RAPPORT PILOTPROSJEKTET "SAMARBEID STRØMSØ SKOLE STRØMSØ VIDEREGÅENDE SKOLE"

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT PILOTPROSJEKTET "SAMARBEID STRØMSØ SKOLE STRØMSØ VIDEREGÅENDE SKOLE" 2005-2006"

Transkript

1 RAPPORT PILOTPROSJEKTET "SAMARBEID STRØMSØ SKOLE STRØMSØ VIDEREGÅENDE SKOLE"

2 RAPPORT PILOTPROSJEKTET "SAMARBEID GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE SKOLE" Oppsummering fra rektorene Jan Helge Atterås og Hildegunn Krogh-Hanssen Kvalitetsutvalget fremhever viktigheten av å knytte ungdomstrinnet og videregående opplæring nærmere sammen. Elever på ungdomstrinnet skal gis mulighet til å arbeide med fag fra videregående opplæring. Dette er grunnsatsingen i pilotsprosjektet Strømsø skole Strømsø videregående skole. I gjennomføringsfasen av piloteringen har vi gjort erfaringer som må tas med videre i planleggingen av et videre samarbeid mellom de to skoleslagene. Rektorene på de to skolene ser pilotprosjektet som et viktig arbeid med Kvalitetsmeldingen. Det har vært et positivt samarbeid mellom de to skolene. Ulike kulturer har møttes til faglige og organisatoriske drøftinger. Samarbeid handler om å bygge gode, trygge relasjoner. Vi er underveis og ønsker å videreføre de tanker og ideer som ligger til grunn for prosjektet. ØKONOMI Det er viktig å budsjettettere de reelle kostnadene for et samarbeid mellom de to skoleslagene. Det er tidkrevende å administrere en elevgruppe som har noe av sin undervisningstid på en annen skole, både for den skolen som har elevene og de som mottar dem. I 2005 har prosjektet vært tilført 20 % stillingsressurs til prosjektleder. I et videre samarbeid må det avklares om disse midlene kan videreføres. Lærerne som har hatt ungdomsskoleelevene i sine klasser, hadde i utgangspunktet ledige elevplasser. Hvis dette ikke er tilfelle kommende år, bør det foreligge en avtale med organisasjonene om kompensasjon for merarbeid, slik at prosjektet ikke er avhengig av velvillighet fra undervisningspersonalet for at det skal gjennomføres. Elever på ungdomsskolen som får dette som et tilbud innenfor sin ordinære grunnskoleopplæring, har krav på gratis skolebøker. Det må legges inn penger til skolebøker i budsjettet. ORGANISATORISKE UTFORDRINGER Kartlegging av elevgruppa på ungdomsskolen bør skje på våren. Da vil de elevene som skal ta fag på videregående være klare til å starte med faget når skoleåret begynner. I år opplevde vi at det tok for lang tid før elevene kom i gang med undervisningen på videregående skole, slik at noen fikk så stor arbeidsbyrde at de sluttet. Elevene som skal ta fag på videregående skole, bør i minst mulig grad miste undervisning i grunnskolefag. Dette krever et samarbeid om hvor fagene skal ligge i skolenes timeplaner.

3 FAGLIGE UTFORDRINGER Ved starten av prosjektet var ikke elevstatusen til grunnskole- elevene avklart. De visste ikke om de kunne følge undervisningen som vanlige elever, eller om de måtte meldes opp til eksamen som privatister. De ble tilslutt akseptert som vanlige elever og fikk terminkarakter, slik som de andre. Det er ennå ikke avklart hva som skjer med de elevene som har avsluttet et fag på vk 1, når de starter på videregående til høsten. KONKLUSJON Vi har erfart at endringer tar tid og krever ressurser. Samarbeidet og resultatet av samarbeidet er vi så fornøyd med, at vi ønsker å gå videre med prosjektet neste skoleår. Strømsø Jan Helge Atteraas Hildegunn Krogh-Hanssen

4 RAPPORT FRA SAMARBEIDET MELLOM STRØMSØ UNGDOMSSKOLE OG STRØMSØ VIDEREGÅENDE SKOLE, SKOLEÅRET 2005/2006. PRAKTISK GJENNOMFØRING Innholdsfortegnelse Innledning 1. Tiltak 1.1. Faglig fordypning i engelsk og matematikk 1.2 Mappevurdering i norsk 1.3 Kursdag i kjemi 1.4 Kursing og erfaringsutveksling i prosjektarbeid 1.5 Sambruk av bibliotek 2. Evaluering 2.1 Faglig fordypning i engelsk og matematikk Elevers tilbakemelding Læreres tilbakemelding 2.2 Mappevurdering i norsk 2.3 Kursdag i kjemi 2.4 Kursing og erfaringsutveksling i prosjektarbeid 2.5 Sambruk av bibliotek Vedlegg Vedlegg 1 - Logg over møter/oppgaver og samarbeid Vedlegg 2 - Tilbakemelding fra elev 1 Vedlegg 3 - Tilbakemelding fra elev 2 Vedlegg 4 - Tilbakemelding fra elev 3 Vedlegg 5 - Tilbakemelding fra elev 4 Vedlegg 6 - Tilbakemelding fra elev 5 Vedlegg 7 - Tilbakemelding fra elev 6 Vedlegg 8 - Tilbakemelding fra elev 7 Vedlegg 9 - Tilbakemelding fra elev 8 Vedlegg 10 - Tilbakemelding fra elev 9 Vedlegg 11 - Rapport fra kursdag i kjemi Vedlegg 12 - Rapport fra bibliotekar Vedlegg 13 - Rapport fra planlegging av samarbeid

