Sakskart til møtei Rådet for menneskermed nedsattfunksjonsevne

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møtei Rådet for menneskermed nedsattfunksjonsevne Møtested Galleriet, Schweigaardsgt.4, Oslo 211 Møtedato Tid 13:00 Program s.2 Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 6/13 Tannhelsetjenesten - ny elektroniskpasientjournal 7/13 Regionalplanfor kulturminnerog kulturmiljøeri Akershus :Rullering av handlingsprogrammet for /13 Fylkeskommunalmuseumspolitikk Program Kl Kl Kl Kl Avreisemedfellestransportfra Galleriet Omvisningmedorientering+ lunsj Returtil Galleriet Rådetsmøtesettes Side 3

4 Saker til behandling Side 4

5 Saker til behandling Side 5

6 HANDLINGSPROGRAM FOR KULTURMINNER I AKERSHUS Høringsutkast , med endringer Side 6

7 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer FORORD (kommer) 2 Side 7

8 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer INNHOLD Forord Side INNLEDNING 4 Nytt handlingsprogram for kulturminner 4 Vekst og vern gir utfordringer og muligheter 7 Verdiskaping på kulturminneområdet 8 Frivillighetens og eiernes betydning 9 Folkehelse og universell utforming 10 Akershusmuseets rolle innen kulturminnevern og regional utvikling 11 TEMAER MED TILTAK FOR Samlet oversikt over temaer med tiltak God offentlig forvaltning og godt samarbeid som grunnlag for utvikling og 16 verdiskaping 2. Tilgjengelighet til kulturminner, tilrettelegging, synliggjøring og formidling Den arkeologiske kulturarven Bygningsarven Oslofjordens kystkultur Landbrukets kulturarv og kulturlandskap Tettsteder med kvalitet Det nye og moderne Akershus Kulturelle fyrtårn og spesielle satsingsområder tuftet på historien 37 Kilder, sentrale dokumenter, litteratur 39 3 Side 8

9 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer INNLEDNING NYTT HANDLINGSPROGRAM FOR KULTURMINNER Det nye handlingsprogrammet for kulturminner skal møte utfordringene og bruke mulighetene som veksten i Akershus gir. «Spor for framtiden» fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus ble vedtatt av fylkestinget , og er senere gitt status som regional plan. Akershus fylkeskommune vedtok å rullere handlingsprogrammet som står i kapittel 5 i planen. Det nye handlingsprogrammet gjelder for perioden Den vedtatte planens hovedmål og delmål (se faktaramme 2) og innhold for øvrig skal ikke rulleres. Den daværende planen var resultat av en omfattende prosess der kommunene, historielag og andre frivillige organisasjoner, museer, politikere og fagavdelingen i fylkeskommunen samarbeidet. Målet var at den skulle bli et redskap til å ta vare på og bruke de store kulturminneverdiene i fylket på en god og langsiktig måte. I planen er målene beskrevet mer i detalj, og gjengis her i faktaramme 3. Arbeidet med planen har bidratt til å sette søkelyset på kulturminnenes betydning for identitet og tilhørighet, og på kulturminnene som en viktig premiss for arbeidet med utvikling og verdiskaping. Handlingsprogrammet i den vedtatte planen var svært ambisiøst, og med begrensede ressurser til rådighet har det ikke vært mulig å nå alle målene som ble satt. Mange tiltak er likevel gjennomført eller igangsatt, og dette har bidratt til å synliggjøre kulturminneverdier i fylket. Innsatsen som gjøres innen kulturminnevernet er også blitt mer synlig. Aktiviteter og tiltak som er gjennomført, samt resultater som er oppnådd i perioden presenteres i en egen publikasjon. Hva vil vi oppnå med det nye handlingsprogrammet? Ambisjonen er at handlingsprogrammet skal fange opp «det moderne kulturminnevernet», med andre ord gjenspeile et bredere og mer helhetlig kulturminnevern, som blant annet nyere internasjonale konvensjoner tar til orde for (se faktaramme 4). Dette innebærer et bedre samspill mellom materielle kulturminner og immateriell kulturarv 1, og en større vekt på tilgjengelighet, formidling og verdiskaping knyttet til kulturminnene. Vi ønsker også å styrke samarbeidet med lokalsamfunn, eierne, frivilligheten og museene. Parallelt med disse satsingene er det viktig å arbeide for en god integrering av kulturminnevernet i den overordnede arealplanleggingen og i by- og tettstedutviklingen. Forvaltningsoppgavene som kulturminneforvaltningen utfører i samarbeid med kommunene og andre, utgjør et viktig grunnlag for å styrke kulturarven som en ressurs i samfunnsutviklingen. Forvaltningsrollen vil fortsatt utgjøre kjernen i fylkeskommunens arbeid med kulturminner. Akershus består av en stadig mer mangfoldig befolkning, som former samfunnsutviklingen og gjenspeiler forskjellige livsmønstre. En forutsetning for inkludering kan være mangfoldige og inkluderende lokalsamfunn med tilgang til gode møtesteder. Kulturminner kan i den sammenheng bidra til å bygge opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Kulturminner kan styrke omgivelsenes særpreg og kvaliteter, og de kan bidra til at våre byer, tettsteder og lokalsamfunn blir gode bomiljøer og interessante besøksmål. Disse temaene er godt belyst i de innledende kapitlene i den vedtatte planen fra 2007, men de utdypes også i egne kapitler nedenfor, under følgende overskrifter: 1 Seordforklaringeri faktaramme1 4 Side 9

10 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer Vekst og vern gir utfordringer og muligheter Verdiskaping på kulturminneområdet Frivillighetens og eiernes betydning Folkehelse og universell utforming Akershusmuseets rolle innen kulturminnevern og regional utvikling Regionale og nasjonale føringer Til grunn for handlingsprogrammet ligger en del regionale og nasjonale føringer som kulturminneforvaltningen arbeider etter. Siden 2007 har det kommet endringer i fylkeskommunens arbeidsoppgaver og organisering: Regional planstrategi er innført som et overordnet grunnlagsdokument for videre planlegging, og fylkeskommunen er tillagt et større ansvar for blant annet friluftsliv og folkehelse. Disse endringene har innvirkning på prioriteringer og virkemidler, og på hvordan vi kan arbeide med oppgaver innen kulturminnevernet. Forslag til regional planstrategi for Akershus sier at det skal fokuseres på kulturminner og kulturmiljøer som et aspekt ved tettstedsutviklingen, og at universell utforming/tilrettelegging skal innarbeides som en grunnleggende strategi ved rullering av handlingsprogrammet. Videre skal det settes større fokus på kulturminnenes potensial for verdiskaping, blant annet for reiselivet. Kulturminnevern utføres på flere nivåer, hos mange forskjellige aktører og innenfor en del overordnede rammer. Alt dette er beskrevet grundig i planens Del B, i kapitlene 6 og 9. Videre har Miljøverndepartementet definert nasjonale mål for miljøpolitikken. På kulturminneområdet (se faktaramme 5) omhandler disse målene tap, fredning, sikring, ivaretakelse og istandsetting av kulturminner innen De nasjonale målene er ambisiøse, og uten en kraftig opptrapping av økonomiske ressurser fra staten, er det ikke mulig å nå dem. I tillegg er det nødvendig med større arbeidskapasitet i kulturminneforvaltningen og bedre kompetanse innenfor ulike fagfelt. Dette kommer vi nærmere inn på under de enkelte tiltakene. Hvordan det nye handlingsprogrammet er bygget opp Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer setter søkelyset på fire innsatsområder bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping. Til hvert innsatsområde er det definert et delmål. I handlingsprogrammet fra 2007 var tiltakene ordnet etter inndelingen i de fire innsatsområdene. Det nye handlingsprogrammet bygges opp på en annen måte ved at tiltakene er ordnet under ni utvalgte temaer som går på tvers av de fire innsatsområdene. Vi ønsker dessuten å spisse satsingen mer enn i forrige handlingsprogram. Temaene omhandler forvaltningsrollen samt ulike kulturminnetyper, fysiske områder og spesielle satsinger som gjenspeiler kulturhistorien i Akershus. Mange av de konkrete tiltakene går på tvers av flere temaområder. Tilsvarende er noen viktige temaer ikke satt opp som egne punkter, fordi de mer har karakter av overordnete perspektiver i hele handlingsprogrammet. Dette gjelder verdiskaping knyttet til kulturarven, som de fleste tiltakene innehar elementer av, og det gjelder folkehelse og universell utforming. Gjennomføringsevnen er betinget av samarbeid og spleiselag En rekke av tiltakene i handlingsprogrammet er avhengig av at mange aktører deltar. Det kan være andre enn fylkeskommunen som står ansvarlig for tiltakene. Det er avgjørende at det hvert år settes av ressurser i form av penger, fagfolk og annen arbeidsinnsats på flere nivåer, og at gode samhandlingsformer tas vare på og utvikles. For fylkeskommunen vil prioriteringene i handlingsprogrammet legges til grunn for prioriteringer av kulturminnetiltak i budsjettet, i første omgang for økonomiplanperioden Det er nødvendig å prioritere tiltak, og det må arbeides mer med finansiering og partnerskap for å kunne realisere tiltak. 5 Side 10

11 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer Deltagere i rulleringen av handlingsprogrammet Arbeidet er blitt ledet av en styringsgruppe med politisk deltakelse fra fylkets fire regioner og fra fylkeskommunen, og den har bestått av følgende representanter: Akershus fylkeskommune: Follo: Øvre Romerike: Nedre Romerike: Asker og Bærum: Vibeke Limi, leder i styringsgruppa Vara: Sebastian Næss Langaas Jan Sandal, nestleder i styringsgruppa Vara: Edvin Søvik Thore Vestby, ordfører i Frogn Vara: Anne Kristine Linnestad, ordfører i Ski Einar Madsen, ordfører i Eidsvoll Vara: Oddmar Blekkerud, ordfører i Nes Øivind Sand, ordfører i Rælingen Vara: Hilde Thorkildsen, ordfører i Nittedal Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum Vara: Lene Conradi, ordfører i Asker Den praktiske gjennomføringen er utført av Sissel Riibe og Anne Traaholt i kulturminnevernseksjonen, under ledelse av assisterende fylkesdirektør / leder for kulturminnevernseksjonen Christian Hintze Holm og fylkesdirektør Kristin Felde i avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. Det ble arrangert et kulturminneseminar 15. mai 2012 for kommunal og regional forvaltning, museer, frivillige organisasjoner og andre. Formålet med seminaret var blant annet å få innspill til temaer og tiltak som det er viktig å satse på framover. Det har også vært interne møter med ulike fagområder i fylkeskommunen. Handlingsprogrammet var på høring fra 14. september til 10. desember 2012, og innkomne uttalelser er gjennomgått og eventuelt innarbeidet i handlingsprogrammet. 6 Side 11

12 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer VEKST OG VERN GIR UTFORDRINGER OG MULIGHETER Akershus har store kulturminneverdier og er et fylke i stor vekst og endring. Det er en utfordring å håndtere veksten og endringene slik at kulturminnene blir tatt vare på, men det er også mulig å bruke kulturminnene som en positiv ressurs i samfunnsutviklingen. Befolkningsveksten i Akershus har de siste årene vært høy. Innbyggertallet har blitt mer enn tredoblet fra 1951 til Bare siden 1980 har befolkningen økt med ca personer. I Asker/Bærum og Follo har det vært en jevn vekst i hele denne 30-årsperioden, mens veksten på Nedre og Øvre Romerike særlig har økt etter år Pr. 1. januar 2012 var det til sammen innbyggere i fylket. Fram til 2030 kan befolkningen komme til å øke med ytterligere cirka innbyggere, og i 2040 forventes det at vi vil være ! Det forventes også en økning i innvandrerandelen i befolkningen fra dagens 14 % til 28 % fram mot Det er imidlertid store regionale forskjeller innad i fylket. 2 Hvor vi skal bygge og bo er en grunnleggende utfordring for både kommunal, regional og statlig planlegging. Skal vi bygge en helt ny by, eller spredt overalt? Hva gir best bokvalitet, og hva er best for arealressursene, transportløsningene, og for naturen, landbruket og kulturminneverdiene? Befolkningsveksten stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging. Det er en utfordring å finne bærekraftige løsninger for arealbruk, transportløsninger og fortetting av tettsteder og knutepunkter. Den store veksten vil, sammen med endringer i næringslivet, konkurranseforhold og effektivisering i landbruket føre til omfattende endringer av landskap og bygde omgivelser. Dette innebærer at det også vil bli utfordrende å ta vare på og integrere kulturminneverdiene i fylket på en god måte. Samtidig åpner det seg mange muligheter for kulturminnevernet. Hvis vern og utvikling får virke sammen, kan kulturminner brukes positivt i samfunnsutviklingen. Regional planstrategi for Akershus peker på at den store innflyttingen fra inn- og utland til Akershus krever et fokus på mangfold og inkludering. Gode og attraktive byer og tettsteder med et mangfold av aktivitetstilbud og møteplasser blir viktige temaer for videre planarbeid i regionen. Her kan kulturminner spille en rolle ved at de kan styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunn. Kulturminner og kunnskap om stedets historie kan være med å bygge opp følelsen av fellesskap og tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Den kulturhistoriske dimensjonen er også en viktig del av opplevelser i friluftslivet. Ofte er det samspillet mellom natur- og kulturkvaliteten som gir de største opplevelsene. Også for landbruket byr nærheten til hovedstadsmarkedet og en stor befolkning på fordeler som næringen kan dra nytte av. Å utnytte potensialet som ligger i kulturarv og stedets historie kan bidra til verdiskaping og en positiv utvikling for både lokalsamfunn og regioner. Steder som profilerer seg på kultur og kulturarv er vinner i forhold til reiseliv: Reiselivsnæringen i fylket er bevisst på at tilbudet i Akershus primært er kulturbasert, og her er potensialet stort. 2 Kilde: 7 Side 12

13 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer VERDISKAPING PÅ KULTURMINNEOMRÅDET Kulturminner kan være med å danne grunnlaget for levende lokalsamfunn og verdiskaping. Potensialet som ligger i kulturminnene kan brukes på enn bedre måte enn i dag i nærings- og samfunnsutviklingen. De siste tiårene er det blitt større oppmerksomhet om hvordan kulturminner og kulturmiljøer kan tas i bruk i samfunnsutviklingen. Kulturarven blir sett på som et gode for befolkning, for næringsliv, og for lokalsamfunn og regioner. Den kan bidra til sosial, kulturell og økonomisk og miljømessig utvikling. Verdiskaping knyttet til kulturarven kan være aktiviteter som: gir grunnlag for arbeidsplasser, produksjon og inntekt, skaper innsikt, forståelse, kunnskap, identitet, samt bidrar til stedsutvikling, verner, skjøtter, bevarer eller aktiviserer kulturarven ut fra et bærekraftig perspektiv. En forutsetning for verdiskaping og næringsutvikling basert på kulturarven er at aktivitetene ikke forringer verdiene som ligger i denne arven. I Akershus finnes mange gode eksempler på at kulturminner og kulturmiljøer er kilde til verdiskaping og næringsutvikling. Gjennom dette handlingsprogrammet ønsker vi å stimulere til mer satsing på dette feltet. De fleste tiltakene i handlingsprogrammet innehar således elementer av verdiskaping knyttet til kulturminner. Miljøverndepartementet har i samarbeid med flere andre departementer satt i gang arbeidet med en nasjonal strategi for verdiskaping basert på natur- og kulturarven. Dette arbeidet løper parallelt med ny kulturminnemelding som antakelig vil bli fremmet våren Disse prosessene kan få stor betydning for arbeidet med verdiskaping på kulturminneområdet. Riksantikvaren har ambisjoner om en ny runde med verdiskapingsprosjekter på kulturminneområdet. Dersom dette blir iverksatt, er flere av tiltakene i handlingsprogrammet potensielle verdiskapingsprosjekter. Kulturminner er ofte resultat av kontakt mellom ulike land og påvirkning på tvers av landegrenser. Gjennom EØS-programmene åpner 12 europeiske land for samarbeid med norske aktører innen kultur og kulturminner. EØS-midlene er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Akershus fylkeskommune har i samarbeid med Norsk kulturråd og Riksantikvaren arrangert seminar om mulighetene for å finansiere partnerskapsprosjekter innen kulturarv med EØS-midler. Et vellykket partnerskapsprosjekt som allerede er gjennomført er prosjektet Riktig Restaurering i Drøbak som samarbeidet med byen Kuldiga i Latvia. Flere av tiltakene i handlingsprogrammet kan egne seg som samarbeidsprosjekter over landegrensene. 8 Side 13

14 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer FRIVILLIGHETENS OG EIERNES BETYDNING De frivillige og eierne er viktige aktører i kulturminnevernet. Lokalmiljøets medvirkning og de frivillige organisasjonenes aktiviteter er svært viktig for å kunne ta vare på og bruke kulturarven. Her gjør mange historielag, verneforeninger, velforeninger, stiftelser og eiere en stor innsats. Dette skjer på ulike arenaer, som for eksempel ved engasjement i rivesaker og utbyggingsplaner, gjennom registrering, skjøtsel, formidling og opplæring, og ved å sette i stand og bruke verneverdige bygninger som møteplasser. Den virksomheten innbyggerne selv driver, blant annet gjennom frivillige organisasjoner, er et verdifullt bidrag til samfunnsutviklingen. Frivillig sektor er en sentral arena for å etablere nye sosiale nettverk, og for å skape lokal tilhørighet. Det er viktig å støtte opp om frivillig sektor basert på demokratiforståelse og tillit. For fylkeskommunen er det en viktig strategi å spille på lag med frivilligheten. Vi ønsker å styrke og utvikle dette samarbeidet. Fylkeskommunen skal ikke erstatte lokalt engasjement og de frivilliges rolle, men skal bidra til at de har muligheter til å gjøre en god innsats. Svært mange eiere, både privatpersoner og næringslivet, er meget opptatt av å ta vare på og sette i stand sine verneverdige bygninger og anlegg. De bruker store ressurser på det, noe som er av veldig stor betydning for kulturminnevernet. Godt bevarte bygninger i tettsteder og på gårdstun, og vedlikeholdte kulturlandskap, gir positive opplevelser for alle. 9 Side 14

15 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer FOLKEHELSE OG UNIVERSELL UTFORMING Folkehelse er et overordnet perspektiv for all regional planlegging. Folkehelse og universell utforming ligger som en grunnleggende strategi i dette handlingsprogrammet. Fra 1. januar 2010 fikk fylkeskommunen et lovpålagt ansvar for å fremme folkehelse i egen virksomhet og i regional utvikling. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne innsats i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt. Kulturminner kan i mange sammenhenger kobles til arbeidet med folkehelse. Det gjelder spesielt satsingen på økt fysisk aktivitet og friluftsliv, og satsingen på gode og levende lokalsamfunn. Dette innebærer at alle får likeverdige muligheter til utvikling, deltagelse og livsutfoldelse. Kunnskap om og opplevelser knyttet til kulturminner er noe alle bør ha tilgang til. Universell utforming må også innenfor dette feltet få større oppmerksomhet. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. 3 Erfaringer viser at godt tilrettelagte kulturminner dessuten gjør dem mer attraktive og innehar kvaliteter som mange i befolkningen setter pris på. I noen tilfeller er det en utfordring å få til gode løsninger som både ivaretar tilgjengeligheten og som tar vare på kulturminneverdiene. Universell utforming og tilgjengelighet har ofte mest fokus på rullestolproblematikken, men er mye mer enn et spørsmål om fysisk tilgang. Funksjonsnedsettelser handler også om det å være svaksynt, blind, døv, tunghørt, med henblikk på både fysisk og kognitiv 4 tilgjengelighet. Det handler også om det sanselige aspektet ved opplevelsen av et kulturminne. Det bør arbeides både med bevisstgjøring og kompetanseheving innenfor kulturminnevernet på dette feltet. 3 Kilde:Stortingsmeldingnr. 40.( ) 4 Kognitivhar meddet å sanse,oppfatte ogforståå gjøre 10 Side 15

16 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer AKERSHUSMUSEETS ROLLE INNEN KULTURMINNEVERN OG REGIONAL UTVIKLING «Akershusmuseet skal spille en viktig rolle for alle innbyggerne i fylket gjennom å gi historisk og kulturell forankring i en raskt omskiftelig tid. Museet skal bidra til å vekke gjenkjennelse overfor den nære fortid, gi mulighet til å forstå egen samtid, skape trygghet for eget ståsted, og derigjennom toleranse for det som er annerledes». 5 Akershus fylkeskommune er i ferd med å utforme en fylkeskommunal museumspolitikk i kjølvannet av museumsreformen og gjennomført konsolideringsprosess. Fylkesrådmannen har utarbeidet et utkast til museumspolitikk som har vært på høring før politisk behandling i fylkeskommunen. Det foreslås at fylkeskommunens museumspolitikk skal være forankret i Akershus særtrekk og spesielle utfordringer. I tillegg til oppgaver som ligger i vårt tradisjonelle museumsvesen - innsamling, bevaring, forskning, formidling - foreslås det at museene skal sette søkelyset på det flerkulturelle samfunnet og drivkreftene bak vekst, urbanisering og omstilling i Akershus. 6 Den fylkeskommunale museumspolitikken omfatter alle fylkets museer, men vil først og fremst gjelde for Akershusmuseet som etter konsolideringen er bortimot eneste kulturhistoriske museum i fylket. Akershusmuseet favner hele fylket og har i dag 19 avdelinger. Innledningen til museets strategiske plan for (se ingressen) plasserer Akershusmuseets rolle som samfunnsaktør i fylket. Det er en åpenbar museumsoppgave å forske i og dokumentere kvalitetene i det flerkulturelle samfunnet som grunnlag for formidling, opplevelse og identitetsbygging. Det er også en åpenbar museumsoppgave å forske og dokumentere den historiske dimensjonen i veksten. En bedre forståelse av historiske trekk knyttet til vekst, urbanisering og omstilling kan over tid bidra til at både folk i Akershus og myndighetene kan oppleve en tryggere styring og tilpasning til de samfunnsendringene som dette fører med seg. Kanskje kan museene i større grad bidra med de historiske perspektivene som kan underbygge valg for framtidig utvikling. Dette vil gi kunne gi museene en mer aktiv rolle som samfunnsaktør og i regional utvikling. Fylkeskommunen samarbeider i dag med Akershusmuseet på ulike områder og i flere prosjekter. Det er imidlertid ønskelig med et enda bedre samspill mellom museet og kulturminneforvaltningen i fylket for å få til bredere og mer helhetlig kulturminnevern. Dette innebærer blant annet bedre samspill mellom materielle kulturminner og immateriell kulturarv, og større vekt på tilgjengelighet, formidling og verdiskaping knyttet til kulturminnene. Fylkeskommunen har foreslått å etablere en kompetansetjeneste innen bygningsvern ved Akershusmuseet, rettet mot regional kulturminneforvaltnings behov og oppgaver. Under flere av tiltakene i det nye handlingsprogrammet for kulturminner foreslås Akershusmuseet som samarbeidspartner. 5 Kilde:Innledningeni Akershusmuseetstrategiplan Dennetekstenmåoppdateresetter at museumspolitikkener behandletpolitiski AFK. 11 Side 16

17 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer (FAKTARAMMER SOM DET REFERERES TIL I SIDENE FORAN) FAKTARAMME 1: Ordforklaringer Kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø. Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Materielle kulturminner er kulturminner som vi kan ta på. Kulturarv brukes som en samlebetegnelse for materiell og immateriell kultur. Betegnelsen kulturarv blir særlig brukt i samarbeidet mellom kulturminneforvaltningen, arkivverket og museumssektoren, sammen med kommunene og lokale lag og foreninger. Immateriell kulturarv betyr praksis, framstillinger, uttrykk, kunnskap og ferdigheter, som f. eks musikk, fortellinger, sagn og myter knyttet til steder, skikker, håndverkstradisjoner og andre tradisjoner. For flere ordforklaringer, se FAKTARAMME 2: I regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus ble følgende hovedmål og delmål formulert: HOVEDMÅL for kulturminnepolitikken: Ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs i Akershus, og derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping. Planen er inndelt i fire innsatsområder bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping som har følgende DELMÅL: Bevaring: Bevare et utvalg av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som gjenspeiler mangfoldet og særpreget ved kulturhistorien i Akershus. Forvaltning: Forvalte kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som en integrert del av en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Formidling: Innhente, skape og formidle kunnskap om kulturarven og gjennom dette øke forståelsen for dens betydning i samfunnet. Verdiskaping: Ta i bruk kulturarven som grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn og næringsliv. FAKTARAMME 3: I den vedtatte planen er det på side 13 utdypet hva som er målet med den regionale planen for kulturminner og kulturmiljøer. Den skal: være et redskap til å ta vare på og bruke de store kulturminneverdiene i fylket på en god og langsiktig måte, gjøre det kjent for offentlig forvaltning og allmennheten hva som er de regionale og nasjonale kulturminneverdiene i Akershus, legge et godt grunnlag for å kunne vurdere kulturminneverdier, og for å kunne velge ut hva som bør tas vare på, avklare roller og ansvar, og legge grunnlaget for en felles og forutsigbar forvaltning gjennom regionale føringer for planlegging, saksbehandling og vern av kulturminner, bidra til å minimalisere konflikter forbundet med kulturminner gjennom bedre dialog og samarbeid, og ved å øke kunnskapen om og forståelsen for kulturhistorien i den enkelte kommune og i fylket, bidra til økt innsats for å gjøre kulturminner og kulturmiljøer tilgjengelig for alle, stimulere til å bruke kulturarven i arbeidet med verdiskaping, og i utviklingen av regionen og de enkelte lokalsamfunn. 12 Side 17

