Havbruksdrift og ledelse

Transkript

1 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Havbruksdrift og ledelse Beskrivelse av studiet Studiet omfatter første året først og fremst grunnleggende fag innen kjemi og biologi, men også mer anvendte fag som arbeidsrett, sjømat og kvalitetsledelse. Siden det er et akademisk studium er examen philosophicum også inkludert i det første året. Andre studieår og første semester i tredje studieår, er først og fremst konsentrert om havbruks- og økonomifag. I sjette og siste semester skal studenten ut i praksis i havbruksnæringa innenlands eller utenlands, samt utføre en bacheloroppgave som er en skriftlig oppgave basert på egne innsamla data eller på studier av litteratur. På grunn av at det er forutsatt noe laboratorie- og feltarbeid kan enkelte funksjonsnedsettelser være begrensende for muligheten til gjennomføring. Studiepoeng 180 Type studium Bachelorgrad Språk Norsk Fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Studiested Studiets oppbygging Høst 2016 Grunnleggende kjemi KJ100F 10 SP Sjømat BI108F 10 SP Examen philosophicum EX120E-2 10 SP Laboratoriesikkerhet KJ105F 0 SP Vår 2017 Arbeidsrett RE104S 10 SP Oppdrett av marin fisk Side 1 av 43

2 AK123F 10 SP Innføring i cellebiologi og fiskefysiologi BI134F 10 SP Høst 2017 Vannkvalitet og oppdrettsteknologi AK202F 10 SP Oppdrett av laksefisk AK203F 10 SP Bedriftsøkonomisk analyse med programvare ECO SP Innføring i økonomisk matematikk MA107E 5 SP Vår 2018 Fiskeernæring og foring AK220F 10 SP Havbruksforvaltning AK225F 10 SP Innføring i finansregnskap FIN SP Valgfritt emne [klikk for å velge) Høst 2018 Produksjonsplanlegging og oppdrettsøkonomi EK203F 10 SP Fiskehelse og velferd AK205F 10 SP Side 2 av 43

3 Ledelse OR235F 10 SP Vår 2019 Bacheloroppgave i havbruksdrift og ledelse AK224F 10 SP Valgfritt emne [klikk for å velge) Læringsutbytte Kunnskaper Studenten skal ha: god kunnskap om sentrale forhold for etablering og drift av oppdrettsanlegg for fisk kunnskap om etisk og velferdsmessig forsvarlig behandling av levende produksjonsorganismer nytta i akvakultur Ferdigheter Studenten skal kunne: kommunisere fagterminologien til de viktigste private og offentlige aktørene i oppdrettsnæringa koordinere planlegging, etablering og drift av fiskeoppdrettsanlegg ut fra tekniske/biologiske kriterier innen forsvarlige økonomiske rammer Kompetanse Studenten skal: kunne gå inn i mellomlederstillinger i havbruksbransjen og relaterte næringer kunne utføre faglig selvstendige utgreiinger innen sentrale havbruksrelaterte temaer ha tilfredsstillende kompetanse til videre studier av noen spesialiserte temaer i havbruk Opptakskrav Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Yrkesmuligheter Studiet kvalifiserer til å gå inn på mellomleder-/ledernivå i bedrifter og organisasjoner i akvakulturnæringen, til å arbeide i offentlig forvaltning og leverandørindustrien for havbruksutstyr og direkte i produksjon av akvakulturorganismer. Videre utdanning Studiet kvalifiserer blant annet for følgende studier ved Nord universitet: - Master i biologi og akvakultur (for opptak kreves i tillegg emne innen statistikk) Side 3 av 43

4 Utenlandsopphold Har du tenkt på muligheten for å dra til utlandet i løpet av studietida? Som en del av studiet kan du ha den obligatoriske praksisen i en utenlandsk bedrift, eller reise til et av våre partneruniversiteter i Europa eller andre steder i verden. Tredje studieår (enten ett eller to semestre) egner seg best for utenlandsopphold. Merk at det kun er adgang til å oppholde seg to semestre i utlandet i strekk. På grunn av at bachelor i havbruksdrift og ledelse ikke har noen valgemner i løpet av studiet, kan det være utfordrende å finne et universitet som har tilsvarende emner. Du bør derfor kontakte din studieveileder tidlig. Her finner du en oversikt over partneruniversiteter som tilbyr emner innenfor havbruk: EUROPA Nederland University of Groningen Wageningen University & Research centre Storbritannia University of Stirling (Skottland) AUSTRALIA James Cook University (Queensland) CANADA Vancouver Island University (Nanaimo, British Columbia) Memorial University of Newfoundland (St. John's) SØR-KOREA Pukyong National University (Busan) USA International Student Exchange Program (ISEP): Nord universitet er medlem i ISEP og våre studenter kan studere ved medlemsuniversiteter i USA. Det er rundt 140 ulike universiteter i USA å velge mellom. For mer informasjon se ISEP ( eller ta kontakt med internasjonalt kontor ved Nord universitet. Kostnader I tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur: maksimalt kr og da hovedsakelig i forbindelse med ekskursjoner. Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Eksamen og vurderingsformer Bokstavkarakter A-F (unntak er AK224F Bacheloroppgave i havbruksdrift og ledelse, AK214F Praksis i Norge i havbruksdrift og ledelse og AK215 Praksis i utlandet i havbruksdrift og ledelse som har "bestått"/"ikke bestått" som evaluering) Avsluttende eksamen Avsluttende eksamen på studieprogrammet er praksis og bacheloroppgave. Side 4 av 43

