"Vi får jo jobb uansett"

Transkript

1 "Vi får jo jobb uansett" Om behovet for og tilgangen på førskolelærere Anne Halvorsen og Rune Jamt FOU rapport nr. 1/2000 Prosjektnr.: Prosjektleder: Anne Halvorsen Institutt: Agderforskning Oppdragsgiver: Kommunenes sentralforbund Rapporttype og nr.: FOU-rapport nr. 1/2000 ISBN-nummer: ISSN-nummer: Tilgjengelighet til rapporten: Åpen Pris: 240,- kr. Dato: Prosjektleders sign.: Agderforskning

2 FORORD Tittelen på rapporten er hentet fra avisreportasjene og avisdiskusjonen om førskolelærerstudentene forsommeren Uttalelsen kom fra en student som ikke mente det var så viktig å bestå eksamen. Den generelle mangelen på førskolelærere sikret henne og andre studenter jobb uavhengig av om de bestod eksamen eller ei. Diskusjonen om førskolelærerne, som til dels pågår fremdeles, handler delvis om kvaliteten på utdanningen og studentene; karakternivået blant studentene er lavere enn tidligere og man spør seg om i hvilken grad det har med studiet eller med studentene å gjøre. Antall søkere til førskolelærerutdanningen har gått ned de siste årene, og høsten 1999 hadde samtlige studieretninger for førskolelærere ledige plasser. Samtidig kan det se ut til at etterspørselen etter barnehageplasser er dekket, i alle fall i noen områder. Flere kommuner melder om ledige plasser, og barnehager må legges ned. Det er med andre ord knyttet usikkerhet både til hvor stor tilgangen på førskolelærere er, og hvor stort behovet for førskolelærere er. Denne usikkerheten er utgangspunktet for undersøkelsen om tilgangen på og behovet for førskolelærere for årene fram til 2003 som denne rapporten omhandler. Kommunenes Sentralforbund ved KS Forskning har vært oppdragsgiver for prosjektet. Anne Halvorsen Prosjektleder Agderforskning

3 Innhold: 0. SAMMENDRAG...5 Hovedkonklusjoner...5 Om prosjektet...6 Status 1999: Fremdeles udekkede behov - både for plasser og førskolelærere...7 Behovet få nye barnehageplasser er planlagt...7 Store og små kommuner på hver sin vei...8 Tilgangen - færre førskolelærere?...10 Tilgangen nyutdannede førskolelærere til barnehage eller skole? INNLEDNING OG PROBLEMSTILLINGER HVA BESTEMMER TILGANG OG BEHOV?...14 Hva påvirker behovet for førskolelærere?...15 Hva påvirker tilgangen på førskolelærere?...16 Oppsummering...17 Metode STATUS I BARNEHAGESEKTOREN Barn i barnehager...19 Høsten nedleggelsene truer Førskolelærere i barnehagene...21 Førskolelærerutdanningen RESULTATER FRA KOMMUNEUNDERSØKELSEN...27 Planer for år Hva kjennetegner nedleggings- og utbyggingskommunene?...34 Årsaker til nedlegging...34 Videre utbygging i løpet av planperioden?...35 Barnehageplasser i kommunene...35 Førskolelærere i kommunene...36 Nye yrkesgrupper i barnehagene?...37 Kommunenes vurderinger av utviklingen i barnehagesektoren RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN BLANT NYUTDANNEDE FØRSKOLELÆRERE...41 Hvilke jobber søker nyutdannede førskolelærere?...41 Hva ønsker nyutdannede førskolelærere å gjøre?...42 Hovedbeskjeftigelse høsten Hovedbeskjeftigelse høsten Gjenspeiler jobbsøkingen ønskene?...44 Jobbønske og hovedbeskjeftigelse høsten Jobbønske og hovedbeskjeftigelse høsten Hovedbeskjeftigelse høsten 1998 og høsten Hovedtrekk RESULTATER FRA HØGSKOLEUNDERSØKELSEN...49 Søkere og studenter...49 Uteksaminerte førskolelærere...50 Fullføringsprosent...51 Agderforskning

4 Planer fremover BEHOVET FOR OG TILGANGEN PÅ FØRSKOLELÆRERE - DISKUSJON AV RESULTATENE...53 Om behovet for førskolelærere...55 Tilgang på førskolelærere...59 En kommentar om førskolelærermangelen...61 Reform Reform Kontantstøtten...65 LITTERATUR...69 VEDLEGG...70 NÆRMERE OM METODE...71 Tabell over investeringer i barnehagesektoren i kommunene i utvalget Tabell over barnehageplasser i kommunene i utvalget Spørreskjema til kommunene Spørreskjema til førskolelærere 1998 Spørreskjema til høgskolene Agderforskning

5 0. SAMMENDRAG Hovedkonklusjoner: Det planlegges en økning i antall barnehageplasser på omkring plasser i år Halvparten av disse forventes utbygget i privat regi. Det er foreløpig bare planlagt et fåtall nye plasser de påfølgende årene i planperioden - til sammen rundt i årene Ut fra dette vil det være i underkant av plasser i 2003, altså langt færre enn de som må til for å oppnå en dekning på 70 % innen utgangen av dette året. Det betyr at behovet for førskolelærere i barnehagene også vil være lavere enn de beregnede årsverkene, eller personene som må til for å dekke plasser, - grovt regnet 900 færre. På grunn av relativt høye opptakstall til førskolelærerutdanningen fram til høsten 1999, vil det først i 2001 bli en markert nedgang i antall nyutdannede førskolelærere. Til tross for dette tyder alle beregninger på at det om få år snarere vil bli utdannet for mange enn for få førskolelærere i forhold til behovet. På hvilket tidspunkt det vil skje, avhenger av hvordan den reelle utbyggingen i kommunene blir. En viss andel av førskolelærerne vil gå til stillinger i grunnskolen, men det er foreløpig ikke noe som tyder på at det vil forårsake mangel på førskolelærere i barnehagene. Den registrerte mangelen på førskolelærere, det vil si stillinger på dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning, som i 1999 er på nesten stillinger, kan likevel komme til å bestå. Grunnen til det er at denne mangelen dels er geografisk betinget. Denne undersøkelsen tyder på at det først og fremst er småkommunene og utkantområdene som har problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Deltids-/desentralisert førskolelærerutdanning har i så måte hatt en positiv effekt for de kommunene som har hatt tilgang til det. I de mindre kommunene, der man er sårbar overfor små endringer i etterspørselen, mener man at kontantstøtten har ført til redusert etterspørsel. Disse kommunene er også sårbare overfor endringer i barnetallet. Økt formell kompetanse for annet barnehagepersonell (fagarbeidere) har ikke konsekvenser for behovet for førskolelærere. Det innebærer imidlertid en styrking av det faglige miljøet i barnehagene, og kan bety en kvalitetsmessig bedre tjeneste, samt at det blir mer attraktivt for førskolelærere å arbeide i barnehagene. Agderforskning

