Regional analyse for Sande 2015

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional analyse for Sande 2015"

Transkript

1 Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet Regional analyse for Sande 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 115/2015

2 Tittel: Regional analyse for Sande 2015 Undertittel: Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier TF-notat nr: 115/2015 Forfatter(e): Knut Vareide og Svenja Doreen Roncossek Dato: 29. januar 2016 ISBN: ISSN: X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Illustrasjon Vareide/Roncossek Prosjekt: Regionale analyser 2015 Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Sande kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Sande kommune med hensyn til arbeidsplassutvikling, næringsutvikling, befolkningsutvikling og pendling. Utviklingen er analysert med hjelp av Attraktivitetsmodellen, og det er utarbeidet ulike scenarier for framtidig befolknings- og arbeidsplassvekst. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Svenja Doreen Roncossek er utdannet geograf (B.Sc. Geografi) fra Universitetet i Münster i Tyskland (2011) og master i landbruk, natur og miljø (M.Sc. Agro-Environmental Management) fra Universitetet i Aarhus i Danmark (2013). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden Regional analyse for Sande 2015

3 Forord Dette notatet inngår i en serie med analyser av kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utarbeidet av Telemarksforsking i andre halvår Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet (Forskningsrådet) i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Modellen er vesentlig videreutviklet i løpet av 2014 og 2015, blant annet gjennom at det er utviklet en scenariomodell som viser hvordan utviklingen kan bli i framtiden i ulike scenarier. Modellen vi bruker nå baserer seg på de samme prinsippene som før, men har nå fått et langt høyere presisjonsnivå. De regionale analysene som denne, er svært verdifulle for forskningen. De gir anledning til å anvende modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Vi ser ikke på de enkelte rapportene som enkeltstående arbeidsstykker, men som en del av et større integrert forskningsprosjekt. Telemarksforskings arbeid med å utvikle en helhetlig modell som skal forklare forskjeller i regional utvikling er å betrakte som grunnforskning, mens de regionale rapportene er anvendt forskning. Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra Sande kommune. Bø, 29. januar 2016 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse for Sande

4 Innhold Sammendrag Beskrivelse av utviklingen Arbeidsplasser Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkning Verdiskaping Produktivitet Nyetableringer Lønnsomhet Næringsutviklingen oppsummert Analyse av utviklingen Attraktivitetsmodellen Næringsattraktivitet Bostedsattraktivitet Scenarier for framtidig vekst Scenarier for arbeidsplassvekst Scenarier for befolkningsvekst Regional analyse for Sande 2015

5 Sammendrag Sande har hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser siden Det har vært sterkest vekst i næringslivet. I det offentlige har antall arbeidsplasser sunket de to siste årene, etter å ha vokst ganske mye fram til Selv om det har vært vekst, har Sande fremdeles få arbeidsplasser i næringslivet i forhold til folketallet. De fleste som har jobb i Sande pendler til andre kommuner. Det er heller ingen store bedrifter med over 100 ansatte i kommunen. Næringslivet i Sande kjennetegnes av høy lønnsomhet og det er også forholdvis mange nyetableringer. Produktiviteten i næringslivet er imidlertid lavere enn landsgjennomsnittet. Det skyldes delvis at Sande har relativt mange arbeidsplasser i bransjer med generelt lav produktivitet, men produktiviteten er også lav når vi sammenlikner produktiviteten bransje for bransje med landsgjennomsnittet. Den sterke arbeidsplassveksten har dermed ikke ført med seg samme vekst i verdiskapingen. Sande har hatt en sterk befolkningsvekst. Folketallet har økt med 25,9 prosent siden Tilsvarende vekst for Norge har vårt på 16,2 prosent i samme periode. Fødselsoverskuddet er omtrent som ellers i landet og nettoinnvandringen har faktisk vært lavere. Den høye befolkningsveksten i Sande kommer dermed av at det har vært høy netto innflytting fra andre kommuner innenlands. Utviklingen av befolkning og arbeidsplasser i Sande er analysert med hjelp av Telemarksforskings attraktivitetsmodell. Modellen er designet for å avdekke drivkrefter bak befolknings- og næringsutvikling. Modellen legger spesielt vekt på å skille mellom ytre, strukturelle drivkrefter som kommunen ikke har særlig innflytelse på, og indre drivkrefter som kommunen kan påvirke. Disse indre drivkreftene representerer kommunens attraktivitet, som kan være positiv og bidra til økt vekst, eller negativ og redusere veksten. I perioden etter finanskrisen, det vil si etter 2008, har antall arbeidsplasser i næringslivet i Sande hatt sterk vekst. Næringsstrukturen i Sande har ikke vært spesielt gunstig og har egentlig bidratt negativt. På den andre siden har Sande hatt en svært sterk befolkningsvekst, noe som har stimulert næringsveksten i kommunen. Alt i alt er de strukturelle betingelsene gode for vekst i næringslivet i Sande. Veksten i næringslivet har imidlertid vært mye sterkere enn forventet. Det viser at den samlede næringsattraktiviteten har vært høy. Sande har hatt høy attraktivitet i alle typer næringsliv: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Attraktivitetsmodellen har også blitt brukt for å analysere flyttingen til Sande. Sande har hatt høy netto innflytting etter Høy arbeidsplassvekst har bidratt noe til dette, men ikke mye. Arbeidsmarkedet i Sande er svært tett integrert med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Det gjør at arbeidsplassutviklingen i egen kommune får mindre å si for flyttetallene. Den høye innflyttingen til Sande ser ut til å skyldes at kommunen har vært spesielt attraktiv å bo i og flytte til. Attraktivitetsmodellen er også anvendt for å vise ulike scenarier for arbeidsplass- og befolkningsvekst. Framtidig utvikling er avhengig av landets vekst og den strukturelle utviklingen, men i minst like stor grad avhengig av Sandes egen attraktivitet som nærings- og bosted. Med normal attraktivitet er befolkningen beregnet til å vokse fra litt over innbyggere i 2015 til i omtrent innbyggere i Hvis Sande fortsetter å ha den høye attraktiviteten som de har hatt til nå, vil folketallet kunne øke til nesten Alle scenariene for Sande viser befolkningsvekst, selv scenariet hvor Sande blir en kommune med lav attraktivitet. Regional analyse for Sande

