Regional analyse for Horten 2014

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional analyse for Horten 2014"

Transkript

1 Uheldig struktur Regional Lav attraktivitet Høy attraktivitet Besøk Gunstig struktur Bosted Basis Regional analyse for Horten 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 66/2014

2 Tittel: Regional analyse for Horten 2014 Undertittel: Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier TF-notat nr: 66/2014 Forfatter(e): Knut Vareide og Marit Nygaard Dato: 14. januar 2015 ISBN: ISSN: X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Illustrasjon Nygaard/Vareide Prosjekt: Regionale analyser 2014 Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Horten kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Horten, med hensyn til befolknings- og næringsutvikling. Sammenhengene og drivkreftene blir analysert ved bruk at Attraktivitetsmodellen. Notatet beskriver også utdanningsnivået i befolkning og næringsliv, og oppsummerer resultatene fra NHOs NæringsNM. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden. 2 Regional analyse for Horten 2014

3 Forord Denne rapporten inngår i en serie med analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utført av Telemarksforsking i Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Modellen er videreutviklet vesentlig i løpet av 2014, blant annet gjennom at det er utviklet en scenariomodell som viser hvordan utviklingen kan bli i framtiden i ulike scenarier. De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, siden vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen samt å forstå hvilke faktorer man kan gjøre noe med. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Med den nye scenariomodellen blir den strategiske relevansen enda sterkere, fordi vi har et redskap som kan kalibrere målene i den regionale utviklingen for hver enkel kommune, region eller fylke. Vi kan da også vise hvordan de strukturelle forholdene sannsynligvis vil påvirke framtidig utvikling, og hva som skal til for at et sted kan realisere sine målsettinger. Bø, 14. januar 2015 Knut Vareide Prosjektleder 3

4 Innhold Sammendrag Befolkning Arbeidsplasser Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Scenarier for framtidig vekst Utdanning NæringsNM Regional analyse for Horten 2014

5 Sammendrag Horten er en kommune som har hatt omtrent samme befolkningsvekst som Norge og Vestfold fra 2000 til. Trenden er imidlertid litt negativ. Mellom 2000 og 2008 hadde Horten høyere befolkningsvekst enn landet, men i de siste årene har befolkningsveksten vært lavere. Horten har nå et flyttetap mot andre norske kommuner, lavere nettoinnvandring og lavere fødselsoverskudd enn landet som helhet. Arbeidsplassveksten i Horten har også vært ganske lik veksten i landet fra 2000 til, selv om det var en liten nedgang i. Det skyldes imidlertid at det har vært en sterk vekst i antall ansatte i offentlig sektor. I næringslivet har arbeidsplassveksten vært svakere enn i resten av landet. Fram til 2008 hadde næringslivet i Horten samme vekst som næringslivet i Norge, men etter 2008 har det blitt færre arbeidsplasser i næringslivet i Horten, mens det har vært en vekst på landsbasis. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper; basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Horten er en industrikommune, og har spesielt mye verkstedindustri. Verkstedindustrien i Horten har hatt mye sterkere vekst enn verkstedindustrien i Norge mellom 2000 og, men har hatt nedgang etter Mesteparten av denne nedgangen kan tilskrives finanskrisen og andre strukturelle forhold. Basisnæringene i Horten utviklet seg langt bedre enn de strukturelle forholdene tilsa i årene fram til Etter 2006 har utviklingen variert mellom å ha vært bedre og svakere enn de strukturelle forholdene skulle tilsi. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten på stedet. Horten har større andel av sysselsettingen knyttet til besøksnæringer i egen kommune enn gjennomsnittet av norske kommuner, men mindre andel enn de andre byene i Vestfold, som Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Horten har hatt en ganske svak utvikling av sine besøksnæringer etter De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn besøksnæringer og basisnæringer. Horten har relativt liten andel av sysselsettingen i de regionale næringene. De regionale næringene har også utviklet seg svakere i Horten enn i resten av landet. Samlet sett har næringslivet i Horten utviklet seg litt svakt etter 2000, uten at vi har kunnet forklare dette med strukturelle forhold. Horten har dermed framstått som lite attraktiv for bedrifter og besøk. Næringsattraktiviteten er imidlertid ikke veldig svak, men altså under gjennomsnittet for norske kommuner. Vi har også analysert nettoflyttingen til Horten. Horten har hatt bedre nettoflytting enn arbeidsplassveksten isolert sett skulle tilsi. Horten er en relativt stor kommune som er godt integrert i arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Det er et strukturelt trekk som virker positivt. I årene fra 2000 til 2011 var nettoflyttingen (inkludert innvandring) til Horten bedre enn forventet ut fra arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. Det tolker vi som at Horten var en attraktiv bostedskommune. I de siste to årene har imidlertid nettoflyttingen til Horten blitt mye svakere uten av det kan forklares av strukturelle forhold eller arbeidsplassveksten. Dermed framstår Horten nå som en lite attraktiv bostedskommune. 5

6 Til slutt i denne rapporten har vi laget scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser i Horten. Horten ligger an til å få vekst i folketallet, og komme opp i et folketall på nesten innbyggere i 2040, dersom den nasjonale befolkningsveksten blir som i SSBs middelframskrivinger og de strukturelle trekkene i næringsutviklingen fortsetter som i de siste ti årene. Antall arbeidsplasser vil med de samme betingelsene øke svakt de første årene for deretter å flate ut, ettersom veksten i Norge antas å bli svakere. Horten kan øke befolkningsveksten, og særlig arbeidsplassveksten, dersom de lykkes med å bli en attraktiv kommune for næringsliv og bosetting. I dette høyvekstscenariet vil befolkningen kunne vokse til over innbyggere i Det vil bety at kommunen har en utvikling som er bedre enn «statistisk normalt», og fordrer at kommunen og næringslivet i kommunen har tiltak å sette inn som er mer effektive enn de fleste andre norske kommuner. I rapporten er det et eget kapittel om utdanningsnivå i befolkning og næringsliv. Horten har en høy andel av befolkningen med minst tre års høgskoleutdanning. Næringslivet i Horten har et svært høyt utdanningsnivå i forhold til andre kommuner i landet. Når vi korrigerer for bransjestrukturen i næringslivet i Horten, er utdanningsnivået femte høyest av alle kommunene i landet. Sist i rapporten oppsummeres resultatene fra NHOs NæringsNM. NæringsNM måler næringslivets prestasjoner med hensyn til nyetablering, vekst og lønnsomhet. Næringslivet i Horten hadde høy etableringsaktivitet i, men forholdvis lav andel lønnsomme bedrifter og vekstbedrifter. Samlet sett kommer Horten ut litt under middels i NæringsNM. 6 Regional analyse for Horten 2014

