Møteinnkalling. Kommuneplanutvalget

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Kommuneplanutvalget Dato: kl. 16:00 Sted: Nes kommunehus, veslesalen Arkivsak: 15/01242 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: Status kryssløsning Rv7, plassering av renseanlegg Status innsigelse Hågeberg Sakskart Side Saker til behandling 6/19 18/ , Kommunedelplan Nesbyen - søknad om arealbruksendring for deler av 77/14 - klage på avslag 7/19 19/ Forslag til handlingsprogram for Regional plan for areal og transport i Buskerud - høring og offentlig ettersyn. 3 8 Delegerte saker 12/19 19/ , Kommuneplanens arealdel - dispensasjon for ombygging av hytte på 35/16, Fjølasetvegen melding om vedtak 13/19 19/ , Kommunedelplan Nesbyen - dispensasjon for oppføring av lager/carport på 85/15, 16, 19 og 20, Nesmoen 14/19 19/ Dispensasjon for oppsetting av gapahuk ved Andersentjern i Nes Østmark Delvis innvilget Innvilget 10 Referatsaker 1/19 15/ Referat fra møte i Eldrerådet /19 19/ Tertialrapport 1. tertial side 1 av 11

2 Nesbyen, den Rune Owrenn Ihle Leder i utvalg side 2 av 11

3 Saker til behandling 6/ , Kommunedelplan Nesbyen - søknad om arealbruksendring for deler av 77/14 - klage på avslag Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Sivert Faye Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget / , KOMMUNEDELPLAN NESBYEN - SØKNAD OM AREALBRUKSENDRING FOR DELER AV 77/14 - KLAGE PÅ AVSLAG Saken avgjøres av: Kommuneplanutvalget. Dersom tidligere vedtak opprettholdes sendes saken til Fylkesmannen i Oslo og Viken for endelig avgjørelse. Vedlegg: , Kommunedelplan Nesbyen - søknad om dispensasjon for arealbruksendring for deler av 77/14, datert o Kart, datert o Bekreftelse på mottatt nabovarsel, datert 06. og Nabovarsel om tiltak på 77_14, datert (epost fra nabo) , Kommunedelplan Nesbyen - søknad om arealbruksendring for deler av 77/14 - etterlyser svar, datert , Kommunedelplan Nesbyen - søknad om arealbruksendring for deler av 77/14 - melding om vedtak, datert , Kommunedelplan Nesbyen - søknad om arealbruksendring for deler av 77/14 - klage på vedtak, datert Dokument i saken: Kommunedelplan Nesbyen, planid Kommuneplanens samfunnsdel Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Saksopplysninger: Nes kommune mottok søknad om arealbruksendring for fradeling av boligtomt fra gbnr. 77/14. Eiendommen er ubebygd og har tidligere vært dyrka. Gjeldende plan for eiendommen er kommunedelplan Nesbyen, planid Søknaden er behandlet som endring av arealformål i kommunedelplanen, jf. plan- og bygningsloven Før oversendelse av søknad, har søker vært i kontakt med kommunen og ble informert om at en fradeling vil være i strid meg gjeldende plan, og side 3 av 11