6 Innledning notatets oppbygging Notatet har tre kapitler: 1. Beskrivelse av utviklingen, 2. Analyse av utviklingen og 3. Scenarier. I det første kapitlet har vi beskrevet utviklingen av arbeidsplasser, næringsutvikling, pendling og befolkning. Det er lagt spesiell vekt på å beskrive næringsutviklingen, med indikatorer for verdiskaping, produktivitet, lønnsomhet og nyetableringer. Hensikten er å beskrive de viktigste utviklingstrekkene i Sande på en oversiktlig måte. Har det vært vekst i arbeidsplasser og befolkning? Hvordan har utviklingen vært i forhold til resten av landet og andre kommuner? I det andre kapitlet har vi analysert drivkrefter og årsaker til den utviklingen vi beskrev i den første delen. Hva er de underliggende årsakene til utviklingen? Det er spesielt interessant å få avdekket hvor mye av utviklingen som skyldes ytre eller strukturelle faktorer. Når vi kjenner til dette kan vi måle hvordan kommunen har prestert, gitt sine egne vekstbetingelser. Det handler om attraktivitet for ulike deler av næringslivet og attraktivitet som bosted. Vi har utviklet en helhetlig modell for dette formålet, attraktivitetsmodellen. I det tredje og siste kapitlet trekker vi linjene framover, hvor vi ser på ulike scenarier for utviklingen av arbeidsplasser og befolkning. Scenariene viser flere interessante forhold. For det første viser scenariene at det er et stort mulighetsrom for den framtidige utviklingen i kommunen, både når det gjelder befolknings- og næringsvekst. I dette mulighetsrommet er det stedets egen attraktivitet som vil avgjøre hvilket scenario som realiseres. For det andre gir scenariene et alternativ til SSBs framskrivinger. I noen tilfeller avviker våre scenarier ganske mye fra SSBs. Det kan i slike tilfeller være fornuftig å vurdere hva kommunen bør bruke som grunnlag for sin planlegging. 6 Regional analyse for Sande 2015

7 1. Beskrivelse av utviklingen I dette kapitlet beskriver vi utviklingen i Sande med hensyn til arbeidsplasser, næringsutvikling, befolkning og pendling. Arbeidsplassutviklingen er, sammen med befolkningsutviklingen, de mest sentrale størrelsene vi må beskrive og analysere for å forstå den regionale utviklingen. Vi starter med en beskrivelse av utviklingen av antall arbeidsplasser samlet og sektorvis. Deretter ser vi nærmere på hvordan de enkelte delene av næringslivet har utviklet seg over tid. 1.1 Arbeidsplasser Offentlig Privat Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i Sande, uavhengig av om de bor der eller ikke. Det var 828 personer som jobbet i offentlig sektor i Sande i 2014, og personer som jobbet i privat sektor. Antall arbeidsplasser har økt både i privat og offentlig sektor siden Vekst i antall arbeidsplasser Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Sande fra 2000 til Fra 2000 til 2014 økte antall arbeidsplasser i Norge med 17,2 prosent. Vestfold har hatt en litt lavere vekst enn Norge på 14,6 prosent i samme periode. Sande har hatt arbeidsplassnedgang i 2002, 2003, 2008 og i Den sterke nedgangen i 2002 kom av at Sande Paper Mill ble lagt ned det året. Samlet antall arbeidsplasser har imidlertid økt med 13,1 prosent fra 2000 fram til Arbeidsplassveksten i de andre årene kunne dermed kompensere for nedgangen i de fire årene Norge Vestfold Sande 117,2 114,6 113, Figur 2: Indeksert arbeidsplassvekst, , alle sektorer, i Norge, Vestfold og Sande. Antall arbeidsplasser i 2000 = 100. Regional analyse for Sande

8 1.1.2 Vekst i privat sektor Norge - Offentlig Norge - Privat Antall arbeidsplasser i privat sektor i Sande har økt med 14 prosent siden Arbeidsplassveksten i privat sektor i Norge var på 15,9 prosent i samme periode Sande - Offentlig Sande - Privat 120,2 Offentlig sektor i Sande har hatt en svakere utvikling enn privat sektor. Mye av den lavere veksten skyldes sterk nedgangen i offentlig sektor i de siste to årene. På landsbasis har offentlig sektor økt mer enn privat sektor. I regional utvikling er vi opptatt av hva som får steder til å vokse. Vi vurderer en arbeidsplass i offentlig og i privat sektor for å være like verdifull, like relevant og like viktig. Men det er utviklingen i privat sektor vi ønsker å analysere og forstå. Det er denne sektoren stedet selv kan påvirke gjennom sin næringsstrategi. Offentlig sektor er i stor grad en funksjon av befolkningsveksten på stedet. For at det skal komme folk, må det være arbeid, og utviklingen i næringslivet blir dermed avgjørende ,9 114,0 111,6 Figur 3: Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Sande og Norge, fra 2000 til Lardal , Vekst i privat sektor etter fi- Sande ,1 nanskrisen Etter finanskrisen har Norge hatt en vekst i antall arbeidsplasser i privat sektor på 2,2 prosent. Re - 37 Andebu - 76 Hof ,7 6,9 15,1 Sande har hatt en sterk vekst på 17,1 prosent siden Stokke , I Vestfold har de fleste kommunene hatt arbeidsplassvekst etter finanskrisen. Kun fem av de 14 kommunene i Vestfold har hatt nedgang i næringslivet etter finanskrisen. Det er til gjengjeld de største kommunene, som Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Sande er blant kommunene i Norge som har hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser fra 2009 til Rangeringsnummeret til Sande er 29 av 428 kommuner i landet. Det er dermed bare 28 kommuner i landet med sterkere vekst i næringslivet. Tjøme Nøtterøy Norge Svelvik Horten Sandefjord Larvik Tønsberg Holmestrand ,8-3,4-5,4-5,6-7,2 4,8 3,4 2,2 0, Regional analyse for Sande 2015

9 Figur 4: Arbeidsplassvekst i privat sektor i kommunene i Vestfold og i Norge fra 2008 til Rangering blant landets 428 kommuner Næringstyper Vi har nå beskrevet utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet. Vi har lagt vekt på utviklingen i det private næringslivet fordi det først og fremst er næringsutviklingen som er i fokus når en ønsker å stimulere til vekst. Anna industri Utleie av arbeidskraft Fisk Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjen. Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Diverse Verkstedindustri Aktivitet Bygg og anlegg Handel Agentur og engros Servering Overnatting Figur 5: Inndeling av næringslivet i Norge, utenom de lokale næringene. De rød/gule er bransjer i basisnæringer, de grønne besøksnæringer og de blå er de regionale næringene. Det finnes mange forskjellige bransjeinndelinger. For vårt formål har vi delt næringslivet inn i fire strategiske næringstyper. Basisnæringer (rød farget) er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig i et marked utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer, som landbruk, gruver og industri, tilhører basisnæringene. Også en del tjenesteproduksjon defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og andre teknologiske tjenester. Basisnæringene regnes ofte som «motoren» i økonomien. Det er tradisjonelt ut fra basisnæringene mye annen næringsvirksomhet er skapt. Besøksnæringer (grønn farget) er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer derfor all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Både stedets egne innbyggere og tilreisende er kunder som skaper besøksnæringer. De regionale næringene (blå farget) består av bransjer som både har annet næringsliv og offentlige institusjoner og stedets befolkning som kunder i et hovedsakelig regionalt marked. Eksempler på slike næringer er bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av slike regiona- Regional analyse for Sande