7 Innledning notatets oppbygging I de første seks kapitlene i dette notatet vil vi beskrive og analysere utviklingen i befolkning og antall arbeidsplasser. For å analysere drivkreftene i utviklingen vil vi bruke Attraktivitetsmodellen. Denne modellen har Telemarksforsking utviklet for å forstå drivkreftene bak den regionale utviklingen. Modellen er designet spesielt for å skille ut strukturelle drivkrefter, det vil si drivkrefter som det enkelte sted ikke kan gjøre noe med, fra det vi definerer som attraktivitet. Steder kan være attraktive for bedrifter eller besøk. Det fører til at stedet får en sterkere vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn de strukturelle forholdene tilsier. Steder kan også være attraktive som bosteder, og dermed få en nettoflytting som er høyere enn forventet ut fra stedets arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. Summen av stedets attraktivitet med hensyn til bedrift, besøk og bosetting vil utgjøre stedets samlede attraktivitet. Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 1: Attraktivitetsmodellen. Attraktivitetsmodellen er vist skjematisk i figuren over, og vi vil utdype hvordan modellen virker etter hvert i notatet. Notatets struktur vil følge modellen. I kapitel 1 vil vi gi en kort beskrivelse av befolkningsutviklingen. I kapittel 2 vil vi beskrive og analysere arbeidsplassutviklingen, og særlig arbeidsplassutviklingen i næringslivet. I kapittel 4 binder vi samme arbeids- og befolkningsutviklingen, og analyserer nettoflyttingen, de strukturelle flyttefaktorene og bostedsattraktiviteten. Mellom kapittel 2 og 4 har vi et kapittel om pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon, fordi det er forhold som har betydning for flyttingen til stedet og sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting. I kapittel 5 bruker vi Attraktivitetsmodellen til å vise scenarier for fremtidig utvikling av arbeidsplasser og befolkning. Dernest følger to kapitler som ikke har direkte forbindelse med attraktivitetsanalysen: Kapitel 6 er viet formelt kompetansenivå i befolkning og næringsliv. Kapittel 7 handler om NHOs NæringsNM, som viser hvordan næringslivet gjør det med hensyn til nyetableringer, vekst og lønnsomhet. 7

8 1. Befolkning Befolkningsutviklingen er nok den mest sentrale størrelsen i regional utvikling. I dette kapitlet vil vi ganske kort beskrive hvordan befolkningsutviklingen har vært, og hvordan befolkningsendringene er sammensatt av fødselsbalanse og flytting. Vi vil også se på hvordan flyttingen er sammensatt av innenlands flytting og innvandring. Til slutt introduserer vi begrepet relativ flytting, som vi vil bruke i analysene om bostedsattraktivitet i kapittel 4. Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Befolkningsendringer er summen av fødselsbalansen og stedets samlede nettoflytting inkludert netto innvandring. I analysene vil vi nøye oss med å beskrive fødselsbalansen kort. I figuren har såkalt eksogene faktorer fått en grå farge, og fødselsbalansen har blitt definert som eksogen. Det er fordi vi ikke forsøker å forklare eller forstå stedenes fødselsbalanse. Det er ikke vanlig å forsøke å påvirke fødselsbalansen i regionalt utviklingsarbeid, og da er det heller ikke så stor betydning å forstå bakenforliggende årsaker. Vi vet at fødselsbalansen er et resultat av stedets alders- og kjønnsfordeling og fruktbarhet blant stedets kvinner, men vi vil ikke gå nærmere inn på disse faktorene. I stedet vil vi fokusere på nettoflyttingen. Steder, kommuner og regioner som ønsker å stimulere sin befolkningsvekst fokuserer på å tiltrekke seg innflyttere eller begrense utflyttingen. I begge tilfeller blir nettoflyttingen bedre. Derfor er det flyttingen som det er behov for å forstå. Nettoflyttingen er derfor en sentral komponent i Attraktivitetsmodellen. I dette kapitlet beskrives nettoflyttingen. Senere i notatet, etter at vi har behandlet arbeidsplassveksten og pendlingsmønstrene, vil vi analysere nettoflyttingen med bakgrunn i disse variablene, for å avdekke drivkrefter og forklaringer til at nettoflyttingen varierer fra sted til sted. 8 Regional analyse for Horten 2014

9 1.1 Folkemengden Ved utgangen av andre kvartal 2014 var det innbyggere i Horten. Det er en oppgang fra i Veksten har vært spesielt stor etter Det reflekterer den økte befolkningsveksten i Norge etter 2007, ettersom arbeidsinnvandringen fra Europa økte K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 K1 2014K1 Figur 2: Befolkningen i Horten fra 31. mars 2000 til 30. juni 2014 Norge Vestfold Horten 1.2 Indeksert vekst Norges befolkning har økt med 14,1 prosent fra 2000 til i dag. Befolkningen i Vestfold har økt med 13,2 prosent. Befolkningsveksten i Horten har vært nesten like høy som befolkningsveksten i fylket og på landsbasis. Folkemengden i Horten har økt med 12,6 prosent fra 2000 til Horten hadde høy befolkningsvekst fram til 2003 i forhold til Vestfold og Norge. Befolkningsveksten i Horten har imidlertid dabbet litt av de siste par årene, og er nå klart svakere enn i Vestfold og Norge ,1 113,2 112,6 Figur 3: Indeksert befolkningsvekst i Horten, Vestfold og Norge fra 1. januar 2000 til 1. januar

10 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 1.3 Befolkningsutviklingen dekomponert Vi kan dekomponere befolkningsutviklingen i fødselsbalanse, netto innvandring og netto innenlands flytting. På begynnelsen av 2000-tallet var det den innenlandske flyttingen som bidro mest til befolkningsveksten i Horten. Etter 2007 er det innvandringen som har bidratt mest til befolkningsveksten. Fødselsbalansen har stort sett vært positiv, men den bidrar lite til befolkningsveksten. Som vi så på forrige side, har Norge hatt en høy befolkningsvekst siden I figur 5 ser vi hvordan befolkningsveksten i Norge er dekomponert. Spesielt etter 2007 har nettoinnvandringen til Norge vært høy, og den har bidratt mer til befolkningsveksten enn det fødselsbalansen har. Fødselsbalansen har vært positiv i alle årene, og den er litt høyere nå enn for fjorten år siden. For å sammenlikne utviklingen i Horten med utviklingen på landsbasis, opererer vi med det vi kaller relativ utvikling. Det er utviklingen i Horten fratrukket utviklingen på landsbasis. Nettoinnvandringen til Horten er lavere enn nettoinnvandringen på landsbasis. Fødselsbalansen i Horten er også lavere enn fødselsbalansen nasjonalt. Horten har i perioder hatt sterkere vekst i befolkningen enn ellers i landet på grunn av netto innflytting fra andre norske kommuner. I det siste året har det vært netto utflytting til andre norske kommuner. Da blir befolkningsveksten klart lavere enn i resten av landet. 2 1,5 1 0,5 0-0,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 K1 Figur 4: Årlige, prosentviser befolkningsendringer målt hvert kvartal i Horten, dekomponert i fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2 2000K1 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 K1 Figur 5: Årlige, prosentvise befolkningsendringer Norge, dekomponert i fødselsbalanse og innvandring. Innenlands flytting Innvandring, relativ Fødsel, relativ 1,5 1 0, K1 2014K1-0, K1 K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 6: Befolkningsutviklingen i Horten relativt til utviklingen på landsbasis. 10 Regional analyse for Horten 2014