6 Om prosjektet Til tross for økningen i kapasiteten i førskolelærerutdanningen er det i 1999 fremdeles mangel på førskolelærere i barnehagene. Samtidig synes utbyggingstakten i kommunene å være lavere enn forutsatt i regjeringens målsettinger, og meldinger fra kommunene tyder på at etterspørselen etter barnehageplasser i en del kommuner flater ut eller går ned. Dette er noe av bakgrunnen for det foreliggende prosjektet om behovet for og tilgangen på førskolelærere som Agderforskning har gjennomført på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund. Hovedproblemstillingene i prosjektet er gitt i oppdraget og er følgende: 1. Hva er behovet for førskolelærere i kommunale og private barnehager i (f.eks.) en fireårsperiode fra barnehageåret 1999/2000? 2. Hvor mange førskolelærere blir utdannet i samme periode? Prosjektet har bestått i tre delundersøkelser. Det er for det første en undersøkelse blant førskolelærere uteksaminert våren Hensikten med denne undersøkelsen var å finne ut hvilke preferanser nyutdannede førskolelærere har med hensyn til jobb, og hvor de faktisk får jobb. Omtrent 40 % av førskolelærerne som var nyutdannet våren 1998, svarte høsten 1999 på et kort postsendt spørreskjema med fire spørsmål: hvor de hadde ønsket å jobbe da de var ferdig utdannet, hvor de hadde søkt jobb, samt hvor de jobbet høsten 1998 og høsten Svarkategoriene var barnehage, grunnskole, administrativt/annet arbeid, videre utdanning og annet. Den neste delundersøkelsen er en kartlegging ved de høgskolene som tilbyr førskolelærerutdanning om søking til studiet, studieplasser, antall uteksaminerte førskolelærere og høgskolenes vurdering av situasjonen i utdanningen. Hovedundersøkelsen i prosjektet er en kartlegging av situasjonen i barnehagesektoren i et utvalg på 97 av landets kommuner. Utvalget består av landets ti største kommuner, samt et antall kommuner som er trukket med sikte på å være representative for norske kommuner generelt når det gjelder folketall og geografi. Med utgangspunkt i kommunenes økonomi- og handlingsplaner for de nærmeste årene har vi kartlagt vedtatte og mulige investeringer i sektoren, samt intervjuet kommunene om hvilke konsekvenser det eventuelt vil ha for antall barnehageplasser og behovet for førskolelærere. Videre ble kommunene bedt om å gi sin vurdering av utviklingen i sektoren framover. Agderforskning

7 Status 1999: Fremdeles udekkede behov - både for plasser og førskolelærere I 1998, som er siste tilgjengelige statistikk, var det barnehageplasser, og det må bygges nye plasser for å nå det som betraktes som full barnehagedekning førskolelærere arbeidet i barnehagene, og i grunnskolen. Samtidig manglet av de stillingene for styrere og pedagogiske ledere godkjent førskolelærerutdanning. Søkingen til førskolelærerutdanning ble kraftig redusert høsten 1999, og flere hundre studieplasser ble stående tomme. Behovet få nye barnehageplasser er planlagt Målsettingen om full barnehagedekning, definert som tilbud om plass til omtrent 70 % av alle 1-5-åringer eller plasser, ventes oppnådd rundt 2002/2003. Det betyr en utbygging på plasser fra og med De siste årene har den faktiske økningen i antall barnehageplasser ligget godt under regjeringens målsettinger. Med utgangspunkt i kommunenes vedtatte budsjetter for år 2000, men også med de usikkerhetsmomentene som ligger inne, kan vi anslå at det vil bli bygget omtrent nye barnehageplasser i løpet av år Usikkerheten knytter seg ut over de som er vanlige ved utvalgsundersøkelser, først og fremst til at kommunenes prioriteringer kan endres i løpet av året til tross for vedtatte budsjetter, og til at det ikke er mulig å få fullstendig oversikt over private aktørers planer. I tillegg er det fra 2000 innført stimuleringstilskudd og økte driftstilskudd for å øke utbyggingstakten i kommunene. Det nylige regjeringsskiftet får neppe konsekvenser for inneværende år, men kan selvsagt, avhengig av hvilke tiltak som settes i verk, få betydning på sikt. Ut fra tidligere års lave utbyggingstakt vil vi likevel snarere anta at nye plasser i løpet av 2000 er noe for høyt enn for lavt. For de resterende årene i planperioden, , har bare et fåtall av kommunene planlagt økning i antall barnehageplasser. Dersom den faktiske utbyggingen ikke blir vesentlig større enn kommunenes planer anno 2000 skulle tilsi, vil man i 2003 fremdeles mangle rundt plasser på full dekning definert som plasser til 70 % av alle 1-5-åringer. I undersøkelsen er vi opptatt av nettovirkningen av utbygging og nedlegging. I flere av de kommunene vi har kalt utbyggingskommuner og stabile kommuner er det planlagt nedlegging av barnehageplasser, men disse vil altså erstattes av nye plasser. Det kan på samme måte også bli bygget Agderforskning

8 nye plasser i nedleggingskommunene, men ikke nok til å erstatte alle som blir lagt ned. Store og små kommuner på hver sin vei Det planlegges netto nedlegging av barnehageplasser i 8 kommuner, tilsvarende 15 % av landets småkommuner. Nedleggingskommunene er alle små kommuner, og nedleggingene begrunnes dels med nedgang i etterspørsel og dels med sviktende kommuneøkonomi, og gjerne en kombinasjon av disse. På landsbasis vil netto nedlegging være omtrent 400 plasser. Rundt 30 % av landets kommuner kategoriseres som utbyggingskommuner. Netto utbygging i disse kommunene utgjør fra plasser. I tillegg kommer utbygging av rundt 500 plasser i de ti største kommunene. Grovt regnet gir utbygging minus nedlegging en netto tilvekst på plasser i år Omtrent halvparten av plassene ventes å komme i private barnehager, og her ligger en del av usikkerheten. I 1998 kom hele tilveksten av nye barnehageplasser i offentlige barnehager, og vi har ingen garanti for at private utbyggingsplaner blir realisert. Bare en fjerdedel av utbyggingskommunene er å finne blant landets 245 småkommuner. Kommuner med høyt folketall og/eller lav barnehagedekning, med andre ord de med godt markedsgrunnlag, er mest tilbøyelig til å satse på private utbyggere. De resterende 55 % av utvalget har vi kategorisert som stabile. Det kan gjerne foregå både nedlegginger og utbygginger i disse kommunene, men i sum holdes antall barnehageplasser stabilt. I noe under halvparten av disse kommunene har man likevel diskutert nedlegging av barnehageplasser, primært som følge av kommunenes behov for innsparinger. Det foretas en rekke investeringer i barnehagesektoren uten at det medfører økning i antall plasser. Det er ikke uten videre enkelt å omsette antall nye barnehageplasser til behov for førskolelærere. En del av det økte behovet for førskolelærere vil dekkes av personale som allerede er tilsatt. Det gjelder særlig i de tilfellene der utbyggingen består i utbedring og utvidelser av allerede eksisterende tilbud. Matematisk skulle nye plasser tilsi behov for å ansette fra 278 til 555 førskolelærere, avhengig av hvilke forhold mellom aldersgruppe og bemanning man legger til grunn. Antall nye førskolelærere det er behov for i utbyggingskommunene, ligger langt under dette. Det er da ikke tatt hensyn til behovet i tilknytning til nye private plasser. Agderforskning

