Møteinnkalling. Utval: Fylkesutvalet Møtestad: 700 Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 10:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Fylkesutvalet Møtestad: 700 Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Robert Løvik, tlf eller e-post til politikk@mrfylke.no, som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf. forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf. forvaltningslova 8 3.ledd. Orientering: - Status - overføring av fylkesvegadministrasjonen

2 Saksnr Innhold Uoff U 70/19 Møteplan for fylkesting og fylkesutval 2020 U 71/19 Møteplan for det nye kultur-, næring og folkehelseutvalet hausten 2019 U 72/19 Fullmakt til fylkesordførar og fylkesrådmann ("feriefullmakt") U 73/19 Søknad om økonomisk støtte og bidrag til TVaksjonen 2019 U 74/19 Breibandsutbygging - pengane må brukast der behovet er størst U 75/19 Fylkeskommunen må styrkast som regional utviklingsaktør - uttale til analyser og forslag i gjennomgangen av næringsretta virkemiddel (saka blir ettersendt) U 76/19 Finansiering av oppgradering etter tunnelsikkerheitsforskrifta U 77/19 Vurdering omkring opsjon "Indre Sunnmøre" X RS 7/19 Overføring av oppgåver i forbindelse med regionreformen - overføring av ressurser til oppbemanning. Brev frå KS til Kommunal- og forvaltningskomiteen RS 8/19 Notat - finansiering av fagskolane i 2019 Godkjenning av protokoll

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2019 Kari Lilleng Saksnr Utval Møtedato U 70/19 Fylkesutvalet Møteplan for fylkesting og fylkesutval 2020 Bakgrunn Vi gjer framlegg om slik møteplan for fylkestinget og fylkesutvalet for år 2020: Fylkesutval (U) Fylkesting (T) 27. januar april 24. februar juni mars oktober juni desember 24. juni 31. august september 26. oktober november Det er lagt opp til gruppemøte for fylkestingsgruppene 23. mars, 2. juni, 21. september og 23. november. Dessutan er det opna for gruppemøte 9. november i samband med felles hovudutvalsmøte for behandling av økonomiplanen. Frå utdanningsavdelinga har vi fått opplyst at vinterferien blir avvikla i veke 8, februar, og haustferien er lagt til veke 41, oktober Vårtinget er foreslått lagt til april, da med behandling av rekneskap, årsrapport og næringslivstema. Dei siste åra har fylkestinget hatt næringslivstema på apriltinget: 2015 Ulstein 2016 Molde (fylkesting i Geiranger) 2017 Kristiansund 2018 Ålesund I 2019 var næringslivsdag planlagt i Volda/Ørsta (med møtestad Ulsteinvik), men dag 2 av fylkestinget vart avlyst pga KS kommunalpolitiske konferanse. Vi foreslår dei neste slik: 2020 Volda/Ørsta (møtestad Ulsteinvik) 2021 Molde 2022 Kristiansund 2023 Ålesund

4 Vi foreslår apriltinget 2020 i Ulsteinvik med næringslivsdag delar av dag 2, og desembertinget i Molde. Som praksis har vore dei siste åra, skal økonomiplanen sendast hovudutvala til behandling første halvdel av november, slik at fylkesutvalet får fylkesrådmannens budsjettframlegg og fråsegner frå hovudutvala til behandling i andre halvdel av november. Alle hovudutvala må derfor leggje møta sine til same dag for behandling av økonomiplanen. Fylkesordføraren gjer framlegg om hovudutvalsbehandling den 9. november. Fylkesordføraren gjer vidare framlegg om fylkesutvalsbehandling 24. november og behandling i fylkestinget 8. desember. Med omsyn til fristar for offentleg utlegging, jf Kommunelova 44 nr 4 og 45 nr 3. Øvrige saker som skal til behandling i fylkestinget i desember, må behandlast innan ordinære fristar. Vi tek atterhald om eventuelle endringar i møteplanen. Møtestader for tingsamlingane Så snart fylkesutvalet har fastsett møteplanen for 2020, vil vi innhente tilbod frå aktuelle hotell i fylket. Forslag til vedtak: Møteplan for fylkesting og fylkesutval for 2020 blir fastsett slik det er gjort framlegg om i saksutgreiinga. Jon Aasen fylkesordførar Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

5 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2019 Ann Torill Vaksvik Saksnr Utval Møtedato U 71/19 Fylkesutvalet Møteplan for det nye kultur-, næring og folkehelseutvalet hausten 2019 Bakgrunn Fylkestinget vedtok sak T- 29/19 ny politisk organisering. Regional- og næringsutvalet og kultur- og folkehelseutvalet blir slått saman til eit utval: kultur-, næring og folkehelseutval. Det må leggast inn ny møteplan for det nye hovudutvalet for hausten Vurdering Fylkesrådmannen rår til at dei nye datoane for møte i kultur-, næring og folkehelseutval blir: 23. oktober 11. november 3. desember Forslag til vedtak: Møteplan for kultur-, næring og folkehelseutval hausten 2019: 23. oktober 11. november 3. desember Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

6 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2019 Ann Torill Vaksvik Saksnr Utval Møtedato U 72/19 Fylkesutvalet Fullmakt til fylkesordførar og fylkesrådmann ("feriefullmakt") Bakgrunn På sommaren, i tida mellom fylkesutvalsmøta, har fylkesordførar og fylkesrådmann fått ei «feriefullmakt». Dette er heimla i kommunelova 13, jfr 9 nr 5 om fullmakt til fylkesordføraren og 23 nr 4 om fullmakt til fylkesrådmannen. «13. Utvidet myndighet i hastesaker 1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at formannskap eller fylkesutvalget, et fast utvalg, kommunerådet eller fylkesrådet skal ha myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. 2. Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf forelegges vedkommende organ i dettes neste møte. 9. Ordfører. Fylkesordfører. Varaordfører 5. Kommunestyret og fylkestinget kan gi ordfører og fylkesordfører myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 23. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet 4. Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet.» Vurdering Fylkesrådmannen tilrår at fullmakt blir gitt for 2019.

7 Forslag til vedtak: I medhald av kommunelova 13, jfr 9 nr 5 som gjeld delegering til fylkesordføraren, gjer fylkesutvalet i Møre og Romsdal slikt vedtak: Frå og med 27. juni 2019 til og med 25. august 2019 har fylkesordføraren mynde til, saman med fylkesrådmannen, å treffe avgjerd i saker som ikkje er av prinsipiell betydning. Når det gjeld fullmakt til fylkesrådmannen, viser fylkesutvalet til den mynde fylkesrådmannen alt har i medhald av kommunelova 23 nr 4. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

8 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2019 Kari Lilleng Saksnr Utval Møtedato U 73/19 Fylkesutvalet Søknad om økonomisk støtte og bidrag til TV-aksjonen 2019 Bakgrunn TV-aksjonen 2019 går til CARE sitt arbeid for å skape eit betre liv for kvinner i nokre av verdas mest sårbare område. TV-aksjonen skal gje kvinner moglegheit til å tene sine eigne pengar, bestemme over eigen kropp og få si røyst høyrt i samfunnet. TV-aksjonsmidlane går til arbeidet CARE har i Mali, Niger, DR Kongo, Burundi, Rwanda, Palestina, Jordan, Afghanistan og Myanmar. TV-aksjonen skal gje kvinner eit betre liv, gje dei høve til å skape sin eigen arbeidsplass, si eiga inntekt, og til engasjement og deltaking i politikk og i lokalsamfunnet. Dette skaper ringverknader for meir enn 1,5 millionar menneske. Aksjonsdagen er 20. oktober. Vurdering Fylkesaksjonsleiar for TV-aksjonen i Møre og Romsdal ber i brev datert om økonomisk bidrag frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Fylkeskommunen sitt bidrag til innsamlingsaksjonen har kvart år vore gjeve som ei støtte til drift og gjennomføring av TV-aksjonen. For 2019 er det sett av kroner til føremålet. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune løyver kroner i driftsstøtte og bidrag til TV-aksjonen 2019, som går til CARE. Løyvinga blir å dekkje over post Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

9 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2019 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato RN 40/19 Regional- og næringsutvalet /19 Fylkesrådmannens tilråding U 74/19 Fylkesutvalet Breibandsutbygging - pengane må brukast der behovet er størst Bakgrunn dårleg breibandstilbod i Møre og Romsdal Breiband med høg kapasitet er i dag heilt nødvendig infrastruktur, på line med vatn og avløp og elektrisk kraft. Anten det er tenåringen som skal sjå Netflix, bonden som har installert mjølkerobot eller bedrifta som har online overvåking av lakseproduksjonen, alle har behov for stabil og rask internettilgang. Møre og Romsdal har ein breibandstilgang som er dårlegare enn resten av landet. I ei undersøking frå september 2018, bestilt av Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom), går det fram at 73 prosent av husstandane i Møre og Romsdal har tilgang på breiband med kapasitet på minst 100 Mbit/s. Snittet for Norge er 82 prosent. I Oslo har 98 prosent av husstandane slik tilgang. Berre 5 fylke ligg lågare enn Møre og Romsdal på denne lista, det er Sogn og Fjordane, Hedmark, Oppland, Aust-Agder og Nordland. Same undersøkinga viser at skilnaden mellom tettbygde og spreiddbygde strok er stor. På nasjonalt nivå har 98 prosent av husstandane i byar og tettstader tilbod om minst 100 Mbit/s, medan berre 49 prosent av distrikta har det same. På den positive sida skal det seiast at Møre og Romsdal er av dei fylka som har hatt størst forbetring i tilbodet om høgkapasitets breiband dei seinare åra. Det kan tyde på at vi har offensive utbyggarar, og at den offentlege støtta som kommunane har fått er brukt på ein fornuftig måte.

10 Vurdering - fylka med størst behov burde få større del av potten Offentleg støtte til breibandsutbygging skal nyttast til å utløyse investeringar i breiband i område der det ikkje er kommersielt lønsamt å bygge utan slik støtte. I 2018 var det sett av nesten 150 mill. kroner på Statsbudsjettet til å støtte breibandsutbygging, og Møre og Romsdal var av fylka som fekk størst del av dette, med 17 mill. kroner. Desse vart etter ei søknadsrunde fordelte på prosjekt i Smøla, Ørsta, Volda, Ålesund, Stranda og Rindal. I Statsbudsjettet for 2019 vart det sett av 200 mill. kroner til breibandstøtte. I tillegg kom det nye 50 mill. kroner i revidert budsjett i mai, som førebels ikkje er fordelt på fylka. Trass i auka nasjonale rammer vart Møre og Romsdal denne gongen tildelt berre 13 mill. kroner. Vi har per 3. juni 2019 mottatt 13 søknader med behov for nesten 40 mill. kroner i støtte. Behovet er altså langt større enn den tilgjengelege potten. Forklaringa på at Møre og Romsdal har fått mindre breibandsmidlar i 2019 er at kriterium for tildeling er endra. Dette blir fort veldig teknisk, men Nkom opplyser at ein har gått over frå å ta omsyn til utandørs dekning til å berre vurdere innandørs dekning for dei gruppene med dårlegast tilbod. Dette fordi gruppa med dårleg tilbod basert på utandørs dekning blei veldig få husstandar, og dermed eit uforsvarleg grunnlag å basere tildelinga på. Møre og Romsdal hadde ein stor andel av desse husstandane, og når desse ikkje lenger vart tekne omsyn til, gjekk det ut over tildeling av støtte til oss. Eit anna nytt element er at Telenor skal legge ned koparnettet sitt i løpet av dei komande åra. Mange husstandar har sitt breibandstilbod via dette, og desse må dermed få eit anna tilbod. Difor er husstandar som i dag har mellom 10 og 30 Mbit/s via koparnettet tekne inn i fordelingsgrunnlaget. Resultatet av desse endringane er at Møre og Romsdal, saman med Sogn og Fjordane kjem vesentleg dårlegare ut enn før. Det heng dårleg saman med behovet i desse fylka, som vist tidlegare i saka. Det må vere noko feil når dei fylka som har størst behov for utbygging, får reduserte overføringar. Må ta omsyn til næringslivet, ikkje berre husstandar I breibandsamanheng er tilbodet målt i tal husstandar. Ein husstand er det samme om det er ein enebolig eller ei bedrift med 20 tilsette. Møre og Romsdal har bedrifter og næringsverksemd spreidd rundt i heile fylket. For oss handlar ikkje breibandstilgang berre om tilgang til Netflix, men i høg grad om overvaking og styring av kompliserte produksjonsprosessar, handel med resten av verda og andre behov hos lokale bedrifter i globale marknader. Fordeling av breibandsmidlar bør i større grad vere basert på behovet i det lokale, verdiskapande næringslivet.

11 Oppsummering breibandsutbygging må tilbake som distriktspolitisk virkemiddel Kommunal- og moderniseringsdepartementet har frå 2019 overteke ansvaret for støtte til breibandsutbygging frå Samferdselsdepartementet. Breiband er no lagt inn i portefølja til digitaliseringsminister Nikolai Astrup. Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at denne endringa også inneber at breibandsutbygging blir tatt tilbake som eit virkemiddel for nærings- og samfunnsutvikling i distrikta. Det betyr at pengane må brukast i dei fylka som treng det mest, og at fordelingskriteria må formast deretter. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune vil sende følgjande innspel om fordeling av tilskot til breibandsutbygging til digitaliseringsminister Nikolai Astrup i Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Det er positivt at fylkeskommunane no forvaltar støtte til breibandsutbygging. Dette er ein viktig del av arbeidet med regional utvikling, og må sjåast i samanheng med andre oppgåver fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør. Kriterium for fordeling av breibandsmidlar må endrast slik at dei fylka som har dårlegast tilgang på breiband med høg kapasitet, slik det er vist i den årlege breibandsundersøkinga, får størst del av tildelinga frå Statsbudsjettet. Ved fordeling av breibandsmidlar må det i større grad leggast vekt på næringslivet sine behov for breibandstenester. Godt breibandstilbod som opprettheld og gjev utviklingsmuligheiter til lokale bedrifter har større verdi enn breibandstilbod til husstandar. Breibandsutbygging må vere ein del av den nasjonale distrikts- og regionalpolitikken. Det betyr at også distriktsutfordringar må vere ein del av grunnlaget for fordeling av breibandstøtte, gjerne ved bruk av distriktsindeksen som utgangspunkt. Samrøystes tilråding frå Regional- og næringsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune vil sende følgjande innspel om fordeling av tilskot til breibandsutbygging til digitaliseringsminister Nikolai Astrup i Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Det er positivt at fylkeskommunane no forvaltar støtte til breibandsutbygging. Dette er ein viktig del av arbeidet med regional utvikling, og må sjåast i samanheng med andre oppgåver fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør. Kriterium for fordeling av breibandsmidlar må endrast slik at dei fylka som har dårlegast tilgang på breiband med høg kapasitet, slik det er vist i den årlege breibandsundersøkinga, får størst del av tildelinga frå Statsbudsjettet. Ved fordeling av breibandsmidlar må det i større grad leggast vekt på næringslivet sine behov for breibandstenester. Godt breibandstilbod som opprettheld og gjev utviklingsmuligheiter til lokale bedrifter har større verdi enn breibandstilbod til husstandar.

