Havbruksdrift og ledelse-bachelor

Transkript

1 NO EN Havbruksdrift og ledelse-bachelor Vil du satse på en internasjonal næring i vekst? Bachelorgraden i havbruksdrift og ledelse gir deg grunnleggende kunnskap om driften i havbruksnæringen, med sikte på arbeid som mellomleder/leder. Etter endt studium vil du ha tilegnet deg kunnskaper i oppdrettsbiologi, ledelse, forvaltning og økonomi. Det er fokus på lover og regler som gjelder for drift av havbruksanlegg, bærekraftig produksjon, så vel som etiske aspekter ved oppdrett av sjømat. I siste semester inngår 15 ukers bedriftspraksis i Norge eller utlandet. BACHELOR I HAVBRUKSDRIFT OG LEDELSE Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2015 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for biovitenskap og akvakultur Bodø Søknadsfrist Studieprogramansvarlig Studieveileder YRKESMULIGHETER Studiet kvalifiserer til å gå inn på mellomleder-/ledernivå i bedrifter og organisasjoner i akvakulturnæringen, til å arbeide i offentlig forvaltning og leverandørindustrien for havbruksutstyr og direkte i produksjon av akvakultu...rorganismer. VIDERE UTDANNING Studiet kvalifiserer blant annet for master i biologi og akvakultur ved Nord universitet. For opptak kreves i tillegg et emne i statistikk. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 49

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2015 Grunnleggende kjemi KJ100F Sjømat BI108F Examen philosophicum EX120E-2 Laboratoriesikkerhet KJ105F 10 SP 10 SP 10 SP 0 SP Obligatoriske emner 150 Studiepoeng Valgfrie emner 0 Studiepoeng Praksis 20 Studiepoeng Bacheloroppgave 10 Studiepoeng Vår 2016 Arbeidsrett RE104S 10 SP Havbruksforvaltning AK108F 10 SP Innføring i cellebiologi og fiskefysiologi BI134F 10 SP Side 2 av 49

3 2. STUDIEÅR Høst 2016 Innføring i finansregnskap BE113E 7.5 SP Vannkvalitet og oppdrettsteknologi AK202F 10 SP Oppdrett av laksefisk AK203F 10 SP Innføring i økonomisk matematikk MA107E 5 SP Vår 2017 Bedriftsøkonomi og regnskapsanalyse BE114E 7.5 SP Fiskeernæring og foring AK220F 10 SP Oppdrett av marin fisk AK123F 10 SP VELG EMNE Statistikk - Valgfrie emner 3. STUDIEÅR Høst 2017 Produksjonsplanlegging og oppdrettsøkonomi EK203F 10 SP Fiskehelse og velferd AK205F 10 SP Ledelse OR235F 10 SP Vår 2018 Bacheloroppgave i havbruksdrift og ledelse AK224F 10 SP VELG EMNE Praksis i Norge i havbruksdrift og ledelse - Praksis Praksis i utlandet i havbruksdrift og ledelse - Praksis Side 3 av 49

4 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Studiet omfatter første året først og fremst grunnleggende fag innen kjemi og biologi, men også mer anvendte fag som arbeidsrett, sjømat og kvalitetsledelse. Siden det er et akademisk studium er examen philosophicum også inkludert i det første året. Andre studieår og første semester i tredje studieår, er først og fremst konsentrert om havbruks- og økonomifag. I sjette og siste semester skal studenten ut i praksis i havbruksnæringa innenlands eller utenlands, samt utføre en bacheloroppgave som er en skriftlig oppgave basert på egne innsamla data eller på studier av litteratur. På grunn av at det er forutsatt noe laboratorie- og feltarbeid kan enkelte funksjonsnedsettelser være begrensende for muligheten til gjennomføring. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha: god kunnskap om sentrale forhold for etablering og drift av oppdrettsanlegg for fisk kunnskap om etisk og velferdsmessig forsvarlig behandling av levende produksjonsorganismer nytta i akvakultur Ferdigheter Studenten skal kunne: kommunisere fagterminologien til de viktigste private og offentlige aktørene i oppdrettsnæringa koordinere planlegging, etablering og drift av fiskeoppdrettsanlegg ut fra tekniske/biologiske kriterier innen forsvarlige økonomiske rammer Kompetanse Studenten skal: kunne gå inn i mellomlederstillinger i havbruksbransjen og relaterte næringer kunne utføre faglig selvstendige utgreiinger innen sentrale havbruksrelaterte temaer ha tilfredsstillende kompetanse til videre studier av noen spesialiserte temaer i havbruk OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. VIDERE UTDANNING Studiet kvalifiserer blant annet for master i biologi og akvakultur ved Nord universitet. For opptak kreves i tillegg et emne i statistikk. Side 4 av 49

5 UTENLANDSOPPHOLD Har du tenkt på muligheten for å dra til utlandet i løpet av studietida? Som en del av studiet kan du ha den obligatoriske praksisen i en utenlandsk bedrift, eller reise til et av våre partneruniversiteter i Europa eller andre steder i verden. Tredje studieår (enten ett eller to semestre) egner seg best for utenlandsopphold. Merk at det kun er adgang til å oppholde seg to semestre i utlandet i strekk. På grunn av at bachelor i havbruksdrift og ledelse ikke har noen valgemner i løpet av studiet, kan det være utfordrende å finne et universitet som har tilsvarende emner. Du bør derfor kontakte din studieveileder tidlig. Her finner du en oversikt over partneruniversiteter som tilbyr emner innenfor havbruk: EUROPA Nederland University of Groningen Wageningen University & Research centre Storbritannia University of Stirling (Skottland) AUSTRALIA James Cook University (Queensland) CANADA Vancouver Island University (Nanaimo, British Columbia) Memorial University of Newfoundland (St. John's) SØR-KOREA Pukyong National University (Busan) USA International Student Exchange Program (ISEP): Nord universitet er medlem i ISEP og våre studenter kan studere ved medlemsuniversiteter i USA. Det er rundt 140 ulike universiteter i USA å velge mellom. For mer informasjon se ISEP ( eller ta kontakt med internasjonalt kontor ved Nord universitet. KOSTNADER I tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur: maksimalt kr og da hovedsakelig i forbindelse med ekskursjoner. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Nord universitet" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved Nord universitet". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Bokstavkarakter A-F (unntak er AK214F Praksis i Norge i havbruksdrift og ledelse og AK215 Praksis i utlandet i havbruksdrift og ledelse som har "bestått"/"ikke bestått" som evaluering på grunnlag av skriftlig rapport.) AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er praksis og bacheloroppgave. Side 5 av 49

