Havbruksdrift og ledelse

Transkript

1 NO EN Havbruksdrift og ledelse Vil du satse på en internasjonal næring i vekst? Bachelorgraden i havbruksdrift og ledelse gir deg grunnleggende kunnskap om driften i havbruksnæringen, med sikte på arbeid som mellomleder/leder. Etter endt studium vil du ha tilegnet deg kunnskaper i oppdrettsbiologi, ledelse, forvaltning og økonomi. Det er fokus på lover og regler som gjelder for drift av havbruksanlegg, bærekraftig produksjon, så vel som etiske aspekter ved oppdrett av sjømat. I siste semester inngår 15 ukers bedriftspraksis i Norge eller utlandet. BACHELOR I HAVBRUKSDRIFT OG LEDELSE Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2017 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for biovitenskap og akvakultur Bodø Søknadsfrist ØRJAN HAGEN Studieprogramansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: orjan.hagen@nord.no MATS PEDERSEN Studieveileder Seniorkonsulent Tlf: E-post: mats.pedersen@nord.no YRKESMULIGHETER Studiet kvalifiserer til å gå inn på mellomleder-/ledernivå i bedrifter og organisasjoner i akvakulturnæringen, til å arbeide i offentlig forvaltning og leverandørindustrien for havbruksutstyr og direkte i produksjon av akvakultu...rorganismer. VIDERE UTDANNING Studiet kvalifiserer blant annet for master i biologi og akvakultur ved Nord universitet. For opptak kreves i tillegg emne innen statistikk. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 56

2 Side 2 av 56

3 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Grunnleggende kjemi KJ100F Sjømat BI108F Examen philosophicum EX120E-2 Laboratoriesikkerhet KJ105F 10 SP 10 SP 10 SP 0 SP Obligatoriske emner 150 Studiepoeng Valgfrie emner 0 Studiepoeng Praksis 20 Studiepoeng Bacheloroppgave 10 Studiepoeng Vår 2018 Arbeidsrett RE104S 10 SP Oppdrett av marin fisk AK123F 10 SP Innføring i cellebiologi og fiskefysiologi BI134F 10 SP Side 3 av 56

4 2. STUDIEÅR Høst 2018 Vannkvalitet og oppdrettsteknologi AK202F 10 SP Oppdrett av laksefisk AK203F 10 SP Innføring i økonomisk matematikk MA107E 5 SP Bedriftsøkonomisk analyse med programvare ECO SP Vår 2019 Fiskeernæring og foring AK220F 10 SP Havbruksforvaltning AK225F 10 SP Innføring i finansregnskap FIN SP VELG EMNE Statistikk - Valgfrie emner 3. STUDIEÅR Høst 2019 Produksjonsplanlegging og oppdrettsøkonomi EK203F 10 SP Fiskehelse og velferd AK205F 10 SP Ledelse OR235F 10 SP Vår 2020 Bacheloroppgave i havbruksdrift og ledelse AK224F 10 SP VELG EMNE Praksis i Norge i havbruksdrift og ledelse - Praksis Praksis i utlandet i havbruksdrift og ledelse - Praksis Side 4 av 56

5 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Studiet omfatter første året først og fremst grunnleggende fag innen kjemi og biologi, men også mer anvendte fag som arbeidsrett, sjømat og kvalitetsledelse. Siden det er et akademisk studium er examen philosophicum også inkludert i det første året. Andre studieår og første semester i tredje studieår, er først og fremst konsentrert om havbruks- og økonomifag. I sjette og siste semester skal studenten ut i praksis i havbruksnæringa innenlands eller utenlands, samt utføre en bacheloroppgave som er en skriftlig oppgave basert på egne innsamla data eller på studier av litteratur. På grunn av at det er forutsatt noe laboratorie- og feltarbeid kan enkelte funksjonsnedsettelser være begrensende for muligheten til gjennomføring. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha: god kunnskap om sentrale forhold for etablering og drift av oppdrettsanlegg for fisk kunnskap om etisk og velferdsmessig forsvarlig behandling av levende produksjonsorganismer nytta i akvakultur Ferdigheter Studenten skal kunne: kommunisere fagterminologien til de viktigste private og offentlige aktørene i oppdrettsnæringa koordinere planlegging, etablering og drift av fiskeoppdrettsanlegg ut fra tekniske/biologiske kriterier innen forsvarlige økonomiske rammer Kompetanse Studenten skal: kunne gå inn i mellomlederstillinger i havbruksbransjen og relaterte næringer kunne utføre faglig selvstendige utgreiinger innen sentrale havbruksrelaterte temaer ha tilfredsstillende kompetanse til videre studier av noen spesialiserte temaer i havbruk OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. VIDERE UTDANNING Studiet kvalifiserer blant annet for master i biologi og akvakultur ved Nord universitet. For opptak kreves i tillegg emne innen statistikk. Side 5 av 56