9 I løpet av de neste årene i planperioden ( ) planlegger svært få kommuner å øke antall barnehageplasser i kommunen. I 2001 har 14 % av kommunene planlagt utbygging, i 2002 bare 6 % og i 2003 enda færre, 4 %. Dette er svært lave tall, og det er grunn til å legge til at den reelle utbyggingen kan bli langt høyere. Kommunenes handlingsplaner rulleres i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen, og vil ofte bli endret. Årsakene til kommunenes tilbakeholdenhet når det gjelder videre barnehageutbygging er, ut over at en del kommuner allerede har full dekning, i hovedsak anstrengt økonomi og lavere etterspørsel. Det er de mindre kommunene som registrerer nedgang i etterspørselen. Barnehager i grisgrendte områder er sårbare for endringer i befolkningsstrukturen, som flyttinger og færre barnefødsler, og for lavere etterspørsel som følge av kontantstøtten. De større kommunene satser i større grad på at den videre utbyggingen skal foregå i privat regi. Dersom utbyggingen skulle bli så lav som denne undersøkelsen tyder på, vil det være behov for omtrent 900 færre førskolelærere i 2003 enn beregnet i forhold til full barnehagedekning, definert som 70 %, samme år. Selv med siste års (1999) nedgang i antall studenter ved førskolelærerutdanningen, skulle det bety at det snarere vil være for mange enn for få førskolelærere på det tidspunktet. I skoleåret 1999/2000 er det en registrert mangel på førskolelærere på 2 956, det vil si stillinger for styrere og pedagogiske ledere som har dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning. Svært mange av disse er å finne i mindre kommuner og i utkantområder. Det er først og fremst de små kommunene som har problemer med å skaffe førskolelærere. I tillegg opplever en del kommuner problemer med å få kvalifiserte søkere til stillinger i deler av kommunen, samtidig som det er god tilgang på førskolelærere i sentrale deler av kommunene. De kommunene som har hatt tilgang til deltids-/desentralisert utdanning har ikke (lenger) problemer med å skaffe førskolelærere. Denne mangelen på førskolelærere kan så langt vi vil bedømme, komme til å bestå, samtidig som man vil kunne få overskudd på førskolelærere i sentrale deler av landet. Og den påvirkes ikke nødvendigvis av studiekapasiteten totalt sett, og løses heller ikke nødvendigvis av å opprettholde, eventuelt øke antall studieplasser for førskolelærere totalt sett. Mangelen på førskolelærere er blant annet knyttet til geografi, i den forstand at det er distriktskommuner og perifere områder som har problemer med å rekruttere førskolelærere med godkjent utdanning. Økt tilgang på deltids- /desentraliserte studieplasser, slik det ser ut til at studiesituasjonen studieåret 1999/2000 har stimulert til, er i så måte en god løsning. Agderforskning

10 Tilgangen - færre førskolelærere? På sikt vil antall nyutdannede førskolelærere gå ned. Det skjer først i særlig omfang i 2002 når de studentene som startet på utdanningen høsten 1999 vil være ferdige. Opptaket av studenter nådde en topp, som følge av prioritert innsats for å øke tilgangen på førskolelærere, i 1997 med studenter. Det ble redusert med noen få hundre til i 1998, og sank dramatisk til i I perioden er totalt antall søkere til førskolelærerutdanningen redusert med 60 %. Beregnet ut fra en gjennomsnittlig fullføringsprosent på 79 for årene , vil det i 2002 bli uteksaminert færre studenter enn i årene 1999/2000. Ved de fleste høgskolene tror man søkertallet vil holde seg omtrent på samme nivå som i 1999, etter at man har hatt noen år med særlig høy søkning. Noe av grunnen til dette er at man forventer tiltak for å opprettholde studenttallet. Noen høgskoler er imidlertid bekymret og ser muligheter for ytterligere nedgang. En av høgskolenes strategier for å opprettholde studieplassene på er å opprette deltids-/desentraliserte utdanningstilbud. Høgskolenes studiekapasitet fastsettes sentralt, og endres først etter søknad til KUF. Tilgangen nyutdannede førskolelærere til barnehage eller skole? Blant førskolelærere som var klar for arbeidsmarkedet våren 1998, ønsket 65 % først og fremst å arbeide i barnehage. 16 % ønsket først og fremst jobb i skoleverket, mens 13 % ønsket videre utdanning. Dette samsvarer svært godt med hva de faktisk gjorde samme høst. Med unntak av at flere var ferdig med videre utdanning høsten 1999, samsvarer det også godt med hva de gjorde da: 63 % arbeidet i barnehager og 17 % i skolen. Blant de som hadde jobb i barnehage høsten 1998, var 86 % fremdeles i barnehagen året etter, mens 3 % hadde gått over til jobb i skolen. Blant de som hadde jobb i skolen høsten 1998 var 77 % i skolen også året etter, mens 10 % var gått til jobber i barnehagen. Dette kan forstås som et uttrykk for førskolelærernes preferanser, men overgangen mellom ulike jobber kan også ha med hvor det er ledige jobber til enhver tid å gjøre. Et flertall av de ferdig utdannede førskolelærerne ønsker likevel først og fremst å arbeide i barnehager. Agderforskning

