 4,8-0,4 2,0-0,1 0,2 172 Flora -1,9 1,6-6,7-2,6 3,4-0,9-0,8 2,9 1,4-2,3 0,3-2,5-0,4 0,2 207 Leikanger -3,0-1,6 66,6-8,5-34,8-4,6 1,0-0,3 0,8 11,4 1,8-8,1-0,7-2,1 264 Solund 2,5-6,8-8,2-7,1 2,6 3,3 1,8-1,4-4,9 7,4-2,7-6,5-1,2 0,3 266 Selje -6,0-10,3-7,7-2,9-2,5-5,1 1,8-7,1 5,1-3,8-1,2 1,6-1,2 0,7 268 Stryn -2,8-0,7 1,1 3,4-3,0-6,6-2,7-4,7 2,9 0,7 0,4-2,7-1,2-0,1 276 Luster -1,0-2,1 6,0-1,1-1,6 1,9-1,1-3,3-0,9-0,4 0,4-4,6-1,3-0,5 281 Hornindal -7,0-5,7 6,0-3,4-1,5-7,7 2,4-3,0 0,3-3,6-4,1 3,3-1,3-0,1 283 Eid 0,7-2,0 2,8-1,9 5,2 0,6-1,8-3,6-3,4 0,1-1,5-2,2-1,3-0,5 285 Gloppen -3,0 2,6 10,0-1,1-1,2-5,4-2,4-3,1 1,7-2,0-0,9-1,3-1,3-0,5 295 Jølster 0,3 4,9-3,3 2,5-6,0-0,3-0,3-8,7-1,0 1,8 0,3-1,9-1,5 0,2 321 Aurland -1,8-11,8 5,5 1,6-3,9-0,9-3,7 1,5 2,6 3,7 1,5-14,3-1,8-0,8 323 Vågsøy -3,2 2,5-2,3-5,6-5,1-5,4-1,9-3,5 2,7 2,5-0,7-4,9-1,8 0,4 348 Askvoll -5,0 4,3-2,9-5,9 2,1 0,9 0,4-6,9-1,4-0,2-1,6-4,7-2,1-0,1 360 Gaular -9,1 2,7 6,1-8,6-1,2 0,8-2,5 4,1 3,3-0,2-10,6-4,9-2,2-0,6 368 Bremanger -6,5-3,2 1,9-11,1-4,1-8,5 1,2 1,9-3,5 1,4-4,9-2,3-2,4 0,3 370 Vik -9,1 4,2 3,0-4,3-2,7-2,3-1,6-3,5 0,5-1,8-4,0-3,4-2,4-0,3 383 Årdal 1,3-1,7-1,3-4,1-5,6-5,5-3,3 5,3 3,3-4,9 0,3-10,1-2,7-0,1 423 Lærdal 1,5 1,0 1,3-1,9-3,8-1,8-3,9-4,0 1,6-1,6-6,9-10,7-4,3-0,7 426 Høyanger -0,2 3,1-1,9-1,5-6,7-2,7-0,9-8,0-20,1-4,1-10,4 5,5-5,5-0,3 Den første kolonnen viser rangeringen av det progressive gjennomsnittet ii som vises i nest siste kolonne. Det progressive gjennomsnittet viser gjennomsnittet for de ti siste årene, der de siste årene er vektet tyngre. Arbeidsplassveksten i privat sektor i Eid var 2,2 prosentpoeng lavere enn veksten nasjonalt i. I et tiårsperspektiv har den årlige veksten i Eid vært 1,3 prosentpoeng lavere enn veksten nasjonalt. Det vises ved at det progressive gjennomsnittet er lik -1,3. Trenden, som viser hvilken retning utviklingen har hatt de siste årene, er negativ. Eid rangerer som nummer 283 blant de 428 kommunene i landet. Dette er litt under medianverdien og 2005 var gode år for Eid, da var veksten i næringslivet høyere lokalt enn nasjonalt. Av kolonnen til venstre «Rang» ser vi at mange av kommunene i Sogn og Fjordane har en rangering som er under middelverdien. Det ser vi bl.a. av fargene: Er fargen blå er den over middels, er den hvit, er den nær medianen, og er den rød eller rosa, er den under medianverdien. Regional analyse Eid

10 1.3 Bransjer i næringslivet Figur 4 viser antall arbeidsplasser fordelt på ulike bransjer. Her har vi brukt en bransjeinndeling som SSB vanligvis bruker. Handelen og industrien er de største bransjene i Eid. De sysselsatte hhv. 399 og 322 personer i. Begge bransjene har hatt en arbeidsplassnedgang siden. Det har også vært en sterk nedgang i landbruket og fisket. Det var 224 arbeidsplasser i denne bransjen i, men bare 163 i. Bygg- og anleggsbransjen og personlig tjenesteyting har hatt en svak vekst fra til Bransjer og lokaliseringskvotienter Handel Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Personlig tjenesteyting Transport og lagring Landbruk og fiske Overnatting og servering Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Ukjent Vi så antallet sysselsatte i de ulike bransjene i figur 4, men det er også interessant å vurdere om Eid har høye eller lave andeler i forhold til andre kommuner. I figur 5 ser vi lokaliseringskvotientene til de ulike bransjene. Antall sysselsatte i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte bosatt i Eid, og denne andelen er delt på tilsvarende andel nasjonalt. Når tallet er 1, er andelen den samme som Norge. I figuren ser vi også hvordan rangeringen for lokaliseringskvotienten er blant de 428 kommunene i landet. Andelen sysselsatte i landbruk og fiske er 2,4 ganger større i Eid enn på landsbasis. Andelen sysselsatte i bygg- og anleggsbransjen i Eid er 1,5 ganger større enn andelen på landsbasis. Også transport og lagring sysselsetter forholdsvis fler i Eid enn nasjonalt. Andelen sysselsatte i industrien er like stor som andelen nasjonalt. Handelsbransjen i Eid er 1,1 ganger større enn på landsbasis. Andelen sysselsatte i informasjon- og kommunikasjonsbransjen og i kategorien «forretningsmessig tjenesteyting, finans og eiendom» er mye lavere i Eid enn på landsbasis. Figur 4: Antall sysselsatte i ulike bransjer i Eid i og. 