11 1.4 Relativ flytting I regional utvikling er vi spesielt opptatt av flyttemønstrene. Det er enkelte ting en kommune ikke kan gjøre noe med selv. Det gjelder f.eks. fødselsbalansen i kommunen og nettoinnvandringen nasjonalt. Men en kommune kan selv gjøre tiltak for å bedre flyttebalansen til kommunen. Vi er derfor opptatt av den relative flyttingen. Den relative flyttingen er nettoflyttingen til kommunen, fratrukket nettoflyttingen på landsbasis. Figur 7 viser nettoflyttingen til kommunene i Vestfold for den siste treårsperioden. Det er også lagt inn en stolpe som viser nettoflyttingen til Vestfold fylke og nettoflyttingen til landet som helhet (dvs. nettoinnvandringen på landsbasis). De kommunene som har hatt en høyere nettoflytting enn Norge, har hatt en positiv relativ flytting. Mens nettoflyttingen til landet som helhet har vært på 2,7 prosent i den siste treårsperioden, har nettoflyttingen til Horten vært på 2,3 prosent. Horten har derfor hatt en negativ relativ flytting i den siste treårsperioden. Nettoflyttingen til Horten er rangert som nummer 177 blant landets 428 kommuner. Nettoflyttingen til Vestfold er like høy som nettoflyttingen på landsbasis. Nettoflyttingen til Vestfold er rangert som nummer 8 blant landets 19 fylker. Figur 8 viser den relative flyttingen til Horten over tid. Den røde linjen viser befolkningsveksten. De grå stolpene viser forventet nettoflytting på grunn av generell innvandring til Norge. De blå stolpene viser den relative flyttingen, det vil si den delen av befolkningsveksten som verken kan forklares av fødselsbalanse eller innvandring på landsbasis. Den relative flyttingen var meget høy på begynnelsen av 2000-tallet. I de siste årene har den relative flyttingen til Horten vært svakt negativ. Flyttetallet har altså vært lavere enn man skulle forvente det siste året * Figur 7: Nettoflyttingen til kommunene i Vestfold, fylket og Norge i perioden ,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 Andebu Sande (Vestfold) Tjøme Tønsberg Holmestrand Sandefjord Norge Vestfold Nøtterøy Re Horten Stokke Lardal Larvik Hof Svelvik Relativ flytting Fødselsbalanse ,7 2,7 2, Innvandring Norge Befolkningsvekst Figur 8: Den årlige prosentvise befolkningsveksten i Horten dekomponert i fødselsbalanse, innvandring til Norge og relativ flytting. 11

12 2. Arbeidsplasser I dette kapitlet skal vi beskrive og analysere utviklingen av antall arbeidsplasser. Arbeidsplassutviklingen er sammen med befolkningsutviklingen de to sentrale størrelsene som vi må beskrive, analysere og forstå i den regionale utviklingen. Vi vil starte med en beskrivelse av utviklingen av antall arbeidsplasser samlet, og sektorvis. Deretter ser vi nærmere på hvordan de enkelte delene av næringslivet har utviklet seg. Til slutt analyserer vi utviklingen i de enkelte delene av næringslivet for å finne ut hvor mye som kan forklares av strukturelle forhold og hvor stor del av utviklingen som synes å komme fra spesielle forhold i regionen. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 9: Attraktivitetsmodellen de delene av attraktivitetsmodellen som beskriver befolkningsutviklingen og arbeidsplassutviklingen. Vi skal starte med å beskrive den samlede arbeidsplassutviklingen, for deretter å se på hvordan utviklingen er i privat og offentlig sektor. 12 Regional analyse for Horten 2014

13 2.1 Arbeidsplasser antall og vekst Antall arbeidsplasser i Norge har økt med 15,8 prosent fra 2000 til. I samme periode har antall arbeidsplasser i Horten vokst med 13,8 prosent. Det er litt lavere enn veksten nasjonalt, men høyere enn veksten i Vestfold, som har vært på 12,8 prosent. Figuren illustrerer at veksten i Horten og i Vestfold ser ut til å ha fulgt den nasjonale veksten ganske tett. Det er først etter finanskrisen at det har blitt noen vesentlige forskjeller på veksten lokalt og veksten nasjonalt. ble et dårlig år for arbeidsplassveksten i Horten. Det ble færre arbeidsplasser i løpet av året, men det var vekst både i Vestfold og i Norge Norge Vestfold Horten ,8 113,8 112,8 Figur 10: Indeksert arbeidsplassvekst, alle sektorer, i Norge, Vestfold og Horten. Figur 11 viser antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Horten fra 2000 til. Privat Offentlig Det var arbeidsplasser i offentlig sektor i, og arbeidsplasser i privat sektor. Det har vært en nedgang på 371 arbeidsplasser i næringslivet fra 2008 til. På samme tid har det blitt over 500 nye arbeidsplasser i det offentlige Figur 11: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Horten fra 2000 til. 13