11 1. INNLEDNING OG PROBLEMSTILLINGER Våren 1999 tok Kommunenes Sentralforbund (KS) i samarbeid med Norsk Lærerlag (NL) initiativ til et prosjekt vedrørende behovet for førskolelærere sett i forhold til utdanningskapasiteten 1. Norsk Lærerlag trakk seg imidlertid fra samarbeidet før prosjektet ble igangsatt 2. Dette fikk imidlertid ikke konsekvenser for selve prosjektet, som ble igangsatt noe senere enn planlagt, men i tråd med de opprinnelige planene. Hovedproblemstillingene i prosjektet er, som definert i notat fra NL og KS av 23. april 1999, å belyse: 1. Hva er behovet for førskolelærere i kommunale og private barnehager i (f.eks.) en 4 års periode fra barnehageåret 1999/2000? 2. Hvor mange førskolelærere blir utdannet i samme periode? Undersøkelsen tar utgangspunkt i kommunenes reelle planer for videre barnehageutbygging og bemanning, slik de kommer til uttrykk i økonomiog handlingsplaner. Undersøkelsen er representativ på landsbasis. Bakgrunnen for prosjektet er de senere års reformer både i og utenfor utdanningssektoren, og antakelsen om at disse kan ha, og kanskje allerede har hatt konsekvenser for behovet for og tilgangen på førskolelærere. Reformene man sikter til i denne sammenheng er Reform 94, med omorganisering og nye studieretninger på videregående skole, og Reform 97, med innføring av obligatorisk skole for seksåringene og innføringen av kontantstøtten til småbarnsforeldre som ikke etterspør (heltids-) barnehageplass. Meldinger fra kommunene og oppslag i media kan tyde på at Reform 97 og kontantstøtten har hatt konsekvenser for barnehagesektoren ved at færre etterspør barnehageplasser. Evalueringen av kontantstøtten er imidlertid igangsatt, og de samlede resultatene ventes å foreligge i løpet av Samtidig kan opptaket til førskolelærerutdanningen høsten 1999 tyde på at de også kan ha hatt konsekvenser for interessen for å satse på en yrkeskarriere i barnehagesektoren. Dette er imidlertid kun spekulasjoner, selv om en slik sammenheng på mange måter kan synes sannsynlig. Antall søkere til denne utdanningen har vært nedadgående de siste årene, men det finnes så langt ikke noe empirisk grunnlag for å påstå at det er en sammenheng mellom disse reformene og søkingen til førskolelærerutdanningen. Det gjør det heller ikke for en påstand om sammenheng 1 Samarbeidet bygget på en protokolltilførsel ved tariffoppgjøret i Brudd i særforhandlingene mellom KS og NL for førskolelærere våren 1999 førte til at NL trakk seg fra samarbeidet om undersøkelsen. Agderforskning

12 mellom det som kan oppfattes som redusert satsing på barnehagesektoren 3 og redusert interesse for å utdanne seg for denne sektoren. Det må likevel være på sin plass å stille spørsmålet om det eksisterer en slik sammenheng, selv om andre forhold åpenbart også spiller inn. Svikten i søkningen til førskolelærerutdanningen er ikke unik. Det er færre søkere til utdanning innen helse- og omsorgsyrkene generelt, både på videregående og høyere nivå. Det er også vanlig å anta at etterspørselen etter utdanning rettet mot offentlig sektor går ned i økonomiske oppgangstider. Oppslag i media og fagpresse ut over våren 1999 satte sterkt fokus på denne situasjonen. Dalende interesse for førskolelærerutdanning betyr på sikt færre utdannede førskolelærere, men det betyr også at de som faktisk tar utdanningen har et dårligere utgangspunkt for å ta utdanningen. Det betyr i neste omgang at de kan ha større problemer med å fullføre utdanningen, og at de kanskje også er dårligere egnet til jobben som førskolelærere til tross for fullført utdanning. Fra høgskolenes side ble det uttrykt bekymring både over manglende oppmøte på forelesninger og høye strykprosenter. Holdninger blant studenter tydet på at de selv ikke tok situasjonen helt alvorlig (mangel på førskolelærere gjør det unødvendig å streve for å oppnå gode resultater, eller å bestå eksamen i det hele tatt). Samtidig meldte praksisveiledere at studentene også var dårligere kvalifisert for praktisk arbeid i barnehagene 4. Det er flere måter å møte en slik problemstilling som det å anslå behovet for og tilgangen på førskolelærere på. Når det gjelder tilgangen på førskolelærere kunne man for eksempel spørre elever i videregående skole om ønsker og planer for utdanning og yrkeskarriere. For å undersøke behovet for førskolelærere kunne man ta utgangspunkt i målsettingen om full barnehagedekning, og anta at det skulle bety barnehageplass til alle 5. Dernest kunne man beregne antall førskolelærere det ville bli behov for, gitt gjeldende normer for forholdet mellom barn og ansatte. Det ville imidlertid bli en normativ størrelse (en innvending som trolig vil kunne ramme mange beregninger), og ikke nødvendigvis et godt utgangspunkt for dimensjonering av utdanningen. Utviklingen på barnehagesektoren i kommunene vil avhenge av lokale forhold, for eksempel kommunens 3 Om kontantstøtten innebærer redusert innsats på barnehagesektoren er det selvsagt politisk uenighet om. Fra regjeringens, og særlig fra KrFs, side har det være hevdet at kontantstøtten ikke skal gå på bekostning av videre utbygging til full barnehagedekning. Fra andre hold, blant annet Norsk lærerlag og opposisjonspartiene, har man pekt på at kontantstøtten likevel vil ha en slik virkning. Noen vil da også hevde at når man fra statlig hold på denne måten gir signaler om nedprioritering av barnehagesektoren, så vil færre ønske å satse på barnehagene som framtidig arbeidsplass. 4 Norsk Førskolelærerblad nr Vi er selvfølgelig klar over at det er ulike oppfatninger om hva som ligger i begrepet "full barnehagedekning", men vi ser altså bort fra den diskusjonen her. Agderforskning

13 økonomi, og ikke nødvendigvis avspeile verken nasjonalt fastlagte planer eller de unges utdanningspreferanser. Dette prosjektet har et annet og mer praktisk utgangspunkt, og vi mener den vil være et viktig innspill og sammenligningsgrunnlag i diskusjonen om framtidig behov for og tilgang på førskolelærere. Vi forholder oss først og fremst til den nærmeste framtid nemlig budsjettåret 2000, og årene som inngår i kommunenes gjeldende økonomi-/handlingsplaner. Og vi tar utgangspunkt i neste års budsjett og vedtatte økonomiplaner for inneværende handlingsplanperiode som et av grunnlagene for å "beregne" behovet for førskolelærere. Ut fra kommunenes planer med hensyn til utbygging eller nedbygging i barnehagesektoren, ser vi på hvilke konsekvenser det kan få for behovet for førskolelærere. En eventuell nedbygging i barnehagesektoren kan for øvrig også ha betydning for tilgangen på førskolelærere. En omfattende nedbygging vil nemlig kunne bety at flere førskolelærere blir ledige og dermed øke tilgangen på arbeidssøkende førskolelærere. Det er imidlertid lite som tyder på at situasjonen er så dramatisk. I tillegg til å basere oss på budsjetter og handlingsplaner, har vi også bedt kommunene vurdere utviklingen av etterspørsel etter barnehageplasser, samt behov og muligheter for videre utbygging i sektoren. Når det gjelder tilgangen på førskolelærere tar vi i dette prosjektet utgangspunkt i antall studieplasser, søkere og uteksaminerte studenter og utviklingen i disse størrelsene de siste årene. I tillegg har vi gjennomført en kartlegging for å undersøke hvor nyutdannede førskolelærere ønsker å arbeide, hvilke jobber de søker og hvor de faktisk får eller tar jobb. Både tilgang på og behov for førskolelærere påvirkes selvsagt også av en rekke andre forhold. Ut over de konkrete undersøkelsene vi gjør i dette prosjektet, vil vi bygge på foreliggende forskning og utredningsarbeider når vi skal dels beregne, så langt det lar seg gjøre, og dels diskutere behovet for og tilgangen på førskolelærere. Agderforskning