5 Innledning Den praktiske gjennomføringen av samarbeidsprosjektet mellom Strømsø Videregående skole og Strømsø Ungdomsskole startet høsten Ansvarlige for den praktiske tilretteleggingen, prosjektledelsen, var henholdsvis Per Høyer og Eva Grønseth. Vi hadde det første planleggingsmøte , og vi var begge enige om at det var gjennomføringen av tiltakene vi skulle jobbe med, og at minst mulig tid skulle brukes til møter, referater o.l. Tiltakene vi satte i gang følger prosjektskissen som var ferdig våren 2005 og fokusområdene der var: * faglig samarbeid * felles bruk av bygninger og utstyr * elevvurdering * evaluering * økonomi Tiltakene som er gjennomført, er innenfor disse fokusområdene, men i det praktiske arbeidet valgte vi konkrete samarbeidsoppgaver hvor noen går litt på tvers av fokusområdene. Det faglige samarbeidet kommer inn både i elevvurderingen og sambruk av bygninger og utstyr. I denne rapporten beskrives og evalueres hvert enkelt tiltak i den rekkefølgen de er gjennomført i løpet av året. Undertegnede skrev en kort logg etter hvert møte. Telefonkontakt, mailer og adhocmøter underveis er ikke registrert her. Det er heller ikke samtaler med den enkelte elev/foresatt og involverte lærer. Se vedlegg 1 (Logg over møter/oppgaver og samarbeid) Økonomiaspektet er ikke berørt. Strømsø ungdomsskole Eva Grønseth prosjektleder grunnskolen

6 1. Tiltak I prosjektskissen står det at elever skal få tilbud om å ta hele eller deler av fag på Strømsø Videregående skole. Aktuelle fag var norsk, engelsk, matematikk, naturfag og annet fremmedspråk (B og C språk) Ungdomskolelærere skulle kartlegge aktuelle elever, og det skulle lages individuell utviklingsplan for faget/modulen. Kartlegging av elever, aktuelle fag og praktisk gjennomføring/ organisering var lagt til skolestart 2005, og prosjektledelsen opplevde at de fikk hastverk i forhold til å komme i gang. Elever, lærere og foresatte skulle informeres og involveres. Dersom elevene skulle ha en reell mulighet til å følge fag/deler av fag på videregående, var det viktig at de ikke mistet for mange timer og uker i oppstarten av skoleåret. Når det gjelder de andre punktene i prosjektskissen, var dette områder som prosjektledelsen hadde noe mer tid på, i forhold til å lage en konkret plan. 1.1 Faglig fordypning i engelsk og matematikk I løpet av den første skoleuke høsten 2005 ble lærere på 10. trinn informert om prosjektet. Deretter fikk elevene en orientering i klassene sine og på foreldremøte ble de foresatte til elevene informert. Det hadde i mellomtiden vært et oppslag i pressen i forbindelse med at en av våre 8.trinnselever hadde gjennomført fransk på videregående våren før. Foresatte satt derfor med informasjon om dette. Responsen fra elever og foresatte var større enn forventet. I utgangspunktet hadde lærere på trinnet antydet at det var 3-4 elever som de mente hadde kapasitet, lyst og forutsetninger for å kunne ta fag på videregående. Antall elever som ønsket å prøve seg var mye høyere enn dette. Mange elever spurte om det var mulig å ta "småkurs og valgfag" Psykologi, bedriftsøkonomi, film og flere andre fag ble nevnt. Flere elever kunne også tenke seg totimers kurs i f.eks. engelsk eller matematikk. Vi i prosjektledelsen fant ut at vi måtte konsentrere oss om et par fag, og valgte ut fag hvor responsen og interessen fra elevene var stor, og hvor vi trodde de ville ha en reell mulighet til å kunne lykkes. Fagene vi plukket ut var engelsk og matematikk, grunnkurs som begge er på 5 timer pr. uke, og således ganske omfattende. På dette tidspunkt var det ikke avklart hvilken status elevene som skulle følge grunnkursene skulle ha, dvs. om de skulle være privatister eller ha elevstatus. Senere kom meldingen om at elevene hadde elevstatus. Det var heller ikke avklart hvordan fortsettelsen kommer til å bli.

