Klage på endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7. Forskrift om boligsoneparkering Sarpsborg kommune-endring

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for plan, miljø og teknikk Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall bes meldt til Ida Odsæter ved tekstmelding på mobil eller ved epost til Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Frokostmøte kl i formannskapssalen for utvalgets medlemmer med følgende tema: - Boligutvikling på Opsund-muligheter, begrensninger og bevaring ved Hanne Cecilie Høgmo og Hege Hornnes - Presentasjon av team regulering-oppgaver, arbeidsform og personell ved Hege Hornnes Gruppemøter: AP og KRF har gruppemøte i formannskapssalen kl H, FRP og V har gruppemøte i møterom Asbjørn Halvorsen kl Orienteringer: - Hærverk i det offentlige rom - Kjøring i gågata - Snekkerstubakken-oppfølging av vedtak - Etablering av kollektivholdeplasser-grålumveien, Tuneveien og Skjebergveien ved Ole Ringsby Førland Følgende saker er under utarbeidelse og vil bli vurdert ettersendt til møtet: - Søknad om dispensasjon-tilbygg og påbygg bolig-gnr 1 bnr 1511, 1510, 1470 og 119- Astridsgate 45, Jernbanegata 5, 7 og Olav Haraldssonsgate 36-Østfold Eiendomsforvaltning - Tilbygg og fasadeendring-sarpsborg scene- dispensasjon fra sentrumsplanen - Brukstillatelse-Kulås terrasse-dispensasjon fra rekkefølgekrav i reguleringsplanen SAKSKART Side Saker til behandling 29/18 16/ /18 13/ Klage på endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7 Forskrift om boligsoneparkering Sarpsborg kommune-endring /18 17/ Søknad om dispensasjon fra kystsoneplan

2 32/18 17/ riving av eksisterende og oppføring av ny fritidsbolig - Hytte - gnr 1137 bnr 3 fnr 3 - Skarlunden 27 - Magnar og Ingrid Lorås Vestby Behandling av overtredelsesgebyr - Sandstrender - Gnr 1140 bnr 50, 64, 66, 69 og 4 med festenummer 24 - Boston AS 15 Sarpsborg, Tor Egil Brusevold (AP) Utvalgsleder Ida Odsæter Sekretær 2

3 Saker til behandling 29/18 Klage på endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Ole Ringsby Førland Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: May Edith Huru Rådmannens innstilling: Mottatt klage fra Linn Jeanette Ruud og Ole Christian Thøgersen, datert , og Anne og Øystein Halvorsen, datert , på endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7, tas ikke til følge. Bystyrets vedtak i sak 5/18 datert opprettholdes. Vedlegg: 1. Plankart, datert , revidert Reguleringsbestemmelser, datert , revidert Planbeskrivelse, datert , revidert Sammendrag av klagene med rådmannens vurderinger 5. Klage på bystyrevedtak fra Ruud og Thøgersen, datert Klage på bystyrevedtak fra Halvorsen, datert Sammendrag: Bystyret vedtok i møte , sak 5/18, endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7. Det er mottatt to klager på bystyrets vedtak. Hovedmomentene er byggehøyder, miljø, trafikk og planprosess. Rådmannen anbefaler at klagene ikke tas til følge. Utredning: Bakgrunn: Bystyret vedtok i møte , sak 5/18, endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7. Vedtaket ble kunngjort i Sarpsborg Arbeiderblad og på kommunes nettside Grunneiere, naboer, fagmyndigheter og nabokommuner, ble varslet med brev datert Klagefristen ble satt til Etter kunngjøring er planvedtak har det kommet inn to klager på vedtaket, med følgende anførsler. 3

4 Saksgangen i klagesaker: I henhold til plan- og bygningsloven 12-12, jf. 1-9 kan bystyrets endelige vedtak om reguleringsplan påklages. Fylkesmannen er rette klageinstans for planvedtak (delegert myndighet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. fvl. 28 første ledd, og klagefristen er tre uker, jf. fvl. 29 første ledd. Klage på reguleringsvedtak skal forelegges utvalg for plan, miljø og teknikk samt bystyret. Hvis ikke bystyret finner grunn til å ta klagen til følge, avgir bystyret uttalelse og sender saken til fylkesmannen. Anførsler: Linn Jeanette Ruud og Ole Christian Thøgersen, mottatt Ordfører Juul-Olsens vei er tungt trafikkert. Det bør tilrettelegges bedre for barn og unge i området med fokus på trygghet, før det etableres enda flere mennesker i området. - Det er urimelig at beboerne i Rådhusveien 7 får en egen lekeplass, mens de som bor i området fra før må ta til takke med den ødelagte lekeplassen ved Østliveien. - Bygningene passer ikke inn i landskapet. - Utbyggingen fører til at det blir færre grønne lunger. - Det biologiske mangfoldet forsvinner. Anne og Øystein Halvorsen, mottatt Fylkesmannens innspill om å ta hensyn til omkringliggende bebyggelse, og småhusbebyggelsen, er fullstendig forbigått. - Planprosessen med hvem som varsler og hvem som offentliggjør planforslaget er lite innlysende. Halvorsen savner personer og instanser som har til oppgave å hjelpe enkeltmennesker. - De nye blokkene på fire etasjer vil få negative miljømessige konsekvenser for beboerne i 1-1,5 etasjes eneboliger. - Områdekarakteren endres. - Innkjørselen til garasjeanlegget vil forurense, både støymessig og luftkvalitetsmessig. - Lys og solforhold endres. Fylkesmannens endelige vedtak kan ikke påklages. Sammendrag av vurderingene av klagene: Linn Jeanette Ruud og Ole Christian Thøgersen (Ruud og Thøgersen), mottatt Rådmannen legger til grunn at nabo Ruud og Thøgersen har rettslig klageinteresse, jf. fvl. 28 første ledd. Klagen ble mottatt av Sarpsborg kommune den og er således rettidig innkommet, jf. fvl. 29 første ledd. Rådmannen mener at gang- og sykkelvei langs Ordfører Juul-Olsens vei, som erstatter dagens turvei, vil gi bedre forhold for myke trafikanter. Ny avkjørsel med tilhørende trafikk er vurdert som akseptabelt i Ordfører Juul-Olsens vei, og medfører liten belastning for nærområdet. 4