4 at det først må foreligge en avklaring i plan før deling av eiendom til boligformål kan innvilges, enten gjennom rullering av kommunedelplan, endring av gjeldende kommunedelplan eller dispensasjon. Svein Erik Fyen har søkt om å endre arealformål for deler av sin eiendom med gbnr. 77/14 fra LNF til boligbebyggelse. Søknaden er begrunnet med ønske om å fradele en ny boligtomt på ca. 2 daa. Nabo Lars Helge Brattested gjorde kommunen oppmerksom på at hans signatur på nabovarsel kun gjaldt at nabovarsel var mottatt, men at det ikke var å regne som et samtykke og at han hadde merknader til søknaden. Nabo ba om å bli holdt orientert om frist for å komme med merknader til søknaden og om videre saksgang. Kommunen opplyste om at det ville være anledning til å sende en skriftlig merknad, da man i utgangspunktet ville sende saken på høring, også til naboer sendte Fyen brev til kommunen og ba om en orientering og å få oversendt eventuelle merknader til nabovarsel for å komme med et tilsvar. Ettersom kommunen i samtale med nabo Brattested hadde opplyst at han ville få anledning til å sende merknader ved en høring, var det på dette tidspunktet ikke kommet en skriftlig merknad fra naboen og Fyens brev ble ikke besvart. Kommunen fant det imidlertid ikke nødvendig å sende saken på høring før det ble fattet vedtak, og kommunen mottok derfor ingen skriftlig merknad fra nabo Brattested. Brattesteds muntlige merknad ble ikke tatt med i vurderingen i vedtaket. Det ble fattet vedtak om avslag på søknaden I vedtaket ble det opplyst om klagerett. Nes kommune mottok klage fra søker, Svein Erik Fyen, datert Klagen er fremsatt i innenfor klagefristen og klager har klagerett. Vilkår for behandling av klage er oppfylt og klagen skal behandles, jf. forvaltningsloven 33 andre ledd. Klagens innhold Det er to hovedmomenter i klagen som kommunen finner grunnlag for å vurdere; saksbehandlingsfeil og kommunens vurdering av eiendommens egnethet for landbruksdrift. 1. Saksbehandlingsfeil: feil lovanvendelse og manglende veiledning Klager anfører at hans søknad om fradeling ikke er vurdert og at vedtaket er fattet med feil lovhjemmel. Søknaden er avslått med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-17, endring og oppheving av kommuneplanens arealdel. Klager viser til kommunens veiledningsplikt i henhold til forvaltningsloven 11, og mener kommunen skulle gitt beskjed om at søknaden ville bli behandlet som en endring av arealformål, og ikke en fradelingssøknad. Klager ville da kunnet endre søknaden eller tilføre nye momenter. Klager mener kommunen har brutt veiledningsplikten, da han ikke fikk anledning til å endre eller komme med flere opplysninger i søknaden. Klager ble ikke orientert om at det var kommet protest til søknaden fra en nabo og fikk derfor heller ikke anledning til å kommentere merknader til nabovarselet. Klager antar at protest fra nabo har blitt tillagt vekt. 2. Arealets egnethet for landbruksdrift: Klager er ikke enig i saksbehandlers vurdering av arealets egnethet for landbruksdrift. Utover nevnte momenter er klager misfornøyd med kommunens servicegrad, tilgjengelighet og saksbehandlingstid. Klagers henvendelser til saksbehandler ble ikke besvart. Det gikk ca. fem side 4 av 11

5 måneder før det ble orientert om forventet saksbehandlingstid, og nærmere sju måneder før det ble fattet vedtak i saken. Forhold til overordnet plan: Kommunedelplan Nesbyen Gjeldende arealplan for den aktuelle eiendommen er kommunedelplan Nesbyen, planid Eiendommen inngår i et større LNF-område langs østsiden av Hallingdalselva, hvor det ikke er lagt til rette for spredt boligbebyggelse. Den omsøkte tomta vil ligge innenfor byggegrense mot vassdrag, hvor det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Kommuneplanens samfunnsdel: Hovedmål 1: Øke andelen innbyggere i aldersgruppa år. Delmål: Nes skal være en næringsvennlig kommune ved å styrke rekrutteringen i landbruket og opprettholde næringen i hele kommunen. Hovedmål 7: Forvalte natur, miljø og kulturverdier til beste for dagens og framtidas generasjoner. Delmål: Nes kommune skal i sin arealplanlegging ha en miljøvennlig forvaltnings- og utbyggingsprofil, med en effektiv arealutnyttelse og en bærekraftig infrastruktur. Et av tiltakene for å nå delmålet er å skåne produktive jord- og skogbruksområder mot utbygging. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging : Regjeringen forventer at kommunene legger til rette for fortetting og transformasjon før nye utbyggingsområder tas i bruk, slik at jordbruksareal og viktige natur- og friluftsområder ikke blir omdisponert når det finnes alternativer. Miljøkonsekvenser: Det er ikke registrerte arter eller naturverdier som berøres av det omsøkte tiltaket. Naturmangfoldlovens 8 12 er derfor ikke nærmere vurdert. Dersom klager gis medhold for endring av arealformål og fradeling vil dette medføre en omdisponering av ca. 2 daa dyrkbar mark. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Kommunen er ikke kjent med spesielle utfordringer som følge av ny boligtomt, da den ligger i tilknytning til eksisterende boligbebyggelse og infrastruktur. Økonomiske konsekvenser: Ikke relevant. Vurdering: Klagers anførsler: 1. Saksbehandlingsfeil: feil lovanvendelse og manglende veiledning Slik kommunen forstår søknaden, er det søkt om en endring av arealformål og søknaden faller inn under administrasjonens hjemmel til å vedta mindre endringer i kommunedelplanen, jf. plan- og bygningsloven Administrasjonen viser til dialog med klager før søknaden ble oversendt, da ble det opplyst om at en fradeling av boligtomt i LNF-område ikke kunne tillates uten dispensasjon eller endring av arealformål ved rullering av kommunedelplanen. Kommunen har på bakgrunn av dette behandlet søknaden som en søknad om endring av arealformålet i gjeldende plan, da det i søknaden fremgår at det søkes om en arealbruksendring. Slik kommunen forstår søknaden, er søker side 5 av 11