5 Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 5 av 43

6 Emnebeskrivelser (17) Grunnleggende kjemi KJ100F Kostnader ut over semesteravgift og pensumlitteratur: Kalkulator. GRUNNLEGGENDE KJEMI KJ100F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk for Bachelor i havbruksdrift og ledelse Grunnstudium Bachelor i dyrepleie Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk og norsk og nn Søknadsfrist :00:00 Beskrivelse av emnet Grunnleggende generell/uorganisk kjemi, grunnleggende organisk kjemi, utvalgte temaer innen grunnleggende biokjemi. Kostnader Kostnader ut over semesteravgift og pensumlitteratur: Kalkulator. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om: egenskaper til grunnstoffer (inkl. periodesystemet), ioner og molekyler regler for navnsetting av forbindelser innen organisk og uorganisk kjemi de viktigste reaksjonstypene innen uorganisk kjemi (hovedsaklig vannløsninger) og organisk kjemi de viktigste biokjemiske stoffklasser Ferdigheter Studenten kan: beregne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og ph (både sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser inkl. buffere) utføre enkelt laboratoriearbeid Generell kompetanse Studenten forstår at: kjemi er et vidtfavnende fag kjemi er et viktig grunnlag for å forstå biologiske prosesser Forkunnskapskrav Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. KJ105F Laboratoriesikkerhet er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret. Side 6 av 43

7 Undervisningsform Ansikt-til-ansikt. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesningstimer kombinert med oppgaveløsning (90 timer totalt i semesteret) Mappe som består av: Laboratorieøvelser (4 trippeltimer) med etterfølgende rapporter. Teoriøvinger (godkjent/ ikke godkjent), 3 gruppeøvinger, 5 individuelle øvinger. Minst en av de to første må være godkjent, og en av de to neste osv. OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. KJ105F Laboratoriesikkerhet er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret. Chemistry, 3. utgave. Allan Blackman, Steven E Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocerino, Uta Wille, James E Brady, Fred Senese, William H Brown, Thomas Poon, John Olmsted, Gregory M Williams. John Wiley & Sons, Milton, Queensland, Australia Hele eller deler av kapitlene 1 (hele), 2 (hele), 3 (hele), 4 (kapitlene 4.5, 4.6, 4.7, 4.9), 5 (kapitlene ), 6 (kapitelet 6.8), 7 (kapitlene , ), 8 (kapitlene 8.1, 8.2, 8.4, 8.5, 8.6, 8.8), 9 (kapitlene 9.1, 9.2, 9.4, 9.5), 10 (kapitlene ), 11 (kapitlene , ), 12 ( , ), 13 (kapitelet 13.6), 14 (hele), 15 (kapitelet 15.7), 16 (hele), 17 (kapitlene 17.1, 17.2, 17.6), 18 (hele), 19 (hele), 20 (kapitlene 20.1, ), 21 (kapitlene ), 22 (hele), 23 (hele), 24 (kapitlene ), 25 (kapitlene 25.1, 25.2), 26 (hele) Fluck & Heumann: Periodensystem der Elemente, 5. utgave, Wiley Alternativ lærebok: Aqua kjemi 1 og 2. Bjørn Gunnar Steen, Nina Fimland, Lars Arne Juel. Gyldendal, Oslo 2010, eller Pensum Kjemi 1 og 2. Harald Breandt, Odd T. Hushovd, Aschehoug, Oslo 2010, Hjelpemidler til eksamen Enkel kalkulator (Casio fx-82xxx, hvor XXX står for én eller flere bokstaver, men ikke tall) "Periodensystem der Elemente" Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Laboratorieøvelser, teller 0/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Overlappende emner KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser - 2 studiepoeng. KJ100F-001 Grunnleggende kjemi - skoleeksamen - 8 studiepoeng. KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser og teoriøvelser - 2 studiepoeng. KJ104F Grunnleggende kjemi og miljøkjemi - 10 studiepoeng. KJ103F Kjemi og biofysikk studiepoeng. MAR2030 Vannkjemi og vannbehandling i akvakultur - 5 studiepoeng. Side 7 av 43

8 Examen philosophicum EX120E-2 UiN versjonen av Examen Philosophicum - også kalt Ex phil Novo - har som målsetning å gi studentene en innføring i sentrale ideer og problemstillinger innenfor vestlig filosofi. Filosofiske tradisjoner knyttet til asiatiske, afrikanske og søramerikanske kulturer blir trukket inn og belyst for å gi grunnlag for forståelse av globale likheter og forskjeller. Forståelse for sammenhengen mellom filosofi, kunst og vitenskap har også en sentral plass i kurset. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EXAMEN PHILOSOPHICUM EX120E-2 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Campus Bodø, Campus Helgeland Handelshøgskolen Norsk Ove Daniel Jakobsen Emneansvarlig Professor ove.d.jakobsen@nord.no Søknadsfrist Beskrivelse av emnet UiN versjonen av Examen Philosophicum - også kalt Ex phil Novo - har som målsetning å gi studentene en innføring i sentrale ideer og problemstillinger innenfor vestlig filosofi. Filosofiske tradisjoner knyttet til asiatiske, afrikanske og søramerikanske kulturer blir trukket inn og belyst for å gi grunnlag for forståelse av globale likheter og forskjeller. Forståelse for sammenhengen mellom filosofi, kunst og vitenskap har også en sentral plass i kurset. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Side 8 av 43