10 le næringer i byer og sentra. Det er en sammensatt næringstype, og vi antar at det er ulike drivere for vekst og utvikling i slike bransjer. Lokale næringer er privat næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen. Dette er tjenester som private barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. De lokale næringene er som regel substitutter for offentlige tjenester og er svært tett knyttet til egen befolkning. I analysene framover vil vi derfor slå sammen kommunal sektor og lokale næringer Bransjer I tabellen under ser vi hvilke bransjer som inngår i de strategiske næringstypene, og vi ser antall arbeidsplasser i hver bransje. Det er utviklingen i antall ansatte i disse bransjene og næringstypene, som til sammen utgjør hele det næringslivet vi ønsker å analysere og forstå. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene i privat sektor i Sande. Næring Undergruppe Bransje Basis Industri Anna industri Næringsmidler Prosessindustri Verkstedindustri Natur Fisk Gruve Landbruk Tekn. tjenester Olje og gass 2 1 Teknisk/vitenskap Tele og IKT Besøk Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal og Kommune Lokal Regional Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Totalsum Innen basisnæringene i Sande er det landbruk som er den største bransjen i Bransjen har hatt arbeidsplassnedgang siden Innen industri er det verkstedindustrien som er størst i Sande med 64 arbeidsplasser i Tilbake i 2000 har prosessindustrien vært den største bransjen i kommunen. Også anna industri i Sande var en forholdsvis stor bransje i 2000, men begge bransjene har hatt sterk arbeidsplassnedgang fram til i dag. I 10 Regional analyse for Sande 2015

11 tekniske og vitenskapelige tjenester og i tele/ikt-bransjen i har Sande fått noen nye arbeidsplasser siden Det har også næringsmiddelindustrien. I de andre basisnæringene er det ingen eller få arbeidsplasser. Handelsbransjen er den største blant besøksnæringene og har vokst siden 2000 målt i antall arbeidsplasser. Aktivitets- og serveringsbransjen har også fått flere arbeidsplasser i perioden fra 2000 til Overnattingsbransjen få ansatte. Det er forholdsvis mange arbeidsplasser innen de lokale næringene. Bransjen har vokst fra 73 arbeidsplasser i 2000 til 144 i Innen de regionale næringene er bygg- og anleggsbransjen klart størst med 308 arbeidsplasser i 2014 etterfulgt av agentur og engros med 168 arbeidsplasser. De regionale næringene sysselsetter flest i Sande og har vokst fra 2000 fram til Næringstyper antall arbeidsplasser I figuren øverst til høyre ser vi hvordan arbeidsplassene i Sande er sammensatt. Fordelingen er nesten lik Norge for besøks- og regionale næringer. Lokal og Kommun e % Stat og Fylke % Basis % Besøk % Kommunen og de lokale næringene står for 35 prosent av arbeidsplassene. Det er en langt høyere andel enn kommunal sektor utgjør nasjonalt. Regional % Basisnæringene har 13 prosent av arbeidsplassene i Sande. Det er en mindre andel enn denne næringstypen har i Norge. Figur 6: Antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene samt i offentlig sektor i Sande i Det er lavere andel av arbeidsplasser i statlig sektor i Sande enn i Norge. Den midterste figuren til høyre, viser det samme som den øverste figuren til høyre, men vi har her inkludert et kakestykke som viser netto utpendling. Hele kaken utgjør da samlet sysselsetting i Sande. I 2014 var det hele flere personer som pendlet ut enn inn til Sande. Netto utpendling tilsvarer nesten halvdelen av sysselsettingen i Sande. Da ser vi at kommunal sektor i Sande er liten i forhold til antall sysselsatte. Nettoutpen dling % Basis % Besøk % Lokal og Kommune Stat og 816 Fylke 18 % % Regional % Figur 7: Antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene samt i offentlig sektor og netto utpendling i Sande i Hele kaken viser samlet sysselsetting. Regional analyse for Sande

12 Stat og Fylke % Basis % Figur 8: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Norge i På landsbasis er antall arbeidsplasser lik sysselsettingen. Lokal og Kommun e % Besøk % Regional % 12 Regional analyse for Sande 2015

13 Regional * Besøk Basis Regional * Besøk Basis Bransjestruktur Bransjestrukturen er et forhold som har stor betydning for utviklingen, spesielt i basisnæringene. Det er fordi basisnæringene er svært ujevnt fordelt mellom regioner og fordi utviklingen i den enkelte bransje i basisnæringene svinger sterkt. Hvilke bransjer har Sande mye av, relativt til landet som helhet? For å få fram dette bruker vi lokaliseringskvotienter (LQ). LQ for en bransje beregnes gjennom å ta andelen av antall arbeidsplasser i bransjen i forhold til sysselsettingen på stedet og dele på tilsvarende andel på landsbasis. Hvis tallet er større enn 1, betyr det at der er relativt mye av denne bransjen på stedet. Er tallet mindre enn 1, betyr det at denne bransjen er «underrepresentert» på stedet. Landbruk er 1,7 ganger så stor i Sande som i landet som helhet. Sande har forholdsvis lite sysselsetting i de andre bransjene sammenlignet med landet som helhet. Lokaliseringskvotientene blir beregnet i forhold til antall sysselsatte. Den nederste figuren til høyre viser hvordan veksten har vært i de ulike bransjene på landsbasis fra 2000 til Bransjer som anna industri, prosessindustri og landbruk har hatt sterk nedgang, mens bransjer innen olje og gass og tekniske tjenester har hatt sterk vekst. Sande har relativt mye næringsliv i landbruk som er i nedgang nasjonalt. Samtidig er det lite av næringsliv i de bransjene som har hatt sterkest vekst i Norge. I kapittel 2 vil vi beregne nøyaktig hvor stor betydning bransjestrukturen har hatt for utviklingen i Sande. Å endre bransjestrukturen på et sted tar tid, vi legger derfor til grunn at bransjestrukturen er et utenforliggende strukturelt forhold. Når vi skal analysere næringsutviklingen i Sande, vil vi ta hensyn til de strukturelle forholdene og fokusere på hvordan Sande har gjort det, gitt sine strukturelle betingelser. Anna industri Gruve Landbruk Næringsmidler Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft * Lokal og Kommune 0,1 0,1 0,1 0,3 0,3 0,3 0,2 0,1 0,3 0,3 0,4 0,3 0,5 0,6 0,5 0,5 0,7 0,8 0,9 Figur 9: Lokaliseringskvotienter for de ulike bransjene i privat sektor i Sande, Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 1, ,8-19,3-29,5-13,5-33,2-1,0-12,2 10,5 1,2 63,2 40,6 30,5 14,3 2,8 23,6 20,8 6,7 48,0 73,5 56,1 38,6 43,0 197,3 *Lokal og kommune Regional analyse for Sande

