HELSE OG REHABILITERING

Transkript

1 DET INTERAKTIVE TRENINGSSTUDIOET HELSE OG REHABILITERING RAPPORT I FAGET IT3402/TPD4134 RANDI FINNVIK SOLLI STÅLE SEMB HAUKNES JULIE GRANDE NIKOLAS JANSEN HØSTEN 2011

2 2

3 FORORD Denne rapporten ble skrevet som en del av fagene TPD4134 Brukergrensesnittdesign og IT3402 Design av grafiske brukergrensesnitt. Gruppen ble satt sammen av studenter fra Industriell Design, Informatikk og Datateknikk. Oppgaven vi fikk het "Det interaktive treningsstudio" og gikk ut på å utvikle en applikasjon/tjeneste til smarttelefoner for bruk når man er på et treningsstudio. Prosjektgruppen bestod av: Julie Grande Randi Finnvik Solli Nikolas Jansen Ståle Semb Hauknes 3

4 4

5 INNHOLD FORORD 3 INNLEDNING DRAGVOLL 6 FELTSTUDIE 7 FELTSTUDIE OBSERVASJON 9 INTERVJU 10 SPØRSMÅL 11 RESULTAT 12 ANALYSE 13 KRAV 15 PERSONAS 16 SCENARIOER 17 UTVIKLE IDÉMYLDRE 20 KONSEPT 22 PAPIRPROTOTYP 26 TESTE TESTMETODE 30 RESULTAT 32 ANALYSE 36 UTVIKLE ENDRINGER 38 PROGRAMMERING 41 GRAFIKK 43 TREDIAGRAM 46 TESTE IGJEN TESTMETODE 48 RESULTAT 50 ANALYSE 54 EVALUERE REDESIGN 56 OPPSUMMERING 60 KILDER 65 VEDLEGG BREV FRA FYSIO 66 5

6 INNLEDNINGDRAGVOLL Første del av dette prosjektet bestod av et feltstudie hvor hver gruppe hadde fått tildelt et treningssenter som vi skulle ta utgangspunkt i. Vi hadde fått utdelt Dragvoll Idrettssenter, et stort og innholdsrikt treningssenter som eies og drives av SiT, Studentsamskipnaden i Trondheim. Senteret består av flere moduler. Det inneholder en flerbrukshall med dobbel håndballbanestørrelse og er først og fremst tilholdssted for ballidrettene i student- og bedriftsidrettslag. De har et stort treningsstudio som inneholder kondisjonsavdeling, frivektavdeling og et stort antall styrketreningsmaskiner. I tillegg finnes det en aerobicsal, tre squashbaner, et spinningrom, en gymnastikksal, et kampsportrom samt et eget klatrerom. Man kan også enkelt benytte utendørsområdene som består av flere lysløyper, turstier, orienteringsløyper og kort avstand til Estenstadmarka. Studentsamskipnaden er som navnet tilsier en organisasjon for studenter, av studenter. Det er derfor naturlig at SiTs målgruppe er studenter, selv om de ansatte ved NTNU også kan kjøpe medlemsskap. Gjennomsnittsalderen blant studentene ligger på rundt 25 år, med en hovedvekt av studenter mellom 18 og 30 år. 6

7 INNLEDNINGFELTSTUDIE Hele gruppa dro opp til Dragvoll for å intervjue brukere av idrettssenteret samt observere selve bruken av senteret. Nytteverdien en app kan ha ved forskjellige lagidretter eller annen organisert trening mener vi til dels dekkes av en app tilpasset individuell trening, men at en videre nytteverdi i hovedsak vil være idrettspesifikk, og dermed må tilpasses hver enkelt. På grunnlag av dette valgte vi å konsentrere oss om den treningen som foregår i styrke- og kondisjonsrommet. De første observasjonene våre stemte godt med den oppgitte aldersfordelingen blant studentene på NTNU. Det virket for oss som at de aller fleste var mellom 18 og 30 år, med et par unntak. To personer skilte seg ut som litt eldre enn majoriteten, og ble av oss oppfattet som ansatte på NTNU, selv om de også kan ha vært litt eldre studenter. Mens vi var der var det ganske stor aktivitet inne på treningsstudioet, hallene var opptatt med ballidrett og det var mange som gikk til og fra treningstimer, kampsportrommet og squashbanene. Vi tolket det som at denne oppgaven er å lage en app som først og fremst skal brukes under trening, ikke bare som et bestillings- eller planleggingsverktøy. Vår påstand er at en slik app vil være mest relevant for de som trener individuelt. 7

8 8

9 FELTSTUDIEOBSERVASJON Det er trangt mellom apparatene Det er ingen ledige tredemøller, og ganske fullt på styrkeapparater Det ligger en stor haug med sekker rett innenfor døra Kondisjonsapparatene står på en rekke, styrkeapparatene og frivektene på tre rekker med to brede ganger mellom En skillevegg i hjørnet skjermer et kontor hvor noen får treningsveiledning Det er lavt under taket Det er varm og tett luft De aller fleste brukte Mp3-spiller eller mobil med øretelefoner under treningen Litt flere gutter brukte frivektene til trening mens jentene var i flertall på apparatene Kun én hadde med seg notatblokk Det fantes både de som trente alene og de som trente sammen med andre De som trente sammen hadde likevel med seg mp3-spiller eller telefon 9

10 FELTSTUDIEINTERVJU For å få en mest mulig avslappet setting ville vi ikke avbryte folk midt i treninga, og satte oss heller ved et bord ved utgangen. Det ble raskt tydelig at vi måtte spørre de som nettopp hadde trent fremfor de som var på vei til trening, siden de som var ferdige med treningen hadde bedre tid og var dermed mer tilbøyelige til å sette seg ned for et intervju. å generalisere de funnene vi gjør (Rogers, Sharp and Preece, 2011). Vi brukte åpne og generelle spørsmål for å invitere brukerne til å komme med egne betraktninger og selv styre fokuset i intervjuet. Dette mener vi ga oss et bedre helhetsinntrykk. Av samme grunn fant vi det mest hensiktsmessig å fasilitere for en uformell stemning under intervjuet, og brukte en muntlig samtykkeform. En på gruppa ble valgt som intervjuleder, mens de andre tre noterte. Vi var bevisste på å holde en nøytral tone underveis i intervjuene. Hva brukeren sier stemmer ikke alltid overens med virkeligheten. Brukerens svar vil alltid være subjektive, og en subjektiv oppfatning er ofte påvirket av rundtliggende faktorer. Det er spesielt viktig at intervjuspørsmål og -metode holdes nøytral for å unngå å påvirke brukerens svar. Det er en generell tendens til at brukerne svarer det de tror intervjuerne vil høre. Jacob Nielsen fant i en metastudie at 3.6 tilsvarer middels på en skala fra 1 til 6. Vi ønsket å bruke denne feltstudien til å få en bedre forståelse for spekteret av brukere som besøker SiT Dragvoll, og hvordan hverdagen deres ser ut med hensyn til trening. Det mest hensiktsmessige i så måte mente vi ville være en kvalitativ undersøkelsesmetode. Intervjuobjektene ble derfor valgt ganske tilfeldig, utifra om de var villige til å bli intervjuet på det tidspunktet de ble spurt. 10 Et slikt utvalg blir ofte omtalt som convenience sampling som er en type non-probability sampling. Dette vil i hovedsak si at utvalget ikke er hundre prosent tilfeldig, og at vi derfor må være forsiktige med

11 FELTSTUDIESPØRSMÅL Hva trener du? Hvor ofte? Trener du utendørs eller innendørs? Trener du alene eller sammen med andre? Hvorfor trener du? Hva er din hovedmotivasjon? Bruker du noen hjelpemidler under treningen, for eksempel pulsklokke, notatblokk eller treningsapp? Hvilke problemer møter du på under trening? Oppfølgingsspørsmål ble tatt underveis. 11

12 FELTSTUDIERESULTAT Etter fem intervjuer var vi enige om at vi ikke lærte så mye nytt, så vi satte streken der. Vi intervjuet altså fem personer, tre gutter og to jenter. Ut fra disse intervjuene kunne vi se noen generelle tendenser og problemer: Generelle tendenser Kun en bruker treningsapp som hjelpemiddel til trening. Alle trener styrketrening, men ikke alle trener kondisjon. De fleste kombinerer. Mange bruker penn og papir for å notere progresjon og logg. Flere som bruker musikk under treningen. Stor interesse for trening og helse. Flere har høye ambisjoner med treningen. Flere som bruker idrettssenteret til rehabilitering etter skader. Mange bruker pulsklokke under treningen. Mange trener alene men liker også å trene med andre. Lite bruk av utendørsområdene rundt Dragvoll, ikke så mange som er kjent der. Avvik/Variasjoner Stor variasjon mellom kilde for motivasjon; idrettsprestasjoner, rehabilitering, framgang og overskudd blir nevnt. Stor variasjon i treningsmengde, varierer fra 2 til ni økter i uka. En person savnet strikk og andre alternative treningsformer. Kun én bruker pulsklokke. Kritiske hendelser Det er veldig trangt mellom apparatene. Det er nesten alltid mye folk i styrkerommet. Dette fører til lang ventetid på apparater, vekter og treningsmatter. Mange klaget over dårlig luft. Mange påpekte motivasjon som en avgjørende faktor for treningen Få personer hadde en konkret målsetting med treningen. Det er et høyt lydnivå inne på styrkerommet som gjør at man blir sliten. Alle har ønske om å bli bedre, enten ved å trene mer, trene på nye måter, eller mer målrettet. 12