9 Læringsutbytte Med forankring i filosofisk kunnskap og forståelse får studentene trening i å håndtere aktuelle nasjonale og globale problemstillinger i tilknytning til politikk, miljø, samfunnsutvikling, massemedia og religion. Studentene skal gjennom arbeidet med lærestoffet i Ex Phil Novo utvikle teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter, evne til kritisk refleksjon over og forståelse for tverrvitenskapelige og tverrkulturelle spørsmål. Lærestoffet er valgt ut slik at temaene skal ha relevans for videre studier innenfor alle fagfelt. Kunnskap om vitenskapenes tenke- og arbeidsmåter har derfor en sentral plass i kurset. Kompetansen studentene utvikler gjennom kurset skal være relevant og overførbar til ulike studier og til aktiv deltakelse i samfunnsdiskursen. Det blir fokusert på sentrale problemstillinger innenfor filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, etikk og kunst. Filosofihistorie med vitenskapsteori tar for seg ulike tanketradisjoner og filosofer som har bidratt til å forme samfunnsutviklingen og utviklingen av den vestlige vitenskap. Innenfor etikk presenteres og diskuteres sentrale begreper, teorier og modeller som undersøker forutsetningene for moralsk riktig handling. En rekke problemstillinger i koblingen mellom filosofi og ulike kunstarter blir belyst gjennom praktiske eksempler. Lærestoffet blir presentert og diskutert i ulike moduler der filosofien blir knyttet opp mot dagsaktuelle problemstillinger innenfor for eksempel; Virkelighetsoppfatning og vitenskapelig forståelse Ekspertise og kunnskap Evolusjon, diversitet og etikk Økonomi, natur og samfunn Religion, kunst og frihet Massemedias rolle i det moderne samfunnet Kunnskap: Studentene skal ha inngående kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller som beskrevet og definert i læreplanen, forelesninger og undervisningsmateriell (bøker, artikler og filmer). Generell kompetanse: Økt bevissthet om filosofisk begrunnede sammenhenger mellom livssyn, vitenskapelig kunnskap, demokrati, frihet og økonomisk og miljømessig ansvar. Ferdigheter: Studentene skal være i stand til å gjennomføre en evaluering av sentrale spørsmål i det moderne samfunn basert på erfaring, teori og empirisk informasjon. Være i stand til å identifisere, analysere og komme opp med velbegrunnede løsningsforslag på viktige samfunnsspørsmål. Kunne reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap. Undervisningsform "Ansikt til ansikt" Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Undervisningen er en blanding av forelesninger, dialoger, praktiske øvelser og film. I forelesningene vil studentene møte forelesere fra ulike fagområder. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i de ulike undervisningsaktivitetene. Pensum Menneske, natur og samfunn av Roar Anfinsen og Erik Christensen (red) Universitetsforlaget 2013 Pensum er gjenstand for endringer ved semesterstart. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle Hjelpemidler til eksamen Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. Side 9 av 43

10 Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Praksis Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Overlappende emner EX140L Kunnskap, menneskesyn og etikk - 10 studiepoeng. EX130S Examen philosophicum - 10 studiepoeng. EX121E-2 Examen philosophicum - 10 studiepoeng. Side 10 av 43

11 Arbeidsrett RE104S Faget gir en grunnleggende innsikt i arbeidsrett og arbeidslivets spilleregler. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ansettelse og midlertidig ansettelse vil bli gjennomgått. Likeså vil diskrimineringsbestemmelsene i arbeidslivet stå sentralt. Det gis også en gjennomgang av arbeidsgivers styringsrett, herunder tillitsvalgtes rett til informasjons- og drøftingsplikt, arbeidsgivers omplasseringsrett og kontrolltiltak. Arbeidstakers ytringsfrihet vil også være et eget tema. Faget vil også ta for seg opphør av arbeidsforholdet, permittering og opphør av arbeidsforholdet på grunn av virksomhetens forhold (nedbemanning). Saksbehandlingsreglene for opphør av arbeidsforholdet vil også bli grundig gjennomgått. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ARBEIDSRETT RE104S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk emne for Bachelor i havbruksdrift og ledelse og Bachelor i organisasjon og ledelse. Valgfritt emne for andre studenter ved Nord universitet Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 Beskrivelse av emnet Faget gir en grunnleggende innsikt i arbeidsrett og arbeidslivets spilleregler. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ansettelse og midlertidig ansettelse vil bli gjennomgått. Likeså vil diskrimineringsbestemmelsene i arbeidslivet stå sentralt. Det gis også en gjennomgang av arbeidsgivers styringsrett, herunder tillitsvalgtes rett til informasjons- og drøftingsplikt, arbeidsgivers omplasseringsrett og kontrolltiltak. Arbeidstakers ytringsfrihet vil også være et eget tema. Faget vil også ta for seg opphør av arbeidsforholdet, permittering og opphør av arbeidsforholdet på grunn av virksomhetens forhold (nedbemanning). Saksbehandlingsreglene for opphør av arbeidsforholdet vil også bli grundig gjennomgått. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Side 11 av 43

12 Læringsutbytte Etter endt kurs skal studentene kunne Kunnskap Studenten skal ha en grunnlegende innsikt i arbeidsrett. Studentene skal ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap og forståelse for reglene for ansettelse og opphør av arbeidslivet. Studenten skal også ha grunnleggende kunnskap om arbeidsgivers styringsrett og arbeidsgivers ytringsfrihet. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å kunne drøfte og besvare juridiske problemstillinger innenfor individuell arbeidsrett. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i arbeidsrettslige problemstillinger og kunne løse dem ut fra juridisk metode. Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse Undervisningsform Forelesning og seminar: Tre samlinger: 1. og 2. samling over fire dager. 3. samling over to dager. Undervisning: 4-6 timer pr. dag. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesning, seminar og prøveeksamen Pensum Arbeidsrettsboka, Thomas Benson, Fagbokforlaget (nyeste utgave) (med unntak av kapitelene om Arbeidsmiljø, Virksomhetsoverdragelse og Kollektiv arbeidsrett) Rettsavgjørelser i arbeidsrett Del 1, (nyeste utgave) (selges på studenbokhandelen på Campus) Rettsavgjørelser i arbeidsrett Del 2, (nyeste utgave) (med unntak av rettsavgjørelsene om det psykososiale arbeidsmiljøet, det fysiske arbeidsmiljøet og tilrettelegging av arbeidstakere med redusert arbeidsevne) (selges på studenbokhandelen på Campus) Anbefalte forkunnskaper Interesse for arbeidsrett og personalledelse Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Vurderingsordning Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2010 høst). Helgeland - Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2015 høst). Overlappende emner RE105S Arbeidsrett - 10 studiepoeng. RE105S-HE Arbeidsrett - 10 studiepoeng. RE105S-VE Arbeidsrett - 10 studiepoeng. RE114S Arbeidsrett - 10 studiepoeng. RET1002 Arbeidsrett - 5 studiepoeng. Side 12 av 43