12 Breibandsutbygging må vere ein del av den nasjonale distrikts- og regionalpolitikken. Det betyr at også distriktsutfordringar må vere ein del av grunnlaget for fordeling av breibandstøtte, gjerne ved bruk av distriktsindeksen som utgangspunkt. Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune vil sende følgjande innspel om fordeling av tilskot til breibandsutbygging til digitaliseringsminister Nikolai Astrup i Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Det er positivt at fylkeskommunane no forvaltar støtte til breibandsutbygging. Dette er ein viktig del av arbeidet med regional utvikling, og må sjåast i samanheng med andre oppgåver fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør. Kriterium for fordeling av breibandsmidlar må endrast slik at dei fylka som har dårlegast tilgang på breiband med høg kapasitet, slik det er vist i den årlege breibandsundersøkinga, får størst del av tildelinga frå Statsbudsjettet. Ved fordeling av breibandsmidlar må det i større grad leggast vekt på næringslivet sine behov for breibandstenester. Godt breibandstilbod som opprettheld og gjev utviklingsmuligheiter til lokale bedrifter har større verdi enn breibandstilbod til husstandar. Breibandsutbygging må vere ein del av den nasjonale distrikts- og regionalpolitikken. Det betyr at også distriktsutfordringar må vere ein del av grunnlaget for fordeling av breibandstøtte, gjerne ved bruk av distriktsindeksen som utgangspunkt. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef

13 U 75/19 Fylkeskommunen må styrkast som regional utviklingsaktør - uttale til analyser og forslag i gjennomgangen av næringsretta virkemiddel (saka blir ettersendt)

14 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2019 Kai Bedringås Saksnr Utval Møtedato U 76/19 Fylkesutvalet Finansiering av oppgradering etter tunnelsikkerheitsforskrifta Bakgrunn Denne saka handlar om utbetring av tunnelar etter tunnelsikkerheitsforskrifta og varsel om sanksjonar frå Det interkommunale brannvernet (DIB) Ålesund. Fylkestinget vedtok i sak T-25/17 Investeringsprogram for fylkesvegar følgjande: «Tiltak etter tunnelsikkerhetsforskrifta for åra 2020 og 2021 til saman 431,7 mill. kroner vert teke ned. Framdrifta etter 2019 må følgje overføringane frå staten.» DIB Ålesund har gjennomført branntilsyn på tunnelar på Sunnmøre med heimel i Brann- og eksplosjonsvernlova, og utarbeidd tilsynsrapport datert 14. mars Statens vegvesen har gitt tilbakemelding på tilsynsrapporten (sjå vedlagte referat frå møte ). DIB Ålesund har deretter svara på tilbakemeldinga frå Vegvesenet den 28. mai 2019 (vedlagt). Brann- og eksplosjonsvernlova har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle vediar mot brann og eksplosjon mv. Kommunen skal identifisere og føre tilsyn med «Særskilte brannobjekter» (paragraf 13), og sjå til at slike objekt er godt nok sikra mot brann. EU sitt tunnelsikkerheitsdirektiv har som mål å sikre eit minimum sikkerheitsnivå for trafikantar i tunnel. Det er krav om å hindre kritiske hendingar som kan sette liv, miljø og tunnelanlegg i fare, og å sørge for vern i tilfelle ulykke. EU vedtok dette direktivet i Dette EU-direktivet gjeld også fylkesvegar som følge av «Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo (tunnelsikkerhets-forskrift for fylkesveg m.m.)» med heimel i veglova. Denne forskrifta gjeld frå Forskrifta gjeld for tunnelar som er i bruk, under bygging eller under prosjektering med veglengde på over 500 meter og med gjennomsnittleg årsdøgntrafikk på 300 køyretøy eller meir. Vegdirektoratet kan bestemme at forskrifta skal gjelde også for enkelte tunnelar med gjennomsnittleg ÅDT under 300 køyretøy. Tunnelar som allereie er i bruk, skal utbetrast for å tilfredsstille krava etter ein tidsplan. Dette arbeidet skal i utgangspunktet vere ferdig innan 1. januar Møre og Romsdal fylkeskommune fekk utvida fristen, slik at gjeldande frist for å oppfylle krava i tunnelsikkerheitsforskrifta er 1. januar DIB Ålesund uttrykker at tilbakemeldinga frå Vegvesenet ikkje er tilfredstillande, fordi eigar «har ikke dokumentert at fastsatte mål, planer og vedlikehold av

15 tunnelene som skal sikre at kravene til brannsikkerheten som gjelder blir overholdt». DIB Ålesund ønsker ei stadfesting på at handlingsplanen fortsatt gjeld. DIB Ålesund gir i same brev varsel om moglege reaksjonar grunna manglande oppfølging av Forskrift om brannforebygging paragraf 5, 9 og 10. Moglege reaksjonar frå DIB Ålesund kan vere: tvangsmulkt (ein gongs beløp) eller dagbøter etter at fristen for å oppfylle krava i tunnelsikkerheitsforskrifta går ut Heil eller delvis stans av verksemda, dvs. stenging av tunnel(ar) DIB Ålesund kan med heimel i brann- og eksplosjonsvernlova paragraf 37 første ledd også gjere vedtak om pålegg om retting av avvik innan ein gitt frist. DIB Ålesund har satt frist til 28. juni 2019 for ei tilfredsstillande tilbakemelding. Fylkesrådmannen har bedt om utsetting av fristen slik at Fylkesutvalet kan ta stilling til denne saka. Frå fylkesplan, saksframlegg og politiske vedtak Hovudmål nr. 3 for samferdsel i fylkesplan er at «Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, samt vere effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert for alle typar trafikantar». Vedtak i sak T-25/17 Investeringsprogram for fylkesvegar er som nemnt: «Tiltak etter tunnelsikkerhetsforskrifta for åra 2020 og 2021 til saman 431,7 mill. kroner vert teke ned. Framdrifta etter 2019 må følgje overføringane frå staten.» Sak SA-29/19 «Orientering om fylkesvegforfall i Møre og Romsdal» oppgir eit etterslep for fylkesvegane i Møre og Romsdal på omlag 8,6 mrd. kroner (nesten 11 mrd. kroner inklusive veglysanlegg eigd av andre) på grunnlag av Statens vegvesen Region midt sin rapport frå 2019: «Forfall på fylkesvegnettet i Møre og Romsdal. Resultat av kartlegging». Samrøystes vedtak i sak SA-29/19 lyder slik: «Samferdselsutvalet ber om at notatet «Forfall på fylkesvegnettet i Møre og Romsdal» vert oversendt Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet og at problemstillingane vert teke opp i arbeidet med Kommuneproposisjonen og ny NTP.» Sak T-33/19 «Revidering av økonomiplan » viser til vedtatte investeringar for økonomiplanperioden der det ikkje er tatt med midlar for tunnelsikkerheit, med unntak av Godøytunnelen. I den same saka står det at: «I 2020 vil vi miste tunnelsikringsmidlar på 51,3 mill. kroner». Årsaka er at Regjering og Stortinget ikkje har lova meir midlar til tunnelsikring utover femårsperioden , ifølge vedlegg 1 til sak T-59/18 «Økonomiplan med handlingsplan og budsjett for 2019». Møre og Romsdal fylkeskommune fekk tilført 51,3 mill. kroner i kompensasjon for auka kostnader knytt til tunnelsikkerheitsforskrifta frå staten i Til no er det brukt om lag 620 mill. kroner til tunnelutbetringar (Godøytunnelen og Fannefjordtunnelen), medan staten har overført omlag 250 mill. kroner til fylkeskommunen for tunnelsikring, jamfør sak T-34/19.

16 I vedlegg 1 (Tabell 7 Prioriteringar Tunnelar i perioden , side 20) til sak T-34/19 er det foreslått 308 mill. kroner kvart år frå 2020 til og med 2023, og deretter 308 mill. kroner i perioden , til saman 1540 mill. kroner til tiltak etter tunnelsikkerheitsforskrifta og tilhøyrande tiltak. Kostnaden er basert på rapporten frå Statens vegvesen Region midt i 2019, «Forfall på fylkesvegnettet i Møre og Romsdal. Resultat av kartlegging». Kostnader for eventuell strossing (dvs. utviding av tunnelen der den er trong, ofte ved sprenging) kjem i tillegg. Møre og Romsdal har 61 fylkesvegtunnelar og 30 av dei er omfatta av tunnelsikkerheitsforskrifta, ifølge rapporten frå Vegvesenet. I den same rapporten kan vi lese (side 7): «Når etterslepet skal fjernes, kan det i enkelte tilfeller være nødvendig og fornuftig samtidig å foreta mer omfattende oppgraderinger. Dette kan dreie seg om tiltak for å oppfylle krav i forskrifter, eller tiltak som det vil være rasjonelt og økonomisk fordelaktig å gjennomføre samtidig som man likevel skal fjerne etterslep. Kostnadene til slike tiltak er, i den grad det har vært mulig å identifisere disse, inkludert i det samlete behovet som er gitt i denne rapporten.» Sitat frå den same rapporten frå Vegvesenet, side 10: «Når det skal utføres omfattende vedlikeholdsarbeid på en del av det tekniske anlegget i en tunnel, vil det svært ofte være tilfelle at alle deler, også de som ikke er nødvendig å reparere, må demonteres. Det vil derfor ofte være optimalt å skifte alle tekniske anlegg som berøres samtidig, i én operasjon. Dette sparer både løpende driftskostnader, riggkostnader og trafikkavviklingskostnader, som ofte kan være meget store. Tunneler er komplekse i sin oppbygging, og skifte av en type utstyr vil påvirke andre system og fører ofte til at andre system bør repareres eller skiftes ut samtidig, både av hensyn til rasjonell gjennomføring av arbeidene, senke driftskostnader og til totale levetidskostnader. Mye av det utstyret som er hengt opp i tunneltaket er avhengig av felles festeanordninger. Dersom det skal gjennomføres arbeid med vann og frostsikring, må det elektriske anlegget i tunneltaket (som kabelbru, lys og ventilasjon) tas ned. Det er derfor som oftest både kostnadseffektivt og best for trafikantene at alle arbeider som skal gjøres i en tunnel utføres samtidig i en intensiv arbeidsperiode, istedenfor stadig å måtte stenge tunnelen for gjennomføring av mindre arbeider.» Hordaland fylkeskommune har skrive til Samferdselsdepartementet den 21. september 2018, og «anmoder om at staten ved Storting og Regjering tek ansvaret og syter for at fylkeskommunane med mange tunnelar vert sikra økonomiske rammer til iverksetjing av forskrifta». Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune har og store utfordringar knytt til finansiering av oppgraderingar etter tunnelsikkerheitsforskrifta. I det same brevet til Samferdselsdepartementet vert det vist til vedtak i Fylkesutvalet i Hordaland i sak 194/18 den 21. juni 2018: 1. «Fylkesutvalet tar rapportering av utbetring etter Tunnelsikkerhetsforskriften til orientering og fylkesrådmannen kjem attende til oppdatert framdrifts- og finansieringsplan for tunneloppgradering.

17 2. Fylkesutvalet ser det vert store utfordringar med å finansiere oppgraderingane av tunnelane. Det er eit stort behov for å vidareføre det statlege bidraget etter 2019 fram til oppgraderingane er gjennomført, samt auke dei statlege overføringar slik at det vert i samsvar med dei faktiske utgiftene Tunnelsikkerhetsforskriften fører med seg. 3. Staten har ansvar for Tunnelsikkerhetsforskrifta, og må ta ansvar for finansieringa fullt ut.» Vurdering Rundt 1,5 milliard kroner for utbetring etter tunnelsikkerheitsforskrifta og andre «må-tiltak» for dei 30 tunnelane som fylkeskommunen har i sitt eige, er eit stort beløp. DIB Ålesund kan stenge ein eller fleire tunnelar eller gi fylkeskommunen bot frå Stengde tunnelar vil vere lite tenleg for folk flest, omkøyring der det er mogleg vil bety ekstra reisetid og kostnader. Dagbøter kan bli kostbart, alt etter kor stor den blir. Det er ikkje lang tid for å utføre planlegging og gjennomføring av tiltaka innan fristen, berre vel fem år. Planlegging, prosjektering, anbodsutsetting, kontraktsutforming og gjennomføring av tiltaka er eksempel på aktivitetar som tar tid. Tunnelsikring er ferdig for berre to (Godøytunnelen og Fannefjordtunnelen) av dei 30 tunnelane som har krav etter tunnelsikkerheitsforskrifta. Fylkesrådmannen ser behovet for innspelet på rundt 300 mill. kroner kvart år frå 2020 i økonomiplanen, slik at fylkeskommunen klarer å oppfylle krava i tunnelsikkerheitsforskrifta. Men dette er ikkje enkelt å få til innanfor dei økonomiske rammene til fylkeskommunen. Møre og Romsdal fylkeskommune har fleire store samferdselsprosjekt på gang for tida, og desse prosjekta krev fagpersonell og finansiell styrke. Dei tre største er Nordøyvegen, rassikring Korsmyra-Indreeide og miljøtilpassingar for ferjekaier. Nerlandsøybrua vil også krevje planlegging, prosjektering og finansiering. Dette gjer det særs vanskeleg å starte oppgradering av tunnelar i samsvar med tunnelsikkerheitsforskrifta no. Etter at nemnte store prosjekt er ferdige, vil det bli ledig kapasitet og truleg noko betre økonomi til å gjennomføre tunneloppgraderinga i tråd med forskrifta. Det er også viktig å arbeide opp mot sentrale styresmakter for å sikre finansiering av tunneloppgraderingane, slik og fylkesutvalet i Hordaland peiker på. Fylkesrådmannen vil tilrå at problemstillinga blir tatt opp med andre fylkeskommunar som har same utfordringar. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet tar orienteringa til vitande. Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen om å svare DIB Ålesund ved å vise til vedtaka i denne saka.

18 Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen om å kome tilbake med ei utgreiing av moglegheitsrommet (tid, finansiering, kapasitet mv.) i denne saka til Fylkestinget i desember. Fylkesutvalet ber om at det blir arbeidd for at staten fortset å kompensere for kostnadene knytt til tunnelsikring i samsvar med tunnelsikkerheitsforskrifta. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef Vedlegg 1 Mangelfull tilbakemelding på tilsynsrapport -forhåndsvarsel om pålegg_ 2 Referat møte DIB Ålesund_ 3 Utbetring etter tunnelsikkerheitsforskrifta - Økonomisk situasjon i Hordaland 4 Vedlegg 1 til sak T-34-19

19 DET INTERKOMMUNALE BRANNVERNET SULA, GISKE, SKODJE, ØRSKOG, STORDAL, NORDDAL, ÅLESUND Statens vegvesen Region midt Saksbehandler: Fylkeshuset Jens Arne Hovland 6404 MOLDE Tlf Deres referanse: Vår referanse: Arkivkode: Dato: 13/ /40029 Q32 & Mangelfull tilbakemelding på tilsynsrapport DIB tunnelene - Varsel om pålegg og mulige reaksjonsformer - Tilsynsrapport 2019 Det interkommunale brannvernet (heretter kalt DIB) har den mottatt skriftlig tilbakemelding fra Statens vegvesen (heretter kalt SVV) på tilsynsrapport datert Tilbakemeldingen er ikke tilfredsstillende. Dette gjelder avvik 1 i tilsynsrapporten for 2019: Avvik 1 Eier har ikke dokumentert at fastsatte mål, planer og vedlikehold av tunnelene som skal sikre at kravene til brannsikkerheten som gjelder blir overholdt. Avvik fra: Forskrift om brannforebygging 5, 9 og 10. Kommentar til avvik: Det har i sikkerhetsinspeksjoner og risikovurderinger av tunnelene blitt angitt tiltak som må utbedres for å tilfredsstille kravene til brannsikkerhet i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften. Det har i tidligere tilsyn blitt referert til en fastlagt handlingsplan der alle nødvendige tiltak for fylkestunnelene skulle være ferdigstilt i løpet av På tilsynet ble det opplyst at denne fremdriftsplanen er satt «på vent» ettersom det er uenighet om hvem som skal dekke utgiftene som følger av oppgraderingen. Branntilsynet ønsker derfor en oppdatering om dagens situasjon, og en bekreftelse på at tidligere handlingsplan fortsatt gjelder. Tilbakemelding fra SVV: «Plan for oppgradering av tunneler i Møre og Romsdal er satt på vent. Dette på grunnlag av fylkestingsvedtak T-25/17, i vedtaket er det beskrevet følgende: «Tiltak etter tunnelsikkerhetsforskrifta for åra 2020 og 2021 til sammen 431,7 mill. kroner vert teke ned. Fremdrifta etter 2019 må følgje overføringane frå staten». Postadresse: Sentralbord: Besøksadresse: Organisasjonsnummer: Sjømannsvegen 1B Tlf.: Sjømannsvegen 1B ÅLESUND 6008 ÅLESUND brannvesenet@alesund.kommune.no