6 kjent med at en søknad om fradeling også krever en behandling i gjeldende plan før fradeling kan innvilges. Klager anfører at kommunen ikke har behandlet søknaden hans etter riktig lov, da han i klagen skriver at han har søkt om fradeling. Det er ikke søkt om fradeling i henhold til plan- og bygningsloven 20-1 m, og kommunen har ikke mottatt søknad om fradeling på eget søknadsskjema. Søknaden er utformet som en søknad om endring av plan. Det fremgår heller ikke at det søkes om dispensasjon, som kommunen informerte om at var en mulighet før søknad ble oversendt. Uavhengig av søknadens utforming og formulering, vurderte administrasjonen tidlig at tiltaket som lå til grunn for søknaden, et ønske om fradeling av ny boligtomt fra gbnr. 77/14, ikke så ut til å kunne innvilges. Administrasjonen så derfor ikke behov for å etterspørre presiseringer eller redegjørelser fra søker. Dersom kommunen hadde behandlet søknaden som en søknad om deling etter plan- og bygningsloven 20-1 m, ville søknaden også blitt avslått, da bruk av ny tomt til bolig er i strid med arealformålet i gjeldende arealplan, LNF. Det forutsettes derfor en planavklaring før deling kan innvilges. Det er først etter en eventuell endring av arealformål og spesifisering av bestemmelsene at en søknad om fradeling kan innvilges. Alternativt ved en innvilgelse av søknad om dispensasjon for fradeling. Ettersom kommunen ikke har funnet grunnlag for å endre arealformålet for eiendommen har det ikke vært aktuelt å behandle søknaden som en vanlig søknad om fradeling. Plan- og bygningsloven gir kommunestyret mulighet til å delegere myndighet til å vedta mindre endringer i kommuneplanen. Slik administrasjonen forstår lovbestemmelsen, har man ikke en rett på å få behandlet en søknad om endring av en kommuneplan. Det kan derfor stilles spørsmål ved om søknaden burde vært avvist i utgangspunktet, eller om kommunen burde bedt klager om å søke om dispensasjon fra kommunedelplanen, fremfor endring. Kommunen vurderer det likevel som lite aktuelt å innvilge en eventuell dispensasjonssøknad for fradeling av tomt fra eiendommen. De hensyn og vurderinger som ville blitt gjort ved behandling av en dispensasjonssøknad har også til en viss grad blitt vurdert ved behandlingen av søknad om endring av arealformål. Administrasjonen kan derfor ikke se at dette er en saksbehandlingsfeil som vil føre til et annet utfall ved en ny behandling av en dispensasjonssøknad for det samme tiltaket, jf. forvaltningsloven 41. Det samme gjelder for klagers antagelse om at merknad fra nabo ble tillagt vekt. De vurderinger som ligger til grunn for vedtaket fremgår av vedtaksbrevet. At en nabo er negativ til søknaden var ikke av betydning for kommunens vedtak. Ettersom kommunen ikke fant det nødvendig å sende søknaden på høring, mottok ikke kommunen en skriftlig merknad fra naboen, og naboens merknader i samtale med kommunen ble ikke nærmere vurdert. Administrasjonens vurdering er at man i saken hadde tilstrekkelig grunnlag for å avslå søknaden, og man så ikke behov for å sende saken på høring til regionale og statlige myndigheter eller naboer. Klagers anførsel om feil lovanvendelse og manglende veiledning tas ikke til følge. Klager anfører at han ikke ble gitt mulighet til å endre søknad eller tilføre nye momenter. I klagen fremkommer det ikke nye opplysninger som er av betydning for vedtaket av Arealets egnethet for landbruksdrift: Klager er ikke enig i kommunens vurdering av at arealet er egnet til landbruksdrift. I søknaden er det opplyst at arealet er å betrakte som en plen og aldri vil bli brukt i landbrukssammenheng. Klager kommer ikke med nye opplysninger i klagen. side 6 av 11