5 Til anførsel om lekeplassdekning vil rådmannen tillegge at for nye boligprosjekter stiller arealplanen krav til lekeplassdekning. Opprustning av lekeplassen ved Østliveien må skje gjennom andre prosjekter. Rådmannen legger til grunn at innenfor Borgen bydelssenter åpnes det opp for høy utnyttelse. Fortetting er også i tråd med prinsippene om samordnet areal- og transportplanlegging. Rådmannen mener at reguleringsendringen ikke fører til nedbygging av grønne lunger som kan gå utover biologisk mangfold. Anne og Øystein Halvorsen (Halvorsen), mottatt Rådmannen legger til grunn at nabo Halvorsen har rettslig klageinteresse, jf. fvl. 28 første ledd. Klagen ble mottatt av Sarpsborg kommune den og er således rettidig innkommet, jf. fvl. 29 første ledd. Rådmannen er av den oppfatning at fylkesmannens innspill om å ta hensyn til omkringliggende bebyggelse er ivaretatt. Rådmannen vil presisere at fylkesmannens korrekte tilbakemelding er at: «gjeldende plan legger stor vekt på tilpasning av bebyggelsen, og vi vurderer det som viktig at dette videreføres». Rådmannen mener at endring av reguleringsplanen for Rådhusveien 7 har videreført dette. Til anførsel om lite innlysende planprosess legger rådmannen til grunn at saksbehandlingsreglene etter plan og bygningslovens kapittel 12 er fulgt. Til anførsel om at tiltaket vil få negative miljømessige konsekvenser for beboerne som vil få blokkene tett opptil seg, viser rådmannen til at byggehøyden ikke er endret, selv om takformen blir noe annerledes. Rådmannen mener den nye avkjørsel med tilhørende trafikk er akseptabel i Ordfører Juul- Olsens vei, og medfører liten belastning for nærområdet. Til anførsel om solforhold mener rådmannen at endringen av takformen ikke vil forringe solforholdene for naboene. Rådmannen anbefaler at klagene ikke tas til følge. Sammendrag av klagene ligger vedlagt, jf. vedlegg fire, Dette gir en utdypende utredning om klageforholdene og en nærmere begrunnelse for rådmannens vurderinger. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen for Sarpsborg kommune. Miljø: Ingen negative miljømessige konsekvenser av reguleringen er påvist. Folkehelse: Planforslaget legger opp til leke- og uteoppholdsarealer som vil være tilgjengelig for planområdets egne beboere. Prinsipper for universell tilgjengelighet vil legges til grunn for tiltaket. Utearealer skal være tilgjengelig for mennesker med nedsatt bevegelsesevne. Funksjonene i planområdet er arrangert slik at det blir lite eller ingen biltrafikk inne på planområdet og ved uteoppholdsarealene. 5

6 30/18 Forskrift om boligsoneparkering Sarpsborg kommune- Endring Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Øystein Ulfeng Paulsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, Trond Fjelldal Rådmannens innstilling: Forslag til ny forskrift om boligsoneparkering i Sarpsborg sendes på høring. Vedlegg: Vedlegg 1: Revidert forslag til ny forskrift om boligsoneparkering i Sarpsborg Sammendrag: Bystyret behandlet i møtet sak om gjennomføring av tiltak i parkeringspolitikken. Denne saken er en oppfølging av dette vedtaket og beskriver hensiktsmessige endringer i forskrift om boligsoneparkering basert på erfaring fra eksisterende boligsone. Utredning: Bakgrunn Boligsoneparkering ble innført i Sarpsborg kommune den Kommunen har fått en del erfaring og innspill knyttet til boligsoneparkering, som gjør det ønskelig og nødvendig å gjøre noen endringer i forskriften som regulerer boligsoneparkering. Rådmannen ønsker følgende endringer i respektive paragrafer; 4. Vilkår for tildeling av parkeringstillatelse til bosatte Det tildeles inntil to parkeringstillatelser per husstand. Søker må som hovedregel være bosatt og folkeregistret i boligsonen. Det kan tildeles parkeringstillatelse i en boligsone til beboer som har fast bopel innenfor avgiftssonen i sentrum eller er bosatt umiddelbart utenfor boligsonen. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. Studenter og pendlere som er fritatt fra kravet om å melde flytting til Folkeregisteret, må fremlegge dokumentasjon på boforhold i sonen. For andre grupper som ikke er folkeregistret bosatt i sonen, kreves bekreftelse fra Folkeregisteret om fritak for flyttemelding. Kjøretøyet må disponeres av søkeren. Dette må dokumenteres. Huseiere som ikke bor i sonen tildeles ikke parkeringstillatelse for bosatte. Endring: Det kan tildeles parkeringstillatelse i en boligsone til beboer som har fast bopel innenfor avgiftssonen i sentrum eller bosatt umiddelbart utenfor boligsonen. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. 6