7 Spørsmål som foresatte og elever var opptatt av: * "Kan vi gå videre med 2.klassepensum når vi starter på videregående, eller må vi ta alt på nytt?" * "Hvordan går det dersom vi bytter skole?" * "Må vi vente et helt år hvor vi ikke får matematikk, får vi i tilfelle fritimer?" * "Må vi drive med selvstudier neste år, eller får vi lærer?" * "Må vi sitte i en klasse hvor de gjennomgår helt andre ting?" Mange av spørsmålene er fremdeles uavklart, og slik prosjektleder ser det, blir mye avhengig av elevers og læreres fleksibilitet og engasjement/vilje til å løse utfordringer. Det er også avhengig av den enkeltes forutsetninger og rammefaktorer som f.eks timeplan. Likevel er det også klart at dette skaper noe usikkerhet. Til sammen meldte ti elever sin interesse for grunnkurs i matematikk og engelsk, fem i hvert fag. Elevene kom fra ulike klasser/grupper. De var fin fordeling av gutter/jenter og 20 %, av elevene var tospråklige. Prosjektleder hadde møter med de fleste foresatte sammen med ungdommene. Noen foresatte var det bare telefonkontakt med. Alle ungdommene var i samtale med prosjektleder hvor vi snakket om motivasjon, arbeidsinnsats, konsekvenser i forhold til organisering, ulike timeplaner osv. Faglærere til de aktuelle elevene ble spurt om de trodde elevene kunne klare å ta kurs på videregående. Faglærerne støttet elevenes ønsker, men gjorde det samtidig klart at elevene var på ulikt nivå både i forhold til faglige prestasjoner, arbeidsinnsats og sosiale ferdigheter. Lærerne på ungdomstrinnet ble oppfordret til å fordele oppgaver til elevene på slik måte at ikke arbeidsbelastningen skulle bli for stor. I samarbeidet med elevene valgte vi klasser på videregående ut fra timeplanene. Målet var at fag skulle rammes i minst mulig grad, og det måtte være individuell tid igjen slik at elevene kunne ta igjen stoff som de hadde gått glipp av. Det ble satt opp alternativ til klassene, fordi det ikke var avklart med lærerne på videregående hvordan dette skulle "belønnes. Forutsetning for samtlige elever og foresatte var at dette var et forsøk som var frivillig. Dersom arbeidsbelastningen ble for stor eller at det var andre ting som ikke fungerte, måtte forsøket øyeblikkelig kunne avsluttes. Det måtte altså være mulig å trekke seg i løpet av semesteret. Det måtte heller ikke være krav om å gå opp til eksamen. De foresatte var opptatt av hvordan timeplanen til elevene ble og hvilke fag de måtte ut av på ungdomsskolen for å kunne gjennomføre dette.

8 "Hvordan organiserte vi dette for at elevene ikke skulle miste nyttig informasjon eller gjøre det dårligere i fag på ungdomstrinnet?" Foresatte hadde i utgangspunktet flere kritiske betraktninger enn det elevene hadde. Elevene var mer opptatt av å få prøve seg, se hvordan det var på videregående, se hvordan lærere, elever og undervisningsmetoder var. Samtlige foresatte lot seg overtale av ungdommenes engasjement. De første elevene startet på videregående De ble møtt av rektor og prosjektansvarlig på videregående. Etter en presentasjonsrunde og litt orientering ble de fulgt til de klassene de skulle være i og presentert for faglærere og medelever. I løpet av de kommende dagene startet også resten av elevene. På dette tidspunkt hadde vi ennå ikke klart å skaffe bøker til elevene, men konfererte med faglærer på videregående om hva eleven trengte av bøker/utstyr. 1.2 Mappevurdering i norsk var avsatt til et arbeidsmøte hvor faglig samarbeid om vurdering var temaet. Møtet som var mellom norsklærere på Strømsø Videregående og norsklærere på Strømsø Ungdomskole, ble arrangert av prosjektledelsen på Strømsø Videregående. En av lærerne på Strømsø Videregående hadde ansvar for å legge fram mappevurdering slik det praktiseres i en del av klassene på videregående. Innhold i mappene, evaluering og arbeid med mappene underveis ble gjennomgått. Erfaring i forhold til praktiske løsninger ble også diskutert. "Hva slags mapper er hensiktsmessige, hva skaper mest oversikt og minst rot?" "Hvor ofte samles mappene inn, hvordan rettes de osv." I ettertid av møtet hadde norsklærerne på ungdomstrinnet nye møter hvor vi forsøkte å tilpasse den kunnskapen vi hadde fått til vår egen elevgruppe. Vi bestemte blant annet at vi skulle ta inn mappene to ganger i året, i slutten av hvert semester. Slik mente vi at oppfølgingen av elevene ble tettere enn på videregående hvor mappene ble levert i slutten av andre semester på grunnkurset. Innlevering og vurdering av mappene kommer i tillegg til den evalueringa som foregår i løpet av prosessen, hvor man skriver ulike utkast til en tekst. Vi ble enige om hvordan vi skulle rette, og vi satte opp emner/sjangere som skulle være dekket i mappene. Vi hadde også diskusjonsrunder som gikk på evaluering. En av problemstillingene var f.eks. hvor mye karakteren kunne øke dersom andre eller tredje utkast av et produkt var f.eks. to hele karakterer bedre enn førsteutkastet. 1.3 Kursdag i kjemi En av lærerne på videregående hadde før oppstarten av skoleåret sagt seg interessert i å holde en kursdag i kjemi for elever som var interessert i det.