7 Uttalelse fra jord- og skogbrukssjef: Kommunen kan gi samtykke til omdisponering dersom «særlege høve» foreligger, og etter «en samlet vurdering». Eiendommen har en driftsmessig god løsning da det drives aktivt jordbruksproduksjon ved naboeiendommen og jorda er godt arrondert i forhold til denne, og landskapet generelt. Ei omdisponering og fradeling av dette arealet vil kunne få negative konsekvenser for landbruket i området, og kan føre til driftsmessige ulemper for landbruket ved at dyrkbar og dyrkamark tas i bruk til andre formål enn landbruk. Ved utbygging av tomt, vil ikke arealet kunne føres tilbake til jordbruksproduksjon, jf. 9 2 ledd tredje punktum. Slik det er i dag og etter en samlet vurdering kan ikke kommunen se at «særlege høve» til omdisponering foreligger. Videre vil kommunen opplyse om driveplikt av jordbruksarealer. Dette følger av jordlovens 8. Eieren kan velge å oppfylle driveplikten ved å leie ut jorda. Jorda må leies bort i minst 10 år av gangen. Avtalen om bortleie må være skriftlig og uoppsigelig fra eiers side. I tillegg må den føre til driftsmessige gode løsninger. Avtaler som ikke oppfyller disse kravene, kan ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor myndighetene. Det er i vedtaket ikke bare tatt stilling til om arealet er egnet for landbruksdrift, det er også vurdert i forhold til behov for boligtomter. Avslaget er ikke gitt utelukkende på grunn av at kommunen vurderer arealet som egnet for landbruksdrift og arealets egnethet er ikke avgjørende for kommunens vurdering. Så lenge arealet er dyrkbart vil en omdisponering av være i strid med jordlovas 9, kommuneplanens samfunnsdel og regjeringens forventninger til kommunal planlegging Administrasjonen mener en slik omdisponering bør vurderes ved rullering av kommunedelplanen, slik at man kan vurdere arealdisponering av LNF-areal i en større sammenheng. Ved å tillate omsøkte omdisponering/fradeling vil kommunen bygge opp under en lite helhetlig bitfor-bit omdisponering/nedbygging av jordbruksareal og undergrave kommunens politiske vedtatte arealplaner. Klage på kommunens vurdering av arealets egnethet tas ikke til følge. Administrasjonen har forståelse for klagens anførsel om at naboens protest ble tillagt vekt, uten at begrunnelsen for naboens protest er nærmere vurdert i vedtaksbrevet. Etter en ny gjennomgang av saken, finner kommunen likevel klart grunnlag for å avslå søknaden, uavhengig av om det foreligger en naboprotest. Kommunen finner det beklagelig at klager ikke mottok et foreløpig svar eller en orientering om sin søknad før etter fem måneder. Lang saksbehandlingstid skyldes at administrasjonen ble bedt om å vurdere behov for rullering av kommunedelplanen. Administrasjonen avventet derfor behandling av søknaden og det ble vurdert om søknaden heller skulle behandles som et innspill ved rullering. Administrasjonen beklager at søker ikke ble informert om at saken ble satt noe på vent. Dersom kommuneplanutvalget gir klager medhold, må saken sendes tilbake til administrasjonen for høring og ny behandling. Administrasjonen opprettholder det opprinnelige vedtaket av Klage tas ikke til følge. Saken oversendes til Fylkesmannen i Oslo og Viken for avgjørelse. Rådmannens innstilling: Klage tas ikke til følge og saken sendes Fylkesmannen i Oslo og Viken for endelig avgjørelse. side 7 av 11