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2,4 241 Landbruk og fiske Lokaliseringskvotient 223 1,0 Industri, bergverk, el ,5 Bygg og anlegg 1,1 Handel 1,2 Transport og lagring ,9 Overnatting og servering 353 0,2 0,3 Informasjon og kommunikasjon Rangering Forr tjenesteyting, finans, eiendom Figur 5: Lokaliseringskvotient og rangering, lokaliseringskvotient venstre akse, rangering for lokaliseringskvotient på høyre akse ,6 Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting 226 0,7 Personlig tjenesteyting Regional analyse Eid 2013

11 1.4 Næringstyper i Norge Noen deler av næringslivet kan vi karakterisere som basisnæringer. Basisnæringer er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra. Eksportnæringer er basisnæringer, men vi kan også legge til næringer som selger sine produkter eller tjenester ut av regionen, selv om salget ikke er til andre land. Alle primærnæringene og stort sett all industri kan regnes som basisnæringer. Vi kan også ta med tjenester som konkurrerer i et nasjonalt eller internasjonalt marked, som IT, telekom og ingeniørtjenester. Basisnæringene sysselsatte personer i Norge i slutten av. Utviklingen i basisnæringene påvirkes kraftig av konjunkturer og har gått i bølger. De siste to årene har veksten vært sterk. Besøksnæringer er de delene av næringslivet hvor kunden må være personlig til stede. Butikkhandel (men ikke internetthandel), servering, overnatting, opplevelser og personlige tjenester er bransjer som vi regner som besøksnæringer. Årsaken til at vi ønsker å isolere besøksnæringene, er at de vil reflektere om et område er attraktivt å besøke. Områder som trekker til seg besøkende fra andre områder vil normalt få høyere etterspørsel, og dermed også flere arbeidsplasser i besøksnæringene. Det vil være ulike stedskvaliteter som gjør et område attraktivt for besøk og for bedrifter i basisnæringene. Besøksnæringene sysselsatte personer i. Besøksnæringene i Norge vokste raskt fra 2000 til 2007, men har stagnert etter det. Den tredje og største gruppen kaller vi regionale næringer. Denne kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros- og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Dette er store bransjer, som ofte er knyttet til regionen, men som er ganske ujevnt fordelt mellom enkeltkommuner. Til lokale næringer regnes privat virksomhet innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. Dette er tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, og som i mange tilfeller er substitutter til de kommunale tjenestene. De lokale næringene kan vi derfor se i sammenheng med kommunal sektor. Det er de lokale næringene som vokser raskest i Norge, og de er samtidig ganske upåvirket av konjunkturene. Stat og fylkessektoren utgjør da den siste delen av arbeidslivet, og hadde sysselsatte i. Figur 6: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge i Kommune % Lokal % Fylke og stat % Besøksnæringer % Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat Regionale næringer % Basisnæringer % Figur 7: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge fra 2000 til, indeksert slik at antallet i 2000= ,0 114,6 103,5 Regional analyse Eid

12 1.4.1 Næringstyper i Eid Figur 8 viser fordelingen av arbeidsplassene i Eid på de ulike sektorene og næringstypene. I Eid var de regionale næringene størst i. 27 prosent av arbeidsplassene i kommunen var i de regionale næringene. Dette tilsvarer 746 arbeidsplasser. Andelen er lavere enn andelen nasjonalt. Basisnæringene utgjorde 16 prosent av alle arbeidsplassene i Eid i. Andelen er litt lavere enn andelen på landsbasis. Det var 455 arbeidsplasser i basisnæringene i Eid i. Besøksnæringene stod for 16 prosent av arbeidsplassene i Eid i. Dette tilsvarer 458 arbeidsplasser. Andelen er litt høyere enn andelen nasjonalt. De lokale næringene er små i Eid, og utgjør bare 3 prosent av arbeidsplassene i kommunen. Det var 92 arbeidsplasser i de lokale næringene i. Kommunal sektor er forholdsvis stor. Det