6 PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 6 av 49

7 Emnebeskrivelser (19) Grunnleggende kjemi KJ100F Grunnleggende generell/uorganisk kjemi, grunnleggende organisk kjemi, utvalgte temaer innen grunnleggende biokjemi. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. GRUNNLEGGENDE KJEMI KJ100F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for følgende studieprogram: Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inkl Y-vei) Grunnstudium Bachelor i dyrepleie Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk TORSTEIN KRISTENSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: torstein.kristensen@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2015 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om egenskaper til grunnstoffer (inkl. periodesystemet), ioner og molekyler regler for navnsetting av forbindelser innen organisk og uorganisk kjemi de viktigste reaksjonstypene innen uorganisk kjemi (hovedsaklig vannløsninger) og organisk kjemi de viktigste biokjemiske stoffklasser Ferdigheter Studenten skal kunne beregne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og ph (både sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser inkl. buffere) utføre enkelt laboratoriearbeid Generell kompetanse Studenten skal forstå at kjemi er et vidtfavnende fag kjemi er et viktig grunnlag for å forstå biologiske prosesser FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 7 av 49

8 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesningstimer kombinert med oppgaveløsning (60 timer totalt i semesteret) Laboratorieøvelser (4 trippeltimer). Kollokvier ledet av student-assistenter (26 timer totalt i semesteret). OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. KJ105F Laboratoriesikkerhet er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret. PENSUM Chemistry, 2. utgave. Allan Blackman, Steven E Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocerino, Uta Wille, James E Brady, Fred Senese, William H Brown, Thomas Poon, John Olmsted, Gregory M Williams. John Wiley & Sons, Milton, Queensland, Australia Hele eller deler av kapitlene 1 (hele), 2 (hele), 3 (hele), 4 (kapitlene 4.5, 4.6, 4.7, 4.9), 5 (kapitlene ), 6 (kapitelet 6.8), 7 (kapitlene , ), 8 (kapitlene 8.1, 8.2, 8.4, 8.5, 8.6, 8.8), 9 (kapitlene 9.1, 9.2, 9.4, 9.5), 10 (kapitlene ), 11 (kapitlene , ), 12 ( , ), 13 (kapitelet 13.6), 14 (hele), 15 (kapitelet 15.7), 16 (hele), 17 (kapitlene 17.1, 17.2, 17.6), 18 (hele), 19 (hele), 20 (kapitlene 20.1, ), 21 (kapitlene ), 22 (hele), 23 (hele), 24 (kapitlene ), 25 (kapitlene 25.1, 25.2), 26 (hele) Fluck & Heumann: Periodensystem der Elemente, 5. utgave, Wiley VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Laboratorieøvelser, teller 0/100 av karakteren (første gang 2010 høst). OVERLAPPENDE EMNER KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser - 2 studiepoeng. KJ100F-001 Grunnleggende kjemi - skoleeksamen - 8 studiepoeng. KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser og teoriøvelser - 2 studiepoeng. KJ103F Kjemi og biofysikk - 5 studiepoeng. KJ104F Grunnleggende kjemi og miljøkjemi - 10 studiepoeng. Side 8 av 49

9 Sjømat BI108F Gjennom emnet sjømat vil studentene bli kjent med noen av Norges viktigste sjømatprodukter, både fra villfanget fisk og oppdrett, og hvor de blir eksportert. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. SJØMAT BI108F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Bachelor i internasjonal markedsføring Valgemne: Grunnstudium Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk Søknadsfrist :00:00 MARIT BJØRNEVIK Emneansvarlig Visedekan Tlf: E-post: marit.bjornevik@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha Kunnskap om norske sjømatprodukter og markeder God kunnskap om de viktigste kvalitetsforringende faktorer hos fisk og annen sjømat Kunnskap om miljøgifter og toksiner i sjømat Kunnskap om foredling og konservering av sjømat Ferdigheter Studenten skal Kunne kommunisere med andre om norsk sjømateksport og sjømatprodukter Kunne vurdere om en fisk er fersk ved hjelp av sensorisk analyse Kunne ta vare på sjømat på en god måte med tanke på holdbarhet Generell kompetanse Studenten skal Ha kunnskap om hva som karakteriserer god kvalitet og hvordan man bevarer god kvalitet på sjømatprodukter fra produsent til konsument Ha kunnskap om markeder for sjømat Ha kunnskap om risikofaktorer i sjømat Side 9 av 49

10 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen legges opp med 2-3 ukentlige forelesninger à 2 timer. 1 obligatorisk labøvelse (ferskhetsbedømmelse av fisk) PENSUM Kompendium i Sjømat BI108F. Vitenskapelig fagstoff samlet av Marit Bjørnevik. Annet materiale vil bli lagt på Fronter. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Biologi og kjemi VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2015 høst, siste gang 2016 høst). Obligatorisk deltakelse - laboratorium (første gang 2015 høst). Multiple choice (første gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER Sjømat og produktutvikling - 5 studiepoeng Marint råstoff - 5 studiepoeng. Side 10 av 49