14 Figur 10: Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden Indeksert arbeidsplassvekst Besøksnæringene og de regionale næringene har hatt sterkest vekst i Sande med henholdsvis 50,2 og 46,7 prosent fra 2000 til På landsbasis har disse næringene bare økt med henholdsvis 16,2 og 19,7 prosent Basis Regional Stat og Fylke Besøk Lokal og Kommune 150,2 146,7 121,8 Kommunal sektor og lokale næringer har også vokst en del siden 2000 med 21,8 prosent. På landsbasis har kommunal sektor økt med 22,6 prosent. I Sande har det vært nedgang i antall arbeidsplasser de siste tre årene. Utviklingen i disse årene står litt i kontrast til utviklingen på landsbasis, hvor det fortsatt har vært vekst. Basisnæringene i Sande har hatt sterk nedgang på hele 42 prosent i antall arbeidsplasser i den valgte perioden. Mye av denne nedgangen skyldes den omtalte nedleggelsen av Sande Paper Mill i På landsbasis har denne bransjen vokst med 4,7 prosent. Sysselsettingen i stat og fylke har økt med 7,6 prosent siden Det er mye lavere vekst enn disse sektorene har hatt på landsbasis i samme periode. Ellers i landet har antall arbeidsplasser i stat og fylke økt med 23,8 prosent ,6 57,6 Figur 11: Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Sande fra 2000 til Basis Lokal og Kommune Stat og Fylke Besøk Regional 123,8 122,6 119, , , Figur 12: Indeksert arbeidsplassvekst i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Norge fra 2000 til Regional analyse for Sande 2015

15 1.1.9 Stedets profil Fordelingen av de sysselsatte på et sted forteller mye om hvilken type sted kommunen er. Noen steder har i stor grad vokst fram på grunnlag av sine basisnæringer, andre er typiske besøkssteder, mens atter andre kan kategoriseres som typiske bostedskommuner dersom en stor andel av de sysselsatte pendler ut av kommunen. I 2000 var Sande litt høyere plassert for sysselsetting i basis- og kommune og lokale næringer enn i Sande er en typisk bostedskommune hvor nesten halvdelen av de sysselsatte pendler ut av kommunen. Denne profilen har forsterket seg siden Vi vil først illustrere hvordan sysselsettingen fordeler seg etter en slik profil, som vist i den øverste figuren. Dernest kan vi vise hvordan sysselsettingsandelen er i forhold til andre kommuner i landet i den nederste figuren. I den nederste figuren viser vi også hvordan rangeringen har endret seg siden Den største andel av sysselsettingen i Sande utgjør utpendlingen til andre kommuner. Vi ser at nesten halvdelen av samlet sysselsetting er netto utpendling. Antall arbeidsplasser i basisnæringene tilsvarer 6,7 prosent av sysselsettingen, mens antall arbeidsplasser i regionale næringer utgjør 15,6 prosent. 7,3 prosent er sysselsatt i besøksnæringene. I stat og fylke er sysselsettingsandelen 3,4 prosent. Sysselsetting i lokale og kommunale næringer tilsvarer 17,7 prosent av sysselsettingen. I den nederste figuren ser vi rangeringsnummerene for de sysselsettingsandelene som er vist i den øverste figuren. Vi kan da se om disse andelene er høye eller lave sammenliknet med andre norske kommuner. Vi ser da at Sande har en veldig høy andel av sysselsatte som pendler ut av kommunen, der kommunen rangerer som nummer 20 av alle 428 norske kommuner (rang 30 i 2000). I de andre næringene samt i stat og fylke plasserer Sande seg under middels av kommunene. Regional analyse for Sande

16 Pendling 49,3 50 Basis , ,4 7,3 15,6 Besøk Stat og Fylke 17,7 Regional Lokal og Kommune Figur 13: Hvordan sysselsettingen i Sande var fordelt i Pendling 30 Stat og Fylke Basis Besøk Regional Lokal og Kommune 2014 rang 2000 Rang Figur 14: Rangeringen til Sande med hensyn til andelen av sysselsatte (som i figuren øverst). 16 Regional analyse for Sande 2015

17 1.2 Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Et av de viktigste strukturelle forholdene for et sted er hvordan det henger sammen med stedene rundt. Hvor lett er det å pendle ut og inn av stedet og hvordan er arbeidsplassutviklingen i omkringliggende kommuner? Pendlingsstrømmene kan fortelle oss noe om disse forholdene Utpendling Drammen er kommunen det pendles klart mest til fra Sande. Deretter kommer Oslo og Lier. Det er også en del som pendler til Asker, Bærum og Nedre Eiker fra Sande. Utpendlingen har økt til de fleste kommunene Drammen Oslo Lier Asker Bærum Holmestrand Svelvik Tønsberg Nedre Eiker Figur 15: Antall pendlere fra Sande til de kommunene det pendles mest til, Innpendling Det er langt færre personer som pendler inn til Sande enn ut av Sande. I 2014 var det mer enn 3,6 ganger høyere utpendling enn innpendling. Det er klart flest som pendler inn fra Drammen, Svelvik og Holmestrand. Pendlingen fra Drammen og Svelvik har økt siden Dernest er det Hof, Oslo, Horten, Nedre Eiker og Re som har flest innbyggere som pendler inn til Sande. Ettersom både inn- og utpendlingen øker, har Sandes arbeidsmarked blitt stadig sterkere integrert med arbeidsmarkedet utenfor kommunen Drammen 138 Svelvik 102 Holmestrand 52 Hof 43 Oslo 39 Horten 35 Nedre Eiker 31 Re Figur 16: Antall pendlere til Sande fra de kommunene som Sande mottar flest pendlere fra, Regional analyse for Sande