14 2. HVA BESTEMMER TILGANG OG BEHOV? I dette kapitlet gjør vi rede for utgangspunktet for prosjektet, nemlig spørsmålet om hva som påvirker tilgangen på og behovet for førskolelærere. Vi har ikke ambisjoner om å gjøre en fullstendig gjennomdrøfting av temaet. Det ville blant annet kreve en diskusjon av utviklingen i arbeids- og næringsliv og av demografiske variabler. Hovedfokus i dette prosjektet er utviklingen i kommunene og i utdanningen av førskolelærere. Følgende modell ligger til grunn for prosjektet: Tilgang Behov Kartlagt Studieplasser Utdanningspreferanser Fullførings -prosent Barnehage plasser Kommunale prioriteringer Private priorit. Yrkesvalg Demografi -Antall utd. søkende Økonomisk utvikling -Arb.marked lokalt og nasjonalt Statlige tiltak Utdan. pol. Demografi -Antall barn Økonomisk utvikling -Kommune og foreldre øk. Statlige tiltak Barne- og fam. politikk Som nevnt før, påvirkes både tilgang på og behov for førskolelærere av en rekke forhold. I denne rapporten vil vi fokusere bare på enkelte av disse, det vil si de som er innrammet med stiplet linje i modellen ovenfor og som grovt sett kan avgrenses til kommunenes prioriteringer på behovsiden og til studiekapasitet og førskolelæreres yrkespreferanser på tilgangsiden. Disse vil bli kommentert nærmere senere i kapitlet. Alle andre faktorer som vil kunne ha konsekvenser for behovet for og tilgangen på førskolelærere, vil bli holdt utenfor. Det vil si at undersøkelsene er gjort innenfor rammene av dagens situasjon, og at faktorer som for eksempel lover og reguleringer, samt tilskudds- og betalingssatser i barnehagesektoren holdes konstante (på 1999-nivå). Det samme gjelder faktorer knyttet til utdanningssektoren, samt familiepolitiske tiltak som for eksempel kontantstøtten. I prosjektet bygger vi i noen sammenhenger på SSBs beregninger av behov og tilgang på førskolelærere. Ut over de hensyn det er tatt til endringer i demografisk og økonomisk utvikling i SSBs modell, og i den grad kommunenes prioriteringer gjenspeiler slike endringer, vil de også bli holdt utenfor. Agderforskning

15 I modellen ser vi også bort fra eventuelle samspilleffekter mellom de uavhengige variablene. 1. Hva påvirker behovet for førskolelærere? Behovet for førskolelærere bestemmes i utgangspunktet av hvor mange barn det til enhver tid finnes i aktuelle aldersgrupper. Dernest av hvor mange av disse det etterspørres plasser til, altså av foreldres yrkesfrekvens og deres preferanser med hensyn til omsorgsordninger, og til slutt hvordan man fra ulike hold tilrettelegger slike ordninger. Det gjelder ikke minst fra myndighetenes side med lover, reguleringer og tiltak på statlig nivå og gjennomføringen av disse, samt øvrige prioriteringer på lokalt nivå. I dette prosjektet vil vi være opptatt av følgende momenter når det gjelder behovsiden: A.) Kommunenes planer for barnehageutbygging, eventuelt nedbygging, bemanning og utvikling i sektoren generelt er basis for diskusjonen om behovet for førskolelærere i dette prosjektet. I hvilken grad sentrale planer og reguleringer har konsekvenser for barnehagesektoren og behovet for førskolelærere avhenger av hvordan kommunene omsetter dette til praksis. Det avhenger igjen av i hvilken grad de føler seg forpliktet i forhold til overordnede målsettinger, hvordan de ser seg i stand til å oppfylle krav og reguleringer, og hvordan de responderer på eventuelle stimuleringstiltak. Eksempelvis var det i 1998 et stort avvik mellom statens plantall om utbygging av plasser og den faktiske utbyggingen på plasser (kommunale og private). B.) Privates planer/interesser for videre utbygging av barnehager i den grad kommunene har oversikt over disse og det er mulig å trekke det inn i analysen. C.) Sentrale planer for barnehagedekning, samt bemanning og videreutvikling av sektoren har likevel betydning for kommunenes - og de privates - prioriteringer og planer, og vil følgelig være en premiss også i denne sammenhengen. D.) Førskolelæreres yrkesfrekvens/ preferanser og avgang i barnehagesektoren har betydning for behovet for førskolelærere, og er derfor også et moment i denne sammenhengen. E.) Reform 97 har på den ene siden ført til redusert etterspørsel etter barnehageplasser for 6-åringer, noe som kan bety reduksjon i behovet for førskolelærere i barnehagene. På den andre siden betyr reformen Agderforskning