var 606 arbeidsplasser i kommunal sektor i Eid i. Andelen på 22 prosent er høyere enn andelen på landsbasis. Fylkeskommunal- og statlig sektor er også ganske stor. Det var 450 arbeidsplasser i disse sektorene i. Dette tilsvarer 16 prosent av alle arbeidsplassene. Andelen er høyere enn den nasjonale andelen. I figur 9 ser vi den indekserte utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene i Eid fra 2000 til. Skalaen er lik som i tilsvarende figur på forrige side. Antall arbeidsplasser i 2000 er indeksert til å være lik 100. Vi har slått sammen lokal og kommunal sektor her, siden arbeidsplassene i disse næringene ofte er substitutter for hverandre. Antall arbeidsplasser i basisnæringene har blitt redusert med 29,5 prosent siden Nedgangen er sterk, og hvert fall sterk når man sammenlikner med veksten nasjonalt. Antall arbeidsplasser i de regionale næringene har vokst med 33,6 prosent fra 2000 til. Veksten er høyere enn veksten nasjonalt. Besøksnæringene har vokst med 12 prosent. Det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser i besøksnæringene siden Antall arbeidsplasser i statlig sektor har blitt redusert med 10,2 prosent, mens antall arbeidsplasser i lokal og kommunal sektor har vokst med 21 prosent i samme periode. Figur 8: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Eid i Kommune % Lokal 92 3 % Fylke og stat % Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat Besøksnæringer % 2006 Regionale næringer % Basisnæringer % 133,6 121,0 112,0 89,8 70,5 Figur 9: Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike sektorene og næringstypene i Eid fra 2000 til, indeksert slik at antallet i 2000 = Regional analyse Eid 2013

13 1.4.2 Basisnæringer i Norge Basisnæringene kan deles opp i tre ganske forskjellige næringer: Industri, teknologiske tjenester og naturbaserte næringer. Vareproduserende industri er den klart største næringen, som sysselsatte personer på landsbasis i. Industrisysselsettingen var på nesten i Antallet arbeidsplasser i industrien har vært nedadgående i flere tiår. Denne nedgangen skyldes i stor grad at industrien har hatt muligheter til rasjonalisering, og dermed har verdiskapingen per sysselsatt kunnet øke ganske mye. Noe av dette skyldes også såkalt strukturrasjonalisering, ved at mange bedrifter i industribransjer med lav verdiskaping per sysselsatt har blitt lagt ned. Naturbaserte næringer er primærnæringer som landbruk, fiske og gruvedrift. Antallet arbeidsplasser i primærnæringene har falt jevnt de siste årene, og utgjorde arbeidsplasser på slutten av. De teknologiske tjenestene har etter hvert vokst seg store. Det er tjenester som IT, telekommunikasjon, ingeniørtjenester, teknisk konsulentarbeid og forskning. Dette er bransjer som konkurrerer nasjonalt og internasjonalt. I 2000 var det under arbeidsplasser i de teknologiske næringene i Norge, i hadde antallet økt til arbeidsplasser. Vi kan se den indekserte utviklingen i de tre basisnæringene i figur 11. De teknologiske næringene har vokst med nesten 70 prosent siden 2000, og veksten ser ikke ut til å avta. Industrien har hatt en nedgang på 11,5 prosent siden Nedgangen har ikke vært jevn, men fulgt konjunkturene. De naturbaserte næringene har hatt en nedgang på 21,5 prosent av arbeidsplassene siden Nedgangen er jevn og sterk, og viser ingen tegn til å avta Industri Natur Tekn tjenester Figur 10: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Norge fra 2000 til Industri Natur Tekn tjenester Figur 11: Indeksert arbeidsplassutvikling i underkategoriene av basisnæringer i Norge fra 2000 til, indeksert slik at antallet i 2000 = ,4 88,5 78,5 Regional analyse Eid