13 Oppdrett av marin fisk AK123F Gjennomgang av produksjon av torsk, kveite og rognkjeks, samt aktuelle arter som steinbit og seabream/seabass produksjon som modell arter. Studentene skal få en oversikt fra stamfisk til matfiskproduksjon og kultur av levende fôr som er nødvendig for intensivt oppdrett. Krav til vannkvalitet og vannbehandling vil bli også gjennomgått. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. OPPDRETT AV MARIN FISK AK123F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Sylvie Louise Bolla Emneansvarlig Førsteamanuensis sylvie.bolla@nord.no Søknadsfrist Beskrivelse av emnet Gjennomgang av produksjon av torsk, kveite og rognkjeks, samt aktuelle arter som steinbit og seabream/seabass produksjon som modell arter. Studentene skal få en oversikt fra stamfisk til matfiskproduksjon og kultur av levende fôr som er nødvendig for intensivt oppdrett. Krav til vannkvalitet og vannbehandling vil bli også gjennomgått. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Læringsutbytte Kunnskaper og forståelse Studenten skal: Ha grunnleggende kunnskap om biologi for aktuelle marine arter i norsk oppdrett Kunne redegjøre for oppdrettsmetoder for marine arter Ha oversikt over aktuelle forskningsområder innen oppdrett av marin fisk Ha grunnleggende kunnskap om miljømessige, ernæringsmessige, fiskevelferdmessige behov for aktuelle arter Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere problemstillinger i industriell produksjon av marine fiske arter og kommunisere disse til eksperter Delta i planlegging og drift av kommersielle oppdrettsanlegg for marin fisk Generell kompetanse Studenten skal kunne: Ha tilfredsstillende kunnskap for å følge med utvikling i faget Ha tilstrekkelig kompetanse for å delta i marine FoU-prosjekter Undervisningsform Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 13 av 43

14 Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesninger: 2 timer x 2 dager pr. uke i 11 uker = 44 timer Praksis: demonstrasjon Kollokvier Pensum Bøker: Culture of cold-water marine fish Ed. Moksness, Olsen & Kjørsvik. Blackwell Publishing Kapittel 5. Broodstock and egg production (s ) Kapittel 7. First feeding technology (s ) Kapittel 8. Weaning and nursery (s ) Kapittel 9. On-growing to marked size (s ) Kapittel 10. The status and perspectives for the species (s ) Kapittel 12. New species in aquaculture: some basic economic aspects (s ) Broodstock management and egg and larvae quality. Eds. N.R. Bromage & R.J. Roberts. Blackwell Sciences Kapittel 1. Broodstock management and seed quality: General considerations (s. 1-22) Oppdrett av torsk. Red. H. Otterå, L. Taranger & J. Borthen. Norsk Fiskeoppdrett AS ISBN Live feed production: Manuel on hatchery production of sea bass and gilthead seabream: ftp://ftp.fao.org/docrep/fao/004/x3980e/x3980e00.pdf Nettsider: Generelle artikler om fôr og fôring: Vannkvalitet og fiskevelferd: rapport_om_vannkvalitet_og_fiskevelferd_ /binary/mattilsynet%20- %20Rapport%20om%20vannkvalitet%20og%20fiskevelferd% Vannkvalitet i marin yngelproduksjon: Vannkvalitet i marint oppdrett: Sykdom og parasitter i vill og oppdrettet rognkjeks Atlantic cod p Atlantic halibut p Artemia: Vitenskapelige artikler: Brown JA, Minkoff G & Puvanendran V, Larviculture of Atlantic cod (Gadus morhua): progress, protocol and problems. Aquaculture 227: Side 14 av 43

15 Dhert P, Rombaut G, Suantika G & Sorgeloos P, 2001 Advancement of rotifer culture and manipulation techniques in Europe. Aquaculture 200: Drillet G, Frouël S, Sichlau MH, Jepsen PM, Højgaard JK, Joarder AK & Hansen BW, Status and recommendations on marine copepod cultivation for use as live feed (review). Aquaculture 315: Hamre K Nutrient profiles of rotifers (Brachionus sp.) and rotifer diets from four different marine fish hatcheries. Aquaculture 450: Imsland AK, Reynolds P, Eliassen G, Hangstad TA, Nytrø AV, Foss A, Vikingstad E & Elvegård TA Notes on the behaviour of lumpfish in sea pens with and without Atlantic salmon present. J Ethol 32: Imsland AK, Reynolds P, Hangstad TA, Nytrø AV, Foss A, Vikingstad E & Elvegård TA The use of lumpfish (Cyclopterus lumpus L.) to control sea lice (Lepeophtheirus salmonis Krøyer) infestations in intensively farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.). Aquaculture : Kjørsvik E, Mangor-Jensen A. & Holmefjord I, Egg quality in fish. Advances in Marine Biology 26: Kostopoulou V, Vasilakis M & Divanach P, Semi-continuous mass culture of rotifers (Brachionus plicatilis) using an automatic feeder. Aqua. Res. 43: Anbefalte forkunnskaper Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2016 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2016 høst). Oppgave, teller 30/100 av karakteren (første gang 2016 høst). Obligatorisk arbeid- Rapport, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst). Overlappende emner AK204F Oppdrett av marin fisk - 10 studiepoeng. Side 15 av 43