14 Horten privat Horten offentlig 2.2 Vekst i privat sektor 130 Norge privat Norge offentlig Antall arbeidsplasser i offentlig sektor i Horten har vokst med 25,7 prosent fra 2000 til. Det er en høy vekst sammenliknet med veksten nasjonalt, som er på 18,5 prosent. Antall arbeidsplasser i privat sektor har økt med 14,6 prosent på landsbasis. I Horten har veksten i privat sektor vært lavere. Den har vært på 8 prosent. Veksten i Horten fulgte den nasjonale veksten i privat sektor ganske tett frem til Deretter har de «skilt lag», ved at Horten hadde en sterk nedgang frem til Parallelt med at antall arbeidsplasser i privat sektor gikk ned i 2008, har antall arbeidsplasser i offentlig sektor økt mye. I regional analyse skiller vi ikke mellom arbeidsplasser i offentlig og privat sektor, i den forstand at vi mener at alle arbeidsplasser er like gode. Men det er utviklingen i næringslivet vi er interessert i å forstå og analysere. Dersom man forstår den, og skiller ut hva som ligger innenfor et lokalt handlingsrom og hva som ikke gjør det, kan man prøve å påvirke utviklingen. Til høyre ser vi arbeidsplassveksten i privat sektor for den siste treårsperioden i kommunene i Vestfold, Vestfold fylke og Norge. I den siste treårsperioden har arbeidsplassveksten i privat sektor i Horten vært like høy som veksten nasjonalt. Veksten i Horten er rangert som nummer 131 blant landets 428 kommuner, dvs. godt over middels. Arbeidsplassveksten i Horten ligger også over fylkessnittet, som er på 1,1 prosent. Vestfold er rangert som nummer 12 mht. vekst i næringslivet blant landets 19 fylker. Horten kommer relativt godt ut når vi legger de siste tre årene til grunn. Hvis vi ser på perioden 2000 til, eller perioden fra 2008 (etter finanskrisen) så er utviklingen svak ,7 118,5 114,6 108,0 Figur 12: Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Horten og Norge, fra 2000 til * Lardal Re Sande (Vestfold) Nøtterøy Tjøme Andebu Horten Norge Stokke Sandefjord Vestfold Tønsberg Svelvik Hof Holmestrand Larvik 1,1 3,5 3, Figur 13: Arbeidsplassvekst i privat sektor i kommunene i Vestfold, fylket og Norge, Rangering blant landets 428 kommuner. 14 Regional analyse for Horten 2014

15 2.3 Næringstyper Vi har nå beskrevet utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet. Det er utviklingen i næringslivet vi ønsker å analysere og forstå. Det er fordi det først og fremst er næringsutviklingen som er i fokus når en ønsker å stimulere til vekst. Arbeidsplassvekst Fødselsbalanse Flytting Stat og fylke Kommune Basisnæringer Befolkningsvekst Lokale næringer Næringsliv Besøksnæringer Regionale næringer Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 14: Attraktivitetsmodellen. Privat sektor deles inn i fire næringstyper: Lokale næringer, basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer. Det finnes mange forskjellige bransjeinndelinger i. For vårt formål har vi delt næringslivet inn i fire strategiske næringstyper. Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer, som landbruk og gruver og industri, tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Basisnæringene regnes ofte som «motoren» i økonomien. Det er ut ifra basisnæringene mye annen næringsvirksomhet blir skapt. Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Stedets egne innbyggere og besøkende er kunder hos besøksnæringene. De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv og offentlige institusjoner og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Det er en sammensatt næringstype, og vi antar at det er ulike drivere for vekst i de regionale næringene. Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. De lokale næringene er som regel substitutter for offentlige tjenester. I analysene fremover vil vi derfor slå kommunal sektor og lokale næringer sammen. Siden de lokale næringene regnes som eksogene, har de fått en grå farge i figuren. 15

16 2.3.1 Bransjer I tabellen under ser vi hvilke bransjer som inngår i de strategiske næringstypene, og vi ser antall arbeidsplasser i hver bransje. Det er utviklingen i antall ansatte i disse bransjene og næringstypene som til sammen utgjør hele næringslivet som vi ønsker å analysere og forstå. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene i privat sektor i Horten. Næring SubNæring Bransje Anna industri Næringsmidler Industri Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Basis Fisk Natur Gruve Landbruk Olje og gass Tekn. tjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Besøk Handel Overnatting Servering Lokal Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Regional Finans, eiendom, utleie Forr. tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Totalsum Basisnæringene er delt inn i tre underkategorier: Industri, naturbaserte tjenester og teknologiske tjenester. Innen industrien er det mange arbeidsplasser innenfor verkstedindustri, ganske få innenfor de andre bransjene og ingen innen olje- og gassutvinning. Innenfor de naturbaserte næringene er det landbruket som er størst. Det er knapt noen som lever av fiske eller gruvedrift i Horten. Innen de teknologiske tjenestene er det tele og IKT som dominerer i Horten. Besøksnæringene inkluderer bransjer som aktivitetsnæringer, handel, overnatting og servering. Handelen er den desidert største, med arbeidsplasser i. Det er forholdsvis få arbeidsplasser i overnattingsbransjen. De regionale næringene inkluderer bransjer som agentur og engros; bygg og anlegg; finans, eiendom og utleie og transport. Det er en jevnere fordeling av arbeidsplasser innen de regionale næringene enn innen basis- og besøksnæringene. De aller fleste steder har noen regionale næringer. For eksempel har de fleste steder en bank og et byggefirma. 16 Regional analyse for Horten 2014

17 2.3.2 Næringstyper antall arbeidsplasser Det øverste kakediagrammet viser antall arbeidsplasser fordelt på næringstypene og offentlig sektor i Horten i. Den midterste figuren viser det samme, men vi har inkludert et kakestykke som viser nettoutpendlingen. Hele kaken viser derfor samlet sysselsetting i Horten i, og kakene viser hva arbeidsplassene utgjør som andel av samlet sysselsetting. Den nederste kaken viser antall arbeidsplasser i Norge i. Lokal og kommune % Fylke og stat % Regional % Basis % Besøk % Horten Basisnæringene er den næringstypen med flest arbeidsplasser i Horten. På landsbasis er det de regionale næringene som er størst. Basisnæringene står for 26 prosent av alle arbeidsplassene i kommunen. Besøksnæringene utgjør en like stor andel av arbeidsplassene i Horten som den gjør på landsbasis. Det var arbeidsplasser i besøksnæringene i Horten i. De regionale næringene er forholdsvis små, og sysselsatte personer i. Av den midterste figuren ser vi at Horten er en netto utpendlingskommune. Nettoutpendlingen er på 11 prosent. Kommunal sektor og de lokale næringene utgjør en litt større andel av samlet sysselsetting i Horten enn på landsbasis. Andelen arbeidsplasser innen fylkeskommunal og statlig sektor er omtrent like stor i Horten som i landet som helhet. Figur 15: Antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene samt i offentlig sektor i Horten i. Netto utpendlin g Fylke og 11 % stat % Lokal og kommune % Regional % Basis % Besøk % Figur 16: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Horten samt netto utpendling, i. Hele kaken viser samlet sysselsetting. Fylke og stat % Basis % Chart Horten Norge Lokal og kommun e % Besøk % Regional % Figur 17: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Norge i. På landsbasis er antall arbeidsplasser lik sysselsettingen. 17