11 Examen philosophicum EX120E-2 UiN versjonen av Examen Philosophicum - også kalt Ex phil Novo - har som målsetning å gi studentene en innføring i sentrale ideer og problemstillinger innenfor vestlig filosofi. Filosofiske tradisjoner knyttet til asiatiske, afrikanske og søramerikanske kulturer blir trukket inn og belyst for å gi grunnlag for forståelse av globale likheter og forskjeller. Forståelse for sammenhengen mellom filosofi, kunst og vitenskap har også en sentral plass i kurset. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EXAMEN PHILOSOPHICUM EX120E-2 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Campus Bodø, Campus Helgeland Handelshøgskolen Norsk OVE DANIEL JAKOBSEN Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: ove.d.jakobsen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 11 av 49

12 LÆRINGSUTBYTTE Med forankring i filosofisk kunnskap og forståelse får studentene trening i å håndtere aktuelle nasjonale og globale problemstillinger i tilknytning til politikk, miljø, samfunnsutvikling, massemedia og religion. Studentene skal gjennom arbeidet med lærestoffet i Ex Phil Novo utvikle teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter, evne til kritisk refleksjon over og forståelse for tverrvitenskapelige og tverrkulturelle spørsmål. Lærestoffet er valgt ut slik at temaene skal ha relevans for videre studier innenfor alle fagfelt. Kunnskap om vitenskapenes tenke- og arbeidsmåter har derfor en sentral plass i kurset. Kompetansen studentene utvikler gjennom kurset skal være relevant og overførbar til ulike studier og til aktiv deltakelse i samfunnsdiskursen. Det blir fokusert på sentrale problemstillinger innenfor filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, etikk og kunst. Filosofihistorie med vitenskapsteori tar for seg ulike tanketradisjoner og filosofer som har bidratt til å forme samfunnsutviklingen og utviklingen av den vestlige vitenskap. Innenfor etikk presenteres og diskuteres sentrale begreper, teorier og modeller som undersøker forutsetningene for moralsk riktig handling. En rekke problemstillinger i koblingen mellom filosofi og ulike kunstarter blir belyst gjennom praktiske eksempler. Lærestoffet blir presentert og diskutert i ulike moduler der filosofien blir knyttet opp mot dagsaktuelle problemstillinger innenfor for eksempel; Virkelighetsoppfatning og vitenskapelig forståelse Ekspertise og kunnskap Evolusjon, diversitet og etikk Økonomi, natur og samfunn Religion, kunst og frihet Massemedias rolle i det moderne samfunnet Kunnskap: Studentene skal ha inngående kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller som beskrevet og definert i læreplanen, forelesninger og undervisningsmateriell (bøker, artikler og filmer). Generell kompetanse: Økt bevissthet om filosofisk begrunnede sammenhenger mellom livssyn, vitenskapelig kunnskap, demokrati, frihet og økonomisk og miljømessig ansvar. Ferdigheter: Studentene skal være i stand til å gjennomføre en evaluering av sentrale spørsmål i det moderne samfunn basert på erfaring, teori og empirisk informasjon. Være i stand til å identifisere, analysere og komme opp med velbegrunnede løsningsforslag på viktige samfunnsspørsmål. Kunne reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap. UNDERVISNINGSFORM "Ansikt til ansikt" LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen er en blanding av forelesninger, dialoger, praktiske øvelser og film. I forelesningene vil studentene møte forelesere fra ulike fagområder. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i de ulike undervisningsaktivitetene. PENSUM Menneske, natur og samfunn av Roar Anfinsen og Erik Christensen (red) Universitetsforlaget 2013 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen spesielle HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. Side 12 av 49

13 PRAKSIS Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. VURDERINGSORDNING Bodø - Oppgave-gruppe (første gang 2014 høst). Mo - Oppgave-gruppe (første gang 2014 høst). OVERLAPPENDE EMNER EX140L Kunnskap, menneskesyn og etikk - 10 studiepoeng. EX130S Examen philosophicum - 10 studiepoeng. EX121E-2 Examen philosophicum - 10 studiepoeng. Side 13 av 49

14 Laboratoriesikkerhet KJ105F Laboratoriesikkerhet skal gi nødvendig informasjon til nye studenter, og gi opplæring i hvordan man skal arbeide på laboratoret for å unngå ulykker og personskade. Det vil også bli gitt en introduksjon til ulike typer sikkerhetsutstyr og hvordan disse skal brukes. Sikkerhetskurset er obligatorisk, har en varighet på tre timer og må tas i starten av første semester avstudiet. Ingen kostnader utover semesteravgift. LABORATORIESIKKERHET KJ105F Studiepoeng 0,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for grunnstudium, bachelor i biologi, animal science, dyrepleie og havbruksdrift og ledelse. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk og norsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) E-post: einar.s.egeland@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2015 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om hvilke farer som kan oppstå i et laboratorium hva slags arbeidsrutiner som må følges hva slags verneutstyr som finnes og når det skal brukes å kjenne til sikkerhetsdatablad og hva slags informasjon som finnes der branninnstruksen ved UIN og varslingsrutiner ved uhell/skade Ferdigheter Studenten skal kunne jobbe sikkert på laboratoriet, under oppsyn av en ansvarlig lærer vite hva som skal gjøres om et uhell eller en ulykke skulle oppstå vite hvordan man skal opptre i tilfelle brann Generell kompetanse Studenten skal forstå at ved å følge arbeidsrutinene så er laboratoriearbeid sikkert og trygt det kan lett skje skader på personer og utstyr om sikkerhetsregler ikke følges Side 14 av 49