20 Kommentar til tilbakemelding: Brannvesenet har i etterkant av tilsynet også hatt et oppklaringsmøte med SVV (se vedlegg.) På møtet ble det bekreftet at vedtatte handlingsplan er satt på vent, og at det er usikkerhet om det blir bevilget nok midler til å gjennomføre pålagte sikkerhetstiltak. Branntilsynet mener at dette er et brudd på det systematiske sikkerhetsarbeidet for tunnelene. For å kunne tilfredsstille kravene i forskrift om brannforebygging 5 må tunneleier følge tidligere vedtatte handlingsplan, og utbedringer må være fullført innen 1. januar Angående avvik 2: I tilbakemelding på tilsynsrapporten opplyser SVV at Giske kommune må skrive søknad om støtte til kjøp av vanntankvogn. Ved å gi tilskudd til vanntankvogn anses krav om slukkevann som ivaretatt av tunneleier. På et møte med SVV ble det også opplyst at søknad fra Giske kommune har blitt sendt, og at arbeidet med å få på plass vanntankvogn er i gang. Kommentar: Branntilsynet anser avviket som lukket under forutsetning av at arbeidet med å skaffe vanntankvogn blir prioritert. Branntilsynet vil likevel presisere at det er eier av tunnelene som er ansvarlig for at sikkerhetskravene til tunnelene blir fulgt. Arbeidet med tankvogn burde vært satt i gang tidligere, for å få tankvogn på plass samtidig med at utbedringen av tunnelene var ferdig. Har eier eller representant for eier noen merknader eller nye relevante opplysninger i saken, ber vi om at det gjøres rede for dette. Varsel om pålegg: Varsel om mulige reaksjonsformer i samsvar med lov om behandlingsmåte i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 16 varsles det om at følgende reaksjonsformer vil bli vurdert, dersom det ikke innen er gitt en tilfredsstillende tilbakemelding med fremdriftsplan: - Vedtak om pålegg om retting av avvik innen en fastsatt frist, i samsvar med brannog eksplosjonsvernloven 37 første ledd. - Vedtak om tvangsmulkt i form av et engangsbeløp eller dagbøter. Dagbøter vil si et oppgitt beløp for hver dag, uke eller måned som går etter fristen for gjennomføring av pålagte tiltak er utført. Tvangsmulkten løper til alle tiltak er gjennomført og dokumentert. Dette er i samsvar med brann- og eksplosjonsvernloven 39 første ledd. - Vedtak om hel eller delvis stans av virksomheten, eller hel eller delvis forbud mot bruk av et bygg, område, produkt mv., dersom pålegget ikke oppfylles innen fristen. Dette er i samsvar med brann- og eksplosjonsvernlovens 37 annet ledd. Side 2 av 3

21 Henvendelse vedrørende saken kan gjøres til Jens Arne Hovland, som kan treffes på: Mob. tlf Tlf E-post: Med hilsen Sindre Egeness avdelingsleder Jens Arne Hovland branninspektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Vedlegg: Referat møte DIB Ålesund Kopi til: Geir Thorsen Håvard Fiskaa Kjell Arve Lid Lars Kjell Smoge Myklebust Olav Amund Rolf Martinsen Brannsjef Ålesund kommune/brannsjef Giske kommmune Brannsjef Stordal kommune Brannsjef Ørskog kommune Brannsjef Norddal kommune Brannvernleder SVV Giske kommune Side 3 av 3

22 Referat Dato: Saksbehandler: Olav Amund Myklebust Tid: 08:30 Tlf saksbeh Referent: Olav Amund Myklebust Vår dato: Overskrift Møtenr: Sted: Møteleder: Til stede: Forfall: Kopi til: Statens vegvesen, Vestre Olsvikveg 13, Ålesund Olav Amund Myklebust Jens Arne Hovland, branninspektør, forebyggende, Ålesund brannvesen KF Sindre Egeness, leder forebyggende, Ålesund brannvesen KF Torgeir Bye, seksjonsleder, Vegavdeling Møre og Romsdal, Statens vegvesen. Olav Amund Myklebust, brannvernleder, Vegavdeling Møre og Romsdal, Statens vegvesen. Ole Jan Tønnesen, avdelingsdirektør, Vegavdeling Møre og Romsdal Statens vegvesen (Skype fra Molde) Per Ove Nydal, seksjonsleder, infrastruktur Møre og Romsdal fylkes kommune. Det interkommunale brannvernet i Ålesund (etter dette benevnt som DIB) gjennomførte branntilsyn på tunnelene som faller inn under DIB sitt område. Dette omfatter følgende tunneler: - fv.659 Remmetunnelene - fv.659 Remmefjelltunnelen - fv.650 Visettunnelen - fv.650 Dyrkorntunnelen - fv.650 Stordalstunnelen - fv.650 Ringsettunnelen - fv.650 Overåtunnelen - fv.650 Blikshammertunnelen - fv.650 Lingetunnelen - fv.127 Alnestunnelen - fv.63 Oppskredtunnelen - fv.92 Fjøretunnelen - fv.92 Heggurdtunnelen - fv.92 Skjegghammartunnelen Side 1 av 2

23 I rapporten ble det avdekket to avvik. Avvik 1. går på at det i tidligere branntilsyn har blitt fremlagt en handlingsplan fra objekt eier for utbedring av funnene som er avdekket i sikkerhetsinspeksjoner, og avvik i forholdt til «tunnelsikkerhetsforskriften på fylkesvegtunneler». Denne planen bygger på at alle tunnelene skal være oppgradert til Vegeier representert av Statens vegvesen svarte påfølgende opp tilsynsrapport med det det der ikke er avsatt økonomiske midler til oppgradering på budsjettet til fylkeskommunen etter fremlagt handlingsplan i tidligere tilsyn. Beløp innmeldt til fylkeskommunen på dette ble justert ned i fylkestingsvedtak T-25/17. I møtet fikk DIB fremlagt svar fra vegdirektoratet (sak 15/206659) omhandler søknaden fra Møre og Romsdal fylkeskommune til Vegdirektoratet om 5år utsettelse på oppgradering av fylkesvegtunneler. Ny frist er etter aksept på denne søknaden satt til På bakgrunn av svar fra vegeier på tilsynsrapport, og det som ble lagt frem i møtet vil DIB komme med motsvar på rapporten. I dette vil DIB på vegne av alle kommune de omfavner varsle dagmulkt over for Møre og Romsdal fylkeskommune fra Dette på grunn av manglende oppfølging av forskrift om brannforebygging 5, 9 og 10. Avvik 2. angår brannvesenet mener at eier ikke har rutiner for å ivareta slukkevann til tunnelen i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften. Det kommer her spesifikt fram en sak i forhold til innsats fra Giske brannvesen på Rv658 Ellingsøytunnelen, Rv658 Valderøytunnelen og Fv658 Godøytunnelen. Giske brannvesen har pr i dag ikke tankbil tilgjengelig for å gjøre innsats i noen av tunnelene. DIB stiller her spørsmål ved rutinene for hvordan man skal forholde seg til sånne tilfeller. Statens vegvesen mener brannvesen skal søke om tilskudd mens DIB mener Statens vegvesen har et ansvar for at slukkevann er ordnet før åpning av tunnelen (i dette tilfelle reåpning). I denne konkrete saken har Giske kommune nå søkt om tilskudd til tankbil og dette er til behandling hos Statens vegvesen.

24 SAMFERDSELSAVDELINGA Samferdselsdepartementet Dato: Vår ref.: 2016/ Saksbehandlar: mattorg Dykkar ref.: Utbetring etter tunnelsikkerheitsforskrifta - Økonomisk situasjon i Hordaland Hordaland fylkeskommune har vurdert oppfølging av tunneldirektivet i sak til fylkesutvalet 21. juni 2018, jf sak 194/18. Bakgrunnen er at Statens Vegvesen har kalkulert kostnadene for å tilfredsstille minstekrava i tunnelforskrifta til 1077 mill kr (inkl mva). I tillegg er det faglege tilrådingar frå Statens vegvesen om å få gjennomført utbetringar som er kalkulert til 1386 mill kr, men det er ikkje endeleg avklart kor mykje av dette som skal gjennomførast For 2018 vart det gjennom tabell C-fk i Grønt hefte ført opp 42,4 mill kr. til tunneloppgradering. Hordaland fylkeskommune har sett av 60 mill kr. til tunneloppgradering i budsjettet for Med denne ramma vil ikkje tiltaka etter tunnelforskrifta bli ferdig gjennomført før rundt Hordaland fylkeskommune har eit av landet største etterslep på fylkesvegnettet, og må også prioritere anna vedlikehald av vegnettet. Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune som skal slå seg saman i 2020 til Vestland fylkeskommune, er fylka med flest tunnelar i landet, og får særleg store utfordringar med å innfri tunneldirektivet. I statsbudsjettet for 2015 står det om den økonomiske kompensasjonen i samband med tunnelforskrifta: "Oppfylling av kravene i forskriften skal utføres etter en tidsplan og skal være fullført innen utgangen av 2019." I NTP (St.meld ) står det at "Den økonomiske kompensasjonen som ble gitt i forbindelse med iverksettelsen av tunnelsikkerhetsforskriften på fylkesveg i 2015, blir også videreført til 2019." Om tilskotet ikkje vert vidareført og styrka, ser eg ikkje at det vil vere mogleg å nå krava i forskrifta i På denne bakgrunn gjorde Fylkesutvalet i Hordaland slikt vedtak i sak 194/18 den 21. juni 2018: 1. «Fylkesutvalet tar rapportering av utbetring etter Tunnelsikkerhetsforskriften til orientering og fylkesrådmannen kjem attende til oppdatert framdrifts- og finansieringsplan for tunneloppgradering. 2. Fylkesutvalet ser det vert store utfordringar med å finansiere oppgraderingane av tunnelane. Det er eit stort behov for å vidareføre det statlege bidraget etter 2019 fram til oppgradringane er gjennomført, samt auke dei statlege overføringar slik at det vert i samsvar med dei faktiske utgiftene Tunnelsikkerhetsforskriften fører med seg. 3. Staten har ansvar for Tunellsikkerhetsforskrifta, og må ta ansvar for finansieringa fullt ut.» Eg vil difor anmode om at staten ved Storting og Regjering tek ansvaret og syter for at fylkeskommunane med mange tunnelar vert sikra økonomiske rammer til iverksetjing av forskrifta. Hordaland fylkeskommune SAMFERDSELSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

25 Side 2/2 Anne Gine Hestetun Fylkesordførar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

26 Vedlegg 1. Investeringprogram 1. Vidaregåande opplæring Fylkeskommunen eig 158 bygg med eit samla areal på m2. Bygningane er forsikra for 5,21 mrd. kroner. I all hovudsak er dette bygg knytt til dei vidaregåande skolane. Forvaltninga av bygga er styrt av vedtatt eigedomsstrategi (U-24/17). Det vert årleg gjennomført tilstandsanalyse av bygningane. I år er det også gjennomført ein funksjonsvurdering av alle bygga. Basert på desse rapportane er alle bygga kategorisert som: A-bygg: B-bygg: C-bygg: Bygg som må byggast om (utviklast) for å gje naudsynt funksjonalitet for brukar. Bygg som har tilfredsstillande funksjonalitet og som skal driftast etter prinsipp om verdibevarande vedlikehald. Bygg som enten ikkje kan byggast om for brukar, eller som det ikkje lenger er bruk for. Bygga skal derfor takast ut av bruk/seljast. Utfordringa for administrasjonen si forvaltning av bygningsmassen er at det ikkje er økonomisk mogleg å utvikla alle A-bygg og erstatte dårlege C-bygg med nye bygningar. Rapporten frå Multiconsult AS syner eit akutt behov for å sikre bygningane sin verdi (akutte bygningsmessige tiltak) på om lag 590 mill. kroner. Av det akutte behovet på 590 mill. kroner utgjer 400 mill. kroner tiltak som gjelder for A-bygg og C-bygg. Dette er kostnader som ikkje er naudsynt om investeringsplana under vert gjennomført dei neste 10 åra. Ei intern kartlegging syner at det trengs om lag 100 mill. kroner for å lukke lov-, forskrift- og HMS-avvik. Det er kritisk å kunne lukke desse avvika raskt. Beløpet er vesentleg større enn kva som ligg inne i driftsramma til bygg- og eigedomsavdelinga. I tillegg er der eit langsiktig behov i ti-årsperioda på om lag 750 mill. kroner for å løfte B- bygga opp til måla i eigedomsstrategien. Dette er utelukkande byggtekniske tiltak og kjem i tillegg til investeringsbehovet i meir funksjonelle og nye bygningar. Møre og Romsdal fylkeskommune har ved teoretisk berekning større tilgjengeleg areal til vidaregåande opplæring enn behovet. Ledig areal er først og fremst lokalisert til skolane i indre del av fylket, medan arealmangelen er i stor grad lokalisert til skolane i og rundt byane. Difor må det i arbeidet med å redusere drifts- og investeringsrammene fokuserast på korleis arealbruken kan reduserast. Enten gjennom lengre opningstid/brukstid eller ved sambruk med andre aktørar. Moglege tiltak vil administrasjonen kome attende til i fylkestinget i desember. Men både i Ålesund og Kristiansund har rådmennene kome med innspel som kan redusere både drifts- og investeringsbehovet til fylkeskommunen, samtidig som tiltaka understøtter lokale behov.

27 Investering utviklingsprosjekt Prioritet Kostnad (mill. kr) Fagerlia vgs BT ,3 Spjelkavik Arena 2 200,0 Ørsta vgs 3 298,8 Fræna vgs marinefag 4 27,9 Ålesund vgs (sørsida) 5 449,1 Borgund vgs 6 98,8 Volda vgs TPO-base 7 15,0 Kristiansund B ,0 Gjermundnes vgs BT ,0 Tingvoll vgs 10 80,0 Fagerlia vgs BT ,0 Herøy vgs 12 SUM 1618,9 Rehabilitering/utskifting Prioritet Fræna 1 50,0 Kristiansund 2 20,0 Stranda 3 40,0 Atlanten 4 40,0 SUM 150,0 Totalt 1768,9 Det er knytt stor uvisse til investeringsbehovet i eit tidleg stadium i planleggingsprosessen for kvert prosjekt. Fram til forprosjektet er ferdig må tala derfor berre sjåast på som eit grovt anslag for samla kostnader knytt til det einskilde prosjektet. Utviklingsprosjekt Fagerlia vgs Fylkesutvalet vedtok byggeprogrammet for Fagerlia vgs i sak U-118/14 og U25/17. Forprosjektet ble behandla i fylkestinget i oktober i sak T-41/18. Første byggesteg skal erstatte undervisninga ved Sørfløya på Ålesund vgs Volsdalsberga. Veidekke AS er vald som entreprenør for prosjektet, og bygginga er i full gang. Nybygget er vonaleg klart for overtaking i mai Det vart vald totalentreprise med samspel som prosjektet og etter forprosjekt er prosjektets økonomiske ramme redusert frå 150 mill. kroner til 146 mill. kroner. Utbygginga på Fagerlia gjev også noko kapasitetsauke innan yrkesfag i Ålesundsregionen. Dei resterande bygningane på Fagerlia har store utfordringar knytt til dei tekniske anlegga. Vedlikehaldsbehovet er vurdert til om lag 150 mill. kroner. Det er ønskeleg at disse tiltaka gjerast etter at Ålesund vgs har flytta ut av Volsdalsberga, og at skolelokala