13 FELTSTUDIEANALYSE Ut i fra intervjurunden vi hadde på Dragvoll fant vi ut at det er et veldig bredt spekter av interesser blant de som trener der. Den eneste avgrensningen som gjelder er at det stort sett er studenter som trener der. Brukerne varierer likevel mye når det kommer til motivasjonsfaktorer, målsettinger, fysisk form, treningsmengde og intensitet, kunnskap og foretrukket treningsform. Vi vil gjerne utvikle en app hvor brukskvaliteten er god fordi den er god på et spesifikt område, enn å prøve å sikte litt til alle kanter og bli middelmådig på flere ting. Derfor valgte vi å spesifisere brukergruppa vår litt mer, og ikke designe en app for de som trener på SiT Dragvoll, som altså vil si alle salgs mennesker, konsentrert mellom 18 og 30 år. Etter feltstudiet på Dragvoll begynte vi å diskutere og foreslå hvilke brukergrupper vi kunne trekke ut fra feltsundersøkelsen, og hvordan dette kunne blitt til en app. Kun for styrketrening loggføring progresjon forslag til nye øvelser Kun kondisjonstrening kart over treningsområder utendørs kommunikasjon med pulsklokke gps 3d-mølle Styrke- og kondisjonstrening En app for de som trener begge deler Mindre spesialisert De som sliter med motivasjon eller ønsker å starte å trene forklaring av øvelser fokus på opplæring, progresjon og motivasjon Rehabilitering hjelpemiddel for skadde som trenger å trene seg opp kan legge inn program fra fysioterapeut gi helseråd 13

14 FELTSTUDIEANALYSE Siden en brukergruppe består av mange forskjellige kriterier ville vi snevre inn hvilke kriterier som var viktige for vår målgruppe. Det vi kom frem til var en inndeling etter ambisjonsnivå, aldersgruppe, treningsform og motivasjon. uansett, mens de med veldig høyt ambisjonsnivå ville trengt noe mer enn bare en treningsapp, og kanskje en personlig trener ville vært mer nyttig for disse. Vi valgte å ha hovedfokus på aldersgruppen år, fordi vi tror det er de som først og fremst ville benyttet seg av en slik app. Med SiT Dragvoll som utgangspunkt for observasjon passet også dette ganske bra. I utviklingen av prototyper valgte vi å gå mest i detalj i styrketreningsdelen. Denne typen trening står veldig sentralt i rehabilitering. Det setter også store krav til funksjonalitet, som vi mente det ville være spennende å utforske i dette faget. Rehabilitering syntes vi var et interessant tema, fordi vi tror det er stort potensiale til å tilføre noe nytt på dette området, siden det er veldig lite utviklet fra før. En slik app ville hatt en veldig god nytteverdi, og kunne utgjøre en stor forskjell for ganske mange. Ved å velge dette som tema for appen vår ville vi også unngå å la oss styre så mye av det som allerede eksisterer, Vi så for oss en app som var spesialisert mot rehabilitering, men som også ville gi en verdi til alle som er opptatt av helse og har det som en viktig motivasjonsfaktor. 14 For å spesifisere målgruppen litt, bestemte vi oss for å lage en app for de med middels ambisjonsnivå. Grunnen til det var at de med veldig lavt ambisjonsnivå antagelig ikke ville brukt en treningsapp aktivt til trening

15 FELTSTUDIEKRAV Må være lett leselig under aktivitet være lett navigerbar under ativitet være faglig troverdig være godt faglig forankret brukes aktivt av fysioterapeut ikke fungere som erstatning for fysioterapeut ha en logisk oppbygging læres fort ha godt personvern Bør motivere loggføre all trening inneholde mange treningsprogram og øvelser for individuell tilpasning på grunnlag av skade gi gode råd for å hindre feil- eller overbelastning ha mulighet for konkret målsetting visualisere framgang gi mulighet for å unngå køståing kunne kobles opp mot nettbasert portal eller lignende, som gir mulighet for å studere statistikk på pc. fange nybegynnere og idrettsutøvere ha god funksjonalitet for brukere som ikke er under oppfølging av fysioterapeut være et verktøy for å lære om trening ha trykkløs navigering under aktivitet gi fysioterapeut mulighet til å følge med treningen og endre program underveis/gi tilbakemeldinger ha mulighet for splittprogram Kan Inneholde kart og GPS-funksjon Kobles opp til eventuell trener inneholde spillelister tilpasset forskjellige programmer vise hvem somer på treningssenteret vise hvro mange som trener huske når du har neste time hos fysioterapeut huske når du har neste trening gi kostholdstips gi mulighet for booking av timer eller haller være en sosial arena fortelle når neste buss går fungere som inngangsbillett Mer er nevnt under idémyldring 15

16 FELTSTUDIEPERSONAS 16 Observasjon, samtaler med de ansatte og intervjuer av brukere ga oss et visst inntrykk av problemområdet, men for å få konkretisert problemene utviklet vi tre personas. Med erfaringer fra feltstudiet som utgangspunkt brukte vi våre egne erfaringer og visjoner for appen til å eksemplifisere noen aktuelle brukerprofiler. Bruk av personas er i hovedsak en personifisering av en generell brukerprofil. Personifiseringen er viktig for at vi som designere skal se hele mennesket vi designer for, og lettere sette oss inn i samme situasjon. Selv om vi har valgt en ganske spesifikk målgruppe er det fortsatt et veldig stort spekter av brukerprofiler. Vi ønsket også å bruke personas for å være bevisst spekteret i disse profilene når vi jobber videre med utviklingen av appen. Helene, 20 Helene har spilt håndball aktivt siden hun var 6 år og er vant til høyt treningsnivå. På videregående gikk hun idrettslinja før hun begynte å studere historie på Dragvoll. Som strekspiller på håndballbanen blir Helene utsatt for mye taklinger og utfører mange raske vendinger. I en slik vending klarte hun å vri kneet og skade fremre korsbånd i venstre kne. Skaden var inkomplett slik at hun ikke trengte operasjon, men i samarbeid med lagets fysioterapaut har hun fått et strukturert rehabiliteringsprogram for å trene stabilitet og styrke. Helene trener for å komme tilbake på banen og er dermed godt motivert, og hun forventer full restitusjon etter endt behandling. Mikkel studerer datateknikk og jobber deltid i kantinen på Dragvoll. Han er en veldig aktiv person som tidligere har vært aktiv snowboardutøver, men har lagt brettet på hylla og er nå en ivrig gamer. Mikkel tilbringer mye av tiden sin forran PC en og han har derfor pådratt seg en belastningsskade i underarmen. Han har blitt satt i kontakt med fysioterapaut for å bli kvitt betennelsen og trene opp igjen armen. Problemet til Mikkel er at han sliter med motivasjonen og satser på at det årner sæ! og sliter derfor med å følge treningsprogrammet fysioterapauten har satt opp. Mikkel har ikke noe spesielt mål med treningen, men håper å bli bra til TG. Mikkel, 25 Kristin, 28 Kristin har alltid vært glad i livet og glad i å mosjonere. Etter bilulykken for 4 år siden har hun tilbrakt mange dager på treningssenteret. Hun må nemlig følge et veldig strengt program for å beholde funksjonaliteten i beinene. Uten treningen vil musklene bli svekket, og hun må tilbake til rullestolen. Fysioterapauten har jobbet tett med Kristin for å utvikle et program som er tilpasset hennes tilstand. Hun er jevnlig innom og gir tilbakemeldinger om progresjon og eventuelle smerter. Målet til Kristin er å holde seg i så god form at hun kan være100% arbeidsfør etter fullførte studier.