9 På en slik kursdag ville 20 av ungdomsskoleelevene få tilbud om å delta i laboratoriet på Strømsø Videregående. Dersom interessen var stor, skulle tilbudet gjentas for de resterende. 38 elever søkte plass på kurset i kjemi som ble avholdt Da de 20 elevene skulle plukkes ut, ble det gjort på grunnlag av det forarbeidet den enkelte hadde gjort og den interessen eleven hadde vist i faget. Vi hadde på forhånd gjort avtale med faglærer på videregående om hva elevene skulle ha gjennomgått, og faglærer tok utgangspunkt i læreboka vi bruker på ungdomstrinnet. 1.4 Kursing og erfaringsutveksling i prosjektarbeid Kursing og erfaringsutveksling i forhold til prosjektarbeid var det neste fokusområdet vi hadde valgt som samarbeidsområde. Dette punktet må sees sammen med det neste punkt som går på sambruk av lokaler, her biblioteket. Videregående har en bibliotekar som har stor kompetanse på prosjektarbeid, hvordan lage gode problemstillinger, bruk av kildemateriell og kildekritikk. Hun hadde tidligere laget en "bruksanvisning" som elever på videregående ble undervist etter, og hun hadde også mye erfaring med hva elevene opplevde som vanskelig. For å gjøre ungdomsskoleelevene bedre rustet i det videre arbeidet med prosjektarbeid som arbeidsmetode, bestemte vi at de skulle få del i den kompetansen hun hadde. Etter hvert kom vi fram til at lærerne på ungdomstrinnet skulle tilpasse det stoffet hun hadde til egen målgruppe og at det var lærerne som skulle kurses. Det første korte møtet med bibliotekaren hadde prosjektledelsen Vi avtalte da at vi skulle knytte kompetansen opp mot "10. trinnsprosjektet. (det avsluttende prosjektet som elevene har det siste halvåret på ungdomstrinnet) hadde prosjektledelsen på ungdomstrinnet et planleggingsmøte sammen med bibliotekaren. Ideer og innspill ble drøftet, og planer for prosjektuka ble gjennomgått hadde lærere på ungdomstrinnet og bibliotekaren erfaringsutveksling i forhold til prosjektarbeid. Vi hadde en kort gjennomgang av prosjektet, og bibliotekaren hadde i mellomtiden sjekket ut hva som fantes av litteratur på videregående. Temaet for prosjektet ble fastsatt, og bibliotekaren påtok seg arbeidet med å bestille bokkasser fra hovedbiblioteket var det kursing av lærere i forhold til problemstilling, kilder, kildekritikk og informasjonssøkning. I denne forbindelse fikk også lærere materiell som kunne brukes i opplæring av elevene.

10 1.5 Sambruk bibliotek , og var biblioteket på Strømsø Videregående oppe noen timer hver dag for at ungdomsskoleelevene skulle kunne låne bøker der. Klassene fordelte tid mellom seg den første dagen slik at pågangen ikke skulle bli for stor, og klassene var sammen med kontaktlærerne sine. De to andre dagene var det kun enkeltelever fra prosjektgruppene som besøkte biblioteket for å låne mer litteratur, levere bøker og stoff eller få tips og råd. 2. Evaluering Når det gjelder evalueringen av de ulike tiltakene, er den noe forskjellig. Det er ikke utarbeidet noen mal for evalueringen slik det er skissert i prosjektskissen, og den evaluering som er foretatt, er kun basert på kvalitative metoder. Det må imidlertid sies at det har vært mye uformell evaluering underveis, og i forhold til det faglige samarbeidet og elevers deltakelse i "fordypningsfag", har prosjektledelsen ved de to skolene stadig vært i kontakt med hverandre for å justere og gjøre endringer i forhold til de tilbakemeldingene vi har fått både fra elever og lærere. I forhold til økonomi, har dette ikke vært et tema i prosjektledelsen, og når det gjelder prosjektledelsen har arbeidet og oppfølging av ulike tiltak vært gjort uten at det har fulgt ekstra ressurser med dette. Det er riktig å påpeke at samarbeidet i det alt vesentlige har båret preg av at videregående skole har vært på tilbudssida, mens ungdomskolens elever og lærere stort sett har vært mottakere av tilbudene. I de første diskusjonene om samarbeid var tanken at også elevene på videregående skulle kunne bruke ungdomsskolen som en arena for egen læring. Dette har vi ikke klart å gjennomføre. 2.1 Faglig fordypning i engelsk og matematikk Som prosjektansvarlig på ungdomstrinnet, står prosjektleder selv for denne delen av evalueringa, og har noen refleksjoner om hva som kunne vært gjort annerledes i forhold til planlegging slik at elever og lærere kunne fått et enda bedre utbytte av prosjektet. * Elever som ønsker å følge fag på videregående, bør registreres våren før. Da unngår vi at eleven får en dårlig start, og det vil også gjøre det lettere for