18 2.3.3 Indeksert arbeidsplassvekst Vi så antallet og andelen arbeidsplasser for på forrige side. I figuren til høyre ser vi hvordan utviklingen har vært fra 2000 til i dag Basis Fylke og stat Regional Horten Besøk Lokal og kommune 133,6 I Horten er det de lokale næringene og kommunal sektor som har hatt sterkest arbeidsplassvekst. Antall arbeidsplasser har økt med 33,6 prosent. Veksten er høyere enn veksten nasjonalt, som har vært på 21,4 prosent (figur under) ,3 110,0 105,2 Antall arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor har økt med 21,3 prosent fra 2000 til. Veksten er nesten like høy som veksten nasjonalt ,3 Innen privat sektor er det besøksnæringene som har vokst mest i Horten. Antall arbeidsplasser i besøksnæringene har økt med 10 prosent. Selv om veksten er høy, er den lavere enn veksten på landsbasis, som har vært på 13,8 prosent. Tross store svingninger i basisnæringene har veksten i basisnæringene i Horten vært høyere enn veksten i basisnæringene på landsbasis. Antall arbeidsplasser i basisnæringene i Horten har økt med 5,2 prosent fra 2000 til. På landsbasis har veksten vært på 3,6 prosent. Til forskjell fra utviklingen på landsbasis, har ikke veksten i de regionale næringene i Horten vært veldig høy. Antall arbeidsplasser i de regionale næringene i Horten har økt med 3,3 prosent. På landsbasis har veksten vært 19,3 prosent Figur 18: Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Horten fra 2000 til Basis Fylke og stat Regional Norge Besøk Lokal og kommune 121,4 120,6 119,3 113, , Figur 19: Indeksert arbeidsplassvekst i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Norge fra 2000 til. 18 Regional analyse for Horten 2014

19 2.4 Strukturelle forhold og attraktivitet Vi har nå beskrevet utviklingen i de enkelte strategiske næringstypene. Det neste spørsmålet er hvorfor utviklingen har vært slik. Kan vi avdekke de viktigste drivkreftene bak den faktiske utviklingen? Arbeidsplassvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommune Besøksattraktivitet Befolkningsvekst Flytting Lokale næringer Næringsliv Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Basis attraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 20: Attraktivitetsmodellen. Figuren viser den delen av modellen som tar for seg arbeidsplassutviklingen. Veksten i næringslivet dekomponeres i strukturelle forhold og attraktivitet. Vi vil i resten av dette kapitlet analysere hvor mye av utviklingen i de tre næringstypene som kan forklares av strukturelle forhold, og hvor mye som har sin forklaring i interne forhold. Strukturelle forhold er forhold som ikke kan påvirkes i særlig grad i regionen, men som har en signifikant påvirkning på næringslivets utvikling. Hvis utviklingen kan forklares fullt ut av de strukturelle forholdene, betyr det at utviklingen er «som normalt» i regionen. Det vil si at næringslivet utvikler seg som statistisk forventet ut fra forutsetningene. Dersom utviklingen avviker fra det statistisk normale, tyder det på at det har skjedd noe spesielt i regionen som ikke skyldes ytre forhold. Dersom en har et spesielt godt og effektivt næringsarbeid i regionen, vil det kunne føre til at utviklingen blir bedre enn de strukturelle forutsetningene tilsier. Da vil målingene vise at attraktiviteten er høy. Høy attraktivitet kan også skyldes at de største bedriftene har vært spesielt dyktige. Og så kan det være spesielle forhold i regionen som har hatt betydning, men som ikke fanges opp i de statistiske analysene. Attraktivitetsanalysene vil derfor gi en pekepinn, men må tolkes med varsomhet, og helst på bakgrunn av lokal kjennskap til utviklingen på stedet. 19

20 2.5 Bransjestruktur Bransjestrukturen er et forhold som har stor betydning for utviklingen, og da spesielt i basisnæringene. Det er fordi basisnæringene er svært ujevnt fordelt mellom regioner, og fordi utviklingen i den enkelte bransjen i basisnæringene svinger sterkt. Hvilke bransjer har Horten relativt mye av, i forhold til andre kommuner? For å få fram dette bruker vi lokaliseringskvotienter (LQ). LQ for en bransje beregnes gjennom å ta andelen av antall arbeidsplasser i bransjen i forhold til sysselsettingen på stedet, og dele på tilsvarende andel på landsbasis. Hvis tallet er større enn 1, betyr det at der er relativt mye av denne bransjen på stedet. Er tallet mindre enn 1, betyr det at det er lite av denne bransjen. Horten har en forholdsvis stor andel arbeidsplasser i verkstedindustrien. Andelen sysselsatte innen verkstedindustrien er 4,6 ganger så høy i Horten som på landsbasis. De øvrige bransjene har en lavere sysselsettingsandel i Horten enn i landet som helhet. I figur 22 ser vi hvordan veksten har vært i de ulike bransjene på landsbasis fra 2000 til i dag. Verkstedindustrien, som er relativt stor i Horten, har hatt en nedgang på 0,5 prosent i landet som helhet. Basis Besøk * Regional Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri 0,2 0,1 0,0 0,1 Verkstedindustri 4,6 Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,0 0,0 0,4 0,0 0,4 0,7 0,9 1,0 0,6 0,8 0,7 0,6 0,6 0,4 0,5 0,6 0,8 0, Figur 21: Lokaliseringskvotienter for de ulike bransjene i privat sektor i Horten,. Basis Besøk * Regional Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -26,2-13,3-33,3-0,5-20,7-28,6-4,0-12,3 10,2 62,9 71,2 35,4 27,7 12,9 16,4 44,0 4,3 52,9 19,5 10,1 37,4 42,2 186, Figur 22: Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden Regional analyse for Horten 2014