16 flere arbeidsplasser for førskolelærere i grunnskolen altså økt behov for førskolelærere. F.) Reform 94 innebar formalisert utdanning av fagarbeidere (barne- og ungdomsarbeidere) til barnehagene. Det betyr at tilgangen til kvalifisert arbeidskraft til barnehagene øker, og det gir et bredere faglig grunnlag for økt kvalitet på tjenestene. Det kan tenkes å ha betydning for hvordan kommunene forholder seg til behovet for/mangelen på førskolelærere, og dermed for bemanningen og sammensetningen av fagmiljøet i barnehagene. G.) Kontantstøtteordningen har neppe vart lenge nok til at man kan si hvilke konsekvenser den har for barnehageetterspørselen og utbyggingen, men det er grunn til å tro at den allerede har en viss innvirkning på kommunenes planer for videre utvikling av barnehagesektoren. Den kan både ha konsekvenser for etterspørselen etter barnehageplasser (både fordi foreldre velger å være hjemme med barnet selv, og fordi etterspørselen vris mot kortere oppholdstid og andre omsorgsordninger som f.eks. dagmamma/praktikant), samt for tilgangen på arbeidskraft til barnehagene. De tre siste momentene her vil først og fremst være elementer i diskusjonen av resultatene av de undersøkelsene og beregningene vi gjør i prosjektet. Som nevnt innledningsvis anser vi det som utenfor dette prosjektets rammer å drøfte hvordan den økonomiske utviklingen og forholdene i arbeidslivet generelt (etterspørsel/tilbud, lønns-/arbeidsforhold, forholdet mellom ulike yrkesgrupper), samt endringer i fødselstall, fruktbarhet osv. kan påvirke behovet for førskolelærere. 2. Hva påvirker tilgangen på førskolelærere? I denne sammenhengen fokuserer vi på følgende faktorer når det gjelder tilgangen på førskolelærere: A.) Antall studieplasser på førskolelærerutdanningen er det naturlige utgangspunktet for kartleggingen av tilgangen på førskolelærere. Det gjelder både eksisterende plasser, samt eventuelle planer om reduksjoner/økninger eller omdisponering av studieplasser i årene fra B.) Antall studenter som søker utdanningen: De siste årenes opptakstall. Agderforskning

17 C.) Antall studenter som fullfører utdanningen: Ut fra erfaringstall om frafall underveis og strykprosent ved eksamen, vil man kunne anslå antall uteksaminerte kandidater for årene framover. D.) Antall uteksaminerte førskolelærere som søker barnehage- /grunnskolesektoren: I tillegg til erfaringstall (statistikk, tidligere/annen forskning) om hvor førskolelærere søker/får jobb, kartlegges kullet som ble uteksaminert våren I hvilken grad førskolelærere som er ute av arbeidslivet (f.eks. i omsorgspermisjon og i 'kontantstøtteperioden') eller i andre deler av arbeidslivet, vender tilbake til yrket, har naturligvis også betydning for forholdet mellom tilgang på og behovet for førskolelærere. I den grad det foreligger data som kan belyse dette, vil det bli tatt med i analysen. Vi anser imidlertid egne undersøkelser om dette for å ligge utenfor prosjektets rammer, ut over at det vil være et element til drøfting. Det samme gjelder andre forhold som kan tenkes å påvirke tilgangen på førskolelærere på sikt, som f.eks. utdannings-, yrkes- og karrieremuligheter generelt. Framtidige studenter vil naturligvis avveie førskolelærernes rammer og betingelser (f.eks. lønn) både mot egne preferanser og mot andre utdannings- og yrkesmuligheter. Noen forhold vil påvirke både tilgangen og behovet. Det gjelder for eksempel kontantstøtten, men også kommunenes planer og statens vilje til å satse på barnehagesektoren kan påvirke begge sidene av modellen. Forventninger om redusert satsing på barnehager kan tenkes å føre til at færre velger å satse på førskolelæreryrket. Færre søkere til førskolelærerutdanningen kan på sikt bety mangel på førskolelærere, og ytterligere svekke barnehagene som attraktiv arbeidsplass. Vi har imidlertid ikke empirisk belegg for å gå nærmere inn i den diskusjonen her. Oppsummering Dette prosjektet er avgrenset til de faktorene som faller innenfor den stiplede linjen i modellen. For flere av variablene som inngår i analysen, skal vi forholde oss til utredninger, beregninger og undersøkelser som allerede foreligger. Det gjelder punktene C til G for behovet, og punktene B, C og til dels A når det gjelder tilgangen. Problemstillingene dette prosjektet er avgrenset til å undersøke nærmere, og som vi vil foreta empiriske undersøkelser på, er: 1. Hvilke utbyggings-, eventuelt nedbyggingsplaner for barnehagesektoren har kommunene, og hvilke konsekvenser har det for behovet for førskolelærere? - jf. punkt 1A Agderforskning

18 2. Hvor mange førskolelærere utdannes? - jf. punkt 2A 3. Hvor stor andel av nyutdannede førskolelærere går til barnehage og grunnskole? - jf. punkt 2D. Alle problemstillingene relateres til perioden Metode Prosjektet består i tre delundersøkelser; en undersøkelse om barnehagesektoren i kommunene, en undersøkelse om situasjonen ved høgskolenes førskolelærerutdanning og en kartlegging blant studenter som var ferdige førskolelærere i I kommuneundersøkelsen er et representativt utvalg på 97 kommuner spurt om planer for barnehagesektoren de nærmeste årene, og hvordan de vurderer utviklingen framover. Undersøkelsen er basert på kommunenes vedtatte budsjetter for år 2000, og økonomi-/handlingsplaner for årene fram til og med I kommunene er barnehageansvarlig, og i noen tilfeller økonomiansvarlig hos rådmannen intervjuet per telefon. Spørreskjema med både lukkede og åpne spørsmål ble sendt til kommunene i god tid på forhånd. Samtlige høgskoler som tilbyr førskolelærerutdanning er med i den neste delundersøkelsen. Her er studieleder ved førskolelærerutdanningene intervjuet per telefon, også her basert på et semistrukturert skjema tilsendt på forhånd. I tillegg har vi benyttet data fra Samordna Opptak. Den siste delundersøkelsen omfatter samtlige studenter som tok avsluttende eksamen ved førskolelærerutdanningen våren De fikk tilsendt et enkelt spørreskjema per post. Skjemaene ble sendt ut via høgskolene, og var utformet som postkort. Etter et visst frafall har vi beregnet en svarprosent på 40. For nærmere redegjørelse for metode, se eget kapittel i vedlegg. Agderforskning