14 1.4.3 Basisnæringer i Eid Figur 12 viser utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike undergruppene av basisnæringene mellom 2000 og, mens figur 13 viser den indekserte utviklingen, der 2000-nivået er basisåret. Det var 284 arbeidsplasser i industrien i Eid i. Det var et kraftig fall i antall arbeidsplasser fra 2001 til. Vi ser av figur 13 at den prosentvise nedgangen har vært på 31,7 prosent. De naturbaserte næringene hadde kun et fåtall arbeidsplasser i. Det var 141 arbeidsplasser i disse næringene i, og det er en nedgang fra 203 ved begynnelsen av 2000-tallet. Den prosentvise nedgangen har vært på 30,6 prosent Industri Natur Tekn tjenester De teknologiske tjenestene utgjør kun en marginal andel av arbeidsplassene i Eid. Det var 30 arbeidsplasser i disse næringene i. Det er oppgang på fire arbeidsplasser siden tusenårsskiftet. Det er de teknologiske næringene som vokser mest nasjonalt, og steder med en høy andel av arbeidsplassene i de teknologiske tjenestene opplever derfor sterk vekst. Det blir nesten meningsløst å snakke om prosentvis utvikling i antall arbeidsplasser, når antallet i utgangspunktet er så lavt. Men, som vi ser av figur 13, tilsvarer denne lille økingen på fire arbeidsplasser en vekst på 15 prosent. Når vi sammenlikner figur 13 med figur 11 på forrige side, ser vi at den prosentvise veksten har vært svakere i samtlige kategorier i Eid i forhold til veksten nasjonalt. Figur 12: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Eid fra 2000 til Industri Natur Tekn tjenester ,4 68,3 Figur 13: Indeksert arbeidsplassutvikling i underkategoriene av basisnæringer i Eid, der 2000-nivået er indeksert til å være lik Regional analyse Eid 2013

15 1.4.4 Besøksnæringer i Norge Besøksnæringene kan vi dele opp i fire ulike næringer. Den første og desidert største er handel, og da har vi tatt med butikkhandel, og ikke f.eks. internetthandel som ikke er avhengig av personlig tilstedeværelse. Det var arbeidsplasser i butikkhandelen i. Antallet har gått ned siden, da det var over arbeidsplasser i handelen. Antallet arbeidsplasser i handelen har gått spesielt mye tilbake i de største byene, mens distriktene har hatt en vekst. Overgang fra butikk- til internetthandel kan ha vært en faktor i denne utviklingen, samtidig som det har blitt flere kjøpesentra med kjedebutikker i distriktene. Det har kanskje blitt mindre behov for å «dra til byen» for å handle? Handel Aktivitet Servering Overnatting Aktivitetsnæringene består av forskjellige bransjer innen underholdning, kultur, fritidsaktiviteter og sport, og inkluderer også bransjer som frisører og drosjer. Aktivitetsnæringene har samlet arbeidsplasser i. Serveringsnæringen, dvs. kaféer, restauranter og barer hadde arbeidsplasser i, mens overnattingsnæringene, hoteller, hytteutleie og campingplasser hadde I figur 15 ser vi utviklingen i de ulike næringene på landsbasis siden Aktivitetsnæringene har hatt en kraftig vekst, med 35,4 prosent økning i antall arbeidsplasser siden Det siste året var det imidlertid en noe overraskende nedgang. Overnattingsnæringene har 5,1 prosent færre arbeidsplasser i enn i Antall overnattinger har økt, så det har nok skjedd en rasjonalisering i overnattingsnæringene på samme måte som i industrien. Servering og handel har økt omtrent i samme takt som resten av økonomien. Figur 14: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge fra 2000 til Aktivitet Handel Servering Overnatting ,4 113,4 112,6 94,9 Figur 15: Indeksert arbeidsplassutvikling i besøksnæringene i Norge fra 2000 til, indeksert slik at antallet i 2000 = Regional analyse Eid

16 1.4.5 Besøksnæringer i Eid 400 Som på landsbasis er handelsnæringen den delen av besøksnæringene som sysselsetter flest Det var 377 arbeidsplasser i handelsnæringene i Eid i. Dette er en oppgang fra 275 i Handel De andre besøksnæringene er hver for seg og samlet sett mindre enn handelsnæringene. Til sammen var det 121 arbeidsplasser i de øvrige besøksnæringene i Eid i. Dette er en svak nedgang siden 2000; da var det samlede antallet på Aktivitet Servering Overnatting Figur 16: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Eid fra 2000 til. Vi ser den prosentvise utviklingen i figur 17. Skalaen er lik som i tilsvarende figur for Norge på forrige side. Antall arbeidsplasser i handelsnæringene har økt med 22,5 prosent. Dette er en sterkere vekst enn veksten handelsnæringene har hatt nasjonalt i samme periode. Aktivitetsnæringene har vokst, overnattingsransjen har holdt seg noenlunde stabil, mens serveringsbransjen har blitt nesten halvert Handel Aktivitet Servering Overnatting 143,0 122, , , Figur 17: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i Eid i besøksnæringene fra 2000 til, indeksert slik at antallet i 2000 = Regional analyse Eid 2013