15 UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Obligatorisk oppmøte. Kurset har en varighet på tre timer, som kombinert forelesning og laboratorieøvelse. PENSUM Deles ut på laboratoriet. VURDERINGSORDNING Obligatorisk deltakelse - laboratoriesikkerhet, 4 Timer (første gang 2015 høst). Side 15 av 49

16 Arbeidsrett RE104S Faget gir en grunnleggende innsikt i arbeidsrett og arbeidslivets spilleregler. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ansettelse og midlertidig ansettelse vil bli gjennomgått. Likeså vil diskrimineringsbestemmelsene i arbeidslivet stå sentralt. Det gis også en gjennomgang av arbeidsgivers styringsrett, herunder tillitsvalgtes rett til informasjons- og drøftingsplikt, arbeidsgivers omplasseringsrett og kontrolltiltak. Arbeidstakers ytringsfrihet vil også være et eget tema. Faget vil også ta for seg opphør av arbeidsforholdet, permittering og opphør av arbeidsforholdet på grunn av virksomhetens forhold (nedbemanning). Saksbehandlingsreglene for opphør av arbeidsforholdet vil også bli grundig gjennomgått. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ARBEIDSRETT RE104S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk emne for Bachelor i havbruksdrift og ledelse og Bachelor i organisasjon og ledelse. Valgfritt emne for andre studenter ved Universitetet i Nordland Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Vår 2016: Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 THOMAS BENSON Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post: thomas.benson@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter endt kurs skal studentene kunne Kunnskap Studenten skal ha en grunnlegende innsikt i arbeidsrett. Studentene skal ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap og forståelse for reglene for ansettelse og opphør av arbeidslivet. Studenten skal også ha grunnleggende kunnskap om arbeidsgivers styringsrett og arbeidsgivers ytringsfrihet. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å kunne drøfte og besvare juridiske problemstillinger innenfor individuell arbeidsrett. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i arbeidsrettslige problemstillinger og kunne løse dem ut fra juridisk metode. Side 16 av 49

17 FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse UNDERVISNINGSFORM Forelesning og seminar: Tre samlinger: 1. og 2. samling over fire dager. 3. samling over to dager. Undervisning: 4-6 timer pr. dag. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminar og prøveeksamen PENSUM Arbeidsrettsboka, Thomas Benson, Fagbokforlaget (nyeste utgave) (med unntak av kapitelene om Arbeidsmiljø, Virksomhetsoverdragelse og Kollektiv arbeidsrett) Rettsavgjørelser i arbeidsrett Del 1, (nyeste utgave) (selges på studenbokhandelen på Campus) Rettsavgjørelser i arbeidsrett Del 2, (nyeste utgave) (med unntak av rettsavgjørelsene om det psykososiale arbeidsmiljøet, det fysiske arbeidsmiljøet og tilrettelegging av arbeidstakere med redusert arbeidsevne) (selges på studenbokhandelen på Campus) ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Interesse for arbeidsrett og personalledelse VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2010 høst). Helgeland - Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER RE105S Arbeidsrett - 10 studiepoeng. RE105S-HE Arbeidsrett - 10 studiepoeng. RE105S-VE Arbeidsrett - 10 studiepoeng. RE114S Arbeidsrett - 10 studiepoeng. RET1002 Arbeidsrett - 5 studiepoeng. Side 17 av 49

18 Havbruksforvaltning AK108F Emnet omfatter sentrale juridiske og forvaltningsmessige problemstillinger, mål og prinsipper for havbruksforvaltning, retningslinjer for ansvarlig havbruk, nasjonal og internasjonal forvaltning slik den praktiseres i dag. Norsk og internasjonal havbrukslovgiving. Viktige forskrifter knytta til etablering og drift av akvakulturanlegg. Internasjonale avtaler og samarbeid med hensyn til oppdrett. Ingen kostnader utover semesteravgift og litteratur. HAVBRUKSFORVALTNING AK108F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk OVE NICOLAISEN Emneansvarlig Forsker Tlf: E-post: ove.nicolaisen@nord.no EMNEEVALUERING Hvert emne evalueres årlig av studentene (midtveis- og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal: kunne redegjøre for de viktigste lover og forskrifter som regulerer akvakulturvirksomhet på land og i sjø kunne redegjøre for saksbehandlingen som følger en søknad om etablering av akvakulturvirksomhet Ferdigheter Studenten skal: kunne utføre en søknad om etablering av akvakulturvirksomhet kunne saksbehandle sentrale forvaltningsmessige forhold knytta til etablering og drift av oppdrettsanlegg Generell kompetanse Studenten skal kunne kommunisere med forvaltning og samfunnet for øvrig omkring de viktigste lover, forskrifter og retningslinjer som griper inn i etablering og drift av oppdrettsvirksomhet Studenten skal inneha forståelse for juridiske forhold av generell betydning for sjømatnæringa UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 18 av 49