28 kan brukast som mellombels lokale for Fagerlia vgs under ombygginga og opprustinga. Førebels er ikkje tiltaka prioritert inn i investeringsprogrammet. Spjelkavik Arena Fylkestinget gjorde i sak T-66/14 Ålesundstrukturen storhall i Spjelkavika vedtak om at idrettsfag skulle lokaliserast til Spjelkavik vgs. Flytting av desse elevane i tillegg til ein generell kapasitetsauke etter ombygginga ved Spjelkavik vgs gjer at elevtalet ved skolen kan aukast frå 500 til 800 elevar så straks ein ny idrettshall er på plass. Fylkestinget vedtok mellom anna i sak T-11/19 at prosjektet skal gjennomførast som eit fylkeskommunalt prosjekt og at nødvendig finansiering for prosjektet vart lagt inn i økonomiplanen som skal behandlast i fylkestinget juni Sett i lys av at det også er utfordringar knytt til lokala ved Ålesund vgs er det naudsynt å få tatt i bruk den ekstra elevkapasiteten ved Spjelkavik vgs snarast råd. Ein idrettshall er venta å kunne stå ferdig om lag to år etter at finansiering er på plass (sjå eiga sak - Revidert Økonomiplan). Ørsta vgs Tilstandsregistreringa frå 2017 og 2018 viste eit stort behov for opprusting av bygningsmassen for tre av dei fire bygga på Ørsta vgs. Bygningsmassen har eit samla vedlikehaldsetterslep på 119 mill. kroner. Skolen er klart dårlegast i fylkeskommunen både i høve til tilstand og økonomisk vedlikehaldsetterslep. Det har vore arbeidd godt saman med Ørsta kommune om å greie ut lokalisering av ny vidaregåande skole. I samband med den nye sentrumsplana til Ørsta kommune er det lokalisert tomt for eit nytt bygg i sentrum av kommunen. Det planleggast å bygge ein ny vidaregåande skole saman med eksisteande kulturhus i Ørsta kommune. Slik kan ein nytte lokala ein større del av dagen, samt halde kostnadane nede. For å få ned arealbruk og driftskostnader er det naudsynt å vurdere på nytt tilbodsstrukturen innan vidaregåande opplæring. Difor kan planlegginga av nybygget ikkje startast opp at før denne er endeleg handsama i fylkestinget i desember For likevel å sikre framdrifta til prosjektet vert lagt inn 1 mill. kroner i 2019 til å få utarbeid ny reguleringsplan for tiltenkt tomt (sjå eiga sak - Revidert økonomiplan). Fræna vgs marine fag Utdanningsprogrammet Naturbruk har i dag undervisning i programfag i leigde lokale i Harøysundet med brygge og eigen båt. Det er konkludert med at desse lokala ikkje er mogeleg å oppgradere til ønska standard, og byggeprogram for nye lokale er vedteke i sak U-32/16. Det er no planlagt ei redusert utbygging ved Vikomar AS sitt anlegg i Harøysundet. Dette vil vere utan praksislokale for Vg2 Akvakultur. Revidert byggeprogram vil bli lagt fram for Fylkesutvalet. Ålesund vgs Sørsida Byggeprogrammet for sørsidebygget vart vedtatt i sak T-21/17 K002 Sørsidebygget i Ålesund -byggeprogram. Ålesund vgs skal etter denne planen lokaliserast i nybygg plassert på sørsida av Aspøya i Ålesund sentrum, samstundes med at deler av undervisninga skjer ved Latinskolen (om lag 100 meter frå nybygget). Nybygget vil erstatta bygningar som er tilstandsvurdert som dårlege i tilstandsvurderingane frå 2017 og 2018 (Volsdalsberga og Kulturskolebygget). Ålesund kommune vil ha nye lokalar for Kulturskolen i samdrift med den vidaregåande skolen. Det er og tatt inn lokale til Teateret Vårt (tidl. Barneteateret Vårt) i bygget. Partane er einige om ein samarbeidsavtale som avklarar økonomi og samarbeid for både utbyggingsfasen og framtidig driftsfase.

29 Opphaveleg vart det avtalt at fylkeskommunen skulle stå for utbygginga av sørsidebygget. Administrasjonen har nyleg vore i møte med rådmann i Ålesund kommune. Det vart der fremja forslag om at Ålesund kommune tar over utbyggaransvaret og fylkeskommunen vert leigetakar. Samstundes meiner partane at sambrukspotensialet mellom partane ikkje er utnytta fullt ut. Rådmannen i Ålesund vil difor fremje ein sak for bystyret om at Ålesund kommune tar over prosjektet og at det vert arbeid med å redusere arealbruken monaleg. Fylkesrådmannen vil med dette utgangspunktet arbeide vidare med å sjå på potensialet for også å redusere driftskostnadane. Prosjektet vert, avhengig av vedtaket i Ålesund bystyre, vurdert tatt ut av investeringsprogrammet. Borgund vgs I samband med etablering av Norsk Maritimt Kompetansesenter i 2008 vart elektrofagavdelinga på svært kort varsel flytta i «brakker» til Borgund vgs. Dette var meint å vere ei mellombels løysning fram til nybygg stod klart. Tilstandsanalysa viser at «brakkene» er i svært dårleg forfatning, samstundes som løyvet for brakkene er gått ut. Skolen vil ikkje kunne bli godkjent etter forskrifta om miljøretta helsevern i skolar og barnehagar så lenge det er undervisning i desse brakkene. Om lag 230 elever har i dag undervisning i desse lokala. I tillegg skal bygget erstatte undervisning i leigde lokalar til automasjon i «Rørhusbygget». Desse lokala er lite eigna til undervisninga og har avvik knytt til brannsikkerhet. Utbygginga vil også gi naudsynt kapasitetsauke innan yrkesfag i Ålesundregionen. I byggeprogrammet for Borgund vgs (U-106/17) vart det lagt fram tre ulike alternativ for utbygging av Borgund vgs. Fylkesutvalet vedtok utbygging i høve til alternativ 2. Dette innebere eit nybygg til ein kostnad på om lag. 100 mill. kroner. 5 mill. kroner vart gitt i budsjett i 2017 og 10 mill. kroner i 2018 for å planlegge og starte prosjektet. Dei dårlege brakkane blir då fasa ut, men modulbygga som er i god stand vil bestå. I lys av den økonomiske stoda til fylkeskommunen anbefaler fylkesrådmannen at alle bygningar som har tilfredsstillande tilstand og funksjonalitet framleis vert nytta ved skolen, og at det berre vert bygd nytt for dei mest råka undervisningsareala. Dette vil diverre ikkje stette alle skolen sine behov, og vil gje undervisning for elektrofag på to ulike bygg. Ei meir eksakt vurdering av investeringsbehovet vert å kome attende til ved handsaming av økonomiplanen i desember. Førebels vert behovet vurdert til 50 mill. kroner. Volda vgs TPO-base Volda vgs har dei siste to åra tatt imot langt fleire elevar enn det dagens base er dimensjonert for (3-4 elever, om lag. 100 m2). Slik våre prognoser ser ut, bør ein legge til rette for minimum 9 elevar for framtida. Slik tilhøva er no, må mange av elevane som skulle hatt tilhald i basen flyttast rundt til fleire ulike lokalitetar gjennom dagen. Manglande funksjonalitet gjev utslag som: Plasstilhøva er avgrensa. Dette går ut over den individuelle tilpassinga. Det påverkar også arbeidsroa til elevane Det er ikkje mogleg med skjerming og kvilerom for elevar som treng det. Det er ikkje rom der personalet/assistentar kan trekke seg tilbake medan dei observerer elevane Utanom kjøkenet som er pr. i dag, er det er ikkje moglegheit for spesialrom/verkstad for til dømes ADL arbeid. Vi ser ikkje at det er gode løysingar å finne knytt til eksisterande base, så alternativet er truleg nybygg eller omfattande ombygging. Ein komplett ny base bør vere på 420 m2

30 (brutto), tilsvarande investering på om lag 15 mill. kroner. Administrasjonen har gjort ei utgreiing av nybygg ved skolen som syner korleis dette kan løysast. Kristiansund vgs Bygg 09 på Kristiansund vgs har vore kartlagt mellom anna av Mycoteam for mugg og vart etter dette stengt. Det vart satt opp nye midlertidige lokalar for deler av brukarane i bygget (jf. sak T-6/17), medan andre blei lokalisert til ledige areal i eksisterande bygg. Eit nytt bygg 09 er førebels vurdert til å koste knappe 100 mill. kroner. Rådmannen i Kristiansund fremja 5.mars 2019 sak for bystyret kor han gjekk inn for at kommunen kjøpte Atlanten vgs. Kommunen ønsker å nytte bygget som ny barneskole. Om dette skulle bli gjennomført kan fylkeskommunen, om Atlanten og Kristiansund vert slått saman, redusere arealbruken i Kristiansund monaleg. Fagskolen i Kristiansund er planlagt flytta til Campus Kristiansund og vil etterlate seg lokalar som bør kunne passe behovet til Atlanten vgs godt. Naudsynte investeringar på Kristiansund vil da kunne verte dekt inn av salssummen for Atlanten vgs. Gjermundnes vgs I sak T-71/17 vedtok fylkestinget revidert utviklingsplan for Gjermundnes vgs med ein totalsum på 140 mill. kroner. Utviklingsplanen består av to byggetrinn. Berre byggetrinn 1 er prioritert i denne plana. Byggetrinn 1 omhandlar oppgradering av hybelhusa, nybygg storfefjøs, nybygg stall, riving av silo ved dagens fjøs og oppgradering av dagens fjøs. Tingvoll vgs I sak T-29/17 vedtok fylkestinget utviklingsplan for Tingvoll vgs. Utviklingsplanen har vore utarbeidd i tett samarbeid med Tingvoll kommune og legg opp til ein betydeleg reduksjon av areala til Tingvoll vgs. Tingvoll kommune går samstundes inn og flyttar bibliotek og kulturskole inn i ledige lokale på skolen slik at arealutnyttinga blir i høve til fylkeskommunen sine arealstandarar. Dette krev investeringsmidlar men gir fylkeskommunen ein skole som står fram som ny, kan godkjennast etter forskrift om miljøretta helsevern og som er universelt utforma. Årskostnadane vert om lag lik det dei er i dag. Ei foreløpig grov kalkyle viser ein samla kostnad på 80 mill. kroner for delvis riving og rehabilitering av skolen. Utviklingsprosjekt gjennom andre avtalar Kristiansund vgs og Atlanten vgs I lys av eigedomsstrategien vedtatt i 2017 ser Fylkesrådmannen det tenleg å revidere utviklingsplanen for Atlanten vgs og Kristiansund vgs. Ei slik revidering må sjåast i samanheng med regionale utvikling på Nordmøre som fylkeskommunen deltek i, mellom anna i prosjektet Campus Kristiansund. For å få eit best mogleg grunnlag for avgjerda, har fylkesrådmannen i samarbeid med rådmannen i Kristiansund kommune starta ei utgreiing som ser på fleire alternative scenario for skolane i Kristiansund. Denne utgreiinga vil bli gjort parallelt med programmeringen av Campus Kristiansund. Fylkesrådmannen vil kome attende med ei eiga sak til politisk behandling. Sjå også sak T-10/18 Campus Kristiansund programmering.

31 Rehabilitering-/utskiftingsprosjekt Dette gjeld bygg som fungerer i høve til formålet, men som har behov for større rehabiliteringsprosjekt. Fræna vgs Fræna vgs har store utfordringar med bygningsmassen og eit vedlikehaldsbehov på om lag 73 mill. kroner. Fylkesrådmannen har derfor arbeidd med å finne ut korleis skolen kan rehabiliterast på rimeleg vis utan at det øydelegg for utviklinga av skolen eller undervisninga. Revidert utviklingsplan for Fræna vgs ble behandla i sak T-30/18. BT1 som er lagt fram i utviklingsplanen omhandlar akutte rehabiliterings-/utskiftingsbehov som er så omfattande at det ikkje er mogleg å gjere dette arbeidet over tid med bruk av samla tildelte opprustingsmidlar. Byggetrinn 1 består av etterisolering/rehabilitering av fasadar og tak, nytt teknisk anlegg og innvendig rehabilitering av rom som ikkje skal bli bygd om i byggetrinn 2. Tiltaka vil ha ein samla sum på om lag 50 mill. kroner. Kristiansund vgs Kristiansund vgs har eit vedlikehaldsbehov på 38 mill. kroner. Særleg bygg 01 har store problem i høve til toalett- og garderobefasilitetar for elevane på teknikk og industriell produksjon. Fylkesrådmannen foreslår derfor å sette av 20 mill. kroner til å gjere tiltak i høve til tilstandsanalysa. Prosjektet må sjåast i samanheng med Kristiansund kommune sitt ønske om å kjøpe Atlanten. Behovet kan verte finansiert gjennom sal av Atlanten. Stranda vgs Stranda vgs har eit vedlikehaldsbehov på 39 mill. kroner som må takast i løpet av dei neste 10 åra. Etterslepet gjeld fleire bygningsdelar og er derfor så omfattande både teknisk og funksjonelt at de bør sjåast i samanheng. Derfor er det behov for ei investering på 40 mill. kroner til å gjennomføre rehabiliteringa som eit større prosjekt. Atlanten vgs Tilstandsanalysa viser at skolen har store utfordringar jf. sak T-22/17. Avvika er spesielt knytt til bygningsmessige- og ventilasjonsavvik på byggetrinn 1 (1967) og 2 (1979). Desse vart ikkje rusta opp i samband med byggeprosjekta før Etterslepet er estimert til 79 mill. kroner, der om lag 49 mill. kroner er relativt akutt. Tiltaket må sjåast i samanheng med Kristiansund kommune sitt ønske om å kjøpe skolen. Dersom dette vert gjennomført faller behovet bort. 2. Tannhelse Kompetanseklinikken i Ålesund sto ferdig i starten av Hovuddelen av investeringane til klinikken vart gjennomført i I tillegg er det satt av midlar i 2019 til å gjennomføre siste del av prosjektet Distriktstannklinikk på Hareid er noko forsinka, men ein en vonar at arbeidet kjem i gong i løpet av Andre aktuelle investeringsprosjekt: - Kompetanseklinikk i Ørsta, jf. tidligare fylkestingsvedtak

32 - Kompetanseklinikk i Kristiansund - Oppussing og utvidelse av DTK Åndalsnes - Mulig flytting av DTK Sykkylven til Sykkylven VGS - (Ny DTK Eidsvåg i Helsehuset i Nesset) 3. Samferdsel (Tall investeringsprogram frå Samferdsel kan avvike frå vedteke beløp i økonomiplan, da planen er under arbeid. Korrekte tall vil verte innarbeid i økonomiplan ) Investeringar i fylkesvegnettet i Møre og Romsdal følgjer fylkestinget sine prioriteringar i investeringsprogram for fylkesvegar. Programmet er ei rullerande plan over fylkesvegprosjekt som er prioriterte for realisering. Programmet er 10-årig med hovudrullering kvart fjerde år, mens dette notatet går frå dvs 8. år. Det er gjeldande økonomiplan som avgjer dei økonomiske rammene og dermed kor langt vi kjem på prioriteringslista (investeringsprogrammet). Økonomiplan blir vedtatt av fylkestinget i desember kvart år. Samferdselsutvalet vedtar kvart år plan- og byggeprogram for prosjekta som kjem til realisering inneverande og kommande år. Figuren under illustrerer politisk prosess i samferdselsinvesteringar. Investeringsprogram (prioriteringsliste) FYLKESTINGET Økonomiplan (økonomiske rammer) FYLKESTINGET Plan- og byggeprogram (realisering neste 2 år) SAMFERDSELSUTVALET Investeringsprogrammet hadde hovudrullering i 2017, det vil seie at prioriteringslistene, inkludert vilkår for prioriteringane, vart grundig gjennomgått. Rulleringa i 2018 var ein mindre omfattande gjennomgang kor det ikkje vart sett på vilkår for prioriteringar. Det er berre i dei tilfella der det har komme vesentleg ny informasjon om prosjekt at det er gjort endringar. Økonomiske rammer og prioriteringar Økonomiplanen gir rammer for fylkesveginvesteringane for inneverande år og tre år framover. Skredsikring på fylkesvegar og Nordøyvegen har eiga ramme. Gjeldande rammer (eksklusiv Nordøyvegen og eventuelle løyvingar til skredsikring), jf. økonomiplanen (vedteken i desember 2018) er: 2020: 208 mill. kroner 2021: 455 mill. kroner 2022: 297 mill. kroner Fleire prosjekt blir finansiert med eksterne midlar i tillegg til dei ordinære fylkeskommunale midlane. Eksempel på eksterne midlar er tilskott frå Enova, tilskott frå kommunar og andre Investeringsprogrammet dekker dei neste 8 åra, men investeringar dei siste 4 åra ( ) er ikkje fordelt per år. Det er ikkje gjort vedtak om økonomiske rammer for åra etter For perioden er det satt eit nivå på 115 millionar i årleg ramme. Det er viktig å presisere at den berekna ramma for perioden etter ikkje er vedtatt men skal opp til handsaming i fylkestinget juni. Det er dei årlege budsjetta som avgjer dei tilgjengelege rammene.