8 7/19 Forslag til handlingsprogram for Regional plan for areal og transport i Buskerud - høring og offentlig ettersyn. Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget /19 FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I BUSKERUD - HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN. Saken avgjøres av: Kommuneplanutvalget Vedlegg: Forslag til handlingsprogram for Regional plan for areal og transport for Buskerud Dokument i saken: Ingen Saksopplysninger: Buskerud fylkeskommune har med hjemmel i plan- og bygningslovens 8-3 tredje ledd vedtatt offentlig høring og ettersyn av forslag til handlingsprogram for Regional plan for areal og transport i Buskerud i møte i fylkesutvalget 10. april, sak 36/19. Høringsfrist er 21. juni Hovedmålet med regional plan for areal og transport er: Et sterkt og bærekraftig Buskerud med byer og tettsteder med gode levekår reduserte klimautslipp mindre transportbehov Handlingsprogrammet skal bygge opp under disse målene og bidra til bedre oppfylling av regional plan. Handlingsprogrammet bygger på innspill fra dialogmøter og skriftlige henvendelser. Fylkeskommunen ønsker tilbakemelding på om innspillene er forstått riktig og om kommunene og andre aktører ønsker å støtte opp om og forplikte seg til samarbeid om ulike tiltak. Grunnlagsdokumentene til planen kan leses på side 8 av 11

9 Handlingsprogrammet består av 10 tiltak som planlegges utført i perioden : 1. Fagnettverk. Danne et fagnettverk for planleggere i kommunene. 2. Kunnskapsformidling. Kunnskapsformidling og utveksling som kommunen kan bruke i sitt plan- og utviklingsarbeid. 3. Sjekkliste basert på regional plan. Sjekkliste med hovedpunkter fra regional plan. 4. Parkeringsdekning. Registrere parkeringstilbud og parkeringsbehov for tettsteder. 5. Arealreserver. Oversikt over arealreserver for Buskerud-kommunene. 6. Fortettingspotensial. Søkbar ordning for å framskaffe oversikt over fortettingsmuligheter i sentrumsområder. 7. Grønn mobilitet på fritidsreiser. Utrede løsninger for mindre bilbruk blant reiselivsturister og hyttefolk i vinterdestinasjonene. 8. Markedsmuligheter for reiseliv og fritidsboligutvikling. Analyse av markedsmuligheter for reiseliv og fritidsboligutvikling gjennom differensiering og prioritering av steder. 9. Osloregionen som et felles bo- og arbeidsmarked. Rapport som gir et bredere kunnskapsgrunnlag for utvikling i Buskerudkommunene som er tilknyttet Osloregionen. 10. Program for attraktive steder. Program som retter fokus mot sosial bærekraft i by- og tettstedsutvikling. Mennesket i sentrum, barn og unge, samskaping. Vurdering: Forslag til handlingsprogram skisserer en rekke tiltak som kan være aktuelle for vår kommune og en er derfor positiv til å støtte opp om handlingsprogrammet. Rådmannens innstilling: Nes kommune støtter opp for forslag til handlingsprogram for Regional plan for areal og transport for Buskerud og ønsker å samarbeide om tiltak som kan være aktuelle og nyttige for vår kommune. side 9 av 11

10 Delegerte saker Saknr Arkivsak Tittel 12/19 19/ , Kommuneplanens arealdel - dispensasjon for ombygging av hytte på 35/16, Fjølasetvegen melding om vedtak 13/19 19/ , Kommunedelplan Nesbyen - dispensasjon for oppføring av lager/carport på 85/15, 16, 19 og 20, Nesmoen 14/19 19/ Dispensasjon for oppsetting av gapahuk ved Andersentjern i Nes Østmark side 10 av 11

11 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 1/19 15/ Referat fra møte i Eldrerådet /19 19/ Tertialrapport 1. tertial 2019 side 11 av 11