17 FELTSTUDIESCENARIOER Et scenario er en konkretisering av en brukersituasjon. Ved å sette seg inn i en konkret brukersituasjon og beskrive den trinn for trinn kan en designer lettere sette seg inn i situasjonen og kanskje oppdage utfordringer på et mer detaljert nivå. Hvert scenario representerer en enkelt situasjon, og det er derfor gunstig å utvikle flere. På tur i Estenstadmarka vrikker Trude kneet kraftig. Hun bestiller time hos fastlegen sin, som henviser henne videre til en fysioterapeut. Der får hun satt opp et treningsprogram, og fysioterapeuten går gjennom øvelsene med henne. Trude har hatt ei litt travel uke, og kommer seg ikke avgårde til SIT Dragvoll før det har gått seks dager. Heldigvis fikk hun med seg en lapp hvor øvelsene er beskrevet. Hun varmer først opp litt forsiktig, og går deretter bort til styrkeapparatene. Apparatene her er litt annerledes, og innstillingene på dem er forskjellige. Når Trude skal gå videre til neste apparat glemmer hun lappen, og må gå tilbake for å hente den. Neste øvelse er litt vanskelig å få til. Trude husker ikke helt hva fysioterapeuten sa om den. Hun får litt vondt i kneet, og bestemmer seg for å droppe øvelsen. Det dukker opp en del spørsmål underveis, og Trude skulle ønske at fysioterapeuten var der. Hun bestemmer seg for å ta med penn og papir neste gang, slik at hun kan huske spørsmålene til neste time hos fysioterapeuten. 17

18 FELTSTUDIESCENARIOER Mats brakk ankelen da han spilte volleyball for to år siden. Etter det har han måttet være litt forsiktig med treninga, og utviklet i stedet en interesse for styrketrening. Han trener vanligvis om morgenen, når det er minst folk og best luft, men i dag har han ei tidlig forelesning. Foreleseren er monoton og kjedelig, så for å holde seg våken finner Mats noen øvelser på youtube. I pausen bestemmer Mats seg for å stikke, så rekker han å trene gjennom programmet sitt før neste forelesning. Når han varmer opp på tredemølla legger han merke til at det er få borte ved frivektene. Mats har brukt det samme programmet lenge, med bare små endringer, så han har full oversikt over hvilke øvelser han skal ta, og i hvilken rekkefølge. Som regel trener han med en kompis, slik at de kan hjelpe hverandre når de løfter benk. I dag er han alene, og kan ikke presse seg så hardt som han helst skulle ønsket. Etter å ha testet ut den nye øvelsen går Mats ut i garderoben for å se youtubefilmen en gang til. Da han kommer tilbake er vektene han brukte tatt i bruk av noen andre, og han må vente. Han blir litt irritert, og synes han mister flyten i treninga fullstendig. Når treninga er over er ikke Mats helt fornøyd. Han føler ikke han fikk tatt seg helt ut, og er ikke skikkelig sliten. Har det ikke vært litt sånn i det siste? Han tok alle øvelsene, men likevel er det så forskjellig hver gang. Han håper å få med seg noen neste gang, det hjelper litt på motivasjonen. 18

19 19

20 UTVIKLEIDÉMYLDRE I første omgang ville vi gjerne ta med oss all inspirasjonen fra observasjonen, men ikke begrensningene. For å ikke begrense oss selv for tidlig tok vi derfor en generell idémyldring på hva man kan ønske seg av en treningsapp, uavhengig om det var relatert til vår målgruppe. 20

21 UTVIKLEIDÉMYLDRE MULIGE FUNKSJONER fungere som logg for progresjon kan få råd avslutter en øvelse en sosial link for å se om dine venner er på trening oppkobling til busstider statistikk og visualisering av hvor mye du har trent og din progresjon mulighet for å lage egne treningsprogrammer kart over løypene ute slik at man kan utnytte treningsområdene maksimalt dopingkontroll booking av timer booking av haller se hvor mange som er på treningssenteret lagring av data i nettsky med tilgang gjennom app og nettside få informasjon på øret slik at man slipper å se på mobilen for å vite hva som er neste øvelse kan laste ned treningsprogram kan sende inn egen logg bestille time appen sier fra at nå er det på tide å gå på trening (påminnelse og motivasjon) scanne mobilen istedet for kort for innsjekking bruk av RFID: kan registrere når du starter/ sender deg videre i programmet når du har avsluttet en øvelse køstyring; du henvises til øvelser på apparater som er ledig hjelpe å holde takten i øvelser registrere antall repetisjoner og vekt kan ta tid og regne ut mer nøyaktig energiforbruk. oppkobling mot pulsmåler og gpsklokke en kobling mot NTNUI hvor flere apper kunne lages under paraplyen NTNUI ernæring; råd, sunne oppskrifter og oversikt over hva man spiser vektkontrollverktøy opplæring i utføring av øvelser gjennom oppslagsverk, video eller intro til treningsøkt mulighet for å lagre personlige innstillinger på apparater man bruker link til alternative øvelser for samme muskelgruppe/effekt dersom det er kø velge rekkefølge på øvelser fordeg så man slipper å stå mye i kø legge igjen tips til andre brukere på øvelser og apparater mulighet til å si fra om ødelagte og manglende apparater til treningsstudioet viktig faktor; fasilitere for motivasjon og trivsel kobling opp mot fysioterapeut 21

22 UTVIKLEKONSEPT Det viktigste for vår brukergruppe mener vi er motivasjon, kommunikasjon med fysioterapeut, generelle helsetips, opplæring, og mulighet for å lagre informasjon. I den virkelige verden ville vi ha utviklet denne appen i samarbeid med en eller flere fysioterapeuter for å få et faglig godt innhold. om man ser resultater av treninga man gjør, gjerne på bakgrunn av et mål satt selv eller i samarbeid med fysioterapeut. Med dette mener vi for eksempel antall treningstimer, total treningstid, antall kilo løftet eller lignende. Det kan gjerne med delmål på veien slik at man ser framgangen tidligere og man føler at man oppnår noe. Flere nevnte i intervjurundene at det er lettere å trene dersom man trener sammen med noen andre. Ved å kunne se om dine venner er på trening eller sende forespørsel om de vil trene er det også lettere å komme seg i av gårde selv. Dette kan for eksempel oppnås ved å koble appen opp mot facebook, hvor de Vi ser for oss at distribusjonsmetode ville vært basert på anbefalinger fra fysioterapeuter, men at selve appen lå ute på nett tilgjengelig for alle. Om dette skal være en motiverende app må den også ha en god funksjonalitet under gjennomføringen av en vanlig treningsøkt, og derfor også av interesse for andre utenfor målgruppa vår. Det er viktig at appen blir et verdifult supplement til behandling av fysioterapeut i stedet for en erstatning. 22 Motivasjon For å motivere tenkte vi å benytte grafisk visualisering av progresjon, og eventuelt måloppnåelse. Teorien vår er at det vil være lettere å trene

23 UTVIKLEKONSEPT fleste allerede har brukerprofil og registrert vennene sine. Man burde også fasilitere for bedre tilgang til trening ved å eliminere kø, opplyse om busstider og lignende. Mange orker rett og slett ikke å trene fordi det tar opp for mye tid. Effektivisering av treningen kan dermed hjelpe mot tidsklemma. Vi har en teori om at folk vil trene mer dersom de er mer opplyst om helsefordelene både på kort og lang sikt. Man kan gi tips om helse og ernæring, trening og øvelser eller helt andre ting som kan være motiverende og gjerne overraskende. Tilgang til artikler om helse, trening, kosthold og så videre kan øke kunnskapsnivået hos brukeren og fremme treningslyst. Det kan også være lurt å implementere dette slik at brukeren ikke trenger å aktivt oppsøke informasjonen. Kanskje kan dagens helsetips stå på hjemskjermen, eller appen kan være koblet opp til en artikkelbasert nettside som trening.no eller lommelegen.no. Dette kunne vært kombinert med en database med treningsøvelser og litt generelt stoff om trening, helse og ernæring. Den faglige kredibiliteten vil uansett være viktig. Kommunikasjon med fysioterapeut Appen skal i hovedsak forenkle kommunikasjonen mellom fysioterapeut og bruker. En undersøkelse fra SSB viser at det på en legetime i snitt stilles 1,3 diagnoser, og at det i enkelte tilfeller kan være så mange som fem. Vi har ikke funnet noen tilsvarende undersøkelser for fysioterapi, men mener at det til en viss grad vil være overførbart. Derfor vil muligheten for å stille spørsmål underveis i treningen og utenom bestilte timer være viktig. Kontakten kan skje via appen, sms, mail, telefon eller appens nettside. I tillegg bør man opplyses om åpningstider og din neste time hos fysioterapauten, samt ha mulighet for å bestille ny time på en enkel måte. Selve treningsdelen kan kobles opp mot programmet Exercise Organizer som de fleste fysioterapeuter allerede bruker for å planlegge øvelser og treningsprogram (Monika Nordnes, muntlig 2011). Begge parter kan ha mulighet til å følge progresjonen gjennom treningen, også utenom oppfølgingstimene. Brukeren kan få tilbakemelding underveis om det han/hun har gjort med tilhørende anbefalinger, forbedringer eller alternative øvelser fra fysioterapeut. Forskning viser at pasienter glemmer mellom 40 og 80 prosent av det de blir fortalt hos legen (Kessels, 2003) Vi vil derfor gjerne at fysioterapeuten skal kunne legge inn det som blir sagt i timene på pc hvor brukeren får tilgang til å lese det på mobilen og på nettsiden. Hver bruker må naturlig nok ha egen innlogging med passord slik at ingen andre kan lese personlige og private opplysninger. Opplysningene fysioterapeuten legger inn er konfidensielle og må beskyttes. Vi tenkte tidlig at vi ville kontakte og samarbeide med en fysioterapaut gjennom prosjektet, nettopp for å få gode innspill og faglige synspunkt underveis. Fysioterapeuten vi kontaktet ble veldig interessert i appen og ville gjerne hjelpe oss, men på grunn av mangel på tid så har hun ikke kunnet hjelpe oss gjennom selve prosessen. Vi fikk derimot svar på en del spørsmål mot slutten av prosjektet. Et sted for lagring av informasjon Vi ser for oss at man i appen vil ha mulighet for å lagre kommunikasjon med fysioterapeut, som nevnt over, men også statistikk over egen trening, egendefinerte treningsprogrammer og treningslogg. Noe av dette vil kunne lagres sentralt på telefonen, men for alt som skal være tilgjengelig for både bruker og fysioterapeut ville vi trengt en sentral database med innlogging som sørger for synkronisering mellom pc, mobil og nett. Fysioterapeuten har kun tilgang til relevante deler av brukerens informasjon og må godkjennes av bruker. 23