18 1.2.3 Samlet pendling Antallet som pendler ut av Sande og antallet som pendler inn til kommunen har økt siden Antall personer som pendler inn til Sande har økt fra 625 i 2000 til 850 i Det er 225 flere personer som pendler inn til Sande i 2014 enn i I 2014 var det flere personer som pendlet ut enn som pendlet inn. Antall personer som pendler ut av Sande har økt med 744 siden Innpendling Utpendling Figur 17: Antall personer som pendler inn og ut av Sande, Innpendling Utpendling Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjonen er en størrelse som måler summen av andelen av den sysselsatte befolkningen som pendler ut, og andelen av arbeidsplassene på stedet som det pendles inn til. Det er en stor fordel for et sted å ha gode pendlingsmuligheter. Det er lettere for en familie å flytte til et sted der det er flere jobber i et større arbeidsmarked å velge fra. Det øker sannsynligheten for å finne arbeid til begge partnerne. Senere i notatet vil vi se at det å være et godt integrert arbeidsmarked har en positiv effekt på nettoflyttingen. Stokke - 12 Andebu - 34 Nøtterøy - 35 Lardal - 37 Hof - 42 Sande - 47 Re - 50 Holmestrand - 63 Tønsberg ,4 67,7 Mens mer 67 prosent av de sysselsatte personene i Sande pendler ut, dekkes omtrent 36 prosent av arbeidsplassene i Sande av personer som pendler inn. Summen av inn- og utpendlingen er et mål for stedets arbeidsmarkedsintegrasjon. Sande har en forholdvis høy arbeidsmarkedsintegrasjon sammenliknet med andre kommuner og plasserer seg som nummer 47 blant alle 428 kommuner. En høy arbeidsmarkedsintegrasjon gjør en kommune mindre sårbar ovenfor store endringer i sitt eget arbeidsmarked. Svelvik - 76 Tjøme - 88 Horten Sandefjord Larvik Figur 18: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Vestfold i Rangering blant landets 428 kommuner. 18 Regional analyse for Sande 2015

19 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 1.3 Befolkning Befolkningsutviklingen er den mest sentrale størrelsen i regional utvikling. I dette kapitlet vil vi ganske kort beskrive hvordan befolkningsutviklingen har vært og hvordan befolkningsendringene er sammensatt av fødselsbalanse og flytting. Vi vil også se på hvordan flyttingen er sammensatt av innenlands flytting og innvandring. Til slutt introduserer vi begrepet relativ flytting, som vi vil bruke i analysene om bostedsattraktivitet Folketall Ved utgangen av tredje kvartal i 2015 hadde Sande innbyggere. Det er flere enn i Veksten har vært stabil helt siden Etter 2006 har veksten blitt sterkere enn før. Det korresponderer med at Norges vekst har blitt sterkere etter 2006 på grunn av økt arbeidsinnvandring k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 19: Befolkningen i Sande fra 31. mars 2000 til 30. september Indeksert vekst Fra begynnelsen av 2000 til tredje kvartal 2015 har Norges befolkning økt med 16,2 prosent. I samme periode har Vestfolds befolkning økt med 14,9 prosent. Akershus, Rogaland og Oslo er fylkene som har hatt sterkest vekst. Sande har hatt sterk vekst i antall innbyggere på 25,9 prosent i denne perioden. Det er en mye høyere vekst enn i Vestfold og Norge Norge Vestfold Sande 125,9 116,2 114,9 95 Figur 20: Indeksert vekst i Norge, Vestfold og Sande, fra 31. mars 2000 til 30. september Regional analyse for Sande

20 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k Befolkningsutviklingen dekomponert Vi kan dekomponere befolkningsutviklingen i innenlands flytting, fødselsbalanse og netto innvandring. Sande har fødselsoverskudd som bidrar litt til veksten i folketallet. Det har også vært netto innenlands innflytting i nesten alle periodene etter Innvandringen økte ganske mye etter Dette har også bidratt en del til befolkningsveksten i Sande, men innenlands nettoflytting har betydd mer Befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning øker på grunn av positiv fødselsbalanse og nettoinnvandring. Figur 22 viser at innvandringen var spesielt høy etter Det skyldes hovedsakelig økt arbeidsinnvandring fra Øst-Europa etter utvidelsen av EU østover. 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 Figur 21: Årlige, prosentvise befolkningsendringer målt hvert kvartal i Sande, dekomponert i fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring fra 31. mars 2000 til 30. september ,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Nettoinnvandring Fødsel Relativ befolkningsutvikling i Sande Vi er interessert i å vite hvordan befolkningsutviklingen i Sande er sammenliknet med utviklingen i landet som helhet. Vi sammenlikner gjennom hele denne rapporten Sande med landsgjennomsnittet. Figuren nederst til høyre viser utviklingen i Sande fratrukket utviklingen nasjonalt. Da ser vi at Sande har omtrent samme fødselsbalanse som gjennomsnittet i Norge og at nettoinnvandringen har vært lavere enn gjennomsnittet. Det som gjør at befolkningen i Sande vokser mer enn i resten av landet er at Sande har trukket til seg mange innflyttere fra andre norske kommuner. Figur 22: Årlige, prosentvise befolkningsendringer Norge, dekomponert i fødselsbalanse og innvandring fra 31. mars 2000 til 30. september ,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 20 Regional analyse for Sande 2015

21 Figur 23: Befolkningsutviklingen i Sande relativt til utviklingen på landsbasis fra 31. mars 2000 til 30. september Regional analyse for Sande

22 1.3.6 Nettoflytting I regional utvikling er vi spesielt opptatt av flyttemønstrene mellom kommuner. Et sted kan i svært liten grad påvirke den nasjonale innvandringen eller fødselsbalansen. Det stedet kan gjøre, er å påvirke flyttebalansen. Flyttebalanse handler om hvor mange som flytter inn og hvor mange som flytter ut. Ved å bli attraktiv kan man både trekke til seg tilflyttere, som kanskje ellers ville valgt å bosette seg et annet sted, og holde på egne innbyggere. Norge har hatt en nettoinnvandring på 5,3 prosent i de siste seks årene, mens nettoflyttingen til Vestfold har vært på 5,2 prosent. Sande har hatt en mye høyere nettoinnflytting enn Vestfold og Norge ellers. Nettoflyttingen til Sande var på hele 9 prosent i perioden fra 2009 til Sande er rangert som nummer 36 av de 428 kommunene i landet når det gjelder nettoflytting Relativ flytting Andebu - 32 Sande - 36 Tjøme - 62 Holmestrand - 76 Tønsberg - 84 Sandefjord Re Norge Vestfold Lardal Horten Nøtterøy Larvik Svelvik Stokke Hof ,8 2,7 2,5 3,1 4,6 4,3 5,3 5,2 5,0 5,9 5,8 6,8 6,5 7,5 Figur 24: Nettoflyttingen til kommunene i Vestfold, Vestfold og Norge, Kommunene er rangert blant landets 428 kommuner. 9,2 9, Vi er interessert i hvordan flyttebalansen har vært relativt til flyttebalansen nasjonalt. Relativ flytting er nettoflyttingen til et sted fratrukket nettoinnvandringen på landsbasis. I figuren til høyre viser de grønne stolpene hvilken innvandring Sande skulle ha hatt, dersom innvandringen til Sande var lik innvandringen nasjonalt. Den relative flyttingen, som er summen av innenlands flytting og relativ innvandring, har vært positiv i mesteparten av perioden. I nesten hele perioden har den relative nettoflyttingen til Sande vært høy. 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5 Fødsel Innnvandring landsgjs. Flytting relativ Årlig befolkningsvekst Vi skal analysere årsakene til denne høye relative nettoflyttingen i kapitlet om bostedsattraktivitet senere i dette notatet k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 25: Årlig prosentvis befolkningsutvikling i Sande målt hvert kvartal fra 31. mars 2000 til 30. september 22 Regional analyse for Sande 2015