6 UTENLANDSOPPHOLD Har du tenkt på muligheten for å dra til utlandet i løpet av studietida? Som en del av studiet kan du ha den obligatoriske praksisen i en utenlandsk bedrift, eller reise til et av våre partneruniversiteter i Europa eller andre steder i verden. Tredje studieår (enten ett eller to semestre) egner seg best for utenlandsopphold. Merk at det kun er adgang til å oppholde seg to semestre i utlandet i strekk. På grunn av at bachelor i havbruksdrift og ledelse ikke har noen valgemner i løpet av studiet, kan det være utfordrende å finne et universitet som har tilsvarende emner. Du bør derfor kontakte din studieveileder tidlig. Her finner du en oversikt over partneruniversiteter som tilbyr emner innenfor havbruk: EUROPA Nederland University of Groningen Wageningen University & Research centre Storbritannia University of Stirling (Skottland) AUSTRALIA James Cook University (Queensland) CANADA Vancouver Island University (Nanaimo, British Columbia) Memorial University of Newfoundland (St. John's) SØR-KOREA Pukyong National University (Busan) USA International Student Exchange Program (ISEP): Nord universitet er medlem i ISEP og våre studenter kan studere ved medlemsuniversiteter i USA. Det er rundt 140 ulike universiteter i USA å velge mellom. For mer informasjon se ISEP ( eller ta kontakt med internasjonalt kontor ved Nord universitet. KOSTNADER I tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur: maksimalt kr og da hovedsakelig i forbindelse med ekskursjoner. REALKOMPETANSE For opptak på grunnlag av realkompetanse må du være minst 25 år og ha relevant kompetanse som kan veie opp for at du ikke fyller de vanlige opptakskravene. I tillegg vektlegger vi søkerens eget motivasjonsbrev. Vær oppmerksom på at søkeren med realkompetanse konkurrerer med de øvrige søkerne om studieplass. Det innebærer at selv om universitetet finner søkeren kvalifisert, er han/ hun ikke garantert studieplass. Krav til søkere med realkompetanse gjelder som spesifisert på Samordna opptak. Opptak på grunnlag av realkompetanse til Bachelor i havbruksdrift og ledelse vurderes etter følgende kriterier: Utdanning fra videregående, herunder: Bestått fagkombinasjon og karakterer. Hvilke fag som mangler for å oppnå generell studiekompetanse. I tillegg må du ha arbeidserfaring og/ eller fagbrev fra havbrukssektoren. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Side 6 av 56

7 EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Bokstavkarakter A-F (unntak er AK224F Bacheloroppgave i havbruksdrift og ledelse, AK214F Praksis i Norge i havbruksdrift og ledelse og AK215 Praksis i utlandet i havbruksdrift og ledelse som har "bestått"/"ikke bestått" som evaluering) AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er praksis og bacheloroppgave. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 7 av 56

8 Emnebeskrivelser (21) Grunnleggende kjemi KJ100F Grunnleggende generell/uorganisk kjemi, grunnleggende organisk kjemi, utvalgte temaer innen grunnleggende biokjemi. Kostnader ut over semesteravgift og pensumlitteratur: Kalkulator. GRUNNLEGGENDE KJEMI KJ100F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for Bachelor i havbruksdrift og ledelse Grunnstudium Bachelor i dyrepleie Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten har kunnskap om: egenskaper til grunnstoffer (inkl. periodesystemet), ioner og molekyler regler for navnsetting av forbindelser innen organisk og uorganisk kjemi de viktigste reaksjonstypene innen uorganisk kjemi (hovedsaklig vannløsninger) og organisk kjemi de viktigste biokjemiske stoffklasser Ferdigheter Studenten kan: beregne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og ph (både sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser inkl. buffere) utføre enkelt laboratoriearbeid Generell kompetanse Studenten forstår at: kjemi er et vidtfavnende fag kjemi er et viktig grunnlag for å forstå biologiske prosesser Side 8 av 56

9 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. KJ105F Laboratoriesikkerhet er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesningstimer kombinert med oppgaveløsning (90 timer totalt i semesteret) Mappe som består av: Laboratorieøvelser (4 trippeltimer) med etterfølgende rapporter. Teoriøvinger (godkjent/ ikke godkjent), 3 gruppeøvinger, 5 individuelle øvinger. Minst en av de to første må være godkjent, og en av de to neste osv. OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. KJ105F Laboratoriesikkerhet er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret. PENSUM Chemistry, 3. utgave. Allan Blackman, Steven E Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocerino, Uta Wille, James E Brady, Fred Senese, William H Brown, Thomas Poon, John Olmsted, Gregory M Williams. John Wiley & Sons, Milton, Queensland, Australia Hele eller deler av kapitlene 1 (hele), 2 (hele), 3 (hele), 4 (kapitlene 4.5, 4.6, 4.7, 4.9), 5 (kapitlene ), 6 (kapitelet 6.8), 7 (kapitlene , ), 8 (kapitlene 8.1, 8.2, 8.4, 8.5, 8.6, 8.8), 9 (kapitlene 9.1, 9.2, 9.4, 9.5), 10 (kapitlene ), 11 (kapitlene , ), 12 ( , ), 13 (kapitelet 13.6), 14 (hele), 15 (kapitelet 15.7), 16 (hele), 17 (kapitlene 17.1, 17.2, 17.6), 18 (hele), 19 (hele), 20 (kapitlene 20.1, ), 21 (kapitlene ), 22 (hele), 23 (hele), 24 (kapitlene ), 25 (kapitlene 25.1, 25.2), 26 (hele) Fluck & Heumann: Periodensystem der Elemente, 5. utgave, Wiley Alternativ lærebok: Aqua kjemi 1 og 2. Bjørn Gunnar Steen, Nina Fimland, Lars Arne Juel. Gyldendal, Oslo 2010, eller Kjemi 1 og 2. Harald Breandt, Odd T. Hushovd, Aschehoug, Oslo 2010, HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Enkel kalkulator (Casio fx-82xxx, hvor XXX står for én eller flere bokstaver, men ikke tall) "Periodensystem der Elemente" VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Laboratorieøvelser, teller 0/100 av karakteren (første gang 2010 høst). OVERLAPPENDE EMNER KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser - 2 studiepoeng. KJ100F-001 Grunnleggende kjemi - skoleeksamen - 8 studiepoeng. KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser og teoriøvelser - 2 studiepoeng. KJ104F Grunnleggende kjemi og miljøkjemi - 10 studiepoeng. KJ103F Kjemi og biofysikk studiepoeng. Side 9 av 56

10 Side 10 av 56

11 Sjømat BI108F Gjennom emnet sjømat vil studentene bli kjent med noen av Norges viktigste sjømatprodukter, både fra villfanget fisk og oppdrett, og hvor de blir eksportert. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. SJØMAT BI108F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Bachelor i internasjonal markedsføring Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk MARIT BJØRNEVIK Emneansvarlig Visedekan Tlf: E-post: marit.bjornevik@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2017 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha Kunnskap om norske sjømatprodukter og markeder God kunnskap om de viktigste kvalitetsforringende faktorer hos fisk og annen sjømat Kunnskap om miljøgifter og toksiner i sjømat Kunnskap om foredling og konservering av sjømat Ferdigheter Studenten skal Kunne kommunisere med andre om norsk sjømateksport og sjømatprodukter Kunne vurdere om en fisk er fersk ved hjelp av sensorisk analyse Kunne ta vare på sjømat på en god måte med tanke på holdbarhet Generell kompetanse Studenten skal Ha kunnskap om hva som karakteriserer god kvalitet og hvordan man bevarer god kvalitet på sjømatprodukter fra produsent til konsument Ha kunnskap om markeder for sjømat Ha kunnskap om risikofaktorer i sjømat FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 11 av 56

12 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen legges opp med 2 ukentlige forelesninger à 2 timer. Obligatorisk labøvelse med skriftlig rapport (ferskhetsbedømmelse av fisk), individuelt eller i gruppe Multiple choice der minimum 50% av svarene må være rett. Obligatorisk arbeid med skriftlig oppgave og vurdering av medstudenters oppgaver, indviduelt eller i gruppe. PENSUM Kompendium i Sjømat BI108F. Vitenskapelig fagstoff samlet av Marit Bjørnevik. Annet materiale vil bli lagt på Fronter. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Multiple choice, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Obligatorisk arbeid, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). OVERLAPPENDE EMNER Sjømat og produktutvikling - 5 studiepoeng Marint råstoff - 5 studiepoeng. Side 12 av 56

13 Examen philosophicum EX120E-2 UiN versjonen av Examen Philosophicum - også kalt Ex phil Novo - har som målsetning å gi studentene en innføring i sentrale ideer og problemstillinger innenfor vestlig filosofi. Filosofiske tradisjoner knyttet til asiatiske, afrikanske og søramerikanske kulturer blir trukket inn og belyst for å gi grunnlag for forståelse av globale likheter og forskjeller. Forståelse for sammenhengen mellom filosofi, kunst og vitenskap har også en sentral plass i kurset. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EXAMEN PHILOSOPHICUM EX120E-2 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Campus Bodø, Campus Helgeland Handelshøgskolen Norsk OVE DANIEL JAKOBSEN Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: ove.d.jakobsen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 13 av 56

14 LÆRINGSUTBYTTE Med forankring i filosofisk kunnskap og forståelse får studentene trening i å håndtere aktuelle nasjonale og globale problemstillinger i tilknytning til politikk, miljø, samfunnsutvikling, massemedia og religion. Studentene skal gjennom arbeidet med lærestoffet i Ex Phil Novo utvikle teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter, evne til kritisk refleksjon over og forståelse for tverrvitenskapelige og tverrkulturelle spørsmål. Lærestoffet er valgt ut slik at temaene skal ha relevans for videre studier innenfor alle fagfelt. Kunnskap om vitenskapenes tenke- og arbeidsmåter har derfor en sentral plass i kurset. Kompetansen studentene utvikler gjennom kurset skal være relevant og overførbar til ulike studier og til aktiv deltakelse i samfunnsdiskursen. Det blir fokusert på sentrale problemstillinger innenfor filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, etikk og kunst. Filosofihistorie med vitenskapsteori tar for seg ulike tanketradisjoner og filosofer som har bidratt til å forme samfunnsutviklingen og utviklingen av den vestlige vitenskap. Innenfor etikk presenteres og diskuteres sentrale begreper, teorier og modeller som undersøker forutsetningene for moralsk riktig handling. En rekke problemstillinger i koblingen mellom filosofi og ulike kunstarter blir belyst gjennom praktiske eksempler. Lærestoffet blir presentert og diskutert i ulike moduler der filosofien blir knyttet opp mot dagsaktuelle problemstillinger innenfor for eksempel; Virkelighetsoppfatning og vitenskapelig forståelse Ekspertise og kunnskap Evolusjon, diversitet og etikk Økonomi, natur og samfunn Religion, kunst og frihet Massemedias rolle i det moderne samfunnet Kunnskap: Studentene skal ha inngående kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller som beskrevet og definert i læreplanen, forelesninger og undervisningsmateriell (bøker, artikler og filmer). Generell kompetanse: Økt bevissthet om filosofisk begrunnede sammenhenger mellom livssyn, vitenskapelig kunnskap, demokrati, frihet og økonomisk og miljømessig ansvar. Ferdigheter: Studentene skal være i stand til å gjennomføre en evaluering av sentrale spørsmål i det moderne samfunn basert på erfaring, teori og empirisk informasjon. Være i stand til å identifisere, analysere og komme opp med velbegrunnede løsningsforslag på viktige samfunnsspørsmål. Kunne reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap. UNDERVISNINGSFORM "Ansikt til ansikt" LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen er en blanding av forelesninger, dialoger, praktiske øvelser og film. I forelesningene vil studentene møte forelesere fra ulike fagområder. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i de ulike undervisningsaktivitetene. PENSUM Menneske, natur og samfunn av Roar Anfinsen og Erik Christensen (red) Universitetsforlaget 2013 Pensum er gjenstand for endringer ved semesterstart. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen spesielle HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. Side 14 av 56

15 PRAKSIS Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. VURDERINGSORDNING Bodø - Oppgave-gruppe (første gang 2014 høst). Mo - Oppgave-gruppe (første gang 2014 høst). OVERLAPPENDE EMNER EX140L Kunnskap, menneskesyn og etikk - 10 studiepoeng. EX130S Examen philosophicum - 10 studiepoeng. EX121E-2 Examen philosophicum - 10 studiepoeng. Side 15 av 56

16 Laboratoriesikkerhet KJ105F Laboratoriesikkerhet skal gi nødvendig informasjon til nye studenter, og gi opplæring i hvordan man skal arbeide på laboratoret for å unngå ulykker og personskade. Det vil også bli gitt en introduksjon til ulike typer sikkerhetsutstyr og hvordan disse skal brukes, samt opplæring i bruk av mikroskop. Sikkerhetskurset er obligatorisk, har en varighet på tre timer og må tas i starten av første semester av studiet. Ingen kostnader utover semesteravgift. LABORATORIESIKKERHET KJ105F Studiepoeng 0,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for grunnstudium, bachelor i biologi, animal science, dyrepleie og havbruksdrift og ledelse. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk og norsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) E-post: einar.s.egeland@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2017 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres hvert tredje år av studentene gjennom sluttevaluering. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 16 av 56

17 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om hvilke farer som kan oppstå i et laboratorium hva slags arbeidsrutiner som må følges hva slags verneutstyr som finnes og når det skal brukes å kjenne til sikkerhetsdatablad og hva slags informasjon som finnes der branninnstruksen ved UIN og varslingsrutiner ved uhell/skade Bruk av mikroskop Ferdigheter Studenten skal kunne jobbe sikkert på laboratoriet, under oppsyn av en ansvarlig lærer vite hva som skal gjøres om et uhell eller en ulykke skulle oppstå vite hvordan man skal opptre i tilfelle brann Generell kompetanse Studenten skal forstå at ved å følge arbeidsrutinene så er laboratoriearbeid sikkert og trygt det kan lett skje skader på personer og utstyr om sikkerhetsregler ikke følges UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Obligatorisk oppmøte. Kurset har en varighet på fire timer, som kombinert forelesning og laboratorieøvelse. PENSUM Deles ut på laboratoriet. VURDERINGSORDNING Obligatorisk deltakelse - laboratoriesikkerhet, 4 Timer (første gang 2015 høst). Side 17 av 56

18 Arbeidsrett RE104S Faget gir en grunnleggende innsikt i arbeidsrett og arbeidslivets spilleregler. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ansettelse og midlertidig ansettelse vil bli gjennomgått. Likeså vil diskrimineringsbestemmelsene i arbeidslivet stå sentralt. Det gis også en gjennomgang av arbeidsgivers styringsrett, herunder tillitsvalgtes rett til informasjons- og drøftingsplikt, arbeidsgivers omplasseringsrett og kontrolltiltak. Arbeidstakers ytringsfrihet vil også være et eget tema. Faget vil også ta for seg opphør av arbeidsforholdet, permittering og opphør av arbeidsforholdet på grunn av virksomhetens forhold (nedbemanning). Saksbehandlingsreglene for opphør av arbeidsforholdet vil også bli grundig gjennomgått. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ARBEIDSRETT RE104S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk emne for Bachelor i havbruksdrift og ledelse og Bachelor i organisasjon og ledelse. Valgfritt emne for andre studenter ved Nord universitet Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Vår: Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk THOMAS BENSON Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post: thomas.benson@nord.no Undervisningsseme ster Vår 2018 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter endt kurs skal studentene kunne Kunnskap Studenten skal ha en grunnlegende innsikt i arbeidsrett. Studentene skal ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap og forståelse for reglene for ansettelse og opphør av arbeidslivet. Studenten skal også ha grunnleggende kunnskap om arbeidsgivers styringsrett og arbeidsgivers ytringsfrihet. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å kunne drøfte og besvare juridiske problemstillinger innenfor individuell arbeidsrett. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i arbeidsrettslige problemstillinger og kunne løse dem ut fra juridisk metode. Side 18 av 56

19 FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse UNDERVISNINGSFORM Forelesning og seminar: Tre samlinger: 1. og 2. samling over fire dager. 3. samling over to dager. Undervisning: 4-6 timer pr. dag. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminar og prøveeksamen PENSUM Pensum og anbefalt litteratur Arbeidsrettsboka, Thomas Benson, Fagbokforlaget (nyeste utgave) (med unntak av kapitelene om Arbeidsmiljø, Virksomhetsoverdragelse og Kollektiv arbeidsrett) Rettsavgjørelser i arbeidsrett Del 1, (nyeste utgave) (selges på studenbokhandelen på Campus) Rettsavgjørelser i arbeidsrett Del 2, (nyeste utgave) (med unntak av rettsavgjørelsene om det psykososiale arbeidsmiljøet, det fysiske arbeidsmiljøet og tilrettelegging av arbeidstakere med redusert arbeidsevne) (selges på studenbokhandelen på Campus) ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Interesse for arbeidsrett og personalledelse VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2010 høst). Helgeland - Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER RE105S Arbeidsrett - 10 studiepoeng. RE105S-HE Arbeidsrett - 10 studiepoeng. RE105S-VE Arbeidsrett - 10 studiepoeng. RE114S Arbeidsrett - 10 studiepoeng. RET1002 Arbeidsrett - 5 studiepoeng. Side 19 av 56

20 Oppdrett av marin fisk AK123F Gjennomgang av produksjon av torsk, kveite og rognkjeks, samt aktuelle arter som steinbit og seabream/seabass produksjon som modell arter. Studentene skal få en oversikt fra stamfisk til matfiskproduksjon og kultur av levende fôr som er nødvendig for intensivt oppdrett. Krav til vannkvalitet og vannbehandling vil bli også gjennomgått. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. OPPDRETT AV MARIN FISK AK123F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur SYLVIE LOUISE BOLLA Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: sylvie.bolla@nord.no Undervisningsseme ster Vår 2018 Undervisningsspråk Søknadsfrist EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper og forståelse Studenten skal: Ha grunnleggende kunnskap om biologi for aktuelle marine arter i norsk oppdrett. Kunne vise grunnleggende kunnskap om vannkvalitet og behandlingsmetoder og dets betydning i yngelproduksjon. Kunne redegjøre for oppdrettsmetoder for marine arter. Ha grunnleggende kunnskap om metoder i levende fôr produksjon. Ha oversikt over aktuelle forskningsområder innen oppdrett av marin fisk. Ha grunnleggende kunnskap om miljømessige, ernæringsmessige, fiskevelferdmessige behov for aktuelle arter. Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere problemstillinger i industriell produksjon av marine fiske arter og kommunisere disse til eksperter. Beherske prinsippene som brukes i oppdrett av marin fisk fra egg til høsting. Kunne beherske relevante teknikker på teoretisk nivå. Delta i drift av kommersielle oppdrettsanlegg for marin fisk. Generell kompetanse Studenten skal kunne: Ha evne til å tilegne seg oppdatert kunnskap i fagområde. Ha kompetanse til å delta i marine FoU-prosjekter Kunne formidle sentrale problemstillinger både skriftlig og muntlig Være i stand til å diskutere ulike utfordringer i havbruksnæringen, slik som velferd og bærekraft. Side 20 av 56

21 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger: 2 timer x 2 dager pr. uke i 11 uker = 44 timer Praksis: demonstrasjon Kollokvier PENSUM Bøker: Culture of cold-water marine fish Ed. Moksness, Olsen & Kjørsvik. Blackwell Publishing Kapittel 5. Broodstock and egg production (s ) Kapittel 7. First feeding technology (s ) Kapittel 8. Weaning and nursery (s ) Kapittel 9. On-growing to marked size (s ) Kapittel 10. The status and perspectives for the species (s ) Kapittel 12. New species in aquaculture: some basic economic aspects (s ) Broodstock management and egg and larvae quality. Eds. N.R. Bromage & R.J. Roberts. Blackwell Sciences Kapittel 1. Broodstock management and seed quality: General considerations (s. 1-22) Oppdrett av torsk. Red. H. Otterå, L. Taranger & J. Borthen. Norsk Fiskeoppdrett AS ISBN Live feed production: Manuel on hatchery production of sea bass and gilthead seabream: ftp://ftp.fao.org/docrep/fao/004/x3980e/x3980e00.pdf Nettsider: Generelle artikler om fôr og fôring: Vannkvalitet og fiskevelferd: rapport_om_vannkvalitet_og_fiskevelferd_ /binary/mattilsynet%20- %20Rapport%20om%20vannkvalitet%20og%20fiskevelferd% Vannkvalitet i marin yngelproduksjon: Vannkvalitet i marint oppdrett: Sykdom og parasitter i vill og oppdrettet rognkjeks Atlantic cod p Atlantic halibut p Side 21 av 56

22 Artemia: Vitenskapelige artikler: Brown JA, Minkoff G & Puvanendran V, Larviculture of Atlantic cod (Gadus morhua): progress, protocol and problems. Aquaculture 227: Dhert P, Rombaut G, Suantika G & Sorgeloos P, 2001 Advancement of rotifer culture and manipulation techniques in Europe. Aquaculture 200: Drillet G, Frouël S, Sichlau MH, Jepsen PM, Højgaard JK, Joarder AK & Hansen BW, Status and recommendations on marine copepod cultivation for use as live feed (review). Aquaculture 315: Hamre K Nutrient profiles of rotifers (Brachionus sp.) and rotifer diets from four different marine fish hatcheries. Aquaculture 450: Imsland AK, Reynolds P, Eliassen G, Hangstad TA, Nytrø AV, Foss A, Vikingstad E & Elvegård TA Notes on the behaviour of lumpfish in sea pens with and without Atlantic salmon present. J Ethol 32: Imsland AK, Reynolds P, Hangstad TA, Nytrø AV, Foss A, Vikingstad E & Elvegård TA The use of lumpfish (Cyclopterus lumpus L.) to control sea lice (Lepeophtheirus salmonis Krøyer) infestations in intensively farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.). Aquaculture : Kjørsvik E, Mangor-Jensen A. & Holmefjord I, Egg quality in fish. Advances in Marine Biology 26: Kostopoulou V, Vasilakis M & Divanach P, Semi-continuous mass culture of rotifers (Brachionus plicatilis) using an automatic feeder. Aqua. Res. 43: ANBEFALTE FORKUNNSKAPER VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2016 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2016 høst). Oppgave, teller 30/100 av karakteren (første gang 2016 høst). Obligatorisk arbeid- Rapport, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst). OVERLAPPENDE EMNER AK204F Oppdrett av marin fisk - 10 studiepoeng. Side 22 av 56

23 Innføring i cellebiologi og fiskefysiologi BI134F Biokjemi: hovedtrekk i respirasjon. Cellers membraner og intracellulære strukturer (organeller). Vekt vil bli lagt på forståelse av celler og organellers funksjoner. Hovedtrekk i mitose, meiose, og begrepet cellesyklus. Basal kunnskap om signalveier, virus, bakterier, protister, samt innføring i immunologiske begreper. Innføring i sentrale tema innen fiskefysiologi: respirasjon, sirkulasjon, osmoregulering, endokrinologi, nervesystem, smoltifisering, kjønnsmodning, fordøyelse og vekst. Eksempler fra akvakultur vil bli brukt i undervisning. Laboratorieøvelser. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INNFØRING I CELLEBIOLOGI OG FISKEFYSIOLOGI BI134F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur ØRJAN HAGEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: orjan.hagen@nord.no Undervisningsseme ster Vår 2018 Undervisningsspråk Søknadsfrist Norsk EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal: ha grunnleggende kunnskap om begrepet celler som den minste levende enheten, deres struktur og funksjon ha grunnleggende kunnskap om biologiske makromolekyler ha kunnskap om virus, bakterier, protister og immunsystemets grunnlegende funksjon og oppbygging ha en forståelse av grunnleggende og sentrale tema innen fiskefysiologien slik som: Respirasjon, sirkulasjon, osmoregulering, endokrinologi, nervesystem, smoltifisering, kjønnsmodning, fordøyelse og vekst. Ferdigheter Kandidaten skal: Kunne anvende cellebiologiske og fiskefysiologiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer Være i stand til å utføre grunnleggende eksperimenter, forstå biologien bak observasjoner og kunne skrive rapporter Kunne bruke basale cellebiologiske, biokjemiske, immunologiske og fysiologiske faguttrykk Generell kompetanse Kandidaten skal: Være i stand til å finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk eller fiskefysiologisk problem Side 23 av 56

24 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER 60 timer fordelt på forelesninger, gruppediskusjoner og labøvelser 4 timer fordelt på forelesninger og gruppediskusjoner hver uke i ca 13 uker 3 x ca 4 timer labøvelser PENSUM Campbell, NA & Reece, JB Biology. 10. utgave. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA, ISBN: / Bone, Q & Moore, RH Biology of fishes. 3. Utgave. Taylor & Francis Group, Yew York, USA, ISBN: Utvalgte sider fra Kap.5, 6, 7, 8, 9 & 11. Støttelitteratur: -Bruce Alberts et al.: Essential Cell Biology 2nd ed. New York: Garland Science, 2003; ISBN ANBEFALTE FORKUNNSKAPER KJ100F Grunnleggende kjemi eller tilsvarende VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2014 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Mappe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2014 vår). OVERLAPPENDE EMNER BI115F-001, BI115F-1, BI115F-2 Cellebiologi - skoleeksamen - 5 studiepoeng. BI124F, BI132F Cellebiologi og biokjemi - 10 studiepoeng. BI140F Introduksjon til dyrebiologi - 5 studiepoeng. BI146F Cellebiologi for dyrepleiere - 10 studiepoeng. Side 24 av 56

25 Vannkvalitet og oppdrettsteknologi AK202F Kurset skal gi innsikt i teknologi som brukes både i land- og sjøbasert oppdrett i norsk havbruksnæring. Studentene lærer om begreper som beskriver vannkvalitet samt krav til vannkvalitet, årsaker til variasjoner i vannkvalitet og teknisk utstyr til vannbehandling. Studentene skal kjenne til teknologi, både utfordringer og muligheter, som ligger i ulike teknologivalg med hovedfokus på gjennomstrømmingsanlegg, resirkuleringsanlegg og ved gjenbruksanlegg. Studentene skal også ha innsikt i teknisk utstyr som brukes i forbindelse med påvekst i sjø. Hovedfokus i påvekstfase vil være hovedkomponentene i et sjøbasert anlegg: oppdriftsenhet, not, fortøyning av merdanlegg, utforingsutstyr, utstyr til produksjonskontroll. Emnekostnader: Utgifter til ekskursjon, pensumlitteratur og semesteravgift. VANNKVALITET OG OPPDRETTSTEKNOLOGI AK202F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse. Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk METTE SØRENSEN Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: mette.sorensen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha nødvendige faktakunnskap om sentrale teknologiområder for landbaserte og sjøbaserte anlegg for oppdrett av laksefisk. Studenten skal også kunne identifisere utviklingstrekk i næringa for landbaserte og sjøbaserte anlegg og hvordan teknologi blir brukt for å løse utfordringer næringa står ovenfor. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å treffe begrunnede valg med tanke på valg av utstyr til ulike faser av produksjonssyklus hos laksefisk. Han skal også kunne reflektere over hvordan valg av teknologi påvirker miljøet rundt fisken og utslipp fra oppdrettsanlegg. Generell kompetanse Studenten skal ha innsikt i relevante utfordringer knyttet til valg av teknologi i ulike faser av produksjonssyklus Kunne utveksle synspunkter og diskutere valg av teknologi i forbindelse med produksjon av laksefisk Kunne formidle fagstoff om relevante utfordringer knyttet til vann og kvalitet, og teknologiske løsninger i ulike deler av produksjonen Side 25 av 56

26 FORKUNNSKAPSKRAV Dette emnet er obligatorisk for studenter på bachelor program havbruksdrift og ledelse. Kurset kan også tas som et frittstående emne. Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgave til innlevering og ekskursjon. PENSUM Lekang, Odd-Ivar Aquaculture Engineering. 2nd. edition, 2013, Wiley-Blackwell. Støttelitteratur: Gabauer, R., Eggen, G., Hansen, E., Eikebrokk, B Oppdrettsteknologi Vannkvalitet og vannbehandling i lukkede oppdrettsanlegg. Boka er utsolgt, men elektronisk utgave er tilgjengelig via Nasjonal biblioteket : Diverse rapporter og artikler vil også bli lagt ut på fronter. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Grunnleggende emner i fysikk, økologi, kjemi og fiskebiologi. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Mappe - skriftlig oppgave og muntlig presentasjon, 1 Semestre. Teller 30/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst). Muntlig eksamen, teller 60/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Mappe - skriftlig oppgave og muntlig presentasjon, 1 Semestre. Teller 40/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Side 26 av 56

27 Oppdrett av laksefisk AK203F Gjennomgang av alle stadier i produksjon av laksefisk, fra befruktning, yngel og smolt til matfisk og stamfisk. Sentrale biologiske prosesser som osmoregulering, smoltifisering, respirasjon, stress respons og kjønnsmodning vektlegges. Styring av disse prosessene ved bruk av miljøparametre som lys og temperatur og produksjonsmetoder. Eventuell egenandel for ekskursjon(er). OPPDRETT AV LAKSEFISK AK203F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk CHRIS ANDRÉ JOHNSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: chris.a.johnsen@nord.no EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Side 27 av 56

28 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten: Ha kunnskap om produksjonsprosessen for stamfisk, settefisk, smolt, matfisk, og slakting av laks. Ha kunnskap om sentrale biologiske prosesser hos laksefisk, som eksempelvis osmoregulering, smoltifisering, kjønnsmodning, og stress. Ha oppdatert kunnskap om avl, helse, velferd, miljøpåvirkninger, og bærekraft i lakseoppdrett. Kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innen produksjon av oppdrettslaks, samt næringens betydning for samfunnet. Ferdigheter Kandidaten: Kunne redegjøre for produksjonsprosessen for laks gjennom alle utviklingsstadier, fra rogn til slaktefisk. Kunne forklare og vise forståelse for mekanismen rundt smoltifisering og kjønnsmodning. Kunne drøfte samfunnsrelevante utfordringer innen lakseoppdrett omfattende helse, velferd, lus, rømming, produksjonseffektivitet, og miljømessig bærekraft. Kunne samle inn og bruke forskningsbasert litteratur til å skriftlig belyse en problemstilling innen lakseoppdrett. Generell kompetanse Kandidaten: Kunne reflektere rundt positive og negative sider ved norsk oppdrettsnæring, samt sammenligne dette med annen relevant matproduksjon. Ha innsikt i faglige og etiske problemstillinger innen oppdrett av laksefisk. Kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre, og gjennom dette bidra til en bedre faglig forståelse hos gruppa som helhet. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen foregår som forelesninger: Forelesninger: 2 timer x 2 dager pr. uke i ca. 14 uker = 56 timer. Kollokvium med oppgaveløsning og presentasjon som arbeidskrav Det legges opp til 1-2 dagers ekskursjon til relevante bedrifter i næringen. PENSUM Kompendie og utvalge artikler. Fra 2018: Kompendium: Stefansson, S.O., Holm, J.C. og Taranger, G.L. Oppdrett av laks og aure i Norge Utvalgte oppdaterte rapporter og artikler som publiseres ved oppstart, eksempelvis: Risikorapport norsk fiskeoppdrett, HI Moderne slakting av laks, FHL Lakseoppdrett, effektiv matproduksjon i tre dimensjoner, FHF rapport 2016 Forelesninger Side 28 av 56

29 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Bestått AK108F Havbruksforvaltning eller tilsvarende. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Multiple choice, teller 30/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Obligatorisk arbeid, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). OVERLAPPENDE EMNER AK223F Oppdrett av laksefisk - 10 studiepoeng. AK120F Introduksjon til akvakultur - 5 studiepoeng. Side 29 av 56

30 Innføring i økonomisk matematikk MA107E Det gis en elementær innføring i funksjoner av en variabel med vekt på derivasjon, kurvedrøfting og maksimums- og minimumsproblemer. Optimalisering i økonomiske problemstillinger. Litt om eksponensialfunksjoner og logaritmer. Litt finansmatematikk. En innføring i funksjoner av to variable, med vekt på derivasjon, optimering og maksimum- /minimum under bibetingelse ved Lagranges metode. Ingen kostnader utover semesteravgift, pensumlitteratur og kalkulator. INNFØRING I ØKONOMISK MATEMATIKK MA107E Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Campus Bodø Handelshøgskolen PETTER PETTERSEN Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post: petter.pettersen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Gi grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i matematikk som er nødvendig for gjennomføring av bachelorstudier i økonomiske fag. Etter gjennomført emne skal studentene beherske elementær algebra og enkel likningsløsning. kunne analysere funksjoner av en variabel med vekt på derivasjon, elastisitet og kurvedrøfting. kunne analysere funksjoner av to variable med vekt på partiellderivasjon og løsning av maksimums- og minimumsproblemer med og uten bibetingelser. kunne anvende matematikk på enkle finans- og bedriftsøkonomiske problemer. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning og gruppeøvinger Side 30 av 56

31 PENSUM Dovland, Olav G. og Pettersen, Petter, Matematikk for økonomistudenter, 2. utg. Fagbokforlaget 2015 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Basiskunnskaper tilsvarende grunnkurset i matematikk fra videregående skole. Studenter med manglende forkunnskaper må påregne ekstra arbeidsinnsats utover det som normalt kreves av et kurs med omfang på 5 studiepoeng. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2011 høst). OVERLAPPENDE EMNER MA105E Matematikk - 5 studiepoeng. ME105E Matematikk - 5 studiepoeng. MA116F Matematikk/Statistikk for biologer - 5 studiepoeng. MA145F Matematikk og statistikk - 5 studiepoeng. MAT1001 Matematikk - 5 studiepoeng. Side 31 av 56

32 Bedriftsøkonomisk analyse med programvare ECO1002 Emnet gir en innføring i sentrale bedriftsøkonomiske begreper, modeller og sammenhenger. Emnet skal også sette studentene i stand til å bruke relevant programvare for økonomisk analyse og presentasjon. Ingen kostnader utover semester avgift og pensumlitteratur. BEDRIFTSØKONOMISK ANALYSE MED PROGRAMVARE ECO1002 Studiepoeng 7,5 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø, Mo i Rana, Steinkjer Handelshøgskolen BØRRE ANTON OLSEN Emneansvarlig Amanuensis Tlf: E-post: borre.a.olsen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringsystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha: kunnskap om kostnadsbegrepet og ha god forståelse for kostnaders variabilitet kunnskaper om ulike prinsipper for produktkalkulasjon kunnskap om de grunnleggende forutsetningene for og svakhetene ved de tradisjonelle kalkulasjonsmetodene kunnskap om tankegangen ved normalkostkalkulasjon og kjenne forutsetningene og formålet med driftsregnskap basert på normalkost Ferdigheter Studenten skal: kunne gjennomføre analyser for å finne kostnadsoptimalt og gevinstoptimalt produksjonsvolum kunne utarbeide kalkyler etter selvkost- og bidragsprinsippet for bedrifter i ulike bransjer kunne fordele kostnader fra art via kostnadssted/aktivitet til kalkyleobjekt kunne utarbeide et normalkostregnskap, foreta avviksanalyse og kjenne årsaker til avvik, og kunne foreslå iverksetting av tiltak kunne gjennomføre kostnads - resultat - volumanalyser (KRV) kunne foreta enkle analyser av optimale produktvalg i situasjoner med begrenset ressurstilgang kunne foreta enkle investeringsanalyser kunne anvende regneark på en effektiv måte til å gjennomføre økonomiske analyser kunne anvende tekstbehandling og presentasjonsverktøy på en effektiv måte for formidling av bl.a. økonomiske analyser Generell kompetanse Studenten: skal ha kjennskap til økonomifunksjonens rolle og plass i bedriften, og kunne drøfte de grunnleggende trekkene ved økonomisk styring av en virksomhet kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget kan se emnet i en større sammenheng og i et samfunnsmessig perspektiv Side 32 av 56

33 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt / internal. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Ukentlige forelesning og øvinger. PENSUM Hoff, Kjell Gunnar og Morten Helbæk (2016). Økonomistyring 1 (7. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Standard hjelpemidler. PRAKSIS Ingen. VURDERINGSORDNING Bodø - Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer (første gang 2017 høst). Bodø - Obligatorisk arbeid (første gang 2017 høst). Mo i Rana -Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer (første gang 2017 høst). Mo i Rana - Obligatorisk arbeid (første gang 2017 høst). Steinkjer - Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer (første gang 2017 høst). Steinkjer - Obligatorisk arbeid (første gang 2017 høst). OVERLAPPENDE EMNER ØKO122 Bedriftsøkonomisk analyse med programvare studiepoeng. BE114E Bedriftsøkonomi og regnskapsanalyse - 5 studiepoeng. BE117E Bedriftsøkonomi og regnskap - 5 studiepoeng Innføring i bedriftsøkonomisk analyse - 5 studiepoeng. BE100E Innføring i økonomi og administrasjon - 4 studiepoeng. BE120E Grunnleggende Økonomistyring studiepoeng. BE119E Grunnleggende Økonomistyring studiepoeng. Side 33 av 56

34 Fiskeernæring og foring AK220F Emnet omfatter: Fysiologiske og ernæringsmessige særtrekk ved akvatiske organismer. Behov for næringsstoffer (makro og mikronæringsstoffer). Fôring av larvestadier, bruk av levende fôrorganismer i oppdrett. Adferd relatert til fôring, fôropptak og betydningen av ulike miljøfaktorer. Metabolisme, fordøyelse, absorpsjon og utnyttelse av ulike næringsstoffer. Samspill mellom næringsstoffer. Fôrteknologi, råstoffer, formulering, aktuelle fôrtyper, egenskaper og kvalitet. Kvalitet i fisk. Fôringsregimer - Hvordan kan dette bidra til å styre kvalitetet av fisk? Ernæringsstudier, gjennomgang av metodikk og aktuelle design. Oppdatert kunnskap om fôr og ernæringsmessige behov for de mest aktuelle oppdrettsartene i Norge. Kostnader: 1000 kr i forbindelse med ekskursjon. FISKEERNÆRING OG FORING AK220F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inklusiv Y- vei) Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk ØRJAN HAGEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: orjan.hagen@nord.no EMNEEVALUERING Hvert semester foretas det en muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til UIN's kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Side 34 av 56

35 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Kandidaten: har en bred forståelse av de ulike næringsstoffene i fôret (makro- og mikronæringsstoffer) deres oppbygging og struktur skal ha en bred kunnskap om opptak og fordøyelse av ulike næringsstoffer hos fisk har en bred kunnskap innen levendefôr, larveernæring og viktige parameter knyttet til yngelkvalitet og kvalitet til laks har kunnskap om fôrindustrien og oppdrettsnæringens vekst og utvikling, samt hvilke fôrråstoff som i dag anvendes og hvordan fiskefôr produseres etter dagens teknologi skal kjenne til rutinemessig analyse av hovednæringsstoff (fett, vann og protein) i fisk og fôr kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen ernæring til laks, hvordan lakseproduksjon påvirker miljøet og kunne oppdatere kunnskapen Ferdigheter Kandidaten: skal kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra ernæringsforskning på praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre begrunnede valg kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en relevante problemstillinger innen ernæring hos fisk skal kunne beherske rutineanalyser for kjemisksammensetning av fôr og fisk samt instrumentell og visuell fargebedømmelse av laks Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i relevante fag og yrkesmessige problemstillinger knyttet til ulike råstoffkilder og tilgang til disse i fôrproduksjon, særlig knyttet til omega-3 skal kunne formidle sentralt fagstoff innen ernæring både skriftlig og muntlig skal kjenne til nyere forskning innen sentrale tema innen ernæring kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen ernæring til laks og kunne oppdatere denne kunnskapen FORKUNNSKAPSKRAV KJ105F Laboratoriesikkerhet (eller tilsvarende) må være bestått før labarbeidet starter. UNDERVISNINGSFORM Videobaserte forelesninger rundt enkelte tema, tradisjonell klasseromsundervisning og laboratorieøvelse/demonstrasjon. Enkelte forelesninger vil kunne være på engelsk. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Laboratoriekurs: Kjemisk analyse (fett, vann og protein) av fôr og fisk. Analyse av farge i laks - Visuelt og med Minolta colorimeter. PENSUM Fiskeernæring ( Red. Waagbø, R., Espe, M., Hamre, K. og Lie, Ø. Kystnæringen Forlag & bokklubb AS, ISBN ). Utdelte artikkler på forelesningene samt forelesningsnotater. Støttelitteratur: - Fish Nutrition (Third Edition; Edited by Halver, J.E. and Hardy R.W. Academic Press, ISBN ). - Live Feeds in Marine Aquaculture (Edited by Støttrup, J.G. and McEvoy, L.A. Blackwell Science, ISBN ). - Nutrient Requirements and Feeding of Finfish for Aquaculture (Edited by Webster, C.D., Lim, C. CABI Publishing, ISBN ). Side 35 av 56