19 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgaveskriving og seminar. Sentralt i emnet er "case-oppgaver" som illustrerer myndighetsnettverket i forhold til akvakulturloven og forskrifter hjemlet i den. Her gjelder særlig forhold knytta til vannressursloven, forurensingsloven, matloven, havne- og farvannsloven, plan og bygningsloven, fiskehelselovgivingen og aktuelle privatrettslige forhold der oppdrettsvirksomhet vil ha inngripen. PENSUM Veiledere: Kommuneplanens arealdel. Utarbeiding og innhold. Sider: 6-11, 32-34, Veileder konsekvensutredning akvakultur. Behandling etter vannressursloven m.v. av vassdragstiltak og tiltak som kan påvirke vassdrag og grunnvann. Sider 8-23, Rettleiar til forskrift om internkontroll etter vassdragslovgjevinga. Sider 1-13 Veiledning til havne- og farvannsloven. Sider: 5-8, 24-30, Veileder utfylling av søknadsskjema akvakultur. 34 sider Saksgang akvakultursøknad 1 og 2 Arbeidsmiljø og sikkerhet i havbruk. Sider: 5-83 Lover og lovforarbeid (kjennskap til sentralt innhold iht. forelesninger): Ot.prop. nr 35 ( ) Om lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone: 7-9: 2 Ot.prop. nr 61 ( ) Om lov om akvakultur (akvakulturloven) Sider: 9-14, 32-49: 24 Lov om akvakultur (akvakulturloven). Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven). Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Plan- og bygningsloven, kommuneplandelen. Forvaltningsloven Forskrifter: (kjennskap til sentralt innhold iht. forelesninger) Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur). Forskrift om tillatelse til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften). Forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret. Forskrift om krav til teknisk standard for flytende akvakulturanlegg (NYTEK-forskriften). Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften). Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Forskrift om farleder Side 19 av 49

20 Forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger. Forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. (Etableringsforskriften) Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr Forskrift om transport av akvakulturdyr Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg (Luseforskriften) Forskrift om reaksjoner, sanksjoner med mer ved overtredelse av akvakulturloven. Lover og forskrifter er tilgjengelige på VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2011 høst). Mappeevaluering, teller 40/100 av karakteren (første gang 2011 høst). OVERLAPPENDE EMNER AK225F Havbruksforvaltning - 10 studiepoeng. Side 20 av 49

21 Innføring i cellebiologi og fiskefysiologi BI134F Biokjemi: hovedtrekk i respirasjon. Cellers membraner og intracellulære strukturer (organeller). Vekt vil bli lagt på forståelse av celler og organellers funksjoner. Hovedtrekk i mitose, meiose, og begrepet cellesyklus. Basal kunnskap om signalveier, virus, bakterier, protister, samt innføring i immunologiske begreper. Innføring i sentrale tema innen fiskefysiologi: respirasjon, sirkulasjon, osmoregulering, endokrinologi, nervesystem, smoltifisering, kjønnsmodning, fordøyelse og vekst. Eksempler fra akvakultur vil bli brukt i undervisning. Laboratorieøvelser. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INNFØRING I CELLEBIOLOGI OG FISKEFYSIOLOGI BI134F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inkl. Y-Vei) Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk ODDVAR HARALD OTTESEN Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: oddvar.ottesen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal: ha grunnleggende kunnskap om begrepet celler som den minste levende enheten, deres struktur og funksjon ha grunnleggende kunnskap om biologiske makromolekyler ha kunnskap om virus, bakterier, protister og immunsystemets grunnlegende funksjon og oppbygging ha en forståelse av grunnleggende og sentrale tema innen fiskefysiologien slik som: Respirasjon, sirkulasjon, osmoregulering, endokrinologi, nervesystem, smoltifisering, kjønnsmodning, fordøyelse og vekst. Ferdigheter Kandidaten skal: Kunne anvende cellebiologiske og fiskefysiologiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer Være i stand til å utføre grunnleggende eksperimenter, forstå biologien bak observasjoner og kunne skrive rapporter Kunne bruke basale cellebiologiske, biokjemiske, immunologiske og fysiologiske faguttrykk Generell kompetanse Kandidaten skal: Være i stand til å finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk eller fiskefysiologisk problem Side 21 av 49

22 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER 60 timer fordelt på forelesninger, gruppediskusjoner og labøvelser 4 timer fordelt på forelesninger og gruppediskusjoner hver uke i ca 13 uker 3 x ca 4 timer labøvelser PENSUM Campbell, NA & Reece, JB Biology. 10. utgave. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA, ISBN: / Bone, Q & Moore, RH Biology of fishes. 3. Utgave. Taylor & Francis Group, Yew York, USA, ISBN: Utvalgte sider fra Kap.5, 6, 7, 8, 9 & 11. Støttelitteratur: -Bruce Alberts et al.: Essential Cell Biology 2nd ed. New York: Garland Science, 2003; ISBN ANBEFALTE FORKUNNSKAPER KJ100F Grunnleggende kjemi eller tilsvarende VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2014 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Mappe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2014 vår). OVERLAPPENDE EMNER BI115F-001, BI115F-1, BI115F-2 Cellebiologi - skoleeksamen - 5 studiepoeng. BI124F, BI132F Cellebiologi og biokjemi - 10 studiepoeng. BI140F Introduksjon til dyrebiologi - 5 studiepoeng. BI146F Cellebiologi for dyrepleiere - 10 studiepoeng. Side 22 av 49

23 Innføring i finansregnskap BE113E Studentene gis en første, grunnleggende innføring i regnskap som skal gjøre studentene i stand til selv å føre et enkelt regnskap. Det forutsettes ingen spesielle forkunnskaper. Innhold i emnet: Regnskapet som informasjonskilde, regnskapsprinsipper, god regnskapsskikk, oppstillingsplanen for regnskapet, registrering av bilag for ulike forretningstilfeller, årsavslutning med periodiseringen fra saldobalanse til resultat og balanse og innføring i regnskaps- og skatteregler. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. INNFØRING I FINANSREGNSKAP BE113E Studiepoeng 7,5 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Campus Bodø, Campus Helgeland. Handelshøgskolen Norsk EINAR ARNE TORRISSEN Emneansvarlig Høgskolelærer/Øvings Tlf: E-post: einar.a.torrissen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 23 av 49