17 1.4.6 Oppsummering arbeidsplassutvikling Nå har vi gått gjennom arbeidsplassutviklingen i kommunen, og sett hvordan utviklingen har vært i ulike sektorer, og ulike næringstyper i kommunen. I figuren under har vi satt utviklingen inn i en modell, der vi kan se den relative betydningen av utviklingen i de ulike sektorer og næringstyper, samtidig som fargene angir hvordan kommunen kommer ut i forhold til andre kommuner i landet. Fargeskala i forhold til rang: Eid siste tiårsperiode Vekst -1,8 Andel -2,0 Offentlig sektor -5,6 Privat sektor -3,8 Arbeidsplassvekst -9, Lokale næringer 0,3 Basisnæringer -4,7 Regionale næringer 1,5 Besøksnæringer -0,9 Arbeidsplassutviklingen i privat sektor dekomponert i næringstyper Andel -0,8 Vekst 1,1 Andel 0,0 Vekst -4,7 Andel -2,2 Vekst 3,7 Andel 0,0 Vekst -0,9 Utviklingen i de ulike næringstypene er dekomponert i vekst- og andelseffekt Figur 18: Oppsummering av arbeidsplassutvikling i Eid, alle tallene viser endring de siste 10 årene, i prosent av samlet sysselsetting i fylket, og i forhold til landsgjennomsnittet. Utviklingen i privat sektor er dekomponert i næringstyper. Utviklingen i næringstypene er dekomponert i en veksteffekt og en andelseffekt. I figur 3 i begynnelsen av kapittelet viste vi hvordan vi dekomponerte den relative arbeidsplassveksten først i sektorer og så i vekst- og andelseffekt. Vi har nå sett på hvordan arbeidsplassene i privat sektor er fordelt på de ulike næringstypene, og vi gjør en tilsvarende dekomposisjon av utviklingen i privat sektor med hensyn til andelseffekt og veksteffekt. Da ser vi hvordan arbeidsplassutviklingen i de ulike næringstypene til sammen har bidratt til den relative arbeidsplassveksten i privat sektor. Husk fargekartet: hvitt medianverdi, blått blant de beste i landet, og rødt blant de dårligste i landet. Det negative bidraget fra privat sektor (-3,8) skyldes først og fremst en svak arbeidsplassutvikling i basisnæringene. Veksteffekten står for hele dette bidraget. Veksteffekten var på -4,7, mens andelseffekten var nøytral. De regionale næringene har bidratt positivt til utviklingen i privat sektor. Dette skyldes en god veksteffekt. Andelseffekten har vært negativ. Besøksnæringene har bidratt litt negativt til privat sektor. Det negative bidraget skyldes en negativ veksteffekt. Andelseffekten er nøytral. Selv om de lokale næringene og de regionale næringene har bidratt positivt til den relative arbeidsplassutviklingen i privat sektor i Eid den siste tiårsperioden, har ikke dette vært nok til å kompensere for en dårlig arbeidsplassutvikling i basisnæringene og i besøksnæringene. Regional analyse Eid

18 2. Attraktivitet for bedrifter og besøk Vi har så langt beskrevet næringsutviklingen gjennom å se på utviklingen i de ulike næringstypene. Vi ønsker nå å se om vi kan forklare en del av avvikene mellom veksten i de ulike næringstypene i Eid og veksten ellers i landet. Ulike bransjestrukturer forklarer mye av forskjellene mellom regioner når det gjelder vekst i basisnæringer og regionale næringer. Besøksnæringene blir i stor grad påvirket av egen befolkningsutvikling. Når vi kan korrigere for slike forskjeller, får vi fram bedre mål for bedrifts- og besøksattraktivitet. I figuren under ser vi hvordan vi tenker oss en modell hvor vi identifiserer de viktigste drivkreftene for næringsutvikling, målt gjennom arbeidsplassveksten i næringslivet. Offentlige arbeidsplasser Lokale næringer Private Arbeidsplasser Attraktivitet basisnæringer Regionale næringer Befolkningseffekt Bransjeeffekt Attraktivitet regionale næringer Besøksattraktivitet Arbeidsplasser Bransjeeffekt Basisnæringer Besøksnæringer Bedriftsattraktivitet Figur 19: Modell for bedrifts- og besøksattraktivitet. Vi har vist utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Eid, hvor vi har delt opp næringslivet i fire næringstyper. Lokale næringer er bedrifter innenfor primærhelsetjenester, barnehager, grunnskole og liknende. Dette er bedrifter som har