19 3. STATUS I BARNEHAGESEKTOREN 1999 Høsten 1999 kan situasjonen i barnehagesektoren og for førskolelærerne beskrives med følgende hovedpunkter: Redusert tempo i utbyggingen av nye barnehageplasser i Sterk nedgang i søkningen til førskolelærerutdanningen høsten 1999 Høye opptakstall ved førskolelærerutdanningen midt på 90-tallet fører til relativt mange nyutdannede førskolelærere på kort sikt Etter 2001 vil antall nyutdannede førskolelærere gå ned I 1999 er nærmere 3000 styrere og pedagogiske ledere i barnehagene uten godkjent utdanning Antall førskolelærere i grunnskolen har økt, mest i årene 1997 og Forholdene var selvsagt annerledes i 1995 da partene i tariffoppgjøret, KS og NL, avtalte å samarbeide om førskolelærerspørsmålet. Det var en opplevd mangel på førskolelærere i kommunene, noe det til dels også er i dag, men det var samtidig stor interesse for førskolelærerutdanningen. Videre i kapitlet presenteres statistikk og plantall for barnehagesektoren, samt utviklingstrekk slik de tegner seg høsten Barn i barnehager barn hadde plass i barnehager ved inngangen til Disse var fordelt på offentlige og 3169 private barnehager. Nesten av dem hadde plass i familiebarnehager og nesten i åpne barnehager. Av familiebarnehager var 71 % private 6. Av de nærmere barna hadde 59 % en avtalt oppholdstid på 41 timer eller mer (fulltid). Dekningsgraden totalt sett, det vil si andel av alle barn mellom 1 og 5 år som hadde plass i barnehage, var 61 % (for 0-5-åringer 52 %). I følge SSB har dekningen økt med ett prosentpoeng fra året før, og hele økningen kom i offentlige barnehager. Samtidig gikk dekningsgraden noe ned for 0-2-åringene, og noe opp for 3-5-åringene. Det er stor variasjon mellom fylkene når det gjelder dekningsgrad. Oslo ligger høyest med 74 % (1-5-åringer), og Aust-Agder lavest med 52 %. Dekningsgraden for barn med oppholdstid på mer enn 31 timer var 34 % på landsbasis, også her med store variasjoner mellom fylkene (55 % i Oslo, 20 % i Oppland). 6 Agderforskning

20 Det planlegges nye barnehageplasser for år Av disse antas å komme barn over 3 år til gode, og plasser for barn under 3 år. Man mener det fremdeles er realistisk å oppnå full barnehagedekning for 3-5-åringene i løpet av året. Som definisjon på full barnehagedekning bruker man i budsjettet formuleringen " at alle familier som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass for sine barn". I St.meld. nr. 27 ( ) Barnehage til beste for barn og foreldre anslår man full barnehagedekning til å tilsvare plasser til omkring 70 (-75) % av alle barn mellom 1 og 5 år, selv om man også her tar forbehold om at beregningene er usikre. For barn over 3 år anslås full dekning å være omtrent 80 % og for barn under 3 år omkring 53 %. Beregningen er gjort med utgangspunkt i en undersøkelse 8 i kommunene om deres vurdering av behovet for videre utbygging av barnehageplasser. Med de plassene i 1998 som grunnlag, antar man at det må bygges nye plasser for å oppnå full dekning på 70 % eller plasser. I 1998 ble det bygget nye plasser. Målsettingen for året var på I 1999 skulle det med andre ord fremdeles mangle godt over plasser. I mars 2000 er det ikke mulig å finne ut hvor mange flere barn som fikk plass i barnehage i løpet av 1999, men det er liten grunn til å tro at det er særlig mange tusen. Opprinnelig opererte man med en målsetting på plasser for 1999, noe som i forbindelse med revideringen av nasjonalbudsjettet høsten 1999 ble oppjustert til Med utgangspunkt i den lave utbyggingen i 1998, og slik situasjonen i barnehagesektoren blir beskrevet i media og av sektoren selv, vil vi anta at økningen i antall plasser i 1999 ligger godt under dette. Hvorvidt man er i ferd med å nå full dekning for 3-5-åringene, selv med den lave utbyggingstakten, er egentlig svært vanskelig å fastslå. I forbindelse med overføring av midler til barnehageformål til kommunene, opererer man med antall plasser for barn over og under 3 år. I praksis bestemmer den faktiske etterspørselen i kommunene i stor grad hvor mange plasser som blir definert for barn over og under 3 år. Det betyr at hvor mange plasser en kommune har av hver kategori kan variere over tid, alt etter alderen på barna det etterspørres plasser til. Dette innebærer at det er problematisk å beregne hvor mange plasser som må bygges for at man skal oppnå full barnehagedekning for de ulike alderskategoriene. Det er likevel antatt av full dekning vil tilsi plasser til omkring 80 % av alle 3-5-åringer. Hvorvidt dette er oppnådd vil man først vite når det ikke lenger er barn i denne alderen som må avvises og eventuelt stå på venteliste. 7 St.prp.nr. 1 Barne- og familiedepartementet Se St.meld. nr. 27, undersøkelsen er utført av Asplan Viak Trondheim. 9 I følge opplysninger fra BFD og St.meld. nr. 27 (s. 44). Agderforskning

21 Antall 3-5-åringer det etterspørres plasser til vil høyst sannsynlig variere fra år til år. Det kan bety at man i perioder kan få en viss overkapasitet, hvis man ikke klarer å omdisponere ledige plasser for 3-5-åringer til plasser for yngre barn. Høsten nedleggelsene truer Fjerde juni 1999 melder Kommunal Rapport at 28 av 308 kommuner regner med å legge ned barnehageplasser i Til sammen dreier det seg om omkring 350 plasser. Kommunal rapport har selv foretatt undersøkelsen. I følge undersøkelsen er grunnene til nedleggelsene at det ikke er søkere (ingen kø), lavt barnetall, kontantstøtte og frigjorte plasser etter Reform 97. Og selvfølgelig mener man kommuneøkonomien er utslagsgivende. I samme avis uttaler Ben Eidissen, Private Barnehagers Landsforbund (PBL), at 450 barnehager allerede har lagt ned i løpet av de to siste årene, og at langt flere vil måtte legges ned hvis ikke rammebetingelsene bedres. Samtidig er noen nye kommet til. I følge offisiell statistikk ble antall private barnehager redusert med 63 i 1997 og 120 i løpet av Hele økningen i antall barnehageplasser i 1998 kom altså i offentlige barnehager. I desember 1999 offentliggjør Norsk Lærerlag (Dagsavisen ) en undersøkelse der de finner at 50 barnehager kan bli lagt ned som følge av budsjettbehandlingen for 2000, og at plasser dermed er i fare. Opplysninger fra 282 av landets 435 kommuner er samlet inn via NLs lokallag. I 124 av disse er det foreslått nedskjæringer i budsjettene for barnehagene/barnehagesektorene. 23 kommuner sier det foreligger forslag om nedleggelser av barnehager til sammen 34 barnehager (generalisert til landet 50 kommuner, 70 barnehager). I samme avisoppslag sier Arild Olsen, daglig leder i Private Barnehagers Landsforbund, at 10 % av de 430 medlemsbarnehagene (av omtrent private barnehager totalt i landet) ved inngangen av året er lagt ned i løpet av året. I 1997 og 1998 forsvant 228 private barnehager sier han ifølge Dagsavisen. Førskolelærere i barnehagene Ved utgangen av 1998 var det ansatt styrere og pedagogiske ledere i barnehagene i Norge 11. Dette utgjorde til sammen årsverk, henholdsvis årsverk for styrere og årsverk for pedagogiske 10 http.// (tabell 4). Agderforskning