23 2015, dekomponert i fødselsbalanse, innvandring til Norge og relativ flytting. 1.4 Verdiskaping Verdiskaping er et uttrykk for hvor mye en bedrift skaper av merverdier gjennom sin produksjonsprosess. Vi kan regne ut verdiskapingen gjennom å trekke innkjøpte varer og tjenester fra inntektene. Verdiskapingen kan også regnes ut gjennom å summere bedriftens driftsresultat og lønnskostnader. Verdiskapingen måles i kroner og er det beløpet som kan fordeles til de ansatte, eiere, de som finansierer virksomheten og til skatt Verdiskaping i Sande Vi kan beregne den samlede verdiskapingen i næringslivet gjennom å summere verdiskapingen til hver enkelt bedrift. Datakilden er regnskapene som bedriftene sender inn til Brønnøysundregisteret. Da får vi med verdiskapingen til alle regnskapspliktige foretak, men ikke de bedriftene som ikke er regnskapspliktige. De regnskapspliktige foretakene står imidlertid for det aller meste av verdiskapingen. En del større foretak har virksomhet i flere kommuner. I slike tilfeller har vi fordelt foretakets verdiskaping proporsjonalt med antall ansatte som foretaket har i de enkelte kommunene. Et foretak med adresse i Oslo, men som har virksomhet i andre kommuner, får da fordelt verdiskapingen mellom de kommunene hvor foretaket har ansatte. Verdiskapingen i næringslivet i Sande er beregnet til 0,53 mrd kr i Det utgjør 1,4 prosent av verdiskapingen i Vestfold. Med en slik metode kan vi beregne verdiskapingen i næringslivet i fylker, regioner og kommuner. I den øverste figuren ser vi at verdiskapingen i Sande har økt ganske mye fra 2007 til 2014, fra 340 mill kr til 530 mill. Andelen av Norges verdiskaping har økt samtidig. Det viser at verdiskapingen i Sandes næringsliv har økt sterkere enn næringslivet i resten av landet. I figuren nederst til høyre ser vi verdiskapingen i kommunene i Vestfold i Næringslivet i Sandefjord (unntatt olje og finans) har en verdiskaping på 9,5 mrd, og står for 25,4 prosent av verdiskapingen i fylket. De fire største kommunene i Vestfold står for nesten 77 prosent av verdiskapingen i fylket i Regional analyse for Sande

24 Andel Norge Verdiskaping mrd kroner 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0,00 Andel av Norge 0,05 0,53 0,05 0,04 0,04 0,04 0,04 0,04 0,51 0,50 0,05 0,34 0,34 0,33 0,35 0, Verdiskaping mrd ,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 26: Verdiskaping i næringslivet i Sande, unntatt oljeog gass-utvinning og finans, eiendom og utleie, og andel av Norges verdiskaping i prosent. Sandefjord Tønsberg Larvik 6,0 8,8 9,5 øverste figuren at de regionale næringene står for 63 prosent av verdiskapingen. I den nederste figuren ser vi at bygg og anlegg er den klart største bransjen i de regionale næringene. Verdiskapingen i bygg og anlegg utgjør 28,7 prosent av all verdiskaping i næringslivet i Sande. Basis- og besøksnæringene står for henholdsvis 19 og 18 prosent av verdiskapingen i næringslivet i Sande. Verkstedindustrien er den dominerende bransjen når det gjelder verdiskaping i basisnæringene, mens handel er den klart største bransjen når det gjelder verdiskaping i besøksnæringene. I kapitlet om arbeidsplasser så vi at det de regionale næringene hadde flere ansatte enn basis- og besøksnæringene tilsammen. Når vi ser på verdiskapingen, er også de regionale næringene mye større enn besøks- og basisnæringene. Basis- og besøksnæringen har omtrent like andeler, både hva angår sysselsetting og verdiskaping. Horten 4,1 Stokke Nøtterøy Holmestrand Re Andebu Sande Svelvik Lardal Tjøme Hof 2,2 2,0 1,4 0,9 0,6 0,5 0,5 0,3 0,2 0, Figur 27: Verdiskaping i næringslivet i Vestfold, unntatt olje og gass-utvinning og finans, eiendom og utleie i 2014, antall mrd kr Verdiskaping i næringstyper og bransjer I Sande er mer enn halvparten av verdiskapingen i næringslivet i de regionale næringene. Vi ser av den 24 Regional analyse for Sande 2015

25 Region al 63 % Basis 19 % Besøk 18 % Figur 28: Verdiskaping i næringstypene i 2014, fordeling. Bygg og anlegg Handel Agentur og Engros Finans, eiendom, uteie Lokal Verkstedindustri Forr tjenesteyting Prosessindustri Diverse Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Transport Næringsmidler Landbruk Servering Anna industri Gruve Utleie av arbeidskraft Overnatting Olje og gass Olje og gass utvinning Fisk El-Produksjon [CELLEO [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] MRÅDE] [CELLEO MRÅDE] Figur 29: Bransjenes prosentvise andel av samlet verdiskaping i Sande i Verdiskaping i 1000 kr. 1.5 Produktivitet Produktivitet er i dette notatet definert som verdiskaping per ansatt. Høy produktivitet betyr at det blir større verdier å fordele, enten til høyere lønninger for de ansatte, bedre lønnsomhet i bedriften, større utbytte til eierne, eller mer til skatt Produktivitet i bransjene Når vi skal analysere forskjeller i produktiviteten mellom ulike steder, må vi gjøre det på bakgrunn av bransjestrukturen. Det er svært stor forskjell mellom ulike bransjer når det gjelder produktivitet. I figuren til høyre ser vi den gjennomsnittlige produktiviteten i de ulike bransjene i Norge i Bedrifter innenfor olje- og gassutvinning hadde en verdiskaping på over 13 mill kr per ansatt dette året. Det er mer enn 55 ganger så mye som i servering, den bransjen som har lavest produktivitet. Produksjon av elektrisitet, som stort sett er vannkraft, har også svært høy produktivitet, med en verdiskaping på 4,8 mill kr per ansatt. Finans, eiendom og utleie har den tredje høyeste produktiviteten, med 3,6 millioner i verdiskaping per ansatt. Det er et mønster at bransjer som er kapitalintensive har høyere produktivitet. Bransjer som el-produksjon, Regional analyse for Sande