befolkningen på stedet som kunder, og som i stor grad substituerer kommunen som tjenesteleverandør. Utviklingen i denne sektoren er derfor i stor grad et utslag av hvordan fordelingen mellom kommune og næringslivet er når det gjelder tjenesteleveranser. F.eks. har noen skoler blitt privatisert etter nedleggelsesvedtak i kommunen, og fortsetter virksomheten i privat regi. Dette er ikke en næringslivsvekst som er spesielt interessant, ettersom antall arbeidsplasser i stor grad er de samme før og etter privatisering. Derfor har vi sett på utviklingen i lokale næringer i sammenheng med kommunal sektor. De tre næringstypene som gjenstår er dermed basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer. Utviklingen i besøksnæringene må ses på i sammenheng med befolkningsutviklingen på stedet. Et steds innbyggere er i stor grad kunder også i besøksnæringene. Høy besøksattraktivitet vil gi seg utslag i at antall arbeidsplasser i besøksnæringene øker raskere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Noen steder med høy 18 Regional analyse Eid 2013

19 befolkningsvekst vil kunne se en vekst i besøksnæringene, men uten at stedet egentlig trekker til seg flere besøkende. Besøksattraktivitet vil da bli målt som økning i antall arbeidsplasser i besøksnæringene utover det som befolkningsutviklingen tilsier. Basisnæringene er de som produserer varer og tjenester for et nasjonalt eller internasjonalt marked, og som tilfører ny kjøpekraft til stedet. De fleste av bransjene som inngår her, omtales som konkurranseutsatte bransjer. Utviklingen i slike bransjer må ses på i lys av bransjestrukturen. Noen steder har en høy andel av basisnæringene i bransjer som er i kraftig vekst på landsbasis, som f.eks. olje- og gassrelatert virksomhet. Da er det «normalt» med vekst i basisnæringene. Andre steder har tyngdepunktet i basisnæringene i bransjer som landbruk og prosessindustri, bransjer som har hatt kraftig nedgang i Norge de siste årene. Da er det en prestasjon å unngå nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Høy bedriftsattraktivitet vil vi anta at gir seg utslag i at veksten i disse næringene er høyere enn bransjestrukturen tilsier. Det vi kaller regionale næringer, som omfatter bransjer som transport, engroshandel, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting, vil i mange tilfeller utvikle seg i tråd med regionens befolknings- og næringsvekst. Veksten blir da et resultat av vekst i andre næringer og som følge av økt etterspørsel fra en økende befolkning. Men de regionale næringene er svært ujevnt fordelt mellom kommunene. De regionale næringenes utvikling i en enkeltkommune kan derfor være svært interessant, og kan kanskje påvirkes sterkt gjennom å gjøre kommunene mer attraktive for slike næringer. For et større område, som et helt fylke, er kanskje utviklingen i disse næringene mindre interessant, fordi utviklingen ses på som et resultat av vekst andre steder. Vi vil derfor også se på hvordan utviklingen i de regionale næringene har vært, justert for virkninger av bransjestrukturen. Hensikten med å beregne effekter av bransjestrukturen på basisnæringene og de regionale næringene, samt befolkningsendringseffekten på besøksnæringene, er at vi ønsker å se på næringsutviklingen når vi har korrigert for strukturelle effekter som ikke kan påvirkes regionalt eller lokalt. Hvor god eller dårlig er utviklingen i de ulike delene av næringslivet, når vi har korrigert for disse strukturelle forholdene? Bransjestrukturen i begynnelsen av en periode er gitt, den er et forhold som ikke kan endres på kort sikt. Det er derfor den relative utviklingen i de bransjene en region faktisk har i forhold til utviklingen i resten av landet, som er målet for om næringslivet har lykkes eller ikke. Dette blir derfor et mål for stedets bedriftsattraktivitet. I resten av kapitlet skal vi vise hvordan vi har beregnet næringsattraktiviteten, gjennom å se på utviklingen i basisnæringene, de regionale næringene og besøksnæringene i relasjon til de strukturelle forholdene. Regional analyse Eid