24 UTVIKLEKONSEPT 24 Dette kan være noe utfordrende i forhold til datalagring, anonymitet og fysioterapeutens taushetsplikt, men dette er noe vi i dette faget ikke har mulighet til å ta hensyn til. Bruk av RFID. RFID skulle være en viktig del av appen vår, men vi kom etter hvert frem til at vi skulle lage prototypene uten denne funksjonen. Det var vanskelig både å implementere og få testet det på en god måte, tillegg var tanken at appen skal kunne brukes på steder hvor RFID ikke var implementert. Dermed falt valget på å lage og teste appen som om RFID ikke var implementert, men at det ville fortsatt vært mulig å implementere det i en ekte versjon av appen.

25 UTVIKLEKONSEPT For det videre arbeidet prøvde vi å lage et flytskjema med det vi ville at appen skulle inneholde. Vi innså her tidlig at vi ikke ville ha tid til å implementere så mye som vi gjerne ville, men prøvde å finne ut hvilke hovedområder vi ville prøve å få med. Vi startet med å lage en rask og grov oversikt ved hjelp av post-it lapper. De grønne lappene var selve skjermbildet, rosa lapper var knapper mens gule knapper var annet innhold på skjermen. For en litt enklere oversikt når ting ble litt mer bestemt lagde vi oss et databasert flytdiagram, vist på forrige side. 25

26 UTVIKLEPAPIRPROTOTYP Med den overordnede strukturen klar, ble neste utfording å finne ut hvordan man skulle navigere fram og tilbake i applikasjonen. Initielt så vi litt på Jakob Nielsens 10 designprinsipper for GUI-design (Rogers, Sharp and Preece, 2011), men vi fant ut at punktene var ganske intuitive når vi baserte oss på vår egen erfaring ved bruk av applikasjoner og nettsider. Vi kom fram til at vi ikke ville bruke noen form for tidslinje eller lignenede til å vise deg hvor du er i appen. Dette tror vi vil føre til at appen er litt mindre oversiktlig ved førstegangs-bruk, men at man raskt vil lære seg den underliggende strukturen til appen. Bakgrunnen for dette valget er at vi lager en app som skal inneholde mye informasjon og ha en ganske avansert funksjonalitet. Å bruke mye plass på å vise navigasjonen internt i appen mener vi raskt vil bli overflødig når man har brukt appen litt, og heller skape irritasjon fordi det begrenser de andre elementene såpass mye det viktig at den underliggende strukturen blir kommunisert godt. Brukerne abstraherer det inntrykket de får og lager en mental modell av hvordan appen fungerer. Disse modellene vil styre handlingene deres, altså hvordan de interagerer med appen. (I bid) Når vår egen abstraksjon av appens funksjonalitet skal konkretiseres må dette skje på en måte som leder brukeren til en tilsvarende abstraksjon som det vi har. Brukeren har ikke den samme kunnskapen utviklerne har om bakgrunnen for applikasjonen, eller den underliggende strukturen, og kan derfor oppfatte ting veldig annerledes. Navigasjonen mellom forskjellige skjermbilder skjer ved hjelp av relativt store trykkfølsomme knapper. Neste skjerm har en tittellinje med samme tekst som knappen man trykket på for å komme dit. På denne tittellinja er det også en tilbakeknapp, som er en knapp formet som en pil, med tittelen på forrige skjermbilde i. noen tilbake -knapp, men en innstillinger -knapp i stedet. Tilbake -knappen plasserte vi øverst til venstre siden å trykke seg bakover i appen skal gi en følelse av å gå til venstre, mens fremover skal gi en følelse av å gå mot høyre. På tittellinja plasserte vi også en Søk knapp øverst til høyre, som gir tilgang til et indeksbasert hurtigsøk. Slik kan man finne fram direkte til forskjellige øvelser eller treningsprogrammer. 26 For at appen skal bli intuitiv er Hjemskjermen skulle ikke ha

27 UTVIKLEPAPIRPROTOTYP Vi ville helst unngå bruk av pop-upvinduer, for å unngå altfor mange tastetrykk. Skjermbilder mener vi er et bedre verktøy for å navigere i denne appen, fordi det er nødvendig å gi en del informasjon underveis. Pop-up-vinduer ville vi derfor bare bruke for å forsikre brukeren mot å gjøre feil, for eksempel ved å informere brukeren om hva som skjer når han eller hun navigerer bort fra trenings-skjermbildet, eller for å forsikre brukeren om at det blir bestilt time hos fysioterapeuten. Informasjon er sentralt i appen vår. For å gi brukeren mulighet til å tilpasse appen til sine behov kom vi fram til et swipefelt som gjennomgående tema. Feltet ligger rett under tittellinja, og er det første du ser når du kommer inn på det skjermbildet. er på tide å trene igjen, eller en oversikt over helserelaterte artikler. Sist brukte swipe-skjerm vil automatisk dukke opp neste gang man bruker appen. Swipe-feltet har prikker for å indikere at det var et swipe-felt. Dette er et mye brukt element i apple produkter, og blir også vanligere og vanligere i Androidapplikasjoner. Prikkene indikerer at man kan skifte skjermbilde, samtidig som de formidler en mental modell av hvor de ulike skjermbildene ligger i forhold til hverandre. Feltet gir hurtig tilgang til elementer i appen som ligger lengre ned i tre-strukturen, og sparer dermed tastetrykk og gir en følelse av at man ikke bytter skjermbilde. Alle hovedknapper hadde vi tenkt skulle gå over nesten hele skjermen i bredden slik at de var lette å treffe med en finger. Den ene knappen endrer tekst mellom ny trening og fortsett, etter om man er i gang med en treningsøkt eller ikke. Nederst på hjemskjermen la vi inn info om hvilke venner som er på det aktuelle treningsstudioet, samt hvor mange personer som trener der nå. Man skal kunne skifte treningsstudio slik at appen ikke var knyttet til noe bestemt sted. Hensikten med dette elementet er motivasjon. Ved å swipe mellom forskjellige skjermbilder i denne seksjonen kan man selv velge hva som motiverer best. Innholdet kan være treningsstatistikk presentert på forskjellige måter, dagens treningstips, påminnelse om at det Hjemskjermen vil i tillegg til disse elementene inneholde tre store knapper for å navigere videre ned i trestrukturen. To av dem leder ned hovedgrenene fra flytskjemaet, mens den tredje er en hurtigknapp for å starte en trening med sist brukte program. 27

28 UTVIKLEPAPIRPROTOTYP Delen under fysioterapeut ble gjort helt enkel med tilgang til treningsprogram fra fysioterapaut, mulighet for kontakt via mobilens egne sms, ring, og mail program samt mulighet for å bestille ny time. Kalenderen ble fargekodet for å gi rask informasjon om hvilke dager som hadde ledige timer. 28

29 UTVIKLEPAPIRPROTOTYP Treningsbiten var naturlig nok større og mer kompleks, selv om mange skjermer ville vises i listeformat. Man ville ha mulighet til å kunne velge mellom ferdige standardprogrammer, programmer fra fysioterapaut, lage egne programmer samt se statistikk over utførte treninger. Det skulle brukes et bilde av et menneske hvor de musklene som brukes i aktuell øvelse ble fremhevet, og man skulle ha mulighet til å få nærmere info om programmene og øvelsene blant annet ved å spille av video for å se teknikken av øvelsen. Når man hadde startet et program ville man øverst igjen kunne spille av film av øvelsen. Under ville man få opp hvor mange repetisjoner og kilo man tok ved forrige trening, og ville brukes som default verdier til nåværende trening. Hvilket sett man var i ville utheves, og man registrerte et sett ved å trykke på neste settboks. Til høyre ville man kunne velge å legge til eller fjerne sett-bokser. Aller nederst til venstre kunne man stille inn antall repetisjoner og vekt via et scrollehjul, mens nederst til høyre ville man kunne legge til kommentarer til øvelsen eller gå til neste øvelse. 29