11 impliserte lærere i oppstarten. * Lærere som skal ta imot "nye elever", må være positive til det. * Bøker og utstyr bør vært tilgjengelig ved oppstart av skoleåret. * Faglære bør ha gitt sin tilslutning på forhånd, og konsekvenser i forhold til fag og undervisning bør være drøftet med elever, foresatte og faglærere i god tid. * Det er mulig å tilpasse timer og timeplan i mye større grad enn det vi har gjort dette året. Nå ble valget å plassere elevene i klasser på videregående der dette skapte "minst" problemer for elevene. * Lærere som skal delta i prosjektet eller på en eller annen måte blir involvert, bør være med i deler av planleggingsfasen. Det gjelder så vel lærere på ungdomstrinnet som blir berørte fordi elever er borte fra timene deres og trenger oppfølging i etterkant, og lærere på videregående som plutselig får "nye" elever i klassen sin. Utskiftninger av personer i prosjektledelsen har vært en utfordring i forhold til kontinuiteten i prosjektet. Det hadde vært ønskelig at begge i prosjektledelsen hadde vært de samme i gjennomføringsfasen som i forberedelsesfasen. Oppstarten av et skoleår er gjerne den mest hektiske tiden på året, og dette faller samtidig med oppstart av prosjektet. Prosjektledelsen ved de to skolene har møtt utfordringer når det kommer til den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Time-fagfordeling på videregående skole var ikke klar før skolestart høsten 2006, og derfor var det heller ikke klargjort hvilke lærere som skulle være med i prosjektet fra oppstarten. Både politisk, faglig og fagforeningsmessig har dette vært et prosjekt som er kontroversielt. Presseoppslag som har gått på "eliteskole", har fått en del til å ta prinsipielle standpunkt mot forsøket. Også lærere som i utgangspunktet har vært positive, opplever at det er utfordringer når vi kommer til rent organisatoriske forhold. Elever er borte fra obligatorisk undervisning, går midt i en skoletime og kommer tilbake midt i en annen. Elever bruker pausene til forflytning og opplever noen ganger at de ikke har hatt spisepause, men bruker neste time på ungdomsskolen til å få i seg maten. Lærerne på ungdomstrinnet fikk våren 2005 fortløpende tilbakemelding etter hvert som arbeidet med prosjektskissen skred fram. Likevel ser det ut til at eierforhold til prosjektet ikke har vært like stort hos alle. Smidigheten i forhold til å løse praktiske forhold hadde vært større dersom lærerne hadde vært mer involvert i prosessen fra starten av.

12 2.1.1 Elevers tilbakemelding 10 elever fra ungdomstrinnet startet på 5- timers grunnkurs henholdsvis i matematikk og engelsk. Nå i midten av skoleåret er det kun 3 elever igjen, som ønsker å fullføre grunnkurset og ta eksamen. En elev har flyttet til en annen kommune. To elever sluttet i forbindelse med oppløsning/endring av familieforhold. De andre 4 elevene valgte å slutte fordi deres totale arbeidsbelastning ble for stor. De har imidlertid gitt tilbakemelding om at de har gjort seg nyttige erfaringer som de tar med seg videre. Det synes ikke som om det er knyttet noe negative følelser til det å ha hoppet av prosjektet, og elevene signaliserer også at det var forutsetningen for å være med. Elevenes tilbakemelding ligger som vedlegg. Vedlegg Læreres tilbakemelding Lærere på Strømsø Ungdomskole melder ulikt tilbake om hvordan dette har fungert. Det ser ut til at dette er avhengig av i hvor stor grad det har berørt egne fag og egne timer. Det kan også se ut til at det er avhengig av den enkelte elev. Noen elever er svært selvstendige og takler utfordringer og finner løsninger selv. Andre elever gjør mer ut av seg og krever kanskje litt plass etter en arbeidsøkt på videregående. Noen lærere kan oppleve dette som forstyrrende, og selv om de ønsker fleksibilitet og er villige til å løse utfordringer, kan elever som kommer og går oppleves forstyrrende. En har valgt å samle lærernes uttalelser i det som oppleves positivt og det som lærerne ønsker skal bli annerledes. Enkelte lærere svarer på generelt grunnlag. Andre svarer i forhold egne erfaringer knyttet til egne elever og fag. Lærerne svarer imidlertid også på vegne av elevene. Positive tilbakemeldinger: * Jeg har ikke opplevd det som problematisk at en av mine elever hospiterte på videregående, men arbeidsbelastningen ble for stor for eleven. Eleven valgte derfor å slutte i desember. * Det fungerte godt for min elev som gikk på videregående i høsthalvåret. Det har ikke vært noe ekstra belastning for oss lærere, men eleven valgte noen ganger å være med på prosjekter her på skolen i stedet for å gå på videregående. Dette er kanskje en av årsakene til at eleven nå har sluttet.

13 * Jeg opplever at eleven som har gått på videregående har blitt flinkere faglig etter at han begynte der, * Eleven på videregående har blitt tryggere på seg selv og på hvilke forventninger det stilles til elever på videregående. Selv om eleven har valg å slutte, har dette bare vært positivt. * Jeg hadde en elev på videregående forrige skoleår (høsten 2004) og opplevde at videregående var svært imøtekommende for å få det til å fungere. Eleven min var imidlertid ikke avgangselev, så det var ikke noe problem at hun gikk glipp av andre aktiviteter. Kommentarer på forhold som kan bli bedre: * Timeplanen på videregående og ungdomstrinnet må samordnes i forhold til fagene. * Modultenkning bør føre til at elevene ikke jobber med to ulike moduler samtidig. Nå jobber de på to ulike nivåer i det samme faget. * Elever melder at ordningen medfører en del stress. * Elevene får ikke informasjon når de ikke er tilstede (videregående) * Elevene må forberedes godt på forhånd, slik at de vet hva de går til * Hva med opptaksprøve eller testing på forhånd * Faglærere må rådføres på forhånd, komme med anbefalinger og holdes orientert underveis. 2.2 Mappevurdering i norsk Lærerne på ungdomstrinnet bruker mappevurdering i norskfaget. Tilbakemeldingen går på at det er mye å gå gjennom særlig i forbindelse med avslutning av et semester hvor det gjerne er stor rettebyrde i faget fra før. Det er ganske få elever som har benyttet seg av muligheten til å lage nye utkast på oppgaver som er vurdert. Ellers er erfaringene positive så langt. Elevene hadde fire produkter i mappa si til jul og fortsetter å legge arbeider der. De aller fleste elevene synes det har vært greit å ha mapper, og det virker motiverende og ryddig med de plastmappene vi valgte. Vi har ikke hatt en strukturert evaluering, og det er kun tilbakemeldinger fra det første halvåret som er bakgrunnen for disse kommentarene. Det oppleves positivt å møte fagpersoner fra et annet skoleslag, og det var nyttig både for lærere og i neste omgang for elevene at vi er felles om en del krav og arbeidsmåter. Det vil være mye lettere å kunne ta kontakt med videregående i neste omgang i og med at kontakt allerede er opprettet mellom faggruppene. 2.3 Kursdag i kjemi 20 av våre elever melder at de hadde en fin dag på videregående skole.