7 Begrunnelse: Det legges til rette for at beboere i sentrum som ikke disponerer egen parkeringsplass får muligheten til å kjøpe parkeringstillatelse i boligsone i umiddelbar nærhet. 5. Vilkår for tildeling av parkeringstillatelse til næringsdrivende Næringsdrivende i sonen som har et stadig behov for å benytte kjøretøy til varetransport eller lignende kan tildeles parkeringstillatelse. Det gis inntil 2 parkeringstillatelser per virksomhet, utover det vil det bli gjort en individuell vurdering av ytterligere behov for plasser. Behovet for parkering i sonen må begrunnes og dokumenteres. Endring: Behovet for parkering skal være løpende og det åpnes opp for å kunne få tillatelse utover 2 plasser per virksomhet etter søknad og individuell vurdering. Begrunnelse: Presisering for å klargjøre at 5 ikke er ment som en generell tillatelse, men at næringsdrivende som har et særlig behov for parkeringstillatelse i sonen kan søke om det. Det bør være fleksibilitet i forskriftene for virksomheter som har stort og dokumentert behov for flere enn 2 parkeringstillatelser i boligsoner til å kunne få tillatelse til det. 6. Vilkår for tildeling til håndverkere og omsorgsarbeidere Håndverkere og omsorgsarbeidere som utfører oppdrag i boligsoner kan tildeles en årlig parkeringstillatelse som gjelder for alle boligsoner. Parkeringstillatelsen er kun gyldig i forbindelse med pågående oppdrag. Endring: Presisering at det kun er i forbindelse med oppdrag at parkeringstillatelsen er gyldig. Begrunnelse: Tillatelsen skal gjelde for de som har e konkret oppdrag som skal utføres i sonen og hvor oppdraget er pågående 9. Parkeringstillatelsens gyldighet og refusjon Boligsoneparkeringssonen er skiltet med soneskilt ved innkjøring til området. Parkeringsplassene for utenforstående er oppmerkede og skiltet. Tidsrommet boligsoneparkeringen gjelder står på skiltene. Parkeringstillatelsen er kun gyldig for den sonen den er utstedt til. Parkeringstillatelsen gir ikke adgang til å parkere på plasser reservert for spesielle brukergrupper eller regulert med avgiftsbetaling. Parkeringstillatelsen gir ikke rett til egen parkeringsplass i sonen. Utenom virketid gir parkeringstillatelsen ikke særskilt rett til parkering i forhold til kjøretøyer uten parkeringstillatelse. Parkering skal til enhver tid skje i samsvar med trafikkregler, skilt og oppmerking. 7

8 Parkeringstillatelsen er kun gyldig for det kjøretøyet den er utstedt til. Dersom behovet for avtaleparkering opphører, refunderes ikke avtaleperiode kortere enn 6 måneder. Parkeringstillatelsen skal sies opp når kjøretøyet den er utstedt til selges/byttes/avhendes. Ved bytte av kjøretøy godskrives innbetalt beløp til ny parkeringstillatelse. Endring: Dersom behovet for avtaleparkering opphører, refunderes ikke avtaleperiode kortere enn 6 måneder. Begrunnelse: Årsavgift for boligsoneparkering er satt lavt og rådmannen anser det som lite formålstjenlig at kommunen skal gi mulighet for å søke om refusjon av avgift for en kortere periode enn 6 mnd. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Muligheter til at flere beboere og andre kan kjøpe boligsoneparkering vil sannsynligvis kunne medføre økte inntekter, men effekten av det er vanskelig å anslå. Miljø: Ikke vurdert Folkehelse: Ikke vurdert 8

9 31/18 Søknad om dispensasjon fra kystsoneplan riving av eksisterende og oppføring av ny fritidsbolig - Hytte - gnr 1137 bnr 3 fnr 3 - Skarlunden 27 - Magnar og Ingrid Lorås Vestby Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Lilian Synnøve Olsson Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon datert og fra kystsoneplanen 2 og plan- og bygningsloven 1-8 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon 2. Utfyllende søknad om dispensasjon fra advokatene Holm Grønnerød & Brun 3. Situasjonskart av ny hytte 4. Kart med eksisterende hytte og utedo 5. Fasadetegninger av ny hytte 6. Plan- og snitt-tegning av ny hytte 7. Bilder av eiendommen 8. Fylkesmannens uttalelser til søknaden 9. Kommunens anmodning om omprosjektering av tiltaket 10. Søkers kommentar til Fylkesmannens uttalelse 11. Utsnitt av kart byggegrense og formål Sammendrag: Det er søkt om riving av eksisterende hytte og oppføring av ny fritidsbolig på gnr 1137 bnr 3 fnr 3 Skarlunden 27. Eksisterende hytte har et areal på om lag 40 m² BRA mens ny bebyggelse vil få et bruksareal på 79,4 m² BRA. Ny fritidsbolig blir trukket om lag 7 meter nærmere sjøen (målt på kart) og blir tilkoblet offentlig vann og avløp. Tiltaket avhenger av dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen jf kystsoneplanen 2 for oppføring av ny fritidsbolig. Rådmannen mener at vilkårene for å gi dispensasjon ikke er til stede og innstiller på å avslå søknaden. Utredning: Plangrunnlag Eiendommen er på i overkant av 2 mål og ligger på Ullerøylandet i første rekke mot Skjebergkilen. Terrenget stiger bratt opp fra sjøen. Gjeldende plangrunnlag for eiendommen er Kystsoneplanen vedtatt av Sarpsborg bystyre Tomta er avsatt til LNFR formål, areal for spredt bolig, fritids- eller næringsbebyggelse mv. Tomta ligger i sin helhet innenfor innregulert forbudsgrense mot sjø. Tiltaket er ikke i samsvar med planen og er avhengig av at det gis dispensasjon fra kystsoneplanen 2 jf pbl