18 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer FAKTARAMME 4: Europarådets rammekonvensjon av om kulturminners verdi for samfunnet (Farokonvensjonen) Faro-konvensjonen er nyskapende ved at fokus flyttes fra de tekniske prinsippene for hvordan kulturminner skal bevares, til de menneskene vi bevarer dem for. Den understreker at kulturminner tas vare på fordi de fyller viktige funksjoner i samfunnet, som grunnlag for sosial, kulturelle og økonomisk utvikling. Viktige elementer i konvensjonen er alle kulturelle gruppers rett til at deres kulturarv bevares, bærekraftig utnyttelse av kulturminnene i samfunnsutviklingen, folks tilgang til kulturminnene og deres demokratiske forvaltning, der frivillige organisasjoner har en viktig rolle. Norge sluttet seg til konvensjonen UNESCOs konvensjon av om vern av den immaterielle kulturarven UNESCO-konvensjonen er utarbeidet i den hensikt å sikre respekt for og øke bevisstheten om den immaterielle kulturarvens betydning. Norge sluttet seg til konvensjonen Den er ment å fungere som et supplement til UNESCO-konvensjonen om vern av verdens kultur- og naturarv av Hensikten er å skape balanse mellom materiell og immateriell kulturarv. Konvensjonen vektlegger at den immaterielle kulturarven er en sentral drivkraft for kulturelt mangfold og for å sikre bærekraftig utvikling. Konvensjonen definerer immateriell kulturarv på følgende måte: Immateriell kulturarv betyr praksis, fremstillinger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter samt tilhørende instrumenter, gjenstander, kulturgjenstander og kulturelle rom som samfunn, grupper og, i noen tilfeller, enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv. Denne immaterielle kulturarven, som er overført fra generasjon til generasjon, blir stadig gjenskapt av samfunn og grupper i forhold til deres miljø, i samspill med naturen og med historien og gir dem en følelse av identitet og kontinuitet, noe som fremmer respekt for kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet. ( ) FAKTARAMME 5: Nasjonale mål på kulturminneområdet (fra Prop. 1 S ( ), Miljøverndepartementet) 1. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal ikke overstige 0,5 % innen For automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal det årlige tapet ikke overstige 0,5 % innen Et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen Fredete bygninger, anlegg og fartøy skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Et representativt utvalg automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal være sikret innen (.) 15. Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til uønsket nedbygging av matjord og ivareta viktige kulturminner. 13 Side 18

19 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer TEMAER MED TILTAK FOR Tiltakene i dette handlingsprogrammet er ordnet under ni utvalgte temaer som omhandler forvaltningsrollen samt ulike kulturminnetyper, fysiske områder og spesielle satsinger som gjenspeiler kulturhistorien i Akershus. Mange av tiltakene går på tvers av flere temaområder. Muligheten for å gjennomføre tiltakene er basert på at flere aktører bidrar med økonomiske ressurser, fagkompetanse, arbeidsinnsats eller andre ressurser. For fylkeskommunen vil handlingsprogrammet legges til grunn for prioriteringene i budsjettet, i første omgang for økonomiplanperioden Det må arbeides mer med finansiering og partnerskap for å kunne realisere tiltak. Det blir nødvendig å prioritere noen tiltak foran andre, men uavhengig av den økonomiske ressurssituasjonen vil det likevel være aktuelt å arbeide med alle i et visst omfang. Basert på høringsinnspill til handlingsprogrammet foreslår fylkesrådmannen at følgende tiltak under de ni temaene prioriteres høyest: TEMA 1: God offentlig forvaltning og godt samarbeid som grunnlag for utvikling og verdiskaping Tiltaket Samarbeid med kommunene om kulturminnevern prioriteres under tema 1. TEMA 2: Tilgjengelighet til kulturminner, tilrettelegging, synliggjøring og formidling Formidling er veldig viktig. Helhetlig tilnærming og formidlingsstrategi vektlegges. TEMA 3: Den arkeologiske kulturarven Tiltaket Middelalderfylket Akershus prioriteres. TEMA 4. Bygningsarven Fylkesrådmannen foreslår at temaet Bygningsarven prioriteres høyt, og at handlingsprogrammets tiltak innen bygningsarven prioriteres i den vedtatte økningen i fylkeskommunens budsjett for kulturminnevernet i ØP-perioden Prosjektet Riktig restaurering Akershus prioriteres høyest av disse tiltakene. TEMA 5. Oslofjordens kystkultur Tiltaket Kyststier og kystleder med historien som turfølge prioriteres. TEMA 6: Landbrukets kulturarv og kulturlandskap Tiltaket Ressurssenter for eldre bygninger i landbruket prioriteres. TEMA 7: Tettsteder med kvalitet Det prioriteres å involvere kulturminnevernet i fylkeskommunens tettstedsarbeid. TEMA 8: Det nye og moderne Akershus Det er viktig å få fram det mangfoldige og flerkulturelle Akershus. TEMA 9: Kulturelle fyrtårn og spesielle satstingsområder tuftet på historien Pilegrimsleden prioriteres fortsatt høyt. 14 Side 19

20 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer SAMLET OVERSIKT OVER TEMAER MED TILTAK TEMA med underliggende TILTAK 1 God offentlig forvaltning og godt samarbeid som grunnlag for utvikling og verdiskaping Samarbeid med kommunene om kulturminnevern Integrere landskapskvaliteter og kulturminneverdier i arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Kvalitetssikre, oppdatere og videreutvikle kart, registre og databaser over kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Nettbasert informasjon om kulturminnevern og kulturminneforvaltning Riksantikvarens fredningsstrategi mot Tilgjengelighet til kulturminner, tilrettelegging, synliggjøring og formidling Formidlingsstrategi Kulturminner i frilufts- og reiselivsopplevelsen Formidling til barn og unge Nettbasert formidling om kulturminner og kulturhistorie Styrk den muntlige formidlingen og fortell historien til kulturminnene Formidling og tilrettelegging av samferdselshistorien 3 Den arkeologiske kulturarven Skilting, skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner Labo-prosjektet Middelalderfylket Akershus Automatisk fredete arkeologiske kulturminner i varig sikrede friluftsområder 4 Bygningsarven Riktig restaurering Akershus Kurs i bygningsvern for huseiere og innbyggere Kompetansetjeneste ved Akershusmuseet Istandsetting av fredete bygninger fram mot 2020 Akershus fylkeskommunes egne verneverdige bygninger Tilskudd til verneverdige og fredete bygninger 5 Oslofjordens kystkultur Kyststier og kystleder med historien som turfølge Oslofjordmuseet Steilene Ladestedene ved Oslofjorden 6 Landbrukets kulturarv og kulturlandskap Ressurssenter for eldre bygninger i landbruket Velkommen til gårds! Gården som arena for nye virksomheter Stier, turveier og sykkelveier i kulturlandslandskapet 7 Tettsteder med kvalitet Kulturminner som møteplasser i våre tettsteder Kulturhistorisk stedsanalyse - DIVE 8 Det nye og moderne Akershus Lokaldemokratiet skapte nye kulturminner Kulturminner fra det 20. århundre Det flerkulturelle Akershus innflytternes og innvandrernes historie 9 Kulturelle fyrtårn og spesielle satsingsområder tuftet på historien Eidsvoll Verk Oscarsborg Nordre Øyeren Våtmarkssenter og Fetsund lenser Pilegrimsleden refleksjon og fysisk aktivitet 15 Side 20

21 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer GOD OFFENTLIG FORVALTNING OG GODT SAMARBEID SOM GRUNNLAG FOR UTVIKLING OG VERDISKAPING TILTAK Samarbeid med kommunene om kulturminnevern Integrere landskapskvaliteter og kulturminneverdier i arbeidet regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppdatere og videreutvikle kart, registre og databaser over kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Nettbasert informasjon om kulturminnevern og kulturminneforvaltning Riksantikvarens fredningsstrategi mot 2020 Kulturminnevern er både forvaltnings- og utviklingsarbeid som utøves på flere nivåer og hos flere aktører. Offentlig forvaltning, museer, frivillige organisasjoner, eiere og næringsliv har ulike roller og oppgaver. Her retter vi oppmerksomheten mot hvordan den offentlige forvaltningen i fellesskap kan legge til rette for et godt kulturminnevern for å styrke kulturarven som en ressurs i samfunnsutviklingen. Kulturminnevern er del av en helhetlig miljø- og ressursforvaltning og er avhengig av et godt samarbeid. Myndighet og forvaltningsansvar for kulturminner er fordelt mellom stat, fylkeskommune og kommuner. Offentlig forvaltning har et særskilt ansvar for å sikre at de nasjonale målene for kulturminnevernet oppfylles. Miljøverndepartementet og Riksantikvaren har ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført. Fylkeskommunen er delegert en rekke oppgaver i kulturminneforvaltningen, både i forvaltningen av Lov om kulturminner og i oppfølgingen av saker etter Plan- og bygningsloven. Kommune har som samfunnsplanlegger, plan- og bygningsmyndighet og lokal landbruksmyndighet et stort ansvar for at forvaltningen av kulturminneverdiene skjer på best mulig måte. Akershusmuseet har en rolle i den offentlige forvaltningen som rådgiver og som forvalter av offentlig eide museumsbygninger. 7 Følgende tiltak knyttet til den offentlige forvaltningens oppgaver og ansvar foreslås/prioriteres: Samarbeid med kommunene om kulturminnevern Samarbeidspartnere: Kommunene, Akershus fylkeskommune, Akershusmuseet, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens vegvesen, Jernbaneverket m.fl For å sikre god forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer er det nødvendig med god kompetanse og kunnskap om kulturminnevern. Ved å styrke samarbeidet med kommunene og komme tidlig inn i prosesser kan man bidra til at kulturminner blir brukt mer aktivt som ressurs i utviklingen av tettsteder og lokalsamfunn. Samarbeid om kulturminnevern omfatter bl.a. medvirkning i utviklingsplaner og løpende saksbehandling, støtte til kommunale kulturminnevernplaner, kompetansebygging og samarbeidsforum på kulturminneområdet. Som del av samarbeidet ønsker fylkeskommunen å besøke alle kommunene i Akershus med felles befaring og gjensidig orientering. Her følger nærmere omtale av de enkelte samarbeidsområdene: Medvirkning i kommunalt planarbeid og byggesaker, løpende saksbehandling Plan- og bygningsloven er kommunenes viktigste juridiske virkemiddel for å sikre kulturminner, kulturmiljøer og landskap av nasjonal så vel som regional og lokal interesse. Det er derfor av stor betydning at kommunene bruker plan- og bygningslovens vernebestemmelser i kommuneplan, reguleringsplan og byggesaker. Fylkeskommunen skal formidle til kommunene, fylkesmannen og andre aktører hvilke 7 Semer om roller, oppgaverogansvari Regionalplanfor kulturminnerogkulturmiljøer,kap9.3,s Side 21

22 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som har, eller vurderes å ha, nasjonal og regional verdi, men kommunene kan også velge å sikre kulturminner av mer lokal verdi. 8 Mesteparten av det arbeidet som utføres av kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen er knyttet til lovpålagte oppgaver i forbindelse med saksbehandling og veiledning etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven. God oppfølging av kommunenes planarbeid og byggesaker vil fortsatt være en prioritert oppgave for fylkeskommunen innen kulturminnefeltet. Kommunale kulturminnevernplaner En kommunal kulturminnevernplan er et sentralt virkemiddel for kommunenes kulturminnearbeid. En kulturminnevernplan er kommunens egen vurdering av kulturminner og kulturmiljøer, og vil være et godt utgangspunkt for at kulturminneverdiene får en tydeligere plass i saksbehandling og i arealforvaltning. Den kan også brukes som ledd i tilrettelegging av kulturminner, i verdiskaping og i formidling av kommunens kulturhistorie. I Akershus har 16 av fylkets 22 kommuner utarbeidet kulturminnevernplan. De eldste er fra begynnelsen av 1990-tallet og de nyeste er vedtatt i Noen kommuner har også rullert sine planer. Flere av de kommunale kulturminnevernplanene blir brukt aktivt av kommunene og fylkeskommunen, spesielt knyttet til verdivurdering av nyere tids kulturminner. Akershus fylkeskommune vil fortsette å gi økonomisk støtte til utarbeidelse og rullering av kommunale kulturminnevernplaner. Fylkeskommunen vil også kunne bidra med faglig veiledning. Riksantikvaren har utarbeidet Håndbok for lokal registrering som kan brukes som verktøy til registrering av kulturminner som bl.a. kan brukes i arbeidet med kulturminnevernplaner. Kommunene har mulighet til å søke Riksantikvaren om tilskudd til registreringsarbeidet. Kompetansebygging for fagadministrasjon og politikere i kommunene og i fylkeskommunen Det er stor variasjon i hvordan kommunene håndterer kulturminnefeltet og samarbeider med fylkeskommunen. Enkelte kommuner har god fagkompetanse innen kulturminnevern, mens andre har mindre av det. Målet med kurs og kompetansebygging for fagadministrasjonen i kommunene er å bidra til økt kunnskap om kulturminner, kulturminnevern og forvaltningspraksis, noe som igjen vil kunne bidra til redusert tap av kulturminner. Det er tidligere ytret ønske fra kommunene om kurs og kompetansebygging innen bl.a. byggeskikk, tilpasningsproblematikk, analyse og vurdering av kulturlandskap og verneverdi i tettsteder. Kommunale og fylkeskommunale politikere må også informeres om kulturminnefeltet. Det bør etableres et prosjekt for å planlegge og gjennomføre dette arbeidet. Samarbeidsforum, nettverk Det er fra kommunene ytret ønske om et forum eller nettverk om kulturminnevern. Enkelte kommuner har tidligere gjort forsøk på å opprette interkommunalt kulturminnesamarbeid, men uten å komme helt i havn. Et samarbeid mellom kommunene vil kunne bidra til økt fagkompetanse i kommunene og til større bevissthet og redusert tap av kulturminner. Utvikle retningslinjer for behandling av kulturminner i planer, byggesaker og andre tiltak Det synes å være en viss uklarhet i hva slags ansvar og myndighet kommunene har i kulturminnespørsmål, og hva som er fylkeskommunens ansvar. Gode samarbeidsformer og klare saksbehandlingsrutiner må til for å få en forutsigbar forvaltningspraksis og saksbehandling på riktig nivå. Retningslinjene for forvaltning og saksbehandling som ble utarbeidet i 2007, som del av regional plan for kulturminner og kulturmiljøer, bør oppdateres og formidles til aktuelle samarbeidspartnere. 8 Semer om nasjonal,regionaloglokalverdii Regionalplanfor kulturminnerogkulturmiljøer,kap4.1,s30 17 Side 22

23 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer Integrere landskapskvaliteter og kulturminneverdier i arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Samarbeidspartnere: Kommunene, Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens vegvesen, Jernbaneverket m.fl Regjeringen har pålagt Oslo og Akershus å samarbeide om en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Planarbeidet ble påbegynt i 2012 og vil ta to år. Med en slik felles plan ønsker man å legge til rette for en forventet fremtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser i hovedstadsområdet ved å se arealbruk og transportsystemet i sammenheng på tvers av fylkesgrensene. I planarbeidet skal man skissere følgende tre alternative modeller for geografisk fordeling av veksten: Videreføre historisk utbyggingsmønster Konsentrert utvikling i Oslo og et fåtall byer i Akershus Fortetting i mange knutepunkter i kollektivnettet og stasjonsbyer i Akershus I tillegg skal det utredes etablering av en eller flere nye byer. De ulike utviklingsretningene vil på hvert sitt vis få konsekvenser for hvordan landskapet og kulturminneverdiene i regionen skal brukes og tas vare på i et langsiktig perspektiv. Det er derfor viktig at planen utvikles i tett dialog med kulturminneforvaltningen, slik at verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og landskapskvaliteter blir synliggjort og ivaretatt. Kvalitetssikre, oppdatere og videreutvikle kart, registre og databaser over kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Samarbeidspartnere: Kommunene, Akershus fylkeskommune, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, frivillige organisasjoner, eiere og innbyggere For å kunne synliggjøre kulturminneverdier og velge ut hva som skal bevares, må kunnskapen om hva som finnes stadig fornyes. Kart, registre og databaser er viktige verktøy for å sikre god forvaltning, og som grunnlag for å bevare et representativt utvalg kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Det er behov for å kvalitetssikre, oppdatere og videreutvikle eksisterende oversikter over kulturminner og kulturlandskap. Det er også nødvendig å tilpasse registrene til digitalt verktøy. Videre er det mange typer kulturminner som er mangelfullt registrert. Følgende tiltak prioriteres: Askeladden Askeladden er Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Basen eies og driftes av Riksantikvaren, men den regionale kulturminneforvaltningen har ansvaret for å kvalitetssikre og oppdatere informasjonen. Askeladden er et at kulturminneforvaltningens viktigste arbeidsverktøy og skal gjøre det lettere for kommuner og private tiltakshavere å ta hensyn til kulturminner i en tidlig fase i sitt planarbeid. Kvaliteten på registreringene er derfor av avgjørende betydning for at databasen skal fungere som et godt og pålitelig verktøy. Riksantikvaren har de siste årene gitt ca kr i årlig støtte til fylkeskommunen i arbeidet med kvalitetsheving av data i Askeladden. Pr. mars 2012 utgjør alle kjente arkeologiske kulturminner i Akershus til sammen 5946 lokaliteter (ca enkeltminner). Av disse bør ca 5000 lokaliteter kvalitetssikres gjennom nyregistrering, tilstandsvurdering og innmåling. Kvalitetssikringen bør gjennomføres kommunevis. Ut fra erfaringer fra hittil gjennomført kvalitetssikring i Akershus, Vestfold og Østfold kan man anta at det vil kreve ca 1300 dagsverk med feltarbeid for å kvalitetssikre hele Akershus. I tillegg kommer for- og etterarbeid. Kulturminnesøk Deler av databasen Askeladden er gjort allment tilgjengelig for publikum gjennom nettstedet kulturminnesok.no. På Kulturminnesøk kan publikum også registrere nye kulturminner, uavhengig av om de er vernet ved lov eller ikke. Kulturminnesøk kan brukes til lokal registrering av kulturminner, f.eks i forbindelse med utarbeidelse av kommunale kulturminnevernplaner. Kulturminnesøk driftes av Riksantikvaren slik at kostnader til drift ikke belastes kommunene eller fylkeskommunen. 18 Side 23

24 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer Kurs i registrering av kulturminner Kurs for historielag, kommuner og andre interesserte er populære tilbud som bør videreføres. Kursene gir økt fokus på og kunnskap om kulturarven hos innbyggerne. Det gir også flere og bedre registrerte kulturminner. Turkart Akershus fylkeskommunes turkart er lite kjent og bør promoteres bedre. Det kan f.eks publiseres på Ut.no eller andre kjente turportaler. Nettbasert informasjon om kulturminnevern og kulturminneforvaltning Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune v/kulturminneseksjonen og kommunikasjonsstaben, kommunene Det er satt i gang et arbeid med å oppdatere Akershus fylkeskommunes nettsider. Som del av dette arbeidet vil det legges ut mer informasjon om kulturminnevern og kulturminneforvaltning som skal være til hjelp for kommunene, tiltakshavere, private og allmennheten. Blant annet vil informasjonen i oppslagsdelen - del B (kap 6 9) - i regional plan for kulturminner og kulturmiljøer fra 2007 bli lagt ut og oppdatert på nettsidene. 9 Denne består av virkemidler for vern, informasjon om tilskuddordninger, retningslinjer for forvaltning og saksbehandling, registre over kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap overordnede rammer og føringer for kulturminnevernet samt roller, oppgaver og ansvar i arbeidet med kulturminner. Med dette kan vi oppnå økt kunnskap om kulturminnevernarbeidet, mer effektiv saksbehandling og forvaltningspraksis, samt bedre informasjon til private eiere og bedre synliggjøring av fylkeskommunens arbeid. I tillegg vil det komme mer nettbasert formidling om kulturminner og kulturhistorie, se eget tiltak under tema 2. Det er behov for en stillingsressurs for i første fase å produsere innhold og legge ut informasjon, og deretter oppdatere innhold og legge ut nyheter på nettsidene. Riksantikvarens fredningsstrategi mot 2020 Samarbeidspartnere: Miljøverndepartementet, Riksantikvaren, Akershus fylkeskommune, kommunene, eierne, Akershusmuseet, kunnskapsinstitusjoner mfl Fredningsstrategien er forankret i Stortingsmelding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner og utarbeidet av Riksantikvaren på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Det er et mål at et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer skal gis et varig vern gjennom fredning innen Gjennom fredningsstrategien skal det etableres et kunnskapsgrunnlag og en strategi for fredning av et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer knyttet til geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde, med spesielt fokus på underrepresenterte grupper. Dette kan være et godt verktøy for en god og forutsigbar forvaltning og for å unngå ad hoc-fredninger. Utvalget skal speile de fortellinger vi i dag mener er viktige for de ulike gruppene som vårt samfunn er sammensatt av. På kort sikt er det et mål å ha fokus på nyere arkitektur. I tillegg er det et mål å frede noen utvalgte kulturminner i forbindelse med grunnlovsjubileet i Fredningsstrategien forutsetter samarbeid med og betydelig arbeidsinnsats fra regional kulturminneforvaltning. Riksantikvaren forventer at regional forvaltning setter av tilstrekkelig midler til å gjennomføre arbeidet, mens Akershus fylkeskommune har signalisert at det bør tilføres statlige ressurser til regional forvaltning. Fylkeskommunen er innstilt på å løfte arbeidet med fredningsstrategien og oppfølgingen av den fram mot 2020, forutsatt at tiltaket tilføres stillingsressurser. 9 Regionalplanfor kulturminnerogkulturmiljøerfinnesi pdf-format påfylkeskommunensnettsider 19 Side 24

25 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer TILGJENGELIGHET TIL KULTURMINNER, TILRETTELEGGING, SYNLIGGJØRING OG FORMIDLING TILTAK Formidlingsstrategi Kulturminner i frilufts- og reiselivsopplevelsen Formidling til barn og unge Nettbasert formidling om kulturminner og kulturhistorie Styrk den muntlige formidlingen og fortell historien til kulturminnene Formidling og tilrettelegging av samferdselshistorien Alle skal ha mulighet til å oppleve kulturminner og kunne ta del i formidlingen om dem. Gjennom formidling spres kunnskap. For at kulturminner skal bli godt bevart og få en større betydning som ressurser i samfunnsutviklingen, er det avgjørende med tilrettelegging og formidling som gir folk kunnskap og opplevelser. Ofte vil økt tilgjengelighet føre til at verdien til et kulturminne økes. Dette innebærer blant annet å legge til rette for at flere kulturminner og kulturmiljøer er tilgjengelige for alle, både gjennom tilrettelegging fysisk og på andre måter, og gjennom ulike typer formidling og medier. Universell utforming innenfor dette feltet må få større oppmerksomhet. De foreslåtte tiltakene nedenfor kan knyttes til de fleste temaene og tiltakene i handlingsprogrammet. Følgende tiltak knyttet til tilgjengelighet, tilrettelegging, synliggjøring og formidling foreslås/prioriteres: Formidlingsstrategi Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune v/ kulturminneseksjonen og kommunikasjonsstaben Det foreslås å utarbeide en formidlingsstrategi i 2013 som grunnlag for videre arbeid med formidling av kulturminner. Kulturminner i frilufts- og reiselivsopplevelsen Samarbeidspartnere: Akershus Reiselivsråd, Innovasjon Norge, Akershus fylkeskommune, Akershusmuseet, kommunene, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Østlandssamarbeidet m.fl. Den kulturhistoriske dimensjonen i landskapet er en viktig ressurs for opplevelser i friluftslivet og for reiselivet i Akershus. I Akershus kan folk dyrke friluftslivet både ved kysten og langs elver og innsjøer, i marka og på bygda, og i mer urbane områder. Å styrke mulighetene for et natur- og kulturbasert friluftsliv vil være med på å fremme det gode liv. Visjonen for utviklingen av reiselivet i Akershus er at «Akershus skal være et attraktivt besøksmål innen natur- og kulturbasert reiseliv for regionens egne innbyggere og for tilreisende» 10. Det er vedtatt at Akershus fylkeskommune skal rette sine reiselivsressurser inn mot det natur- og kulturbaserte reiselivet av liten skala, og ikke mot det store kommersielle reiselivet. Dette kan f.eks være lokalmatprodusenter, besøksgårder og aktivitetsleire. Formidling og markedsføring av kulturarv for lokale og tilreisende defineres også inn i det kulturbaserte reiseliv. Det er historiske steder som i all hovedsak utgjør de største turistattraksjonene i 10 Kilde:Reiselivsstrategi for Akershusfylkeskommune Side 25

26 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer fylket. Her er det fortsatt behov for bedre synliggjøring og tilgjengelighet, og for å utvikle samarbeidet mellom aktørene som jobber med å gjøre kulturminner til gode opplevelser. Flere tiltak under andre temaer i dette handlingsprogrammet, f. eks Pilegrimsleden, er en del av det kulturminnebaserte friluftslivet og reiselivet i Akershus. Formidling til barn og unge Samarbeidspartnere: Kommunene, skolene, kunstnere, formidlere, Akershus fylkeskommune v/kultur.akershus, fylkesbiblioteket og Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse, Akershusmuseet. Å gi barn og unge kunnskap om og gode opplevelser med kulturminner er viktig for langsiktig bevaring. Følgende tiltak innen formidling til barn og unge foreslås videreført: Den kulturelle skolesekken (Dks) Dks er en statlig satsing på kunst og kultur i grunnskolen og den videregående skolen. Dks for i Akershus inneholder flere tilbud knyttet til kulturarv. Et av tilbudene er Arkeolog for den dag, også omtalt som Laboprosjektet, der elever er med og graver en markedsplass fra middelalderen. Dette er et veldig populært tilbud som bør videreføres. Laboprosjektet omtales også som tiltak under temaet Den arkeologiske kulturarven. Et annet tilbud er Bærum kommunes samarbeid med pilegrimsledens venner og Dks om et opplegg for femteklassinger om en historisk vandring langs pilegrimsleden i Bærum. Dette har et stort potensial i de andre regionene i fylket og er en fin måte å presentere kulturminner uavhengig av periode på. Tilbudet for kulturarv bør kunne videreutvikles, blant annet innen formidling av nyere tids kulturminner, bygningshistorikk og forståelse for helhetlige miljøer. Kulturarven knyttet til det kulturelle mangfoldet i Akershus bør også bli synliggjort gjennom arbeidet med Dks. Kulturminneadopsjon Kulturminneadopsjon er et prosjekt i regi av kultur.akershus. Skoler som inngår en avtale med kultur.akershus om årlig skjøtsel utført av et klassetrinn, vil få et beløp på kr. 5500,- øremerket klassekassen til trinnet som rydder. Prosjektet går ut på at et klassetrinn besøker et utvalgt kulturminne i skolens nærhet. Her lærer elevene om kulturminner og utfører enkle skjøtselsoppgaver. I etterkant lager de et nettsted med bilder, tekster, tegninger m.m. Målet er å skape engasjement og interesse rundt lokalhistorie. Skolenes kulturminnemeny Skolenes kulturminnemeny er en nettbasert veiviser til fylkets kulturminner. Hovedformålet er å gjøre lokalhistorien lettere tilgjengelig for bruk i undervisningen i grunnskolen. Menyen er utarbeidet kommunevis og presenterer kulturminner, museer og bygningsmiljøer som kan gi økt kunnskap om lokalhistorien og kulturarven generelt. Veiviserens nye navn blir Kulturminner i Akershus. Nettbasert formidling om kulturminner og kulturhistorie Samarbeidspartnere: Akershusmuseet, Akershus fylkeskommune, Kulturnett Akershus, kommunene, historielag mfl Internett er en formidlingskanal som er fleksibel, demokratisk og integrerende. Formidling om kulturhistorien og kulturminneverdier i Akershus på nettsider, i sosiale medier, smartphones, apper og QR-koder vil nå ut til mange og gir større mulighet til å dele på kunnskap og opplevelser. Akershus fylkeskommune forbereder nye nettsider og vil i den forbindelse øke satsingen på nettbasert formidling om kulturminner og kulturhistorien i Akershus. Dette vil komme i tillegg til den nettbaserte informasjonen om kulturminneforvaltning, se tiltak under tema 1. Arbeidet bør kunne samordnes med Akershusmuseets planer om å etablere et nettsted for samlet formidling av Akershus-historien. Museets 21 Side 26

27 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer nettsted skal trekke de store linjene i fylkets historie, som i dag presenteres mer fragmentarisk fra ulike perspektiver ved forskjellige nettsider, databaser, museer og andre aktører i fylket. Målgruppe for Akershusmuseets nettsted er skoleverket og det allmenne publikum. «Spor i landskapet et riss av kulturhistorien i Akershus» skal utgis i bokform og som e-bok. E-boken vil bli lagt ut på fylkeskommunens nettsider. Stadig flere bruker nettbrett og mobiltelefon på nettet, noe som trolig vil gi økte forventninger om at informasjon om kulturminner er tilgjengelig der folk er. I 2011 ble det satt i gang et nasjonalt prosjekt under navnet Kultur- og naturreise (kulturognaturreise.no), der målet er å gjøre digitalisert kulturarv og naturinformasjon tilgjengelig på mobiltelefon (smartphone) og nettbrett. I 2012 og 2013 er tre områder valgt ut som piloter: Dovre, Akerselva og Bø/Sauherad. Man ønsker erfaringer fra disse prosjektene før man vurderer om prosjektet skal bli landsdekkende. For Akershus vil dette være et aktuelt prosjekt å delta i. Nasjonalt pilegrimssenter arbeider med å utvikle en applikasjon for smartphone, og Akershus fylkeskommune bidrar i denne satsingen. Styrk den muntlige formidlingen og fortell historien til kulturminnene Samarbeidspartnere: Akershusmuseet, frivillige organisasjoner, kommunene, Akershus fylkeskommune mfl Overfor allmennheten har muntlig formidling større gjennomslagskraft enn skriftlig. Den muntlige formidlingen må være av så høy kvalitet som mulig. En måte å få til det på er å støtte historielag til å arrangere kurs, seminarer og workshops for å utarbeide god formidlingstiltak og utvikle nye eller forbedrede presentasjonsformer og ferdigheter. Eksempel på tiltak kan være å utdanne lokale guider til omvisninger og turer, noe som man allerede har god erfaring med i Frogn. Det bør også være en ambisjon å bruke den kompetansen fylkeskommunens egne medarbeidere besitter mer i den muntlige formidlingen, f.eks gjennom guidede turer og faglige forelesninger. Det bør også arbeides mer med å forene formidlingen av materielle kulturminner og immaterielle kulturarv. Stedfaste kulturminner og gjenstander springer ut av den samme kulturen som har skapt immaterielle utrykk, som f. eks håndverkspraksis, musikk og eventyr. Ved å koble sammen flere sider ved kulturarven og formidle historier og hendelser, gir vi mer liv til kulturminnene. Formidling og tilrettelegging av samferdselshistorien Samarbeidspartnere: Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Akershusmuseet, frivillige organisasjoner, kommunene, Akershus fylkeskommune mfl Det er stort lokalt engasjement for bevaring, formidling og tilrettelegging av kulturminner knyttet til både vei, jernbane og vassdrag. Akershus har vært gjennomfartsområde for både oldstidsveier og kongeveier, og flere jernbanestrekninger går gjennom fylket. Statens vegvesen mottar mange henvendelser om bistand til å bevare kongeveiene, og det kan etableres samarbeid for å bevare veghistoriske objekter som fylkeskommunen eier. Statens vegvesen kan være en viktig støttespiller med veghistorisk kompetanse samt bidra med økonomiske midler med hensyn til å satse på tilrettelegging av de mange kongeveistrekningene i fylket. Jernbaneverket bidrar primært til å holde i hevd kulturminner i eget eie, men også til jernbanerelaterte kulturminner som ikke er i statlig eie. Aktuelle støttemottakere er forvaltere av kulturminner i Nasjonal verneplan for jernbanekulturminner. I Akershus gjelder dette Bønsparsellen og Urskog-Hølandsbanen. Mange vassdrag har vært benyttet til transport og vannkraft for industri, og har vært sentrale i utviklingen av tettsteder, bygdesamfunn og mindre lokalsamfunn. Et eksempel er Årungvassdraget i Ås og Frogn, der historielagene har foreslått et prosjekt om tilgjengelighet og presentasjon av industriminner. Prosjektet forutsettes gjennomført i nært samarbeid med Akershusmuseet. 22 Side 27

28 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer DEN ARKEOLOGISKE KULTURARVEN TILTAK Skilting, skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner Labo-prosjektet Middelalderfylket Akershus Automatisk fredete arkeologiske kulturminner i varig sikrede friluftsområder Den arkeologiske kulturarven trer fram i lyset. Arkeologi som metode fokuserer på den materielle kulturen og sporene etter denne som kildegrunnlag for forståelsen av samfunnet. Den arkeologiske kulturarven omfatter kulturminner som er mer eller mindre synlig over bakken, og kan være både automatisk fredete (eldre enn 1537) og fra nyere tid. Følgende tiltak knyttet til den arkeologiske kulturarven foreslås/prioriteres: Skilting, skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune, kommunene, frivillige organisasjoner, Akershusmuseet, skolene, Riksantikvaren mfl Arbeidet med skilting og tilrettelegging har sitt utspring i Skilt- og skjøtselsplan for fornminner i Akershus. Planen er en oversikt over hvilke fornminner i Akershus som i en første fase bør prioriteres i forbindelse med istandsetting, skilting, videre skjøtsel og tilsyn, for å øke informasjon og forståelse for kulturminner og spesielt på fornminner. Med større tilgang og bedre informasjon og kunnskapsformidling om fornminner vil også bevisstheten rundt og interessen for å verne om kulturminnene erfaringsmessig øke blant allmennheten. Arbeidet finansieres delvis gjennom tilskuddsmidler fra Riksantikvaren over statsbudsjettet. Tilstandsregistrering av kulturminner som skal skiltes inngår som en del av alle skiltprosjektene. På denne måten oppdateres dataene for kulturminnet og behovet for infrastruktur, universell utforming og miljøovervåkningstiltak kartlegges. Registreringen legges til grunn for skjøtselsplanene. Akershus fylkeskommune samarbeider med designere og landskapsarkitekter gjennom flere skiltprosjekter. I tillegg har vi et tett samarbeid med produktdesignlinja ved Høgskolen i Oslo og Akershus hvor vi knytter til oss masterstudenter for å utforme skiltene. Det er et mål at dette samarbeidet skal ende opp i populærvitenskapelige produksjoner som presenterer prosjektene i bokform. Samarbeid mellom frivillige organisasjoner og profesjonelle fagfolk kan være spesielt fruktbart innen merking, tilrettelegging og skjøtsel. Det er da viktig med gode og konkrete skjøtselsplaner. Det bør også være et mål å integrere nyere tids kulturminner i disse prosjektene. Labo-prosjektet Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune, Akershusmuseet, Vestby kommune mfl Historien om funnene fra Labo forteller oss en spennende historie som kan videreutvikles til formidling ut over Den kulturelle skolesekken (Dks). Gjenstandsfunnene fra Labo viser at de som bodde der har vært i kontakt med kontinentet. Gårdens navn og beliggenhet kan indikerer at gårdens brukere i middelalderen har vær involvert i handelsvirksomhet. Store mengder trelast ble fraktet på Såna/Hølenselva ut til Sonsbukta der handelsskipene lå klare for lasting. Labogårdene ligger nær elvemunningen innerst i Sonsbukta. Kanskje er Labo forløperen til Son? Det foreslås å lage årlige utstillinger med utgangspunkt i materialet som blir gravet 23 Side 28

29 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer fram i Dks-prosjektet. Dette bør også settes i sammenheng med resten av Son sin kulturarv. I første omgang kan det være sommerutstillinger på Son kystkultursenter, men på lengre sikt bør det vurderes å etablere et mer permanent museum i Son. Middelalderfylket Akershus Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune, Akershusmuseet, kommunene, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høgskolen i Oslo og Akershus mfl Den rikeste delen av Akershus sin historie er knyttet opp mot århundrene før tusenårsskiftet og fram til 1700-tallet. I denne perioden har vi religionsskifte, statsdannelsen og en kraftig sentralisering rundt byer og handelssteder. Fra disse århundrene har vi svært mange historiske og materielle spor. Ladesteder, klebersteinbrudd, over seksti middelalderkirkesteder. Det har stått over 40 stavkirker i Akershus. Vi har mange hundre middelalderdiplomer, stokkebåter fra middelalderen, godt bevarte middelalderveifar, Pilegrimsleden, gårdshaugene, alle gårdene med opphav i denne tiden, kulturlandskapet mm. Akershus fylke bør satse på å skape en identitet rundt den rike middelalderhistorien. Bruke fortellingen og sporene til næringsutvikling, reiseliv, forskning og formidling. Binde alle sporene og historiene fra middelalderen i Akershus sammen. Det foreslås å etablere et prosjekt som skal ha som mål å stadfeste uttrykket middelalderfylket Akershus, på lik linje med Vestfold som vikingfylke og Østfold som bronsealderfylke. Som første trinn bør det settes av midler til å samle inn data og kartlegge mulighetene som ligger i et slikt prosjekt. Et av tiltakene kan være å dele ut stipender til studenter på Universitetet for miljø og biovitenskap, Høgskolen i Oslo og Akershus og andre universitetsmiljøer som vil arbeide med temaer relatert til middelalderen i Akershus. Prosjektet Middelalderfylket Akershus kan bli en aktuell fyrtårnsatsing, jf tema 9. Automatisk fredete arkeologiske kulturminner i varig sikrede friluftsområder Samarbeidspartnere: AFK, DN, kommunene mfl Innenfor 35 varig sikrede friluftsområder med statlig finansiering finnes det registrerte automatisk fredete kulturminner. I forbindelse med opparbeiding og tilrettelegging av disse friluftsområdene er det viktig å samarbeide med kulturminneforvaltningen om sikring og formidling av kulturminner i områdene. 24 Side 29

30 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer BYGNINGSARVEN Riktig restaurering Akershus Kurs i bygningsvern for huseiere og innbyggere Kompetansetjeneste ved Akershusmuseet Istandsetting av fredete bygninger fra mot 2020 Akershus fylkeskommunes egne verneverdige bygg Tilskudd til verneverdige og fredete bygninger TILTAK Akershus har flere eldre bygningsmiljøer og enkeltbygg som er viktige for å skape identitet og trivsel i lokalsamfunnet. Dette er ressurser som i større grad også bør kunne utnyttes i forbindelse med opplevelse, reiseliv og næringsliv. Det er da viktig at bygningenes kvaliteter og historiske spor blir godt ivaretatt. Hvordan verneverdige bygningsmiljøer blir tatt vare på har stor betydning for kvaliteten på stedene som vi bor eller besøker. Mange bygningsmiljøer endres i raskt tempo, og over tid vil dette redusere bygningsmiljøenes kildeverdi ved at opprinnelig uttrykk forsvinner og autentisiteten forringes. Videre vil det svekke deres attraksjonsverdi i opplevelses- og reiselivssammenheng. Det haster med å få snudd denne utviklingen før umistelige verdier går tapt. Aktiv bruk av bygninger og anlegg som allerede eksisterer bidrar dessuten til bedre ressursøkonomi og energisparing. Det er nødvendig å øke kunnskapen om bygningsvern og antikvarisk istandsetting hos huseiere, håndverkere, arkitekter og offentlig ansatte. For å få til et løft for bygningsarven i Akershus må det satses på kunnskapsoppbygging, formidling og overføring av tradisjonene til nye bærere. Prosjekter innenfor dette feltet som allerede er igangsatt må videreføres og styrkes. De forskjellige tiltakene har ulike profil og vil til sammen tilby en bred kompetanse innen bygningsvern. Følgende tiltak knyttet til bygningsarven foreslås/prioriteres: Riktig restaurering Akershus Samarbeidspartnere: Akershusmuseet, Akershus fylkeskommune, kommuner, Norsk handverksutvikling, Verneforeningen Gamle Drøbak, byggenæringen mfl Det mangler i dag kvalifiserte håndverkere til å ivareta vedlikehold og istandsetting av fredete og verneverdige bygninger, både i privat og offentlig eie. For å nå de nasjonale målene om å minske tapet av kulturminner og å oppnå et normalt vedlikeholdsnivå på alle fredete bygg innen 2020, er det helt nødvendig med opplæringstiltak mot håndverkere, slik at vi får flere bevisstgjorte og antikvarisk kvalifiserte håndverkere. Håndverkskunnskap er en forutsetning for å bevare bygningene som autentiske. Håndverkskunnskap er immateriell kulturarv og representerer bevaringsverdige tradisjoner i seg selv. Prosjektet Riktig restaurering Drøbak pågikk i og ble i 2010 videreført i prosjektet Riktig restaurering Akershus (RRA), som i første fase er et tilbud for Follo. Det er holdt kurs for håndverkere i Follo, og det er etablert et bygningsvernsenter på Follo museum. Det er et mål at senteret skal være et sted hvor huseiere og håndverkere skal få rådgivning om istandsetting og restaurering. Videre er kommunene kontaktet om et mulig samarbeid i forbindelse med byggesaksbehandling. Sammen med Norsk handverksutvikling har RRA også et EØS-samarbeid med et tilsvarende prosjekt i byen Kuldiga i Latvia. 25 Side 30

31 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer Dette samarbeidet har bidratt til å vitalisere Follo museum og gitt deltagerne ny kunnskap og utvidet perspektiv på arbeidet. Fra 2013 er planen å utvide prosjektet, først til Asker/Bærum og deretter til Romerike. Et bygningsvernsenter i Asker/Bærum kan tenkes lagt til det nye Oslofjordmuseet som nå reises i Vollen. En slik lokalisering vil by på mange spennende samarbeidsmuligheter bl.a. i forbindelse med restaurering og vedlikehold av museets store trebåtsamling. For Romerike kan en lokalisering til Akershusmuseet på Strømmen være et alternativ. I tillegg til RRA ønsker Akershusmuseet også å styrke Kulturringen, og koble disse sterkere sammen med museets øvrige håndverkere for derigjennom bygge opp et sterkt håndverkssenter til beste for kulturminnevernet i hele Akershus. Som del av RRA bør det også vurderes å etablere en næming-ordning i tradisjonshåndverk, etter modell fra Dovre handverkssenter på Hjerleid i Oppland og Husasnotra ved Geitbåtmuseet på Nordmøre. Dette dreier seg om opplæring og videreføring av tradisjon for lokal byggeskikk. Næmingene er i en læresituasjon, og skal i løpet av en periode på tre år spesialisere seg på utvalgte håndverksfag. Akershus fylkeskommune har gitt innspill til Riksantikvaren om at RRA er et aktuelt verdiskapingsprosjekt på kulturminneområdet. Som følge av det har Riksantikvaren støttet RRA med kr i 2012 over statsbudsjettets post for verdiskapingsprosjekter. Det bør settes av faste, årlige driftsmidler til RRA. Kurs i bygningsvern for huseiere og innbyggere Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune, Fortidsminneforeningen, kommunene, historielag mfl Akershus fylkeskommune har siden 2008 samarbeidet med og gitt tilskudd til Fortidsminneforeningen om kurs for huseiere og innbyggere i praktisk bygningsvern. Dette er en viktig satsing for at huseiere og innbyggere bedre skal se verdiene ved en bygning og betydningen av å ta vare på materialer og bygningsdetaljer. Fortidsminneforeningen står for den praktiske gjennomføringen. Temaer som har vært tatt opp er utvendig kledning, istandsetting av vinduer, materialbruk, malingstyper mm. Dette er populære lavterskeltiltak som bør styrkes og videreføres, også med eventuelt andre aktører, blant annet gjennom prosjektet Riktig restaurering Akershus. Kompetansetjeneste ved Akershusmuseet Samarbeidspartnere: Akershusmuseet, Akershus fylkeskommune, kommuner, eiere Det foreslås å etablere en kompetansetjeneste innen bygningsvern ved Akershusmuseet som kan utføre spesialisert bygningsdokumentasjon, slik som oppmåling, fotodokumentasjon, bygningsarkeologisk analyse og dokumentasjon, tilstandsregistrering, prosjektstyring og byggeledelse etc. Oppgavene vil i noen grad være beslektet med Riktig Restaurering Akershus og Ressurssenter for landbruksbygg, Kompetansetjenesten vil imidlertid vær mer rettet mot regional kulturminneforvaltnings behov og oppgaver i forbindelse med istandsetting av fredete anlegg mot 2020, fredningsprosesser og Riksantikvarens fredningsstrategi mot Det bør diskuteres om av noen av disse tjenestene kan innordnes under Riktig Restaurering Akershus. Akershusmuseet forvalter over 200 antikvariske bygninger, og har pr. i dag ikke nok kapasitet til å registrere, dokumentere, drive bygningsarkeologisk undersøkelse, lage tilstandsplaner etc av disse museumsbygningene. Å etablere en ny kompetansetjeneste ved Akershusmuseet forutsetter derfor økte ressurser. 26 Side 31

32 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer Istandsetting av fredete bygninger fram mot 2020 Samarbeidspartnere: Eierne, Akershus fylkeskommune, Riksantikvaren, håndverkere, kommunene Det er et nasjonalt mål at alle fredete bygninger skal ha et normalt vedlikeholdsnivå innen 2020, men det er et stort gap mellom ambisjoner og ressurser. Å nå 2020-målet er en økonomisk utfordring, men det er også utfordringer knyttet til håndverkerkompetanse og byggeledelse, eiernes kompetanse og egeninnsats, samt kulturminneforvaltningens kapasitet og kompetanse til å planlegge og følge opp istandsettingsarbeider. Kompetanseheving for bygningshåndverkere er nødvendig for å få en forsvarlig istandsetting av bygningene, og prosjekter som Riktig Restaurering Akershus er svært viktig i den sammenheng. Det er gjennomført tilstandsregistrering av de fredete bygningene. Dette skal danne grunnlag for istandsetting og for tildeling av statlig tilskudd til bygninger og anlegg eid av private eller stiftelse. Pr. i dag omfatter dette ca 80 bygninger i Akershus. Flere bygninger har behov for store utbedringer og enkelte har til dels store og omfattende skader. Som følge av økt tilskudd siden 2006 (til sammen 37,4 millioner kroner fra Riksantikvaren i løpet av sju år, i tillegg noe tilskudd fra Norsk kulturminnefond) er flere fredete bygninger under istandsetting, og noen av bygningene med mest omfattende skader er snart ferdige. Riksantikvarens fredningsstrategi mot 2020 vil kunne føre til at det blir enda flere fredete bygninger med behov for istandsetting. Det er vanskelig å gi et eksakt tall på hva istandsetting av 80 fredete bygg vil koste, herunder hva eier selv skal bekoste og hva staten skal dekke som følge av antikvarisk fordyrende tiltak. Riksantikvaren har estimert at et gjennomsnittlig tilskudd vil ligge på 60 % av totalkostnadene. I 2005 kalkulerte Riksantikvaren med at hver enkelt fredet bygning i gjennomsnitt har et istandsettingsbehov tilsvarende et beløp på kr Erfaringer fra istandsettingsarbeider de senere år tyder på at dette beløpet er alt for lavt 11. I Akershus er det gitt tilskudd på opp mot 10 millioner kroner til enkeltbygninger med svært omfattende skader. Gitt at de 80 bygningene i snitt får et statlig tilskudd på 1 million kroner, vil det fortsatt være behov for over 40 millioner kroner til Akershus innen For å få et bedre grep på arbeidet fram mot 2020, bør det utarbeides en plan/strategi for istandsetting. Det er også behov for en verktøykasse som skal være til hjelp for eierne av fredete hus. Den bør blant annet inneholde opplegg for forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsplaner. Dette vil gi mer forutsigbarhet i istandsettingsprosesser, og mer effektiv saksbehandling. Det er også ønskelig å få bedre dialog med eierne, blant annet ved å arrangere samlinger. Det er behov for mer arbeidskapasitet i fylkeskommunen til ovennevnte tiltak. Akershus fylkeskommunes egne verneverdige bygninger Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune v/afk Eiendom FKF, Avdeling for videregående opplæring og Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse, Akershusmuseet Akershus fylkeskommune eier mange bygninger, fylkesveier og kunstverk, og en del kan inneholde kulturhistoriske verdier som er viktig å ivareta og sikre. For bygninger er dette først og fremst på videregående skoler, samt enkelte andre institusjoner. Gamle Hvam som forvaltes av Akershusmuseet er også fylkeskommunalt eid. Kulturminneforvaltningen har foreslått et prosjekt for fylkeskommunens egne bygninger. Prosjektet består av å registrere verneverdien, vurdere vedlikehold og praksis, utarbeide forslag til retningslinjer for forvaltning. Dette vil gi bedre kulturminnebevissthet i egen organisasjon, noe som vil føre til en forbilledlig forvaltning av egne verneverdige bygninger. 11 Kilde:Riksantikvarensbrevav medstrategifor i istandsettingavallevedtaksfredabygningerinnen Side 32

33 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer Tilskudd til verneverdige og fredete bygninger Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Norsk kulturminnefond, Norsk kulturarv, Stiftelsen UNI, Sparebankstiftelsen, Gjensidigestiftelsen Tilskudd til istandsetting er et nødvendig virkemiddel for å ta vare på kulturhistorisk verdifulle bygninger og bygningsmiljøer. Det finnes flere tilskuddsordninger, både offentlige og private. Effekten av tilskudd til verneverdige og fredete bygninger er at bygningene blir istandsatt etter antikvariske prinsipper, bedre kvalitet i bygningsmiljøer, miljøvern, økt interesses hos eierne og innbyggere for vern og bruk, og forhåpentligvis stolte eiere. Akershus fylkeskommunes tilskudd prioriteres til bygninger som er regulert til bevaring eller vurdert som verneverdige. De senere år er ca kroner fordelt årlig, men søknadssummen er mye høyere. I 2011 var det 32 søknader med en samlet søknadssum på 5,5 millioner kroner. Fylkeskommunens tilskudd til det enkelte prosjekt utgjør som regel en veldig liten del av kostnadene ved istandsetting, Vi erfarer at enkelte tiltak ikke blir gjennomført, trolig grunnet manglende fullfinansiering. En økning i tilskudd vil kunne øke sjansen for at tiltakene blir gjennomført. Det er imidlertid nødvendig med bedre kvalitetssikring av prosjekter som mottar tilskudd. Videre bør gode istandsettinger som tilskuddene har bidratt til formidles bedre til allmennheten. 28 Side 33

34 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer OSLOFJORDENS KYSTKULTUR Kyststier og kystleder med historien som turfølge Oslofjordmuseet Steilene Ladestedene ved Oslofjorden TILTAK «Kystkulturen holdes levende gjennom vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer, engasjerende kulturhistorisk formidling og synliggjøring av kystkulturkunnskap og tradisjoner. Levende kystkultur gir gode rammer for utvikling og verdiskaping. 12 Gjennom flere hundre år har Oslofjorden vært arena for fiske, sjøfart og handel, forsvar og industri og annen næringsvirksomhet. Fra siste halvdel av 1800-tallet har fjorden også vært viktig som ferie- og fritidsområde for både fylkets og hovedstadens befolkning. Flere kjente kunstnere har hatt tilhold ved Oslofjorden, og det har vært kunstnermiljøer i både Drøbak, Son, Hølen og Hvitsten. De ulike aktivitetene har skapt mange interessante og verdifulle kulturminner og kulturmiljøer langs Oslofjorden, og vi ønsker å bidra til større bevissthet og kunnskap om denne kulturhistorien. Oslofjorden ligger i sentrum av den mest folkerike og raskest voksende delen av landet. I dag bor 40 % av Norges befolkning innen en times biltur fra Oslofjorden. For både fastboende og besøkende er kysten en viktig arena for opplevelse, rekreasjon og friluftsliv. Tiltak i den forbindelse kan også brukes til å gjøre kulturarven i kystlandskapet mer tilgjengelig gjennom formidling, tilrettelegging og bruk. Arbeid med en regional kystsoneplan starter i 2014, og kulturminnevernseksjonen vil følge opp dette arbeidet. Følgende tiltak knyttet til Oslofjordens kystkultur foreslås/prioriteres: Kyststier og kystleder med historien som turfølge Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune, de sju kystkommunene i Akershus, Oslofjordens Friluftsråd, friluftsorganisasjoner, Kystverket, Akershusmuseet, Interreg mfl Arbeidet med kyststier og kystleder i Akershus har pågått i noen år gjennom ulike samarbeidsfora og prosjekter. Det er potensial for en bredere satsing og større utbytte ved et tettere samarbeid mellom fagområdene kulturminnevern, friluftsliv og natur- og kulturbasert reiseliv. Å styrke mulighetene for et naturog kulturbasert friluftsliv vil være med på å fremme det gode liv. I Akershus fylkeskommunes styringsdokument for friluftsliv er en av målsettingene at flere viktige/regionale ferdselsårer er utviklet og opparbeidet gjennom samarbeid om sti- og løypeplaner med kommunene, friluftsrådene, friluftsorganisasjonene m. fl. Dette omfatter blant annet ferdselsårer langs kysten, som en forlengelse av kyststisatsingen og deltagelsen i Interregprosjektene Rekreative Ruter og Tilgjengelig Friluftsliv. En annen målsetting er å bidra til at Kystleden i Indre Oslofjord er utviklet med flere enkle overnattingstilbud. Kulturminneforvaltningens bidrag i disse tiltakene er blant annet å formidle kulturhistorien og kulturminneverdier i områdene. 12 Fiskeridirektoratet,Kystverket,Riksantikvarenog Norskkulturråd: Felleshandlingsplanfor kystkultur Side 34

35 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer Oslofjordmuseet Samarbeidspartnere: Akershusmuseet, Stiftelsen Follo museum, Akershus fylkeskommune, Asker Sjøskole, kystkommunene, Oslofjordens Friluftsråd, organisasjoner mfl Etableringen av Oslofjordmuseet representerer et gjennombrudd i ivaretakelsen av Oslofjordens kystkultur. Oslofjordmuseet er en nyskapende satsning blant norske museer, og er et nytt og annerledes lærings- og opplevelsestilbud. Prosjektet har opphav i den store trebåtsamlingen Follo Museum bygde opp på tallet for å sikre en viktig kulturarv fra våre områder. Oslofjordmuseet bygges i Vollen i Asker, det inngår i Akershusmuseet og finansieres av Akershus fylkeskommune, Asker kommune og Stiftelsen Follo Museum. Museet etableres i nært samarbeid med Asker Sjøskole, som med sin erfaring i å formidle fjordbruk, fjordens historie, natur og miljø blir et viktig element i et kunnskaps-, opplevelses- og aktivitetssenter som skal være langt mer enn et museum. Oslofjordmuseets mål er å skape kjennskap til Oslofjordens natur og kulturhistorie, evne til å bruke fjorden på en trygg og hensynsfull måte, kunnskap om og engasjement for å forvalte fjorden som ressurs for framtida og ikke minst økt glede ved å bruke fjorden. Her skal gjenstandene, den immaterielle kulturarven og den handlingsbårne kunnskapen få samvirke. Et av museets grep er å trekke kulturarven helt inn i samtiden, gjennom å sidestille kulturarven og dagens fjordbruk. Steilene Samarbeidspartnere: Nesodden kommune, Akershus fylkeskommune, Riksantikvaren, mfl På øygruppa Steilene ved Nesoddens vestside finnes det bygninger og rester etter et av Norges første oljeindustrianlegg, opprettet i 1890-årene. Hit ble olje og parafin importert, og her ble det etablert oljetanker, industribygninger og arbeiderboliger. Virksomheten ble lagt ned på 1960-tallet. Kystkulturmiljøet ønskes tatt i bruk til ulike kultur- og næringsaktiviteter. «Kulturtanken» skal innredes for musikk og teateroppsetninger. Videre ønskes istandsettingsprosjekter på øygruppa sluttført, med særlig fokus på Teglsteinsbygningen som brukes som selskapslokale og til kulturell virksomhet. Akershus fylkeskommune har gitt innspill til Riksantikvaren om at Steilene er et aktuelt verdiskapingsprosjekt på kulturminneområdet. Dersom prosjektet blir støttet over statsbudsjettet har fylkeskommunen gått inn for å bidra med kr Ladestedene ved Oslofjorden Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune, Akershusmuseet, kystkommunene mfl Betegnelsen ladested ble opprinnelig brukt om en havn ved kysten der varer, først og fremst trelast, ble lastet opp på skip for utførsel. Ladestedene ble i utgangspunktet brukt av bøndene, men fra slutten av tallet og spesielt på 1600-tallet tok borgere og andre næringsdrivende kontroll over handelen. Etter hvert fikk enkelte ladesteder rett til selv å drive trelastutførsel og annen kjøpstadshandel, men de var underlagt nærmeste kjøpstad. Det var tette handelsforbindelser med hollenderne, noe som vi kjenner til fra de tidligere ladestedene ved Oslofjorden; Son, Hvitsten, Hølen og Drøbak. I Son er det nylig avdekket bryggekonstruksjoner og strukturer på torget som kan stamme fra middelalderen. Potensialet som ligger i å tilrettelegge torget på kulturminnenes premisser vil gjøre Son til et enda mer attraktivt sted å besøke og bosette seg. Akershus fylkeskommune har tatt initiativ til å tilrettelegge torget og deler av Storgata i Son til en møteplass der de fredete bygningene og de arkeologiske funnene ivaretas på en helhetlig måte. Videre kartlegging vil kunne avdekke ny kunnskap om ladestedene. Det som er kommet fram, og vil komme fram, om våre ladesteder fra middelalderen og senere, bør formidles, f. eks i tilknytning til et museum. Dette kan også inngå i det foreslåtte tiltaket Middelalderfylket Akershus. 30 Side 35

36 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer LANDBRUKETS KULTURARV OG KULTURLANDSKAP TILTAK Ressurssenter for eldre landbruksbygg Velkommen til gårds! Gården som arena for nye virksomheter Stier, turveier og sykkelveier i kulturlandskapet Veksten i Akershus fører til stort press på landbruksarealene, men nærheten til en stor befolkning i hovedstadsområdet kan på sin side by på fordeler som landbruksnæringen kan dra nytte av, og som fastboende og besøkende får glede av. Det er nær sammenheng mellom aktivt landbruk og tilgang til fellesgoder som kulturlandskap og naturområder. Situasjonen for landbruksnæringen har stor innvirkning på hvordan landbrukets kulturarv og kulturlandskap blir ivaretatt. Landbruket har store kulturminneverdier og landskapskvaliteter som har potensial til å bli brukt som grunnlag for næringsutvikling, friluftsliv og folkehelsetiltak, besøksmål og annen verdiskaping. Nye næringer kan på sin side bidra til å sikre kulturminneverdiene i landbruket. Følgende tiltak knyttet til landbrukets kulturarv og kulturlandskap foreslås/prioriteres: Ressurssenter for eldre bygninger i landbruket Samarbeidspartnere: Bondelag, Fortidsminneforeningen, Hvam Agro utvikling, Hvam vdg skole, Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, kommunene, Bonde- og småbrukarlag, Bygdekvinnelag Eldre bygninger i landbruket representerer et stort næringspotensial, og en mulighet hvor både kulturminner og landbruket kan ivaretas. Ressurssenter for eldre bygninger i landbruket skal bidra til bevaring og bruk av eldre landbruksbygninger, og næringsutvikling i tilknytning til disse. Det skal bidra til å få fram vare- og tjenesteleverandører til bygningsvernbransjen, og til spredning av landbrukets kulturarv i regionen. Det skal drives rådgivning direkte mot eierne/næringsdrivende i landbruket. Senteret vil fungere mye likt et bygningsvernsenter rettet mot landbruket, men med fokus på næringsutvikling i tillegg. Et ettårig forprosjekt startet i desember 2011, og det planlegges deretter en direkte overgang til en prosjektfase på fire år. Prosjektet er lokalisert til Hvam videregående skole i Nes kommune. Arbeidsområdet er i dag Oslo og Akershus, og det arbeides med å inkludere Sør-Hedmark og Østfold. Prosjektet eies av Akershus bondelag, Fortidsminneforeningen og Hvam Agro utvikling. Akershus fylkeskommune har støttet prosjektet økonomisk i Det er et mål at det opprettes et permanent ressurssenter når prosjektperioden er over. Tiltaket bør også ses i sammenheng med prosjektet Riktig Restaurering Akershus. Fylkeskommune har gitt innspill til Riksantikvaren om Ressurssenter for eldre bygninger i landbruket som et aktuelt verdiskapingsprosjekt på kulturminneområdet. 31 Side 36

37 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer Velkommen til gårds! Gården som arena for nye virksomheter Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, kommunene, Bondelag, Bonde- og småbrukarlag, Bygdekvinnelag, Akershus Reiselivsråd, Visit Follo, Visit Romerike, Innovasjon Norge mfl Omtrent halvparten av jordbruksbedriftene i Oslo og Akershus driver med en form for tilleggsnæring, blant annet utleie av bygninger. Det blir også stadig mer utbredt med tilleggsnæringer innenfor helse-, sosial- og oppvekstsektoren, samlet under begrepet «Inn på tunet». Erfaringene er at slike tilbud dekker et stort behov hos brukerne. Å få lov til å delta i gårdslivet, med tett kontakt med dyr og med naturen viser seg å være svært verdifullt. Et annet satsingsområde er grønt reiseliv, som omfatter ulike gårds- og utmarksopplevelser. Tilbudene omfatter blant annet mattradisjoner, salg og servering av lokal mat, gårdsbesøk, møte- og konferansefasiliteter i inspirerende og annerledes miljøer. Her kommer også satsingen på Pilegrimsleden gjennom Akershus inn, se eget tiltak under tema 9. Ovennevnte satsinger og andre tiltak kan bidra til ny bruk av ledige landbruksbygg, og til at verneverdige bygninger i landbruket blir tatt vare på, noe som også Ressurssenter for eldre bygninger i landbruket arbeider med. I regi av Landbruks- og matdepartementet er det gjennomført et 5-årig program om «Landbruksbygg og kulturlandskap», rettet mot blant annet næringsutvikling og bygningers verdi som felles kulturarv. Som del av dette prosjektet ble det i 2011 utarbeidet et veiledningshefte kalt «Ny bruk av ledige landbruksbygg», til inspirasjon for folk som har en idé om å utnytte ledig bygningsmasse på gården. Eksisterende økonomiske virkemidler som Spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap (SMIL) og Regionalt miljøprogram i landbruket (RMP) bør kunne brukes mer aktivt til å ta vare på, sette i stand og bruke den gamle bygningsmassen i landbruket. Stier, turveier og sykkelveier i kulturlandskapet Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, kommunene, Bondelag, Bonde- og småbrukarlag, Bygdekvinnelag mfl Landbrukets kulturlandskap og tilgrensede skogsområder er det nærmeste turområdet for mange av innbyggerne i Akershus. Å tilrettelegge for stier, turveier og sykkelveier her vil gjøre kulturlandskapet mer tilgjengelig for allmennheten, og landbrukets kulturarv kan gjennom dette synliggjøres og formidles. Dette vil være positivt for både kulturminnevernet, folkehelse, friluftsliv og reiseliv og det vil trolig være positivt for landbruksnæringens omdømme. I Akershus fylkeskommunes styringsdokument for friluftsliv er en av målsettingene at flere viktige/regionale ferdselsårer er utviklet og opparbeidet gjennom samarbeid om sti- og løypeplaner med kommunene, friluftsrådene, friluftsorganisasjonene m. fl. Dette omfatter blant annet ferdselsårer i og ved byer og tettsteder, langs vannveiene, Pilegrimsleden (se eget tiltak under tema 9) og andre historiske ferdselsårer. Disse satsingene er positive for kulturminnevernet, og finansieres blant annet med statlige og fylkeskommunale midler til friluftsliv. Eksisterende økonomiske virkemidler som Spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap (SMIL) og Regionalt miljøprogram i landbruket (RMP) bør også kunne brukes mer aktivt til å opparbeide og vedlikeholde stier og turveier i kulturlandskapet. 32 Side 37

38 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer TETTSTEDER MED KVALITET Kulturminner som møteplasser i våre tettsteder Kulturhistorisk stedsanalyse DIVE TILTAK «Et sted er ikke et sted før et menneske har vært der. Et menneske er ikke et menneske før det har et sted» 13 Innen byteori snakkes det om at oppmerksomheten er flyttet fra den funksjonelle byen til den levende byen. Opplevelsen av stedene der man oppholder seg har blitt viktigere for folks trivsel. Dette har igjen ført til at byers og tettsteders offentlige rom har fått økt betydning. Levende byer og tettsteder med et mangfold av aktivitetstilbud og møteplasser blir viktige temaer for videre planarbeid i Akershus. Vi retter her oppmerksomheten mot kulturarvens rolle i den levende byen, og mot kulturarven som ressurs i tettstedsutviklingen. Akershus har et mangfold av større og mindre tettsteder med ulik opprinnelse, historisk utvikling og identitet. Industristeder, stasjonsbyer, kyststeder og veikryss gjenspeiler på hver sin måte viktige sider ved utviklingen i Akershus. Den naturgitte topografien og de kulturhistoriske avtrykkene; bygninger og bygningsmiljøer, parker og plasser, gater og veier, er med på å gi hvert sted sitt særpreg. Den ventede befolkningsveksten vil føre til store endringer i mange av tettstedene og knutepunktene i fylket. Utfordringen blir å legge til rette for en god utvikling, samtidig som stedenes etablerte kvaliteter ivaretas og videreutvikles. Dette innebærer blant annet at historiske strukturer integreres og at bevaringsverdige bygningsmiljøer og enkeltbygninger tas aktivt i bruk. Ved å bygge på stedenes identitet kan de utvikle seg som særpregede, spennende og individuelle steder. Dette vil inspirere næringsliv og utbyggere, innbyggere og besøkende. Sektorovergripende tenkning og samordning av interesser er i dag viktige suksesskriterier i arbeidet med utvikling av attraktive, velfungerende og bærekraftige byer og tettsteder. Følgende tiltak knyttet til tettsteder foreslås/prioriteres: Kulturminner som møteplasser i våre tettsteder Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune, kommunene, organisasjoner mfl Gjennom by- og tettstedsprosjektet i regi av Akershus fylkeskommune settes søkelyset på urbane stedskvaliteter som sosiale møteplasser, kulturelt mangfold og attraktive byrom. Kulturminner kan i den sammenheng i større grad brukes som en ressurs for våre tettsteder og bidra til å bygge opp følelsen av tilhørighet for gamle og nye innbyggere. Kulturhistoriske bygninger, plasser og gater kan utvikles til gode og attraktive møteplasser. Integreringen av kulturminner og kulturmiljøer i tettstedsutviklingen ivaretas særlig gjennom fylkeskommunens innspill til kommunenes planarbeid. For at kulturminner skal bli en positiv premissleverandør for tettstedenes identitetsutvikling, er det nødvendig å komme enda tidligere med i utviklingsplaner. Dersom fylkeskommunens oppgaver knyttet til by- og tettstedsutvikling i årene framover vil inngå som del av fylkeskommunes driftsoppgaver, vil det være naturlig å utvikle dette arbeidsfeltet til også å omhandle 13 LarsSaabyeChristensen:«Halvbroren»s.551(2001) 33 Side 38

39 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer hvordan kulturminnevern kan bidra til stedsutvikling. Dette er et aktuelt tema for regionsamlinger eller seminarer. Kulturhistorisk stedsanalyse - DIVE Samarbeidspartnere: Riksantikvaren, Akershus fylkeskommune, kommunene, organisasjoner m.fl Interessen for byers og tettsteders historiske og kulturelle kvaliteter er økende og med det vokser også behovet for planlegging og forvaltning som betoner kulturarvens positive muligheter i by- og stedsutviklingen. DIVE-tilnærmingen er utviklet med tanke på vår tids utfordringer og arbeid med kulturarven som kvalitativ og funksjonell utviklingsressurs. Begrepet DIVE er en forkortelse for Describe, Interpret, Valuate og Enable, som er de fire hovedtrinnene i analyseprosessen. Navnet er også et bilde på at man dukker ned i historien, med utgangspunkt i nåtiden. DIVE er et hjelpemiddel for å sortere, drøfte og bearbeide informasjon i plan- og stedsutviklingsprosesser, kulturmiljøanalyser med mer. Gjennom analysen klarlegges hva som har vært og er sosialt, økonomisk, kulturelt og fysisk viktig for stedets utvikling, hvilke fysiske spor som har vært og er sentrale funksjons- og betydningsbærere og hvilke deler som er mindre vesentlige. 14 I Akershus er DIVE gjennomført i forbindelse med områderegulering på Høvik Verk i Bærum, og det skal arrangeres DIVE-seminar/-analyse i Drøbak i Frogn i november På bakgrunn av erfaring fra Drøbak bør det vurderes å arrangere flere DIVE.-seminarer i fylket. 14 Kilde:Kulturhistoriskstedsanalyse.Enveilederi bruk avdive.riksantikvaren Side 39

40 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer DET NYE OG MODERNE AKERSHUS TILTAK Lokaldemokratiet skapte nye kulturminner Kulturminner fra det 20. århundre Det flerkulturelle Akershus - innflytternes og innvandrernes historie Det er vanlig å tenke på kulturminner som noe «gammelt», men framveksten av det nye og moderne samfunnet er en viktig del av Akershus sin identitet. Det har gitt oss kulturminner som forteller historien om både lokaldemokrati, tekniske framskritt og et flerkulturelt 15 samfunn. Akershus har gjennomgått en rivende utvikling. I løpet av hundre år er omtrent alle sider av samfunnslivet drastisk endret. Sosiale rammer, produksjonsforhold og teknologisk nivå er ganske annerledes enn i Det moderne livet med stadige endringer og utbygginger preger i dag store deler av fylket, og med det de fysiske omgivelsene. Med lokaldemokratiets fremvekst fikk vi nye samfunnsinstitusjoner og møteplasser knyttet til offentlig virksomhet og det frie organisasjonslivet. Nærheten til en ekspanderende hovedstad, industrialisering, moderne infrastruktur og det store hamskiftet i landbruket har satt sitt preg på samfunn og landskap. Det samme har etterkrigstidens store vekst med tilflytting og innvandring, noe som har skapt nye bosettingsmønstre, institusjoner og møteplasser, samt nytt arbeidsliv og kulturliv. Kulturminner som er nærmere vår tid forteller om et samfunn som mange har minner om og kan kjenne seg igjen i. For den oppvoksende slekt og alle innflytterne og innvandrerne til Akershus med ulik kulturell bakgrunn er kulturminner fra den nære fortid en del av deres egen historie og tilhørighet til et sted. Også for kommende generasjoner er det viktig at denne kulturarven blir tatt vare på. Kulturminner som forteller om framveksten av det moderne samfunnslivet har i liten grad vært løftet fram i kulturminnevernet i Akershus. Det er på tide å gi vår nyeste historie større oppmerksomhet gjennom dokumentasjon, vern og formidling. Kulturminner fra det nye og moderne samfunnslivet er underrepresentert på fredningslisten og bør derfor inngå som tema i Riksantikvarens fredningsstrategi. Akershusmuseet vil kunne ha en sentral rolle i arbeidet med dette temaet. Museet har samtidskonservator og arbeider med det flerkulturelle. Den kommende fylkeskommunale museumspolitikken vil klargjøre museets rolle nærmere. Følgende tiltak knyttet til det nye og moderne Akershus foreslås/prioriteres: Lokaldemokratiet skapte nye kulturminner Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune, kommunene, Akershusmuseet, organisasjoner mfl Siste halvdel av 1800-tallet representerte en brytningstid i samfunnet, med både økonomisk, sosial og kulturell utvikling og etablering av demokratiske institusjoner. Dette gjenspeiles i bygninger som har eller har hatt en funksjon i et sosialt fellesskap, samt i bygg for det kommunale selvstyret etter at formannskapsloven 15 Begrepetflerkultur kanbeskrivemangfoldetavlivsformer,handlingsmønstre,meningsdannelserogkulturelle praksiser. 35 Side 40

41 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer ble vedtatt i Lokaldemokratihistorien knyttet til et offentlige politikk, forvaltning, utdanning mm finner vi blant annet i herredshus og rådhus, og i de mange lokale skolehus bygget etter fastskolereformen i Eksempler på møteplasser for sosiale, religiøse og kulturelle aktiviteter og det frie organisasjonslivet er forsamlingshus, ungdomshus, kinoer og frikirker. Lokaldemokratiets kulturminner bør gis større oppmerksomhet gjennom registrering, kunnskapsoppbygging, vern og formidling. Et aktuelt tiltak kan være et formidlingsprosjekt om lokaldemokratiets kulturminner i forbindelse grunnlovsjubileet i Dette kan eventuelt kobles til Akershusmuseets 2014-satsing. Kulturminner fra det 20. århundre Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune, kommunene, Akershusmuseet, organisasjoner, Riksantikvaren mfl Det 20. århundrets kulturminner er knyttet til blant annet nyere industri, stasjonsstedenes framvekst, moderne infrastruktur som strømforsyning, telekommunikasjon, biltrafikk og flyplasser, etterkrigstidens boligområder, ferie- og fritidskulturen, offentlige institusjoner, kjøpesentre og innvandrerkultur. De siste tiårenes ekspansjon i Akershus gjenspeiles i nye institusjoner, bygninger og anlegg innen blant annet transport, handel og kultur, og innen boligutbyggingen med borettslag, feltutbygginger og bilbaserte boligområder. Det 20. århundrets kulturminner bør gis større oppmerksomhet gjennom registrering, kunnskapsoppbygging, vern og formidling. Det flerkulturelle Akershus innflytternes og innvandrernes historie Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune, kommunene, Akershusmuseet, Oslo Museum, Norsk Folkemuseum, Byantikvaren i Oslo, Internasjonalt Kultursenter og Museum, organisasjoner mfl Akershus har hatt en meget sterk befolkningsvekst gjennom flere generasjoner. Veksten har skjedd i kraft av en omfattende tilflytting fra andre steder i landet og fra andre land i verden. Akershus er blitt et fylke med større kulturelt, religiøst og verdimessig mangfold og består i dag av mennesker med ulike opprinnelser, språk, tradisjoner og skikker. Kulturarven i det flerkulturelle Norge blir framhevet som en av utfordringene som dagens kulturminneforvaltning står overfor, blant annet i Stortingsmelding nr. 16 Leve med kulturminner. Har de ulike innvandrergruppene opplevelsen av at de begynner å få en historie i Norge og i Akershus og har kulturminner eventuelt noen plass i dette? Kulturminneforvaltning i det flerkulturelle samfunnet handler blant annet om å registrere og bygge opp kunnskap, samt formidle og ta vare på kulturarv med tilknytning til de siste tiårenes innvandring. For den offentlige forvaltningen kan det være en utfordring å håndtere kulturelle uttrykk en selv er relativt lite kjent og fortrolig med. Her vil det være fruktbart med et tettere samarbeid mellom kulturminneforvaltningen og museumssektoren. 36 Side 41

42 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer KULTURELLE FYRTÅRN OG SPESIELLE SATSINGSOMRÅDER TUFTET PÅ HISTORIEN Eidsvoll Verk Oscarsborg Nordre Øyeren Våtmarkssenter og Fetsund lenser Pilegrimsleden TILTAK «Et fyrtårn kjennetegnes ved å være et merke å navigere etter, det kaster lys i mørket, det rager i landskapet, viser vei og er et knutepunkt.» 16 Det er et mål for kulturpolitikken i Akershus å utvikle noen kulturelle fyrtårn. I forbindelse med rulleringen av handlingsplan tilknyttet Kunstpolitisk plan ble det satt i gang et omfattende arbeid med å utvikle Oscarsborg og Eidsvoll Verk til opplevelsesarenaer og kulturelle fyrtårn. Senere er det startet et arbeid med å utvikle Nordre Øyeren våtmarkssenter og Fetsund Lenser. Pilegrimsleden er også et prioritert satsingsområde. Ved alle disse tiltakene er det viktig med samarbeid mellom aktører innen museum, kultur, friluftsliv, folkehelse, næringsliv, reiseliv og kulturminnevern. Følgende tiltak knyttet til kulturelle fyrtårn og spesielle satsingsområder foreslås/prioriteres: Eidsvoll Verk Samarbeidspartnere: Eidsvoll 1814, Eidsvoll kommune, Akershus fylkeskommune, Akershusmuseet m.fl 1814 er et nøkkelår i norsk historie. Eidsvollsbygningen var rammen rundt Riksforsamlingen i 1814 og er en av Norges mest kjente historiske bygninger. Demokratihistorien knyttet til grunnlovsforhandlingene på Eidsvoll har sammen med industrihistorien på Eidsvoll Verk et stort potensial for kulturbasert næringsutvikling, og aktualiseres med tanke på jubileumsåret Eidsvoll Verk har potensial til å bli et kulturelt fyrtårn på Øvre Romerike. Historien om det som skjedde på Eidsvoll i 1814 har en sentral plass i norsk bevissthet. Det er en sammenheng mellom grunnlovsjubileet 2014, Eidsvoll Verk som opplevelsesarena og utvikling av Mago B til visningssted for kunst. For utviklingen av Eidsvoll Verk som et kulturelt fyrtårn på Øvre Romerike er denne sammenhengen viktig. Oscarsborg Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune, Frogn kommune, Forsvarsbygg, OscarsborgOperaen, næringsaktører, Follorådet m.fl Oscarsborg har potensial til å bli et kulturelt fyrtårn i Akershus. Det har sammenheng med Oscarsborgs historie og atmosfære, men også beliggenheten sentralt i Oslofjorden. Forsvarsbygg er forvaltere av Oscarsborg på vegne av staten. I overgangen fra militære til sivile aktiviteter jobber de etter parolen «Ny aktivitet på historisk grunn». Kunst- og kulturformidling er viktig for å oppfylle innholdet i ambisjonen. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som utreder hvordan Oscarsborg kan utvikles til en viktig arena for formidling og produksjon av kunst og kultur. 16 Handlingsplantil kunstpolitiskplanfor Akershus2012til 2015,s Side 42

43 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer Nordre Øyeren Våtmarkssenter og Fetsund lenser Samarbeidspartnere: Akershusmuseet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, kommunene Fet, Skedsmo, Rælingen og Sørum, Akershus fylkeskommune, Høyskolen i Oslo og Akershus, Kunnskapsbyen Lillestrøm, Universitetet for miljø og biovitenskap, Innovasjon Norge, Visit Romerike Akershus fylkeskommune vedtok å starte et prosjektarbeid for utvikling av Nordre Øyeren våtmarkssenter i samspill med det vernete deltaområdet i Nordre Øyeren og kulturminnet Fetsund lenser. Området representerer store verdier av nasjonal og internasjonal betydning, både kulturhistorisk, med hensyn til naturmangfold og som grunnlag for opplevelse, rekreasjon og reiseliv. Fetsund lenser er det eneste gjenværende, helhetlige fløtingsmiljøet i Norge og er fredet etter kulturminneloven. En felles utvikling av området kan være med å gi Akershus et nytt fyrtårn, basert på kultur, historie og naturopplevelse. Området ligger sentralt til for å kunne samarbeide med mange attraksjoner innen kultur- og reiseliv på Nedre Romerike. Urskog-Hølandsbanen og Bingen Lenser i Sørum er helt sentrale samarbeidspartnere for å kunne formidle større biter av fløtingshistorien og vise «de gamle reiseveier». Den gamle oppgangssaga bygd opp i Sagelva i Strømmen og små rester etter sagbrukshistorien i Lillestrøm kan være elementer i historiefortellingene som også inkluderer plankekjøringen til Oslo. Langs hele Rælings-landet og ut til Enebakk finnes mange rester etter industrieventyr som bør løftes fram i dagen. Øyeren binder alle disse kommunene sammen og alt kan også nås med båt. Prosjektet har god forankring både kommunalt, regionalt og på statlig nivå. Det er etablert en prosjektgruppe med representanter fra Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus samt Akershusmuseet som leder prosjektarbeidet. Prosjektgruppa har en intensjon om å legge fram et forslag til masterplan for området til politisk behandling høsten Pilegrimsleden refleksjon og fysisk aktivitet Samarbeidspartnere: Grønt reiseliv, Utmarksavdelingen Akershus og Østfold, Oslofjordens Friluftsråd, Universitetet for miljø og biovitenskap, menighetsråd, kirken, kommunene, Akershus fylkeskommune, Akershus reiselivsråd, visit Follo og visit Romerike, Høgskolen i Oslo og Akershus, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken, historielag, bygdekvinnelag m.fl. Pilegrimsvandring i Norge og Europa går tilbake til middelalderen. De store mål var Nidaros, Santiago de Compostella og Roma. Arbeidet med dagens pilegrimsvandring i Norge går tilbake til Pilegrimsleden ble revitalisert gjennom Riksantikvarens verdiskapingsprogram Dagens arbeid med Pilegrimsleden i Akershus er forankret i fylkestingsvedtak av Pilegrimsleden er den røde tråden som binder kulturminner, kulturlandskap, historie, småskala næringsutvikling og folkehelse sammen. Vandring er en universell idé i alle kulturer og kan være en døråpner og arena for integrering og kulturutveksling. Pilegrimsleden og tilrettelegging av historiske veifar har som mål å få flere ut å gå og er derfor et lavterskeltilbud for bedre folkehelse, ved å gi lyst til å bruke naturen, kroppen og hodet. Det er et ønske om å forbedre satsingen og å nå ut til flere grupper, særlig gjennom å satse på universell utforming på utvalgte strekninger. Erfaringer fra Interregprosjektet «Tilgjengelig friluftsliv» vil bli viktig å ta men inn i den videre satsingen. I 2012 ble det opprettet en egen stilling i Akershus fylkeskommune for arbeidet med kulturhistoriske veier. Denne stillingen ivaretar i dag arbeidet med Pilegrimsleden og samarbeidet mellom de forskjellige aktørene langs leden. Det er et mål å gjøre akershusdelen av pilegrimsleden til den best merkede og med de beste tjenestetilbudene, gjennom blant annet god formidling av kulturminner og varierte overnattingsmuligheter. Være en pådriver for lokalmat og småskalanæring i pilegrimssatsingen og bidra til å utvikle gode souvenirprodukter. 38 Side 43

44 Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Høringsutkast , med endringer KILDER, SENTRALE DOKUMENTER, LITTERATUR Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Akershus fylkeskommune St. meld. Nr. 16 ( ) Leve med kulturminner Regional planstrategi for Akershus høringsforslag. Akershus fylkeskommune Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune St. meld. Nr. 49 ( ). Framtidas Museum Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt i kongelig resolusjon av Felles handlingsplan for kystkultur Fiskeridirektoratet, Kystverket, Riksantikvaren og Norsk kulturråd Fredningsstrategi mot Riksantikvaren 2011 Styringsdokument for friluftsliv i Akershus føringer for friluftslivsarbeidet. Akershus fylkeskommune 2012 Handlingsplan til kunstpolitisk plan for Akershus 2012 til Akershus fylkeskommune Kulturminnevern og universell utforming Et prosessverktøy. Deltasenteret m.fl Ingen hindring. Tilgjengelighet for funksjonshemmede til vår felles kulturarv. SINTEF Bygg og miljø UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven Europarådets rammekonvensjon om kulturminners verdi for samfunnet (Faro-konvensjonen) 2005 Det vises for øvrig til bakgrunnsinformasjon i kapittel 9 i Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Side 44

45 HØRINGSUTTALELSER TIL HP KULTURMINNER I AKERSHUS Liste over høringsinstanser - høringsperiode Saksnummer 2011 / HØRINGSINSTANS DATO Dok nr 1 Norsk Maritimt Museum Eidsvoll Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Frogn kommune - HU miljø, plan og byggesak og HU oppvekst, omsorg og kultur Kystverket Nesodden historielag Oppegård historielag Enebakk kommune Kultur, oppvekst og skoleavdelingen Nesodden kommune kulturutvalget Akershus Bygdekvinnelag Blaker og Sørum historielag Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus avdeling Romerike lokallag Akershus Reiselivsråd Ås historielag og Frogn historielag Oppegård kommune formannskapet og Utvalg for miljø og plan Romerike historielag + historielagene Eidsvoll, Lillestrøm., Aurskog, Skedsmo, Ullensaker Asker kommune komite for teknikk, kultur og fritid Norges vassdrags- og energidirektorat Ski kommune utvalg for oppvekst og kultur Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sørum kommune kulturadministrasjonen Lørenskog kommune Kultur- og idrettsutvalget Akershusmuseet Follo historielag Statens vegvesen Region øst Akershus kulturvernråd Oslo kommune Byantikvaren Jernbaneverket Oslo og Omland Friluftsråd Ullensaker kommune Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur Follorådet Bærum kommune sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk Side 45

46 HØRINGSUTTALELSER TIL HP KULTURMINNER I AKERSHUS Sammendrag / hovedpunkter. Innspill er i hovedsak ordnet etter de ni temaene i HP, der dette passer. HØRINGSINSTANS DATO Dok nr 1 Norsk Maritimt Museum Innspill til Tema 3. Den arkeologiske kulturarven: Skipsvraket fra ca 1650 ved Laksa i Son, Vestby: Passer fint inn i Laboprosjektet, og kan formidles i sammenheng med en forskningsgraving. 2. Stokkebåtene fra middelalder i Gjersjøen, Oppegård: Kan inngå i eventuelt satsingsområde Middelalderfylket. Arkeologiske undersøkelser i samarbeid med Follo historielag. Vannveier og samferdsel er aktuelle for formidling i skolene. Nyhetsverdi. 3. Vrakene ved søppelfyllinga på Langøyene, Nesodden: På begynnelsen av 1900-t ble flere store seilskuter lagt ned i sundet for å hindre at strømmen tok med søppel. Dykkermål. Foreslår skiltprosjekt under vann. 4. Ljøgodttjern ved Raknehaugen Ullensaker: Antagelse om tjernet som et viktig landskapselement ved bygging av haugen. Foreslår registrering av kulturminner i tjernet. 2 Eidsvoll 1814 Ingen merknader. 3 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådets innspill: Tar HP til orientering med følgende merknad: Ved utlysing og tildeling av midler fra AFK til kulturminner, herunder kulturelle fyrtårn, bør det ved tildeling vektlegges at mottaker legger til rette for universell utforming for alle. Dette gjelder spesielt Oscarsborg festning. 4 Frogn kommune HU miljø, plan og byggesak / HU oppvekst, omsorg og kultur Kommunens uttalelse er «Vurdering» i saksframlegget med noen endringer fra politikerne. Kommunen uttaler seg om utvalgte temaer i HP som kommunen har spesifikt fokus på: Tema 1: Viktig at offentlig forvaltning i fellesskap kan legge til rette for at kulturminnevernet kan styrkes. Tiltak som bør prioriteres: Utarbeidelse av en kommunal kulturminnevernplan. Lokal registrering og kvalitetssikring av eksisterende register, og sammenfatte info på kart og i database. Registrering i antikvarisk spesialområde Gamle Drøbak bør prioriteres, sammen med landbrukets kulturarv og kulturlandskap. Foreslår at det gis særskilt tilskudd til lokale registreringsprosjekt. Viktig å oppdatere og kvalitetssikre RAs offisielle kulturminnedatabase. Kulturminner bør kunne frigis etter at de er kartlagt og dokumentert der dette er hensiktsmessig i forhold til andre viktige behov. Nettverk/samarbeid over kommunegrensene for å styrke kulturminnevernet. Seminar/kurs tilrettelagt for fagadministrasjon og politikere. Tema 4: Understreker betydningen av kulturhistorien som ligger nedfelt i materialbruk, teknikk og håndverksmetoder. Poengterer at gjenbruk av eksisterende bygningsmasse utgjør en ressurs i forhold til klimaproblematikk. Tiltak som bør prioriteres: Kurs i praktisk bygningsvern for eiere, håndverkere og forvaltning av kulturminner. Tilskudd til huseiere som restaurerer/vedlikeholder sine hus etter antikvariske prinsipper. Frogn kommune vil gå foran som et godt eksempel og ta vare på sine verneverdige bygninger. Kommunen bør begrense antall verneverdige bygninger de har vedlikeholdsansvar for. Eget prosjekt om oppfølging av ulovlighetsarbeider på verneverdige bygninger bør etableres. Tilskudd til prosjektet. Tema 5: Oscarsborg festning og de militære anleggene på landsiden i Frogn bør ses på som ett anlegg. Naturlig å tenke seg Drøbaks antikvariske spesialområde og Oscarsborg som en felles kulturdestinasjon. Frogn kommune ønsker å være aktiv med på de tanker og ideer som legges når det skal skapes «Ny aktivitet på historisk grunn». (Innspillet også aktuelt til tema 9). Tema 6: Side 46

47 Å skape en sterkere kulturell og funksjonell allianse mellom den urbane befolkning og matprodusenten vil være en berikelse for lokalmiljøet. Kommunen støtter og konkretiserer følgende tiltak: Viktig med «Velkommen til gårds!» Gårder som arena for bl.a. ny virksomhet, nisjeprodukter og stimulere til vedlikehold av en rik mattradisjon. Legge til rette og stimulere til torgdager og matfestivaler med kortreist mat, o.l. Bruk av landbruksbygninger til ny virksomhet. Bevare verneverdige gårdsanlegg. Tema 7: I Drøbak er trehusbyen stedes identitet og kulturhistorie, og vil være en premiss for utviklingen av et levende sentrum. Bør følges opp med følgende tiltak: Tilskudd til istandsetting av verneverdige bygninger etter antikvariske prinsipper. Når det gjelder verdiskaping er både kommunen og sentrale nærings- og reiselivsaktører aktuelle for deltakelse i nettverk for et levende bymiljø med fokus på møteplasser for å skape attraktive byrom. Frogn kommune har ikke tatt stilling til hvordan kommune kan bruke ressurser for å utføre og bidra til gjennomføring av de ulike tiltakene. Er beredt til å bidra med arbeidsressurser i aktuelle samarbeidsprosjekter. Viktig at AFK kan stimulere med tilskuddsmidler. 5 Kystverket Ingen merknader. 6 Nesodden historielag Ønsker at tema 5 prioriteres. For Nesodden kommunen innebærer det: Videreutvikling av østsidens kyststi, herunder skilting/info om kulturminner stien passerer og utbedring av traséen. Opparbeiding av kyststi på Nesoddens vestside. Vil kreve mye tankearbeid, praktisk arbeid og økonomi. 7 Oppegård historielag Et større engasjement og interesseregistrering på fylkesnivå vil være til god nytte for det lokale engasjement. Håper resultatet av HP vil trekke i en slik retning. Temautvalget bør utvides for å dekke ytterlige kulturminneområder. Foreslår to nye temaer: Vassdrag industrihistorie. Eksempler er Ljansbrukets virksomhet i Gjersjøelva, Årungenvassdraget i Follo og Sagelva på Strømmen. Stor frivillig innsats, men behov for videre utvikling. Transport- og kommunikasjonshistorie. Historien med gjennomfartstransportårer til lands og til vanns trenger overordnet engasjement. Eksempler er oldtidsveiene, den Fredrikshaldske kongevei, fjordbåttrafikk og jernbanetrafikk. 8 Enebakk kommune Kultur, oppvekst og skoleavdelingen Slutter seg i hovedsak til prioritering og tiltak, men det bør muligens foretas en ny gjennomgang av temaer og tiltak for en revurdering av ambisjonsnivået. Utvikling av kulturelle fyrtårn (tema 9) er positivt, men kan gå på bekostning av andre viktige programområder, både regionalt og lokalt. Byr på store utfordringer økonomisk og håndverksmessig dersom alle fredete bygg skal ha et akseptabelt vedlikeholdsnivå innen Derfor helt avgjørende å gjennomføre foreslåtte kurs i bygningsvern, samt å etablere kompetansetjeneste ved Akershusmuseet (tema 4). 9 Nesodden kommune kulturutvalget Nesodden kommune er positiv til at Steilene er foreslått som ett av fire tiltak under tema 5. Oslofjordens kystkultur. Saksframlegget inneholder en beskrivelse av Steilene, gjennomførte tiltak og områdets potensial for bruk av innbyggere fra hele indre Oslofjord. 10 Akershus Bygdekvinnelag Bygdekvinnelagene vil kunne være en viktig ressurs i kulturminnearbeidet, med bl.a den immaterielle kulturarven som f.eks mattradisjoner, som eiere av kulturminner/kulturmiljøer, med tilrettelegging og kunnskapsformidling innen «gode og levende lokalsamfunn» og fysisk utforming og tilgjengelighet. Innspill til de enkelte temaene: Side 47

48 Tema 1 (kommenterer tiltak under tema 2): DKS-vandring langs pilegrimsleden kan forbedres ved å involvere lokale lag og andre med mye lokalkunnskap. Kulturminneadopsjon bør omfatte også lokale organisasjoner for å øke kapasiteten i verne- og formidlingsarbeid og øke følelse av eierskap og tilknytning til kulturminner i nærmiljøet. Tema 2: Bygdekvinnelagsmedlemmer kan være godt egnet som lokale guider. Tema 3: Utforming og skilting bør tas hensyn til svaksynte og blinde. Lage tredimensjonale modeller av anlegg og gjenstander, noe også barn vil ha glede av. La skoleklasser og organisasjoner adoptere kulturminner for å ta vare på dem og etterse dem. Ny aktualitet etter at den fredete kalkovnen på Brønnøya raste ut i november Tema 4: Støtter opp om foreslåtte tiltak. Bevisstgjøring og info til eierne av gamle hus om muligheter og midler som finnes er viktig. Bygdekvinnelagene kan være gode medspillere gjennom å arrangere kurs og møter. Det må satses sterkere fra fylkeskommunale og statlige instanser på utdanning av håndverkere til restaurering og tradisjonelt håndverk. Må promoteres overfor ungdom. En idé å samarbeide med lokale organisasjoner i å registrere Akershusmuseets 200 bygninger? «Verktøykasse» til hjelp for eiere av fredete hus et godt tiltak. Tema 5: Kyststien er et godt tiltak, og å legge til rette for en mer utstrakt bruk og glede av kysten er en naturlig neste fase. Mange muligheter for gjenbruk av gamle hus til rimelige overnattingstilbud. Isdammene er viktige kulturminner i Akershus og det bør prioriteres å dokumentere og ta vare på anleggene, og formidle teknikken, håndverket, frakten etc. Tema 6: Et ressurssenter med vekt på bygningsvern i landbruket og fokus på næringsutvikling en fornuftig satsing. «Inn på tunet» er et godt tiltak, men for at de gode ideene skal kunne gjennomføres, kreves smidighet i saksbehandling og kreativitet fra myndighetenes side. Turveier, stier og sykkelveier bør fortrinnsvis legges til områder hvor de ikke kommer i konflikt med det aktive jordbruket som fremdeles finnes i Akershus. Med fornuftig planlegging og tilrettelegging kan turveier langs vannveier være til stor glede for befolkningen. Tema 7: Jernbanens stasjonsbygninger og gamle industribygg egner seg ofte for annen virksomhet. I tettsteder støter vi på den vanskelige balansegangen mellom vern - bevaring utnyttelse - økonomi. Å pålegge kommuner bevaring uten fleksibilitet lønner seg sjelden. Tema 8: Veldig bra at det nye og moderne Akershus er eget satsningsområde. At den flerkulturelle framveksten blir ivaretatt i et kulturminneperspektiv er viktig for integreringsprosessen og for ettertiden. Tema 9: Opprustingen og merkingen av Pilegrimsleden har vært svært vellykket. Bygdekvinnelaget kan finne muligheter til å virke både som vertskap og som aktive formidlere. 11 Blaker og Sørum historielag Ad. frivillighetens rolle: Historielaget opplever at frivilligheten de representerer i stor grad utnyttes og i mindre grad benyttes av det offentlige. Det oppleves at forankring i frivilligheten ikke tillegges tilstrekkelig betydning. Ønsker at fylket og kommunen i langt større grad skal arbeide sammen med og ikke ved siden av frivilligheten. Ofte oppleves det at det offentlige forventer at det frivillige skal brukes som en kostnadsfri ressurs. Ønsker at HP i større grad skal legge vekt på hvordan frivilligheten kan stimuleres til å skape dynamikk i det materielle og immaterielle kulturminnevernet i fylket for Uttalelsen omtaler flere prosjekter/tiltak som historielaget arbeider med, men der man opplever lite engasjement fra det offentlige. Historielaget vil gjerne bli invitert til å diskutere nærmere utviklingen av et godt HP Side 48

49 Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus avdeling Romerike lokallag Uttaler seg til følgende temaer: Tema 1: - Viktig å utvikle et sterkere samarbeid mellom kulturminneforvaltningen på fylkesnivå og plan og kultur i kommunene. Ønsker en større innsats for å få egne kulturminnevernplaner i alle kommuner. Bør satser sterkere, både faglig og økonomisk. Viktig å integrere kulturminnevernet i den overordnede arealplanleggingen kommunene og i AFK. - Kulturminneforvaltningen på fylkesnivå bør i større grad ta i bruk nettverkslæring som arbeidsform overfor kommunene. Foreslår et passende antall kommuner som kan samarbeide om å drive bestepraksisutvikling. Bør settes av stimuleringsmidler til denne typen nettverkssamarbeid. Romerike fortidsminneforening kan godt ta initiativ til et slikt nettverkssamarbeid dersom AFK bistår med finansiering. - Det bør vurderes om det kan utvikles mer gruppeveiledning overfor eiere av fredete og verneverdige bygninger, der eiere med lignende utfordringer kan få veiledning i grupper. Kan gi AFK mer overskudd til oppsøkende arbeid og en mer proaktiv rolle. Tema 2: - Alle fem tiltaksområder er viktige. Kanskje burde Akershusmuseet ha en mer sentral og utadrettet rolle, f. eks innen formidling. Samarbeid mellom skolene og museumsavdelingene burde forsterkes. - Formidling av kunnskap om kulturminner og lokalhistorie anser vi for å være noe av det viktigste det frivillige kulturminnevernet kan bidra med. Godt samarbeid med de lokale historielagene og Fortidsminneforeningens lokallag vil bidra til at kunnskap spres. Det vil bidra til en sterkere tilhørighet og identitet og en større lokal vilje til å ivareta kulturminner og lokale tradisjoner. Tema 3: - Kommunene bør kunne bruke arkeologene i fylket som rådgivere, både i arealplanlegging og i avgresning av kulturmiljøer og kulturlandskap som bør bevares. - Ønsker en større satsning rundt jernalderen på Romerike, med Raknehaugen og Ridderhaugen som fyrtårn. Stort potensial for utvikling av reiselivet i regionen. Tema 4: - Bør prioritere en snarlig etablering av et bygningsvernsenter på Romerike i tilknytning til Ressurssenter for eldre landbruksbygninger på Hvam. - Drift og vedlikehold av fredete og verneverdige bygninger er viktig. Vi kunne godt tenke oss å bidra til et læringsnettverk mellom eiere på Romerike. - Det bør utarbeides vedlikeholdsplaner og driftsmodeller som sikrer økonomiske muligheter for å betjene vedlikeholdet. AFK burde ha tilgang til denne type kompetanse og kunne formidle den videre til eiere og kommune. Tema 6: - Det haster med å få identifisert og avgrenset de meste verneverdige kulturlandskapsområdene og utvikle bevisstheten om bruk og vern i disse områdene. - Romerike fortidsminneforening vil i 2013 løfte fram kulturlandskapene som satsingsfelt, med befaringer og kurskvelder. - AFK må ta initiativ overfor kommunene til å prioritere bevaring på tvers av kommunegrensene. - Ressurssenter for eldre landbruksbygninger har stor pågang og det viser at behovet er stort. - En registrering av kulturminneverdiene innen landbruket bør prioriteres. - Bruk av Pilegrimsleden, andre historiske ferdselsårer og det å kombinere kulturminner med ut på tur er en god anledning til å vise fram verdifulle landskap og kulturminner. 13 Akershus Reiselivsråd Tema 2. Akershus Reiselivsråd (AR) anser kulturminner og kulturhistorie som en viktig del av den helhetlige reiselivsopplevelsen de besøkende skal ha i Akershus. AR fokuserer mye på innholdet i Reiselivsstrategien for AFK, der det er en satsing mot naturog kulturbasert reiseliv. Uttalelsen tar for seg de områder der det er en naturlig forbindelse inn mot reiselivet, og hvor dette ikke alt er nevnt i HP: Tema 2: AFKs kartlegging og formidling av historie og kulturminner bør ha en tydeligere overføringsverdi til reiselivet for målgrupper utenfor nærområdet. AR ønsker å spille en Side 49

50 mer aktiv rolle i formidlingen gjennom informasjonsdistribusjon på reiselivets tilgjengelige plattformer. Den gode fortellingen og muntlig formidling av historien har for reiselivet fått en çkt betydning de senere årene. En satsing på storytelling vil med stor sannsynlighet bidra til bedre opplevelser, økt forståelse og i mange tilfeller økt verdiskaping for næringer tilknyttet opplevelsen. AR har mulighet til å bidra til å utdanne sertifiserte lokalguider. Tema 3: AR ser det som positivt hvis AFK ønsker å etablere Akershus som middelalderfylke. Det vil kunne bidra til temabasert opplevelsesproduksjon. Tema 5: Mange av perlene på Oslofjordens solside har spilt en viktig rolle for mange av Norges kjente kunstnere. AR håper at AFK vurderer å inkludere et avsnitt om kunstnerliv langs fjorden som del av HP. Tema 9: De nevnte kulturelle fyrtårnene er alt etablert som viktige besøks- og opplevelsesmål, men har potensial for økt besøk og verdiskaping. AR håper å kunne bidra til den videre utviklingen og markedsføringen av ovennevnte fyrtårn som viktige reiselivsmessige fyrtårn for Akershus. 14 Ås historielag og Frogn historielag (fellesuttalelse) Foreslår å ta med følgende nye temaer i HP: - Vannveier i Akershus og industrihistorie knyttet til disse. - Samferdselshistorie. Under temaet vannveier foreslås at følgende prosjekt tas inn i HP: Årungenvassdraget; tilgjengelighet og presentasjon av industrikulturminner. Beskriver historisk bakgrunn, aktiviteter og samarbeid hittil, samt forslag til prosjekt med prioriterte oppgaver; gjøre området tilgjengelig, rydde og bevare rester, informere publikum. Ås og Frogn historielag er innstilt på videre innsats, men er avhengig av profesjonell hjelp. Prosjektet forutsettes gjennomført i nært samarbeid med Akershusmuseet. Tenker også å knytte til UMBs prosjekt Liv levende. 15 Oppegård kommune Formannskapet, etter Utvalg for miljø og plan: Kommunen støtter en bredere satsing på kystkultur der man også kan oppleve kysthistorie langs stier og leder. (tema 5) Uranienborg, Roald Amundsens hjem, er et kulturminne av høy nasjonal og internasjonal verdi og bør trekkes fram som et kulturelt fyrtårn. Ifm RAs fredningsstrategi frem mot 2020 bør det igangsettes en prosess for å frede Uranienborg. (tema 9 og tema 1) Legger stor vekt på de frivilliges bidrag til drift og vedlikehold av kulturminner. AFK bør prioritere økonomisk tilskudd til bevaring av verneverdige bygninger og sørge for at eierne får info om ordningen. AFK bør ha en strategi for å kunne ivareta viktige kulturminner som ikke lenger kan driftes av frivilligheten. (tema 4) Kulturarvtilbudet bør styrkes innen Den kulturelle Skolesekken og Den kulturelle Spaserstokken. Formidling av lokale kulturminner til grunnskolen bør gis prioritet. (tema 2) AFK bør prioritere å gi faglig og økonomisk støtte til vern av fysiske kulturminner gjennom kulturminneplaner og reguleringsplaner. (tema 1) I saksutredningen har rådmannen i tillegg følgende vurderinger av de enkelte temaene i HP (her gjengis kun det som ikke er tatt med i vedtaket): Tema 1: Positiv til et mer utbredt samarbeid om kulturminnevern på tvers av kommunegrensene, som kan bidra til økt fagkompetanse i kommunene. Positiv til at AFK besøker kommunene. Kommunal kulturminnevernplanarbeid prioriteres, antatt sluttbehandling i Tema 2: Kommunen arbeider for å styrke kulturminnebasert friluftsliv. Avgjørende at AFK støtter opp om kommunens planarbeid med kyststi langs Bunnefjorden og tilknytning til viktige kulturminner i området. Ingen av grunnskolene er pr. i dag deltakere i kulturminneadopsjon. Relativt tidkrevende å være tilknyttet. Tema 3: Vedr. middelalderfylket: Stokkebåtfunnet i Gjersjøen er et lokalt kulturarvprosjekt som bør utvikles, f.eks som DKS-prosjekt. Tema 4: 6 Side 50

51 Med utbyggingspresset kan det ofte være vanskelig å argumentere for bevaring av eldre bygninger. Derfor helt avgjørende at overordnet kulturminnemyndighet kan bidra med fagkompetanse innen bygningsvern og ikke minst økonomisk tilskudd til bevaring. Tema 5: Anbefaler at AFK prioriterer arbeidet med kyststier og kystleder med kulturhistorien i sentrum. Tema 6: Ved tilrettelegging for stier, turveier og sykkelveier gjennom kulturlandskapet må eventuelle inngrep være skånsomme, da en del av veifarene er kulturminner i seg selv. Tema 7: Ønskelig at AFK prioriterer arbeidet med å skape tettsteder med kvalitet. By- og tettstedprosjektet kan i sterkere grad fokusere på kulturminner som en ressurs i tettstedplanleggingen og utviklingen. Ønskelig med et tett samarbeid med AFK i arbeidet med områderegulering for Oppegård lokalsentrum. Tema 8: Ønskelig med et tydeligere fokus på vern av etterkrigstidens kulturminner. Anbefaler et samarbeid med AFK på dette området. Tema 9: AFK bør vurder om Uranienborg bør trekkes fram som et kulturelt fyrtårn. 16 Romerike historielag + lokalhistorielagene Eidsvoll, Lillestrøm, Aurskog, Ullensaker, Skedsmo De 17 lokalhistorielagene på Romerike har fått mulighet til å uttale seg, og fem lokallag har gitt uttalelse Romerike historielag: Tema 1: Støtter fullt ut intensjonene om hva man vil oppnå med det nye HP, men er urolige over hvor langt arbeidet med tema 1; «God forvaltning og godt samarbeid som grunnlag for utvikling og verdiskaping», er kommet. Vil understreke at veksten i Akershus og forutsetningene for å nå målene med HP, nødvendiggjør et langt fastere, forpliktende og samarbeidet planverk. Eidsvoll historielag: Tema 9: Eidsvoll historielag har vært initiativtager til «Grunnlovsvegen», en opplevelsesrute og turistveg med start og slutt ved Eidsvoll Verk og Eidsvollsbygningen. Et ønske om å skape muligheter for å vise fram de andre severdighetene i bygda, og å bidra til utvikle ulike typer næring langs vegen. (Mer beskrivelse i uttalelsen) Eidsvoll historielag ønsker at den skisserte «Grunnlovsvegen» inngår i de videre planene om å utvikle Eidsvoll Verk til et kulturelt fyrtårn. Ønsker å bli direkte involvert i det videre arbeidet. Lillestrøm historielag: Tema 9: I Lillestrøms relativt korte historie er sagsbrukshistorien et grunnleggende tema, og svært viktig for å forstå byens opprinnelse og utvikling. For å få fram helheten i historien, ønsker laget å få hjelp til å utvikle miljøet rundt gjenværende bygninger fra sagbruksmiljøet. Sagbruksmiljøet i Lillestrøm er viktig ut fra målsettingen i prosjektet Nordre Øyeren våtmarksenter og Fetsund lenser som kulturelt fyrtårn. Laget ber om at disse tankene tas inn i planarbeidet. Aurskog historielag: Vedlagt uttalelsen er Aurskog historielags handlingsplan for Uttalelsen omhandler følgende temaer: Tema 2: Laget arbeider aktivt for å spre lokalhistorie og lokalhistorisk kultur til både yngre og eldre. Ønsker å gjøre kulturminner mer tilrettelagt og synliggjorte. Aur prestegård, der laget er en av eierne, er et kulturelt fyrtårn som brukes mye til å synliggjøre og formidle kultur. Tema 6: 7 Side 51

52 AFK bør se på om noen av de store røde låvene kan bevares. For å oppnå dette må det gis tilskudd til vedlikehold og bevaring. Kulturmyndighetene må sette i gang tiltak for å hindre gjengroing av kulturlandskap. Tema 1: Flere av aktivitetene forutsetter nært samarbeid med vernemyndigheter. Det forutsettes at vernemyndighetene ikke blir en stor bremsekloss i prosessen for å gjennomføre planene. Ullensaker historielag: Tema 3: Raknehaugen, Nord-Europas største gravhaug, må prioriteres som satsningsområde for den rike jernalderhistorien på Romerike. Dette er både en regional og nasjonal oppgave. Skedsmo historielag: Tema 1: Ønsker at HP legger opp til en bevisstgjøring for lokalpolitikere av kulturminnevernets betydning. Erfarer at offentlig forvaltning har et «avslappet forhold» til lokale interesseorganisasjoner. Bør innskjerpes på flere nivåer innen kulturminnevernet at forvaltningsloven gjelder. Tema 9: Historielagene er ikke nevnt som samarbeidspartner i Pilegrimsleden, men bør inn som en tung samarbeidspartner. 17 Asker kommune komite for teknikk, kultur og fritid Komiteen har bedt rådmannen avgi høringsuttalelse basert på saksframlegget og oversikt over temaer og tiltak i HP med rådmannens kommentar: Utfordringer i Asker: Den største utfordringen for kulturminnevernet i Asker i dag: å få en oversikt over kulturminner fra 1900-tallet, å ta vare på mindre uthusbygninger og større landbruksbygninger, å få grunneiere og håndverkere til å restaurere på en god måte, å få den immaterielle kulturarven bedre fram, å presentere store mengder info om kulturminner på kart på en god måte Kommunen anbefaler at temaene 1, 2, 4, 5, og 8 prioriteres i HP, og foreslår i tillegg tre spesifiserte tiltak i tilknytning til temaene: Tema 1: RA/AFK må sørge for at det utarbeides produktspesifikasjoner og metadata for tema «kulturminner» i det offentlige kartgrunnlaget. Da kan man enklere lage analyser, og søke/vise utvalgte tema på kart. Tema 4: RA/AFK bør arbeide for å få til en godkjenningsordning innenfor byggesakssystemet, slik at det stilles krav til at både prosjekterende og utførende, kanskje også håndverker, må være godkjent i tiltaksklasse 2, dersom byggesaken berører et viktig kulturminne. Plan for restaurering og krav til dokumentasjon må komme inn som vanlige krav i slike saker. Tema 9: Dikemark med fredete sykehusbygninger kan bli et kulturelt fyrtårn for vestlige deler av Akershus. I vedlegg til saksframlegget har rådmannen i tillegg innspill til hvilke temaer med tiltak som bør prioriteres: (her gjengis kun det som ikke er tatt med i vedtaket): Tema 1: Viktig at kommunale kulturminnevernplaner er viktige planer som gir mer forutsigbarhet i plan- og byggesaksbehandling. Må revideres jevnlig. Stort behov for nettverk om kulturminnevern. Nettverksmøter kan tilrettelegges og arrangeres av kommunene på omgang, mens AFK kan ha ansvar for tema på møtet. Info om kulturminner må være oppdatert og tilgjengelig i Askeladden. Info fra lokale kulturminnebaser kan overføres til RAs der SEFRAK også bør gjøres tilgjengelig for publikum. Tema 2: Arkeolog for en dag er en spennende formidlingsmåte som engasjerer barn og ungdom. Ved arkeologisk registrering og utgravinger, bør resultat formidles til skoleklasser i nærområdet. Skolene bør oppfordres til å velge sitt kulturminne til kulturminneadopsjon. 8 Side 52

53 Det bør utvikles/velges et felles verktøy for formidling via smarttelefon, app er og QRkoder, og koble til kulturminnebaser. Rekreative ruter kan bruke som pilot i Akershus. Tema 4: Det bør etableres et lokalt kompetansesenter for bygningsvern i Asker/Bærum, helst i tilknytning til Oslofjordmuseet. Det bør etableres et håndverksregister med en oversikt over gode håndverkere, f. eks de som er godkjent i tiltaksklasse 2. Tema 6: En stor utfordring å finne ny bruk og samtidig ta vare på de store, gamle landbruksbygningene. Ressurssenter for eldre landbruksbygninger kan vise til gode eksempler og inspirere andre. Det bør arbeides for å åpne gamle ferdselsveier der disse er stengt. Tema 7: I oppstartmøter for plansaker blir alle kulturminner fra innenfor planområdet gjennomgått, og i byggesaker blir kulturminner fremhevet. Kan være aktuelt å arrangere DIVE-seminar om kulturhistorisk stedsanalyse på Dikemark. Tema 8: Det er dårlig oversikt over kulturminner fra 1900-tallet i Akershus, og det er viktig å få registrert disse. 18 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Olje- og energidepartementets sektoransvar for vassdrags- og energisektorens kulturminner ivaretas av NVEs Museumsordning, som har som en viktig oppgave å skaffe landsdekkende oversikt over, og evaluere sektorens kulturminner. I NVEs fire temaplaner er følgende anlegg i Akershus blitt valgt ut som spesielt verdifulle: Rånåsfoss kraftverk, inklusive dammen, Sørum kommune Sagdammen, Nes kommune Svanfoss dam og sluse, Nes kommune Nydammen, Nesodden kommune Forbygninger mot flom ved Lillestrøm, Skedsmo kommune. Siden NVE ikke eier anlegg, er eiernes og kulturminneforvaltningens oppfølging av temaplanene særdeles viktig. NVE håper at anleggene blir gjort kjent og tatt hensyn til og at fylkene inkluderer vassdrags- og energisektoren kulturminner i sine kart, registre og databaser. NVE ser fram til dialog om både enkeltobjekter og mer overordnede spørsmål om forvaltning. 19 Ski kommune utvalg for oppvekst og kultur Ski kommune gir sin tilslutning til HP I saksutredningen har rådmannen i tillegg følgende vurdering: Tema 1: Ski kommune har utstrakt samarbeid med AFKs kulturminneforvaltning, både i kommunal arealplanlegging og formidling/forvaltning av kulturarven. Tema 2: Å gi barn og unge kunnskap om og gode opplevelser med kulturminner er viktig. Dette er et område som bør løftes videre, slik HP legger opp til. Tema 3: Den arkeologiske kulturarven er et spesielt spennende tema for Ski kommune. Støtter AFKs tiltaksplan for skilting, skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner. Tema 7: Støtter satsningen på tettsteder med kvalitet. Ad. bærekraftig utvikling: Framtidige generasjoner skal ha muligheter for å tilfredsstille sine behov, bl.a. retten til å ha en historie. I et slikt perspektiv er kulturminner en viktig ressurs som vi har plikt til å overlevere. Bevaring og gjenbruk av bygningsarven bidrar til bærekraftig utvikling. En plan som beskriver hvordan vi kan forvalte og ta i bruk kulturminner som ressurs, er derfor positivt for den bærekraftige utviklingen. 20 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Ingen konkrete innspill Sørum kommune kulturadministrasjonen Side 53

54 Fem av de ni temaene bør løftes fram og prioriteres og kan være aktuelle for Sørum å delta i: Tema 1: For å kunne forvalte kulturminner og kulturarv på en god måte lokalt er det viktig med god informasjon og verktøy. Fokus på kompetansebygging, samarbeidsforum/nettverk, retningslinjer for saksbehandling. Tema 7: Tettsteder med kvalitet er veldig aktuelt med det store utbyggingspresset som særlig er på nedre Romerike. Bør være blant de høyest prioriterte. Tema 4: Viktig at eierne er interessert og har mulighet til å kunne istandsette og vedlikeholde sine bygninger. Tema 2: Viktig i arbeidet for å skape bevisstgjøring om kulturarv/kulturminner. Tema 6: De fleste tettsteder i Akershus befinner seg i eldre og nåværende landbruksområder. Ad. samarbeid om tiltak mellom offentlige, private og frivilligheten: Kommuneplanens handlingsdel med ØP har flere prosjekter som vil støtte opp under tiltakene i HP, bl.a. støtte til prosjektet Bingen lenser for 2014 og deretter til kulturminnevern generelt. Blaker og Sørum historielag og Bingen lenseminneforening arbeider med prosjekter som støtter opp under tiltak i HP. De er opptatt av å kombinere friluftsliv og historieformidling. Kommunen samarbeider med lag og foreninger om å vedlikeholde og skilte kulturstier. KunstSkansen på Blaker Skanse er atelier- og produksjonssted for profesjonelle kunstnere. Guttorm Guttormsgaards arkiv med unik kunstsamling på Blaker gamle meieri. Eight Amcars Club med ca 350 biler av 8 amerikanske bilmerker som er gått ut av produksjon. Ad. verdiskaping: Kulturbasert næringsutvikling er et av temaene for næringsutvikling i kommunen. Ad. samspill materielle kulturminner og immateriell kulturarv: Kulturskolen kan være en god arena for å fremme samspill, likeledes DKS og kulturminneadopsjon. 22 Lørenskog kommune Kultur- og idrettsutvalget Kommunen tar HP til orientering. Stiller seg positiv til den nye organiseringen av HP. Tema 7 (Tettsteder med kvalitet) og tema 8 (Det nye og moderne Akershus) er spesielt relevante for et fylke som er i stor vekst og endring. 23 Akershusmuseet Innledende kommentarer: Ambisjonen i HP om å fange opp «det moderne kulturminnevernet» harmonerer godt med Akershusmuseets (AM) målsetting, jf strategiplan Ønsket om å styrke samarbeidet med lokalsamfunn, eiere, frivilligheten og museene viktig for å få til et bedre samspill mellom forvaltning og formidling av materielle kulturminner og immateriell kulturarv. Ser med stor tilfredshet at det legges opp til et enda bedre samspill mellom AFKs kulturminneforvaltning og AM. Støtter spleiselag for å kunne gjennomføre tiltak. For AMs er det naturlig å bidra med ressurser i tiltak vi allerede er inne i, eventuelt også andre prosjekter med relevante temaer. Det å se museer og kulturminner i sammenheng, og formidle mer overordnede deler av historien, kan gjøre fortellingen mer interessant for de besøkende. Godt eksempel: Nordre Øyeren og Fetsund lenser. Verdiskaping må defineres som både sosial, kulturell og økonomisk. Ad. de frivillige og kulturminnevernet Frivilligheten spiller en viktig rolle for mange av avdelingene i museet. Viktig at det stilles midler til disposisjon for de frivillige gruppene. Der frivilliges innsats må veies opp mot øket profesjonalisering av kulturminnevernet Kulturminnevernet vil berikes av samspillet mellom faglige ressurser og de frivilliges innsats. Temaer som mangler i HP: Side 54

55 Hageanlegg. Det finne mange unike hageanlegg i Akershus, deriblant i AM. Tett knyttet til disse er immateriell kulturarv i form av kunnskap om stell av planter og hager. Materielle vitnesbyrd om samfunnets «bakside», f.eks bygninger som forteller om kommunenes sosialforsorg. Eksempel: Huseby gård/skedsmo bygdemuseum som Skedsmo kommunes fattiggård har fått lite fokus. Innspill til de ni temaene: Tema 1: AM vil kunne være en samarbeidspartner i rådgivning overfor publikum og overfor kulturminneforvaltningen i AFK. AM har erfaring med bestillingsoppdrag som kulturminnevernplaner og andre utredninger. AM vil være en viktig bidragsyter i arbeidet med RAs fredningsstrategi og oppfølgingen av den mot Tema 2: AM vil kunne være leverandør av opplegg til DKS. AM ønsker å satse videre på DKSopplegg med utgangspunkt i både materielle og immaterielle kulturminner fra sine lokalområder. «Kulturminner i Akershus» er AMs nettbaserte veiviser til utvalgte kulturminner og museer i Akershus. Dette bør også kunne utgjøre et godt utgangspunkt for den planlagte satsingen på nettbasert formidling om fylkets kulturminner og kulturhistorie på AMs nettsider- Gledelig at AFK ønsker å gi ut manus til «Spor i landskapet et riss av kulturhistorien i Akershus» som bok og e-bok, men det e nødvendig med en ajourføring og oppdatering av deler av manuset. Temakapitler om nyere tid vil egne seg som utstillinger, f.eks til grunnlovsjubileet i 2014, og om urbanisme og tettstedsutvikling. Forslag til konkrete aktiviteter for å fremme samspill mellom materiell og immateriell kulturarv: Legge til rette for at restaureringsarbeid kan vises for publikum. Vise håndbåren kunnskap i praksis. Eventyrfortelling. Formidle immateriell kunnskap for barn og unge, syns- og hørselshemmede, norskopplæring for innvandrere. Forslag til nytt tiltak i HP: Årungenvassdraget, tilgjengelighet og presentasjon av vassdraget som et viktig industrikulturminne. Utdypende beskrivelse av historien, kulturminner og prosjektet. Historielagene i Ås og Frogn er innstilt på en videre innsats, mer er avhengig av profesjonell hjelp. AM vil kunne bidra i denne prosessen, sammen med andre aktører. Tema 3: Mulig med samarbeid mellom AFK og AM om å bruke museumsavdelingene som utstillingsarenaer for utstillinger om arkeologiske utgravinger i fylket. DKS-samarbeid mellom AM og AFK ønskes videreført og videreutviklet. Tema 4: Viktig at også driftsledere, museumshåndverkere og vaktmestere på museene, samt kommunale håndverkere og håndverksfirmaer med kommunale rammeavtaler deltar på bygningsvernkurs. Ønsker et kompetansesenter innen bygningsvern ved Akershusmuseet velkommen, men presiserer at denne satsingen betinger økte midler og nye stillinger. Noen av de nye tjenestene kan innordnes og samordnes med det arbeidet som drives i regi av Kulturringen og Riktig restaurering Akershus. Tema 5: Redegjør for Oslofjordmuseet. Tema 6: Viktig at det fokuseres på helhetlige gårdsanlegg, som har driftsbygninger med interiør som stadig kan fortelle om driften av bygningene. Finnes på Gamle Hvam, Huseby gård, Lørenskog bygdemuseum. AMs museumsavdelinger ligger ofte i meget vakre og unike kulturlandskap som forteller om gårdsdrift i landskapet. De har gode muligheter for å formidle gårdens rolle og historie og er gode arenaer for å formidle den immaterielle kulturarven forbundet med gårdsdrift, både inne- og utearbeid. Dersom jordene rundt blir bevart er det mulighet for å vise eldre tiders jordbruksarbeid samt å holde gamle husdyrraser. Aurskog-Høland bygdetun har servering a kortreist tradisjonsmat som et satsingsområde. Tema 7: AMs arbeid med samtidsdokumentasjon kan være en anvendelig arbeidsmetode i forbindelse med å lokalisere og undersøke stedskvaliteter. Mulig samarbeidsprosjekt 11 Side 55

56 mellom AFK og AM (se også tema 8). Tema 8: Lokaldemokratiets kulturminner vil inngå i AMs 2014-satsing bl.a. i form av en utstilling. Et viktig tema er materielle vitnesbyrd om samfunnets bakside, f.eks bygninger som forteller om kommunenes sosialforsorg. Kulturminner fra det 20. århundre vil være egnet til både utstillinger og annen formidling, gjerne som del av arbeidet med registrering og vern. Det flerkulturelle Akershus er felt som AM har arbeidet med i lengre tid. Viktige kulturminner som forteller om vår tids innvandring bygges og brukes nå. Viktig at det bevilges ekstramidler til dokumentasjonsarbeid knyttet til det flerkulturelle og mangfoldige Akershus. Viktig å se på kulturminner og museer som møteplasser for kulturell aktivitet også i et flerkulturelt perspektiv. Samtidsdokumentasjon for hvert tiende år med foto av områder i Akershus vil skape et unikt historisk materiale både for samtiden og for fremtiden. Mange interessante områder i Akershus, f.eks Fornebu-utbygging, A-hus, samt by- og tettstedsutvikling i mange kommuner. AM har kompetanse på slike oppgaver, men større prosjekter vil kreve ekstern finansiering. AM kan formidle temaene i utstillingene og publikasjoner. Tema 9: Nordre Øyeren Våtmarkssenter og Fetsund Lenser er knyttet direkte til AM, og vil få mye oppmerksomhet og stor prioritet i AMs arbeid framover. Tiltaket er ytterligere konkretisert i uttalelsen. AM vil i tillegg foreslå et nytt kulturelt fyrtårn. Huseby gård/skedsmo bygdemuseum. Tiltaket er ytterligere konkretisert i uttalelsen. 24 Follo historielag Fire av de seks lokalhistorielagene i Follo har gitt egne uttalelser, og Follo historielag støtter disse uttalelsene Follo historielag foreslår ytterligere to temaer i HP som vil dekke viktige kulturminner i Follo: Vassdrag og industriminner: I Follo er mange kulturminner knyttet til utnyttelse av vannkraft. Mange vassdrag har vært sentrale i utviklingen av bygdesamfunn og mindre lokalsamfunn. Transport og kommunikasjon: Follo bærer sterkt preg av å ha vært gjennomfartsområde fra Sverige og kontinentet; oldtidsveier, kongeveier. Flere historielag har vært aktive i registrering. Gamle Mossevei - deler av veien inngår i Statens vegvesens verneplan. Forslag til nye tiltak under følgende temaer: Tema 2: Sikring av gamle video- og lydbåndopptak. Historielagenes innsamlede materiale må konverteres til moderne lagringsdata. Krever spesialkompetanse som lagene ikke besitter. Tema 6: Registrering av nedlagte husmannsplasser. Innsamling av navn på jordarealer, teiger, havnehager. Ad. de frivilliges rolle HP vil gi frivillige organisasjoner og engasjerte enkeltpersoner viktig ryggdekning og støtte i arbeidet med å synliggjøre og ivareta kulturminner. Det kan bidra til å få frem gode, gjennomarbeidede og realistiske prosjekter som det kan være mulig å finansiere gjennom tilskudd fra både kommunale, fylkeskommunale og private midler. 25 Statens vegvesen Region øst Positiv til HP. Statens vegvesen (SV) har statlig sektoransvar for vegminner og vegmiljø, og er som utbygger ofte i kontakt med andre kulturminner. Har følgende innspill: Tema 1: For at SV skal kunne bidra til å bevare og forvalte kulturarven, må kulturminneinteressene tidlig inn i planprosessen. Viktig at kunnskapsdatabaser som Askeladden gjøres kjent og har enkel innsynstilgang. Positiv til å øke kunnskapen i kommunene og til tettere samarbeid mellom kommuner og AFK Side 56

57 Tema 2: Gjennom planlegging av vegprosjekt er det mulig å legge til rette for formidling av kulturminner langs vegnettet. F.eks kan kulturminner kan brukes til interessante stoppesteder. Kongevegene som kulturminner: Dette temaet savnes i HP. Kongevegene er sentrale kulturminner i Akershus, fordi alle ledet til Christiania. Kartlagt i rapporter tilgjengelig på vegvesenet nettsider. I SVs Vegvalg. Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner er flere kongevegstrekninger i Akershus valgt ut: Eidsvolls verk vegmiljø: Den Trondhjemske Kongevei og Bjelkebruen ved Eidsvoll Verk. Gjelleråsen vegmiljø: Den Trondhjemske Kongevei. Den Bergenske Kongevei over Krokskogen. Den Trondhjemske Kongevei fra Hurdal til Østre Toten. Sølvveien gjennom Asker. Den Fredrikshaldske Kongevei mellom Ås og Ski. Vegminner som del av kulturminnebasert friluftsliv: SV mottar mange henvendelser om bistand til å bevare kongeveiene. Stort lokalt engasjement om denne typen kulturminner. I Ullensaker og Nes foregår prosjekter for å tilrettelegge og skilte gamle vegfar og kongeveger, med bl.a. å tilrettelegge for turgåere. De ivaretar innsatsområdene i HP gjennom bevaring av den veghistoriske kulturarven, formidling med skilt og arrangementer, samt verdiskaping gjennom lokal næringsutvikling. Slike prosjekter oppfyller de endrede føringer som tillegger AFK et større ansvar for friluftsliv og folkehelse. Samarbeid om Akershus sin veghistorie: Flere av de veghistoriske objektene i den nasjonale verneplanen eies av AFK: Eidsvoll verk vegmiljø Langset bru Gjelleråsen vegmiljø Gamle Mossevei Heksebergveien i Gjerdrum/Sørum Rånåsfoss bru i Sørum SV ønsker økt samarbeid med AFK for å bevare disse. Vil AFK satse på tilrettelegging av de mange kongevegstrekningene i fylket vil SV kunne være en viktig støttespiller med veghistorisk kompetanse samt bidra med økonomiske midler. SV har et nettverk av frivillige vegentusiaster som legger med mye tid i planlegging og arbeidsinnsats. 26 Akershus kulturvernråd Kommentarer til innledningen i HP: Ad. verdiskaping på kulturminneområdet: Teksten kan leses som om alle kulturminner skal kunne brukes i nærings- og samfunnsutviklingen, noe som selvsagt ikke er tilfelle. Kulturvernrådet frykter at dette kan resultere i at de med størst potensial her, blir prioritert. Ad. frivillighetens og eiernes betydning: Meget fornøyd med den plass de frivillige har fått i HP. Vi er beredt til fortsatt å gjøre en innsats en innsats som sikkert kan la seg utvide. Kommentarer er gitt til følgende temaer, men de kan spenne over flere temaer: Tema 1: Bekymret over at ikke alle kommuner har kulturminnevernplaner, og manglende politisk oppfølging av vedtatte planer. AFK må sterkere inn som en pådriver overfor kommunene når det gjelder den forpliktelse som ligger i kulturminnevernplaner innarbeidet i planverket. Kompetansebygging er et av de viktigste satsingsområdene og bør gis høyeste prioritet. I databaser og nettbasert informasjon gjenstår mye, også i Askeladden og Kulturminnesøk. Ser fram til brukbar nettinformasjon. Tema 2: Grunnlovsvegen vil være et godt grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn og næringsliv. Bør knyttes til Eidsvoll 1814 (tema 9) Savner omtale av kulturminner som viser tidligere aktivitet langs vassdrag. Disse kan innby til både friluftsliv og reiseliv. Eksempler: Årungenvassdraget, Gjersjøvassdraget, Tussevassdraget, Sagelva på Strømmen, Lillestrøm, Mjøssamlingene. Gamle filmer, videokassetter og lydbåndopptak er verdifullt materiale, men knapt Side 57

58 tilgjengelig i dag. Konvertering til moderne teknologi bør prioriteres for Tema 3: Raknehaugen var senter for jernalderens statsdannelse Raumarike. Stedet vil være naturlig å prioritere som et senter for jernalderhistorie i Akershus. Tema 6: De gamle verneverdige kongeveiene må gjøres kjent. De vil naturlig gå inn i det nettverk av stier, turveier og sykkelveier som er foreslått. Tema 9: Historielagene er utelatt som samarbeidspartnere i Pilegrimsleden. Flere lag er med på å holde veien åpen og ryddig. Innspill til nytt tema: Privatarkiv: Privatarkiv er kulturminner som gir et uvurderlig grunnlag for kunnskap om lokalhistorie. Akershusmuseet har fått ansvar for privatarkiv i Akershus, men har verken ressurser eller kapasitet til å gjøre noe. Kulturvernrådet er i oppstartfase for å engasjere historielag og andre til innsamling, kan tilby arkivkompetanse men ikke magasinplass. En fylkeskommunal strategi for bevaring av privatarkiv bør prioriteres. 27 Oslo kommune Byantikvaren Byantikvaren i Oslo (Bya) anser at AFK gjennom regional plan for kulturminner viser en bevisst holdning til ivaretakelse og utvikling av kulturminneverdier. Nytt HP vil være et viktig redskap i årene framover med forventet høy befolkningsvekst og endring i samfunnet. Det vil kunne være gunstig og til felles nytte å innlede samarbeid for flere av tiltakene i HP. Det avhenger av ressurser, men Bya vil oppfordre til å ta kontakt der AFK ser det kan være rom for samarbeid. Kommentarer til noen av tiltakene: Tema 1: I tiltaket Integrere landskapskvaliteter og kulturminneverdier i arbeidet med areal og transport i Oslo og Akershus, vil Bya være en aktuell samarbeidspartner. Felles fokus på denne utfordringen kan gi gode resultater. F.eks arrangere felles seminar. Det ligger et potensial for nyttig erfarings- og ideutveksling rundt RAs fredningsstrategi mot Tema 2: Bya har god erfaring med formidling av arkeologisk funn i DKS. Utveksling av erfaringer mellom fylkene kan være en fin mulighet for samarbeid. Tema 3: Tiltak for å skape identitet rundt middelalderen i Akershus er meget positivt. Temaet kan egne seg godt for samarbeid mellom Oslo og Akershus. Kan gi en unik mulighet til å synliggjøre sammenhengen mellom middelalderbyen Oslo og tilstøtende Akershuskommuner. Bya vil satse mer på skilting, skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner. Bya ønsker å videreføre og utvide samarbeidet med AFK om skilt-prosjekter. Tema 7: Kulturarven som ressurs i tettstedsutviklingen er et meget aktuelt tema som del av forventet vekst og endring i både Oslo og Akershus. Et tema hvor det vil være gunstig med samarbeid og ideutveksling, f.eks et felles seminar rundt tema tettsteds- og knutepunktutvikling. Tema 8: Kartlegging og bevaring av vår nyere historie er meget aktuell ifm pågående kommuneplanarbeid og Oslo kommunes Groruddalssatsing. Bya vil gjerne delta i et samarbeid om disse utfordringene. 28 Jernbaneverket (JBV) Flere av temaene er bedre egnet for behandling i arbeidsgrupper i et heldagsseminar enn for en skriftlig høringsprosess, men JBV tar den valgte fremgangsmåten til etterretning Ad. HPs funksjon som styringsverktøy: JBV oppfordrer til å gi HP en form som gjør det mest mulig egnet som styringsverktøy. Noen spørsmål i den forbindelse: Hvordan kan HP brukes når noen ønsker å gjennomføre byggetiltak eller annet som bryter med intensjonene? Hvordan kan HP danne en generell basis for høringsuttalelser? 14 Side 58

59 Hvordan kan HP benyttes som måleverktøy for å påse at berørte aktører (herunder Akershusmuseet) leverer? For å gjøre HP egnet som et styringsverktøy må det forhåpentligvis vedtas politisk noen punkter som er konkrete og målbare. JBV ser frem til et resultat som er så vidt konkret at det i sin vedtatte form vil være noe også JBV kan forholde seg til på en konstruktiv måte. JBV kommenterer her et begrenset antall temaer, med fokus på jernbanens kulturminner og jernbanens rolle i forhold til andre kulturminner. Tiltak og prosjekter det er aktuelt for JBV å bidra til: JBV primære bidrag er å holde i hevd kulturminner i eget eier. Videre å bidra til jernbanerelaterte kulturminner som ikke er i statlig eie. For har JBV årlig budsjettert med kr 23 mill til prosjektering og vedlikehold av samt tilskudd til kulturminner. JBV har under utarbeidelse en nasjonal verneplan for jernbanekulturminner. Aktuelle støttemottakere er forvaltere av jernbanekulturminner som er omfattet av planen. I Akershus gjelder dette: Bønsparsellen. Budsjettert med kr ,- i 2012 til å sikre og sette i stand en jernbanetrase fra 1854 med Norges eldste jernbanebroer og en tunnelportal. Tenkt benyttet som turvei. Urskog-Hølandsbanen (Tertitten). Museumsbane der det kjøres tog. Årlig støtte til lønn til banens infrastrukturansvarlig, løpende vedlikehold av banen og særskilte prosjekter. Ved siden av JBV er ROM Eiendom en stor eier av jernbanekulturminner, bl.a. de fleste fredete eller vernede stasjonsbygningene i Akershus. Ad. frivillighetens og eiernes betydning: JBV har med tilfredshet merket seg HPs understreking av betydningen av lokalmiljøets medvirkning og de frivillige organisasjoners aktiviteter, men savner flere frivillige organisasjoner på høringslisten. Et HP som forutsetter de frivilliges medvirkning uten å involvere dem i utarbeidelsen av HP vil trolig bli en begrenset suksess. Ad. Akershusmuseets rolle: Stiller diverse spørsmål ved Akershusmuseets kapasitet og organisasjonsform. Tema 2: JBV savner en nærmere drçftelse av hvordan komme seg fram til det enkelte kulturminne. Ut fra målsettingen om å styrke folkehelsen gjennom økt fysisk aktivitet, bør det legges til rette slik at så mange kulturminner som mulig kan nås gjennom kombinert bruk av kollektivtransport og egne ben/sykkel. Ved å gjøre info om hvordan man kommer til og mellom kulturminner lett tilgjengelig, vil flere få tilgjengelighet til kulturminnene. Et godt eksempel er Urskog-Hølandsbanen. Konkret forslag til tiltak: For alle kulturminner opplyses navn på nærmeste busstopp/jernbanestasjon. Alle kulturminner legges inn i Ruters reiseplanlegger. For alle kulturminner opplyses GPS-posisjon. Tema 1: JBV har en rolle som arealeier og som myndighet. Merker seg at JBV er nevnt som en av flere samarbeidspartnere. Ad. båndlegging eller reservering av arealer for videreutvikling av eksisterende og nye kulturminner: For å kunne realisere et mål om å tilbakeføre/gjenoppbygge Urskog- Hølandsbanen fra Fossum til Bjørkelangen, må aktuelle arealer båndlegges og det bør etableres mekanismer som om nødvendig sikrer tilbakekjøp. Tema 2: JBV savner en overskrift om å styrke formidlingen gjennom å vise kulturminnene i faktisk bruk. For immateriell kulturarv snakker vi om «kunnskap i og ikke bare om kunnskap om. Innenfor transportsektoren er formidling gjennom faktisk bruk en særdeles velegnet formidlingsform. Dette krever langt mer av formidlerne enn hva tradisjonell, muntlig formidling gjør. Egner seg meget godt for samarbeid med frivillige organisasjoner. Urskog- Hølandsbanen er fremstående eksempel. 29 Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) Med Akershus hçye tetthet av kulturminner og hçy forventet befolkningsvekst, mener OOF at HP er et godt utgangspunkt for å møte kommende utfordringer. Innspill til HP: Tema 2: OOF har lenge vært opptatt av verdien av kulturminner for friluftsliv og som et verktøy til å Side 59

60 synliggjøre menneskets historiske tilhørighet til naturen. OOFs har ifm prosjekt Flerbruksplan for Marka samlet kulturminneregistreringer, som vil bli viderefçrt i prosjekt Marka-appen som lanseres våren OOF er interessert i å se på muligheter for eventuelt samarbeid med AFK. Kan være hensiktmessig å prioritere å merke kulturminner i nærheten til skoler og turområder. Ta hensyn til at Akershus befolkning er mangfoldig. Merke kulturminner med både materielle og immaterielle kvaliteter. Gjør kulturminner tilgjengelig på kartløsninger på internett. Bør bygge på eksisterende nettsider. Flere prosjekter rundt kulturminner bør inn i DKS og andre skolesatsninger. 30 Ullensaker kommune Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur HP inneholder mange gode forslag til tiltak for området. Ullensaker kommune mener likevel det som et generelt grep burde vært lagt mer vekt på lokale tiltak i regionen for å utløse lokalt engasjement og eierskap som er vesentlig for å lykkes med å bevare og aktivisere flere kulturminner. Følgende tiltak anbefales prioritert: Økt samarbeid om kulturminnevernet med kommunene. De nasjonale målene skal nås lokalt og AFK bør i større grad være en hjelper for kommunene (tema 1) Akershus må satse på sin unike jernalderhistorie, med Romerike og Raknehaugen som tyngdepunkt og kulturelt fyrtårn (tema 3 og tema 9) Tiltak rettet mot bygningsarven bør ta utgangspunkt i de gode prosjektene som allerede er i gang og i de miljøene hvor det er bygd opp en betydelig kompetanse- og erfaringsbase (tema 4) Veiledning av og samarbeid med eiere av viktige kulturminner må prioriteres i den hensikt å bevare og skape nye verdier (tema 4 m.fl.) Ressurssenter for eldre bygninger i landbruket har et betydelig potensial og bør satses på og videreutvikles (tema 6) I saksutredningen har rådmannen i tillegg følgende vurderinger/drøftinger: Generelt: HPs innledningsdel gir en god beskrivelse av bakgrunn og utfordringer. HP har i all hovedsak fokus på AFKs utfordringer. Dette er logisk og riktig, men gir samtidig noen begrensninger i måten å se løsninger på. HP vektlegger i liten grad RAs signaler om at mer av kulturminnevernet vil måtte skje i kommunene og i lokalsamfunn. AFK utfordres til å se nærmere på planen fra et perspektiv om at alle kulturminner står i et lokalmiljø, og at det nesten alltid er holdningene i dette lokalmiljøet som avgjør om kulturminnet får leve videre. Tema 1: Et større fokus på hva som er kommunenes behov og ønsker og hva som er viktig i kommunene ville gi et mer effektivt samarbeid mellom AFK og kommunene. Det nasjonale målet om å redusere tapet av kulturminner med 0,5 % årlig må også være en prioritert oppgave for AFK. Samarbeid med kommunene om konkrete tiltak blir derfor viktig og bør prioriteres. Ber om at satsingen på mer nettbasert informasjon om fagfeltet må bli mer praktisk rettet og direkte nyttbart, og at bruken av ressursene vurderes nøye. Tema 2: Målene handler utelukkende om formidling. I lys av generell oppmerksomhet mot universell utforming ville det vært naturlig å inkludere noen mål om tilgjengelighet til en del sentrale kulturminner. Det bør prioriteres å styrke den muntlige formidlingen. Det er her de lokale kulturminnene virkelig har sin styrke: Ute i virkeligheten, i møtet mellom mennesker og historier. Tema 3: Støtter fortsatt satsing på skilting og skjøtsel av kulturminner, i samarbeid med kommunene og grunneiere. Godt forslag å skilte et utvalg kulturminner fra tiden etter reformasjonen. Det bør vurderes en satsing på den rike jernalderhistorien på Romerike, med Raknehaugen som utgangspunkt. Også Pilegrimsleden (se også tema 9). Tema 4: Fortidsminneforeningen, Riktig restaurering Akershus og Ressurssenter for eldre landbruksbygninger utfører viktig arbeid innen bygningsvern. Bør bygge videre på de miljøene som fungerer godt og som tar utgangspunkt i lokale satsinger. Fruktbart å tenke Akershus som tre regioner, og samarbeid mellom disse, men initiativene bør være lokale. Å bygge et kompetansesenter ved Akershusmuseet vil kunne ha en positiv effekt hvis Side 60

61 initiativene som nå pågår lokale ivaretas. Hvis AFK har en forsvarlig eiendomsforvaltning, foreslås at kartlegging av AFKs egne verneverdige bygninger nedprioriteres, til fordel for mer utadrettede tiltak. AFKs tilskudd til bør rettes mot hus med status verneverdig, og ikke fredet. Fredete bygninger får tilskudd over RAs budsjett. Tema 5: Lite relevant for Ullensaker. Tema 6: Utviklingen av Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger som en kombinert aktør innenfor bevaring og verdiskaping bør prioriteres. De arbeider med både vern og ny bruk og har et viktig samarbeid med frivillige organisasjoner. Også store forventninger til samarbeid med AFK og fylkesmannen. Aktiviteter under overskriften «Velkommen til gårds» kan med fordel kobles til dette ressurssenteret. Satsing på turveier i kulturlandskapet er positivt. Kombinasjonen kulturminner, friluftsliv og folkehelse er meget viktig. Kommunen ønsker videre satsing og samarbeid. Tema 7: Viktig tema, og ønskelig med flere aktive virkemidler og invitasjon fra fylkeskommunen til samarbeid. Viktig at kulturhistoriske stedsanalyser gjøres operasjonelle og blir en del utviklingsarbeidet i kommunene, og at AFK kan være faglig veileder der kompetansen ikke finnes. Tema 8: Kulturminner fra det 20. århundre og knyttet til det flerkulturelle er et viktig punkt. Likevel aktuelt å drøfte hvorvidt det fortjener et eget satsingsområde, framfor f.eks områder hvor kulturminner er direkte truet. Kommunen har dokumentert og formidlet historier og kulturminner fra de siste hundre årene, bl.a. de reisendes historie. Dette arbeidet kunne med fordel ha vært løftet fram og satset mer på. gjerne som et samarbeid mellom AFK, museet og kommunen. Tema 9: De fem foreslåtte satsingsområdene virker fornuftig og vel overveid. Setter pris på satsingen på Pilegrimsleden som også kommunen bruker mye ressurser på. Foreslår et nytt tiltak: En satsing på Romerikes jernalder med utgangspunkt i Raknehaugen. Har et stor uutnyttet potensial for formidling og verdiskaping. 31 Follorådet Positiv til HP. Samarbeidet om kulturminnevern på tvers av kommunegrensene bør utvikles videre (tema 1). Med begrensede ressurser det vanskelig å gi alle tiltakene en fullverdig oppfølging. Anbefaler derfor en særlig prioritering av følgende tiltak: Tema 7: By- og tettstedprosjektet bør i enda sterkere grad fokusere på kulturminner som ressurs i tettstedsutviklingen. Tema 4: Legger stor vekt på de frivilliges bidrag til drift og vedlikehold av kulturminner. AFK bør prioritere tilskudd til bevaring av verneverdige bygninger, og sørge for info til eierne. AFK bør ha en strategi for å kunne ivareta viktige kulturminner som ikke lenger kan driftes av frivilligheten. Tema 5: Støtter en bredere satsing på arbeidet med kyststier og kystleder med kulturhistorien i sentrum Tema 9 og 1: Uranienborg, Roald Amundsens hjem, bør trekkes fram som et kulturelt fyrtårn. Bør igangsette en prosess for å frede. Tema 2: Kulturarvtilbudet bør styrkes i Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Formidling av lokale kulturminner til grunnskolen bør gis prioritet. Tema 1: AFK bør prioritere å gi faglig og økonomisk støtte til vern av fysiske kulturminner gjennom kulturminneplaner og reguleringsplaner. 17 Side 61

62 Bærum kommune sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk Rådmannens saksredegjørelse oversendes som høringsuttalelse. Svarer på de seks spørsmålene AFK spesielt ønsket tilbakemelding og innspill til: Hvilke temaer bør løftes fram og prioriteres? Prioriterer i første rekke god offentlig forvaltning og god samarbeid med AFK. Kartdelen svært viktig. Natur og idrett kan bidra erfaringer fra GPS-basert digital registrering av kulturminner (tema 1) Stort behov for en regional kystsoneplan (tema 1 og tema 5) Det bør vurderes om de ikke konsoliderte småmuseene i Bærum kan inngå et samarbeid med fylkesmuseet/afk/asker museum og bidra til forskning på temaene innvandring, befolkningsøkning, byggepresset og veksten i Akershus (tema 1 og tema 8) Opplæring i praktisk bygningsvern, og lett tilgjengelig infotjeneste for eiere av kulturminner (tema 4) Hvilke tiltak og prosjekter er det aktuelt for Bærum kommune og frivilligheten å delta i? Middelalderkirkene Tanum og Haslum, kirkeveiene og Pilegrimsleden knytter Bærum naturlig til prosjektet Middelalderfylket Akershus (tema 3). Bærum kommune og frivillige er aktivt med i skjøtsel og formidling av Pilegrimsleden (tema 9). Kulturvern ønsker sammen med landbrukskontoret og frivillige organisasjoner å være premissleverandør i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (tema 1). I hvilke tiltak kan Bærum kommune være interessert i å delta med økonomiske ressurser? Kan ikke yte store finansieringsbidrag i Kulturvern håndterer forvaltningsbiten (tema 1) og bidrar med et eller flere prosjekter i de andre temaene. Natur og idrett bidrar til skilting av bygninger og praktisk og økonomisk i skjøtsel og skilting av kulturhistoriske veifar (tema 2). Bærums politikere har vedtatt å støtte økonomisk forprosjektene til botanisk park og besøksgård på Wøyen (tema 2 og tema 9). Hvordan kan foreslåtte tiltak/prosjekter fremme verdiskaping? Forslag til andre tiltak? De foreslåtte tiltakene ligger i hovedsak i østre Akershus. Et bygningsvernsenter på vestsiden av fjorden ønskes velkommen (tema 4) Kurs i bygningsvern for huseiere og innbyggere bør videreføres.(tema 4) Bruk av gårdsbygninger og nye aktiviteter i kulturhistoriske miljøer eller landskap ønskes velkommen for å utnytte gårdens/bygningenes næringspotensial (tema 6) Wøyen gård som et mulig kulturelt fyrtårn i Bærum (tema 9). Nedre Gupu husmannsplass har potensial for å bli en arena for læring. Småindustri, lasteog losseplasser. Bevarte tyske anlegg fra 2. verdenskrig (tema 2) Forslag til aktiviteter som gjør de foreslåtte tiltakene mer konkrete uten at det hindrer fleksibilitet i forhold til nye/endrede problemstillinger nærmere 2018? Foreslår fokus på tyske anlegg fra når det gjelder registrering av 1900-tallets bebyggelse. Kulturvern er involvert i regionale tiltak som Pilegrimsleden, kystleder og stier. Som aktivitet utover DKS foreslås turer med ledsager/omviser fra historielaget eller frivillige organisasjoner. Hvordan få til et bedre samspill i arbeidet mellom de materielle og de immaterielle kulturminnene? I Bærum brukes gamle bygningsmiljøer som ramme omkring mønstringer av immateriell kultur: Wøyen gård, Bærums Verk, Løkkehaven, Kalkmølla m.fl. Forslag til tema fra sentralt hold som de enkelte kommunene kan kople seg opp mot vil virke inspirerende. I tillegg til ovennevnte innspill er vedlagt administrasjonens kommentarer til tiltakene under de ni temaene. De er i hovedsak en gjentagelse av ovennevnte DE NI TEMAENE I HANDLINGSPROGRAMMET 1. God offentlig forvaltning og godt samarbeid som grunnlag for utvikling og verdiskaping 2. Tilgjengelighet til kulturminner, tilrettelegging, synliggjøring og formidling 3. Den arkeologiske kulturarven 4. Bygningsarven 5. Oslofjordens kystkultur 6. Landbrukets kulturarv og kulturlandskap 7. Tettsteder med kvalitet 8. Det nye og moderne Akershus 9. Kulturelle fyrtårn og spesielle satsingsområder tuftet på historien 18 Side 62

63 Side 63

64 Forslag til fylkeskommunal museumspolitikk Med fylkesrådmannens forslag til endringer Overordnede føringer Akershusfylkeskommunesmuseumspolitikkskalværelangsiktig,overordnetog forankreti Akershus særtrekkog spesielleutfordringer.dener utformeti handlingsrommetmellom nasjonalemuseumspolitiskeføringerog museenesautonomi.museumspoltikkenskalta utgangspunkti og støtteoppunderfylkeskommunensøvrigepolitikkområder,og utgjøreet tillegg til og/ellerforskjell fra øvrigeføringerfor museumsvirksomhet. Fylkeskommunensmuseumspolitikkskalivaretamuseeneselvstendighet.Gjennomføringav museumspolitikkentilligger museeneselv. Fylkeskommunensmuseumspolitikkskalvidereværebasertpåfølgende: 1. Lokal forankring frivillighet Museumsstruktureni fylket harsin opprinnelsei et bredtlokalt engasjement.detteer ivaretatt gjennomvenneforeningerog lokaleeierstiftelser.denmuseumsvirksomhet somutøvesi regi av fylkeskommunenmåfortsattsøkeå engasjere,inspirere og aktivt utnyttefrivillige aktører og lokal interesseknyttettil kulturarvenog til nyemusealeutfordringer. Museumsvirksomhetenmåsøkesamarbeidmedandredelerav kunst- og kulturlivet med tankepåfornying av uttrykks- og formidlingsformerog utvikling av nyearenaerfor formidling. 2. Museenes veletablerte virksomhet Fortsattforvaltningav samlingerog formidling av detsomi dagutgjørmuseenei fylket. Fundamentet i fylkeskommunensmuseumspolitikkskalværeå forvaltedenkulturarvensomi dager inkluderti enbredmuseumsorganisasjon i fylket. Detteer grunnlagetfor stabiliteten, samtidigsomkunnskapom detidligeregenerasjonersakershusskalværegodttilgjengeligi samtidog framtid. Fylkeskommunenskalfortsetteå støtteentrygg samlingsforvaltningog formidlingsutviklingi Akershusmuseet og deøvrigeenhetersomfylkeskommunenbidrartil. Samtidigskalmuseeneforberedesegselvpåå bli utfordretsomdeltakereog arenaerfor de nye museumspolitisketiltakenesomligger i denneplanen. 3. Akershusdigelen mmigrasjon og kulturmøter er styrken og identiteten Dokumentasjon,forskningpåog formidling av detflerkulturellesamfunneti Akershus,slik dettehareksistertoversværtlangtid. Utvikles somet pilotprosjektmed arbeidstittel«akershusdigelen migrasjonog kulturmøter». Utviklingsprosjektmedperspektivertil museumsvesenoverhelelandet Søkesetablertsomet nasjonaltpilotprosjekt, medfinansieringsomsikrerat satsingen ikke går påtversav hensynenetil denetablertevirksomheten Det flerkulturellesamfunneti Akershuser i dagentydelig kvalitet somalle sombor i Side 64

65 Akershusoppleverhverdag.Akershusdigelen er Norgesparallelltil USAs «meltingpot». Denneflerkulturellesituasjonen(digelen)hareksisterti Akershusog hovedstadsregionen gjennommegetlangtid. Akershussamfunnet inneharengrunnleggendevekstkraftfor videre utvikling, samtidigsomdetoppleverat grunnleggendeverdiersommenneskeret tigheter, demokrati,ytringsfrihetog likeverdsyneså ståoverforutfordringeri møtetmeddet flerkulturellesamfunnet. Det er enåpenbarmuseumsoppgaveå forskei og dokumenterekvalitetenei detflerkulturelle Akershusdigelenfor formidling, opplevelse og identitetsbygging.denneoppgavenskiller seg fra denopphavstenkningensomligger i vårt tradisjonellemuseumsvesen. Akershusfylkeskommuneskalarbeidefor at museenei Akershusforskerpåog dokumenterer detflerkulturelleakershusdigelen. Detteer enstorog ressurskrevendeoppgave.det er ikke realistiskat museenei Akershusskalkunneløseenslik oppgavepåennødvendig gjennomgripendemåteinnenforeksisterendebudsjetteralene.«akershusdigelen» skalderfor søkesetablertsomet nasjonaltpilotprosjektdermuseenesoppgaverog arbeidsmetoder i vårt flerkulturellesamfunnskal utviklestil nyttefor landetellers. Et pilotprosjekti norskmuseumsvesensom«akershusdigelen» representerer,måutvikles gjennomny kompetanseog framfor alt kapasitet somharannenfaglig innretningenni de tradisjonellemuseene.i utgangspunktetmådetleggesvekt påå ta eksisterendearenaeri bruk for nyegrupperog temaer, ikke minstfor å utnyttedengjenkjennelseseffektensomdisse representerer. Prosjektarbeidetkani tillegg avklareom deter aktueltog realistiskogsåå etablereenny fellesarenafor å samlekrefteneog oppmerksomhetenog for å formidle resultatene.det er ogsårealistiskat opplevelsenav deresultatenesomdennevirksomheten bringerfram, måskjepå enny, samlendearenasomkanhatilstrekkeliggjennomslagskraft i denkonkurransenom oppmerksomhetsompregerdagenssamfunn.det er antageligrealistisk at detteinnebærerutvikling av enny virksomhetutoverdepraktiskeog kapasitetsmessige vilkårenesommuseenei Akershusi dagarbeiderunder.gjennomsatsingpåett kvalifisert ressurssenter, formidlingsarenaog møteplassfor detflerkulturelleakershus,vil sådeulike avdelingeneellerskunnefå bistandtil å utvikle deloppgaversomarenaerfor enny museumsframtidi Akershus. 4. Vekstkraft, urbanisering og omstilling Dokumentasjonog forskningknyttettil drivkreftenebakveksteni Akershus, urbaniseringog omstilling Økt forståelseav historisketrekk knyttettil dette kangi tryggerestyringog tilpasning til samfunnsendringer De flesteregioneri Norgesyneså værebedretil å dokumenteretrusselenom utarmingog striden for kulturell selvoppholdelse, ennå forskepåvirkningeneav veksti folketall og økonomi.akershushargjennommegetlangtid værtet fylke medsterkvekst,envekstsom akselerererhellerennå avta. Det er enåpenbarmuseumsoppgaveå dokumenteredenhistoriskedimensjoneni denne Side 65

66 utviklingen.det er realistiskat enbedreforståelseav dehistorisketrekk i denneutviklingen overtidkanbidratil at bådefolk i Akershusog myndighetenekanoppleveentryggerestyring og tilpasningtil desamfunnsendringene somdetteførermedseg. Det er naturligå stille flere enklespørsmåltil museene.hva skjeri et samfunnderfolketallet vokserraskt?hvordanendreskulturlandskapetog dematerielleforutsetningenefor menneskenes liv? Fylkeskommunen vil arbeidefor at museenei Akershusskalforskeog dokumentere drivkreftenei veksteni Akershus,urbaniseringenog omstillingenav vilkårenefor menneskenesrealiseringav egneliv. Kanskjekan museenei størregradbidramedde historiskeperspektivenesomsåkanunderbyggevalg for framtidig utvikling. OppgavenhengernøyesammenmedAkershusdigelen,og børhelstutvikles og løsesunder Sammeorganisasjonog kompetansegrep. 5. Forskning Fylkeskommunalmuseumspolitikkbørhasomutgangspunktat kunnskapsutviklingog formidling vedmuseeneskalværeforskningsbasert.økt samarbeidmedeksempelvis universitets- og høgskolesektorenkanmuliggjøreensterkereforskingsinnretningpå museumsvirksomheten. Museeneskompetanseoppbyggingmåom nødvendigta hensyntil dette.fylkeskommunenbørbidratil å leggetil rettefor merforpliktendesamarbeidmellom museeneog regionensforskningsinstitusjoner. 6. Akershusmuseet som kompetansesenter Det børværegodtsamspillmellomakershusmuseet og kulturminneforvaltningeni fylket. Akershusmuseet børi sterkeregradværeenaktørinnenbygningsvern,bygningsrådgivningog formidling av eldreog nyeretids kulturminner.i økendegradbørmuseetutviklestil å bli et kompetansesenter for akershussamfunnet. Side 66

67 Fylkeskommunal museumspolitikk Tematisk sammendrag av høringsinnspillene Følgendeharkommetmedinnspill til forslagettil overordnetfylkeskommunal museumspolitikk: Akershusmuseet Eidsvold1814 Venneforeningen Urskog -Hølandsbanen AkershusReiselivsråd InnvandrernesLandsorganisasjon (INLO) Askerkommune Lørenskogkommune Oppegårdkommune Ski kommune Sørumkommune Ullensakerkommune Kulturrådetskriverat deikke gir ordinærehøringsuttalelsertil fylkeskommunaleplaner,men at detar forslagettil orienteringog menerdetvil danneet godtgrunnlagfor videredialog mellomfylkeskommunenog Kulturrådet. Generelle kommentarer Akershusmuseet konstatererat forslagetligger tett opptil Akershusmuseetsstrategiskeplaner, og støttertankegangenog prioriteringenefullt ut. Nye temaerog moderneformidlingsmetoder og teknikkerer viktige, særligfor å treffe barnog ungeog mangfoldeti Akershus. En strategisksatsningsom"akershusdigelen " oppfattesderforsomsærligspennende. Samtidig somakershusmuseet støtterdetå byggearenaerfor dennyerehistorieni vår flerkulturelleog urbaneregion,sermuseetat detradisjonellebygdemuseenefortsattharen viktig funksjon som møteplassi kontrasttil raskt voksende,urbaneomgivelser,for kulturoverføringog kulturmøterfor denoppvoksendegenerasjon,menminstlike myesom møteplassfor deneldredel av befolkningen Museetunderstrekerat detkreverøkteressurserog delsnyelokalerå synliggjøre,utvikle og settestrategienut i livet. Temaer sommigrasjon, vekstkraft,urbanisering,industri,teknologi passerbaredelvis inn i dagenslokaler, noesombørreflekteresbedrei museumspolitikken. Fylkeskommunenog kommunenemåsamarbeide om å styrkemuseetsøkonomi.det er også er viktig at museumsstrategienknyttestil fylkeskommunensprioritertetemaer,slik som næringsliv,folkehelseog kulturminnevern. Eidsvold1814menerforslageter godt,og ikke minst at begrepet«akershus-digelen»kan videreutviklestil praktiskmuseumsarbeid. InnvandrernesLandsorganisasjon (INLO) uttrykkerstøttespesielttil «Akershusdigelen», og ønskerav museumspolitikkenkanværeet fyrtårn for andredelerav landet. Lørenskogkommune er positiv til at museenei størregradskalreflekteredeturbaneog flerkulturellesamfunnet, og er positiv til «Akershusdigelen»somet nasjonaltpilotprosjekt. Side 67

68 Ullensakerkommuneserdetsomspennendeog positivt at detforeslåsenekspansivog offensivmuseumspolitikk,og fremheverfølgendetemaer: «Akershusdigelen», vekstkraftog forskninger spennendegrepfor å bringemuseene opptil vår egentid og slik tidsaktualiseremuseumsvesenet Frivillighet og lokal forankringmågis storog tydelig tyngdesombasisfor aktiviteten Videreutviklingav dagensmuseer,medsærligvekt påkreativformidlingsstrategi. Satsinginnenbygningsvernog bygningskultur Styrkingav museenesattraksjonsverdiog betydningi lokalsamfunnene Kommunenmenerhøringsutkastetkanløfte museenenærmerevår egentid. Det blir likevel viktig å finne denrett balansemellomressursertil forskningog dokumentasjonog til å utvikle museenetil aktivemøteplasserfor opplevelse,kunnskapog møtermellomfolk og historieri sitt lokalmiljø;dvs.mellominnadvendtarbeidog detå væreknutepunktfor aktivitet. Askerkommunevektleggerdenlokaleforankringen, detegenartedeog delokalehistoriske forholdene.ogsåmigrasjonog kulturmøter skjerlokalt, og er i størregradknyttettil Oslo enn til Akershus. Kommunenunderstrekerdetsomsiesom at fundamentet skal væreå forvalte denkulturarvensomi dager inkluderti enbredmuseumsorganisasjon, og påpekerat dettei noengradståri motstridtil flere av deøvrigesatsningsområdene, sommandermeder mer kritisk til. Askerkommunemenerat museumspolitikkenbørta utgangspunkti detlokale,ut fra en«bottom-up-approach». Oppegårdkommuneer positiv til enmuseumspolitikkmedforankringi fylkets særtrekkog spesielleutfordringer,menpåpekerat nyeprosjekter krevernyeressurser, slik at detikke går ut overeksisterendeprimæroppgaver innensamlingsforvaltning,forskning,dokumentasjonog formidling. Nye temaområdermåbyggepåkjerneoppgaveneog denetablertevirksomheten, og ikke væredenprimæreføringen.kommunenmenerdetforeliggendeforslageter uferdig og harstoremangler,og at detbørarbeidesvideremedet nytt dokumentsomtar tilstrekkelig hensyntil museenesprimæroppgaverog somviserinnenforhvilke rammernyeprosjekterkan realiseres. Ski kommunemenerdeter viktig å satsenytt, menat detsamtidiger viktig å beholdedet lokaleperspektivet. Kommunenmenermuseenekanomdisponereressursertil fordel for de nyemuseumspolitiske føringene, menvisersamtidigtil at detbeskrivessomenfelles utfordringfor museeneog fylkeskommunenå økebudsjettetog at dennye museumspolitikkenkanutløsefriske statligemidler. Sørumkommunepekerpåvertskommunerollen for Urskogs-Hølandsbanen, somer en avdelingi Akershusmuseet, samtdelokaleprosjektenekunstskansen,guttorm Guttormsgaardsarkiv og Eight AmcarsClub. Ut fra dette understrekerkommunenviktigheten av lokal forankringog frivill ighet,bådefor Akershusmuseet og dekommunaleprosjektene. Hovedområdet«Museenesveletablertevirksomhet» måstyrkes.nye områdermågjerne kommeinn, menikke påbekostningav dette. Venneforeningen U rskog-hølandsbanenviser til sitt arbeidfor å ivaretaurskog- Hølandsbanensomet unikt teknisk-industrieltkulturminne,for å skapetilhørighet,identitet og ungdommensnysgjerrighetfor teknologiog samfunnsnytte.foreningenpekerpåat museet ogsåivaretarenviktig samfunnsrollevedå tilby detflerkulturelleakershusenreisetilbakei tid somer uavhengigav geografiog kulturell opprinnelse.i likhet medsørumkommune fremheverforeningenclusteretav attraksjonerpånedreromerike. Variasjonen, og at dehver Side 68

69 for segharpotensialtil å bli regionale attraksjoner, leggergrunnlagfor reiselivog kulturbasertnæringi et stadigmerurbanisert fylke. En tilsvarendetenkningbørleggestil grunni øvrigeregioner. Om detteinnarbeidesi museenesmålsetningsomsamfunnsaktører, vil detleggebedretil rettefor offentlig-privat finansiering og frivillig engasjement,og Akershusmuseet kanutvikles til et dynamiskkompetansesenter for Akershus-samfunnet. Akershusreiselivsrådpekerat deover20museenei Akershuser viktige leverandørertil fylkets reiseliv. Reiselivsrådet visertil sin visjon om at Akershusskalværeet attraktivt besøksmål innennatur- og kulturbasertreiselivfor regionensegneinnbyggereog for tilreisende,og menerforslagettil museumspolitikkkanbidratil å styrkedette. Hovedområde 1: Lokal forankring og frivillighet Akershusmuseet støtterat frivillighet vektlegges.museetsbredelokaleforankringgjennom avdelingenemåvidereføresog videreutvikles,bådefor å få et bestmulig og engasjerende museumog i mangetilfeller for i detheletatt å sikredriften. Samtidig pekermuseetpåat museumspolitikkenogsåbørbelyseutfordrendeaspektervedfrivillighet, og at fylkeskommunenmåbidratil å understrekeviktighetenav ytterligere profesjonalisering. Vinklingog historikk for frivillighetensdeltagelsevariererfor deulike avdelingene.flereble drevetav frivilligheten alene.det kanfremdelesværeutfordrendeå endredynamikken angåendehvemsomskalbestemme,og å avklarerelasjonerog arbeidsfordelingmellom ansatteog frivillige. Akershusmuseetmenerat selv om ener avhengigav frivillig innsatsog kompetanse,av å ta meddefrivilliges innspill og å værei dialogmedbehovenelokalt, er det et av premissenei konsolideringsprosessen at deter museet somtar ansvarfor og bestemmer faglig utvikling og innhold. Dettekreverkombinasjonav fasthetog fleksibilitet. Museerskal ogsåutfordre, og manspørom defrivillige kanbidratil å holdemuseenetilbakefra å utvikle nyeperspektiverpåakershussamfunnet. Akershusmuseet enigi at nyegrupperfrivillige måinvolveres,blantannetfordi aldereni enkeltevenneforeningerer høy.museetpekersamtidigpåat myetenkninggjenstårom hvem somegnersegog hvilke nyegruppersomer aktuelle,og ønskerat museumspolitikken konkretisererdetteytterligere. For å styrkemangfoldperspektivetkandetteformuleressomen strategiknyttettil Akershussamfunnets sammensatteog flerkulturellekarakter. Akershusmuseet vil i sin formidling tenkenytt og involverenyepartnere,gjerneinnenfor kunstfeltet,og ønskerat ogsådettekonkretiseresytterligerei museumspolitikken. Akershusmuseet harvideresommål at alle fylkets skolebarnblir kjent medmuseene,og har goderfaringmeddenkulturelleskolesekken,menmenersamtidigat detteikke børvære enestekontaktpunkt. Aktiviteter somstrekkersegutoverslike organisertetiltak er også verdifulle, slik at museenekanværeensosialarenafor barnog voksneogsåpåfritiden. ViderepekerAkershusmuseet påat lokal forankringogsåhandlerom størreengasjementog forpliktelsei kommunene. Museumspolitikkenbørogsådefinereansvarsforholdetmellom kommune,fylke og statfor museumspolitikkenog tilskuddtil museet.tilsistunderstreker museetat lokal forankringogsåhandlerom å gjøreden enkelte avdeling relevant i et lokalt perspektivog ikke minsttilgjengelig for alle delerav fylkets befolkning. Askerkommunepåpekerat lokal forankringikke kun er basertpåfrivilligheten. Gjennom eierskapog tilskuddspiller kommunenenviktig rolle. Askermuseumvar før konsolideringen enveldrevetog godtbesøktkommunalvirksomhet,og får fremdelesårligekommunale Side 69

70 tilskudd.kommunener aktivt involvert i etableringenav Oslofjordmuseet,bådevedmidler til investeringog drift og gjennomsamarbeidetmeddenkommunalesjøskolen.kommuneneier ogsåenrekkesentralehistoriskebygningerog anleggav verdi for allmennheten. Oppegårdkommuneer positiv til at forslagetvektleggerlokal forankringog frivillighet. Delregionenesærpregmåivaretasav museeri sitt område.fylkeskommunenbørimidlertid utarbeideenstrategifor å ivaretamuseersomikke lengerkandriftesav frivillige. Ullensakerkommuneregistrererat deter enøkendeutfordringfor museeneå beholdeog rekrutterefrivillige fra lokalmiljøet.åfå belystdette børgis størretyngdei museumspolitikken.de lokalemuseeneog deresegenarter viktig. Lokalmedvirkning kan ogsåomfattekommuneneskulturadministrasjon,for eksempelfor åbringeinn kunst- og kulturlivet og fornyeuttrykks- og formidlingsformene. Hovedområde 2: Museenes veletablerte virksomhet Akershusmuseet visertil storetid- og ressurskrevendeoppgaverinnenfortradisjoneltog grunnleggendeviktig arbeidsomsamlingsforvaltning,bevaring og arkivarbeid.reduksjoni ressursbrukenhervil gåut overbasiseni museumsarbeidet. Museeter derforgladfor at museumspolitikkenvil ivaretaog styrkedette.nye perspektiverog formidlingsformerkan væreenbrekkstangfor oppmerksomhetom museetsog avdelingenesvarigeutfordringer. Museetunderstreker at nyeoppgaverikke mågåpåbekostning av denetablerte virksomheten, somer bærebjelkeni museumsvirksomheten. Mangeav utfordringeneher kreverøkt bemanningovertid, mendeter ofte lettereå få prosjektstøttetil nyeenkelttiltak ennvarigeinvesteringerog drift. Dettehandlerom samspilletmellomkommunene, fylkeskommunenog staten.akershusmuseet ønskerat museumspolitikkenharnoenføringer for denenkeltekommunesforhold til fylkeskommunensarbeidpåfeltet. Akershusmuseetmenerfastbema ning påalle avdelingervil følgeoppprofesjonaliseringen somble startetmedkonsolideringen.det vil sikretilgjengelighetfor publikumog andre,samt spesialkompetanse til oppgaversomfrivillig innsatsenikke kandekke.museetserdetsom positivt at maninnserat dettearbeidetikke kanutvikles utentilføring av friske midler. Askerkommuneer enigi målsetningenepådettepunktet,somgrunnlagfor identitet, tilhørighetog kulturforståelse,ogsåfor innflytterneog denoppvoksendegenerasjon. Kommunenmenerat museumspolitikkeni størregradbørframhevedennedetteperspektivet. Ullensakerkommunepåpekerat detikke gis noenføringerfor videreutviklingav dette området,og tolker detsomat manikke ønskernoenspesiellsatsingherog at prioritetenskal ligge pådenyetiltakene.kommunenmenervidereutviklingav denetablertevirksomhetenog kreativ formidling av dennemåståsentralt. Hovedområde 3: Akershusdigelen migrasjon og kulturmøter er styrken og identiteten Akershusmuseet støtterønsketom å utfordredettradisjonellemuseumsvesenets opphavstenkning,og at utviklingenav vår tids flerkulturelleog urbanesamfunnfår sterkere fokus. Museenemåtydeligerereflekteredenlangehistoriskedimensjoneni dette. «Akershusdigelen»er nyskapendeog kanbidratil nyeperspektiverog arbeidsmetoderpået nasjonaltnivå, bådefor museeneog innenformigrasjonsforskningen,mentittelenbørendres. Et slikt nasjonaltpilotprosjektbørreflektere«state-of-the-art»innenforforskningenpå Side 70

71 migrasjonog integrering. Metaforenpekerfor myei retningav assimilering, mensfokusmer børværepåkulturmøter.museetnevnerogsåbegrepet«kulturelt medborgerskap». Museetpekerpåat museums- og kultursektorenkantilføre nyestemmerog perspektiverpå detteområdetog utfordreeni storgradpolicyorientertoppdragsforskning.kulturrådetog Kulturdepartementetbørutfordressomsamarbeidspartnere påfinansieringssiden, for åfå andrerammerog fokusenndetsomdefinererforskningeni dag,og for at pilotprosjektetskal gavnemuseumssektorengenerelt. Akershusmuseet ønskersamarbeidmedfylkeskommunenom nyestrategierog tiltak for å imøtekommeenmangfoldigakershus-befolkning. Det krever ressurser ut over kulturbudsjettene.museumspolitikkenmågi konkretestrategierfor å byggepåøvrige satsningerknyttettil integreringog mangfoldstiltak i kommuneneog fylkeskommunen. Akershusmuseet serbehovetfor ny kompetanse.et kvalifisert ressurssenter for forskningpå mangfoldeti Akershuskanværenødvendigfor å gi retningog fart. Museeter derimotusikker påom mantrengerenny formidlingsarenafor å nåbreddeni befolkningen,og serstort potensiali samarbeidog utvikling for museer,kulturhusog andreeksisterendearenaer. En viktig del av utfordringeni detflerkulturelleakershuser å utnyttenærmiljøetspotensial. Askerkommuneer enigi at utvikling i form av innenlandsog utenlandstilflytting er karakteristiskfor Akershus-samfunnet, mener skeptisktil å etablerebegrepet «Akershusdigelen»og la detteværegjenstandfor forskningog dokumentasjonvedmuseene. Det flerkulturelle temaetkanikke konsentrerestil Akershusaleneog overskrideren tradisjonellmuseumsramme. Forskningom dettebørprimærtivaretasav universiteterog høyskoler.dersomdetteikke kanetablere somet nasjonaltpilotprosjekt,er kommunen skeptisk til om detkangjennomføresinnenforfylkeskommunensog Akershusmuseets rammer.videremeneraskerkomm uneat temaetikke begrunneretableringenav enny arena, menbørivaretasinnenfordenetablertemuseumsstrukturenog eksisterendelokalearenaer. Oppegårdkommunemener «Akershusdigelen»er et spennendeutgangspunkt,menat formål, innhold,omfang,ressursbruk,organiseringog tidsrammermåavklaresfør enkanta stilling til om prosjektetskalfå ensentralplassi denoverordnetemuseumspolitikken. Det pekespåat manbørvurdereom «Akershusdigelen»er et rett navn. Sørumkommuneserpositivt påprosjektet«akershusdigelen», som tilflyttingskommunemed innslag av grupperfra andrekulturer.det vil innebæreetablering av ny museumsvirksomhet, og finansieresgjennomøktebudsjettrammerfor ikke å rammedeeksisterendeoppgavene. Ullensakerkommunevisertil at mangfoldog flerkulturell befolkninger et felleskaraktertrekk for deflestekommunene,og at museumspoliti kkenåpenbartmåta høydefor detteom museeneskalværefor alle. Kommunenmenerat et pilotprosjektkanhanasjonalnytte,og at detharnaturligutspringi Akershus.Kommunenspørlikevel om dettevil genererelokalt engasjement, frivillig innsatsog publikumsbesøkveddeenkeltelokalemuseene,menmener at spennendeprosjekterveddelokalemuseenekanappellereogsåtil denflerkulturelle befolkningenog dermednyebrukergruppersomkanslutteoppom museene. InnvandrernesLandsorganisasjon (INLO) fremheverviktighetenav at innvandrere anerkjennerat de er del av Norgeog historien,og at detikke er farlig å vise sinerøtter.det er viktig at myndighetenetør å investerefor å danneenfelles,mangfoldigidentitet.det er en Side 71

72 utfordringå organisereinnvandrereog finne ressurspersoner, ildsjelerog motivatorer,å få til samarbeidmellomulike etaterog finne økonomiskeressurser.erfaringerfra «minnerfra migrasjon»kanbrukes, og mankanbegynnei detsmå.ambassaderog IMDI kanutfordres. Hovedområde 4: Vekstkraft, urbanisering og omstilling Akershusmuseet ønskermervekt påsamtidsdokumentasjon i denfylkeskommunale museumspolitikken. Museetpekerpåat temaetbådeskiller segfra og overlapper migrasjonstemaet,menat detogsåer mer overbyggende.musealtkandetknyttesoppmot bådemuseenesveletablertevirksomhetog museenesrolle sommøteplassmellomulike stemmer.det gir storemuligheterfor å gjøremuseumssektoren til aktiv deltakerog bidragsyteri samfunnsdebattenog bidratil identitetsbyggingeni fylket. Temaet hartil nåværtdårlig dekketi Akersh usmuseet,mednoenunntak. Museetharhatt tyngden før 1950, menutvikle r ensamlingsforvaltningsplanfor nye(re)gjenstander.museet ønskerå økebevissthetenom lokalmiljøutviklingens historiskedimensjon, hvordan befolkningenoppleveromgivelseneog hvadeønskerav endringog utvikling. Temaet egner seggodtfor bådebarnog ungeog profesjonelleplanleggere.museenekanvære dialoginstitusjonermellombefolkning,myndigheterog forskning. Fylkeskommunenbørbidratil samarbeidmellommuseumssektoren, næringsliv, utdanningsinstitusjoner og kultursektoreni bredereforstand,og å ivaretanyerekulturminner somi dagikke defineressomdette. Askerkommunemenerdeter enmuseumsoppgaveå dokumentereutvikling og vekst,menat forskningpådrivkrefteneer vel ambisiøstfor museumssektoren. Dettekan vel sågjernekan ivaretasav universiteterog høyskoler. Oppegårdkommunestøtterat museenebørsenærmerepådrivkreftenebakveksten,men menerat formål, innhold,omfang,ressursbruk,organiseringog tidsrammermåavklaresfør enkanta stilling til om temaetskalfå ensentralplassi denoverordnetemuseumspolitikken. Ski kommunepekerpåat selvom veksteni fylkets delområderkanhamangelikheter,har den ogsåulike historier.det er like myeenmuseumsoppgaveå synliggjøreulikhetene. Ullensakerkommunemenerdokumentasjonog forskningpådetteer sværtinteressantfor en vekstkommune somullensaker.temaetsesi sammenhengmed«akershusdigelen», også medhensyntil å vurderehvordaninnsatsenbidrar til økt oppslutningom museene. Hovedområde 5: Forskning Akershusmuseetmenerdeter stortbehovfor nytenkningi forskningenpåog i museumssektoren, bådemedhensyntil empiriskutvalgog teoretiskeperspektiver.museets avdelingerdriver i dagforskningi varierendegrad,mendeter viktig å definereforskningsom merennbaredokumentasj on. Kulturminner,museumsanleggog samlingerog er enbetydelig kilde til forskning,bådeinternt i sektorenog for eksterneforskere. Mangelenpåforpliktendeog formalisertsamarbeidmellomforskningsmiljøerog de kulturhistoriskeinstitusjoneneutgjør enbegrensning.fylkeskommunenkanbidratil og tilretteleggefor slikt samarbeid,bådemedhensyntil institusjonellespørsmålog finansiering bådeav forskningog samarbeid.det vil bidratil å hevemuseeneskompetanseog binde sammenulike satsningerfylkeskommunener involvert i. Side 72

73 Det krevergrunnforskningå etablerekunnskapom hvordanmanskaperenmuseumssektor somtar ulike brukergrupperog nyeformidlingsformerpåalvor for å opprettholdeog utvikle strategierfor å utøvesitt samfunnsansvar. Dettepunktetkanutviklesi sterkeregradi museumspolitikken. VidereomtalerAkershusmuseet enrekkekonkretetemaersomkanegnesegfor forskning innenformuseumssektoren, og henviserogsåtil sin høringsuttalelsetil Grundt-utvalgets rapport,en kunnskapsbasert kulturpolitikk. Askerkommunemenerdeter viktig at bevaring,forvaltning,kunnskapsutviklingog formidling er museumsfagligforsvarlig,menat kravetom detskalforskningsbasertkanvære for strengt,ogsåfordi deleravarbeidetskjeri samarbeidmedfrivilligheten. Museumsvirksomhetenskalogsåiht. ICOMsdefinisjonivaretaet «underholdningsøyemed». Samtidigmenerkommunenat museenegodtkansamarbeidemeduniversiteter og høyskoler. Ullensakerkommuneønskervelkommenenfylkeskommunalpolitikk sombyggeroppunder kunnskapsproduk sjon.ogsåherer viktig medlokal forankring,og satsingenkanutvidesbåde blantfolk flest og overforhøgskole- og universitetsmiljøerog regionensforskningsmiljøer. Hovedområde 6: Akershusmuseet som kompetansesenter Akershusmuseet visertil at samlingenog styrkingenav ressurservar enav hovedhensiktene medkonsolideringen, og at mansomlandetsfjerdestørstemuseumbesittersværtmye kunnskap,erfaringog kompetanse, i avdelingeneog sentralti museumstjenesten. Dette spennerfra kulturhistoriskefagområdervia samfunnsfagog fag somfoto, arkitektur, pedagogikk/formidling,forvaltningog informasjon,til administrativefagområdersom ledelse,økonomiog HR.Denrealhistoriskekompetansenom Akershus -samfunneter også storog variert,og museet sværtbredekontaktnetter enviktig ressurs.museetønskerat dette utnyttesbedreenni dagogsånasjonalt.viderepe ker museetpåat selv om avdelingeneer ulike og mangfoldige,er detlikevel behovfor å styrkedetflerkulturelleinnslaget. Askerkommuneer enigi at detbørværegodtsamspillmellomakershusmuseet og kulturminneforvaltningen,menat høringsutkastet ikke angirhvordandette skaloppnås. Oppegårdkommunemenerdeter engodidéå gjøreakershusmuseet til et regionalt kompetansesenter, menat detkreverbetydeligtilførsel av ressurser,og at politikkdokumentet ikke gir tilstrekkeliggrunnlagtil å vurdereom dettebørprioriteres. Sørumkommunestøtterdettesomet hovedområdei museumspolitikken. Et fylkesleddsom kangi støttemedbedrekompetanseinnenbygningsvern,bygningsrådgivingog kulturminneformidlinger sværtnyttig for kommuneneskulturminnevernarbeid. Ullensakerkommunestøtterforslagetom kompetansesenter, menikke sentralisering til én enhet.satsingenmåbaserespåeksisterendekompetansemiljøer, medénlokalitet i Asker/Bærum, énpåromerikeog éni Follo. Det børtasinitiativ til samarbeidmed videregåendeskolerog høgskoler. Øvrige temaer som tas opp i høringsinnspillene Askerkommunesavnerensammenfattendebeskrivelseav museumslandskapet i fylket, bl.a. for å sesammenhengenmellommålsetningerog faktisk situasjon.en slik beskrivelsebør Side 73