16 Innføring i cellebiologi og fiskefysiologi BI134F Biokjemi: hovedtrekk i respirasjon. Cellers membraner og intracellulære strukturer (organeller). Vekt vil bli lagt på forståelse av celler og organellers funksjoner. Hovedtrekk i mitose, meiose, og begrepet cellesyklus. Basal kunnskap om signalveier, virus, bakterier, protister, samt innføring i immunologiske begreper. Innføring i sentrale tema innen fiskefysiologi: respirasjon, sirkulasjon, osmoregulering, endokrinologi, nervesystem, smoltifisering, kjønnsmodning, fordøyelse og vekst. Eksempler fra akvakultur vil bli brukt i undervisning. Laboratorieøvelser. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INNFØRING I CELLEBIOLOGI OG FISKEFYSIOLOGI BI134F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk Åge Eirik Mohus Emneansvarlig Førstelektor age.e.mohus@nord.no Søknadsfrist Beskrivelse av emnet Biokjemi: hovedtrekk i respirasjon. Cellers membraner og intracellulære strukturer (organeller). Vekt vil bli lagt på forståelse av celler og organellers funksjoner. Hovedtrekk i mitose, meiose, og begrepet cellesyklus. Basal kunnskap om signalveier, virus, bakterier, protister, samt innføring i immunologiske begreper. Innføring i sentrale tema innen fiskefysiologi: respirasjon, sirkulasjon, osmoregulering, endokrinologi, nervesystem, smoltifisering, kjønnsmodning, fordøyelse og vekst. Eksempler fra akvakultur vil bli brukt i undervisning. Laboratorieøvelser. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Side 16 av 43

17 Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten skal: ha grunnleggende kunnskap om begrepet celler som den minste levende enheten, deres struktur og funksjon ha grunnleggende kunnskap om biologiske makromolekyler ha kunnskap om virus, bakterier, protister og immunsystemets grunnlegende funksjon og oppbygging ha en forståelse av grunnleggende og sentrale tema innen fiskefysiologien slik som: Respirasjon, sirkulasjon, osmoregulering, endokrinologi, nervesystem, smoltifisering, kjønnsmodning, fordøyelse og vekst. Ferdigheter Kandidaten skal: Kunne anvende cellebiologiske og fiskefysiologiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer Være i stand til å utføre grunnleggende eksperimenter, forstå biologien bak observasjoner og kunne skrive rapporter Kunne bruke basale cellebiologiske, biokjemiske, immunologiske og fysiologiske faguttrykk Generell kompetanse Kandidaten skal: Være i stand til å finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk eller fiskefysiologisk problem Undervisningsform Ansikt-til-ansikt-undervisning. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder 60 timer fordelt på forelesninger, gruppediskusjoner og labøvelser 4 timer fordelt på forelesninger og gruppediskusjoner hver uke i ca 13 uker 3 x ca 4 timer labøvelser Pensum Campbell, NA & Reece, JB Biology. 10. utgave. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA, ISBN: / Bone, Q & Moore, RH Biology of fishes. 3. Utgave. Taylor & Francis Group, Yew York, USA, ISBN: Utvalgte sider fra Kap.5, 6, 7, 8, 9 & 11. Støttelitteratur: -Bruce Alberts et al.: Essential Cell Biology 2nd ed. New York: Garland Science, 2003; ISBN Anbefalte forkunnskaper KJ100F Grunnleggende kjemi eller tilsvarende Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2014 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Mappe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Overlappende emner BI115F-001, BI115F-1, BI115F-2 Cellebiologi - skoleeksamen - 5 studiepoeng. BI124F, BI132F Cellebiologi og biokjemi - 10 studiepoeng. BI140F Introduksjon til dyrebiologi - 5 studiepoeng. BI146F Cellebiologi for dyrepleiere - 10 studiepoeng. Side 17 av 43

18 Side 18 av 43

19 Bedriftsøkonomisk analyse med programvare ECO1002 Ingen kostnader utover semester avgift og pensumlitteratur. BEDRIFTSØKONOMISK ANALYSE MED PROGRAMVARE ECO1002 Studiepoeng 7,5 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø, Mo i Rana, Steinkjer Handelshøgskolen Norsk Børre Anton Olsen Emneansvarlig Amanuensis borre.a.olsen@nord.no Søknadsfrist Beskrivelse av emnet Emnet gir en innføring i sentrale bedriftsøkonomiske begreper, modeller og sammenhenger. Emnet skal også sette studentene i stand til å bruke relevant programvare for økonomisk analyse og presentasjon. Kostnader Ingen kostnader utover semester avgift og pensumlitteratur. Læringsutbytte Kunnskap Studenten skal ha: kunnskap om kostnadsbegrepet og ha god forståelse for kostnaders variabilitet kunnskaper om ulike prinsipper for produktkalkulasjon kunnskap om de grunnleggende forutsetningene for og svakhetene ved de tradisjonelle kalkulasjonsmetodene kunnskap om tankegangen ved normalkostkalkulasjon og kjenne forutsetningene og formålet med driftsregnskap basert på normalkost Ferdigheter Studenten skal: kunne gjennomføre analyser for å finne kostnadsoptimalt og gevinstoptimalt produksjonsvolum kunne utarbeide kalkyler etter selvkost- og bidragsprinsippet for bedrifter i ulike bransjer kunne fordele kostnader fra art via kostnadssted/aktivitet til kalkyleobjekt kunne utarbeide et normalkostregnskap, foreta avviksanalyse og kjenne årsaker til avvik, og kunne foreslå iverksetting av tiltak kunne gjennomføre kostnads - resultat - volumanalyser (KRV) kunne foreta enkle analyser av optimale produktvalg i situasjoner med begrenset ressurstilgang kunne foreta enkle investeringsanalyser kunne anvende regneark på en effektiv måte til å gjennomføre økonomiske analyser kunne anvende tekstbehandling og presentasjonsverktøy på en effektiv måte for formidling av bl.a. økonomiske analyser Generell kompetanse Studenten: skal ha kjennskap til økonomifunksjonens rolle og plass i bedriften, og kunne drøfte de grunnleggende trekkene ved økonomisk styring av en virksomhet kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget kan se emnet i en større sammenheng og i et samfunnsmessig perspektiv Undervisningsform Ansikt-til-ansikt Side 19 av 43