21 2.6 Basisnæringer, strukturelle forhold og attraktivitet Basisnæringene betyr mye for den regionale utviklingen. Basisnæringene skaffer inntekter til regionen gjennom å selge varer og tjenester ut av regionen. Basisnæringene er også mest utsatt for konjunkturer og konkurranse. Samtidig har basisnæringene stort potensiale gjennom at de leverer varer på et nasjonalt og internasjonalt marked, og er ikke begrenset av etterspørsel i egen region. Tabellen under viser antall arbeidsplasser i bransjene i basisnæringene i 2000 og. Tabellen viser også endring i absolutte tall, prosentvis endring og vekstimpuls. Vekstimpulsen er endringen målt som andel av samlet sysselsetting, og er sammenliknet med vekstimpulsen nasjonalt. Begrepet vekstimpuls er ikke like intuitivt som arbeidsplassvekst, men den sier mer om hvordan arbeidsplassveksten bidrar til vekst i samlet sysselsetting. Dersom en bransje har vokst fra én til to arbeidsplasser, har den prosentvise veksten vært på 100 prosent, men én arbeidsplass har vanligvis ikke hatt så mye å si for den samlede sysselsettingen. Derfor bruker vi vekstimpulser, for å bedre få frem hvordan arbeidsplassveksten bidrar til vekst på stedet. Tabell 2: Antall arbeidsplasser i bransjene i basisnæringene i Horten i 2000 og. Absolutt og prosentvis endring, vekstimpuls i Horten og tilsvarende vekstimpuls på landsbasis. Basis Sub-næring Bransje 2000 Endring antall Endring % Vekstimpuls Vekstimpuls Norge Anna industri ,0-0,5-0,8 Næringsmidler ,0-0,1-0,3 Industri Olje og gass utvinning 0,0 0,4 Prosessindustri ,0-0,7-0,7 Verkstedindustri ,8 2,3 0,0 Fisk ,0 0,0-0,2 Natur Gruve ,0-0,1 0,0 Landbruk ,7-0,2-0,7 Olje og gass ,0 0,0 1,0 Tekn. tjenester Teknisk/vitenskap ,1-0,1 1,3 Tele og IKT ,6 0,6 0,7 Totalsum ,2 1,2 0,8 Sysselsatte ,9 Fra 2000 til har det totale antallet arbeidsplasser i basisnæringene økt med 142. Dette tilsvarer 1,2 prosent av sysselsettingen. Veksten har vært høyere enn veksten nasjonalt. Det er veksten i verkstedindustrien som har hatt mest å si for veksten i basisnæringene. Verkstedindustrien sysselsatte personer i, en øking på 268 arbeidsplasser fra Veksten i verkstedindustrien har tilsvart 2,3 prosent av sysselsettingen. De andre bransjene i industrien har hatt nedgang. Tradisjonell industri har også hatt nedgang på landsbasis. De naturbaserte næringene har hatt nedgang. Det har de også på landsbasis. Nedgangen i landbruket i Horten har vært svakere enn nedgangen på landsbasis. Det er de teknologiske tjenestene som vokser nasjonalt. Spesielt har tekniske og vitenskapelige tjenester hatt en høy vekst på landsbasis. I Horten har det vært en vekst på 67 arbeidsplasser innen Tele og IKT, og dette har bidratt til en vekst tilsvarende 0,6 prosent av sysselsettingen. 21

22 2.6.1 Indeksert vekst Basis - Industri Basis - Tekn tjenester Basis - Natur Figuren ved siden av viser den indekserte veksten i basisnæringene i Norge. Det kommer tydelig frem at det er de teknologiske tjenestene som har høyest vekst, mens både industrien og de naturbaserte næringene har hatt nedgang Norge 168,0 Figuren under viser den indekserte veksten i Horten. Også i Horten har de teknologiske tjenestene hatt høyest vekst. De teknologiske tjenestene har imidlertid bare økt med 18,9 prosent i antall ansatte i Horten, mens veksten på landsbasis har vært 68 prosent. Industrien har derimot vokst i Horten, mens den har hatt en nedgang på landsbasis. Industrien i Horten fikk en knekk etter finanskriseåret 2008, men har etter 2011 kommet seg opp på et nivå litt over 2000-nivået. Det var 5,4 prosent flere arbeidsplasser i industrien i Horten i sammenliknet med antallet i Figur 23: Indeksert vekst i sub-næringene til basisnæringene i Norge, ,5 75,4 På landsbasis har de naturbaserte næringene hatt en arbeidsplassnedgang på 24,6 prosent. I Horten har arbeidsplassnedgangen i de naturbaserte næringene vært på 32,8 prosent. Men som vi så på forrige side, har ikke arbeidsplassnedgangen i de naturbaserte næringene bidratt til sterke vekstimpulser, siden antallet arbeidsplasser i de naturbaserte næringene i Horten i utgangspunktet er forholdsvis lavt Basis - Industri Basis - Tekn tjenester Horten Basis - Natur 118,9 Figurene til høyre er et bide av et Norge i endring: Det er vekst i de teknologiske tjenestene og generell nedgang i industrien og i de naturbaserte næringene. Vi kan selvfølgelig ikke forutsi fremtiden. Og det kan kanskje være verd å merke seg at industrien har hatt en svak oppgang nasjonalt i de siste årene. Men dersom utviklingen fortsetter i noenlunde samme takt fremover som i de siste årene, vil steder med mange arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene nærmest kunne forvente vekst, uten å måtte jobbe så mye for det selv, mens steder med mye sysselsetting tilknyttet de naturbaserte næringene kanskje nærmest kan forvente nedgang ,4 67,2 Figur 24: Indeksert vekst i sub-næringene til basisnæringene i Horten, Regional analyse for Horten 2014

23 2.6.2 Nivå basisnæringer Før vi ser på hvorvidt veksten er et resultat av bransjestruktur (flaks/uflaks) eller andre forhold (kanskje dyktighet?), vil vi kort se på hvor mye basisnæringene utgjør av sysselsettingen i kommunene i Vestfold og hvordan vekstimpulsene i basisnæringene har vært fra år 2000 til i dag. Det er industrien som er størst blant basisnæringene i de fleste kommunene i Vestfold. Horten er kommunen i Vestfold med høyest nivå på basisnæringene, og det skyldes en høy andel arbeidsplasser i industrien. Horten er rangert som nummer 107 blant landets 428 kommuner med hensyn til nivå på arbeidsplasser i basisnæringene. Det er godt over middels. Industri Natur Tekn tjenester Horten Stokke Tønsberg Sandefjord Lardal Holmestrand Svelvik Larvik Re Andebu Hof Nøtterøy Store byer som Tønsberg og Sandefjord har en forholdsvis stor andel arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene. Tjøme har nesten ikke noe av sitt næringsliv knyttet til basisnæringene. Sande (Vestfold) Tjøme Figur 25: Nivå basisnæringer i kommunene i Vestfold i. Rangering blant landets 428 kommuner Vekstimpulser fra basisnæringene Horten har hatt en god vekst i basisnæringene sammenliknet med andre kommuner i landet i perioden Vekstimpulsene i basisnæringene i Horten er rangert som nummer 82 blant landets kommuner. I Vestfold er det bare Stokke og Nøtterøy som har hatt bedre vekstimpulser fra basisnæringene, enn Horten. Mange kommuner i Vestfold har fått negative vekstimpulser fra basisnæringene på grunn av nedgang i industrien. De teknologiske tjenestene har vokst i nesten alle kommunene. De naturbaserte næringene har også hatt nedgang, men vekstimpulsene er mindre, siden de naturbaserte næringene ikke utgjør en stor andel av sysselsettingen. (Unntaket er Lardal.) Industri Natur Tekn tjenester Stokke - 30 Nøtterøy - 81 Horten - 82 Sandefjord - 90 Lardal Tjøme Andebu Re Tønsberg Svelvik Larvik Sande Hof Holmestrand Figur 26: Vekstimpulser i basisnæringene, 2000-, kommunene i Vestfold. Rangering blant landets 428 kommuner 23