26 fisk og prosessindustri er bransjer der det er mye kapital investert per arbeidsplass. Et annet mønster er at bransjer som er kompetanseintensive, som for eksempel tele/ikt og tekniske og vitenskapelige tjenester, har høyere produktivitet. I slike bransjer er utdanningsnivået høyere og lønnsvilkårene deretter. Olje og gass utvinning El-Produksjon Finans, eiendom, uteie Fisk Olje og gass Tele og IKT En tredje faktor som påvirker produktiviteten er fordelingen av heltid/deltid. Besøksnæringene, servering, overnatting, aktiviteter og handel, er bransjer hvor andelen av deltidsansatte antakelig er høyere enn i de andre bransjene. Teknisk/vitenskap Prosessindustri Transport Gruve Agentur og Engros Verkstedindustri Diverse 711 Forr tjenesteyting 658 Stat 643 Bygg og anlegg 614 Anna industri 599 Næringsmidler 593 Kommune 539 Landbruk 456 Lokal 429 Utleie av arbeidskraft 419 Handel 355 Aktivitet 354 Overnatting 319 Servering Figur 30: Produktivitet i 1000 kr i de ulike bransjene i Norge i 2014, målt som verdiskaping per ansatt. 26 Regional analyse for Sande 2015

27 1.5.2 Produktivitet i fylkene I figuren øverst til høyre ser vi hvordan produktiviteten i næringslivet varierte mellom de ulike fylkene i Vi har utelatt olje- og gassutvinning og finansnæringen fra målingen. Som vi så på forrige side, var det svært store forskjeller mellom produktiviteten i ulike bransjer. Områder der det er relativt stor del av næringslivet i høyproduktive bransjer, vil dermed automatisk få høyere produktivitet. Det er interessant å se hvor mye av ulikhetene som skyldes bransjestrukturen. Gjennom en shift/shareanalyse kan vi beregne hvor mye bransjestrukturen betyr for produktiviteten. Resultatet av en slik analyse kan vi se i den nederste figuren. Der er avviket fra fylkets produktivitet og produktiviteten i landet dekomponert i to faktorer: bransjeeffekten og bransjejustert produktivitet. I figuren kan vi se at det er åtte fylker som har en positiv bransjestruktur. Noe overraskende er det Sogn og Fjordane som har den mest gunstige bransjestrukturen, vel og merke når olje- og gassutvinning og finansnæringene er utelatt. Rogaland har den høyeste uforklarte produktiviteten. Det betyr at næringslivet i Rogaland har høyest produktivitet også etter at vi har justert for bransjestrukturen i fylket. Vestfold plasserer seg som nummer 12 blant fylkene i Norge målt på bransjejustert produktivitet. Vestfold har en bransjestruktur med en overvekt av lavproduktive bransjer. Det forklarer noe av den lave produktiviteten vi så i den øverste figuren. Den bransjejusterte produktiviteten er imidlertid også lavere enn lands- Regional analyse for Sande gjennomsnittet. Næringslivet i Vestfold er dermed også lite produktivt bransje for bransje. Selv om vi ikke tar med olje- og gassnæringene, har Rogaland den høyeste verdiskapingen per ansatt i næringslivet. Akershus, Møre og Romsdal og Oslo har også en høyere produktivitet enn landsgjennomsnittet. De andre 15 fylkene har lavere produktivitet enn landsgjennomsnittet. I Vestfold er verdiskapingen per ansatt kr, som er kr lavere enn på landsbasis Produktivitet og bransjestruktur

28 Rogaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Norge Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Nordland Vestfold Troms Østfold Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Figur 31: Produktivitet i næringslivet i 2014, unntatt olje- og gassutvinning og finans/eiendom kr. Til venstre er rangering med hensyn til bransjejustert produktivitet Produktivitet i kommunene I Vestfold er det Horten som har høyest produktivitet. I figuren til høyre kan vi se hvor mye av produktiviteten som skyldes bransjestrukturen i de grå stolpene. Kun Horten og Stokke av kommunene i Vestfold har en gunstig bransjestruktur. Den bransjejusterte produktiviteten viser produktiviteten etter at bransjestrukturen er justert for. Den viser om produktiviteten er høy eller lav i forhold til samme bransje på landsbasis. Det er bare Nøtterøy og Svelvik som har en bransjejustert produktivitet som er høyere enn nasjonalt, men begge kommunene har en ugunstig bransjestruktur. Sande er blant kommunene i Vestfold med lavest produktivitet. I Sande er verdiskapingen per ansatt i næringslivet på omtrent kr. Det er langt under gjennomsnittet for landet på kr. Bransjeeffekt Rogaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Hordaland Sogn og Fjordane Bransjejustert Sande har en bransjestruktur med overvekt av bransjer med forholdsvis lav produktivitet. Vi så tidligere at Sande har mye av næringslivet i bygg og anlegg, handel, lokal og landbruk som er lavproduktive bransjer på landsbasis. Bransjesammensettingen i Sande forklarer imidlertid bare en liten del av den lave produktiviteten. Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Nordland Vestfold Troms Østfold Sande har lav bransjejustert produktivitet i forhold til landsgjennomsnittet. De fleste kommunene har lavere bransjejustert produktivitet enn landsgjennomsnittet fordi de største byene trekker opp gjennomsnittet. Vi kan se at rangeringsnummeret til Sande er 314 av 428 kommuner. Sande har dermed en bransjejustert produktivitet som ligger langt under middels av norske kommuner. Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Figur 32: Avvik fra produktiviteten nasjonalt i 2014, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert produktivitet i Regional analyse for Sande 2015

29 Bransjeeffekt Horten Nøtterøy Holmestrand Sandefjord Svelvik Stokke Lardal Larvik Tønsberg Re Hof Andebu Sande Tjøme Bransjejustert Figur 33: Avvik fra produktiviteten i 2014 nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert produktivitet i kommunene i Vestfold i Tallet til venstre er rangering med hensyn til bransjejustert produktivitet blant de 428 kommunene Regional analyse for Sande

30 1.5.5 Bransjejustert produktivitet I tabellen under ser vi produktiviteten i hver enkelt bransje i Sande. Produktiviteten er målt som prosent i forhold til bransjens produktivitet i landet. Hvis tallet er 100, er produktiviteten lik landsgjennomsnittet. Tabell 2: Produktivitet i bransjene i Sande i prosent av produktiviteten i tilsvarende bransje på landsbasis. Bransje Snitt Anna industri Prosessindustri Verkstedindustri Teknisk/vitenskap Aktivitet Handel Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Forr tjenesteyting Transport Lokal Totalsum Produktiviteten varierer av og til en del fra år til år, og det kan da være hensiktsmessig å se på gjennomsnittet over en del år, som er vist i den siste kolonnen. Samlet sett for hele perioden har produktiviteten i næringslivet vært omtrent 71 prosent av nivået for næringslivet i hele landet. I 2014 var produktiviteten i næringslivet i Sande bare omtrent 66 prosent av landet. Vi kan da se at Sande har vært mest produktiv i de lokale næringene i forhold til landet ellers. Dette forholdet har vært ganske stabilt. Kun i 2009 og 2010 har produktiviteten i de lokale næringene vært under produktivitet i landet ellers. Bransjen «diverse» har også hatt høy produktivitet i gjennomsnitt, men har hatt store variasjoner fra år til år. I de fleste bransjene har Sande hatt lav produktivitet i forhold til landet i hele perioden sett under ett. Tallene varierer ganske mye mellom bransjer og år. Sande har relativt få bedrifter, og dermed blir statistikken over produktivitet lett preget av tilfeldige variasjoner. Helhetsbildet er imidlertid ganske klart og viser at næringslivet i Sande har lav produktivitet i forhold til resten av landet. 30 Regional analyse for Sande 2015