14 De hadde en rekke forsøk i kjemi den dagen de var der, og ved terminslutt fikk de et kursbevis hvor det sto hva de hadde gjennomgått og hvilke forsøk de hadde hatt. Prosjektleder hadde en kort samtale med kursansvarlige på videregående i løpet av den dagen elevene var der borte. I løpet av samtalen kom det fram at læreren nok hadde hatt større faglige forventninger til elevene enn det var grunnlag for. Elevene var nok også mer ustrukturerte og ukonsentrerte enn forventet. Noen av elevene kom for sent til den siste arbeidsøkta. Prosjektleder reagerte også på at enkeltelever ikke fulgte lærerens instrukser, men somlet med å gjøre det de skulle. Ut fra det en så og den tilbakemeldingen prosjektleder fikk, syntes det uaktuelt å gi tilbudet videre til de resterende elevene på ungdomstrinnet som hadde meldt interesse om å få være med. Det har i ettertid heller ikke kommet noen spørsmål fra elever eller lærere på denne avgjørelsen. 2.4 Kursing og erfaringsutveksling i prosjektarbeid Også her opplevde lærerne at det er nyttig å treffe fagpersoner som man ikke samarbeider med til vanlig. Når fagpersonen i tillegg er dyktig på sitt felt, inspirerende og engasjert, er dette nødt til å bli vellykket. Lærerne opplevde at det skriftlige materiellet som var laget opp, lett kunne tilpasses våre elever, og i ettertid har vi fått gode tilbakemeldinger fra foresatte på at strukturen var god. Vi opplevde også at elevene har arbeidet mer seriøst med dette prosjektet enn med tidligere prosjekter. 2.5 Sambruk av bibliotek Det var en stor hjelp for elever og lærere at vi fikk tilgang til biblioteket på videregående. Det sparte elevene for mange turer til hovedbiblioteket, og dermed ble arbeidet med prosjektet mer effektivt i skoletida. Det var også til stor hjelp at det på forhånd var plukket ut relevant stoff til prosjektet og at bibliotekaren kjenner prosjektarbeidsmetoden og er vant til å omgås ungdom i denne aldersgruppa. Vi har fått god tilbakemelding på elevers oppførsel og arbeid i den tida de brukte på biblioteket, og det har vi formidlet videre til elevene. Slike tilbakemeldinger trenger vi voksne, og ungdommene setter pris på det. Strømsø skole Eva Grønseth prosjektleder ungdomstrinnet

15 Vedlegg Vedlegg 1 SAMARBEID MED VIDEREGÅENDE 2005/2006 GJENNOMFØRING AV KONKRETE TILTAK DATO / STED Strømsø kl Strømsø V kl Strømsø kl TEMA OG SAMARBEIDSMØTER 1 planleggingsmøte i prosjektledelsen. (Per Høyer og Eva Grønseth) Idemyldring Samarbeidsområder: *Faglig samarbeid *Kjemiprosjekt *Mappevurdering i norsk (digitale?) *Bibliotek, sambruk Elever - fag muligheter Mappevurdering Plan for samarbeid og utveksling av timeplaner skolene imellom. Tilbakemelding på responsen til videregående VIDERE ARBEID Strømsø ungdomsskole Orientering til lærere på 10.trinn. Foreløpig tilbakemelding på aktuelle elever som ønsker å "ta" fag å videregående. FORELDREMØTE Orientering til foresatte på ungdomstrinnet ang. samarbeid med videregående (oppslag i pressen) Strømsø kl Strømsø V kl Status - elever fag Nye dataoer for samarbeid, Respons på presseoppslag. Telefoner og møter med foresatte for å avklare forventninger, praktiske løsninger, timeplaner osv. Samtaler med elever, valg av klasser/timeplaner.

16 Strømsø V Strømsø V kl *Mappevurdering. *Oppstart grunnkurs/fag Elever hadde sine første dager på videregående. Ulike kurs og fag startet forskjellige dager. Presentasjon av elever/ lærere/ledelse Norsklærere på videregående inviterte til møte med norsklærere på ungdomstrinnet og gikk gjennom mappevurdering *Hvordan har videregående praktisert dette? *Innhold og evaluering Samtale og oppfølging av elever i forhold til videregående. 2 elever dropper fag. Samling av elever - følge til videregående. Innkjøp av bøker/læremidler Informasjonsskriv til foresatte. Anskaffelse av mapper, diskusjon om innhold og evaluering. Hva prioriterer vi? Ansvarsfordeling blant lærere Strømsø Evalueringsamtaler med elever som følger fag på videregående Strømsø kl Strømsø V kl Møte Per Høyer og Lillian Eilertsen Hva har vi gjort så langt? Erfaringer. Tanker og ideer videre. Tilbakemelding fra elever som tar fag på videregående. Møte Per og Lillian Leif Knivestøen Kjemiprosjekt Avtale møte med elever Elevlister Kjemiprosjekt Navn, klasse, f.dato. 20 elever er påmeldt (38 søkere)