24 2.6.4 Dekomponering av veksten i basisnæringene 1,5 Nasjonal vekst Bransjejustert Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst I figuren til høyre viser den røde linjen vekstimpulsene i basisnæringene i Horten fra 2003 til i dag. Vekstimpulsene dekomponeres i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Det er den bransjejusterte veksten vi er mest opptatt av, fordi det er vekst som ikke skyldes nasjonale forhold eller bransjestruktur. Forutsetningene for vekst i basisnæringene i Horten har vekslet på å være gode og dårlige. I den siste treårsperioden var de gode. Den bransjejusterte veksten, som måler attraktiviteten for bedrift i basisnæringene, har også vekslet på å være positiv og negativ. Den var jevnt over positiv frem til midten av 2000-tallet. Deretter har den vekslet. I den siste treårsperioden har veksten i basisnæringene vært dårligere enn forutsetningene skulle tilsi. Figur 28 viser vekstimpulsene fra basisnæringene i kommunene i Vestfold for den siste treårsperioden, og hvordan den er dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Basisnæringene har vokst på landsbasis i den siste treårsperioden, og derfor har også kommunene i Vestfold kunnet forvente noe vekst. I Vestfold er det bare Horten som har hatt en positiv bransjeeffekt i den siste treårsperioden. Det vil si at det bare er Horten som på grunn av sin bransjestruktur har hatt gode forutsetninger for vekst. Veksten i Horten har derimot vært lavere enn den nasjonale veksten og bransjeeffekten skulle tilsi. Horten har derfor hatt en negativ bransjejustert vekst i den siste treårsperioden. Vi sier da at Horten ikke har vært attraktiv for basisnæringene. Sande, Sandefjord og Tjøme har hatt en høyere vekst enn forutsetningene skulle tilsi, mens Stokke, Larvik og Hof har hatt en svakere vekst enn forutsetningene skulle tilsi. Den bransjejusterte veksten til Horten er rangert som nummer 257 blant landets 428 kommuner, altså litt under middels. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1, Figur 27: Arbeidsplassveksten i basisnæringene i Horten dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Tre års glidende gjennomsnitt Nasjonal vekst Bransjeeffekt Bransjejustert Sande (Vestfold) Sandefjord Tjøme Lardal Tønsberg Re Svelvik Nøtterøy Andebu Horten Holmestrand Stokke Larvik Hof -0,4 1,2 0, Figur 28: Vekstimpulser i basisnæringene i kommunene i Vestfold, 2011-, dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Rangering blant landets 428 kommuner mht. bransjejustert vekst. 24 Regional analyse for Horten 2014

25 2.7 Besøksnæringer, befolkningseffekt og attraktivitet Veksten i besøksnæringene i Horten har vært litt lavere enn veksten nasjonalt. Stedets egen befolkning er som regel den største kundegruppen i besøksnæringene. Dette må vi justere for, for å kunne analysere utviklingen i besøksnæringene. I dette kapittelet vil vi se nærmere på besøksnæringene og deres utvikling i Horten de siste årene. Tabell 3: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i 2000 og, absolutt og prosentvis endring, vekstimpuls og tilsvarende vekstimpuls på landsbasis i samme periode. Næring Bransje 2000 Endring antall Endring % Vekstimpuls Vekstimpuls Norge Aktivitet ,3 0,4 0,5 Besøk Handel ,3 1,1 1,2 Overnatting ,6-0,2-0,1 Servering ,8-0,1 0,3 Totalsum ,0 1,2 2,0 Sysselsatte ,9 Aktivitetsbransjen inkluderer kino, treningssentre, klatreparker, opplevelsesparker, turisme m.m. Handelsbransjen inkluderer alle former for butikk der kunden må være personlig tilstede. Internetthandel inngår f.eks. ikke her. Overnattingsbransjen inkluderer hoteller og pensjonater. Serveringsbransjen inkluderer restauranter, cafeer og puber, blant annet. Overnattingsbransjen har hatt nedgang nasjonalt, og det kan kanskje skyldes effektivisering heller enn et lavere antall besøkende. Fra 2000 til har antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Horten økt med 143. Dette tilsvarer 1,2 prosent av sysselsettingen. På landsbasis har veksten i besøksnæringene tilsvart 2 prosent av sysselsettingen. Handelen har hatt sterkest vekst i Horten. Fra 2000 til har antall arbeidsplasser i handelsbransjen økt med 121, noe som tilsvarer 1,1 prosent av sysselsettingen. Vekstimpulsen er nesten like høy som på landsbasis. Det som skiller utviklingen i Horten fra utviklingen på landsbasis er serveringsbransjen. Mens serveringsbransjen har økt nasjonalt, har antall arbeidsplasser i serveringsbransjen i Horten blitt redusert med

26 2.7.1 Nivå besøksnæringer Handelen er den største bransjen innen besøksnæringene i de fleste kommunene i Vestfold. Horten har en over middels høy andel arbeidsplasser i besøksnæringene, rangert som nummer 146 blant de 428 kommunene. Ofte er det slik at noen kommuner blir handelssentre, og at folk som er bosatt i omkringliggende kommuner reiser dit når de skal handle. Tønsberg er tydeligvis et slikt handelssentrum i Vestfold, siden handelsbransjen utgjør en stor andel av sysselsettingen. Tønsberg - 22 Tjøme - 88 Larvik - 94 Sandefjord - 95 Horten Holmestrand Stokke Re Lardal Nøtterøy Sande Andebu Svelvik Hof Aktivitet Handel Overnatting Servering Vekstimpulser fra besøksnæringene Vekstimpulsene fra besøksnæringene er illustrert i figuren til høyre. Horten har stort sett fått positive vekstimpulser fra besøksnæringene, og det er veksten i handelsbransjen som har bidratt til dette. Veksten i Horten er rangert som nummer 175 blant landets 428 kommuner. Tjøme, som har en forholdsvis stor andel av næringslivet knyttet til besøksnæringene, har hatt en kraftig vekst i overnattingsbransjen. Ellers er det handelsbransjen som bidrar mest til enten vekst eller nedgang i besøksnæringene. Figur 29: Nivå besøksnæringer, kommunene i Vestfold i. Rangering blant landets 428 kommuner. Aktivitet Handel Overnatting Servering Tjøme - 5 Stokke - 15 Re - 67 Andebu Sande Nøtterøy Tønsberg Larvik Horten Sandefjord Svelvik Hof Holmestrand Lardal Figur 30: Vekstimpulser fra besøksnæringene, 2000-, kommunene i Vestfold. Rangering blant landets 428 kommuner. 26 Regional analyse for Horten 2014