20 Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Ukentlige forelesning og øvinger. Pensum Hoff, Kjell Gunnar og Morten Helbæk (2016). Økonomistyring 1 (7. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN Hjelpemidler til eksamen Standard hjelpemidler. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringsystem. Vurderingsordning Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer (første gang 2018 høst). Sammensatt vurdering (første gang 2019 høst). Obligatorisk arbeid, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 høst). Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2019 høst). Overlappende emner ØKO122 Bedriftsøkonomisk analyse med programvare studiepoeng. BE114E Bedriftsøkonomi og regnskapsanalyse - 5 studiepoeng. BE117E Bedriftsøkonomi og regnskap - 5 studiepoeng Innføring i bedriftsøkonomisk analyse - 5 studiepoeng. BE100E Innføring i økonomi og administrasjon - 4 studiepoeng. BE120E Grunnleggende Økonomistyring studiepoeng. BE119E Grunnleggende Økonomistyring studiepoeng. Side 20 av 43

21 Innføring i økonomisk matematikk MA107E Ingen kostnader utover semesteravgift, pensumlitteratur og kalkulator. INNFØRING I ØKONOMISK MATEMATIKK MA107E Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Handelshøgskolen Petter Pettersen Emneansvarlig Universitetslektor petter.pettersen@nord.no Beskrivelse av emnet Det gis en elementær innføring i funksjoner av en variabel med vekt på derivasjon, kurvedrøfting og maksimums- og minimumsproblemer. Optimalisering i økonomiske problemstillinger. Litt om eksponensialfunksjoner og logaritmer. Litt finansmatematikk. En innføring i funksjoner av to variable, med vekt på derivasjon, optimering og maksimum- /minimum under bibetingelse ved Lagranges metode. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift, pensumlitteratur og kalkulator. Læringsutbytte Kunnskap Studenten skal ha: kunnskap om funksjoner av en og flere variabler inkludert lineære funksjoner, polynomfunksjoner, eksponentialfunksjoner og logaritmefunksjoner kunnskap om begrepet derivasjon kunnskap om hvordan geometriske rekker brukes for å finne formler for blant annet oppsparingsannuiteter og terminbeløp for annuitetslån Ferdigheter Studenten skal: kunne løse oppstilte og uoppstilte problemer ved algebra og likningsløsning kunne løse oppstilte og uoppstilte optimeringsproblemer i en variabel kunne bruke funksjoner av en variabel for å løse enkle bedriftsøkonomiske problemer, herunder elastisitetsdrøfting kunne løse problemer om oppsparingsannuiteter og annuitetslån kunne løse oppstilte og uoppstilte optimeringsproblemer med og uten bibetingelse for funksjoner av to variabler Generell kompetanse Studenten skal ha: kompetanse om at en matematisk modells gyldighet er avhengig av de forutsetningene som er gjort i modelleringsprosessen kunnskap om hvordan elementær matematikk kan brukes til å modellere økonomiske problemstillinger. Forkunnskapskrav Ingen Undervisningsform Undervisning ansikt til ansikt Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesning og gruppeøvinger Side 21 av 43

22 Pensum Dovland, Olav G. og Pettersen, Petter, Matematikk for økonomistudenter, 2. utg. Fagbokforlaget (Eventuelt nyeste utgave) Anbefalte forkunnskaper Basiskunnskaper tilsvarende grunnkurset i matematikk fra videregående skole. Studenter med manglende forkunnskaper må påregne ekstra arbeidsinnsats utover det som normalt kreves av et kurs med omfang på 5 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Blyant, penn, linjal, godkjent kalkulator og tospråklige ordbøker Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Vurderingsordning Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2011 høst). Overlappende emner MA105E Matematikk - 5 studiepoeng. ME105E Matematikk - 5 studiepoeng. MA116F Matematikk/Statistikk for biologer - 5 studiepoeng. MA145F Matematikk og statistikk - 5 studiepoeng. MAT1001 Matematikk - 5 studiepoeng. Side 22 av 43

23 Fiskeernæring og foring AK220F Kostnader: 1000 kr i forbindelse med ekskursjon. FISKEERNÆRING OG FORING AK220F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inklusiv Y-vei) Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk Ørjan Hagen Emneansvarlig Førsteamanuensis orjan.hagen@nord.no Søknadsfrist Beskrivelse av emnet Emnet omfatter: Fysiologiske og ernæringsmessige særtrekk ved akvatiske organismer. Behov for næringsstoffer (makro og mikronæringsstoffer). Fôring av larvestadier, bruk av levende fôrorganismer i oppdrett. Adferd relatert til fôring, fôropptak og betydningen av ulike miljøfaktorer. Metabolisme, fordøyelse, absorpsjon og utnyttelse av ulike næringsstoffer. Samspill mellom næringsstoffer. Fôrteknologi, råstoffer, formulering, aktuelle fôrtyper, egenskaper og kvalitet. Kvalitet i fisk. Fôringsregimer - Hvordan kan dette bidra til å styre kvalitetet av fisk? Ernæringsstudier, gjennomgang av metodikk og aktuelle design. Oppdatert kunnskap om fôr og ernæringsmessige behov for de mest aktuelle oppdrettsartene i Norge. Kostnader Kostnader: 1000 kr i forbindelse med ekskursjon. Læringsutbytte Kunnskaper og forståelse Studenten skal: ha en grunnleggende forståelse av de ulike næringsstoffene i fôret (makro- og mikronæringsstoffer), deres oppbygging, struktur samt fôrressurser og kilder ha en grunnleggende kunnskap vedrørende opptak og fordøyelse hos fisk i ulike livsstadier ha en forståelse av hvordan fôr produseres etter dagens teknologi, samt ha en oversikt over dagsaktuelle problemstillinger knyttet til råstofftilgang ha kunnskap vedrørende levendefôr- og tørrfôrproduksjon Ferdigheter Studenten skal: kunne utføre en rutinemessig analyse av hovednæringsstoffene i fisk og fôr kunne bedømme farge i fisk instrumentelt og visuelt Generell kompetanse Studenten skal kunne forstå: fiskens behov for essensielle næringsstoffer fiskens grunnleggende energimetabolisme dagens fiskefôrproduksjon Forkunnskapskrav KJ105F Laboratoriesikkerhet (eller tilsvarende) må være bestått før labarbeidet starter. Side 23 av 43