17 desember - evaluering Avtale møte med lærere videregående ang. elever fra ungdomstrinnet Bibliotek på videregående og 10.trinnsprosjektet Tanker rundt program fag og org. av tiltak Kjemiprosjektet ble gjennomført på Strømsø videregående Årshjul oversendes videregående Ungdomstrinnet går gjennom grunnleggende stoff før kjemidagen Oppfølging av elever og besøk på videregående Mappevurdering. Plan, omfang. Hva skal ligge i mappa? Hvordan retter vi? Strømsø kl Kort møte med videregående og bibliotekar. Planer videre i forhold til 10.trinnsprosjektet Strømsø kl Strømsø V kl Strømsø Praktiske spørsmål. Flytting av undervisning på videregående uke 48/49/50 Fravær og fleksibilitet når undervisning på videregående kolliderer med prosjekter/temaer og fagdager på ungdomstrinnet. Info til lærere på ungdomstrinn og på videregående? Gjennomgang av elever og elevlister. 3 av elevene slutter Flytter til England? 2. - Levert bøker - stort fravær 3. - Mor begrunner helseproblemer som årsak til at eleven slutter Snakke med elevene og undersøke hvorfor noen slutter. Få bekreftelse fra andre på at de fortsetter. Lage et forslag til kursbevis for elever som har deltatt på kjemikurset og fylle ut dette før det stemples på videregående

18 kl Strømsø Samarbeid med videregående i forbindelse med avsluttende prosjekt på 10.trinn. Rammer og behov drøftet Strømsø Samarbeid med bibliotekar fra Strømsø V Innspill /ideer og planer for prosjektuka Strømsø Stiller elever spørsmål ang. det å ta fag på videregående Strømsø Planleggingsmøte og gjennomgang, prosjekt. Litteratur som finnes på videregående Strømsø Kursing av lærere i forhold til problemstilling, kilder, kildekritikk og infosøkning Strømsø V Overlevering av prosjektmal og elevlister til bibliotekaren. Avtale om tidspunkter for bruk av bibliotek og organisering av grupper/lærere Strømsø V Biblioteket på Strømsø videregående er åpent for 10. trinns elever under prosjektet. Bokkasser er bestilt fra Sentralbiblioteket Positiv tilbakemelding fra bibliotekar (gjennom Per Høyer)på elever Hva er positivt? Hva har gått bra i forhold til fag, lærere, medelever? Hva kan bli bedre? Utfordringer og ting som bør rettes opp i det videre løpet. Tilbakemelding til lærere på ungdomstrinnet i forhold til elever som er fraværende p.g.a. timer på videregående Tilbakemelding til Per Høyer ang. problematikk som kom opp i samtale med elevene. Elever og lærere bruker biblioteket etter en oppsatt plan Elever skrev rapport Samling av elever for rapportskriving og evaluering.

19 Vedlegg 2 Rapport: mattematikk på videregående Gutt 10.trinn Positivt: Opplegget var helt greit. Negativt: Jeg syntes det tok ganske mye tid, utover fritiden og derfor valgte jeg å slutte til jul. Vi kom litt sent i gang og måtte ta igjen ganske mye. Vedlegg 3 Tilbakemelding fra fag på videregående jente 10.trinn Jeg var på engelsken i ca.3 uker. Jeg sluttet fordi det tok for mye tid. Vi fikk også veldig mange lekser, og i og med at vi begynte seinere enn de andre måtte vi ta igjen 6 ukers arbeid i høstferien. Jeg fikk tilbud om å bytte lærer/klasse, men jeg syns det ble for mye. Vedlegg 4 RAPPORT FRA VIDEREGÅENDE Matematikk Positive kommentarer: Jeg syntes matte undervisningen på videregående gikk greit. Jeg lærte masse og fikk smake på hvordan det vill bli å starte der. Læreren var flink Jeg syntes jeg lærte bedre der enn på ungdommsskolen. Negative kommentarer: Jeg hadde ganske lite fritid siden jeg jobber to dager i uka og går på svømming to dager. Det ble for mye å gjøre på en gang både de ekstra leksene og den ekstra lange torsdagen hvor jeg holdt på til

