Finansiering av oppgradering etter tunnelsikkerheitsforskrifta

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2019 Kai Bedringås Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Finansiering av oppgradering etter tunnelsikkerheitsforskrifta Bakgrunn Denne saka handlar om utbetring av tunnelar etter tunnelsikkerheitsforskrifta og varsel om sanksjonar frå Det interkommunale brannvernet (DIB) Ålesund. Fylkestinget vedtok i sak T-25/17 Investeringsprogram for fylkesvegar følgjande: «Tiltak etter tunnelsikkerhetsforskrifta for åra 2020 og 2021 til saman 431,7 mill. kroner vert teke ned. Framdrifta etter 2019 må følgje overføringane frå staten.» DIB Ålesund har gjennomført branntilsyn på tunnelar på Sunnmøre med heimel i Brann- og eksplosjonsvernlova, og utarbeidd tilsynsrapport datert 14. mars Statens vegvesen har gitt tilbakemelding på tilsynsrapporten (sjå vedlagte referat frå møte ). DIB Ålesund har deretter svara på tilbakemeldinga frå Vegvesenet den 28. mai 2019 (vedlagt). Brann- og eksplosjonsvernlova har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle vediar mot brann og eksplosjon mv. Kommunen skal identifisere og føre tilsyn med «Særskilte brannobjekter» (paragraf 13), og sjå til at slike objekt er godt nok sikra mot brann. EU sitt tunnelsikkerheitsdirektiv har som mål å sikre eit minimum sikkerheitsnivå for trafikantar i tunnel. Det er krav om å hindre kritiske hendingar som kan sette liv, miljø og tunnelanlegg i fare, og å sørge for vern i tilfelle ulykke. EU vedtok dette direktivet i Dette EU-direktivet gjeld også fylkesvegar som følge av «Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo (tunnelsikkerhets-forskrift for fylkesveg m.m.)» med heimel i veglova. Denne forskrifta gjeld frå Forskrifta gjeld for tunnelar som er i bruk, under bygging eller under prosjektering med veglengde på over 500 meter og med gjennomsnittleg årsdøgntrafikk på 300 køyretøy eller meir. Vegdirektoratet kan bestemme at forskrifta skal gjelde også for enkelte tunnelar med gjennomsnittleg ÅDT under 300 køyretøy. Tunnelar som allereie er i bruk, skal utbetrast for å tilfredsstille krava etter ein tidsplan. Dette arbeidet skal i utgangspunktet vere ferdig innan 1. januar Møre og Romsdal fylkeskommune fekk utvida fristen, slik at gjeldande frist for å oppfylle krava i tunnelsikkerheitsforskrifta er 1. januar DIB Ålesund uttrykker at tilbakemeldinga frå Vegvesenet ikkje er tilfredstillande, fordi eigar «har ikke dokumentert at fastsatte mål, planer og vedlikehold av

2 tunnelene som skal sikre at kravene til brannsikkerheten som gjelder blir overholdt». DIB Ålesund ønsker ei stadfesting på at handlingsplanen fortsatt gjeld. DIB Ålesund gir i same brev varsel om moglege reaksjonar grunna manglande oppfølging av Forskrift om brannforebygging paragraf 5, 9 og 10. Moglege reaksjonar frå DIB Ålesund kan vere: tvangsmulkt (ein gongs beløp) eller dagbøter etter at fristen for å oppfylle krava i tunnelsikkerheitsforskrifta går ut Heil eller delvis stans av verksemda, dvs. stenging av tunnel(ar) DIB Ålesund kan med heimel i brann- og eksplosjonsvernlova paragraf 37 første ledd også gjere vedtak om pålegg om retting av avvik innan ein gitt frist. DIB Ålesund har satt frist til 28. juni 2019 for ei tilfredsstillande tilbakemelding. Fylkesrådmannen har bedt om utsetting av fristen slik at Fylkesutvalet kan ta stilling til denne saka. Frå fylkesplan, saksframlegg og politiske vedtak Hovudmål nr. 3 for samferdsel i fylkesplan er at «Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, samt vere effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert for alle typar trafikantar». Vedtak i sak T-25/17 Investeringsprogram for fylkesvegar er som nemnt: «Tiltak etter tunnelsikkerhetsforskrifta for åra 2020 og 2021 til saman 431,7 mill. kroner vert teke ned. Framdrifta etter 2019 må følgje overføringane frå staten.» Sak SA-29/19 «Orientering om fylkesvegforfall i Møre og Romsdal» oppgir eit etterslep for fylkesvegane i Møre og Romsdal på omlag 8,6 mrd. kroner (nesten 11 mrd. kroner inklusive veglysanlegg eigd av andre) på grunnlag av Statens vegvesen Region midt sin rapport frå 2019: «Forfall på fylkesvegnettet i Møre og Romsdal. Resultat av kartlegging». Samrøystes vedtak i sak SA-29/19 lyder slik: «Samferdselsutvalet ber om at notatet «Forfall på fylkesvegnettet i Møre og Romsdal» vert oversendt Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet og at problemstillingane vert teke opp i arbeidet med Kommuneproposisjonen og ny NTP.» Sak T-33/19 «Revidering av økonomiplan » viser til vedtatte investeringar for økonomiplanperioden der det ikkje er tatt med midlar for tunnelsikkerheit, med unntak av Godøytunnelen. I den same saka står det at: «I 2020 vil vi miste tunnelsikringsmidlar på 51,3 mill. kroner». Årsaka er at Regjering og Stortinget ikkje har lova meir midlar til tunnelsikring utover femårsperioden , ifølge vedlegg 1 til sak T-59/18 «Økonomiplan med handlingsplan og budsjett for 2019». Møre og Romsdal fylkeskommune fekk tilført 51,3 mill. kroner i kompensasjon for auka kostnader knytt til tunnelsikkerheitsforskrifta frå staten i Til no er det brukt om lag 620 mill. kroner til tunnelutbetringar (Godøytunnelen og Fannefjordtunnelen), medan staten har overført omlag 250 mill. kroner til fylkeskommunen for tunnelsikring, jamfør sak T-34/19.

3 I vedlegg 1 (Tabell 7 Prioriteringar Tunnelar i perioden , side 20) til sak T-34/19 er det foreslått 308 mill. kroner kvart år frå 2020 til og med 2023, og deretter 308 mill. kroner i perioden , til saman 1540 mill. kroner til tiltak etter tunnelsikkerheitsforskrifta og tilhøyrande tiltak. Kostnaden er basert på rapporten frå Statens vegvesen Region midt i 2019, «Forfall på fylkesvegnettet i Møre og Romsdal. Resultat av kartlegging». Kostnader for eventuell strossing (dvs. utviding av tunnelen der den er trong, ofte ved sprenging) kjem i tillegg. Møre og Romsdal har 61 fylkesvegtunnelar og 30 av dei er omfatta av tunnelsikkerheitsforskrifta, ifølge rapporten frå Vegvesenet. I den same rapporten kan vi lese (side 7): «Når etterslepet skal fjernes, kan det i enkelte tilfeller være nødvendig og fornuftig samtidig å foreta mer omfattende oppgraderinger. Dette kan dreie seg om tiltak for å oppfylle krav i forskrifter, eller tiltak som det vil være rasjonelt og økonomisk fordelaktig å gjennomføre samtidig som man likevel skal fjerne etterslep. Kostnadene til slike tiltak er, i den grad det har vært mulig å identifisere disse, inkludert i det samlete behovet som er gitt i denne rapporten.» Sitat frå den same rapporten frå Vegvesenet, side 10: «Når det skal utføres omfattende vedlikeholdsarbeid på en del av det tekniske anlegget i en tunnel, vil det svært ofte være tilfelle at alle deler, også de som ikke er nødvendig å reparere, må demonteres. Det vil derfor ofte være optimalt å skifte alle tekniske anlegg som berøres samtidig, i én operasjon. Dette sparer både løpende driftskostnader, riggkostnader og trafikkavviklingskostnader, som ofte kan være meget store. Tunneler er komplekse i sin oppbygging, og skifte av en type utstyr vil påvirke andre system og fører ofte til at andre system bør repareres eller skiftes ut samtidig, både av hensyn til rasjonell gjennomføring av arbeidene, senke driftskostnader og til totale levetidskostnader. Mye av det utstyret som er hengt opp i tunneltaket er avhengig av felles festeanordninger. Dersom det skal gjennomføres arbeid med vann og frostsikring, må det elektriske anlegget i tunneltaket (som kabelbru, lys og ventilasjon) tas ned. Det er derfor som oftest både kostnadseffektivt og best for trafikantene at alle arbeider som skal gjøres i en tunnel utføres samtidig i en intensiv arbeidsperiode, istedenfor stadig å måtte stenge tunnelen for gjennomføring av mindre arbeider.» Hordaland fylkeskommune har skrive til Samferdselsdepartementet den 21. september 2018, og «anmoder om at staten ved Storting og Regjering tek ansvaret og syter for at fylkeskommunane med mange tunnelar vert sikra økonomiske rammer til iverksetjing av forskrifta». Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune har og store utfordringar knytt til finansiering av oppgraderingar etter tunnelsikkerheitsforskrifta. I det same brevet til Samferdselsdepartementet vert det vist til vedtak i Fylkesutvalet i Hordaland i sak 194/18 den 21. juni 2018: 1. «Fylkesutvalet tar rapportering av utbetring etter Tunnelsikkerhetsforskriften til orientering og fylkesrådmannen kjem attende til oppdatert framdrifts- og finansieringsplan for tunneloppgradering.

4 2. Fylkesutvalet ser det vert store utfordringar med å finansiere oppgraderingane av tunnelane. Det er eit stort behov for å vidareføre det statlege bidraget etter 2019 fram til oppgraderingane er gjennomført, samt auke dei statlege overføringar slik at det vert i samsvar med dei faktiske utgiftene Tunnelsikkerhetsforskriften fører med seg. 3. Staten har ansvar for Tunnelsikkerhetsforskrifta, og må ta ansvar for finansieringa fullt ut.» Vurdering Rundt 1,5 milliard kroner for utbetring etter tunnelsikkerheitsforskrifta og andre «må-tiltak» for dei 30 tunnelane som fylkeskommunen har i sitt eige, er eit stort beløp. DIB Ålesund kan stenge ein eller fleire tunnelar eller gi fylkeskommunen bot frå Stengde tunnelar vil vere lite tenleg for folk flest, omkøyring der det er mogleg vil bety ekstra reisetid og kostnader. Dagbøter kan bli kostbart, alt etter kor stor den blir. Det er ikkje lang tid for å utføre planlegging og gjennomføring av tiltaka innan fristen, berre vel fem år. Planlegging, prosjektering, anbodsutsetting, kontraktsutforming og gjennomføring av tiltaka er eksempel på aktivitetar som tar tid. Tunnelsikring er ferdig for berre to (Godøytunnelen og Fannefjordtunnelen) av dei 30 tunnelane som har krav etter tunnelsikkerheitsforskrifta. Fylkesrådmannen ser behovet for innspelet på rundt 300 mill. kroner kvart år frå 2020 i økonomiplanen, slik at fylkeskommunen klarer å oppfylle krava i tunnelsikkerheitsforskrifta. Men dette er ikkje enkelt å få til innanfor dei økonomiske rammene til fylkeskommunen. Møre og Romsdal fylkeskommune har fleire store samferdselsprosjekt på gang for tida, og desse prosjekta krev fagpersonell og finansiell styrke. Dei tre største er Nordøyvegen, rassikring Korsmyra-Indreeide og miljøtilpassingar for ferjekaier. Nerlandsøybrua vil også krevje planlegging, prosjektering og finansiering. Dette gjer det særs vanskeleg å starte oppgradering av tunnelar i samsvar med tunnelsikkerheitsforskrifta no. Etter at nemnte store prosjekt er ferdige, vil det bli ledig kapasitet og truleg noko betre økonomi til å gjennomføre tunneloppgraderinga i tråd med forskrifta. Det er også viktig å arbeide opp mot sentrale styresmakter for å sikre finansiering av tunneloppgraderingane, slik og fylkesutvalet i Hordaland peiker på. Fylkesrådmannen vil tilrå at problemstillinga blir tatt opp med andre fylkeskommunar som har same utfordringar. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet tar orienteringa til vitande. Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen om å svare DIB Ålesund ved å vise til vedtaka i denne saka.

5 Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen om å kome tilbake med ei utgreiing av moglegheitsrommet (tid, finansiering, kapasitet mv.) i denne saka til Fylkestinget i desember. Fylkesutvalet ber om at det blir arbeidd for at staten fortset å kompensere for kostnadene knytt til tunnelsikring i samsvar med tunnelsikkerheitsforskrifta. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef Vedlegg 1 Mangelfull tilbakemelding på tilsynsrapport -forhåndsvarsel om pålegg_ 2 Referat møte DIB Ålesund_ 3 Utbetring etter tunnelsikkerheitsforskrifta - Økonomisk situasjon i Hordaland 4 Vedlegg 1 til sak T-34-19