24 Undervisningsform Forelesninger og laboratorieøvelser/demonstrasjon. Noen av forelesningene vil kunne være på engelsk. Hovedlærer i emnet er Ørjan Hagen (orjan.hagen@uin.no). Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Laboratoriekurs: Kjemisk analyse (fett, vann og protein) av fôr og fisk. Analyse av farge i laks - Visuelt og med Minolta colorimeter. Demonstrasjon i produksjon av fiskefôr. Pensum Fiskeernæring ( Red. Waagbø, R., Espe, M., Hamre, K. og Lie, Ø. Kystnæringen Forlag & bokklubb AS, ISBN ). Utdelte artikkler på forelesningene samt forelesningsnotater. Støttelitteratur: - Fish Nutrition (Third Edition; Edited by Halver, J.E. and Hardy R.W. Academic Press, ISBN ). - Live Feeds in Marine Aquaculture (Edited by Støttrup, J.G. and McEvoy, L.A. Blackwell Science, ISBN ). - Nutrient Requirements and Feeding of Finfish for Aquaculture (Edited by Webster, C.D., Lim, C. CABI Publishing, ISBN ). Anbefalte forkunnskaper Emnet bygger på AK203F Oppdrett av laksefisk og det er også en fordel om studentene har gjennomført BI134F Innføring i cellebiologi og fiskefysiologi. Emneevaluering Hvert semester foretas det en muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til UIN's kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Overlappende emner AK220F-003 Fiskeernæring og foring - Skriftlig skoleeksamen - 7 studiepoeng. AK220F-004 Fiskeernæring og foring - Mappe (skriftlige prøver) - 3 studiepoeng. AK220F-003, AK220F-004 Fiskeernæring og foring - Skriftlig skoleeksamen - 10 studiepoeng. Side 24 av 43

25 Havbruksforvaltning AK225F HAVBRUKSFORVALTNING AK225F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet 2. studieår Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Ove Nicolaisen Emneansvarlig Førsteamanuensis ove.nicolaisen@nord.no Undervisningsspråk Norsk og nn Søknadsfrist Læringsutbytte Kunnskap og forståelse Studenten skal: Ha forståelse for juridiske forhold av generell betydning for sjømatnæringa Ha forståelse for hvordan akvakulturvirksomhet begrenses av andre samfunnsinteresser Ha kunnskap om hvordan akvakulturvirksomhet skal drives i henhold til eksisterende regelverk Ha oversikt over forvaltningsorganer med relevans for akvakultur og deres viktigste oppgaver Ha oversikt over de viktigste lover og forskrifter som regulerer akvakulturvirksomhet på land og i sjø Kunne redegjøre for saksbehandling i søknad om etablering av akvakulturvirksomhet Ferdigheter Studenten skal kunne: Delta i akvakulturvirksomhet i tråd med gjeldene lover og regler Identifisere aktuelle problemstillinger og vite hvordan disse håndteres iht. regelverket Delta i arbeidet med søknad om etablering av akvakulturvirksomhet Bidra aktivt i bedriftens HMS- og internkontrollarbeid Generell kompetanse Studenten skal: Ha kunnskap om samspillet mellom private og offentlige interesser Kunne tilegne seg oppdatert kunnskap fra juridiske kilder og statlige forvaltningsorganer Ha kompetanse om prosesser og påvirkningsmuligheter i kommunal arealplanlegging. Ha kompetanse om prinsipper for HMS og internkontroll (IK) i dagens arbeidsliv Undervisningsform Ansikt til ansikt forelesninger. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesninger, oppgaveskriving, multiple choice og seminar. Pensum Veiledere: Side 25 av 43

26 Kommuneplanens arealdel. Utarbeiding og innhold. Sider: 6-11, 32-34, Veileder konsekvensutredning akvakultur. Behandling etter vannressursloven m.v. av vassdragstiltak og tiltak som kan påvirke vassdrag og grunnvann. Sider 8-23, Rettleiar til forskrift om internkontroll etter vassdragslovgjevinga. Sider 1-13 Veiledning til havne- og farvannsloven. Sider: 5-8, 24-30, Veileder utfylling av søknadsskjema akvakultur. 34 sider Saksgang akvakultursøknad 1 og 2 Arbeidsmiljø og sikkerhet i havbruk. Sider: 5-83 Lover og lovforarbeid (kjennskap til sentralt innhold iht. forelesninger): Ot.prop. nr 35 ( ) Om lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone: 7-9: 2 Ot.prop. nr 61 ( ) Om lov om akvakultur (akvakulturloven) Sider: 9-14, 32-49: 24 Lov om akvakultur (akvakulturloven). Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven). Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Plan- og bygningsloven, kommuneplandelen. Forvaltningsloven Forskrifter: (kjennskap til sentralt innhold iht. forelesninger) Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur). Forskrift om tillatelse til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften). Forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret. Forskrift om krav til teknisk standard for flytende akvakulturanlegg (NYTEK-forskriften). Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften). Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Forskrift om farleder Forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger. Forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. (Etableringsforskriften) Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr Forskrift om transport av akvakulturdyr Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg (Luseforskriften) Forskrift om reaksjoner, sanksjoner med mer ved overtredelse av akvakulturloven (Reaksjonsforskriften) Lover og forskrifter er tilgjengelige på eller gjennom bibliotekets søkedatabaser under navnet Lovdata Pro (mulighet for lagring i utskriftsvennlige formater). Side 26 av 43