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Regional analyse for Horten 2014

Regional analyse for Horten 2014 Uheldig struktur Regional 2011- Lav attraktivitet Høy attraktivitet Besøk 2011- Gunstig struktur Bosted 2011- Basis 2011- Regional analyse for Horten 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014 Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Regional analyse

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås Regional analyse for,, og Næringsutvikling, befolkningsutvikling og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK 25/217 Tittel: Regional analyse for,, og Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Regional analyse for Buskerud 2015

Regional analyse for Buskerud 2015 Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Buskerud 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse for Vestfold 2014

Regional analyse for Vestfold 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Regional Besøk Lav attraktivitet Regional analyse for Vestfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2015

Regional analyse for Grenland 2015 Høy attraktivitet Ugunstig struktur Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Grenland 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Regional analyse for Østfold 2014

Regional analyse for Østfold 2014 Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet Regional Besøk Regional analyse for Østfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Ringerike

Attraktivitetsanalyse Ringerike Attraktivitetsanalyse Ringerike Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast Tittel: Attraktivitetsanalyse Ringerike Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Regional analyse Vestfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier

Regional analyse Vestfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier Regional analyse Vestfold 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Tittel: Regional analyse for Vestfold 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Regional analyse for Ringerike 2014

Regional analyse for Ringerike 2014 y Uheldig struktur Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Besøk Bosted 2008-2013 Gunstig struktur Basis Regional analyse for Ringerike 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap

Detaljer

Regional analyse for Buskerud 2016

Regional analyse for Buskerud 2016 Regional analyse for 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, innovasjon, utdanning og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 76/2016 Tittel: Regional analyse for 2016 Undertittel:

Detaljer

Regional analyse for Hedmark 2014

Regional analyse for Hedmark 2014 Høy attraktivitet Besøk Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet Regional Regional analyse for Hedmark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423

Detaljer

Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014

Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014 Besøk Regional Høy attraktivitet Basis Uheldig struktur Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2008-2013 Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602

Detaljer

Regional analyse for Telemark 2014

Regional analyse for Telemark 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Besøk Bosted Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet Regional Regional analyse for Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av

Detaljer

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Regional analyse for Akershus 2016

Regional analyse for Akershus 2016 Regional analyse for 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, innovasjon, utdanning og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 63/2016 Tittel: Regional analyse for Undertittel:

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Regional analyse for Vest-Telemark 2014

Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Besøk Høy attraktivitet Basis Regional Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Regional analyse Askim. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD

Regional analyse Askim. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD Regional analyse Askim Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 70/2014 Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Regional analyse Askim Befolkningsutvikling,

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Regional analyse for Årdal 2014

Regional analyse for Årdal 2014 Uheldig struktur Basis Bosted Besøk Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Gunstig struktur 2008-2013 Regional analyse for Årdal 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Regional analyse for Vågsøy 2014

Regional analyse for Vågsøy 2014 Høy attraktivitet Regional Besøk Uheldig struktur Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet Basis Regional analyse for Vågsøy 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301

Detaljer

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De

Detaljer

Regional analyse for Midt-Telemark 2014

Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Basis Høy attraktivitet Uheldig struktur Besøk Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015 Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge

Detaljer

Regional analyse for Øst-Telemark 2014

Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Besøk Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Regional Basis Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes? Utviklingstrekk i det samiske området Hva gjør kommuner som lykkes? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2014

Regional analyse for Grenland 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Bosted Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet Basis Regional Regional analyse for Grenland 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke

Detaljer

Regional analyse for samisk område 2016

Regional analyse for samisk område 2016 + Regional analyse for samisk område 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, utdanning og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 66/2016 Tittel: Regional analyse for samisk

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Attraktivitet og kommunestruktur Oppdal

Attraktivitet og kommunestruktur Oppdal Attraktivitet og kommunestruktur Oppdal KNUT VAREIDE TF-notat nr. 107/2015 Tittel: Attraktivitet og kommunestruktur Oppdal Undertittel: TF-notat nr: 107/2015 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 8. desember

Detaljer

Regional analyse Samisk område 2014

Regional analyse Samisk område 2014 Besøk 0,7 Basis 0,8 Uheldig struktur Bosted Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional 0,6 Gunstig struktur Regional analyse Samisk område 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Regional analyse for Øst-Telemark 2014

Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD Tittel: Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Regional analyse for Buskerud 2014

Regional analyse for Buskerud 2014 Høy attraktivitet Bosted Regional Basis Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Besøk Regional analyse for Buskerud 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Regional analyse for Os 2014

Regional analyse for Os 2014 Uheldig struktur Lav attraktivitet Høy attraktivitet Bosted Regional Gunstig struktur Basis Besøk 2008-2013 Regional analyse for Os 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogn og Fjordane Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hvordan går det med Sogn og Fjordane? Beskrivelse av utvikling med hensyn til demografi, sysselsetting og vekst i næringslivet. 2. Hva har

Detaljer

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanning Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanningsnivå i befolkning Utdanningsnivå i arbeidsliv Utdanningsnivå i næringsliv Pendler ut Pendler inn 24.03.2014 2 378 304 290 288 221 191 150 137 111 104

Detaljer

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering

Detaljer

Regional analyse for samisk område 2014

Regional analyse for samisk område 2014 Besøk 0,7 Basis 0,8 Uheldig struktur Bosted Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional 0,6 Gunstig struktur Regional analyse for samisk område 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Regional analyse for Sogn og Fjordane 2014

Regional analyse for Sogn og Fjordane 2014 Regional Høy attraktivitet Besøk Uheldig struktur Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet Regional analyse for Sogn og Fjordane 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse for Glåmdal 2014

Regional analyse for Glåmdal 2014 Lav Høy attraktivitet Bosted 31; 8 Besøk 0,8 Ugunstig struktur Heldig struktur Regional 0,7 Basis 0,8; 71 Regional analyse for Glåmdal 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier

Detaljer

Regional analyse for Elverumregionen 2014

Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktiv som bosted Elverum Åmot Ikke attraktiv for næring Attraktiv for næring Våler Ikke attraktiv som bosted Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling,

Detaljer

Regional analyse for Nordland 2014

Regional analyse for Nordland 2014 Besøk Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2008-2013 Regional analyse for Nordland 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer