Fylkeskommunalt tilskot til planlegging av store vegprosjekt

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget Fylkeskommunalt tilskot til planlegging av store vegprosjekt Innleiing Møre og Romsdal fylkeskommune (MRFK) er ein regional utviklingsaktør. Dette inneberer mellom anna at vi legg til rette for næringsutvikling og mobilitet. I dette ligg det også at fylkeskommunen skal støtte opp om og påverke til at gode samferdselsløysingar blir realisert. Det er derfor i fylkeskommunen si interesse å støtte initiativ til nye, samfunnsøkonomisk lønsame samferdselsprosjekt. Fylket vårt har ein geografi som medfører ferjestrekningar, fjellovergangar og utfordrande vegstrekningar med mellom anna risiko for ras. Nye vegprosjekt har resultert i etablering av fleire vegselskap, som dei som er lista opp på side 2. Disse vegselskapa er oftast etablert som aksjeselskap, og det har vore eit ønske frå selskapa at fylkeskommunen skal vere aksjonær. Med forvaltningsreforma vart det ein endra eigarstruktur på vegane i fylket, og fylkeskommunen eig no 86 prosent av vegnettet i fylket. To forhold gjer at MRFK må sjå på korleis vi handterer initiativ frå vegselskap: Fylkeskommunen har ei auka utfordring når det gjeld å finne kreative løysingar for finansiering av nye større vegprosjekt Fylkeskommunen kan ikkje både vere eigar av vegen og aksjonær i selskap som skal arbeide for å påverke vegeigar I den seinare tida har fylkeskommunen mottatt fleire søknader om planleggingsmidlar, og MRFK ser det no som nødvendig å utarbeide prinsipp for korleis søknadar om planleggingsmidlar skal behandlast. Denne saka vil også omhandle prioritering av planleggingsmidlar. Bakgrunn Tradisjon for fylkeskommunal deltaking i vegselskap. Før forvaltningsreforma var det vanleg at fylkeskommunen kjøpte aksjar i vegselskap på riksvegnettet i fylket. Det er ulike beløp og aksjepostar i dei forskjellige selskapa. Per juli 2012 er MRFK medeigar i følgjande selskap:

2 Side 2 Vegselskap Aksjepost Fv / Rv Atlanterhavstunnellen as 21,27 % Fv Eiksundsambandet as 0,18 % Fv Fastlandsfinans as 46,05 % Rv Fosnaporten as 10,00 % Rv Imarfinans as 12,53 % Fv Langfjordtunnellen as 21,75 % Fv Møreaksen as 20,26 % Rv Samspleis as 14,08 % Fv* Skodjebrua as 20,00 % Fv Sunnmøre veiinvest as 39,30 % Fv* Rovdebrua as 11,00 % Fv Halsafjordsambandet as 12,38 % Rv Hareid fastlandssamband 3,95 % Fv/Rv Fv*: Dette er for det meste fylkesveg, men deler av strekninga er riksveg. Forvaltningsreforma Etter forvaltningsreforma fekk fylkeskommunen ansvar og eigarskap til det som tidlegare vart kalla øvrige riksvegar, noko som medfører at fylkeskommunen no eig selskap som skal arbeide inn mot vegeiar for å få realisert aktuelle vegprosjekt. I fleire tilfelle betyr det at fylkeskommunen er medeigar i selskap som skal drive påverknad og lobby-verksemd mot fylkeskommunen. Etter forvaltningsreforma fikk fylkeskommunen førespurnad om å bidra med aksjekapital i vegselskap på det som no er fylkesveg. Ein slik førespurnad gjorde at det vart nødvendig å lage ei prinsippsak om fylkeskommunal deltaking i vegselskap (T-44/11). Tidlegare prinsippsaker og enkeltsaker som er behandla i MRFK Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt I T-32/10 vart det gjort følgjande vedtak: 1. Fylkestinget kan gi løyve til forskotering av fylkesvegprosjekt under føresetnad av at har så høg prioritet at det kan påreknast å få løyving for heile prosjektet innanfor gjeldande handlingsprogram for fylkesvegar (10 år) og under føresetnad av at framtidige fylkeskommunale budsjett følgjer opp handlingsprogrammet. Det ligg føre godkjent reguleringsplan for prosjektet. For bompengeprosjekt må det ligge føre eit positivt svar på søknad om bruk av bompengar 2. Forskoteringa skal omfatte faktisk medgått prosjektkostnad inklusiv plan- og prosjekteringskostnader prisstigning og eventuell anna kostnadsauke i byggjeperioden renter på eventuelle lån 3. Forskoteringssummen skal refunderast utan kompensasjon for prisstigning og renter på eventuelle lån.

3 Side 3 4. Refusjon av forskottet skjer når prosjektet ville få løyving i følgje prioriteringslistene i det vedtekne handlingsprogrammet som ligg til grunn for det aktuelle fylkeskommunale budsjettet. Når det gjeld refusjon av forskotterte bompengeinntekter, må dette avtalast særskilt. 5. Fylkestinget vil til ei kvar tid vurdere omfanget av forskoteringar på eit nivå som ikkje fører til urimeleg press på anleggsbransjen Prinsippsak om deltaking i vegselskap I T-44/11 vart det gjort følgjande vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer ikkje å bli medeigar i nye vegselskap som har som mål å arbeide med nye vegprosjekt på fylkesvegnettet. Fylkeskommunen ønskjer heller ikkje å vere med på eventuelle utvidingar av aksjekapitalen i slike selskap som dei før er medeigar i. Fylkeskommunen ønskjer likevel etter individuell vurdering å bidra gjennom tilskot og på anna vis til realisering av nye vegprosjekt på fylkesvegnettet. Fylkestinget ber om at det blir utarbeidd ein rettleiar for korleis fylkeskommunen framover skal bidra til realisering av nye vegprosjekt. Frå saksframlegget finn vi at: Konklusjonen må vere at fylkeskommunen ikkje bør gå inn som medeigar i vegselskap som skal arbeide for konkrete fylkesvegprosjekt. Derimot kan ein ikkje sjå dei same motførestillingane når det gjeld vegselskap for realisering av konkrete riksvegprosjekt. Her kan fylkeskommunen ha felles interesse med vegselskap for å få realisert riksvegprosjekt av stor samfunnsmessig interesse for befolkning og næringsliv i fylket. Fylkeskommunen bør likevel vise varsemd med å gå inn i selskap som arbeider for alternative riksvegtrasear som for tida er definerte som fylkesveg. Rettleiar for realisering av vegprosjekt Det blir arbeidd med ein rettleiar for fylkesveginvesteringar, og fylkestinget har gjort vedtak om at det skal arbeidast vidare med den modellen som er skissert i T- 17/12. Denne saka konkluderer med at vi bør halde fast på eksisterande hovudmodell for gjennomføring av nye investeringsprosjekt, og følgjande tiltak blir foreslått for å få betre grunnlag for å gjere dei rette investeringane: Føringar for innhaldet i Handlingsprogram samferdsel Funksjonsinndeling av fylkesvegnettet Strammare opplegg for regionale møte Justering av investeringsprogrammet Realistisk plan- og byggeprogram frå Statens vegvesen (SVV), herunder opplegg for kvalitetssikring Berre prosjekt klarert for utbygging skal innarbeidast i årsbudsjettet

4 Side 4 Arbeidet med fylkesvegbudsjettet er delt inn i følgjande fasar over året: Det vart gjort følgjande vedtak i fylkestinget: Samrøystes vedtak i fylkestinget Fylkestinget ber om at det blir arbeidd vidare med rettleiar for fylkesveginvesteringar i samsvar med dei konklusjonane som kjem fram i saka, med følgjande presisering: Når det gjeld utarbeiding av prioriteringskriterier innafor kategorien Større vegprosjekt, legg Fylkestinget til grunn føljande inndeling: 1. Fjordkryssingsprosjekt/Ferjeavløysingsprosjekt 2. Andre større vegprosjekt (>100 mill. kr) 3. Mindre prosjekt (<100 mill. kr) Planleggingsmidlar til store vegprosjekt Når fylkeskommunen ikkje lengre går inn med aksjekapital i vegselskap på fylkesveg, har vegselskapa som ei erstatning søkt om planleggingsmidlar (jamfør Sande fastlandssamband og Trollheimstunnelen). Begge har fått løyvd 1,5 mill. kroner til planlegging av sine vegprosjekt. Disse midlane var tilleggsløyvingar frå fylkestinget (T-35/11) til samferdselsramma. I SA-23/11 vart det gjort følgjande vedtak i saka om planleggingsmidlar til Sande Fastlandssamband: Samferdselsutvalet tilrår at det vert løyvd midlar til planlegging og nødvendig planressursar til Sande Fastlandssamband. Samferdselsutvalet ber fylkestinget løyve midlar til dette i Fylkestinget sitt møte i juni Ramme 1, kr under føresetnad av lokal fullfinansiering av prosjekteringa og lokalt ansvar for dette. I SA-44/11 vart det gjort følgjande vedtak i saka om planleggingsmidlar til Trollheimstunnelen: Samferdselsutvalet løyver 1,5 millionar kroner til planlegging av Trollheimstunnelen. Det vil ikkje bli løyvd ytterlegare midlar til planlegging av Trollheimstunnelen før prosjektet ligg inne med finansieringsplan i investeringsprogram for fylkesveg. Det er ein føresetnad at planlegging av Trollheimstunnelen ikkje får konsekvensar for planlegging av andre høgare prioriterte prosjekt.

5 Side 5 Anna fylkeskommunal deltaking i vegprosjekt Det har også vore behandla saker som omhandlar andre typar tilskot til vegprosjekt i fylket, her viser vi til to nyleg behandla saker. I sak U-155/11 behandla fylkesutvalet ei sak der vi vart bedt om å løyve kroner til delfinansiering av prosjektarbeid med riksveg 70. Fylkeskommunen vart og bedt om å utnemne ein representant til styringsgruppa. Prosjektet skal arbeide for at riksveg 70 blir ei prioritert strekning i komande NTP. I saka vart det gjort følgjande samrøystes vedtak i fylkesutvalet : Møre og Romsdal fylkeskommune løyver kr ,- til arbeidet. Finansiering: Fylkesutvalet sin reservepost. Til rest etter vedtak kr ,-. I SA-21/11 vart det behandla ein søknad frå Rindal kommune, der fylkeskommunen vart bedd om å delta med ein sentral samferdselspolitikar i ei styringsgruppa og i tillegg bidra med kroner til finansiering av prosjektarbeidet. Denne gruppa vart oppretta etter initiativ frå dei fem kommunane som fylkesveg 65 går gjennom. Samferdselsutvalet utnemnte Iver Nordseth til å delta i styringsgruppa frå Møre og Romsdal, og det vart vedtatt på løyve kroner som bidrag til prosjektfinansieringa. Det særskilte med dette prosjektet er at fylkesveg 65 har trasé både i Sør-Trøndelag og i Møre og Romsdal. Samansett problemstilling Prinsipp om planleggingsmidlar er ei samansett problemstilling. Fylkeskommunen mottar søknadar av ulik storleik og type, og disse må behandlast forskjellig. I dette avsnittet blir det lista opp utfordringar og informasjon knytt til tilskot til planleggingsmidlar. Søknader Fylkeskommunen mottar søknader frå ulike vegselskap og/eller andre initiativ som vil arbeide for realisering og prioritering av tiltak og investeringar på konkrete fylkesvegprosjekt. Dette gjeld mellom anna søknader om små beløp til prosjektarbeid, beløp til spesifikke delar av planlegginga og høgare beløp til planlegging av store vegprosjekt. Det er også kome søknad om tilskot til planlegging på riksvegprosjekt. Sjølvfinansierande fylkesvegprosjekt i og utanom investeringsprogram Lokale initiativ/interessegrupper vurderer i enkelte tilfelle sine prosjekt som sjølvfinansierande. I definisjonen av sjølvfinansierande vegprosjekt er det lagt til grunn at fylkeskommunen ikkje skal delta med investeringsmidlar i prosjektet. Mesteparten av prosjektet skal gjerne finansierast gjennom brukarbetaling. I finansieringsanalysane knytt til slike prosjekt blir det mellom anna lagt inn sparte ferjesubsidiar ved ferjeavløysingsprosjekt, rentekompensasjon og meirverdiavgiftskompensasjon. Diskusjonen rundt slike prosjekt går på om dei skal behandlast særskilt og utanom rekkefølgje i investeringsprogram, eller om prosjekta òg må vente på tur på lik linje med andre fylkeskommunale veginvesteringar.

6 Side 6 Fylkesveg og riksveg Fylkestinget har i prinsippsak om fylkeskommunal deltaking i vegselskap (T-44/11) vedtatt at fylkeskommunen ikkje går inn med aksjekapital i vegselskap på fylkesveg, men at MRFK kan yte tilskot og/eller på anna vis støtte prosjektet. I drøftinga kom det fram at ved prosjekt på riksveg kan MRFK velje å gå inn med aksjekapital. Private utbyggingsprosjekt, utløysande behov og betaling for planlegging Det er ulike årsakar til at det blir behov og ønske om nye vegprosjekt. Til dømes kan etablering av nye bustadfelt og kjøpesenter gjere at ein må starte ombygging av kryss og/eller etablering av nye løysingar for at trafikken skal flyte også når området er ferdig utbygd og av omsyn til trafikktrygging. Disse tiltaka/prosjekta vil ha ulik storleik på investeringsbeløpet. Fasar i planlegging av store vegprosjekt Vi kan dele inn behov for planlegging i fleire fasar. Figuren under illustrerer dei ulike fasane. Vi vil ikkje kome inn på diskusjonen om kva som skal til for å kome frå initiativfasen og til prioritert i investeringsprogram for fylkesvegar. Dette er ein eigen diskusjon som vil bli behandla i ei seinare sak om prioriteringskriterier. Initiativfase: Fleire av prosjekta vi mottar søknader frå er i denne fasen: Det vil vere vegselskap, kommunar og/eller andre som tar initiativ til eit vegprosjekt. Prioritert i investeringsprogram for fylkesvegar: Dette er prosjekt som er innarbeidd i investeringsprogram for fylkesvegar. Per i dag gjeld dette berre Nordøyvegen og Trollheimstunnelen. Når saka om prioriteringskriterier er vedtatt, vil arbeidet med å vurdere kva prosjekt som skal prioriterast starte.

7 Side 7 Prosjektet er inne i plan og byggeprogrammet: Prosjekta skal inn på plan og byggeprogrammet slik at dei kan starte opp i forhold til investeringsprogram for fylkesvegar. Finansiering og oppstart: Prosjektet er ferdig planlagt og finansieringsplan er utarbeida. Prosjektet er klart. Om bompengeprosjekt: Når store vegprosjekt skal planleggast, og i dei tilfella fylkeskommunen mottar søknad om tilskot til planlegging, er det ofte snakk om bompengeprosjekt. Under blir det presentert ein tabell som viser dei ulike fasane i eit bompengeprosjekt, og kven som er ansvarleg. Ansvarleg for dei enkelte fasane er merka med gult. Fase Kommunar Statens vegvesen Regionkontor Interesseorganisasjon Fylkeskommunar Bompengeselskap Vegdirektoratet VD Samf.dep SD Storting 1 Initiativ om utredning av alternativ finansiering 2 Forhåndsvurderinger 3 Kartlegging av lokalpolitisk oppslutning Evt opprettelse av bompengeselskap 4 Foreløpig forslag til bompengeordning 5 Prinsippvedtak om bompengeordning Evt opprettelse av bompengeselskap Omtale i NTP Omtale i NTP Orientering til Stortinget i NTP 6 Bompengesøknad Endelig forslag til bompengeordning Endelig vedtak om bompengeordning evt vedtak om garanti Endelig vedtak om bompengeordning evt vedtak om garanti Bompengeavtale Oversendelse av saken til VD Forberedelse av saken til SD Framlegg av ST.prop for Stortinget 10 Driftsavtale Driftsavtale (Kjelde: Statens vegvesen, 2009: Rv. 34 Grime Vesleelva I Søndre Land kommune. Forhåndsvurdering om delfinansiering ved hjelp av bompenger. Figuren er justert i samarbeid med SVV Region Midt, 2012) Vedtak i Stortinget

8 Side 8 Vurdering Definisjon av store vegprosjekt I denne saka er utgangspunktet at store vegprosjekt inneber: prosjekt med kostnad over 100 mill. kroner. ferjeavløysingsprosjekt/fjordkryssingar (Jamfør inndeling i vedtak T-17/12 Rettleiar for realisering av nye vegprosjekt ) Likebehandling av store vegprosjekt For å sikre likebehandling av søknadar frå vegselskap og andre lokale initiativ til store vegprosjekt på fylkesveg, er det viktig at MRFK har tydelege prinsipp og prioriteringar for tilskot til planlegging.. Dei vegselskapa som søker om midlar vil som oftast vere i fase 1 i tabellen på førre side. Det er viktig at prosjekt som er høgt prioritert på investeringsprogram for fylkesvegar får den nødvendige plankapasiteten, slik at prosjektet ikkje blir forsinka. Deretter bør prosjekt der det er mogleg med alternativ finansiering (til dømes forskotering eller bompengefinansiering) som er inne på investeringsprogrammet prioriterast med tilskot til planlegging. Fylkeskommunen opnar også for å yte tilskot til planlegging av store prosjekt som ikkje er inne på investeringsprogram for fylkesvegar, dette under føresetnad av at det kan vere mogleg med alternativ finansiering. Prosjekt der finansieringsanalyser kvalitetssikra av MRFK/SVV viser positive tal og/eller stor samfunnsnytte skal prioriterast før prosjekt som viser negative tal og/eller liten samfunnsnytte. Planleggingskapasitet og prioritering Planlegging av fylkesvegprosjekt på MRFK sine prioriteringslister blir tatt hand om av SVV gjennom plan- og byggeprogram for fylkesvegprosjekt. Dersom det er avgrensa plankapasitet hos SVV skal ein først prioritere dei prosjekta som er inne på investeringsprogram for fylkesvegar, og dersom det er ledig kapasitet kan denne brukast til andre prosjekt som MRFK yter tilskot til planlegging til. Vegprosjekta som får løyvd tilskot, men som ikkje får kapasitet hos SVV, blir oppmoda om å bruke ekstern planleggingskompetanse. Fylkeskommunen mottar søknadar om midlar til delprosjekt som til dømes arkeologiske utgravingar og samfunnsanalyser. Slike søknadar er ikkje omfatta av denne saka.

9 Side 9 Tiltak/prosjekt utløyst av andre I dei tilfella der private, kommunale og andre utbyggingsprosjekt utløyser behov for utbygging på fylkesveg, skal fylkeskommunen ikkje løyve midlar til planlegging. Dette er det utbyggjar og/eller initiativtakar som er ansvarleg for. Det er svært viktig at utbyggar tar kontakt med fylkeskommunen i god tid før utbygging skal ta til. Slike behov skal meldast inn gjennom dei regionale møta som samferdselsavdelinga arrangerer kvart år. Dersom dette er prosjekt som fylkeskommunen ikkje finn rom for i investeringsprogrammet for fylkesvegar og MRFK heller ikkje har moglegheit for å bruke planleggingskapasitet på prosjektet, kan MRFK/SVV gi avgrensa hjelp til bestilling av eksterne konsulenttenester. Dette kan til dømes vere å gi tilgang til forskjellig materiale, som eksempel på konkurransegrunnlag for innkjøp av konsulenttenester til planlegging, informasjon om gjeldande retningsliner og avklaringar rundt ulike steg i planprosessen. Verken SVV eller fylkeskommunen skal eller vil drive konsulentstyring når eit vegselskap leiger inn konsulent. Dette skal presiserast til vegselskap samtidig med behandling av søknad. Finansiering av tilskot Det vil vere ulike måtar å finansiere tilskot til planlegging og planlegging av store vegprosjekt. Dette kan delast inn slik: Store vegprosjekt med finansieringsplan er prioritert høgast. Fylkeskommunen tar kostnadene til planlegging. Midlar til planlegging skal synleggjerast i investeringsprogram for fylkesvegar. Det skal settast av midlar til planlegging av andre store vegprosjekt slik at prosjektet får framdrift som vedtatt i investeringsprogrammet. Det blir ikkje sett av midlar til planlegging av store vegprosjekt som ikkje er inne i investeringsprogrammet. Tilskot til planlegging må derfor løyvast under føresetnad av at fylkestinget finn rom for å finansiere dette gjennom andre finansieringskjelder. Beløpsgrense for tilskot til planlegging av store fylkesvegprosjekt Det bør vere ei øvre beløpsgrense på 1,5 mill. kroner på fylkeskommunalt tilskot til planlegging av store vegprosjekt i tidleg fase på fylkesveg. Det vil ikkje bli løyvd ytterlegare midlar før prosjektet er inne med finansieringsplan på investeringsprogram for fylkesvegar. MRFK vil i kvart enkelt tilfelle vurdere kva beløp som skal løyvast, og vurderinga skal ta utgangspunkt i totalkostnaden på planlegging. Vilkår for tildeling av tilskot til planlegging av fylkesvegprosjekt Søknader om tilskot til planlegging bør mellom anna innehalde: organisering av arbeidet og deltakarar planstatus kostnadsanslag for planlegginga finansieringsskisse for totalkostnadene framdriftsplan

10 Side 10 Søknad om tilskot til planlegging av riksvegprosjekt Fylkeskommunen mottar også søknadar om tilskot til planlegging frå vegselskap som arbeider for å få realisert riksvegprosjekt. Det er staten som er ansvarleg for planlegging og realisering av prosjekt på riksvegnettet, og fylkeskommunen skal i utgangspunktet ikkje ha ansvar for planlegging eller tilskot til planlegging på disse prosjekta. MRFK vil likevel vurdere å gå inn med tilskot til planlegging der fylkeskommunen er inne med aksjar, dette skal vere under følgjande føresetnader: Søknaden om tilskot til planlegging skal innehalde eit kostnadsanslag på planlegginga. Fylkeskommunen kan yte eit tilskot som tilsvarer den prosentandelen MRFK har i aksjepost av den totale aksjekapitalen. Tilskotet skal utreknast frå totalkostnaden for planarbeidet. Maksbeløp for slike tilskot skal vere kroner Tilskot til planlegging blir løyvd under føresetnad av at dei andre aksjonærane også yter tilskot tilsvarande sin aksjepost.

11 Side 11 Forslag til tilråding: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha følgjande retningsliner i prioritert rekkefølgje for å løyve tilskot til planlegging av store fylkesvegprosjekt : a. Prosjektet er finansiert i investeringsprogram for fylkesvegar eller planlegging er nødvendig for at prosjektet skal få framdrift som vedtatt i investeringsprogrammet Fylkeskommunen betaler planlegging Desse prosjekta har førsteprioritet Midlar til planlegging av kvart enkelt prosjekt skal synleggjerast i investeringsprogram for fylkesvegar. b. Prosjektet er prioritert i investeringsprogram for fylkesvegar og det er moglegheiter for alternativ finansiering Fylkeskommunen yter et tilskot til planlegging, og det aktuelle vegselskapet står ansvarleg for restfinansiering av planlegginga. Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt med høgare prioritet i investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a. c. Prosjektet er ikkje inne på investeringsprogram for fylkesvegar, men viser positive tal og/eller stor samfunnsnytte Fylkeskommunen yter eit tilskot til planlegging, men det aktuelle vegselskapet skal stå som økonomisk ansvarleg for planlegginga. Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt prioritert i investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a og b. d. Prosjektet er ikkje inne på investeringsprogram for fylkesvegar, og finansieringsanalyser kvalitetssikra av Statens vegvesen og/eller Møre og Romsdal fylkeskommune viser negative tal og/eller liten samfunnsnytte Dersom det negative resultatet ikkje er betydeleg, vil vi vurdere om prosjektet likevel skal få tildelt tilskot til planlegging Det aktuelle vegselskapet skal stå som økonomisk ansvarleg for planlegginga. Det er viktig at prosjekt i denne kategorien får lågaste prioritet ved knappheit på kapasitet og midlar. Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt prioritert på investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a, b og c. Det bør vere ei øvre beløpsgrense på 1,5 mill. kroner på tilskot til planlegging av store fylkesvegprosjekt i tidleg fase. Det vil ikkje bli løyvd ytterlegare midlar før prosjektet er inne med finansieringsplan på investeringsprogram for fylkesvegar. MRFK vil i kvart enkelt tilfelle vurdere kva beløp som skal løyvast, og vurderinga skal ta utgangspunkt i totalkostnaden på planlegging. 2. For prosjekt som blir utløyst grunna andre utbyggingar i området gjeld følgjande: Fylkeskommunen yter ikkje tilskot til planlegging. Initiativtakar/utbyggjar er økonomisk ansvarleg for planlegging og utbygging.

12 Side Midlar til planlegging for å sikre at store vegprosjekt får framdrift som vedtatt i investeringsprogram for fylkesvegar, skal settast av i investeringsprogrammet. Tilskot til planlegging av andre store vegprosjekt kan løyvast dersom fylkestinget finn rom for å finansiere dette gjennom andre finansieringskjelder. 4. Søknadar om midlar til delprosjekt som til dømes arkeologiske utgravingar og samfunnsanalyser er ikkje omfatta av denne saka. 5. På riksvegprosjekt der Møre og Romsdal fylkeskommune er aksjonær vil det bli vurdert å gå inn med tilskot til planlegging. Dette skal vere under følgjande føresetnader: Søknaden om tilskot til planlegging skal innehalde eit kostnadsanslag på planlegginga. MRFK kan yte eit tilskot som tilsvarar den prosentandelen vi har i aksjepost av den totale aksjekapitalen. Tilskotet skal utreknast frå totalkostnaden for planarbeidet. Maksbeløp for slike tilskot skal vere Tilskot til planlegging blir løyvd under føresetnad av at dei andre aksjonærane også yter tilskot tilsvarande sin aksjepost. Arild Fuglseth samferdselssjef