10 Nabovarsel Det er sendt nabovarsel til naboer og gjenboere. Det er ikke mottatt nabomerknader til søknaden. Dispensasjon Det er i brev datert , søkt om dispensasjon fra kystsoneplanen 2, jf pbl Søknaden gjelder riving av eksisterende fritidsbolig, og oppføring av ny fritidsbolig på eiendommen gnr 1137 bnr 3 fnr 3 - Skarlunden 27. Eksisterende areal som rives er angitt til 40m² BRA, mens den nye hytta vil få et BRA på 79,4m². Ny fritidsbolig er planlagt bygd med underetasje. Ny fritidsbolig blir liggende ca 30 meter fra sjøen, og i strid med innregulert forbudssone langs sjøen. Kystsoneplan 2 lyder som følger: «Andre tiltak etter plan- og bygningsloven 1-6 første ledd enn fasadeendring kan ikke settes i verk innenfor 100-metersbeltet langs sjøen avsatt i plankartet». Etter pbl. 19-2, kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon fra planer, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Søkers begrunnelse Brev datert , epost datert og Ansvarlig søker har begrunnet dispensasjonssøknaden med at vilkårene for å gi dispensasjon er tilstede, og har i hovedsak anført følgende: Tiltakshaver har planer om å tilkoble fritidsboligen til kommunalt VA-ledningsnett. I denne prosessen er det vanskelig å få tilpasset nødvendige rom som bad og wc i eksisterende planløsning. Eksisterende fritidsbolig har en meget dårlig byggeteknisk standard. Bygningen er delvis råte-/ og soppbefengt og egner seg dårlig til opphold. Ny fritidsbolig vil estetisk virke positivt for omgivelsene. Det prosjekterte bygget er utformet for å gjøre minst mulig inngrep i terrenget rundt tiltaket, slik at det ikke skal virke mer privatiserende for allmenheten. Eksisterende frittstående utedo skal rives, slik at det blir én bygning på eiendommen. I brev datert er det fra Advokatene Holm Grønnerød & Brun blant annet anført at hytta flyttes til en lavere kote i terrenget enn dagens hytte. Gulvet i hovedetasjen vil ligge ca 70 cm lavere enn eksisterende hytte. Mønehøyden på eksisterende hytte som ligger på tvers mot sjøen, ligger ca 1m høyere enn høyden på ny hytte. Den nye hytta vil få en fasade mot sjøen som er omtrent den samme/ubetydelig lengre enn på eksisterende hytte. Ny hytte er tenkt plassert delvis over et krater, som i sid tid ble sprengt ut for å plassere tidligere byggegodkjent anneks på 15 m². Annekset ble aldri bygget, og byggegropa er i dag et skjemmende sår i landskapet. Såret vil bli skjult av ny hytte. 10

11 I sokkeletasjen blir vegger trukket inn, slik at man får skyggevirkning. Muren forblendes med natursten. Dette vil derfor gi et langt bedre uttrykk mot sjøen enn dagens sprengkrater som har en høyde på om lag 2,5m. Arealet i BRA for hyttas hovedplan økes kun med 10m² i forhold til eksisterende hytte og utedo og tidligere byggegodkjent anneks. Man får et bonusareal under hytta ved å utnytte det gamle krateret. Fordelen med denne plasseringen bør oppveie arealgevinsten man får under gulvet. Med andre ord bør de 10m² BRA man får til i sokkelen ikke regnes som arealutvidelse. Å trekke hytta lengre vekk fra sjøen er en dårligere løsning, da hytta i så fall vil komme vesentlig høyere i terrenget (som den gamle). Ny hytta vil bekles med sedertre, som passer godt inn i naturen på stedet og som vil bli naturlig gråere med årene. Samlet gjør de ovennevnte forholdene at fasaden mot sjøen er mindre fremtredende enn dagens hytte. Privatiseringen av tomta blir redusert ved at hytta plasseres i den ene enden av tomten. Allmenhetens ferdselsmuligheter økes derfor og naturlig ferdselssted forbi hytta blir nå mye mer åpent. Det er i brev datert vist bildeillustrasjoner av nåværende og fremtidig situasjon. Uttalelse fra andre myndigheter Fylkesmannen Saken har to ganger blitt oversendt Fylkesmannen i Østfold til uttalelse, jf pbl Fylkesmannen har i sin første uttalelse datert vurdert at omsøkte dispensasjon er i strid med nasjonale føringer for strandsonen. Fylkesmannen frarådet sterkt at det ble gitt dispensasjon, og ville vurdere å påklage et eventuelt positivt vedtak. Fylkesmannen presiserte at dersom det skal gis dispensasjon for tiltak i strandsonen, skal det føre til en forbedring av allmennhetens interesser. Det omsøkte tiltaket ville innebære en fordobling av dagens bruksareal på eiendommen. Dette måtte anses som en vesentlig utvidelse, i strid med nasjonale føringer. Fylkesmannen skrev videre: «Omsøkte dispensasjon begrunnes blant annet med tilkobling til et vann- og avløpssystem. Vi vil for de fleste tilfeller ikke ha innvendinger til at hytter eventuelt kan utvides med et mindre tilbygg (ca 5m²) for å få plass til bad. Tilkobling til vann- og avløp er positivt, også for de allmenne interesser. Det er også positivt at eksisterende utedo fjernes. Vi kan imidlertid ikke se at det foreligger andre argumenter som oppveier for den resterende delen av søknaden. Omsøkte hytte vil, selv om den planlegges over et eksisterende krater trekkes nærmere sjøen enn eksisterende hytte. Dette kan også øke faren for eksponering i landskapet og er etter vår vurdering ikke et argument for en så stor utvidelse av hyttearealet på eiendommen». Fylkesmannen har i brev datert vurdert tilleggsdokumentasjonen som ble oversendt. Fylkesmannen har i ny vurdering anført: «I dispensasjonssøknaden fremgår det blant annet at areal for terrasse er redusert til 20m² (fra tidligere 29,7m²). Vi påpeker at det ifølge nasjonale føringer for strandsonen skal være en restriktiv holdning til vesentlig utvidelse av eksisterende 11

12 fritidsbebyggelse. Eiendommen ligger i et område hvor det er byggeforbud. Det ser ut til at søker har inkludert et tidligere «byggegodkjent anneks» på 15m² i argumentasjonen for eksisterende areal. Bygninger som ikke eksisterer og hvor tillatelsen har gått ut på dato kan ikke vektlegges som argument i saken. Omsøkte tiltak gir en utvidelse på minimum 75% av eksisterende areal. Dette er vurdert som en vesentlig utvidelse, og således i strid med tidligere nevnte føringer. Det kan være et argument for å flytte hytta til omtalte krater, men vi kan ikke se at dette i seg selv legitimerer en vesentlig større hytte. Dette stedet ligger dessuten nærmere sjøen. Vi kan heller ikke ut fra fotomontasjen se at den omsøkte løsningen landskapsmessig blir vesentlig bedre enn eksisterende situasjon. I vurderingen ligger det også en vektlegging av faren for en vanskelig håndterbar presedens i andre saker». Fylkeskommunen Søknad har vært oversendt Fylkeskommunen til forhåndsuttalelse. Fylkeskommunen har i uttalelse datert ingen merknader til tiltaket. Rådmannens vurdering For at det skal være grunnlag for å gi dispensasjon må to vilkår være oppfylt. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, må ikke bli vesentlig tilsidesatt. For det annet må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Kystsoneplanen 2 er ment som en synliggjøring av byggeforbudet i 100-metersbeltet i planog bygningsloven 1-8. Således må kystsoneplanens bestemmelse tolkes innholdsmessig i tråd med forbudet i loven. Ansvarlig søker anfører at hensynet bak bestemmelsen ikke vil bli vesentlig tilsidesatt som følge av det omsøkte tiltaket. Dispensasjonen begrunnes med at fritidsboligen planlegges tilkoblet kommunalt VA-nett, og at ny plassering vil gjøre at fritidsboligen får en mer positiv virkning på landskapsbildet. Rådmannen er enig i at ny fritidsbolig isolert sett har en god arkitektonisk utforming og at den er godt tilpasset landskapet. Rådmannen bemerker likevel at selv om ny hytte plasseres lavere i terrenget (i krateret), vil den etter rådmannens vurdering fortsatt bli mer synlig og eksponert enn dagens hytte, jf også innsendte fotomontasje. Arealet vil øke fra om lag 40m² BRA til 79,4m² BRA. En økning av bruksarealet med det dobbelte må karakteriseres som en vesentlig utvidelse. I søknaden anføres det at man har fått et «bonusareal» under hytta ved å utnytte det gamle krateret, og at de 10m² BRA man får her ikke bør regnes med som arealutvidelse. Rådmannen bemerker at arealet på 10 m² er målbart areal og at det er hyttas totale areal som skal vurderes. Den aktuelle eiendommen ligger i forbudssone langs sjøen. I Kystsoneplanen finner man for øvrige hytteområder generelle begrensninger i tillatt bruksareal. Disse begrensningene er ikke utelukkende satt for å styre volumene som sådan, men også for at man gjennom å begrense bruksarealet bidrar til å minske det generelle trykket på strandsonen. Økt bruksareal legger til rette for at flere kan bruke fritidsboligen samtidig og over lengre perioder, noe som igjen fører til økt behov for p-plasser, bryggeplasser, båtopplag og så videre. Et av kommunens viktigste verktøy for å bremse nedbygging av strandsonen er derfor å begrense bruksarealet. I kystsoneplanen er det gjort en konkret vurdering av hvilke hytteområder som kan utvikle seg innenfor gitte arealbegrensninger og hvor det ikke skal utbygges ytterligere. Områder hvor det ikke er ønskelig å utvide hytter ytterligere, er avsatt til LNF-formål med 12

13 bestemmelser om spredt bolig, fritids- eller næringsbebyggelse mv. I områdene nærmere sjøen enn 100 meter er det i tillegg lagt inn en egen byggegrense mot sjøen. Noen steder går denne byggegrensen parallelt med 100-metersgrensen, noen steder går den nærmere sjøen. Hensynet bak byggeforbudet er å sikre at de minst nedbygde områdene i 100-metersbeltet forblir mest mulig inngrepsfrie og tilgjengelige for alle. Kommunen har en restriktiv holdning og praksis til utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i områder hvor det er totalt byggeforbud. Rådmannen finner på bakgrunn av det ovenstående at tiltaket setter hensynet bak bestemmelsen vesentlig til side. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene for at dispensasjon skal kunne gis. Søknaden begrunnes med at eiendommen skal tilkobles vann og avløp. Rådmannen er enig i at tilkobling til offentlig vann- og avløpssystem vil føre til en miljømessig gevinst. Dette kan imidlertid ikke forsvare enhver utvidelse. Kommunens praksis er å godta en utvidelse på 5-10m² BRA, der vilkårene for å gi dispensasjon for øvrig er til stede. Ansvarlig søker argumenterer med at det er en fordel at utedoen skal rives i forbindelse med oppføring av ny hytte. Rådmannen er enig i at det er en fordel å fjerne utedoen og å samle bebyggelsen i én bygningskropp. Rådmannen er likevel usikker på om den reelle gevinsten er så stor som ansvarlig søker fremhever. Fylkesmannen i Østfold har i sin vurdering konkludert med at omsøkte dispensasjon er i strid med nasjonale føringer for strandsonen, og har sterkt frarådet en dispensasjon. Det følger av pbl 19-2 at kommunen ikke bør gi dispensasjon fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Rådmannen ser hvilke fordeler en ny hytte vil ha og er positiv til at hytta rives og gjenoppføres, men mener at de fordelene som er skissert ikke kan forsvare en dobling av arealet, samtidig som hytta trekkes nærmere sjøen. Det har vært gjennomført flere møter med søker og tiltakshaver. Kommunen har gitt tilbakemeldinger om at arealene burde reduseres, eventuelt også at ny hytte burde trekkes lenger tilbake fra sjøen. Søker har også oversendt alternativ plassering av hytta. Alternativet gikk ut på å plassere hytta på samme sted som eksisterende. Dette alternativet viste en hytte som var 2,6m høyere enn eksisterende hytte. Rådmannen kan ikke se at den omsøkte løsningen landskapsmessig blir vesentlig bedre enn eksisterende situasjon. Det er i dag noe vegetasjon på eiendommen, men denne kan bli borte og ny hytte vil bli mer eksponert mot sjøen. En dispensasjon vil være i strid med statlige planretningslinjer. Rådmannen legger i sin vurdering også vekt på at en dispensasjon i denne saken vil kunne danne presedens i liknende saker. Konklusjon Rådmannen finner ikke at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen 13

14 Miljø: Ingen Folkehelse: Tiltaket vil medføre at området tilføres en moderne fritidsbolig, som trolig vil føre med seg et større antall brukere og gi et økt inntrykk av privatisering. 14

15 32/18 Behandling av overtredelsesgebyr - Sandstrender - Gnr 1140 bnr 50, 64, 66, 69 og 4 med festenummer 24 - Boston AS Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Per-Erik Johansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Foretaket Boston AS ilegges et samlet overtredelsesgebyr på kr ,- for i perioden mellom og å ha utført vesentlige terrengfyllinger på følgende eiendommer: gnr bnr. 4 (benyttes av gnr bnr. 66), gnr bnr. 64, gnr bnr. 50, gnr bnr. 4 (benyttes av gnr bnr. 69) gnr bnr. 4 med festenummer 24 Tiltakene ble utført uaktsomt i strid med gjeldende arealplan samt plan- og bygningsloven 1-8. Gebyret utmåles til kr for hvert tiltak på nevnte eiendommer, jf. plan- og bygningsloven 32-8 første ledd bokstav a og byggesaksforskriften 16-1 første ledd bokstav c nr. 2. Vedlegg: 1. Varsel om ileggelse av overtredelsesgebyr 2. Foretakets uttalelse til kommunens varselbrev 3. Konsulentrapport utarbeidet av Wergeland Krog Naturkart 4. Uttalelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling 5. Skråfoto 2014 og Henvendelse og svar fra kommunen Sammendrag: Saken gjelder ulovlig etablering av fem sandstrender på Komperødlandet sommeren Tiltakene er i strid med kystsoneplanen og delvis i strid med lovens byggeforbud i 100- metersbeltet. Boston AS (heretter foretaket) er varslet om at kommunen vurderer å ilegge et samlet overtredelsesgebyr på kr ,-. I foretakets svarbrev anføres det at det opprinnelig var etablerte sandstrender på alle de fem eiendommene, og at tiltakene derfor kan karakteriseres som et vedlikehold. Vedlikeholdet er av et begrenset omfang, noe som innebærer at arbeidene derfor ikke var søknadspliktige. Foretaket mener også at tiltakene ikke tilsidesetter allmennhetens ferdselsmuligheter, og at kommunen mangler hjemmel for å ilegge gebyret. 15

16 Rådmannen er uenig i at tiltakene kan karakteriseres som vedlikeholdsarbeider som er unntatt søknadsplikt. Ved fastsettingen av overtredelsesgebyret konkluderer rådmannen med at foretaket uaktsomt overtrådte forbud i kystsoneplanen og loven. Rådmannen viser i den forbindelse til at foretaket tidligere har fått beskjed om at kommunen anser at også slike terrenginngrep er omfattet av forbudene. Ved utmålingen av overtredelsesgebyret legger rådmannen særlig vekt på at tiltakene medfører en ulovlig privatisering av områder som er sårbare mot ytterligere privatisering, og at tiltakene medfører uheldige landskapspåvirkninger. Rådmannen legger til grunn at tiltakene er alvorlige, og at tiltakene ikke kan anses som mindre avvik fra arealplanen og lovens byggeforbud. Det er imidlertid ikke påvist at tiltakene har påført direkte skade på marine naturtyper eller sårbare marine arter. Rådmannen kan heller ikke sannsynliggjøre at tiltakene var egnet til å skade miljøet, men påpeker at eventuelle konsekvenser av tiltakene er uoversiktlige. Rådmannen fastholder overtredelsesgebyret på kr ,-. Utredning: Saksbeskrivelse Saken gjelder etablering av sandstrender på arealer som er tilknyttet eiendommene gnr bnr. 69, 66, 64, 50 og 4 med festenummer 24. Av saksforløpet i tilsynssaken fremgår det at foretaket har utført arbeidene i perioden mellom og , og at arbeidene var utført uten nødvendig tillatelse etter plan- og bygningsloven. I tillegg var arbeidene i strid med plan- og bygningsloven 1-8, kystsoneplanens arealformål på land og i sjø samt bestemmelser til kystsoneplanen 2. Tiltakene fordeler seg med ulikt flateareal og volum på de nevnte eiendommene etter følgende tabell nedenfor Gnr./bnr./fnr.: Flateareal (land og sjø) Volum og anslått dybde: 1140/4 (benyttes 367 m m 3, minimum 8 cm av 1140/66) 1140/ m 2 20 m 3, minimum 7 cm 1140/ m² 15 m 3-30 m 3, 7 cm - 15 cm 1140/4 (benyttes 257 m² 30 m 3 av 1140/69) 1140/4/24 99 m² 15 m 3, minimum 15 cm Flatearealet er målt ut fra skråfoto som ble tatt i tidsrommet rett etter sandpåfyllingen. Strømninger i sjøen har i ettertid medført en forflytning av massene. Ved kommunens besiktigelse den ble det observert at massene som ble lagt ut i sjøen stort sett hadde forflyttet seg helt. Kommunen mangler for øvrig opplysninger om volum på eiendom gnr bnr. 50. Rådmannen mener likevel at det med sikkerhet kan anslås et volum på mellom 15 m 3 og 30 m 3 på eiendommen. Rådmannen legger for øvrig til grunn at massene som er benyttet i tiltaket er rene og at de består av et dødt biologisk materiale. Foretaket opplyser også at det tas stikkprøver av massene som er tatt ut på konsesjon langs sør- og vestlandet. Det er derfor lav risiko for spredning av forurensende materiale eller uønskede arter. Kommunen varslet om overtredelsesgebyr i brev av , og mottok tilsvar fra foretaket den Tilsvaret er innkommet til rett tid, og anførslene er i det vesentlige inntatt nedenfor. Grunnlaget for å utstede overtredelsesgebyr: 16

17 Overtredelsesgebyr er en sanksjon som har straffekarakter, og som kommunen har anledning til å benytte der det har oppstått ulovligheter etter plan- og bygningsloven. For å utstede overtredelsesgebyret må kommunen på vanlig måte påvise at det foreligger ett eller flere ulovlige tiltak. I tillegg må tiltakene omfattes av gebyrets hjemmelsbestemmelse. Overtrederen må også ha utvist skyld enten ved uaktsomhet eller forsett. I henhold til plan- og bygningsloven 32-8 bokstav a kan overtredelsesgebyr ilegges dersom den ansvarlige uaktsomt eller forsettlig utfører tiltak i strid med bestemmelser som er gitt i eller i medhold av loven. Handlingsnormene og beløpsgrensene er presisert i byggesaksforskriften (heretter SAK10) 16-1 første ledd bokstav c. Overtredelse av byggeforbud i plan og lov: Tiltakene er lokalisert på områder som i kystsoneplanen, vedtatt , er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål med spredt bebyggelse. Tiltak som er tillatt innenfor arealkategorien er nevnt i bestemmelsene til kystsoneplanen 5.3 med mer presiserende bestemmelser for fritidsbebyggelse i Etablering av strender faller ikke inn under noen av de nevnte bestemmelsene, og rådmannen antar at dette har sammenheng med 2 i kystsoneplanen der det i tredje ledd heter: «Etablering av privat sandstrand/påfylling av sand regnes som et tiltak etter plan- og bygningsloven 1-6 og tillates ikke, jf. PBL 1-8.» Plan- og bygningslovens byggeforbud i 1-8 gjelder for tiltak nærmere sjøen enn 100- meter, med mindre annen byggegrense er avsatt i arealplanen. Tiltakene er lokalisert nærmere sjøen enn byggegrensen i arealplanen, og omfattes dermed av lovens byggeforbud. Sjøen er i kystsoneplanen avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Områdene er i tillegg avsatt med hensynssone naturmiljø, noe som innebærer at det skal tas særskilt hensyn til naturkvalitetene. Forbudene etter plan- og bygningsloven og kystsoneplanen er juridisk bindende for alle arbeider som kan betegnes som tiltak i henhold til lovens 1-6. Terrenginngrep er i den forbindelse å anse som tiltak dersom de er vesentlige. Størrelsen på inngrepet er ikke alene avgjørende i vurderingen, og i den forbindelse viser rådmannen til forarbeidene til plan- og bygningsloven der det i ot.prp. nr. 45 ( ) på side 312 heter: «I sårbare områder som verdifulle kulturlandskap eller strandsonen vil også mindre inngrep kunne få store konsekvenser, slik at de dermed etter omstendighetene må anses som vesentlige. Jo mer ømfintlig terrenget er, desto mindre skal det til før søknadsplikten utløses. Flere mindre utfyllinger eller uttak kan over tid føre til like store endringer i terrenget som ett større inngrep. Selv om ett enkelt inngrep ikke er stort nok til å etablere søknadsplikt, kan det være det når det ses i sammenheng med tidligere inngrep.» Foretaket mener at det ikke er utført vesentlige terrenginngrep på noen av de nevnte eiendommene, og at arbeidene ikke omfattes av forbudene i loven eller kystsoneplanen. I den forbindelse er det hovedsakelig vist til at det allerede var etablerte strender på eiendommene, og at arbeidene er å anse som enkelt vedlikehold med en beskjeden mengde skjellsand. Det er også anført at kommunen heller ikke har godtgjort at områdene var sårbare mot inngrep, og at sanden nå for det meste er borte. Rådmannen viser til at arealene i naturbasen er registrert som et viktig bløtbunnsområde bestående av mudder og/eller fin, leirholdig eller grovere sand. Stikkprøvene som er tatt av Wergeland Krog Naturkart bekrefter også disse kvalitetene. Rådmannen legger til grunn at strendene er naturskapt med naturlige masser som hovedsakelig er bestående av leire og 17

18 mudder. Kommunen har ingen indikasjoner på at det tidligere er lagt ut masser i områdene, og dette understøttes av stikkprøvene til konsulenten. Sandpåfyllingene er dermed å anse som nyetableringer. Etter rådmannens oppfatning har det liten betydning om de tilførte skjellsandmengdene i sjøen nå er borte, ettersom det er utføringstidspunktet som er gjenstand for vurderingen. Bløtbunnsområdet gir gode livsbetingelser for et stort antall arter. Innenfor samtlige av de 5 områdene observerte også konsulenten en rik bestand av rødlistet vanlig sandskjell. Bløtbunnen preger også store deler av Hornneskilen, slik at påføring av lyse masser mot de opprinnelige mørke langs strandlinjen bidrar til å skape sterke kontraster. I tillegg anser rådmannen at Komperødlandet er et pressområde for utbygging og privatisering av strandsonen, og at det derfor er særlig viktig at områdene ikke privatiseres mer enn gjeldende arealplan åpner for. Rådmannen er i den forbindelse uenig med foretakets vurdering av allmennhetens ferdsel i strandsonen. Rådmannen mener at etableringene av sandstrender på eiendommene må karakteriseres som vesentlige terrenginngrep, og at de dermed er å anse som tiltak i henhold til plan- og bygningsloven 1-6. Rådmannen legger til grunn at tiltakene er uforenlig med arealkategoriene landbruks-, naturog friluftsformål med spredt bebyggelse, og bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Videre legger rådmannen til grunn at tiltakene er i strid med byggeforbudet i 100- metersbeltet, jf. plan- og bygningsloven 1-8. Rådmannen er enig med foretakets anførsel om at lovens byggeforbud gjelder i 100-metersbeltet langs sjøen målt i horisontalplan ved alminnelig høyvannstand. En betydelig del av tiltakene på eiendommene omfattes dermed også av lovens forbud. Foretaket ønsker for øvrig å få opplyst hvilket kommunalt organ som vedtok kystsoneplanen, og på hvilken måte planen ble kunngjort. Rådmannen viser til at bystyret vedtok planen, noe som også fremgår av planens forside. Planen ble kunngjort på ordinær måte, sammen med kommuneplanens arealdel som kystsoneplanen er en del av. Planen er juridisk bindende etter plan- og bygningsloven 11-6, på lik linje med kommuneplanens arealdel for øvrig. Overtredelse av krav til søknad og tillatelse: Rådmannen fastholder at påføring av skjellsand på eiendommene er å anse som vesentlige terrenginngrep, og at tiltakene var søknadspliktige, jf. plan- og bygningsloven 20-2 og 20-1 bokstav k. Krav til utvist skyld: I henhold til plan- og bygningsloven 32-8 første ledd kan overtredelsesgebyr kun ilegges dersom overtredelsen er «forsettlig eller uaktsom». Med dette menes at den ansvarlige må ha visst eller burde ha visst at handlingen var ulovlig. Det følger av Ot.prp. nr. 45 ( ) s. 355 at «aktsomhetsnormen bør være streng. Det vil normalt være lett å konstatere om en av bestemmelsene i loven eller forskriften er overtrådt. Utførelse av tiltak i strid med reglene i plan- og bygningsloven vil som oftest kunne konstateres å være uaktsom uten en vanskelig vurdering av skyldspørsmålet.» Foretaket anfører at tiltakene hverken er uaktsomt eller forsettlig utført i strid med de nevnte bestemmelsene. Rådmannen legger til grunn at foretaket er profesjonelt, og at det har en aktsomhetsplikt som innebærer at foretaket til enhver tid bør være kjent med de reglene som gjelder innenfor 18

19 deres arbeidsfelt. Foretaket er spesialisert med hensyn til vedlikehold og etablering av strender, og det bør kunne forventes at foretaket aktivt setter seg inn i nasjonale og lokale regler og føringer. Dette innebærer at kommunen burde kunne forvente at foretaket av eget tiltak undersøkte gjeldende arealplans arealformål og hensynssoner samt omfanget av byggeforbudet i pbl. 1-8, før det iverksatte arbeidene. Lovens og arealplanens forbud er for øvrig klare og tydelige. Dersom foretaket var i tvil kunne det dessuten enkelt avklart dette ved å henvende seg til kommunen eller besøke kommunens hjemmeside på forhånd. Enkle undersøkelser i den sentrale naturbasen eller kommunens eget kart, ville vist at områdene er sårbare mot inngrep. Foretaket burde også selv lagt merke til at strendene ikke var opparbeidet, men at de tvert imot besto av en naturtype som er klassifisert som viktig i sentrale databaser og i kommunens kart. Rådmannen viser i tillegg til at foretaket ved en rekke anledninger er gjort oppmerksom på kommunens holdning til søknadsplikt og forbud. Rådmannen fastholder derfor at foretaket opptrådte uaktsomt da det påførte skjellsanden i strid med nevnte bestemmelser i plan- og bygningsloven og arealformålene i arealplanen. Utmåling av overtredelsesgebyr: Rådmannen mener at overtredelsene er alvorlige sett hen til plan- og bygningslovens forbud i 1-8 og forbudene i kystsoneplanen. Tiltakene er utført uten hensyn til områdenes sårbarhet mot ytterligere privatisering og sårbare natur- og landskapskvaliteter. Tiltakene kan dermed ikke anses som noe mindre avvik fra plan. Rådmannen legger for øvrig til grunn at massene ikke har påvirket sårbare arter eller forringet sjøbunnens karakter og egenskaper som et livsgrunnlag for et stort antall arter, på en slik måte at miljøet må anses skadet. Det er lagt betydelig vekt på rapporten fra ekstern konsulent om omfang og mulige skadevirkninger av tiltaket, samt registreringer i sentrale databaser. Rådmannen påpeker likevel at mesteparten av massene i sjøen nå er drevet vekk, og at konsekvensene av tiltakene er uoversiktlige. Det er blant annet ikke mulig å undersøke om massene har samlet seg i sandbanker på andre sårbare områder, uten å måtte avsette betydelige ressurser. Rådmannen orienterer om at SAK bokstav c gir anvisning på 3 gebyrsatser (10 000, og ). Det høyeste nivået, kr , forbeholdes de tilfellene der det er påvist miljøskade eller der det er fare for at miljøskade kan forekomme. Ved særlig alvorlige tilfeller kan kommunen vedta overtredelsesgebyr på inntil kr , jf. SAK tredje ledd. Foretaket anfører at når kommunen har lagt seg på det absolutt høyeste overtredelsesgebyr loven tillater, så er dette langt over det nivå som ville vært riktig om det hadde vært grunnlag for å ilegge gebyr. Rådmannen antar at foretaket her mener det høyeste nivået innenfor det aktuelle alternativet i bestemmelsen, som er kr Rådmannen mener at overtredelsesgebyret bør få en øvre ramme på kr ,- for hvert tiltak, jf. SAK bokstav c alternativ 2. Ved utmålingen legger rådmannen vekt på alvorlighetsgraden, jf. SAK første ledd. Rådmannen viser til at strendene bidrar til å privatisere og at de endrer landskapet i sårbare områder. Det er identifisert 5 påfyllinger på eiendommer langs Komperødlandet, noe som innebærer et samlet overtredelsesgebyr på kr ,-. Rådmannen mener at gebyret er tilpasset med hensyn til de konkrete observasjonene som er gjort på hver enkelt eiendom. Annet: Foretaket anfører at kommunen ikke har ilagt overtredelsesgebyr mot de enkelte tiltakshaverne, og at dette medfører en usaklig forskjellsbehandling. 19

20 Rådmannen viser til at det er utstedt pålegg om retting mot de enkelte tiltakshaverne, og at foretaket fremstår som den profesjonelle aktøren. Konklusjon: Oppsummert mener rådmannen at tiltakene er i strid med byggeforbudet i 100-metersbeltet i plan- og bygningsloven 1-8, arealformål landbruks-, natur- og friluftsformål med spredt bebyggelse og arealformål bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone i kystsoneplanen. Foretaket har opptrådt uaktsomt med hensyn til etablering av sandstrender i strid med forbudene. Overtredelsesgebyret skjerpes med hensyn til alvorlighetsgraden. Gebyret fremstår som rimelig og balansert med utgangspunkt i de konkrete forholdene på eiendommene. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Miljø: Det er ikke påvist skader på miljøet som følge av sandpåfyllingen. Tiltakene er imidlertid utført i et bløtbunnsområde og konsekvensene er uoversiktlige. Det er viktig at bygningsmyndigheten reagerer mot denne typen tiltak for å forhindre nye, tilsvarende tiltak som kan få miljømessige konsekvenser. Folkehelse: Gebyret ilegges som et ledd i å holde strandsonen åpen for allmennheten og derigjennom fremme friluftsinteressene. 20