30 TESTETESTMETODE Ved første brukertest laget vi en enkel papirprototype med oppsettet av knapper slik vi ønsket. Ved å lage denne prototypen mer virkelighetsnær ville den fremstått som mer ferdig, og brukerne ville blitt mer oppmerksomme på detaljer ved designet. Det ville ha resultert i testing på et mer detaljert nivå enn det som passet utviklingsstadiet appen var på. Vi valgte å ikke fokusere så mye på nøyaktige farger, ettersom vi var på jakt etter å se om ordene og flyten i programmet virket slik vi ønsket det. Derfor ga vi brukerene forskjellige oppgaver som de skulle gjennomføre på papirprototypen. De forskjellige funksjonene var på dette punktet ikke så veldig differensierte, så vi konsentrerte testingen rundt noen få hovedfunksjoner. Vi satte opp testen vår til å gjennomføres på treningssenteret. Der fikk vi et eget møterom som vi kunne benytte oss av. Vi satte oss spredt utover bordet som var på møterommet og ble enig om en designert person som tok for seg alt av prating og instrukser til 30 brukeren. Dette var også den samme personen som tok for seg oppgaven som datamaskin.vi valgte å gjøre det slik for at brukeren kun skulle trenge å forholde seg til en person, og ikke måtte sette seg inn i mer enn nødvending når de kom for å gjennomføre en test. I tillegg tillot dette at de andre fikk notere ned fritt, uten å bli avbrutt ved å måtte gjøre andre oppgaver. Etter at alt var satt opp, gikk vi ut og hentet ut brukere fra treningssenteret som hadde mulighet til å delta på vår brukertest. Brukeren ble informert om formålet med testen, og vi satte brukeren inn i metoden med høyttenkning. De ble også informert om at de kunne avslutte når de selv måtte ønske det. Testen skulle gjennomføres uten vår hjelp, og brukeren fikk ikke spørre oss om spørsmål underveis. Deretter gav vi brukeren et scenario som de skulle sette seg inn i før de begynte testen.

31 TESTETESTMETODE Bakgrunnshistorie: Du ble utsatt for en idrettsskade i ditt høyre kne for to måneder siden. Du har i en periode trent sammen med din fysioterapaut for å jobbe deg tilbake igjen. I lengden har dette vist seg å være litt dyrt, derfor har du sammen med fysioterapeuten satt opp ett program som du skal gjennomføre på ditt lokale treningssenter på egenhånd. I tillegg har du fått deg en ny smarttelefon og har bestemt deg for å benytte den nye applikasjonen PhysApp der du kan loggføre og lagre alt som du gjennomfører. Oppgaver: Etter at de hadde satt seg inn i dette scenariet, ble brukerne tildelt disse 7 oppgavene: 1. Finn program fra fysioterapaut. 2. Gjennomfør ei treningsøkt med programmet. 3. Mens du trener blir du usikker på hvordan du skal utføre programmet. Oppgave: Still spørsmål til fysioterapauten uten å avslutte treningsøkten. 4. Fortsett treningsøkten. 5. Du er usikker på teknikken på øvelsen. Hva gjør du? 6. Avslutt treningsøkten. 7. Bestill time hos fysioterapauten. 8. Undersøk hvilke programmer som ligger inne i appen. Lagre et treningsprogram for kjernemuskulatur for senere bruk. Når brukeren så hadde lest gjennom oppgavene, fikk de muligheten til å få svar på eventuelle spørsmål de måtte ha om oppgavene og scenariet. Så startet vi testen. Etter at testen var gjennomført fikk brukeren komme med spørsmål til designet, og det de evt. måtte lure på. I tillegg spurte vi brukeren spørsmål vi hadde etter gjennomføringen av testen. 31

32 TESTERESULTAT Brukerene ble presentert hovedskjermen som er i vår applikasjon. Her ble det noen små misforståelser i forhold til oppgave en. Noen av brukerene gikk rett på Ny trening, mens andre valgte knappen Trening. Brukerene som valgte Ny trening valgte deretter å starte en treningsøkt med bein, og tolket dette som om det var treningsprogrammet utdelt fra fysioterapeut. Brukerene som trykket seg inn via trening forstod at de skulle velge det nyeste programmet fra fysioterapeuten. 32

33 TESTERESULTAT Ved oppgave to oppstod det problemer for en av brukerene inne på beinprogrammet. Han skjønte ikke hvordan han skulle starte treningsprogrammet, uvitende om at han faktisk allerede hadde startet det. Brukeren mente det mest logiske nå var playknappen foran bildet. Ettersom brukeren ikke fikk det resultatet han ønsket, måtte han til slutt gi opp for så å fortsette på neste oppgave. De andre brukerene, som hadde trykket seg inn via programmet fra fysioterapeuten valgte start og forstod at de var igang med treningen. Samtlige brukere satte spørsmål ved knappen som viste tre prikker, og kunne ikke forstå hva dette skulle være. Når de ble gitt i oppgave å ta kontakt med fysioterapeut uten å avslutte treningen, begynte noen av brukerene å bla seg tilbake ved å trykke på tilbakeknappen som viste Bein, mens noen andre prøvde seg med kommentarer knappen. De som valgte kommentarer - knappen var redd for at de kom til å avslutte treningsøkta om de brukte tilbakeknappen. En bruker ble fanget i en ond sirkel der han ikke klarte å komme seg ut av treningsøkten, men isteden endte med å bla frem og tilbake mellom øvelser og oversikten over øvelser under denne treningen. Han lette etter en slags hjem-knapp for å komme tilbake der de kunne utforske resten av applikasjonen. Han ble til slutt hjulpet tilbake til hovedskjermen (ettersom det ikke eksisterte noen hjemknapp), der han så valgte å utforske Din helse - delen. Under Din helse gikk det hele mye enklere. Der fant brukeren fysioterapeut og kontakt -knappen under dette igjen. Flere brukere nevnte at de syntes Din helse er et litt uklart begrep, men valgte å lete etter fysioterapeuten der, fordi de ikke hadde sett noen måte å komme i kontakt med han eller henne i den andre delen av appen. I oppgave fire, hvor brukeren ble bedt om å fortsette treningen, gikk alle brukerene helt tilbake til hovedskjermen. Noen valgte å trykke rett på Fortsett -knappen, mens andre valgte å gå inn via Trening og Program fra fysioterapeut. De som valgte å gå via Trening uttalte at det kanskje ville vært enklere å bare trykket på Fortsett -knappen på hovedskjermen. For å studere rett teknikk for øvelsen kjente alle brukerene igjen bildet med pilen på, som skulle spille av en video som forklarte øvelsen. 33

34 TESTERESULTAT 34 For å avslutte treningen gikk brukeren tilbake til oversiktsbildet, og valgte avslutt. De fikk deretter opp en pop-up hvor de ble spurt om de ville lagre treningsøkta, eller fortsette senere. Når de så skulle bestille time hos fysioterapeut, husket brukerene at det stod bestill time under Din helse. De trykket seg derfor inn der og valgte bestill time. Brukerne valgte her de grønne, etter at de hadde resonnert seg frem til at de røde var opptatte, og de gule var delvis booket. Noen brukerene sa de ikke skjønte nødvendigheten av å trykke Velg når de allerede hadde trykket på en dato. Etter at de hadde trykket på Velg, fant brukeren et klokkeslett som passet dem, for så å trykke bestill. De var fornøyde med å få bekreftelse på at timen var bestilt. På siste oppgave gikk brukerene inn på Trening, så Nytt program, og deretter Hele kroppen. Der valgte de kjerne, før de så fant programmet de skulle ha. Noen savnet en oversikt over øvelser før de måtte velge å lagre eller bruke programmet.

35 TESTERESULTAT Spørmål og kommentarer i etterkant: Litt for mange trykk for å finne frem til programmer. Din helse var veldig uklart, hvorfor ikke bare bruke fysioterapeut? Når man starter ny trening, så ønsket de å komme til oversikten fremfor å komme til øvelsen. RFID vil jo uansett si hvilken øvelse jeg skal starte på? Gjerne historikk over når det er ledig på treningssenteret. Hvor ble det av oppvarmingen? Ønsker gjerne ikke å dele så mye over facebook, men hvis det kun er snakk om å kun ha muligheten til å se når andre eller deg selv er på trening, så er det greit. Vil ikke at dette skal publiseres på facebookveggen. Gjerne del opp treningsområdene litt anderledes. Kondisjon, styrke og basistrening var savnet. 35

36 TESTEANALYSE 36 I ettertid så vi at vårt design hadde en noen feil som var ganske innlysende. Hvordan brukeren tenkte, og hvordan vi som utviklere av applikasjonen tenkte var i noen tilfeller veldig forskjellig. Det var ikke alle valgene ved designet vårt som gav brukerene noen fornuftige muligheter når brukeren ikke kjenner til strukturen bak appen, slik vi gjør. Norman gir en modell for å forklare dette. Informasjonen gjennomgår en slags oversettelse når vi går fra den konseptuelle modellen til en prototyp, kalt gulf of execution. På samme måte oversetter brukeren informasjonen som presenteres på skjermen til en forståelig abstraksjon. Dette kan kalles gulf of evaluation (Norman, 1986) Sorteringen av informasjon kan ha en annen logikk når den utforskes fra motsatt ende, forskjellige symboler og uttrykk kan oppfattes forskjellig når de blir lest enn når de blir utviklet med en bevisst hensikt, også videre. Uttrykket Din helse er et glimrende eksempel på dette. Vi var på utkikk etter en felles betegnelse for alt fysioterapeut-relatert og artikler om blant annet kosthold og trening. Det mest dekkende begrepet vi kunne finne, som samtidig var enkelt nok, var din helse. Dette ser helt annerledes ut når man starter i motsatt ende, og vil finne et treningsprogram fra fysioterapeuten. I og med at dette er sterkt relatert til trening, blir det mer naturlig å velge denne knappen for å finne programmet. Dette fører til endringer ved både navngiving på knapper, plassering og navigering i applikasjonen. Brukerene ble sittende og trykke litt for mye. Det er ikke veldig innbydende når man skal både være svett og i høy aktivitet. Som bruker ønsker du å røre telefonen din minst mulig når du først er på treningssenteret. Strukturen i selve treningsdelen kan med fordel flates ut, slik at man unngår så mange operasjoner. Denne applikasjonen utvikles til en mobil plattform. Det er derfor begrenset med plass, og vi må tenke på dette under utviklingen. Store knapper, er viktig for å kunne benytte applikasjonen i høyt tempo. Liten skrift burde unngås hvis det lar seg gjøre, og vi har ikke mulighet til å bruke tekst til å forklare designet vårt. Det kom fram under testinga at teksten på noen av knappene blir oversett, og at brukerne kjapt velger første og beste alternativ. I pensumboka står det referert fra en brukertest av en interaktiv lærebok, hvor studentene konsekvent overså teksten som stod på sida så lenge det var noen knapper å trykke på. (Rogers and Aldrich, 1996). Alty (1991) mener at tekst gjør seg best til å formidle detaljer, mens vi helst vil gi brukeren et kjapt bilde av valgmulighetene. Her foreslår Alty diagrammer. I vårt tilfelle vil ikoner være en tilnærming til dette, i og med at de også er en forenklet grafisk presentasjon av et tema. Dette er viktig for å kunne gjøre applikasjonen lett å ta i bruk, og øker brukerenes navigeringshastighet. Det virker som at sorteringen under din helse er mer intuitiv for brukerne. Når de først er kommet inn på Din helse navigerer de kjapt fram dit de skal. Dette vil si at den forståelsen brukerne har av hvordan slik informasjon naturlig sorteres stemmer bra med det vi har lagt opp til i applikasjonen. Brukerens abstrakte forventning til hvordan programmet skal fungere, kalles innen kognitiv psykologi en mental modell. (Rogers, Sharp and Preece, 2011) Vi opplever noen ganger at brukerene ønsker å se andre ting på skjermene vi viser de. I disse tilfellene stemmer altså ikke de mentale bildene hos brukerne overens med vår intensjon for appen. En del av dette vil bli viktig å inkludere i senere design. Det er også enkelte elementer vi mangler i vår applikasjon. Oppvarming og uttøying er viktige momenter som ikke er inkludert i første prototyp. Dette ble også etterlyst av en bruker. SUS analyse System Usability Scale er en standardisert test som vurderer brukeropplevelsen av et system. Den er til for å kartlegge effektiviteten for både hvor raskt programmet

37 TESTEANALYSE responderer på brukerens input, og at det viser hva brukeren ønsker å se. Dette gjøres ved å levere ut et spørreskjema med 10 spørsmål. Ut fra de 10 spørsmålene, kan man regne ut en verdi som ender mellom 0 og poeng er den best oppnåelig poengsummen (I bid). ISO 9241 som definerer brukbarhet sier: the effectiveness, efficiency, and satisfaction with which specified users achieve specified goals in particular environments. Effektivitet beskrives her på to måter. Effectiveness beskriver om brukerene får det resultatet de ønsker, mens efficiency beskriver hvor raskt de klarer å utføre oppgaven. Jacob Nielsen beskriver satisfaction, brukeropplevelse, til mobile enheter som vanskeligere å oppnå enn ved systemer til desktop. Det krever et sterkt fokus på den funksjonaliteten som systemet skal tilby. De må være velutviklet, ikke ha for mange lag og være nøye med hva som vises på skjermen. I tillegg gjelder retningslinjene for vanlige websider der produktet bør være lett å lære, gi informative tilbakemeldinger, unngå feil og la brukeren føle at han/hun har kontroll (Nielsen, 2011). Vi kan derfor ta i bruk SUS-testen for å kartlegge hvor fornøyde brukerene er med systemet etter at de har brukt det. I vårt tilfelle har vi hatt begrenset med tid, i tillegg til at vi er helt uerfarne på dette området og sannsynligvis gjør en del nybegynnerfeil. For å utnytte tiden best mulig har vi benyttet oss av en iterativ tilnærming. Vi har testet designet vårt på brukerene, for så å forbedre feil som vi fant underveis. Tanken med dette var at vi ved å forbedre prototypen underveis gjorde det mulig å oppdage flere feil som vi ellers ikke ville ha sett, og slik utelukke flest mulig feil på et tidlig stadium. Vi har ikke funnet det hensiktsmessig å kjøre en SUS-test, fordi en statistisk sammenligning blir misvisende når den ikke er basert på et konstant grunnlag. 37

38 UTVIKLEENDRINGER Da vi skulle designe den interaktiveprototypen, begynte vi igjen med startskjermen. Din helse ble byttet ut med Fysioterapeut. Vi fjernet artiklene under denne tråden, siden det ikke er en veldig sentral funksjon i appen. Det er fortsatt mulig å nå dem gjennom å trykke på swipe-bildet hvor de siste artiklene vises. Dette bildet er et av de mulige bildene man kan velge på hjemskjermen. På denne måten fikk vi fjernet et mellomtrinn. Ettersom kontakt mellom fysioterapeut og bruker skulle prioriteres i vår applikasjon, var det viktig at denne delen er lett tilgjengelig og tydelig kommunisert. For å få nye brukere til å bli kjent med applikasjonen, valgte vi å ikke ha med Ny trening / Fortsett - knappen den første gangen du åpner applikasjonen. Når de kommer inn vil de kun ha valget mellom Trening og Fysioterapeut. Denne knappene vil uansett ikke ha noen funksjon før du har valgt et treningsprogram du vil bruke. Fortsett -knappen får nytt navn, og heter nå Fortsett trening. Dette vil gjøre det enda mer tydelig for brukeren hva denne knappen gjør. Muligheten for å trykke på trenigsstudio-logoen og få opp en trendlinje over når det er folksomt på treningssenteret ble lagt til, etter en brukers ønske. Denne kan tilpasses til å vise for dag, uke og måned. Dette er spesielt relevant for brukere i den aktuelle aldersgruppen, fordi kapasiteten på SITs treningssentre er relativt liten. de kunne bla mellom måneder. Dette tillot at vi fjernet pilene på siden, og kunne gjøre de bestemte nummerene større og lettere å trykke på. Hadde appen blitt en realitet tenkte vi at man skulle også kunne søke seg opp til en valgt dato, uke eller måned for å slippe mange tastetrykk dersom man skulle bestille en time langt frem i tid. Fysioterapaut Bestill time 38 For kalenderen fjernet vi knappen Velg. Når brukerne velger en dato blir de sendt til bestilling av tidspunkt istedet for å måtte trykke på denne knappen. Vi valgte også å endre måten man skiftet måned i kalenderen. I stedet for å vise at man skulle swipe fingeren mot venste eller høyre for å skifte måned, lot vi brukeren få to piler oppe ved månedsvisningen der 320 x 480 Vertical Resolution

39 UTVIKLEENDRINGER Trening -delen ble restrukturert totalt. Vi har hele veien tenkt at appen ideelt sett bør inneholde mulighet for flere treningsformer, brukte nå dette til å strukturere denne kategorien på nytt. Det er fortsatt like mange nivåer å trykke gjennom, men vi følte det var riktig avgjørelse fordi vi tror det vil gi mindre feil-trykking, og fordi vi har fått tilbakemelding om at man ønsket å kunne dele opp programmene etter treningstype. Statistikken vises fortsatt i swipefeltet som en del av forsiden, i tillegg til at man nå finner statistikken inn under hver av treningstypene. Dette er en sidefunksjon, og den kan gjerne sorteres litt lenger ned i hierarkiet, for å gi lettere tilgang til andre funksjoner. Vi har ikke gått inn på oppbygningen under Statistikk, men ser for oss at dette vil være lettere å utvikle dersom brukeren allerede har valgt hvilken type statistikk han eller hun er ute etter. Programmet fra fysioterapeut og de programmene du selv har lagret som favoritter er fortsatt lett tilgjengelige. Knappen med programmer fra fysioterapeut ble senere byttet ut med Idrettsrettet trening. Dette var et konkret ønske fra en bruker, som satte fokus på mengden idrettsutøvere som ofte benyttet seg av fysioterapi. Man kan også finne programmet fra fysioterapeut ved å gå inn på Fysioterapeut fra hjemskjermen, og det viste seg under testing at dette uansett var den prioriterte framgangsmåten. 39

40 UTVIKLEENDRINGER Under Program fra fysioterapeut vises det nå informasjon fra fysioterapeuten, istedet for et oversiktsbilde over muskelgrupper som trenes, som vist på bildet. Dette er basert på innspill fra en bruker, og har bakgrunn i at du allerede er kjent med programmet fra en gjennomgang med fysioterapeut, og derfor har mer nytte av å bli påminnet de personlige tipsene du har fått. Under Trening vil det også nå legges til muligheter for å lage programmer som både inneholder oppvarming og uttøying hvis brukeren måtte ønske det. Dette vil være egne øvelser som gjennomføres på lik linje med de andre øvelsene i en trening. Dette vil si at det ligger øvelser i databasen, men at brukeren også kan legge inn øvelser selv, som vi også ser for oss at skal være mulig med styrkeøvelser. Knappen for å velge antall sett man vil ta i en øvelse mens man trener forvirret noen av brukerne. De tre prikkene være byttet ut med pluss- og minus-tegn som vil gjøre det mer forståelig hva denne funksjonaliteten gjør, pluss at det spares et par tastetrykk. I en virkelig app ser vi for oss at dette også kan løses ved å scanne seg inn med RFID og automatisk få registrert hvilke repetisjoner, pauser og sett du tar. Når du går inn på et treningsprogram vil øvelsene i programmet vises, deretter kan du velge Start eller Lagre. Dette erstatter den tiltenkte pop-upen som skulle gi deg valgene mellom Start eller Lagre og sparer et tastetrykk. For å få mer info om hver enkelt øvelse kan man enten velge den i lista, eller søke den opp i databasen. 40

41 UTVIKLEPROGRAMMERING Når vi skulle lage den interaktive prototypen så falt valget på html da dette ga oss muligheten til å bruke mobiler som testutstyr. Selve appen ble skalert til 960x640 pixler siden vi i hovedsak skulle bruke iphone som testutstyr, men siden vi bare hadde iphone 3G tilgjengelig under testingen ble den skalert ned til 480x320 pixler. ipad og android enheter kan også benyttes hvis dette var ønskelig, men applikasjonen var spesialtilpasset iphone sin formfaktor. En av fordelene med plattformvalget var at vi hadde tidligere erfaringer med html og kunne derfor starte arbeidet med prototypen umiddelbart. Vi var nødt til å utnytte tiden godt for å kunne rekke tidsfristene og det var derfor viktig at vi klarte å komme i gang med arbeidet så fort som mulig. På grunn av disse valgene klarte vi tidlig i prosessen å lage en veldig enkel prototype som vi kunne vise frem. Vi valgte å utvikle den interaktive prototypen med HTML5, CSS3 og javascript. For å gjøre javascript litt lettere å jobbe med på mobile platformer benyttet vi oss av jquery- Mobile sitt rammeverk. Ettersom programmererne har jobbet med både HTML5, CSS3 og javascript tidligere ville ikke dette by på noen problemer. I tillegg hadde en av oss positive erfaringer med jquery sitt vanlige rammeverk, og derfor valgte vi å benytte oss av jquery-mobile. HTML5, CSS3 og javascript er godt egnet til å sette opp en rask prototype uten en back end løsning. jquery-mobile gir oversikt over tilstander,slik at du kan bla tilbake i applikasjonen. 41

42 UTVIKLEPROGRAMMERING jquery-mobile har ferdige elementer som er laget for akkurat dette formålet. De tilpasses ved å endre på CSS-filen. Dette gjør det til et meget bra verktøy for å lage prototyper på kort tid. Det som viste seg å være et lite problem underveis ved bruk av jquery-mobile, var at posisjoneringen ikke alltid var like enkel. Elementene plasserte seg ikke der vi ønsket de, pga. restriksjoner som var laget i rammeverket. Dette gjorde at vi måtte gå manuelt inn, og endre på koden for å tilpasse den til våre ønsker. Designmessig var det derfor til tider vanskelig å få til det oppsettet vi ønsket. Vi måtte ty til kompromisser for at det skulle være greit å programmere, samtidig som at det skulle se noenlunde bra ut. Den interaktive prototypen ble ikke seende ut slik den egentlig skulle med tanke på posisjonering, størrelser, effekter og farger. Ikoner og knapper ble ganske like i utseende og plassering, og funksjonaliteten var til stede, så vi kunne gjennomføre brukertestene og få kommentarer på den delen. 42

43 UTVIKLEGRAFIKK Den første prototypen var ikke utviklet så langt grafisk. Den tok verken hensyn til bruk av farger eller ikoner, tekststørrelse og kontrast kom naturlig når vi selv tegnet skjermbildene, og layouten ble først og fremst gjort på grunnlag av intuisjon. En papirprototyp vil aldri gi et tydelig inntrykk av hvordan en bruker tolker disse elementene, fordi han eller hun interagerer annerledes med papirlapper enn med en virkelig telefon. Når vi begynte å utvikle den interaktive prototypen ble det derimot satt større krav til disse elementene, og samspillet mellom dem måtte vurderes. Layout Skrift Knapper Ikoner For å gi god brukervennlighet er det viktig at vi sorterer informasjonen i lag, etter hvilken rekkefølge vi vil at brukeren skal oppfatte det. Om informasjonen er dårlig sortert blir appen tungvint å forstå, og kan føre til misforståelser. Informasjonssorteringen er kompleks, og påvirkes av alle de grafiske elementene. Layoutmessig vil plasseringen av de forskjellige elementene ha mye å si. For eksempel er det i den vestlige verden vanlig å lese et skjermbilde fra venstre mot høyre, øverst til nederst. Informasjonen som plasseres øverst i venstre hjørne vil altså i utgangspunktet oppfattes først. Layouten kan også gjøre mye for sammenhengen i applikasjonen. Like funksjoner bør ligge nært hverandre, og plasseringen av disse bør være lik på forskjellige skjermbilder. For at appen skal være lett å bruke er det viktig at teksten som blir brukt er lett å lese. Dette setter krav til at tekststørrelsen og kontrasten både tar hensyn til skjermen den blir vist på, forholdene den blir lest under og mengde tekst som må leses. Denne appen skal brukes på en rekke forskjellige telefoner, og under en rekke forskjellige fysiske forhold. Om man har en relativt liten smarttelefon med lite kontrast og kaster et kjapt blikk på telefonen mens man løper, skal man fortsatt oppfatte den viktigste informasjonen. Tekststørrelse og fontbruk er i likhet med plassering og gruppering viktige verktøy i informasjonssorteringen. Ved vanlig bruk vil bare den tydeligste skrifttypen leses, mens mindre tydelige skrifttyper kan brukes til tilleggsinformasjon. Først og fremst må kanppene være store nok til å unngå å trykke feil. De er svært sentrale for funksjonaliteten, og må derfor være et blikkfang i det grafiske designet. De må være tydelig trykkbare og kommunisere godt hvor de leder hen. Rekkefølgen av knapper vil gi en prioritering av funksjoner, og bør både vurderes i forhol til informasjonsoppfatning og hvor lette de er å nå med fingrene når man holder telefonen. Farger Generelt sett har alt som har med trening og gjøre sterke farger. Dette kan sees i grafiske profiler hos forskjellige treningssentre, på treningstøy og i reklamer for treningsutstyr. Vi vil ta dette med i et mer seriøst uttrykk, som oppfattes seriøst og faglig troverdig. Når vi designer ikoner er det også veldig viktig å ta hensyn til medie vi designer for. På en såpass liten skjerm mener vi at det vil bli for komplisert å bruke billednære ikoner som brukt på applemaskiner i dag. De må forenkles mye mer, men samtidig gi uttrykk for det de skal. Ikoner skal være intuitive for brukeren. I følge Jakob Nielsens 10 designprinsipper bør man basere seg på gjenkjennbarhet framfor hukommelse. Dette vil si at våre ikoner må være i tråd med ikonbruk andre steder og være tydelige i hva de representerer, ellers vil de bli oppfattet feil på nytt dersom det for eksempel er lenge siden brukeren har brukt programmet. 43

44 Anvendelse I den første prototypen hadde vi valgt å sette en tittellinje øverst, med samme innhold som knappen som førte dit. Dette virket som en god avgjørelse, i og med at den linjære navigeringen i brukertestene vi gjorde fungerte bra. Sammen med tittellinjen er knappene det viktigste elementet. For at appen skal være rask å UTVIKLEGRAFIKK navigere i må de prioriteres øverst i informasjonssorteringen. De fikk derfor stor tekst med god kontrast til fargen på knappene. Vi la også inn en drop shadow med kontrastfarge for å bedre lesbarheten ytterligere. Knappene man vil betjene mens man trener ble laget større enn de man helst betjener før eller etter trening, da vi mener det vil være en betydelig forskjell i presisjonsnivået. Plasseringen av knappene er litt vanskeligere. På den ene siden bør de plasseres langt opp, fordi de skal oppfattes tidlig, samtidig som de bør være nært fingrene så de er lette å nå. Dersom knappene blir plassert over annen informasjon vil den muligens ikke oppfattes i det hele tatt, fordi man holder fingrene foran. Ved å studere lignende produkter kom vi fram til at å plassere knappene nederst, der de var i papirprototypen, er vanligst. For å gjøre dem framtredende fikk de en lys farge som stod i klar kontrast til den mørke bakgrunnen. I tråd med navigasjonsretningen fra venstre mot høyre lot vi de bekreftende knappene være på høyre side, mens de som avbrøt eller gikk tilbake er på venstre side. 44

45 Under testingen merket vi at selv om vi har svært lite tekst, vil den av og til bli oversett. Ved mulighet for raskere navigering regner vi med at dette vil skje enda oftere. Vi la inn ikoner helt i venstre ende av hver knapp, for å gi en mer intuitiv forståelse av knappens funksjon i de øvre lagene i appen. Lenger ned blir knappenes funksjoner veldig abstrakte, og ikoner vil trolig forvirre heller enn å informere. Informasjonen vi hadde lagt inn på swipe-skjermen var det også flere av brukerne som hadde problemer med å forstå. Vi la derfor inn både forklarende tekst og ikoner her. Begge var mindre enn de vi brukte på knappene, for å sortere dem som tilleggsinformasjon. Vi bestemte oss for å gå for friske og sterke farger kombinert med mørk grå bakgrunn, og hvit eller svart tekst for å oppnå et sporty og friskt utseende som passer for en treningsapp. Vi hadde litt problemer med å finne fargenyanse som så frisk og sporty ut når vi tok den over på andre skjermer. Både fargemetning og kontrast mellom de forskjellige elementene endret seg mye fra InDesign til pdf/png til iphone. Vi gikk videre med en sterk rosa-farge som vi hadde lagt merke til at de mange treningsstudioer brukte i sin reklame for litt sjokk-effekt. Selv om vi synes den representerte det vi ville uttrykke er det også en farge som mange har sterke preferanser rundt, og vi syntes ikke den var helt ideell. 45

46 46 UTVIKLETREDIAGRAM

47 47

48 TESTE IGJENTESTMETODE 48 Til andre brukertest hadde vi nå laget en mobilapp som kunne kjøres rett fra iphone. Nå hadde vi fått implementert knappene, farger og bildene slik vi hadde planlagt og det var nå mulig å få tilbakemeldinger på hvordan alt dette fungerte i praksis. Vi fikk også testet hvordan dette fungerte i praksis med en touch-skjerm. På papirprototypen fikk vi aldri testet treffsikkerheten til knappene og lesbarheten med fargene vi hadde valgt. Utførelsen av denne testen var ganske lik den første hvor en person tok for seg spørsmålene og så videre, men vi hadde også en som tok for seg å passe på selve appen siden det av og til dukket opp ting vi ikke hadde forutsett på forhånd i tillegg til at vi måtte restarte appen en gang i løpet av testen for at vi skulle klare å få fram to ekstra knapper på hovedskjermen. Selve testingen foregikk på NTNU hvor vi fant et grupperom vi kunne sitte uforstyrret mens brukertestingen foregikk. Vi valgte å utføre testingen i løpet av to dager siden hver enkelt test tok ganske lang tid. Det var vanskelig å finne brukere i målgruppen siden vi holdt brukertesten på NTNU og ikke på treningssenteret, men det hadde lite innvirkning på testingen. Vi skulle nå hovedsakelig teste brukbarheten og forståelsen av appen slik at hvem som helst kan ta i bruk appen. Vi rakk ikke å utvikle en fullverdig prototyp, men vi prioriterte hovedfunksjonene og implementerte funksjonene som trengtes for å teste scenarioene vi satte opp til brukertesten. For at vi skulle kunne dokumentere alt som ble sagt og gjort under denne testen, samt utføre en grundig analyse, fikk vi filmet den første brukertesten og tatt opp lyden til de resterende testene. Vi kunne nå gå gjennom opptakene flere ganger for å oppdage nye feil og mangler vi ikke fikk med oss mens brukertestene foregikk. Dette var oppgavene testbrukerne ble tildelt: 1 - Finn program fra fysioterapeut. 2 - Du har tenkt å trene styrke for å bli bedre i kneet. Finn og start styrkeprogrammet stabilisering av ledd. 3 - Mens du er inne i programmet blir du usikker på hvordan du skal utføre programmet riktig. Kontakt fysioterapeuten uten å avslutte treningsøkten/programmet. 4 - Fortsett treningsøkten. 5 - Du er usikker på teknikken på øvelsen. Hva gjør du? 6 - Avslutt treningsøkten. 7 - Du føler du har hatt god progresjon i treningen og vil bestille ny time hos fysioterapeuten. Bestill en vilkårlig time som er ledig hos fysioterapeuten.

49 TESTE IGJENTESTMETODE Bakgrunnshistorie: Du ble utsatt for en idrettsskade i ditt høyre kne for to måneder siden. Du har i en periode trent sammen med din fysioterapaut for å jobbe deg tilbake igjen. I lengden har dette vist seg å være litt dyrt, derfor har du sammen med fysioterapeuten satt opp ett program som du skal gjennomføre på ditt lokale treningssenter på egenhånd. I tillegg har du fått deg en ny smarttelefon og har bestemt deg for å benytte den nye applikasjonen PhysApp der du kan loggføre og lagre alt som du gjennomfører. Oppgaver: Dette var oppgavene testbrukerne ble tildelt: 1. Finn program fra fysioterapeut. 2. Du har tenkt å trene styrke for å bli bedre i kneet. Finn og start styrkeprogrammet stabilisering av ledd. 3. Mens du er inne i programmet blir du usikker på hvordan du skal utføre programmet riktig. Kontakt fysioterapeuten uten å avslutte treningsøkten/ programmet. 4. Fortsett treningsøkten. 5. Du er usikker på teknikken på øvelsen. Hva gjør du? 6. Avslutt treningsøkten. 7. Du føler du har hatt god progresjon i treningen og vil bestille ny time hos fysioterapeuten. Bestill en vilkårlig time som er ledig hos fysioterapeuten Etter noen runder med testing ble det implementert en siste funksjon som ikke tidligere hadde vært med. Det ble derfor nødvendig å legge til et spørsmål slik at også denne ble testet. 8. Bruk søkefunksjonen fra hjemskjermen til å finne øvelsen «planken» 49

50 TESTE IGJENRESULTAT 50 Ved første oppgave skjedde det noen misforståelser. Brukeren skulle finne treningsprogram fra fysioterapeuten og siden det var et treningsprogram de lette etter forventet noen at dette lå under «trening». Her ble alle mulige knapper trykket på uten at riktige treningsprogram ble funnet. Når det ikke var flere muligheter igjen navigerte de tilbake til hovedmenyen og fant deretter knappen «fysioterapeut». Dette virket ganske innlysende i etterkant. På den andre oppgaven slet enkelte med å finne treningsprogrammet Stabilisering av ledd. Flere brukere lette på feil sted, blant annet «mine programmer» og «hele kroppen», men etter å ha tenkt litt gikk de fleste rett inn på beinøvelser. I starten lå dette programmet under «hele kroppen», men første bruker sa at dette var ulogisk siden oppgaven var å trene styrke for å bli bedre i kneet. Programmet blir derfor flyttet til bein etter første brukertest. Når treningsprogrammet blir funnet er det forståelig hvordan programmet startes. Å kontakte fysioterapeuten under treningsøkten var ganske klart og tydelig, men enkelte synes «Kommentarer» var utydelig. Vi valgte derfor å endre denne til «Logg» etter å ha fått tips om dette. Etter et par nye tester fikk vi nye tilbakemeldinger om at også dette virket som et rart navnevalg på knappen. Den endelige teksten på knappen ble «Notater». Enkelte var redde for at treningsøkten ble avsluttet om man gikk tilbake, men forsto raskt at dette ikke var tilfelle siden det da dukket opp en egen avslutt-knapp i tillegg til en tilbaketast til hjemskjermen. Selve skjermen hvor

51 TESTE IGJENRESULTAT brukeren får opp mulige metoder å kontakte fysioterapeuten på var selvforklarende. Å fortsette treningsøkten var noe alle klarte på første forsøk. Fortsettknappen dukker opp etter at man har startet en treningsøkt og alle la merke til at det nå var flere knapper på hovedskjermen. Neste oppgave ble misforstått av noen av brukerne. Når de skulle finne ut teknikken til øvelsen ble det også stilt spørsmål om de nå skulle bruke kommentar-knappen som også ble misforstått ved en tidligere oppgave. En bruker gikk også tilbake og lette etter mer informasjon der, men til slutt så alle at det var en svak pil over bildet. Alle innså at dette betydde at det var en film man kunne se, men pilen var kanskje noe utydelig. Denne pilen ble byttet ut med en mer tydelig en underveis, slik at den ble raskere lagt merke til. Alle klarte å avslutte treningsøkten siden de hadde sett knappen når de prøvde å gå ut av treningsøkten uten å avslutte. Timebestillingen hos fysioterapeuten gikk smertefritt. Brukerene husket at det sto bestill time under fysioterapeut. Fargevalgene for opptatt, delvis opptatt og ledige dager i kalenderen ble forstått av alle brukerne. Søkefunksjonen var den siste funksjonen som ble implementert og ble derfor bare testet på en bruker. Denne oppgaven gikk feilfritt og det oppsto ingen misforståelser. 51