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014 Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Regional analyse

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Ringerike

Attraktivitetsanalyse Ringerike Attraktivitetsanalyse Ringerike Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast Tittel: Attraktivitetsanalyse Ringerike Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Regional analyse for Vestfold 2014

Regional analyse for Vestfold 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Regional Besøk Lav attraktivitet Regional analyse for Vestfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Regional analyse for Ringerike 2014

Regional analyse for Ringerike 2014 y Uheldig struktur Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Besøk Bosted 2008-2013 Gunstig struktur Basis Regional analyse for Ringerike 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse Askim. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD

Regional analyse Askim. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD Regional analyse Askim Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 70/2014 Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Regional analyse Askim Befolkningsutvikling,

Detaljer

Regional analyse for Midt-Telemark 2014

Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Basis Høy attraktivitet Uheldig struktur Besøk Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Regional analyse for Vest-Telemark 2014

Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Besøk Høy attraktivitet Basis Regional Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Regional analyse for Årdal 2014

Regional analyse for Årdal 2014 Uheldig struktur Basis Bosted Besøk Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Gunstig struktur 2008-2013 Regional analyse for Årdal 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2014

Regional analyse for Grenland 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Bosted Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet Basis Regional Regional analyse for Grenland 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Regional analyse for Vågsøy 2014

Regional analyse for Vågsøy 2014 Høy attraktivitet Regional Besøk Uheldig struktur Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet Basis Regional analyse for Vågsøy 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Regional analyse for Glåmdal 2014

Regional analyse for Glåmdal 2014 Lav Høy attraktivitet Bosted 31; 8 Besøk 0,8 Ugunstig struktur Heldig struktur Regional 0,7 Basis 0,8; 71 Regional analyse for Glåmdal 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier

Detaljer

Regional analyse for Os 2014

Regional analyse for Os 2014 Uheldig struktur Lav attraktivitet Høy attraktivitet Bosted Regional Gunstig struktur Basis Besøk 2008-2013 Regional analyse for Os 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Regional analyse for Glåmdal 2014

Regional analyse for Glåmdal 2014 Besøk Uheldig struktur Basis Regional Lav attraktivitet Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Regional analyse for Glåmdal 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet

Detaljer

Regional analyse for Øst-Telemark 2014

Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD Tittel: Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Regional analyse for Elverumregionen 2014

Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktiv som bosted Elverum Åmot Ikke attraktiv for næring Attraktiv for næring Våler Ikke attraktiv som bosted Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling,

Detaljer

Regional analyse for Øst-Telemark 2014

Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Besøk Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Regional Basis Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014

Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014 Besøk Regional Høy attraktivitet Basis Uheldig struktur Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2008-2013 Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Regional analyse for Østfold 2014

Regional analyse for Østfold 2014 Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet Regional Besøk Regional analyse for Østfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Regional analyse Sogn og Fjordane 2014

Regional analyse Sogn og Fjordane 2014 Regional analyse Sogn og Fjordane 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast, ikke korrekturlest Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e):

Detaljer

Regional analyse for Buskerud 2014

Regional analyse for Buskerud 2014 Høy attraktivitet Bosted Regional Basis Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Besøk Regional analyse for Buskerud 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Regional analyse for Rv13-regionen

Regional analyse for Rv13-regionen Hjelmeland Ulvik Attraktiv som bosted Strand Forsand Sauda Eidfjord Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Ikke attraktiv som bosted Vik Balestrand Voss

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Regional analyse for Sande 2015

Regional analyse for Sande 2015 Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Sande 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Regional analyse for Hedmark 2014

Regional analyse for Hedmark 2014 Høy attraktivitet Besøk Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet Regional Regional analyse for Hedmark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Regional analyse for Telemark 2014

Regional analyse for Telemark 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Besøk Bosted Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet Regional Regional analyse for Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Regional analyse for Nordland 2014

Regional analyse for Nordland 2014 Besøk Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2008-2013 Regional analyse for Nordland 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Regional analyse for Sogn og Fjordane 2014

Regional analyse for Sogn og Fjordane 2014 Regional Høy attraktivitet Besøk Uheldig struktur Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet Regional analyse for Sogn og Fjordane 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse Samisk område 2014

Regional analyse Samisk område 2014 Besøk 0,7 Basis 0,8 Uheldig struktur Bosted Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional 0,6 Gunstig struktur Regional analyse Samisk område 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT

Detaljer

Regional analyse for Vågan og Lødingen 2014

Regional analyse for Vågan og Lødingen 2014 Bosted Lødingen Uheldig struktur Bosted Vågan Lav attraktivitet Høy attraktivitet Besøk Vågan Gunstig struktur Basis Vågan Regional Lødingen Basis Lødingen Regional Vågan Besøk Lødingen 2008- Regional

Detaljer

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås Regional analyse for,, og Næringsutvikling, befolkningsutvikling og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK 25/217 Tittel: Regional analyse for,, og Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling

Detaljer

Regional analyse Sogn og Fjordane 2014

Regional analyse Sogn og Fjordane 2014 Regional analyse Sogn og Fjordane 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast, ikke korrekturlest Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e):

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Regional analyse for samisk område 2014

Regional analyse for samisk område 2014 Besøk 0,7 Basis 0,8 Uheldig struktur Bosted Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional 0,6 Gunstig struktur Regional analyse for samisk område 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Regional analyse Fredrikstad 2013

Regional analyse Fredrikstad 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Fredrikstad 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 50/2013

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering

Detaljer

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Regional analyse Årdal 2013

Regional analyse Årdal 2013 kanskje Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Årdal 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 49/2013

Detaljer

Regional analyse Sarpsborg 2013

Regional analyse Sarpsborg 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Sarpsborg 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 34/2014

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Regional analyse Lister

Regional analyse Lister 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Lister Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 25/2014

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Regional analyse Lister

Regional analyse Lister 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Lister Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 25/2014

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Reisen til Rogalands framtid

Reisen til Rogalands framtid Reisen til Rogalands framtid Regional analyse Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Tittel:

Detaljer

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes? Utviklingstrekk i det samiske området Hva gjør kommuner som lykkes? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015 Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95

Detaljer

Regional analyse Rendalen 2013

Regional analyse Rendalen 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Rendalen 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 42/2014

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hurum Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

Hurum Analyse av næringsutvikling og attraktivitet kanskje Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Hurum Analyse av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 22/2014 Tittel:

Detaljer

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 15.10.2014 1 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan? 1. Hva er utviklingen? 2. Hva er drivkreftene for utviklingen? 3. Hvilke

Detaljer

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328

Detaljer

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015 Selje Status og framtidsutsikter Selje 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Selje synker, mye. 120 115 110 Norge Vågsøy Eid Sogn og Fjordane Selje 115,3 Mens det har vært høy vekst i Norge.

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer