HANDLINGSPROGRAM FOR KULTURMINNER I AKERSHUS Høringsutkast

Transkript

1 HANDLINGSPROGRAM FOR KULTURMINNER I AKERSHUS Høringsutkast

2 FORORD (kommer) 2

3 INNHOLD Forord Side INNLEDNING 4 Nytt handlingsprogram for kulturminner 4 Vekst og vern gir utfordringer og muligheter 9 Verdiskaping på kulturminneområdet 10 Frivillighetens og eiernes betydning 11 Folkehelse og universell utforming 12 Akershusmuseets rolle innen kulturminnevern og regional utvikling 13 TEMAER MED TILTAK FOR Samlet oversikt over temaer med tiltak God offentlig forvaltning og godt samarbeid som grunnlag for utvikling og 16 verdiskaping 2. Tilgjengelighet til kulturminner, tilrettelegging, synliggjøring og formidling Den arkeologiske kulturarven Bygningsarven Oslofjordens kystkultur Landbrukets kulturarv og kulturlandskap Tettsteder med kvalitet Det nye og moderne Akershus Kulturelle fyrtårn og spesielle satsingsområder tuftet på historien 37 X. Matrise som viser hvordan tiltak under ett tema også kan inngå i andre temaer 39 Kilder, sentrale dokumenter, litteratur 40 3

4 INNLEDNING NYTT HANDLINGSPROGRAM FOR KULTURMINNER Det nye handlingsprogrammet for kulturminner skal møte utfordringene og bruke mulighetene som veksten i Akershus gir. «Spor for framtiden» fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus ble vedtatt av fylkestinget , og er senere gitt status som regional plan. Akershus fylkeskommune vedtok å rullere handlingsprogrammet som står i kapittel 5 i planen. Det nye handlingsprogrammet gjelder for perioden Den vedtatte planens hovedmål og delmål (se faktaramme 2) og innhold for øvrig skal ikke rulleres. Planen er resultat av en omfattende prosess der kommunene, historielag og andre frivillige organisasjoner, museer, politikere og fagavdelingen i fylkeskommunen samarbeidet. Målet er at den skal bli et redskap til å ta vare på og bruke de store kulturminneverdiene i fylket på en god og langsiktig måte. I planen er målene beskrevet mer i detalj, og gjengis her i faktaramme 3. Arbeidet med planen bidro til å sette søkelyset på kulturminnenes betydning for identitet og tilhørighet, og på kulturminnene som en viktig premiss for arbeidet med utvikling og verdiskaping. Handlingsprogrammet i den vedtatte planen var svært ambisiøst, og med begrensede ressurser til rådighet har det ikke vært mulig å nå alle målene som ble satt. Mange tiltak er likevel gjennomført eller igangsatt, og dette har bidratt til å synliggjøre kulturminneverdier i fylket. Innsatsen som gjøres innen kulturminnevernet er også blitt mer synlig. Aktiviteter og tiltak som er gjennomført, samt resultater som er oppnådd i perioden presenteres i en egen publikasjon. Hva vil vi oppnå med det nye handlingsprogrammet? Ambisjonen er at handlingsprogrammet skal fange opp «det moderne kulturminnevernet», med andre ord gjenspeile et bredere og mer helhetlig kulturminnevern, som blant annet nyere internasjonale konvensjoner tar til orde for (se faktaramme 4). Dette innebærer et bedre samspill mellom materielle kulturminner og immateriell kulturarv 1, og en større vekt på tilgjengelighet, formidling og verdiskaping knyttet til kulturminnene. Vi ønsker også å styrke samarbeidet med lokalsamfunn, eierne, frivilligheten og museene. Parallelt med disse satsingene er det viktig å arbeide for en god integrering av kulturminnevernet i den overordnede arealplanleggingen og i by- og tettstedutviklingen. Forvaltningsoppgavene som kulturminneforvaltningen utfører i samarbeid med kommunene og andre, utgjør et viktig grunnlag for å styrke kulturarven som en ressurs i samfunnsutviklingen. Forvaltningsrollen vil fortsatt utgjøre kjernen i fylkeskommunens arbeid med kulturminner. Akershus består av en stadig mer mangfoldig befolkning, som former samfunnsutviklingen og gjenspeiler forskjellige livsmønstre. En forutsetning for inkludering kan være mangfoldige og inkluderende lokalsamfunn med tilgang til gode møtesteder. Kulturminner kan i den sammenheng bidra til å bygge opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Kulturminner kan styrke omgivelsenes særpreg og kvaliteter, og de kan bidra til at våre byer, tettsteder og lokalsamfunn blir gode bomiljøer og interessante besøksmål. 1 Se ordforklaringer i faktaramme 1 4

5 Disse temaene er godt belyst i de innledende kapitlene i den vedtatte planen fra 2007, men de utdypes også i egne kapitler nedenfor, under følgende overskriftene: Vekst og vern gir utfordringer og muligheter Verdiskaping på kulturminneområdet Frivillighetens og eiernes betydning Folkehelse og universell utforming Akershusmuseets rolle innen kulturminnevern og regional utvikling Regionale og nasjonale føringer Til grunn for handlingsprogrammet ligger en del regionale og nasjonale føringer som kulturminneforvaltningen arbeider etter. Siden 2007 har det kommet endringer i fylkeskommunens arbeidsoppgaver og organisering: Regional planstrategi er innført som et overordnet grunnlagsdokument for videre planlegging, og fylkeskommunen er tillagt et større ansvar for blant annet friluftsliv og folkehelse. Disse endringene har innvirkning på prioriteringer og virkemidler, og på hvordan vi kan arbeide med oppgaver innen kulturminnevernet. Forslag til regional planstrategi for Akershus sier at det skal fokuseres på kulturminner og kulturmiljøer som et aspekt ved tettstedsutviklingen, og at universell utforming/tilrettelegging skal innarbeides som en grunnleggende strategi ved rullering av handlingsprogrammet. Videre skal det settes større fokus på kulturminnenes potensial for verdiskaping, blant annet for reiselivet. Kulturminnevern utføres på flere nivåer, hos mange forskjellige aktører og innenfor en del overordnede rammer. Alt dette er beskrevet grundig i planens Del B, i kapitlene 6 og 9. Videre har Miljøverndepartementet definert nasjonale mål for miljøpolitikken. På kulturminneområdet (se faktaramme 5) omhandler disse målene tap, fredning, sikring, ivaretakelse og istandsetting av kulturminner innen De nasjonale målene er ambisiøse, og uten en kraftig opptrapping av økonomiske ressurser fra staten, er det ikke mulig å nå dem. I tillegg er det nødvendig med større arbeidskapasitet i kulturminneforvaltningen og bedre kompetanse innenfor ulike fagfelt. Dette kommer vi nærmere inn på under de enkelte tiltakene. Hvordan det nye handlingsprogrammet er bygget opp Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer setter søkelyset på fire innsatsområder bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping. Til hvert innsatsområde er det definert et delmål. I handlingsprogrammet fra 2007 var tiltakene ordnet etter inndelingen i de fire innsatsområdene. Det nye handlingsprogrammet bygges opp på en annen måte ved at tiltakene er ordnet under ni utvalgte temaer som går på tvers av de fire innsatsområdene. Vi ønsker dessuten å spisse satsingen mer enn i forrige handlingsprogram. Temaene omhandler forvaltningsrollen samt ulike kulturminnetyper, fysiske områder og spesielle satsinger som gjenspeiler kulturhistorien i Akershus. Mange av de konkrete tiltakene går på tvers av flere temaområder. Tilsvarende er noen viktige temaer ikke satt opp som egne punkter, fordi de mer har karakter av overordnete perspektiver i hele handlingsprogrammet. Dette gjelder verdiskaping knyttet til kulturarven, som de fleste tiltakene innehar elementer av, og det gjelder folkehelse og universell utforming. Gjennomføringsevnen er betinget av samarbeid og spleiselag En rekke av tiltakene i handlingsprogrammet er avhengig av at mange aktører deltar. Det kan være andre enn fylkeskommunen som står ansvarlig for tiltakene. Det er avgjørende at det hvert år settes av ressurser i form av penger, fagfolk og annen arbeidsinnsats på flere nivåer, og at gode samhandlingsformer tas vare på og utvikles. For fylkeskommunen vil dette handlingsprogrammet være styrende for prioriteringene i budsjettet, i første omgang for økonomiplanperioden

6 Under de enkelte temaene i handlingsprogrammet viser tabeller anslått totalt finansieringsbehov under det enkelte temaet og for det enkelte tiltak i økonomiplanperiode Akershus fylkeskommunes sannsynlige andel for det enkelte tiltaket dersom tiltaket lar seg fullfinansiere og gjennomføre er satt opp under presentasjonen av det enkelte tema. Deltagere i rulleringen av handlingsprogrammet Arbeidet er blitt ledet av en styringsgruppe med politisk deltakelse fra fylkets fire regioner og fra fylkeskommunen, og har bestått av følgende representanter: Akershus fylkeskommune: Follo: Øvre Romerike: Nedre Romerike: Asker og Bærum: Vibeke Limi, leder i styringsgruppa Vara: Sebastian Næss Langaas Jan Sandal, nestleder i styringsgruppa Vara: Edvin Søvik Thore Vestby, ordfører i Frogn Vara: Anne Kristine Linnestad, ordfører i Ski Einar Madsen, ordfører i Eidsvoll Vara: Oddmar Blekkerud, ordfører i Nes Øivind Sand, ordfører i Rælingen Vara: Hilde Thorkildsen, ordfører i Nittedal Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum Vara: Lene Conradi, ordfører i Asker Den praktiske gjennomføringen er utført av Sissel Riibe og Anne Traaholt i kulturminnevernseksjonen, under ledelse av fylkesdirektør Kristin Felde i avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. Det ble arrangert et kulturminneseminar 15. mai 2012 for kommunal og regional forvaltning, museer, frivillige organisasjoner og andre. Formålet med seminaret var blant annet å få innspill til temaer og tiltak som det er viktig å satse på framover. Det har også vært interne møter med ulike fagområder i fylkeskommunen. Handlingsprogrammet skal sendes på høring, og innkomne uttalelser vil bli gjennomgått og eventuelt innarbeidet i handlingsprogrammet før det vedtas i fylkestinget. 6

7 FAKTARAMME 1: Ordforklaringer Kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø. Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Materielle kulturminner er kulturminner som vi kan ta på. Kulturarv brukes som en samlebetegnelse for materiell og immateriell kultur. Betegnelsen kulturarv blir særlig brukt i samarbeidet mellom kulturminneforvaltningen, arkivverket og museumssektoren, sammen med kommunene og lokale lag og foreninger. Immateriell kulturarv betyr praksis, framstillinger, uttrykk, kunnskap og ferdigheter, som f. eks musikk, fortellinger, sagn og myter knyttet til steder, skikker, håndverkstradisjoner og andre tradisjoner. For flere ordforklaringer, se FAKTARAMME 2: I regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus ble følgende hovedmål og delmål formulert: HOVEDMÅL for kulturminnepolitikken: Ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs i Akershus, og derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping. Planen er inndelt i fire innsatsområder bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping som har følgende DELMÅL: Bevaring: Bevare et utvalg av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som gjenspeiler mangfoldet og særpreget ved kulturhistorien i Akershus. Forvaltning: Forvalte kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som en integrert del av en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Formidling: Innhente, skape og formidle kunnskap om kulturarven og gjennom dette øke forståelsen for dens betydning i samfunnet. Verdiskaping: Ta i bruk kulturarven som grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn og næringsliv. FAKTARAMME 3: I den vedtatte planen er det på side 13 utdypet hva som er målet med den regionale planen for kulturminner og kulturmiljøer. Den skal: være et redskap til å ta vare på og bruke de store kulturminneverdiene i fylket på en god og langsiktig måte, gjøre det kjent for offentlig forvaltning og allmennheten hva som er de regionale og nasjonale kulturminneverdiene i Akershus, legge et godt grunnlag for å kunne vurdere kulturminneverdier, og for å kunne velge ut hva som bør tas vare på, avklare roller og ansvar, og legge grunnlaget for en felles og forutsigbar forvaltning gjennom regionale føringer for planlegging, saksbehandling og vern av kulturminner, bidra til å minimalisere konflikter forbundet med kulturminner gjennom bedre dialog og samarbeid, og ved å øke kunnskapen om og forståelsen for kulturhistorien i den enkelte kommune og i fylket, bidra til økt innsats for å gjøre kulturminner og kulturmiljøer tilgjengelig for alle, stimulere til å bruke kulturarven i arbeidet med verdiskaping, og i utviklingen av regionen og de enkelte lokalsamfunn. 7

8 FAKTARAMME 4: Europarådets rammekonvensjon av om kulturminners verdi for samfunnet (Farokonvensjonen) Faro-konvensjonen er nyskapende ved at fokus flyttes fra de tekniske prinsippene for hvordan kulturminner skal bevares, til de menneskene vi bevarer dem for. Den understreker at kulturminner tas vare på fordi de fyller viktige funksjoner i samfunnet, som grunnlag for sosial, kulturelle og økonomisk utvikling. Viktige elementer i konvensjonen er alle kulturelle gruppers rett til at deres kulturarv bevares, bærekraftig utnyttelse av kulturminnene i samfunnsutviklingen, folks tilgang til kulturminnene og deres demokratiske forvaltning, der frivillige organisasjoner har en viktig rolle. Norge sluttet seg til konvensjonen UNESCOs konvensjon av om vern av den immaterielle kulturarven UNESCO-konvensjonen er utarbeidet i den hensikt å sikre respekt for og øke bevisstheten om den immaterielle kulturarvens betydning. Norge sluttet seg til konvensjonen Den er ment å fungere som et supplement til UNESCO-konvensjonen om vern av verdens kultur- og naturarv av Hensikten er å skape balanse mellom materiell og immateriell kulturarv. Konvensjonen vektlegger at den immaterielle kulturarven er en sentral drivkraft for kulturelt mangfold og for å sikre bærekraftig utvikling. Konvensjonen definerer immateriell kulturarv på følgende måte: Immateriell kulturarv betyr praksis, fremstillinger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter samt tilhørende instrumenter, gjenstander, kulturgjenstander og kulturelle rom som samfunn, grupper og, i noen tilfeller, enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv. Denne immaterielle kulturarven, som er overført fra generasjon til generasjon, blir stadig gjenskapt av samfunn og grupper i forhold til deres miljø, i samspill med naturen og med historien og gir dem en følelse av identitet og kontinuitet, noe som fremmer respekt for kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet. ( ) FAKTARAMME 5: Nasjonale mål på kulturminneområdet (fra Prop. 1 S ( ), Miljøverndepartementet) 1. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal ikke overstige 0,5 % innen For automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal det årlige tapet ikke overstige 0,5 % innen Et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen Fredete bygninger, anlegg og fartøy skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Et representativt utvalg automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal være sikret innen (.) 15. Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til uønsket nedbygging av matjord og ivareta viktige kulturminner. 8

9 VEKST OG VERN GIR UTFORDRINGER OG MULIGHETER Akershus har store kulturminneverdier og er et fylke i stor vekst og endring. Det er en utfordring å håndtere veksten og endringene slik at kulturminnene blir tatt vare på, men det er også mulig å bruke kulturminnene som en positiv ressurs i samfunnsutviklingen. Befolkningsveksten i Akershus har de siste årene vært høy. Innbyggertallet har blitt mer enn tredoblet fra 1951 til Bare siden 1980 har befolkningen økt med ca personer. I Asker/Bærum og Follo har det vært en jevn vekst i hele denne 30-årsperioden, mens veksten på Nedre og Øvre Romerike særlig har økt etter år Pr. 1. januar 2012 var det til sammen innbyggere i fylket. Fram til 2030 kan befolkningen komme til å øke med ytterligere cirka innbyggere, og i 2040 forventes det at vi vil være ! Det forventes også en økning i innvandrerandelen i befolkningen fra dagens 14 % til 28 % fram mot Det er imidlertid store regionale forskjeller innad i fylket. 2 Hvor vi skal bygge og bo er en grunnleggende utfordring for både kommunal, regional og statlig planlegging. Skal vi bygge en helt ny by, eller spredt overalt? Hva gir best bokvalitet, og hva er best for arealressursene, transportløsningene, og for naturen, landbruket og kulturminneverdiene? Befolkningsveksten stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging. Det er en utfordring å finne bærekraftige løsninger for arealbruk, transportløsninger og fortetting av tettsteder og knutepunkter. Den store veksten vil, sammen med endringer i næringslivet, konkurranseforhold og effektivisering i landbruket føre til omfattende endringer av landskap og bygde omgivelser. Dette innebærer at det også vil bli utfordrende å ta vare på og integrere kulturminneverdiene i fylket på en god måte. Samtidig åpner det seg mange muligheter for kulturminnevernet. Hvis vern og utvikling får virke sammen, kan kulturminner brukes positivt i samfunnsutviklingen. Regional planstrategi for Akershus peker på at den store innflyttingen fra inn- og utland til Akershus krever et fokus på mangfold og inkludering. Gode og attraktive byer og tettsteder med et mangfold av aktivitetstilbud og møteplasser blir viktige temaer for videre planarbeid i regionen. Her kan kulturminner spille en rolle ved at de kan styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunn. Kulturminner og kunnskap om stedets historie kan være med å bygge opp følelsen av fellesskap og tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Den kulturhistoriske dimensjonen er også en viktig del av opplevelser i friluftslivet. Ofte er det samspillet mellom natur- og kulturkvaliteten som gir de største opplevelsene. Også for landbruket byr nærheten til hovedstadsmarkedet og en stor befolkning på fordeler som næringen kan dra nytte av. Å utnytte potensialet som ligger i kulturarv og stedets historie kan bidra til verdiskaping og en positiv utvikling for både lokalsamfunn og regioner. Steder som profilerer seg på kultur og kulturarv er vinner i forhold til reiseliv: Reiselivsnæringen i fylket er bevisst på at tilbudet i Akershus primært er kulturbasert, og her er potensialet stort. 2 Kilde: 9

10 VERDISKAPING PÅ KULTURMINNEOMRÅDET Kulturminner kan være med å danne grunnlaget for levende lokalsamfunn og verdiskaping. Potensialet som ligger i kulturminnene kan brukes på enn bedre måte enn i dag i nærings- og samfunnsutviklingen. De siste tiårene er det blitt større oppmerksomhet om hvordan kulturminner og kulturmiljøer kan tas i bruk i samfunnsutviklingen. Kulturarven blir sett på som et gode for befolkning, for næringsliv, og for lokalsamfunn og regioner. Den kan bidra til sosial, kulturell og økonomisk og miljømessig utvikling. Verdiskaping knyttet til kulturarven kan være aktiviteter som: gir grunnlag for arbeidsplasser, produksjon og inntekt, skaper innsikt, forståelse, kunnskap, identitet, samt bidrar til stedsutvikling, verner, skjøtter, bevarer eller aktiviserer kulturarven ut fra et bærekraftig perspektiv. En forutsetning for verdiskaping og næringsutvikling basert på kulturarven er at aktivitetene ikke forringer verdiene som ligger i denne arven. I Akershus finnes mange gode eksempler på at kulturminner og kulturmiljøer er kilde til verdiskaping og næringsutvikling. Gjennom dette handlingsprogrammet ønsker vi å stimulere til mer satsing på dette feltet. De fleste tiltakene i handlingsprogrammet innehar således elementer av verdiskaping knyttet til kulturminner. Miljøverndepartementet har i samarbeid med flere andre departementer satt i gang arbeidet med en nasjonal strategi for verdiskaping basert på natur- og kulturarven. Dette arbeidet løper parallelt med ny kulturminnemelding som antakelig vil bli fremmet våren Disse prosessene kan få stor betydning for arbeidet med verdiskaping på kulturminneområdet. Riksantikvaren har ambisjoner om en ny runde med verdiskapingsprosjekter på kulturminneområdet. Dersom dette blir iverksatt, er flere av tiltakene i handlingsprogrammet potensielle verdiskapingsprosjekter. Kulturminner er ofte resultat av kontakt mellom ulike land og påvirkning på tvers av landegrenser. Gjennom EØS-programmene åpner 12 europeiske land for samarbeid med norske aktører innen kultur og kulturminner. EØS-midlene er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Akershus fylkeskommune har i samarbeid med Norsk kulturråd og Riksantikvaren arrangert seminar om mulighetene for å finansiere partnerskapsprosjekter innen kulturarv med EØS-midler. Et vellykket partnerskapsprosjekt som allerede er gjennomført er prosjektet Riktig Restaurering i Drøbak som samarbeidet med byen Kuldiga i Latvia. Flere av tiltakene i handlingsprogrammet kan egne seg som samarbeidsprosjekter over landegrensene. 10

11 FRIVILLIGHETENS OG EIERNES BETYDNING De frivillige og eierne er viktige aktører i kulturminnevernet. Lokalmiljøets medvirkning og de frivillige organisasjonenes aktiviteter er svært viktig for å kunne ta vare på og bruke kulturarven. Her gjør mange historielag, verneforeninger, velforeninger, stiftelser og eiere en stor innsats. Dette skjer på ulike arenaer, som for eksempel ved engasjement i rivesaker og utbyggingsplaner, gjennom registrering, skjøtsel, formidling og opplæring, og ved å sette i stand og bruke verneverdige bygninger som møteplasser. Den virksomheten innbyggerne selv driver, blant annet gjennom frivillige organisasjoner, er et verdifullt bidrag til samfunnsutviklingen. Frivillig sektor er en sentral arena for å etablere nye sosiale nettverk, og for å skape lokal tilhørighet. Det er viktig å støtte opp om frivillig sektor basert på demokratiforståelse og tillit. For fylkeskommunen er det en viktig strategi å spille på lag med frivilligheten. Vi ønsker å styrke og utvikle dette samarbeidet. Mange eiere, både privatpersoner og næringslivet, tar vare på og setter i stand verneverdige bygninger og anlegg, noe som flere eierne får glede av. Godt bevarte bygninger i tettsteder og på gårdstun, og vedlikeholdte kulturlandskap, gir positive opplevelser for alle. 11

12 FOLKEHELSE OG UNIVERSELL UTFORMING Folkehelse er et overordnet perspektiv for all regional planlegging. Folkehelse og universell utforming ligger som en grunnleggende strategi i dette handlingsprogrammet. Fra 1. januar 2010 fikk fylkeskommunen et lovpålagt ansvar for å fremme folkehelse i egen virksomhet og i regional utvikling. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne innsats i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt. Kulturminner kan i mange sammenhenger kobles til arbeidet med folkehelse. Det gjelder spesielt satsingen på økt fysisk aktivitet og friluftsliv, og satsingen på gode og levende lokalsamfunn. Dette innebærer at alle får likeverdige muligheter til utvikling, deltagelse og livsutfoldelse. Kunnskap om og opplevelser knyttet til kulturminner er noe alle bør ha tilgang til. Universell utforming må også innenfor dette feltet få større oppmerksomhet. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. 3 Erfaringer viser at godt tilrettelagte kulturminner dessuten gjør dem mer attraktive og innehar kvaliteter som mange i befolkningen setter pris på. I noen tilfeller er det en utfordring å få til gode løsninger som både ivaretar tilgjengeligheten og som tar vare på kulturminneverdiene. Universell utforming og tilgjengelighet har ofte mest fokus på rullestolproblematikken, men er mye mer enn et spørsmål om fysisk tilgang. Funksjonsnedsettelser handler også om det å være svaksynt, blind, døv, tunghørt, med henblikk på både fysisk og kognitiv 4 tilgjengelighet. Det handler også om det sanselige aspektet ved opplevelsen av et kulturminne. Det bør arbeides både med bevisstgjøring og kompetanseheving innenfor kulturminnevernet på dette feltet. 3 Kilde: Stortingsmelding nr. 40. ( ) 4 Kognitiv har med det å sanse, oppfatte og forstå å gjøre 12

13 AKERSHUSMUSEETS ROLLE INNEN KULTURMINNEVERN OG REGIONAL UTVIKLING «Akershusmuseet skal spille en viktig rolle for alle innbyggerne i fylket gjennom å gi historisk og kulturell forankring i en raskt omskiftelig tid. Museet skal bidra til å vekke gjenkjennelse overfor den nære fortid, gi mulighet til å forstå egen samtid, skape trygghet for eget ståsted, og derigjennom toleranse for det som er annerledes». 5 Akershus fylkeskommune er i ferd med å utforme en fylkeskommunal museumspolitikk i kjølvannet av museumsreformen og gjennomført konsolideringsprosess. Fylkesrådmannen har utarbeidet et utkast til museumspolitikk som skal ut på høring før politisk behandling i fylkeskommunen. Det foreslås at fylkeskommunens museumspolitikk skal være forankret i Akershus særtrekk og spesielle utfordringer. I tillegg til oppgaver som ligger i vårt tradisjonelle museumsvesen - innsamling, bevaring, forskning, formidling - foreslås det at museene skal sette søkelyset på det flerkulturelle samfunnet og drivkreftene bak vekst, urbanisering og omstilling i Akershus. 6 Den fylkeskommunale museumspolitikken omfatter alle fylkets museer, men vil først og fremst gjelde for Akershusmuseet som etter konsolideringen er bortimot eneste kulturhistoriske museum i fylket. Akershusmuseet favner hele fylket og har i dag 19 avdelinger. Innledningen til museets strategiske plan for (se ingressen) plasserer Akershusmuseets rolle som samfunnsaktør i fylket. Det er en åpenbar museumsoppgave å forske i og dokumentere kvalitetene i det flerkulturelle samfunnet som grunnlag for formidling, opplevelse og identitetsbygging. Det er også en åpenbar museumsoppgave å forske og dokumentere den historiske dimensjonen i veksten. En bedre forståelse av historiske trekk knyttet til vekst, urbanisering og omstilling kan over tid bidra til at både folk i Akershus og myndighetene kan oppleve en tryggere styring og tilpasning til de samfunnsendringene som dette fører med seg. Kanskje kan museene i større grad bidra med de historiske perspektivene som kan underbygge valg for framtidig utvikling. Dette vil gi kunne gi museene en mer aktiv rolle som samfunnsaktør og i regional utvikling. Fylkeskommunen samarbeider i dag med Akershusmuseet på ulike områder og i flere prosjekter. Det er imidlertid ønskelig med et enda bedre samspill mellom museet og kulturminneforvaltningen i fylket for å få til bredere og mer helhetlig kulturminnevern. Dette innebærer blant annet bedre samspill mellom materielle kulturminner og immateriell kulturarv, og større vekt på tilgjengelighet, formidling og verdiskaping knyttet til kulturminnene. Fylkeskommunen har foreslått å etablere en kompetansetjeneste innen bygningsvern ved Akershusmuseet, rettet mot regional kulturminneforvaltnings behov og oppgaver. Under flere av tiltakene i det nye handlingsprogrammet for kulturminner foreslås Akershusmuseet som samarbeidspartner. 5 Kilde: Innledningen i Akershusmuseets strategiplan Denne teksten må oppdateres etter at museumspolitikken er behandlet politisk i AFK. 13

14 TEMAER MED TILTAK FOR Tiltakene i dette handlingsprogrammet er ordnet under ni utvalgte temaer som omhandler forvaltningsrollen samt ulike kulturminnetyper, fysiske områder og spesielle satsinger som gjenspeiler kulturhistorien i Akershus. Mange av tiltakene går på tvers av flere temaområder. Tabellen lengst bak er en matrise som skal fylles ut for å vise dette. Muligheten for å gjennomføre tiltakene er basert på at flere aktører bidrar med økonomiske ressurser, fagkompetanse, arbeidsinnsats eller andre ressurser. For fylkeskommunen vil handlingsprogrammet være styrende for prioriteringene i budsjettet, i første omgang for økonomiplanperioden

15 0. SAMLET OVERSIKT OVER TEMAER MED TILTAK TEMA med underliggende TILTAK 1 God offentlig forvaltning og godt samarbeid som grunnlag for utvikling og verdiskaping Samarbeid med kommunene om kulturminnevern Integrere landskapskvaliteter og kulturminneverdier i arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Kvalitetssikre, oppdatere og videreutvikle kart, registre og databaser over kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Nettbasert informasjon om kulturminnevern og kulturminneforvaltning Riksantikvarens fredningsstrategi mot Tilgjengelighet til kulturminner, tilrettelegging, synliggjøring og formidling Formidlingsstrategi Kulturminnebasert friluftsliv og reiseliv Formidling til barn og unge Nettbasert formidling om kulturminner og kulturhistorie Styrk den muntlige formidlingen og fortell historien til kulturminnene 3 Den arkeologiske kulturarven Skilting, skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner Labo-prosjektet Middelalderfylket Akershus Automatisk fredete arkeologiske kulturminner i varig sikrede friluftsområder 4 Bygningsarven Riktig restaurering Akershus Kurs i bygningsvern for huseiere og innbyggere Kompetansetjeneste ved Akershusmuseet Istandsetting av fredete bygninger fram mot 2020 Akershus fylkeskommunes egne verneverdige bygninger Tilskudd til verneverdige og fredete bygninger 5 Oslofjordens kystkultur Kyststier og kystleder med historien som turfølge Oslofjordmuseet Steilene Ladestedene ved Oslofjorden 6 Landbrukets kulturarv og kulturlandskap Ressurssenter for eldre bygninger i landbruket Velkommen til gårds! Gården som arena for nye virksomheter Stier, turveier og sykkelveier i kulturlandslandskapet 7 Tettsteder med kvalitet Kulturminner som møteplasser i våre tettsteder Kulturhistorisk stedsanalyse - DIVE 8 Det nye og moderne Akershus Lokaldemokratiet skapte nye kulturminner Kulturminner fra det 20. århundre Det flerkulturelle Akershus innflytternes og innvandrernes historie 9 Kulturelle fyrtårn og spesielle satsingsområder tuftet på historien Eidsvoll Verk Oscarsborg Nordre Øyeren Våtmarkssenter og Fetsund lenser Pilegrimsleden refleksjon og fysisk aktivitet Finansieringsbehov (kr. X 1000) Tabellen viser anslått totalt finansieringsbehov under det enkelte temaet og for det enkelte tiltak i økonomiplanperiode Akershus fylkeskommunes sannsynlige andel for det enkelte tiltaket dersom tiltaket lar seg fullfinansiere og gjennomføre er satt opp under det enkelte tema. 15

16 1. GOD OFFENTLIG FORVALTNING OG GODT SAMARBEID SOM GRUNNLAG FOR UTVIKLING OG VERDISKAPING TILTAK Samarbeid med kommunene om kulturminnevern Integrere landskapskvaliteter og kulturminneverdier i arbeidet regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppdatere og videreutvikle kart, registre og databaser over kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Nettbasert informasjon om kulturminnevern og kulturminneforvaltning Riksantikvarens fredningsstrategi mot 2020 FINANSIERINGSBEHOV (kr. x 1000) Total AFK Total AFK Total AFK Total AFK SUM FINANSIERINGSBEHOV Kulturminnevern er både forvaltnings- og utviklingsarbeid som utøves på flere nivåer og hos flere aktører. Offentlig forvaltning, museer, frivillige organisasjoner, eiere og næringsliv har ulike roller og oppgaver. Her retter vi oppmerksomheten mot hvordan den offentlige forvaltningen i fellesskap kan legge til rette for et godt kulturminnevern for å styrke kulturarven som en ressurs i samfunnsutviklingen. Kulturminnevern er del av en helhetlig miljø- og ressursforvaltning og er avhengig av et godt samarbeid. Myndighet og forvaltningsansvar for kulturminner er fordelt mellom stat, fylkeskommune og kommuner. Offentlig forvaltning har et særskilt ansvar for å sikre at de nasjonale målene for kulturminnevernet oppfylles. Miljøverndepartementet og Riksantikvaren har ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført. Fylkeskommunen er delegert en rekke oppgaver i kulturminneforvaltningen, både i forvaltningen av Lov om kulturminner og i oppfølgingen av saker etter Plan- og bygningsloven. Kommune har som samfunnsplanlegger, plan- og bygningsmyndighet og lokal landbruksmyndighet et stort ansvar for at forvaltningen av kulturminneverdiene skjer på best mulig måte. Akershusmuseet har en rolle i den offentlige forvaltningen som rådgiver og som forvalter av offentlig eide museumsbygninger. 7 Følgende tiltak knyttet til den offentlige forvaltningens oppgaver og ansvar foreslås/prioriteres: Samarbeid med kommunene om kulturminnevern Samarbeidspartnere: Kommunene, Akershus fylkeskommune, Akershusmuseet, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens vegvesen, Jernbaneverket m.fl For å sikre god forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer er det nødvendig med god kompetanse og kunnskap om kulturminnevern. Ved å styrke samarbeidet med kommunene og komme tidlig inn i prosesser kan man bidra til at kulturminner blir brukt mer aktivt som ressurs i utviklingen av tettsteder og lokalsamfunn. Samarbeid om kulturminnevern omfatter bl.a. medvirkning i utviklingsplaner og løpende saksbehandling, støtte til kommunale kulturminnevernplaner, kompetansebygging og samarbeidsforum på kulturminneområdet. Som del av samarbeidet ønsker fylkeskommunen å besøke alle kommunene i Akershus med felles befaring og gjensidig orientering. Her følger nærmere omtale av de enkelte samarbeidsområdene: Medvirkning i kommunalt planarbeid og byggesaker, løpende saksbehandling 7 Se mer om roller, oppgaver og ansvar i Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer, kap 9.3, s

17 Plan- og bygningsloven er kommunenes viktigste juridiske virkemiddel for å sikre kulturminner, kulturmiljøer og landskap av nasjonal så vel som regional og lokal interesse. Det er derfor av stor betydning at kommunene bruker plan- og bygningslovens vernebestemmelser i kommuneplan, reguleringsplan og byggesaker. Fylkeskommunen skal formidle til kommunene, fylkesmannen og andre aktører hvilke kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som har, eller vurderes å ha, nasjonal og regional verdi, men kommunene kan også velge å sikre kulturminner av mer lokal verdi. 8 Mesteparten av det arbeidet som utføres av kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen er knyttet til lovpålagte oppgaver i forbindelse med saksbehandling og veiledning etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven. God oppfølging av kommunenes planarbeid og byggesaker vil fortsatt være en prioritert oppgave for fylkeskommunen innen kulturminnefeltet. Kommunale kulturminnevernplaner En kommunal kulturminnevernplan er et sentralt virkemiddel for kommunenes kulturminnearbeid. En kulturminnevernplan er kommunens egen vurdering av kulturminner og kulturmiljøer, og vil være et godt utgangspunkt for at kulturminneverdiene får en tydeligere plass i saksbehandling og i arealforvaltning. Den kan også brukes som ledd i tilrettelegging av kulturminner, i verdiskaping og i formidling av kommunens kulturhistorie. I Akershus har 16 av fylkets 22 kommuner utarbeidet kulturminnevernplan. De eldste er fra begynnelsen av 1990-tallet og de nyeste er vedtatt i Noen kommuner har også rullert sine planer. Flere av de kommunale kulturminnevernplanene blir brukt aktivt av kommunene og fylkeskommunen, spesielt knyttet til verdivurdering av nyere tids kulturminner. Akershus fylkeskommune vil fortsette å gi økonomisk støtte til utarbeidelse og rullering av kommunale kulturminnevernplaner. Fylkeskommunen vil også kunne bidra med faglig veiledning. Riksantikvaren har utarbeidet Håndbok for lokal registrering som kan brukes som verktøy til registrering av kulturminner som bl.a. kan brukes i arbeidet med kulturminnevernplaner. Kommunene har mulighet til å søke Riksantikvaren om tilskudd til registreringsarbeidet. Kompetansebygging for fagadministrasjon og politikere i kommunene og i fylkeskommunen Det er stor variasjon i hvordan kommunene håndterer kulturminnefeltet og samarbeider med fylkeskommunen. Enkelte kommuner har god fagkompetanse innen kulturminnevern, mens andre har mindre av det. Målet med kurs og kompetansebygging for fagadministrasjonen i kommunene er å bidra til økt kunnskap om kulturminner, kulturminnevern og forvaltningspraksis, noe som igjen vil kunne bidra til redusert tap av kulturminner. Det er tidligere ytret ønske fra kommunene om kurs og kompetansebygging innen bl.a. byggeskikk, tilpasningsproblematikk, analyse og vurdering av kulturlandskap og verneverdi i tettsteder. Kommunale og fylkeskommunale politikere må også informeres om kulturminnefeltet. Det bør etableres et prosjekt for å planlegge og gjennomføre dette arbeidet. Samarbeidsforum, nettverk Det er fra kommunene ytret ønske om et forum eller nettverk om kulturminnevern. Enkelte kommuner har tidligere gjort forsøk på å opprette interkommunalt kulturminnesamarbeid, men uten å komme helt i havn. Et samarbeid mellom kommunene vil kunne bidra til økt fagkompetanse i kommunene og til større bevissthet og redusert tap av kulturminner. Utvikle retningslinjer for behandling av kulturminner i planer, byggesaker og andre tiltak Det synes å være en viss uklarhet i hva slags ansvar og myndighet kommunene har i kulturminnespørsmål, og hva som er fylkeskommunens ansvar. Gode samarbeidsformer og klare saksbehandlingsrutiner må til for å få en forutsigbar forvaltningspraksis og saksbehandling på riktig 8 Se mer om nasjonal, regional og lokal verdi i Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer, kap 4.1, s 30 17

18 nivå. Retningslinjene for forvaltning og saksbehandling som ble utarbeidet i 2007, som del av regional plan for kulturminner og kulturmiljøer, bør oppdateres og formidles til aktuelle samarbeidspartnere. Integrere landskapskvaliteter og kulturminneverdier i arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Samarbeidspartnere: Kommunene, Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens vegvesen, Jernbaneverket m.fl Regjeringen har pålagt Oslo og Akershus å samarbeide om en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Planarbeidet ble påbegynt i 2012 og vil ta to år. Med en slik felles plan ønsker man å legge til rette for en forventet fremtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser i hovedstadsområdet ved å se arealbruk og transportsystemet i sammenheng på tvers av fylkesgrensene. I planarbeidet skal man skissere følgende tre alternative modeller for geografisk fordeling av veksten: Videreføre historisk utbyggingsmønster Konsentrert utvikling i Oslo og et fåtall byer i Akershus Fortetting i mange knutepunkter i kollektivnettet og stasjonsbyer i Akershus I tillegg skal det utredes etablering av en eller flere nye byer. De ulike utviklingsretningene vil på hvert sitt vis få konsekvenser for hvordan landskapet og kulturminneverdiene i regionen skal brukes og tas vare på i et langsiktig perspektiv. Det er derfor viktig at planen utvikles i tett dialog med kulturminneforvaltningen, slik at verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og landskapskvaliteter blir synliggjort og ivaretatt. Kvalitetssikre, oppdatere og videreutvikle kart, registre og databaser over kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Samarbeidspartnere: Kommunene, Akershus fylkeskommune, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, frivillige organisasjoner, eiere og innbyggere For å kunne synliggjøre kulturminneverdier og velge ut hva som skal bevares, må kunnskapen om hva som finnes stadig fornyes. Kart, registre og databaser er viktige verktøy for å sikre god forvaltning, og som grunnlag for å bevare et representativt utvalg kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Det er behov for å kvalitetssikre, oppdatere og videreutvikle eksisterende oversikter over kulturminner og kulturlandskap. Det er også nødvendig å tilpasse registrene til digitalt verktøy. Videre er det mange typer kulturminner som er mangelfullt registrert. Følgende tiltak prioriteres: Askeladden Askeladden er Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Basen eies og driftes av Riksantikvaren, men den regionale kulturminneforvaltningen har ansvaret for å kvalitetssikre og oppdatere informasjonen. Askeladden er et at kulturminneforvaltningens viktigste arbeidsverktøy og skal gjøre det lettere for kommuner og private tiltakshavere å ta hensyn til kulturminner i en tidlig fase i sitt planarbeid. Kvaliteten på registreringene er derfor av avgjørende betydning for at databasen skal fungere som et godt og pålitelig verktøy. Riksantikvaren har de siste årene gitt ca kr i årlig støtte til fylkeskommunen i arbeidet med kvalitetsheving av data i Askeladden. Pr. mars 2012 utgjør alle kjente arkeologiske kulturminner i Akershus til sammen 5946 lokaliteter (ca enkeltminner). Av disse bør ca 5000 lokaliteter kvalitetssikres gjennom nyregistrering, tilstandsvurdering og innmåling. Kvalitetssikringen bør gjennomføres kommunevis. Ut fra erfaringer fra hittil gjennomført kvalitetssikring i Akershus, Vestfold og Østfold kan man anta at det vil kreve ca 1300 dagsverk med feltarbeid for å kvalitetssikre hele Akershus. I tillegg kommer for- og etterarbeid. Kulturminnesøk Deler av databasen Askeladden er gjort allment tilgjengelig for publikum gjennom nettstedet kulturminnesok.no. På Kulturminnesøk kan publikum også registrere nye kulturminner, uavhengig av om de er vernet ved lov eller ikke. Kulturminnesøk kan brukes til lokal registrering av kulturminner, 18

19 f.eks i forbindelse med utarbeidelse av kommunale kulturminnevernplaner. Kulturminnesøk driftes av Riksantikvaren slik at kostnader til drift ikke belastes kommunene eller fylkeskommunen. Kurs i registrering av kulturminner Kurs for historielag, kommuner og andre interesserte er populære tilbud som bør videreføres. Kursene gir økt fokus på og kunnskap om kulturarven hos innbyggerne. Det gir også flere og bedre registrerte kulturminner. Turkart Akershus fylkeskommunes turkart er lite kjent og bør promoteres bedre. Det kan f.eks publiseres på Ut.no eller andre kjente turportaler. Nettbasert informasjon om kulturminnevern og kulturminneforvaltning Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune v/kulturminneseksjonen og kommunikasjonsstaben, kommunene Det er satt i gang et arbeid med å oppdatere Akershus fylkeskommunes nettsider. Som del av dette arbeidet vil det legges ut mer informasjon om kulturminnevern og kulturminneforvaltning som skal være til hjelp for kommunene, tiltakshavere, private og allmennheten. Blant annet vil informasjonen i oppslagsdelen - del B (kap 6 9) - i regional plan for kulturminner og kulturmiljøer fra 2007 bli lagt ut og oppdatert på nettsidene. 9 Denne består av virkemidler for vern, informasjon om tilskuddordninger, retningslinjer for forvaltning og saksbehandling, registre over kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap overordnede rammer og føringer for kulturminnevernet samt roller, oppgaver og ansvar i arbeidet med kulturminner. Med dette kan vi oppnå økt kunnskap om kulturminnevernarbeidet, mer effektiv saksbehandling og forvaltningspraksis, samt bedre informasjon til private eiere og bedre synliggjøring av fylkeskommunens arbeid. I tillegg vil det komme mer nettbasert formidling om kulturminner og kulturhistorie, se eget tiltak under tema 2. Det er behov for en stillingsressurs for i første fase å produsere innhold og legge ut informasjon, og deretter oppdatere innhold og legge ut nyheter på nettsidene. Riksantikvarens fredningsstrategi mot 2020 Samarbeidspartnere: Miljøverndepartementet, Riksantikvaren, Akershus fylkeskommune, kommunene, eierne, Akershusmuseet, kunnskapsinstitusjoner mfl Fredningsstrategien er forankret i Stortingsmelding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner og utarbeidet av Riksantikvaren på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Det er et mål at et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer skal gis et varig vern gjennom fredning innen Gjennom fredningsstrategien skal det etableres et kunnskapsgrunnlag og en strategi for fredning av et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer knyttet til geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde, med spesielt fokus på underrepresenterte grupper. Dette kan være et godt verktøy for en god og forutsigbar forvaltning og for å unngå ad hoc-fredninger. Utvalget skal speile de fortellinger vi i dag mener er viktige for de ulike gruppene som vårt samfunn er sammensatt av. På kort sikt er det et mål å ha fokus på nyere arkitektur. I tillegg er det et mål å frede noen utvalgte kulturminner i forbindelse med grunnlovsjubileet i Fredningsstrategien forutsetter samarbeid med og betydelig arbeidsinnsats fra regional kulturminneforvaltning. Riksantikvaren forventer at regional forvaltning setter av tilstrekkelig midler til å gjennomføre arbeidet, mens Akershus fylkeskommune har signalisert at det bør tilføres statlige ressurser til regional forvaltning. Fylkeskommunen er innstilt på å løfte arbeidet med fredningsstrategien og oppfølgingen av den fram mot 2020, forutsatt at tiltaket tilføres stillingsressurser. 9 Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer finnes i pdf-format på fylkeskommunens nettsider 19

20 2. TILGJENGELIGHET TIL KULTURMINNER, TILRETTELEGGING, SYNLIGGJØRING OG FORMIDLING TILTAK Formidlingsstrategi Kulturminnebasert friluftsliv og reiseliv Formidling til barn og unge Nettbasert formidling om kulturminner og kulturhistorie Styrk den muntlige formidlingen og fortell historien til kulturminnene FINANSIERINGSBEHOV (kr. x 1000) Total AFK Total AFK Total AFK Total AFK SUM FINANSIERINGSBEHOV Alle skal ha mulighet til å oppleve kulturminner og kunne ta del i formidlingen om dem. Gjennom formidling spres kunnskap. For at kulturminner skal bli godt bevart og få en større betydning som ressurser i samfunnsutviklingen, er det avgjørende med tilrettelegging og formidling som gir folk kunnskap og opplevelser. Ofte vil økt tilgjengelighet føre til at verdien til et kulturminne økes. Dette innebærer blant annet å legge til rette for at flere kulturminner og kulturmiljøer er tilgjengelige for alle, både gjennom tilrettelegging fysisk og på andre måter, og gjennom ulike typer formidling og medier. Universell utforming innenfor dette feltet må få større oppmerksomhet. De foreslåtte tiltakene nedenfor kan knyttes til de fleste temaene og tiltakene i handlingsprogrammet. Følgende tiltak knyttet til tilgjengelighet, tilrettelegging, synliggjøring og formidling foreslås/prioriteres: Formidlingsstrategi Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune v/ kulturminneseksjonen og kommunikasjonsstaben Det foreslås å utarbeide en formidlingsstrategi i 2013 som grunnlag for videre arbeid med formidling av kulturminner. Kulturminnebasert friluftsliv og reiseliv Samarbeidspartnere: Akershus Reiselivsråd, Innovasjon Norge, Akershus fylkeskommune, Akershusmuseet, kommunene, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Østlandssamarbeidet mlf Den kulturhistoriske dimensjonen i landskapet er en viktig ressurs for opplevelser i friluftslivet og for reiselivet i Akershus. I Akershus kan folk dyrke friluftslivet både ved kysten og langs elver og innsjøer, i marka og på bygda, og i mer urbane områder. Å styrke mulighetene for et natur- og kulturbasert friluftsliv vil være med på å fremme det gode liv. Visjonen for utviklingen av reiselivet i Akershus er at «Akershus skal være et attraktivt besøksmål innen natur- og kulturbasert reiseliv for regionens egne innbyggere og for tilreisende» 10. Det er vedtatt at Akershus fylkeskommune skal rette sine reiselivsressurser inn mot det natur- og kulturbaserte reiselivet av liten skala, og ikke mot det store kommersielle reiselivet. Dette kan f.eks være 10 Kilde: Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

21 lokalmatprodusenter, besøksgårder og aktivitetsleire. Formidling og markedsføring av kulturarv for lokale og tilreisende defineres også inn i det kulturbaserte reiseliv. Det er historiske steder som i all hovedsak utgjør de største turistattraksjonene i fylket. Her er det fortsatt behov for bedre synliggjøring og tilgjengelighet, og for å utvikle samarbeidet mellom aktørene som jobber med å gjøre kulturminner til gode opplevelser. Flere tiltak under andre temaer i dette handlingsprogrammet, f. eks Pilegrimsleden, er en del av det kulturminnebaserte friluftslivet og reiselivet i Akershus. Formidling til barn og unge Samarbeidspartnere: Kommunene, skolene, kunstnere, formidlere, Akershus fylkeskommune v/kultur.akershus, fylkesbiblioteket og Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse, Akershusmuseet. Å gi barn og unge kunnskap om og gode opplevelser med kulturminner er viktig for langsiktig bevaring. Følgende tiltak innen formidling til barn og unge foreslås videreført: Den kulturelle skolesekken (Dks) Dks er en statlig satsing på kunst og kultur i grunnskolen og den videregående skolen. Dks for i Akershus inneholder flere tilbud knyttet til kulturarv. Et av tilbudene er Arkeolog for den dag, også omtalt som Laboprosjektet, der elever er med og graver en markedsplass fra middelalderen. Dette er et veldig populært tilbud som bør videreføres. Laboprosjektet omtales også som tiltak under temaet Den arkeologiske kulturarven. Et annet tilbud er Bærum kommunes samarbeid med pilegrimsledens venner og Dks om et opplegg for femteklassinger om en historisk vandring langs pilegrimsleden i Bærum. Dette har et stort potensial i de andre regionene i fylket og er en fin måte å presentere kulturminner uavhengig av periode på. Tilbudet for kulturarv bør kunne videreutvikles, blant annet innen formidling av nyere tids kulturminner, bygningshistorikk og forståelse for helhetlige miljøer. Kulturarven knyttet til det kulturelle mangfoldet i Akershus bør også bli synliggjort gjennom arbeidet med Dks. Kulturminneadopsjon Kulturminneadopsjon er et prosjekt i regi av kultur.akershus. Skoler som inngår en avtale med kultur.akershus om årlig skjøtsel utført av et klassetrinn, vil få et beløp på kr. 5500,- øremerket klassekassen til trinnet som rydder. Prosjektet går ut på at et klassetrinn besøker et utvalgt kulturminne i skolens nærhet. Her lærer elevene om kulturminner og utfører enkle skjøtselsoppgaver. I etterkant lager de et nettsted med bilder, tekster, tegninger m.m. Målet er å skape engasjement og interesse rundt lokalhistorie. Skolenes kulturminnemeny Skolenes kulturminnemeny er en nettbasert veiviser til fylkets kulturminner. Hovedformålet er å gjøre lokalhistorien lettere tilgjengelig for bruk i undervisningen i grunnskolen. Menyen er utarbeidet kommunevis og presenterer kulturminner, museer og bygningsmiljøer som kan gi økt kunnskap om lokalhistorien og kulturarven generelt. Veiviserens nye navn blir Kulturminner i Akershus. Nettbasert formidling om kulturminner og kulturhistorie Samarbeidspartnere: Akershusmuseet, Akershus fylkeskommune, Kulturnett Akershus, kommunene, historielag mfl 21