24 LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten ha følgende læringsresultat Kunnskap Studenten skal ha: kunnskap om formålet med og føring av et finansregnskap kunnskap om det dobbelte bokholderis prinsipp kunnskap om standard kontoplan kunnskap om regnskapslovens oppstillingsplan for resultatregnskapet og balansen Ferdigheter Studenten skal: kunne bokføre de mest vanlige transaksjoner, herunder merverdiavgift ha forståelse for begrepene utgifter, kostnader, utbetalinger, inntekter og innbetalinger, samt beholdninger og kunne foreta vanlige periodiseringsposteringer (også for lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift) kunne forklare sammenhenger mellom transaksjoner og deres påvirkning på resultat og balanse kunne foreta årsoppgjør med enkle årsoppgjørsposteringer kunne stille opp et gruppert resultat og balanse i samsvar med regnskapslovens bestemmelse Generell kompetanse Studenten skal ha: grunnleggende innsikt i finansregnskapets oppbygging og rammebetingelser forståelse for de grunnleggende regnskapsprinsippene forståelse for de grunnleggende vurderingsreglene ved vurdering av omløpsmidler og anleggsmidler FORKUNNSKAPSKRAV Ingen spesielle UNDERVISNINGSFORM Undervisning i klasserom, 3-4 timer forelesning pr uke LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, i tillegg til gruppeøvinger med hjelpelærere. PENSUM Kristoffersen, Trond : "Årsregnskapet-en grunnleggende innføring ", Fagbokforlaget, siste utgave. Kristoffersen, Trond : "Årsregnskapet-en grunnleggende innføring. Oppgavesamling med løsninger, Fagbokforlaget, siste utgave. Pensum er gjenstand for endringer ved semesterstart. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen spesielle Side 24 av 49

25 VURDERINGSORDNING Bodø-Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer (første gang 2011 vår). Mo-Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer (første gang 2011 vår). OVERLAPPENDE EMNER BE117E Bedriftsøkonomi og regnskap studiepoeng. BE101E-003 Driftsregnskap og finansregnskap med analyse studiepoeng. BE101E-004, BE101E-005 Driftsregnskap og finansregnskap med analyse - Skoleeksamen høst studiepoeng. BE101E-1 Driftsregnskap og finansregnskap med analyse studiepoeng. BE101E-2 Driftsregnskap og finansregnskap med analyse studiepoeng. BE119E Grunnleggende Økonomistyring 1-4 studiepoeng. BE120E Grunnleggende Økonomistyring studiepoeng. FIN1001 Innføring i finansregnskap studiepoeng. Side 25 av 49

26 Oppdrettsteknologi AK202F Kurset skal gi innsikt i teknologi som brukes både i land- og sjøbasert oppdrett i norsk havbruksnæring. Studentene lærer om krav til vannkvalitet, årsaker til variasjoner i vannkvalitet og teknisk utstyr til vannbehandling. Studentene skal kjenne til teknologi, både utfordringer og muligheter, som ligger i ulike teknologivalg med hovedfokus på gjennomstrømmingsanlegg, resirkuleringsanlegg og ved gjenbruksanlegg. Studentene skal også ha innsikt i teknisk utstyr som brukes i forbindelse med påvekst i sjø. Hovedfokus i påvekstfase vil være merdtyper, nøter, fortøyning av merdanlegg, utforingsutstyr, utstyr til produksjonskontroll. Emnekostnader: Utgifter til ekskursjon, pensumlitteratur og semesteravgift. OPPDRETTSTEKNOLOGI AK202F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse, inklusiv Y- Vei Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk Søknadsfrist :00:00 METTE SØRENSEN Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: mette.sorensen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha nødvendige faktakunnskap om sentrale teknologiområder for landbaserte og sjøbaserte anlegg for oppdrett av laksefisk. Studenten skal også kunne identifisere utviklingstrekk i næringa for landbaserte og sjøbaserte anlegg og hvordan teknologi blir brukt for å løse utfordringer næringa står ovenfor. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å treffe begrunnede valg med tanke på valg av utstyr til ulike faser av produksjonssyklus hos laksefisk. Han skal også kunne reflektere over hvordan valg av teknologi påvirker miljøet rundt fisken og utslipp fra oppdrettsanlegg. Generell kompetanse Studenten skal ha innsikt i relevante utfordringer knyttet til valg av teknologi i ulike faser av produksjonssyklus Kunne utveksle synspunkter og diskutere valg av teknologi i forbindelse med produksjon av laksefisk Kunne formidle fagstoff om relevante utfordringer knyttet til vann og kvalitet, og teknologiske løsninger i ulike deler av produksjonen Side 26 av 49

27 FORKUNNSKAPSKRAV Grunnleggende emne i akvakultur. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgaver til innlevering og studentpresentasjoner. Viktige teknologiområder som vektlegges i kurset er: Krav til vann, vannkvalitet og teknisk utstyr til vannbehandling Karteknologi og utstyr som brukes i landbasert produksjon, med fokus både på konvensjonelle anlegg og resirkuleringsanlegg Teknisk utstyr som brukes i forbindelse med påvekst i sjø. Hovedfokus i påvekstfase vil være merdtyper, nøter, fortøyning av merdanlegg, utforingsutstyr, utstyr til produksjonskontroll. PENSUM Lekang, Odd-Ivar Aquaculture Engineering. 2nd. edition, 2013, Wiley-Blackwell. Støttelitteratur: Gabauer, R., Eggen, G., Hansen, E., Eikebrokk, B Oppdrettsteknologi Vannkvalitet og vannbehandling i lukkede oppdrettsanlegg. Boka er utsolgt, men elektronisk utgave er tilgjengelig via Nasjonal biblioteket : Diverse rapporter og artikler vil også bli lagt ut på fronter. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Grunnleggende emner i fysikk, økologi, kjemi og fiskebiologi. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Mappe - skriftlig oppgave og muntlig presentasjon, 1 Semestre. Teller 30/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Side 27 av 49

28 Oppdrett av laksefisk AK203F Gjennomgang av alle stadier i produksjon av laksefisk, fra befruktning, yngel og smolt til matfisk og stamfisk. Sentrale biologiske prosesser som osmoregulering, smoltifisering, respirasjon, stress respons og kjønnsmodning vektlegges. Styring av disse prosessene ved bruk av miljøparametre som lys og temperatur og produksjonsmetoder. Eventuell egenandel for ekskursjon(er). OPPDRETT AV LAKSEFISK AK203F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk Søknadsfrist :00:00 KJETIL KORSNES Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: kjetil.korsnes@nord.no EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal: Ha oversikt hvordan en produserer laks fra egg til ferdig slaktefisk Kunne redegjøre for de metoder som brukes for å produsere smolt Kunne redegjøre for hvilke metoder som brukes for å produsere en matfisk Ha forståelse for hvilke prinsipper som brukes for oppdrett av laksefisk Ha grunnleggende kunnskap om hvordan oppdrettsnæringen produserer en laksefisk Ferdigheter Studenten skal: Kunne redegjøre for prinsippene som brukes i oppdrett av laksefisk Ha oversikt over de produksjonsmetoder som brukes i settefisk- og matfiskoppdrett Generell kompetanse Studenten skal kunne forstå: Hvordan laksefisk produseres fra egg til slaktefisk Aktuelle problemstillinger i oppdrett av laks UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 28 av 49

29 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen foregår som forelesninger: Forelesninger: 2 timer x 2 dager pr. uke i ca. 14 uker = 56 timer. Kollokvium med oppgaveløsning og presentasjon som arbeidskrav Det legges opp til 1-2 dagers ekskursjon til relevante bedrifter i næringen. PENSUM Kompendie og utvalge artikler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Bestått AK108F Havbruksforvaltning eller tilsvarende. OVERLAPPENDE EMNER AK223F Oppdrett av laksefisk - 10 studiepoeng. AK120F Introduksjon til akvakultur - 5 studiepoeng. Side 29 av 49

30 Innføring i økonomisk matematikk MA107E Det gis en elementær innføring i funksjoner av en variabel med vekt på derivasjon, kurvedrøfting og maksimums- og minimumsproblemer. Optimalisering i økonomiske problemstillinger. Litt om eksponensialfunksjoner og logaritmer. Litt finansmatematikk. En innføring i funksjoner av to variable, med vekt på derivasjon, optimering og maksimum- /minimum under bibetingelse ved Lagranges metode. Ingen kostnader utover semesteravgift, pensumlitteratur og kalkulator. INNFØRING I ØKONOMISK MATEMATIKK MA107E Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Campus Bodø Handelshøgskolen PETTER PETTERSEN Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post: petter.pettersen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Gi grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i matematikk som er nødvendig for gjennomføring av bachelorstudier i økonomiske fag. Etter gjennomført emne skal studentene beherske elementær algebra og enkel likningsløsning. kunne analysere funksjoner av en variabel med vekt på derivasjon, elastisitet og kurvedrøfting. kunne analysere funksjoner av to variable med vekt på partiellderivasjon og løsning av maksimums- og minimumsproblemer med og uten bibetingelser. kunne anvende matematikk på enkle finans- og bedriftsøkonomiske problemer. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning og gruppeøvinger Side 30 av 49

31 PENSUM Nygaard, O & Pettersen, P: Matematikk for økonomistudenter, Fagbokforlaget, ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Basiskunnskaper tilsvarende grunnkurset i matematikk fra videregående skole. Studenter med manglende forkunnskaper må påregne ekstra arbeidsinnsats utover det som normalt kreves av et kurs med omfang på 5 studiepoeng. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2011 høst). OVERLAPPENDE EMNER MA105E Matematikk - 5 studiepoeng. ME105E Matematikk - 5 studiepoeng. MA116F Matematikk/Statistikk for biologer - 5 studiepoeng. MA145F Matematikk og statistikk - 5 studiepoeng. MAT1001 Matematikk - 5 studiepoeng. Side 31 av 49

32 Bedriftsøkonomi og regnskapsanalyse BE114E Kostnads- og inntektsteori, Produktkalkulasjon, Kostnads-, resultat- og volumanalyse, Produktvalg med en eller flere restriksjoner, Kontantstrømoppstillinger, Regnskapsanalyse og beregning av nøkkeltall. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur BEDRIFTSØKONOMI OG REGNSKAPSANALYSE BE114E Studiepoeng 7,5 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Campus Bodø, Campus Helgeland Handelshøgskolen Norsk EINAR ARNE TORRISSEN Emneansvarlig Høgskolelærer/Øvings Tlf: E-post: einar.a.torrissen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskaper Studenten skal: kjenne til ulike kostnadsbegreper ha kunnskaper og god forståelse for kostnaders variabilitet kjenne til ulike prinsipper for produktkalkulasjon ha kunnskap om ulike markedsformer kunne beregne mest lønnsomme tilpasning under ulike markedsformer Ferdigheter Studenten skal: kunne fordele kostnader fra art til kostnadssted og fra kostnadssted til kalkyleobjekt kunne utarbeide kalkyler etter selvkost og bidragsmetoden for bedrifter i ulike bransjer være i stand til å beregne og forklare resultatvirkningen av beholdningsendringer kunne gjennomføre kostnads-, volum, inntekts og resultatanalyser kunne utarbeide kontantstrømoppstillinger Generell kompetanse Studenten skal: kunne gjennomføre tilrettelegging og korrigering av regnskapstall for analyseformål kjenne til de mest sentrale nøkkeltall i forbindelse med en regnskapsanalyse kunne gjennomføre analyser av regnskap ved bruk av nøkkeltall kunne vurdere en bedrifts økonomiske stilling med utgangspunkt i beregnede nøkkeltall kunne foreta enkle analyser av optimale produktvalg i situasjoner med begrenset ressurstilgang Side 32 av 49