20 2.1 Bransjestrukturens betydning for basisnæringene Vi så tidligere at bransjestrukturen har en sterk og klar påvirkning på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet. Når vi skal analysere den regionale veksten i de ulike næringstypene, er det derfor naturlig å se på bransjestrukturens betydning. Vi så tidligere i dette kapitlet at det var stor forskjell på veksten innad i de ulike næringstypene. Innenfor basisnæringene var det eksempelvis en sterk vekst innenfor det vi kalte teknologiske tjenester, mens naturbaserte næringer hadde sterk nedgang. I tabellen under er de tre næringstypene splittet opp ytterligere, og antall arbeidsplasser er indeksert slik at vi ser veksten fra 2000 til. Tabell 2: Indeksert arbeidsplassutvikling i basisnæringene i Norge fra 2000 til, indeksert slik at nivået i 2000=100. Næring Næringstype-sub Anna industri ,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Industri Natur Tekn. tjenester Næringsmidler ,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning ,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri ,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri ,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk ,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve ,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk ,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass ,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap ,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT ,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Tjenester til olje- og gassektoren har økt med hele 164,4 prosent fra 2000 til. Teknologiske og vitenskapelige tjenester og olje- og gassutvinning har også hatt sterk vekst. Telekommunikasjoner og IKT, samt gruvedrift er andre bransjer i basisnæringene som har hatt vekst. De andre bransjene har hatt nedgang. Størst nedgang har det vært i prosessindustri, landbruk, anna industri (bl.a. møbel) og fiske/havbruk. Regionene har svært ulik fordeling av sine basisnæringer, og det forklarer ganske mye av forskjellene i vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Det er klart at en region som har hatt mye av sine basisnæringer i landbruk, fiske eller prosessindustri har hatt vanskeligheter med å oppnå vekst i denne perioden. Regioner med store andeler av basisnæringene innenfor olje- og gass eller teknologiske tjenester vil på sin side nesten ikke kunne ha unngått vekst. 20 Regional analyse Eid 2013

21 2.1.1 Basisnæringer i kommunene Figur 20 viser nivået på antall arbeidsplasser i basisnæringene som prosentvis andel av samlet sysselsetting i kommunene i Sogn og Fjordane. Årdal og Hyllestad har mange arbeidsplasser i industrien, og basisnæringene utgjør derfor en stor andel av sysselsettingen. Eid kommer lenger ned på lista, og kun om lag 15 prosent av arbeidsplassene i Eid er i basisnæringene. Av dette utgjør industrien hovedbidraget. De teknologiske tjenestene står for det minste bidraget. Eid rangeres som nummer 265 blant landets 428 kommuner. I tabellen ved siden av er kommunene i Sogn og Fjordane rangert etter bransjejustert vekst i basisnæringene. Kolonnen «normalisert» viser differansen mellom veksten i antall arbeidsplasser i basisnæringene (som andel av sysselsettingen) nasjonalt og lokalt. Denne dekomponeres i bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Sistnevnte måler vekst utover det man kan forvente av bransjestrukturen. På engelsk kalles den bransjejusterte veksten ofte for «local share effect» iii fordi den viser til faktorer som kan forklares lokalt. Vi har tidligere sett at arbeidsplassutviklingen i basisnæringene har vært svak i Eid. Veksten har vært 4,7 prosentpoeng lavere enn veksten nasjonalt. Omtrent halvparten av denne relative nedgangen skyldes en ugunstig bransjestruktur (bransjeeffekten er -2,5), og den andre delen skyldes en lav bransjejustert vekst (-2,2). Basert på dette kan vi si at det ikke bare er bransjestrukturen som har vært avgjørende for en dårlig arbeidsplassutvikling i basisnæringene, men lokale forhold har også bidratt negativt. Eid rangerer som nummer 321 blant landets 428 kommuner. Det er mange flere kommuner som har en bedre bransjejustert vekst i basisnæringene enn