33 Det har over tid gradvis oppstått eit betydeleg forfall på fylkesvegnettet, sett i forhold til anbefalt standard. I mai 2019 leverte Statens vegvesen (Svv) ein oppdatert gjennomgang av forfallet på fylkesvegar, rapporten vart gjennomgått i ei orientering til Samferdselsutvalet 8. mai Kartegginga syner at fylkesvegforfallet har auka frå 5,6 milliard kroner i 2013 til 8.6 milliard kroner (+/- 40 %) i Kartleggingane er ikkje direkte samanliknbare grunna prisstiging, metode mv., men det er klart at forfallet har auka i perioden. Dei estimerte kostnadene omfattar berre tiltak for å fjerne forfall, inkludert nødvendige oppgraderingstiltak for å tilfredsstille nye krav (til dømes til tunnelsikkerheit). Kostnader for å rette opp manglande generell vegstandard og å vidareutvikle vegnettet etter krav angitt i vegnormalane (linjekurvatur og vegbredder osv.) er ikkje medrekna. Etterslep knytt til tunnelar, bruer og ferjekaier utgjer dei største postane og representerer store investeringar for fylkeskommunen. Mange av utbetringane er vurdert som nødvendige å gjennomføre snarleg for å unngå stenging av veglenker. Tydlegare prioriteringar blir særleg viktig når økonomien er stram, og dei stramme økonomiske rammene gjer at berre ein liten del av prosjekta på prioriteringslista kjem til realisering innafor denne investeringsprogramperioden. Prosjekta er framleis prioriterte, men tidspunkt for realisering er usikker. Ein konsekvens av at mange prioriterte prosjekt ikkje ligg inne med løyving i perioden, er at kommunane ikkje kan søke om å få forskottere. Nødvendige tiltak for å unngå brot i veglenkjer og alvorlig risiko for trafikksikkerheit er definert som «MÅ-tiltak» i investeringsprogrammet. I tillegg er det ei rekke bindingar i form av krav i lov og forskrift, inngåtte kontraktar/avtalar, samt politiske vedtak i enkeltsaker/prosjekt. Tiltaka i investeringsprogrammet er inndelt i desse kategoriane: 1 MÅ-tiltak - alvorlig risiko for trafikksikkerheit eller brot i veglenke 2 Binding lov/forskrift 3 Binding inngått kontrakt/avtale (inkl. forskotter Administrasjonen tar utgangspunkt i prioriteringane til fylkestinget i 2018 i denne saka, men oppdaterer med der det er kome ny kome nye fakta/ tal anten frå forfalls-gjennomgangen eller frå anna hald. Andre finansieringskjelder Fylkeskommunen må vurdere om ein skal søkje andre finansieringskjelder og nytte takstsystemet for å påverke reisestraumane og transportmiddelfordelinga. For investeringsprosjekt bør ein i større grad sjå på kva moglegheiter ein har for å kunne nytte bompengefinansiering i større utstrekning enn det som er tilfellet i dag. Der andre utbyggingar fører til at fylkeskommunen må gjennomføre investeringar på fylkesvegnettet må vi nytte rekkefølgjebestemmelsar slik at utbyggar finansierer utbetringane på fylkesvegnettet. I forhold til å dempe behovet for utbyggingar må ein greie ut moglegheiter for å nytte takstsystemet og kollektivtilbodet slik at fleire kan nytte kollektiv. Oppbygging av investeringsprogrammet Inndeling Investeringsprogrammet er inndelt i kategoriane: Store prosjekt (Nordøyvegen og andre fjordkryssingsprosjekt) Bypakkar Programområda: Fornying, Ferjekaier, inkl. landareal, Bruer, Tunnelar, Utbetringar (Andre investeringar på ma. veg/flaskehalsar), Gang- og sykkelvegar, Trafikktryggingstiltak, Miljøtiltak, Service, by- og tettstadstiltak, Kollektivtiltak, Planlegging og Grunnerverv

34 Skredsikring Prioritering etter hovudrullering Prosjektkostnader Statens vegvesen har gjort kostnadsoverslag for ein del av prosjekta i investeringsprogrammet. For prosjekta som kjem lengre ute i planperioden vil investeringsbeløpa vere særs usikre. Ein må difor vere budd på at det kan bli store justeringar etter kvart som planlegginga kjem lengre. Det vil bli gjennomført anslag/byggherreoverslag på alle prosjekt når dei kjem nærare realisering. Løyvingane til prosjekta er spreidd over fleire år. Det er hensiktsmessig å sette av ei lita løyving til oppstart av prosjektet det første året, ei hovudløyving i året med størst byggeaktivitet og ei lita løyving i året etter til pussarbeid og sluttoppgjer. På denne måten reduserer ein sjansen for mindreforbruk som i realiteten gjeld omperiodisering av midlar. Refusjonar til kommunar (for gjennomførte prosjekt kommunane har forskottert) er tekne med i investeringsprogrammet fordi fylkesrådmannen ser dette som ei binding til den gitte kommunen. Tilbakebetalinga skal dekkjast av investeringsrammene, og dei årlege rammene til fylkesveg må seinare korrigerast for slike refusjonar. Store prosjekt Nordøyvegen Nordøyvegen er under bygging i samsvar med vedtak i T-58/18 «Nordøyvegen anbodskonkurranse K5». Siste kontrakt K6 - Elektroentreprisen skal lysas ut og det er venta å signere kontrakt etter sommaren Prosjektkostnadene som er lagt inn i denne saka, er i tråd med vedtatt finansiering i sak T-58/18. Vedtatt kostnadsramme for prosjektet var 5,35 mrd kroner totalt i perioden inkludert meirverdiavgift, byggelånsrenter, usikkerheit og minimumsutbetring av vegar på Nordøyane. Allereie brukte midlar fram til og med 2018 var 240 mill. kroner. Alle tal er gjenstand for indeksregulering både på inntekt- og utgiftsida. Tabell 1: Prioriteringar Store prosjekt i perioden (tal i mill. kroner) Nr Måtilt./ Sum Venta Tiltak Bind totalkostn. 1 Nordøyvegen 1A 1566, ,8 0,0 0, ,9 2 Todalsfjorden 2B 3882,4 3 Fjordkryssingar: Langfjordkryssinga, Talgsjøtunnelen, Storfjordsambandet, Rovdefjordbrua, Sande fastlandssamband, Kjerringsundsambandet 3 Sum store prosjekt 1566, ,8 0,0 0,0 Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje fått endeleg svar på ferjeavløysingsmidlane, og bompengebidraget vil venteleg auke, men grunnlaget for tilleggsproposisjonen er ikkje klart. Kryssing av Todalsfjorden Todalsfjordkryssinga er prioritert på plass nummer 2 i investeringsprogrammet. I tidlegare vedtekne investeringsprogram var det lagt inn 50 mill. kroner til vidare planlegging/utgreiingar/oppstart av prosjektet i siste periode av investeringsprogrammet. Det er ikkje rom for dette beløpet innanfor dei økonomiske rammene til fylkeskommunen.

35 Statens vegvesen har starta opp arbeidet med kommunedelplanarbeid med konsekvensutgreiing for prosjektet, og framdriftsplan synar at ein skal ha planforslag sendt over til kommunane i desember 2019, og vedtatt plan i desember Sunndal kommune og Surnadal kommune har løyvd midlar til planlegging med inntil 3,33 mill. kroner kvar, som delfinansiering av dette arbeidet. Reguleringsplanlegging kan først settast i gang etter at prosjektet er vedtatt starta opp, og etter at kommunedelplan er vedtatt. Fjordkryssingar i uprioritert rekkefølge Etter Nordøyvegen og Todalsfjordkryssinga ligg fleire fjordkryssingsprosjekt i uprioritert rekkefølgje, i samsvar med sak T-61/13. Sjølvfinansierande prosjekt Fylkestinget vedtok i sak T-73/17 prinsipp og prosedyre for «sjølvfinansierande prosjekt». Saka etablerer prinsipp og prosedyre for korleis prosjekt utanom prioriteringsrekkefølgja i investeringsprogrammet kan realiserast. Samferdselsutvalet vurderte dei uprioriterte fjordkryssingsprosjekta opp mot prosedyra for sjølvfinaniserande prosjekt i sak SA-13/19 og fastsette kva fase det enkelte prosjektet var i. Administrasjonen arbeider vidare med å vidareutvikle berekningsmodellen som kan gi ei innleiande vurdering av kostnader og finansiering i kvart enkelt prosjekt, og av dette vurdere om eit prosjekt er sjølvfinansierande. Bypakker (Bypakkar/prosjekt innanfor geografisk avgrensing for bypakkar) I oversendingsforslag i sak T-48/17 den om investeringsprogrammet bad fylkestinget om eit nytt justert programområde: Bypakker/prosjekt innanfor geografisk avgrensing for bypakker. I sak T-37/14 om bypakker og finansieringsmoglegheiter blei det i vedtaket tilrettelagt for at fylkeskommunen skulle inn med ein andel på 5 prosent av kostnadane i bypakkane, fordelt på 2,5 prosent i driftsmidlar til kollektivtiltak, og 2,5 prosent i investeringsmidlar. Dette skulle delvis finansierast gjennom prosjekt som låg inne i investeringsprogrammet. Arbeidet var parallelt i dei tre byane, og dei 5 prosenta var ikkje finfordelt mellom byane. Dette var på eit tidleg tidspunkt i bypakkeprosjekta, og kostnadane var tilsvarande usikre. Dette intensjonsvedtaket har vore lagt inn i økonomiplana og har stått ved lag i åra etterpå. Nasjonal transportplan (NTP) blei lagt fram av regjeringa og støttepartia rett før påske Her ligg bypakkene i Møre og Romsdal inne på følgjande vis: Bypakke Molde: I omtalen av Møreaksen står det at omlegging av E39 i tunnel utanom Molde sentrum inngår i prosjektet. Utfordringane med gjennomgangstrafikk gjennom Molde by ser derfor ut til å bli handtert gjennom prosjektet Møreaksen. I tillegg ligg E39 Bolsønes Årø i Molde inne med 900 mill. kroner i Dette dannar grunnlag for å starte opp bompengeinnkreving og arbeid med bypakke Molde. Ramma vart følgd opp i Handlingsprogram for NTP (2029). Bypakke Ålesund: I Ålesund ligg det inne 200 mill. kroner til E136 Breivika Lerstad i Ålesund i første periode , og 200 mill. kroner i neste periode. I tillegg ligg det inne 160 mill. kroner til Bypakke Ålesund i perioden I omtalen er det også presisert at prosjektet er utbygging til firefelts veg med kollektiv-/sambruksfelt. Dette ga grunnlag for å starte intenst arbeid med bypakke Ålesund. Ramma vart følgd opp i Handlingsprogram for NTP (2029). Prosjektet E39 Vegsund-Breivika er også omtalt i NTP , med 1000 mill kr i perioden Prioriteringa er betinga av at det blir tilslutning til eit opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging av transportnettet i byområdet Ålesund. Bypakke Kristiansund: I Kristiansund kommune låg det ikkje inne midlar i NTP hverken til bypakkearbeid eller til utbetring av Rv70/E39 i samband med framtidig transportstrømmar til det nye fellessjukehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset i Molde kommune. I Handlingsprogrammet til NTP låg det likevel inne 200 mill. kroner i programområdemidlar til bypakke Kristiansund. Dette gir grunnlag for arbeid med ei forenkla bypakke framover.

36 Status og vidare arbeid for bypakker i Møre og Romsdal per mai 2019: Bypakke Ålesund Etter vedtak i SA-15/18 i møte , handsama formannskapet i Ålesund bypakke Ålesund trinn 1 i sak 020/ Saka blei vedteke slik administrasjonen hadde lagt den fram. I sak 022/18 i Ålesund bystyre vart det vedteke endringar i saka som omfatta Brosundtunnelen på anslagsvis 600 mill. kroner, tenkt finansiert gjennom auka bompengeinntekter. På denne bakgrunnen blei saka om bypakke Ålesund trinn 1 som var planlagt fremma i fylkesutvalet , og i fylkestinget utsett. Sidan vedtaket har det blitt jobba med ei endra bypakke for Ålesund. Nokre av dei planlagde tiltaka er tatt ut, blant anna FV. 60 Blindheim-Flisnes, og kostnadane for Brosundtunnelen er oppjusterte. Samstundes er prosjektet E39 Vegsund- Breivika tatt inn i bypakka, for å sikre at prosjektet kommer med i perioden det er prioritert i gjeldande NTP. Det gjer at den foreslåtte ramma for bypakke Ålesund har auka til omlag 6,7 mrd 2019 kroner. Det er lagt et stramt tidsløp for å handsame bypakke Ålesund før sommaren 2019 i samferdselsutvalet og fylkestinget. Behandlinga føresett at fagleg grunnlag for bompengeproposisjonen til Stortinget blir ferdigstilt i tide til politisk behandling. Inntil ein veit noko meir om vidare framdrift og innhald, må prioriteringane i investeringsprogrammet som gjeld bypakke Ålesund stå ved lag. Bypakke Molde MRFK har ikkje vore involvert i arbeid med bypakke Molde etter at NTP og Handlingsprogrammet til NTP blei lagt fram. Det er derfor ikkje nye opplysningar/endringar i pakka samanlikna med det som sto ved førre behandling av investeringsprogrammet. Det sto då: Kostnadane i bypakke Molde kan vere noko usikre fordi det har kome inn mange nye element knytt til bytunnel og Møreaksen sidan siste vedtak i Molde kommunestyre i Vedtaket var likevel tufta på ei bypakke utan kostnadar til bytunnel. Kostandane var då 2,6 mrd. kroner. Dersom ein tek utgangspunkt i dette vedtaket vil fylkeskommunen sin del av investeringane på 5 prosent utgjere om lag 65 mill. kroner, men vil truleg ikkje vere aktuelt før i Prioriteringane må derfor også her stå som i førre investeringsprogram. Bypakke Kristiansund MRFK har heller ikkje vore involvert i arbeid med bypakke Kristiansund etter at NTP og Handlingsprogrammet til NTP vart lagt fram. Det same vil derfor gjelde for bypakke Kristiansund, at dei same prioriteringane må stå ved lag. Det er svært viktig at prioriteringane knytt til bypakkene står ved lag i investeringsprogrammet. Dersom fylkeskommunen ikkje kan gå inn med finansiering, kan det bety problem med å få gjennomslag for bypakken hos sentrale styresmakter. Det er ikkje eksempel på bypakker delfinansiert med bompengar der fylkeskommunen ikkje har vore ein av finansieringspartane. Vidare kan det bli stilt spørsmålsteikn ved miljøprofilen dersom fylkeskommunen som kollektivansvarleg ikkje er ein reell part i bypakkene. Bystyret i Kristiansund kommune gjorde eit vedtak om ein nedskalert bypakke Grunnlag for utplukk og prioritering i nytt programområde Prosjekta som no er lagt inn i det nye programområdet «bypakker/ prosjekt innanfor geografisk avgrensing for bypakkar» i investeringsprogrammet er prosjekt som faller innanfor kartutsnitta som ligg på kvar enkelt by under Prioritering er gjort med bakgrunn i korleis prioritet dei ulike prosjekta hadde i førre investeringsprogram, kva for tiltak som hadde midlar i 10-årsperioden og med vektlegging av gang- og sykkelvegtiltak. Med unntak av oppgradering av fortau i Kristiansund, er det ikkje midlar til nokon av tiltaka i investeringsprogramperioden.