27 Eksamensbeskrivelse Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2018 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Mappeevaluering, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Overlappende emner AK108F Havbruksforvaltning - 10 studiepoeng. Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Side 27 av 43

28 Innføring i finansregnskap FIN1001 Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. INNFØRING I FINANSREGNSKAP FIN1001 Studiepoeng 7,5 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø, Mo i Rana, Steinkjer Handelshøgskolen Norsk Steinar Gran Emneansvarlig Førstelektor steinar.gran@nord.no Søknadsfrist Beskrivelse av emnet Studentene gis en første, grunnleggende innføring i regnskap som skal gjøre studentene i stand til selv å føre et enkelt regnskap. Sentrale tema er regnskapet som informasjonskilde, grunnleggende prinsipper og forutsetninger for finansregnskapet, registrering av bilag, bokføringsloven, regnskapsloven med oppstillingsplanen for regnskapet, innføring i regnskaps- og skatteregler, årsavslutning med periodiseringen fra foreløpig saldobalanse til resultat og utgående balanse. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsresultat Kunnskap Studenten skal ha: kunnskap om formålet med og føring av et finansregnskap kunnskap om det dobbelte bokholderis prinsipp kunnskap om begrepene utgifter, kostnader, utbetalinger, inntekter og innbetalinger, beholdninger og sammenhenger mellom disse kunnskap om standard kontoplan kunnskap om sentrale bestemmelser i bokføringsloven og regnskapslovens oppstillingsplan for resultatregnskap og balanse grunnleggende innsikt i finansregnskapets oppbygging og rammebetingelser Ferdigheter Studenten skal: kunne bokføre de mest vanlige transaksjoner, herunder merverdiavgift kunne foreta vanlige periodiseringsposteringer (også for lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift) kunne foreta årsoppgjør med enkle årsavslutningsposteringer kunne stille opp et gruppert resultat og balanse i samsvar med regnskapslovens bestemmelse kunne forklare sammenhenger mellom transaksjoner og deres påvirkning på resultat og balanse Generell kompetanse Studenten skal ha: evne til å bedømme og kategorisere ulike økonomiske hendelser generelt og transaksjoner spesielt med hensyn til regnskapsmessige effekter Undervisningsform Ansikt til ansikt. Side 28 av 43

29 Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Undervisning og oppgavegjennomgang i plenum Arbeid i grupper med øvingsoppgaver Pensum Kristoffersen, Trond: Årsregnskapet-en grunnleggende innføring, Fagbokforlaget, siste utgave. Kristoffersen, Trond: Årsregnskapet-en grunnleggende innføring. Oppgavesamling med løsninger, Fagbokforlaget, siste utgave. Pensumlisten kan bli oppdatert til undervisningsstart. Listen kan bli oppdatert ved semesterstart Ingen. Anbefalte forkunnskaper Hjelpemidler til eksamen Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Vurderingsordning Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer (første gang 2019 vår). Obligatorisk arbeid, teller 0/100 av karakteren (første gang 2019 vår). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Overlappende emner BE117E Bedriftsøkonomi og regnskap studiepoeng. BE101E-003 Driftsregnskap og finansregnskap med analyse studiepoeng. BE101E-004 Driftsregnskap og finansregnskap med analyse - Skoleeksamen høst studiepoeng. BE101E-005 Driftsregnskap og finansregnskap med analyse - Skoleeksamen vår studiepoeng. BE119E Grunnleggende Økonomistyring 1-4 studiepoeng. BE120E Grunnleggende Økonomistyring studiepoeng. BE113E Innføring i finansregnskap studiepoeng. ØKO110 Regnskap I studiepoeng. Side 29 av 43

30 Produksjonsplanlegging og oppdrettsøkonomi EK203F Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. PRODUKSJONSPLANLEGGING OG OPPDRETTSØKONOMI EK203F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere nivå Obligatorisk for: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Bachelor i havbruksdrift og ledelse Y-vei. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Harald Aaker Emneansvarlig Førsteamanuensis harald.aaker@nord.no Undervisningssemest er Høst 2018 Beskrivelse av emnet Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i produksjonsplanlegging og fiskeoppdrettsøkonomi. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten skal: kjenne til de viktige faktorer for planlegging av produksjonen i et oppdrettsanlegg kjenne til de viktigste faktorer som påvirker økonomien i et oppdrettsanlegg og hvordan produksjonsplaner og økonomi henger som sammen. Ferdigheter Studenten skal kunne: planlegge en produksjon i et oppdrettsanlegg med bakgrunn i fiskens miljøkrav og myndighetenes reguleringsverktøy vurdere og diskutere optimalisering av en oppdrettsproduksjon i forhold til gitte rammevilkår vurdere de økonomiske konsekvensene som planen innebærer samt forstå størrelsen av det kapitalbehovet som oppstår kunne utarbeide grunnleggende økonomiske kalkyler som er relevante i forbindelse med produksjonsplanlegging, herunder regnskapsmessig vurdering av beholdninger av levende biomasse Generell kompetanse Studenten skal: få øvelse i muntlige og skriftlige framlegging kunne finne, vurdere og henvise til relevant litteratur og framstille det slik at det belyser en problemstilling kunne bruke Excel til relevante beregninger, og kunne bygge opp et regneark med egne formler og beregningsmodeller Undervisningsform Undervisningen gis som forelesninger og gruppeoppgaver. Side 30 av 43