det er kommuner med en dårligere bransjejustert vekst i basisnæringene. I Sogn og Fjordane har Hornindal og Gulen prestert bra de har en bransjejustert vekst i basisnæringene som er blant de førti beste i landet. Vågsøy og Høyanger rangerer nesten nederst i landet. Årdal - 6 Hyllestad - 17 Solund - 36 Bremanger - 39 Gulen - 48 Stryn - 55 Selje - 62 Vik - 65 Vågsøy - 73 Hornindal - 87 Høyanger Gloppen Flora Fjaler Aurland Askvoll Luster Balestrand Eid Førde Sogndal Lærdal Gaular Jølster Leikanger Naustdal Figur 20: Nivå på og rangering av basisnæringene i kommunene i Sogn og Fjordane i Tabell 3: Kommunene i Sogn og Fjordane, relativ vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i basisnæringene i perioden 2003 til. Alt er målt som prosentvis andel av samlet sysselsetting i kommunene. Rang 4,5 9,1 1,7 natur industri teknologi Kommune Normalisert Bransjeeffekt Bransjejustert 31 Hornindal 2,2-4,5 6,7 37 Gulen 2,1-3,9 6,0 51 Luster 2,1-2,8 4,9 84 Balestran 0,7-2,8 3,5 92 Hyllestad 0,4-2,9 3,4 114 Stryn -1,9-4,3 2,4 119 Gloppen -1,3-3,5 2,3 121 Fjaler 0,1-2,0 2,1 137 Aurland -1,1-2,9 1,9 153 Førde 0,3-1,4 1,7 156 Vik -1,4-3,0 1,6 169 Årdal -9,9-11,1 1,2 181 Sogndal -1,1-2,0 0,9 232 Solund -6,1-5,8-0,3 273 Bremang -8,8-7,6-1,2 284 Naustdal -2,8-1,4-1,4 313 Leikanger -2,8-0,8-2,0 321 Eid -4,7-2,5-2,2 353 Flora -4,4-1,2-3,3 364 Selje -9,3-5,3-4,0 366 Jølster -6,7-2,6-4,1 390 Gaular -7,9-2,6-5,4 400 Askvoll -9,5-3,4-6,0 410 Lærdal -8,7-1,6-7,1 423 Vågsøy -15,3-4,6-10,7 425 Høyanger -21,9-6,4-15,6 Regional analyse Eid

22 2.1.2 Bransjejustert vekst i basisnæringene I tabellen under ser vi hvordan kommunene i Sogn og Fjordane kommer ut når det gjelder bransjejustert vekst i basisnæringene. Det er det målet vi bruker for attraktivitet for basisnæringer. Tabell 4: Bransjejustert vekst i basisnæringene, målt som prosent av samlet sysselsetting. Kommune Prog snitt Hyllestad -2,7-0,5 0,5-15,7 13,6-1,9 4,9 1,3-0,9 0,5-3,4 5,7 1,1 Luster 1,5-1,3-1,2 0,0 0,6-0,7 0,8-0,4 1,0 0,4-0,3 4,4 0,9 Hornindal 1,2-4,3 3,3 1,5-1,3-0,6 1,6 0,3 0,3 1,7 0,5 0,9 0,7 Balestrand 0,5 1,6 1,9-2,0 1,9-0,9-2,0 1,8 2,3-1,3-0,8 3,4 0,6 Gulen 1,5 0,1 1,4-1,2 0,2 0,0-1,6 1,7-2,0 7,0-0,2-2,1 0,4 Førde -0,1 0,0-0,5-1,8 1,7-0,7 0,3-1,2 1,9-0,1 0,1 1,3 0,4 Årdal 2,5-4,1-0,3-1,0-1,9 1,0 0,4 6,0 4,0-1,4-0,7-2,5 0,4 Aurland 1,4-0,5-0,5 0,9 0,1 0,1-0,7 0,3 1,0 1,0-0,2 0,3 0,3 Solund 4,0-3,5-4,1-1,4 0,5 1,9 2,0 0,0-0,2 2,9-0,7-1,8 0,2 Gloppen 0,1 1,0 1,6-0,3 0,0-0,8 0,3 0,6 1,0 0,6-0,6 0,0 0,2 Fjaler 0,0-0,4 0,4-0,2 0,4 1,0 1,0-1,0-0,6-0,7-0,3 1,4 0,1 Bremanger -1,4-3,0 1,8-2,9-0,4-2,6 2,3 1,3-3,2 0,8 0,1 1,7 0,1 Stryn -0,2 0,4 0,8 1,8 0,2-0,5 0,1-1,6 2,1 0,4-1,3 0,6 0,1 Leikanger 0,3-1,5-0,8-1,1 0,1 0,1 0,3-1,2 1,2 1,1-0,3-0,6 0,0 Naustdal 1,0 0,6-1,1-0,3-0,3 0,6-0,4 0,1 0,1-0,4-0,5 0,6 0,0 Sogndal 0,0-1,8 1,0 0,7 0,1 0,4-0,6 0,3-0,6-0,6 0,1 0,3 0,0 Selje -2,4-6,0-4,5 0,0 0,8-2,1 0,8-1,5 2,4-0,8 0,6-0,3 0,0 Eid 1,6-2,3-0,4-0,9 1,7-0,7-0,5 0,2-1,4 0,2-0,4 0,3-0,2 Flora -1,3 0,7-2,9-2,3 2,4 0,2-0,2 0,6-0,3-2,4 1,3-0,4-0,2 Lærdal 1,5 4,4 1,8-1,2-7,4-0,5-0,6 0,1 0,0 2,0-0,8 0,8-0,2 Vik -0,1-0,3 2,3-0,8 0,8 0,6-2,0 1,4 0,6 0,8-0,7-2,4-0,3 Jølster 0,9-0,7-1,7-0,5-2,0 1,5-0,5-0,2-0,4-0,6-0,4 0,1-0,3 Gaular -1,0 1,4-0,4-3,1 0,6 0,5-0,5-0,9 1,8-1,3-1,9-0,6-0,6 Askvoll 0,5 0,1-0,8-0,9 3,1 1,5-6,4-1,0-1,1-0,9 0,1 0,0-0,7 Vågsøy -1,1 2,1-1,4-4,8-1,4-5,9 4,0-1,0 1,2 2,1-2,1-2,1-0,7 Høyanger 2,0 2,7-0,6 0,5-1,5-2,7 1,5-4,5-10,6 0,1-4,7 3,8-2,0 I tabellen over ser vi den bransjejusterte veksten i basisnæringene år for år. Mange kommuner i Sogn og Fjordane har hatt en bra utvikling i basisnæringene, når vi korrigerer for bransjestrukturen. Siste kolonne viser det progressive gjennomsnittet for den bransjejusterte veksten i basisnæringene. Eid har i de siste ti årene i snitt hatt en årlig negativ bransjejustert vekst. Den relative arbeidsplassnedgangen i basisnæringene skyldes faktorer som ikke kan forklares av bransjestrukturen. Den bransjejusterte veksten var derimot svakt positiv både i 2010 og i. Kanskje dette betyr at den negative bransjejusterte veksten er på bedringens vei? 22 Regional analyse Eid 2013