37 Tabell 2 - Bypakkar/prosjekt innanfor geografisk avgrensing for bypakkar i perioden (tal i mill. kroner) Pri. Kommune Tiltak MÅ-tilt. binding Sum Venta totalkostnad 1 Kristiansund Oppgradering 10,0 fortau langs fylkesveg 2 Molde Tilrettelegging 65,0 G/S Sandvegen - Parkvegen (x Julsundvegen - x Øvre veg) fv Ålesund Tilrettelegging 90,0 G/S strekninga Volsdalen - Hessa. Fv Ålesund Ellingsøy, 20,0 Bjørge, fv Kristiansund Langveien x 5,0 Marstrands gate, fv Ålesund Hatlaåstunnel 12,0 en - Hatlane skole, fv Ålesund Blindheimshall 294,6 en- Flisnes, fv Kristiansund Kollektivtiltak 98,0 9 Molde Kollektivtiltak 25,0 10 Ålesund Kollektivtiltak 25,0 Uprioritert Ålesund Hessa, TStiltak, fv. 390 Ålesund Hatlane skole- - Sunnmøre museum gangfeltsikring og fortau, TStiltak, fv. 399 Molde Parkvegen x Øvre veg, TStiltak, fv Molde Sandvegen 33,0 ved A.Krohgs gt. og kryss med Bj.stjerne Bj.sonsveg. TS-tiltak, fv.662 Sum 692,6 15,0

38 Programområda Fornying Samferdselsutvalet vedtok i sak SA-19/17 at det skal utarbeidast eit fornyingsprogram for fylkesvegnettet i Møre og Romsdal. Fornyingsprogrammet skulle innarbeidast som eige programområde i investeringsprogrammet for Møre og Romsdal fylkeskommune. Statens vegvesen har ut i frå tilstandsvurdering av vegnettet utarbeidd ei liste over aktuelle prosjekt. Lista vil endre seg over tid ut frå når tilstanden endrar seg av ulike grunnar.estimert etterslep på vegdekke og vegfundament er i ettersleps-kartlegginga rekna til 1 mrd. kroner. Fylkesrådmannen foreslår å ta ut fornyingsprogrammet av investeringsprogrammet med bakgrunn i den økonomiske situasjonen til Møre og Romsdal fylkeskommune, sjølv om konsekvensen vil vere ytterlegare forfall på fylkesvegnettet. Tabell 3: Prioriteringar Fornying i perioden (tal i mill. kroner) Nr Tiltak Måtiltak/ Bind Sum Venta totalkostn 1 Fornying av 2A 0,0 500,0 vegstrekningar i MR 2 Dimna 3 0,0 3 Steinsvik - Folkestad 3 0,0 4 Røyr - 3 0,0 Ljønibbetunnelen 5 Tjelle - Rød 3 0,0 Ferjekaier, inkl. landareal Behovet for vedlikehald og utbetringar på ferjekaier er omfattande dei komande åra. På ein stor del av ferjekaiene er det behov for å gjere tiltak ut over ordinært vedlikehald, både som følgje av tilstand og i samband med tilpassing til nytt materiell i nye ferjeanbod. Det kan vere behov for forsterking, utskifting av element eller fornying av heile ferjekaianlegget, inklusive landområdet. Desse tiltaka må finansierast gjennom investeringsbudsjettet og prioriterast i investeringsprogrammet då det ikkje er rom for dette i dei årlege drifts- og vedlikehaldsbudsjetta. Ferjestorleik, type og frekvens er viktige element i dei nye ferjeanboda, dette påverkar også investeringsbehov og vedlikehaldsbehov i forhold til ferjekaier og landareal. Samferdselutvalet vedtok samrøystes at fylkesrådmannen skulle starte arbeidet med utlysning av ferjeanbod i rekkjefølgja som vist i sak SA-56/16. Sulapakken er under bygging og hadde oppstart miljøferje Vidare framdrift for utlysing av ferjeanboda går fram av tabell 4.

39 Tabell 4 Framdrift utlysing ferjeanbod Ferjepakke Anbodsutlysing Oppstart kontrakt Tiltak infrastruktur - oppstart kapasitet Tiltak infrastruktur oppstart miljøferje Sulapakken Avtale inngått / / / Nordmørspakken Avtale inngått Romsdalspakken Utlyst / (Sølsnes- Åfarnes og Aukra - Hollingsholm) Indre Sunnmøre Avtale ingått (Eidsdal Linge og Stranda Liabygda) Ytre Sunnmøre / Ytre utasund Tabellen viser dei ulike anbodspakkane, utlysningstidspunkt, oppstart av ny kontrakt, oppstartstidspunkt for behov av auka kapasitet og oppstart av miljøferje. Enkelte samband i pakkene har avvikande oppstart frå resterande samband, og dette kan løysast ved bruk av prisa opsjon. Slik det går frem av sak SA-56/16 vil kravspesifikasjonen knytt til den enkelte anbodspakke leggast fram som eigne saker før kvar utlysning. For dei sambanda som skal ha miljøferje, blir ferjeanboda lyst ut utan spesifiserte løysingar for miljøteknologi. Dette gjer det vanskelig å anslå kva tilpassingar som må gjerast, og kostnader knytt til dette, før kontrakt er signert. Dette gjer at kostnadene knytt til tilpassing til miljøferjer for framtidige anbod er usikre. Kostnadane vil i stor grad avhenge av kva for miljølysingar som vert tilbydd i anboda. Det er gjort grove kostnadsestimat for tilpassing til miljøferjer for dei sambanda som er aktuelle for miljøferjer. Kostnadene er i hovudsak lagt inn på «pakkenivå» og fordelt mellom: - Kostnader til utbetring av kaier (uavhengig av miljøfartøy) - Kostnader knytt til tilpassing til miljøferje Tilpassing til batteridrift/miljøferjer er kostnader til eventuelle batteribankar, lade- og fortøyingsutstyr osv. er reiarlaget sitt ansvar og omfatta av ferjedriftskontrakten. Desse kostnadene kjem til utbetaling som eingongsbeløp tidleg i kontraktsperioden og må reknast som investeringskostnader og dermed inngå i investeringsprogrammet. Møre og Romsdal fylkeskommune har søkt Enova om støtte under programmet «Infrastruktur i kommunale og fylkeskommunale transportjenester». Dette er investeringsstøtte som dekker delar av kostnaden til nødvendig infrastruktur for miljøvenleg framdriftsteknologi. Dette kan for eksempel vere ladeinfrastruktur til ferjedrifta slik som oppgradering av straumnett, batteribuffer på land, ladeløysningar, automatiske fortøyingssystem og andre nødvendige oppgraderingar av landanlegg. Møre og Romsdal fylkeskommune har fram til no fått innvilga støtte i størrelsesorden 220 mill. kroner. Enova kan dekke opp til 40 prosent av dei faktiske kostnadane som fylkeskommunen har til dei nemnte komponentane. Støtte frå Enova er heilt avgjerande for at Møre og Romsdal fylkeskommune skal kunne vere med å realisere det grøne skiftet. Sjølv med denne støtta frå Enova opplever fylkeskommunen ein betydelig meirkostnad som følgje av miljøkrava som er stilt for nye ferjekontraktar.

40 Framlegg til samla prioriteringar innan programområde ferjekai inkludert landområder går fram av tabell 5. Tabell 5 Prioriteringar ferjekaier (inkl. landområder) i perioden (tal i mill. kroner) Tiltak MÅtilt./ bindi ng Sum Venta totalkostnad 3 Sulapakken: 1A 77,0 77,0 168,4 Tilpassing til batteridrift/ miljøvenlege fartøy 4 Nordmørspakken: Seivika, Tømmervåg, Edøya, Sandvika, og Hennset fk, utbetring av kaier. 1A 60,0 60,0 195,0 Nordmørspakken: 1A 226,6 226,6 226,6 5 Tilpassing til batteridrift/ miljøvenlege fartøy 6 Småge fk 1C , Indre Sunnmøre del 1: Linge og Eidsdal fk 8 Indre Sunmøre Tilpassing batteridrift 9 Ytre Sunnmørspakken: Voksa fk., Larsnes fk., Kvamsøy fk. og Åram fk. 10 Romsdalspakken del 1: Åfarnes, Sølsnes, Aukra og Hollingsholm fk. 11 Romsdalspakken: Tilpassing til batteridrift/ miljøvenlege fartøy 12 Ytre/ Utasundspakken: Orten, Sandøy, Brattvåg fk. Sum ferjekaier inkl. landareal 1C 15,0 110,0 25,0 150,0 150,0 1C 131,3 131,3 131,3 1C ,0 55,0 170, C 17,0 75,0 58,0 150, C 112,5 112,5 112,5 1C 113,0 113,0 113,0 137,0 260,6 226,0 183,0 411,8 1218,4 Sulapakken Tilpassing til batteridrift/miljøvenlege fartøy. Binding som følge av inngått kontrakt og politisk vedtak. Totalkostnad på 168,4 mill. kroner, tilskot på omlag 52 mill. kroner. Nordmørspakken Seivika, Tømmervåg, Edøya og Sandvika, utbetring av kaier Binding som følge av inngått kontrakt og politisk vedtak. Behov for tiltak på kaiene pga nye (miljø)ferjer i sambanda, jf. politisk vedtak og pga. tilstand. Kostnader på totalt 60 mill. kroner i

41 perioden gjeld nye tilleggskaier, liggekaier, oppdragsgjevar sin del av ev. tilpassing på kaiene (5 mill. kroner i tildeling i 2018). Småge fk. MÅ-tiltak pga. av tilstand. Behov for ny tilleggskai. Kostnader estimert ved forenkla anslag (snittprisar) til totalt 28 mill. kroner. Estimert prosjektering/bygging i 2021 og Indre Sunnmørspakken del 1 - Linge fk. og Eidsdal fk. MÅ-tiltak pga. tilstand og binding som følge av politisk vedtak. Behov for nye kaier som kan ta i mot større (miljø)ferjer, samt oppdragsgjevar sin del av eventuell tilpassing på kaiene. Kostnader estimert ved forenkla anslag (snittprisar) til totalt 150 mill. kroner. Estimert prosjektering/bygging i Indre Sunnmørspakken Tilpassing til batteridrift/miljøvenlege fartøy. Binding som følge av politisk vedtak. Gjeld fire kaier: Eidsdal, Linge, Stranda, Liabygda. Totalkostnad estimert ved forenkla anslag (snittprisar) til 131,3 mill. kroner. Ventar ekstern finansiering frå Enova på delar av beløpet. Beløpa er svært usikre. Ytre Sunnmørspakken Voksa fk., Larsnes fk., Kvamsøy fk. og Åram fk. MÅ-tiltak pga. tilstand. Behov for nytt anlegg på Larsnes fk pga. tilstand (kostnad ca. 55 mill. kr). Forlenge tilleggskai og ny brubås på Åram fk., dersom behov ved ny ferje (kostnad ca. 40 mill. kroner). Behov for nytt anlegg på Voksa fk pga tilstand (kostnad ca. 60 mill. kr). Utvide brubås på Kvamsøy fk. (avhengig av type ferje. Kostnad ca. 15 mill. kr). Totalkostnader grovt estimert til 170 mill. kroner. Romsdalspakken del 1 - Åfarnes, Sølsnes, Aukra og Hollingsholm fk. MÅ-tiltak pga. tilstand og binding i form av politisk vedtak. Gjeld nytt kaianlegg på Åfarnes med liggekai og tilleggskai på Sølsnes fk. Breiddeutviding av tilleggskaier på Aukra og Hollingsholm fk. I tillegg kjem oppdragsgjevar sin del av eventuell tilpassing på kaiene for miljøferjer. Totalkostnader er grovt estimert til omlag 150 mill. kroner. Romsdalspakken Tilpassing til batteridrift/miljøvenlege fartøy. Binding som følge av politisk vedtak. Gjeld fire kaier: Åfarnes, Sølsnes, Aukra, Hollingsholm. Totalkostnad estimert ved forenkla anslag (snittprisar) til 112,5 mill. kroner. Ventar ekstern finansiering frå Enova på delar av beløpet. Beløpa er svært usikre. Oversikta viser at Møre og Romsdal fylkeskommune står ovanfor store kostnader knytt til ferjekaier i åra som kjem. Samla sett er det behov for å gjennomføre tiltak på ferjekaiene til fylkeskommunen for over 1,2 mrd. kroner i perioden (ut i frå tilstand eller utbetringar som følgje av realisering av nye anbod). Bruer På ein del bruer er det behov for å gjere tiltak ut over ordinært vedlikehald i vedlikehaldsprogrammet. Dette er omfattande vedlikehald, forsterking, ombygging eller nybygg som må finansierast gjennom investeringsprogrammet. Prioritering av tiltak er gjort med grunnlag i tilstandsvurdering og vurdering av grad av hast. Omfang av skade, kostnad og vidare etterslep vil generelt auke dersom ein skyv tiltak ut i tid. Framlegg til samla prioriteringar innan programområde bruer går fram av tabell 6.

42 Tabell 6: Prioriteringar Bruer i perioden (tal i mill. kroner) Nr Måtilt./Bind. Tiltak 27 1 Div. utbetringstiltak bruer 1A 10,0 10,0 Sum Venta totalkostnad 2 Nerlandsøy-brua 1C 50,0 300,0 150,0 500,0 500,0 3 Flåbrua, Holebrua, Kopebrua og Gjerdebrua 1C 10,0 20,0 10,0 40,0 40,0 4 Bruvollbrua 1C 9,0 9,0 9,0 5 Grøttabrua 1C 4,0 8,0 12,0 12,0 6 Utskifting av korrugerte stålrør 1C 4,0 3,0 3,0 10,0 10,0 7 Honndalsbrua 1C 6,0 6,0 6,0 8 Vikelvbrua 1C 5,0 5,0 5,0 9 Åndalsnes bru 1C 5,0 15,0 20,0 20,0 10 Slettebakkbrua 1C 1,5 1,5 1,5 11 Kalvassbrua 1C 8,0 8,0 8,0 12 Rundebrua 1C 30,0 50,0 80,0 80,0 13 Dragsundbrua 1C 12,0 12,0 12,0 14 Sållåsundbrua (Solheimssundbrua) 2A 20,0 20,0 20,0 15 Hulvågbrua 2A 40,0 40,0 40,0 16 Giskebrua 2A 55,0 55,0 55,0 17 Kulisvabrua 2A 35,0 35,0 35,0 18 Remøybrua 2A 5,0 5,0 500,0 19 Mjosundbrua 2A 5,0 5,0 5,0 20 Bolsøybrua 2A 50,0 50,0 50,0 Sum bruer 37,0 98,5 328,0 200,0 260,0 923,5

43 Uprioriterte tiltak er ikkje vist i tabellen over. Div. utbetringstiltak, bruer Restfinansiering ref omdisponeringssak handsama i Samferdselsutvalet 8. mai 2019 sak SA-26/19. Nerlandsøybrua (Herøy) MÅ-tiltak pga. tilstand. Nerlandsøybrua sin tilstand tilseier at det er behov for ny bru. Totalkostnad er sett til 500 mill. kroner (20 meters seglingshøgde). Fylkestinget vedtok i T-25/17 å ta ned kostnadane på Nerlandsøybrua og søkje andre bruløysingar for å krysse søre Vaulen. Vidare vedtok fylkestinget at ein skulle undersøke tilstanden til Nerlandsøybrua og Remøybrua for om mogleg finne tiltak som kan forlenge levetida på bruene. Etter ekstern gjennomgang vedtok Samferdselsutvalet i sak SA-19/18 vedlikehaldsstrategi for å bevare brua med sikte på ny bru innan 5-6 år. Administrasjonen har saman med Herøy kommune, Kystverket og Statens vegvesen arbeidd med å finne alternative løysningar som er rimelegare, og vil legge fram ei sak til Samferdselsutvalet sitt møte 12. juni Flåbrua, Holebrua, Kopebrua og Gjerdebrua (Stranda) MÅ tiltak pga. tilstand. Alle bruene har vesentleg lågare bereevne enn det som er føresett i veglista. Mellombels tillating frå Vegdirektoratet til at dei kan stå med Bk 10/50 t.o.m. 2020, med føresetnad om sentrisk køyring, hyppig inspeksjon og 3D-scanning for å avdekke ev. deformasjon. SVV er i gang med å greie ut løysingar som er praktisk gjennomførbare, og som sikrar bruene m.o.t. fredinga. Nedsett bereevne på bruene gjer at all busstrafikk frå Geiranger og oppover til Dalsnibba må stoppast (all turisttrafikk). Totalkostnad grovt estimert til 40 mill. kroner. Bruvollbrua (Averøy) MÅ-tiltak pga. tilstand. Langt stålrør som skal erstattast av nytt rør, eksisterande rør er så dårleg at det kan kollapse. Kostnad estimert til 9 mill. kroner Grøttabrua (Rauma) MÅ-tiltak pga. tilstand. Behov for ny bruoverbygging og utbetring av underbygning avdekt etter inspeksjon i Midlertidig hastetiltak ved bruk av vedlikehaldsmidlar vert gjennomført i Ny bruplate må på plass med det første. Kostnad estimert til 12. mill kroner. Utskifting av korrugerte stålrør MÅ-tiltak pga. tilstand, Planlagt erstatting av stålrør som har eit uheldig samanbrots-forløp med ei generell levetid på 50 år, vert no erstatta av betong- og plastrør. Kostnad estimert til 10 mill. kroner. Honndalsbrua (Sande) MÅ-tiltak pga. tilstand, Har store bereevneskader og konsekvensen ved utsetjing er at brua kollapsar. er kollaps. Kostnad estimert til 6 mill. kroner. Vikelvbrua (Ørsta) MÅ-tiltak pga. tilstand. Planlegg ny bruoverbygning med nytt rekkverk. Kan vere aktuelt å skifte ut landkar. Brua har låg bereevne (Bk 8/32). Konsekvensar med å skyve på denne er at avbøtande tiltak må gjerast, ev. ytterlegare redusert bereevne. Kostnad estimert til 5 mill. kroner. Åndalsnes bru (Rauma) MÅ-tiltak pga. tilstand, Ny bru. Brua er 100 år og har store skadar på innspenninga av hovudbjelkane grunna korrosjon og kan difor ikkje skyvast på. Kostnad estimert til 20 mill. kroner. Slettebakkbrua (Skodje) MÅ-tiltak pga. tilstand.

44 Venta restbehov. Framdrift kjem an på om tiltaket må regulerast. Tiltak kan ikkje skyvast lengre enn til 2021 eller Kostnad estimert til 1,5 mill. kroner. Kalvassbrua (Volda) MÅ-tiltak pga. tilstand. Ny bru. Platebru som må løftast litt. Lengde meter. Kostnaden er estimert til 8 mill. kroner. Rundebrua (Herøy) MÅ-tiltak pga. tilstand. Utvide og oppgradere/fornye dagens KB-anlegg (katodisk korrosjonsbeskyttelse). Totalkostnad er grovt estimert til 80 mill. kroner. SVV tilrår byggestart innan Dragsundbrua (Herøy/ Ulstein) MÅ-tiltak pga. tilstand. Reparasjon av ev. nytt rekkverk på begge sider. Estimert kostnad 12 mill. kroner. Sållasundbrua (Aure) Det er ikkje konkludert med kva som er omfang og tidspunkt for tiltak. Estimert kostnad 20 mill. kroner. Hulvågbrua (Eide) Reparasjon/forsterking av tverrberarar. Vurdere behov for KB-anlegg (katodisk korrosjonsbeskyttelse). Totalkostnad er grovt estimert til 40 mill. kroner. Giskebrua (Giske) KB- anlegg eller andre førebyggande tiltak på pilarer og UK kasse.. Erosjonssikring ved begge landkar. Estimert kostnad 55 mill. kroner. Kulisvabrua (Smøla) Overflatebehandling på stålbjelkar, reparasjon på betongdekke, vurdere utskifting av rekkverk. Ny kantdragar kan vere nødvendig. Estimert kostnad 35 mill. kroner Remøybrua (Herøy) Ny bru estimert kostnad 500 mill. kroner. Mjosundbrua (Aure) Overflatebehandling av stålbjelkar, estimert kostnad 5 mill. kroner Bolsøybrua (Molde) KB anlegg eventuelt kle inn, estimert kostnad 50 mill. kroner. Endringar samanlikna med økonomiplanen: Nerlandsøybrua og Remøybrua endra kostnad til 500 mill. kroner. Prioritet 3, 4, 5, 6 er nye og grunna akuttbehov dvs. må-tiltak. Prioritet 10 er ny grunna restbehov, ikkje gjennomført som føresett Prioritet 13 er ny. Ny bru stod tidlegare som uprioritert i vedteke investeringsprogram

45 Tunnelar Tabell 7: Prioriteringar Tunnelar i perioden (tal i mill. kroner) Nr Tiltak 1 Tiltak etter gjennomførte inspeksjonar 2 Overflytting til nytt styringssystem 3 Nye lysanlegg, fv.-tunnelar (pga. gamle armaturar og manglande tilgang på lyskjeldar) Måtiltak / Bind Sum Venta totalkostn. 1C 3,0 3,0 3,0 15,0 24,0 30,0 1C 10,0 15,0 25,0 25,0 1C 5,0 3,0 8,0 8,0 4 Tiltak etter tunnelsikkerheitsf orskrifta og tilhøyrande tiltak 1C ,0 1540,0 1540,0 5 Utbetrings-tiltak i tunnelar 6 Overå- Blikshammer- og Ringesettunnelane 0 860,0 0 36,0 7 Skjegghammer 0 12,0 8 Fjøre- og Heggurtunnelane 0 20,4 9 Rausandtunnelen 0 4,8 10 Sævik-tunnelen 0 4,8 11 Kalvikhammar og Hegerbergtunnelane 0 1,2 12 Skodjevågtunnelen Sum tunnelar ,0 Uprioriterte tiltak er ikkje vist i tabellen over. Prioritet 2 og 3 er nye tiltak: 0 2,4 Overflytting til nytt styrings-system (prioritet 2) Vegtrafikksentralane (VTS) er i gang med å legge om til ny programvareplattform i og med at dagens system er utdatert. Konsekvens ved manglande overgang er at VTS kan miste styringa med tunnelane, og dei vil ikkje vere overvaka etter 2020/2021. Nye lysanlegg, fv.-tunnelar (prioritet 3) For mange av dei eldre tunnelane er det vanskeleg å skaffe lyspærer som passar til armaturane fordi dei ikkje lenger vert produsert, kostnaden er berekna for 9 tunnelar. Det er fleire tunnelar som har same behovet, men desse er ikkje kostnadsrekna.

46 Tiltak etter tunnelsikkerheitsforskrifta og tilhøyrande tiltak Kostnad er rekna med grunnlag i forfallsrapporten "Forfall på fv.nettet" fra 2019, og omfattar forskriftstiltak med påplussing for andre "må-tiltak" som må gjennomførast samstundes. Kostnader med ev. strossing (utviding av tunnelen der denne er trong) vil kome i tillegg. Midlar her er lagt inn for å kunne oppfylle tunnelsikkerheitsforskrifta innan fristen Utbetringar (Andre investeringar på veg/flaskehalsar) Tabell 8: Prioriteringar Utbetringar (andre investeringar på eks. veg/flaskehalsar) i perioden (tal i mill. kroner) Nr Tiltak 1 Div. mindre utbetringar Måtiltak/ Bind Sum C 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 120,0 120,0 2 Skulevegen 6,0 6,0 6,0 Sum utbetringar Skulevegen (Giske) Binding i form av politisk vedtak i sak T-45/18. Kostnad 6 mill. kroner. Gang- og sykkelvegar Tabell 9: Prioriteringar Gang- og sykkelvegar i perioden (tal i mill. kroner) Nr Tiltak Venta totalkostn. Måtiltak/ Bind Sum Venta totalkostn. 2 Amdam - Giskemo (kryss med fv 103) 21,0 21,0 21,0 Sum gang- og sykkelvegar 0,0 0,0 0,0 21 0,0 21,0 Grunna den økonomiske situasjonen ser ikkje fylkesrådmannen at det er rom for tiltak i perioden for programområdet utover den bindinga som er gjort gjennom forskotering til Amdam Giskemo. I vedlegget for investeringsprogrammet ligg prioriteringane for programområdet dersom det skulle kome midlar som kan nyttast. Trafikktryggingstiltak Grunna den økonomiske situasjonen ser ikkje fylkesrådmannen at det er rom for tiltak i perioden for programområdet utover dei ordningane som går over driftsbudsjettet. I vedlegget for investeringsprogrammet ligg prioriteringane for programområdet dersom det skulle kome midlar som kan nyttast. Miljøtiltak Grunna den økonomiske situasjonen ser ikkje fylkesrådmannen at det er rom for tiltak i perioden for programområdet. I vedlegget for investeringsprogrammet ligg prioriteringane for programområdet dersom det skulle kome midlar som kan nyttast.

47 Service-, by- og tettstadstiltak Grunna den økonomiske situasjonen ser ikkje fylkesrådmannen at det er rom for tiltak i perioden for programområdet. I vedlegget for investeringsprogrammet ligg prioriteringane for programområdet dersom det skulle kome midlar som kan nyttast. Kollektivtiltak Grunna den økonomiske situasjonen ser ikkje fylkesrådmannen at det er rom for tiltak i perioden for programområdet. I vedlegget for investeringsprogrammet ligg prioriteringane for programområdet dersom det skulle kome midlar som kan nyttast. Planlegging Tabell 14: Prioriteringar Planlegging i perioden (tal i mill. kroner) Nr Tiltak Måtiltak/ Bind Todalsfjorden 1A 1,3 1,3 Sum Planlegging 2B 2,0 2,0 Sum planlegging 3,3 0,0 0,0 0,0 0,0 3,3 Grunnerverv Tabell 15: Prioriteringar Grunnerverv i perioden (tal i mill. kroner) Nr Tiltak Venta totalkostn. Måtiltak/ Bind Grunnerverv 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 4,0 Sum Venta totalkostn. Det er registrert eit relativt stort behov for strategiske grunnerverv/kjøp av bygningar langs fylkesvegnettet. Dersom fleire av desse bygningane skal løysast inn, må det setjast av langt meir midlar på denne posten. Ein vesentleg del av dei avsette midlane går no til oppmålingskostnader og grunnoppgjer (restkostnader) på gjennomførte og avslutta investeringsprosjekt. Skredsikring Midlane til skredsikring på fylkesveg er ei tilskottsordning, der staten bidrar med ein bestemt sum, og fylka har ansvaret for prosjektgjennomføring og eventuell kostnadsauke. Det er krav om eigendel frå fylkeskommunane som minimum svarer til meirverdiavgifta (mva) som fylkeskommunen får refundert for det aktuelle prosjektet. Med utgangspunkt i fylkesvise planleggingsrammer for skredsikringsprogrammet bad Statens vegvesen fylkeskommunane hausten 2017 om å utarbeide forslag til prioritering av skredsikringstiltak innanfor planleggingsramma. Fylkesutvalet vedtok i sak U-129/17 Møre og Romsdal fylkeskommune sine prioriteringar for skredsikring på fylkesvegnettet : «200 mill. kroner av dei statlege midlane blir satt av til å dekke delar av underskottet på det allereie gjennomførte skredsikringsprosjektet Røyr Hellesylt på fv. 60.

48 Resterande midlar blir satt av til skredsikring av Korsmyra - Indreeide på fv. 63. Dette er det høgast prioriterte skredsikringsprosjektet i Møre og Romsdal, jf. T-25/17. Reguleringsplan er godkjent, byggeplanlegging er i gang og det er gjennomført kostnadsoverslag i samsvar med anslagsmetoden. Prosjektet skal startast opp i 2018 og fullfinansierast av statlege skredsikringsmidlar før andre prosjekt blir prioritert frå denne potten. Dersom fylkeskommunen må forskottere ein del av finansieringa, må dette refunderast frå den statlege rassikringspotten før andre prosjekt blir starta opp.» Jf. brev frå Statens vegvesen av vil Møre og Romsdal fylkeskommune få årlege tildelingar etter denne fordelinga: Tabell 17: Prioriteringar Skredsikring i perioden (tal i mill. kroner) Nr Tiltak 1 Eidsdal - Geiranger Måtiltak/ Bind Sum Venta totalkost. 1A 211, ,9 705,1 885,5 2 Ågothammaren 11,0 3 Norddalstranda 13,0 4 Grandefonna 6,0 5 Gjøtteneset 14,0 6 Fjøsneset 5,0 Sum skredsikring 211, , ,1 Samla vurdering Fylkeskommunen har dei siste åra fått betre oversikt over totalbehovet for investeringar på fylkesvegane i Møre og Romsdal, no sist gjennom kartlegging av forfallet på fylkesvegane (mai 2019). Gjennomgangen syner store behov for både investeringar og vedlikehald av fylkesvegnettet. Alle kostnadene som er lagt inn i foreslått investeringsprogram, er nødvendige tiltak for å halde veglenkjer opne (MÅ-tiltak) og/eller økonomiske bindingar i form av forskriftskrav (som tunnelsikkerheitsforskrifta). Dei gjeldande økonomiske rammene strekk likevel ikkje til for å gjennomføre naudsynte «MÅ»-tiltak og bindingar. Brot i veglenkjer kan utgjere fare for liv og helse samt råke andre viktige samfunnsfunksjonar. Førsteprioritet i investeringsprogrammet må derfor vere å halde veglenker opne. Vidare vert bindingar i form av lov og forskriftskrav prioritert før lokale politiske vedtak. Dette inneber at fleire prosjekt som er definert som bindingar, må skyvast ut i tid. Ressursbehovet til drift og vedlikehald av dagens fylkesvegnett har i mange år vore underprioritert, og dette har resultert i eit stort forfall på fylkesvegane. I 2019 er forskjellen mellom berekna behov frå Statens vegvesen Vegdirektoratet, og budsjetterte midlar til drift og vedlikehald over 250 mill. kroner. Underfinansieringa gjer at forfallet på vegnettet stadig aukar. Brot i veglenkjer utgjer ei fare for liv og helse. Grunna den stramme økonomien til fylkeskommunen finn fylkesrådmannen ikkje rom for å sette av midlar til fleire av programområda, sjå tabell under.

49 Store prosjekt 1566,2 1812,0 695, Bypakker 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Programområda: Fornying 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ferjekaier inkl. landareal 137,0 260,6 226,0 183,0 411, ,4 Bruer 37,0 98,5 328,0 200,0 260,0 923,5 Tunnelar 326,0 329,0 311,0 308,0 323, ,0 Utbetringar, eksisterande veg/ flaskehalsar 15,0 15,0 15,0 15,0 66,0 126,0 Gang- og sykkelvegar 0,0 0,0 0,0 21,0 0,0 21,0 Trafikktryggingstiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Miljøtiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Service-, by- og tettstedstiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kollektivtiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Planlegging 3,3 0,0 0,0 0,0 0,0 3,3 Grunnerverv 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 4,0 Sum programområda 518,8 703,6 880,5 727, , ,2 Vedtak økonomiplan desember 2018 Eksklusiv store prosjekt og skredsikring Totalt store prosjekt, bypakker og programområda , , ,3 727, , ,2 Skredsikring 211, , ,1 SUM MÅ-tiltak investeringar og skredsikring 2 296, , ,2 727, , ,3 Dette notatet syner det konkrete behovet for midlar og den faglege prioriteringa. Fylkesrådmannen vil med bakgrunn i blant anna den nye kartlegginga av etterslepet på fylkesvegar, prioritere kva tiltak som skal gjennomførast i økonomiplanperioden. Denne prioriteringa vert å kome attende til i økonomiplansaka på desembertinget.

50 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Deres ref: Deres dato: Vår ref: Vår saksbehandler: Vår dato: 17/ /2018/ N33 Jesper Wiig, Søknad om deling av ferjesambandet Sæbø-Leknes-Skår-Trandal- Standal til to fylkeskommunale ferjesamband i Møre og Romsdal Vi viser til vårt brev av 13. oktober 2017 med forespørsel om det er mulig å dele ovennevnte ferjestrekninger i to samband. Videre viser vi til Kommunal- og moderniseringsdepartementets brev av 15. januar 2018 der det bekreftes, ut fra gitte forutsetninger om årsdøgntrafikk og helårsdrift, at strekningen Trandal-Standal kan bli inkludert som eget samband i ferjekriteriet i inntektsystemet. Møre og Romsdal fylkeskommune har behandlet nytt ferjeanbud for blant annet ovennevnte ferjestrekninger i sak T-74/17. Det er i anbudskonkurransen tatt høyde for at det aktuelle sambandet (rute 12) kan splittes slik at Trandal-Standal og Sæbø-Leknes kan opprettes som to samband i ferjekriteriet i inntektssystemet. Vi vil i nærmeste fremtid inngå kontrakt med rederi, og eventuelt utløse opsjon om å sette eget fartøy i fast helårsproduksjon på strekningen Trandal-Standal, i samsvar med departementets forutsetninger som går frem av brev av 15. januar På denne bakgrunn søker vi om å få opprettet Trandal-Standal og Sæbø-Leknes som egne samband i ferjekriteriet i inntektssystemet slik det går fram av fylkeskommunens brev av 13. oktober Vi vil komme tilbake med mer informasjon omkring denne søknaden når vi har inngått kontrakt om drift av ferjetjenester på nevnte strekninger. Med hilsen Gudmund Lode juridisk sjef Jesper Wiig kontraktsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og krever derfor ikke signatur Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvegen 9 Telefon: e-post: post@mrfylke.no

51 Møre og Romsdal fylkeskommune Postboks MOLDE Dykkar ref /2018 Vår ref 17/ Dato 11. desember 2018 Søknad om deling av ferjesambandet Sæbø-Leknes-Skår-Trandal- Standal til to fylkeskommunale ferjesamband i Møre og Romsdal Vi viser til brev av 17. oktober 2018 om deling av ferjesambandet Sæbø-Leknes-Skår- Trandal-Standal. Møre og Romsdal fylkeskommune søkjer om å få opprette Trandal-Standal og Sæbø-Leknes som eigne samband i ferjekriteriet i inntektssystemet. Som nevnt i brev frå departementet 15. januar 2018 bruker ein i ferjekriteriet i inntektssystemet tal frå Ferjedatabanken. Om strekningane Trandal-Standal og Sæbø- Leknes i Ferjedatabanken blir registrert i heilårsdrift og med ein årsdøgntrafikk på 10 personbileiningar eller meir, kan det bli fanga opp som eigne samband i inntektssystemet. For å kunne ta omsyn til endringa treng ein faktiske trafikktal for dei to ny sambanda, det kan difor ta opptil to år frå endringa i sambandsstrukturen er registrert i Ferjedatabanken og fram til det blir fanga opp i inntektssystemet. Før ny sambandsstruktur er fanga opp i inntektssystemet vil tala for heile sambandet Sæbø-Leknes-Skår-Trandal-Standal gjelde. Fylkeskommunen kan ta kontakt når dei nye ferjesambanda er i drift, for å få nærare opplysing om når dei nye sambanda vil bli registrert til bruk i inntektssystemet. Med helsing Grete Lilleschulstad (e.f.) underdirektør Sissel Ferstad seniorrådgjevar Postadresse Postboks 8112 Dep 0032 Oslo postmottak@kmd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org.nr Avdeling Saksbehandlar Sissel Ferstad

52 Dokumentet er signert elektronisk og har derfor ikkje handskrivne signaturar Kopi Samferdselsdepartementet Side 2

53 Fra: Johan Sendt: :15:09 Til: Frank Sve; Kristin Marie Sørheim; Tove-Lise Torve; Jon Aasen; Charles Tøsse; Victoria Smenes; Gunn Berit Gjerde; Yvonne Wold; Bjarne Kvalsvik; Randi Karin Asbjørnsen; Tittel: Ferga på Hjørundfjorden : Nytt Anbud frå 1/ Hei. Som vi veit, er det nytt anbud på denne fergeruta som er gjeldande frå 1. Januar Fjord 1 vart tildelt dette anbudet hausten Det som er sjokkerande og uvirkelig for oss bebuerar og grunneigarar i den vesle grenda / bygda Skår, er at dei 2 daglige signalturane vi har hatt av ferga i 52 år, og som alltid har vore sjølve livsnerven for liv og å oppretthalde busetting og gardsdrift, no er foreslått tekne vekk av ruta, og bygda Skår vert dermed utan samband, tvangsnedlagt og avvikla, med forfall og attgroing som direkte resultat. Dette må vere heilt meiningslaust og forkastelig i ein fjord som Hjørundfjorden, der det siste åra har vore ei fantastisk positiv utvikling av reiselivet og tilrettelegging for naturbasert turisme. Det kjem eksempelvis ca 600 skituristar ned til Skår kvar vår, og må ha ferge eller skyssbåt for å kome seg videre. Fergekaia på Skår ( som er kommunal ) har i lang tid, vore i mangelfull stand på grunn av manglande vedlikehald. Dette har vore eit ankepunkt frå Fjord 1, og vi meiner at dette har vore sterkt medvirkande årsak til, og påvirka, at fylket vil kutte ut anløpa til Skår. I 2017 hadde konsulentselskapet Aas Jakobsen A/S, synfaring på Skår Fergekai, og på den bakgrunn utarbeidde ein rapport på kva som måtte gjerast for at kaia skulle verte i godkjend stand. Dette innebar i hovedsak at kjøyrebrua skulle skiftast, og at det skulle nedpælast eit støttepunkt utanfor ledeveggen, so ferga hadde bedre sidestøtte for ver og vind. Det som no har skjedd er : På siste møtet i Ørsta Kommunestyre 2018, vart det vedteke å løyve nødvendige midler til å sette Skår Fergekai i godkjend stand, i samsvar med rapporten til Aas Jakobsen. Dette arbeidet skal utførast i Derved er det ikkje lenger noken grunn for Fjord 1 til å ikkje å anløpe Skår i framtida. For bygda Skår er det dramatisk, og heilt avgjerande for at bygda skal få overleve. Desse signalturane til Skår, utgjer små kostnader for fylket ( drivstoffutgifter ), og desse turane må takast inn i den ordinære rutetabellen, slik det alltid har vore. Denne " opsjonen" i anbudsgrunnlaget det har vore snakka om, er no ikkje lenger aktuell, då anløpa til Standal og Trandal er med i den ordinære ruta. Anløpa til Skår, på signal, må innlemmast i rutetabellen, det er eit vere eller ikkje vere for bygda. I motsatt fall er konsekvensane : Gardsbruk i aktiv drift må nedleggast og avviklast. Beitedyr i utmarka, sætra og dalane, 250 sau, må avsluttast utan transportmuligheiter med ferga. Garden som er under ombygging til serveringsstad og reisemål for turistar, må avvikle og skrinlegge planane. Vi håper no inderlig at de som er politiske representanter i fylket, og som forhåpentlig vis ser verdien av å oppretthalde bygdene og busetnaden som er kringom i distriktet, vil ta tak i denne saka, og endre på dette drastiske forslaget som ligg føre, men det begynner å haste. Denne saka vedrørende Skår sin framtidige eksistens, har fått svært stor merksemd og støtte blant folk, bedrifter, lag og organisasjoner rundt Hjørundfjorden, og kravet er at ferga må fortsette å gå til Skår også i framtida. Vedlegg : Hjørundfjorden Ferja bind bygdene saman. for : Skår Grunneigarlag Med venleg helsing Johan Skår Skår Bygg AS Solstranda Fiskarstrand

54 Tlf: Mail:

55 Hjørundfjorden - ferja bind bygdene saman. Hjørundfjorden er eit fantastisk fjord- og fjellområde i kjernen av Sunnmørsalpane. Til skilnad frå Geirangerfjorden har Hjørundfjorden aktive bygder med aktivitet, næring, folk og levande kulturlandskap med dyr som beiter. Men dette er ikkje sjølvsagt, og fleire viktige element er under press. Sjøvegen var tradisjonelt limet i fjorden som batt bygdene og folket saman. Slik er det også i dag, sjølv om alt er basert på bil. Det er eit stort engasjement frå oss som bur og driv næring i grendene, og vi har saman med andre dei siste åra skapt mykje ny aktivitet og opplevingar i heile Hjørundfjorden. Det ser vi også både i form av fleire besøkande, både ifrå nærområdet som utforskar nye tilbod og tilrettelegging, og turistar langvegs ifrå. Heilt grunnleggande i dette fine samspelet mellom alle gode krefter, er ferjene på fjorden. Ferja bind bygdene i hop, pendlarane i dei ulike grendene stolar dagleg på ferja, nærbutikkane, hotell og lokale bedrifter er avhengig av ferja for sikker framføring både av gjestar og gods. Fylkeskommunen sitt anbodsgrunnlag for neste tiårsperiode for ferjedrift frå 2020 inneber: Kutt i avgangar mellom Trandal Standal Ordinære turar er lagt om til signalturar Ruta til Skår er i realiteten foreslege nedlagt. Vi har dei siste åra kjent ei auka forståing frå fylket på kor viktig eit godt rutetilbod er for alle i Hjørundfjorden både fastbuande, næringsaktørar og alle gjestane. Vi reagerer derfor sterkt på realitetane i fylkeskommunen sitt anbodgrunnlag for neste tiårsperiode for ferjedrift på Hjørundfjorden frå 2020, der det er kutta i avgongar på Trandal og Standal, ordinære turar er lagt om til signalturar, og ruta til Skår blir i realiteten foreslått lagt ned. Rett nok er det opna for ein opsjon, men der vilkåret er at kommunen betaler drifta. Ferja til Skår har gått i over 50 år, og vi kan ikkje akseptere at fylkeskommunen legg ned eit ferjesamband utan vidare. Dette skjer utan at vi lokalt eller kommunen har blitt informert. Vi forstår at fylkeskommunen etter lokalt påtrykk har endra anbodet slik at det framleis vil vere kveldsrute til Standal og Trandal, og at forslaget om signalrute er lagt vekk. Det er vi glade for. Men ei viktig og avgjerande del står att nemleg å sikre fortsatt ferje til Skår. Ferja har alltid gått til Skår, og det er uforståeleg at det no blir hevda at trafikken er for liten, og at det er krav om at kommunen må betale drifta. Ferja til Skår er ein del av den samla ruta for Hjørundfjorden som har gode passasjertal. Vi veit frå dei som bur der, at ferja er avgjerande for gardsdrift og vidare utvikling av Skår som reiselivsmål og opplevingsstad. Vi har sett ei positiv utvikling, auka besøk og vekst i passasjerar på ferja dei siste åra. Turistar og besøkande får ekte opplevingar i ekte miljø, ikkje minst på Skår. Reiseliv og opplevingar er satsingsområde til fylket som har som mål å bli reiselivsfylke nr 1 i landet. I år har ein også nasjonalt utnemnt Hjørundfjorden som utvalt kulturlandskap. Då må det vere samanheng mellom ønske og tilrettelegging! Ferja er avgjerande for å sikre drift og aktivitet, og at Skår ikkje endar som eit museum som nedlagt fjordbygd. Vi ber om at fylkeskommunen tek del i det fine samspelet mellom alle gode krefter lokalt for å sikre fortsatt drift, aktivitet og utvikling i heile Hjørundfjorden, også på Skår. Ferja til Skår må halde fram å gå også etter 2019! Lokale bedrifter og organisasjonar som sluttar seg til oppropet: Hotell Sagafjord, Sæbø Hjørundfjord Mountain Guide, Urke Trandal grendelag Standal grendelag Christian Gard&Bygdetun, Trandal Urke grendelag

56 Hotell Ivar Aasen, Ørsta Sæbø grendelag Nærbutikk Sæbø, Bellingen Viddal grendelag Urke landhandel Bjørke grendelag Hotel Union Øye Urke Camping Joker nærbutikk, Sæbø Ørsta reiselivslag Urke Kaihus Uteguiden AS Norgesguidane Sæbø Alpehyttene Hjørundfjord Bondelag Marine Harvest Sunnmørsalpane Fjellføring Havila Hotels Hjørundfjord Camping Haula Vineyard Skår Bygg Sunnmørsalpane Guideservice Ørsta Næringskontor

57 NOTAT Fra: KS Dato: Til: Kommunal- og forvaltningskomiteen, Stortinget Dokument nr.: 19/ Kopi til: Overføring av oppgaver i forbindelse med regionreformen - overføring av ressurser til oppbemanning Innspill til komitemerknad KS ber kommunal- og forvaltningskomiteen vurdere å legge inn følgende merknad i innstillingen om kommuneproposisjonen: Komiteen ber regjeringen sikre at fylkeskommunene får tilstrekkelige ressurser til nødvendig oppbemanning for å ivareta de oppgaver som faktisk overføres. Bakgrunn KS har i forbindelse med høringen gjort komiteen oppmerksom på de utfordringer som kan følge av overføringen av sams vegadministrasjon. At det legges opp til at fylkeskommunene skal kompenseres i forhold til hvor mange som faktisk ønsker å bli overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunene er den største utfordringen i opplegget slik det nå ligger, og er ikke i tråd med vanlige prinsipper for oppgaveoverføring. KS har videre i brev av gjort komiteen oppmerksom på at det kun legges opp til å overføre 10 årsverk innen kulturminnevern, og da over tre år, mens Klima- og miljødepartementet har ment at et realistisk anslag er årsverk. Fylkeskommunene og KS har ikke vært involvert i de vurderinger som er gjort i forbindelse med statens ressursbruk på ulike oppgaver. KS har dermed liten innsikt i de vurderinger som er gjort, men har hentet inn noen vurderinger fra fylkeskommuner. Felles for disse er at disse ligger høyere enn det som er lagt til grunn i kommuneproposisjonen. Innen landbruk og skogbruk legges det opp til å overføre 10 årsverk fra fylkesmennene. Vestland anslår sitt behov til 4 årsverk, Nordland 3 årsverk og Viken 2 årsverk. Dette tilsier at 10 årsverk er en klar undervurdering av behovet på landsbasis. Når det gjelder overtakelse av statlige fiskerihavneanlegg og overføringer til kommunale fiskerihavner legges det ikke opp til overføring av stillingsressurser fra Kystverket til fylkeskommunene. Bare Troms og Finnmark anslår sitt behov til 5-6 stillinger. Dette tilsier en betydelig undervurdering av behovet totalt sett. For oppgaver i forbindelse med skjærgårdstjenesten og statlig sikrede friluftsområder er det tenkt overført 2,7 årsverk i alt. I forbindelse med høring på forslag til endringer i friluftsloven og forskrift om fylkeskommunenes oppgaver på friluftsområdet har mange fylkeskommuner reagert på dette. I uttalelsen fra fellesnemnda i Viken heter det: «Et viktig suksesskriterium i reformen vil være at fylkeskommunene får tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, samt ressurser til å ivareta sine nye roller og oppgaver. Hovedprosjektleder ser derfor med bekymring på at det trolig skal overføres kun 2,7 årsverk på nasjonalt nivå i overføringen av disse oppgavene.» I forbindelse med overføringen av oppgaver fra IMDi legges det opp til å overføre om lag 30 årsverk av årsverk på dagens regionkontorer i IMDi. Det er usikkerhet blant fylkeskommunene om dette er tilstrekkelig for å ivareta de oppgaver som skal utføres.

58 Andre oppgaver Fylkeskommunene skal også overta andre oppgaver hvor det ikke er lagt opp til overføring av stillingsressurser. Dette er: Oppdragsgiveransvar for ordninger i Innovasjon Norge og Siva Midler til bedriftsintern opplæring (BIO) fra NAV Folkehelseoppgaver fra fylkesmennene Bredbåndsmidler fra Nkom. Fylkeskommunene må være forberedt på at også disse oppgavene vil medføre administrativt merarbeid.

59