22 ledere. 18,3 % av ansatte styrere og avdelingsledere hadde ikke førskolelærerutdanning. Det mangler med andre ord nærmere førskolelærere for å dekke disse stillingene. Samme år var det ansatte med godkjent førskolelærerutdanning 12 i barnehagene. Sett i forhold til antall styrere og pedagogiske ledere uten godkjent utdanning må det bety at over førskolelærere er ansatt i andre stillinger enn som styrere og pedagogiske ledere, for eksempel for å følge opp barn med spesielle behov 13. Enkelte kommuner har også valgt å ansette flere førskolelærere enn det som er påkrevd i følge barnehageloven. I 1995 ble mangelen på førskolelærere anslått til 22 % 14. Denne andelen var da nesten firedoblet i løpet av en tiårsperiode. I 1985 var 6 % av styrerne og avdelingslederne uten fullført formell utdanning 15. På det tidspunkt anslo også Norsk Lærerlag at det trengtes flere førskolelærere innen år 2000 dersom man la målet om full barnehagedekning til grunn 16. Mangelen på førskolelærere var på sitt høyeste i 1994, da den var 24 % med styrerer og pedagogiske ledere uten godkjent utdanning. I 1998 var den altså nede på 18,3 %. Det gjelder for 16 % av styrerne og 20 % av avdelingslederne (pedagogiske ledere). Andelen var høyere i de private barnehagene, der 22 % var uten nødvendig formell utdanning i Av i alt ansatte i barnehagene i 1998, hadde 29 % godkjent førskolelærerutdanning. Førskolelærerandelen av ansatte i barnehager har for øvrig være relativt stabil de siste 20 årene. Fra å være 31 % i 1977 var den nede i 27 % på begynnelsen av 90-tallet, til nå altså på 29 %. Førskolelærerutdanningen Antall studieplasser på førskolelærerutdanningen økte også de nærmeste årene, med en topp på plasser i Etter det er antall studieplasser redusert, men som tabellen nedenfor viser, er det også høsten 1999 flere studieplasser enn det var i (tabell 1). 13 I følge SSB vil også førskolelærere med tilleggsutdanning, f.eks. spes.ped., bli registrert som førskolelærere i barnehagestatistikken. 14 Mangel på førskolelærere definert som antall styrere og pedagogiske ledere uten førskolelærerutdanning. Når vi bruker begrepet ansatte viser vi til personer, ikke stillinger. 15 Børve, H.E. og Vedi, C.: Søkelys på førskolelærermangelen i kommunale barnehager. Sintef-Ifim Jf. note Norsk Lærerlags Fylkesinfo 10/ januar Agderforskning

23 År Plasser Søkere Primærsøkere Opptak Tall fra Samordna Opptak 18 Antall søkere til førskolelærerutdanningen har imidlertid sunket dramatisk i samme periode. Vi må kunne anta at alle som har søkt førskolelærerutdanning, har en viss interesse for yrket selv om de ikke nødvendigvis har gitt det førsteprioritet. På de fem årene fra 1995 til 1999 er denne gruppen redusert med hele 60 %. Antall primærsøkere, altså de som først og fremst søker førskolelærerutdanningen og som vi må anta aktivt velger førskolelæreryrket, er i årene 1996 til 1999 også gått ned med 60 %. Selv om antall unge utdanningssøkende også er gått ned i denne perioden, må dette betraktes som en stor reduksjon. Antall søkere til høyere utdanning gikk fra 1992 til 1996 opp fra rundt til Fram til 1998 er imidlertid antall søkere gått ned til omkring , altså med , det vil si 14 % i løpet av to år. Nedgangen skyldes først og fremst at antall søkere under 20 år har gått ned. De står for hele , eller 90 %, av denne nedgangen. Dette henger selvsagt sammen med en nedgang i antall personer under 20 år som søker utdanning. Fra 1994 til 1998 gikk antall 19-åringer ned med 13 % 19. Det utgjør likevel bare personer. Nedgangen i antall unge søkere til førskolelærerutdanningen er altså langt større en nedgangen i antall unge skulle tilsi, dersom vi antar at andel unge som søker de ulike utdanningene holder seg omtrent stabil. Det betyr at samtidig med at antall unge utdanningssøkende synker generelt, så ser andel unge med interesse for førskolelæreryrket ut til å avta i enda større grad. Dette er en tendens som ser ut til å ramme omsorgsyrkene generelt. Antall studenter tatt opp på førskolelærerutdanningen nådde toppen i 1997 med over studenter. Dette var en økning fra 1996 på 23 % eller 626 personer. Allerede året etter gikk antall studenter ned igjen med 13 % til 2 903, og ytterligere ned til 1840 studenter i Det er en nedgang på 37 % bare det siste året St. meld. 36 Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning. Agderforskning

24 Antall ferdig utdannede førskolelærere har økt i samme periode, fra i 1994/95 til i 1997/98. Det er en økning på over 50 %. Økningen henger selvfølgelig sammen med økningen i antall studieplasser, men kan også ha med variasjoner i fullføringsgraden, det vil si antall studenter som faktisk fullfører studiet, å gjøre (jf. side 59). Barnehagene er kvinnedominerte arbeidsplasser, og andel mannlige førskolelærere har holdt seg stabil i perioden. År -94/-95-95/-96-96/-97-97/-98 Uteksaminerte førskolelærer Menn Kvinner Tall fra SSB 20. Mellom 1997 og 1998 snur tendensen, og det er en liten nedgang i antall ferdig utdannede førskolelærere. Nedgangen er imidlertid liten. Tallene for 1999 er ikke klare, og vi vet følgelig ikke utviklingen den siste tiden. Siden våren 1995 er det altså fram til og med våren 1998 uteksaminert over førskolelærere. I årene fra og med innføringen av skolestart for seksåringene (1997) er antall førskolelærere ansatt i grunnskolen, økt med eller over 30 %. Skoleåret 1999/2000 er førskolelærere ansatt i grunnskolen, og de utgjør i følge Norsk Lærerlag 10,9 % av fagpersonalet 21. Flertallet av førskolelærere i grunnskolen har tilleggsutdanning 22. Det betyr at en del av de som velger videre utdanning etter å ha fullført førskolelærer-studiet, gjør det nettopp med tanke på jobb i grunnskolen. År 1997/ / /2000 Førskolelærere i grunnskolen totalt Førskolelærere i gr.skolen - uten tilleggsutdanning Tall oppgitt fra SSB med henvisning til Aktuell utdanningsstatistikk 1/99 vedleggstabell Norsk Lærerlag Fylkesinfo 10/ januar Førskolelærere stiller likt med lærere når det gjelder å undervise 6-åringene, men trenger tilleggsutdanning for å kunne følge elevene videre på småskoletrinnet. Agderforskning