33 FORKUNNSKAPSKRAV Ingen spesielle UNDERVISNINGSFORM Undervisning "ansikt til ansikt". LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning 3-4 timer pr uke PENSUM Hoff, Kjell Gunnar: "Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse", siste utgave, Universitetsforlaget med tilhørende oppgavebok Kristoffersen, Trond: "Årsregnskapet - en grunnleggende innføring", siste utgave, Fagbokforlaget, med tilhørende oppgavebok ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Innføring i finansregnskap (BE113E) gir svært nyttige forkunnskaper for den tredjedelen av emnet som omfatter regnskapsanalyse. De øvrige deler av emnet forutsetter ikke spesielle forkunnskaper utover generell studiekompetanse. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer (første gang 2012 vår). Mo-Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer (første gang 2012 vår). OVERLAPPENDE EMNER BE117E Bedriftsøkonomi og regnskap studiepoeng. BE101E-003 Driftsregnskap og finansregnskap med analyse studiepoeng. BE101E-004, BE101E-005 Driftsregnskap og finansregnskap med analyse - Skoleeksamen høst studiepoeng. BE101E-1 Driftsregnskap og finansregnskap med analyse studiepoeng. BE101E-2 Driftsregnskap og finansregnskap med analyse studiepoeng. BE119E Grunnleggende Økonomistyring 1-5 studiepoeng. BE120E Grunnleggende Økonomistyring studiepoeng. REG1001 Regnskapsanalyse og verdsettelse studiepoeng. ECO1002 Bedriftsøkonomisk analyse med programvare - 5 studiepoeng. Side 33 av 49

34 Fiskeernæring og foring AK220F Emnet omfatter: Fysiologiske og ernæringsmessige særtrekk ved akvatiske organismer. Behov for næringsstoffer (makro og mikronæringsstoffer). Fôring av larvestadier, bruk av levende fôrorganismer i oppdrett. Adferd relatert til fôring, fôropptak og betydningen av ulike miljøfaktorer. Metabolisme, fordøyelse, absorpsjon og utnyttelse av ulike næringsstoffer. Samspill mellom næringsstoffer. Fôrteknologi, råstoffer, formulering, aktuelle fôrtyper, egenskaper og kvalitet. Kvalitet i fisk. Fôringsregimer - Hvordan kan dette bidra til å styre kvalitetet av fisk? Ernæringsstudier, gjennomgang av metodikk og aktuelle design. Oppdatert kunnskap om fôr og ernæringsmessige behov for de mest aktuelle oppdrettsartene i Norge. Kostnader: 1000 kr i forbindelse med ekskursjon. FISKEERNÆRING OG FORING AK220F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inklusiv Y- vei) Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk Søknadsfrist :00:00 ØRJAN HAGEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: orjan.hagen@nord.no EMNEEVALUERING Hvert semester foretas det en muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til UIN's kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Side 34 av 49

35 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper og forståelse Studenten skal: ha en grunnleggende forståelse av de ulike næringsstoffene i fôret (makro- og mikronæringsstoffer), deres oppbygging, struktur samt fôrressurser og kilder ha en grunnleggende kunnskap vedrørende opptak og fordøyelse hos fisk i ulike livsstadier ha en forståelse av hvordan fôr produseres etter dagens teknologi, samt ha en oversikt over dagsaktuelle problemstillinger knyttet til råstofftilgang ha kunnskap vedrørende levendefôr- og tørrfôrproduksjon Ferdigheter Studenten skal: kunne utføre en rutinemessig analyse av hovednæringsstoffene i fisk og fôr kunne bedømme farge i fisk instrumentelt og visuelt Generell kompetanse Studenten skal kunne forstå: fiskens behov for essensielle næringsstoffer fiskens grunnleggende energimetabolisme dagens fiskefôrproduksjon FORKUNNSKAPSKRAV KJ105F Laboratoriesikkerhet (eller tilsvarende) må være bestått før labarbeidet starter. UNDERVISNINGSFORM Forelesninger og laboratorieøvelser/demonstrasjon. Noen av forelesningene vil kunne være på engelsk. Hovedlærer i emnet er Ørjan Hagen (orjan.hagen@uin.no). LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Laboratoriekurs: Kjemisk analyse (fett, vann og protein) av fôr og fisk. Analyse av farge i laks - Visuelt og med Minolta colorimeter. Demonstrasjon i produksjon av fiskefôr. PENSUM Fiskeernæring ( Red. Waagbø, R., Espe, M., Hamre, K. og Lie, Ø. Kystnæringen Forlag & bokklubb AS, ISBN ). Utdelte artikkler på forelesningene samt forelesningsnotater. Støttelitteratur: - Fish Nutrition (Third Edition; Edited by Halver, J.E. and Hardy R.W. Academic Press, ISBN ). - Live Feeds in Marine Aquaculture (Edited by Støttrup, J.G. and McEvoy, L.A. Blackwell Science, ISBN ). - Nutrient Requirements and Feeding of Finfish for Aquaculture (Edited by Webster, C.D., Lim, C. CABI Publishing, ISBN ). ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Emnet bygger på AK203F Oppdrett av laksefisk og det er også en fordel om studentene har gjennomført BI134F Innføring i cellebiologi og fiskefysiologi. Side 35 av 49