20 Gutt 10.1 Vedlegg 5 Rapport fra videregående Jeg r en jente som går i 10.2 på Strømsø Ungdomskole. Jeg var med på å ta engelsk fag på Strømsø videregående. Jeg syntes det var ganske bra, og undervisningen var bra den også. Elevene var greie nok og læreren var grei og flink. Det gikk ganske bra mens jeg gikk der og jeg fikk til og med 5' på en stil, så jeg var fornøyd. Positivt: * Lærerne * Medelever * Undervisning * Leksene * Karakterer * Erfaringer Negativt: *Litt for mye lekser a.o.t. Det var egentelig ikke noe som var negativt, et av problemene var de lange skoledagene på grunn av Vidregående, men ellers var det ingen problemer. Likevel så gikk dette utover noen av de andre ungdomskolefagene mine, og jeg måtte sitte oppe sent på kveldene for å gjøre ferdig lekser, for det ble for mye noen ganger. Derfor mente foreldrene mine at jeg burde droppe videregåendeundervisningen og fokusere på ungdomskolefagene, det var de som telte når jeg skulle søke på videregående. Jeg var enig med dem. Så etter det første halvåret sluttet jeg med undervisningen på videregående. Vedlegg 6 Rapport fra vgs. Gutt 10.trinn Noe vanskelig å huske når timer er. Tar opp masse tid, er vel egentlig helt greit å være der borte siden de ikke forventer at jeg er på 100% samme nivå som alle andre, selv om jeg føler det slik. Ellers veit jeg ikke om noen særlige problemer bortsett fra at jeg likte ikke læreren i begynnelsen. Første læreren forventet at vi skulle ta igjen over en måneds arbeid som de andre hadde gjort. Men ellers har det gått greit, har vært litt svakt oppmøte fra min side, med diverse grunner, prosjekt osv på min egen skole.

Prosjektplan forsering

Prosjektplan forsering Prosjektplan forsering Eiker - 14 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 1.2 Forseringsprosjektet i Buskerud 3 2. Mål for prosjektet... 3 2.1 Hovedmål. 3 2.2 Delmål.. 3 3. Organisering.. 4 3.1 Ansvarsforhold

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Valg av språkfag (2. fremmedspråk)

Valg av språkfag (2. fremmedspråk) Til elever/foresatte 7. trinn Valg av språkfag (2. fremmedspråk) Til høsten skal dere begynne i ungdomsskolen (8. trinn). I den forbindelse må dere velge hvilket språk dere ønsker. Disse fagene utgjør

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008 Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008 FORSØKSPROSJEKT HELDAGSSKOLE, BRANDENGEN SKOLE 2007-2008 6.

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Ny Gjennomføring i Videregående skole. Erfaring fra NyGIV prosjektet ved Strømmen vgs. Ingeborg Lundsvoll, utviklingsleder

Ny Gjennomføring i Videregående skole. Erfaring fra NyGIV prosjektet ved Strømmen vgs. Ingeborg Lundsvoll, utviklingsleder Ny Gjennomføring i Videregående skole Erfaring fra NyGIV prosjektet ved Strømmen vgs Ingeborg Lundsvoll, utviklingsleder Målgruppe Redefinert elevgruppe for Ny GIV i vgo: - elever som har hatt intensivopplæring

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole 2. fremmedspråk/språklig fordypning/arbeidslivsfag De nye valgfagene Klassesammensetning Nina Ødegård, leder i FAU Å arbeide

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018 Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Voksenopplæring informasjon til skoleåret 2013-14. Onsdag 14. august Skien vgs

Voksenopplæring informasjon til skoleåret 2013-14. Onsdag 14. august Skien vgs Voksenopplæring informasjon til skoleåret 2013-14 Onsdag 14. august Skien vgs Om voksenretten Over 25 år Ikke fullført videregående opplæring Fullført = karakter er gitt (IV, 1 6) Karakterene IV og 1 =

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-63 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Nettskolen

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-48 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Haugjordet ungdomsskole

Haugjordet ungdomsskole 2012 Haugjordet ungdomsskole FREMMEDSPRÅK OG FORDYPNING I ENGELSK Haugjordet ungdomsskole tilbyr språkene tysk, fransk, spansk og fordypning i engelsk. Alle elever skal velge ett av språkene. I følge læreplanen

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Voksenopplæring informasjon til skoleåret 2014-15. Mandag 11. august 2014 Skien vgs v/ Bjørn Morten Jensen Avdelingsleder voksenopplæring

Voksenopplæring informasjon til skoleåret 2014-15. Mandag 11. august 2014 Skien vgs v/ Bjørn Morten Jensen Avdelingsleder voksenopplæring Voksenopplæring informasjon til skoleåret 2014-15 Mandag 11. august 2014 Skien vgs v/ Bjørn Morten Jensen Avdelingsleder voksenopplæring Om voksenretten Over 25 år Ikke fullført videregående opplæring

Detaljer

Info foresatte Straumen skole - juni 2014

Info foresatte Straumen skole - juni 2014 Straumen den, 19. jun. 14 Info foresatte Straumen skole - juni 2014 Renovering av skolen nærmer seg slutten I skrivende stund er vi ennå ikke flyttet over til hovedbygg. Når vi tar skoleferie håper vi

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08 IKT - en sentral del av undervisningsopplegget 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Innledning 3 Undervisningsplan mandag uke 1 4 Undervisningsplan tirsdag uke 1 5 Undervisningsplan

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland. SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med

Detaljer

BARDU UNGDOMSSKOLE Nr. 1 skoleåret 2004-2005

BARDU UNGDOMSSKOLE Nr. 1 skoleåret 2004-2005 BARDU UNGDOMSSKOLE Nr. 1 skoleåret 2004-2005 INNHOLD Til foresatte Klassetrinnsteam Administrasjon/adresser/telefon/e-post Skolerute FAU Skoleporten Nytt fra klassetrinnene Skoledagen Nasjonale prøver

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

REFERAT Onsdag 27. februar 2013 Kl. 18.00-19.30 Sted: Husan

REFERAT Onsdag 27. februar 2013 Kl. 18.00-19.30 Sted: Husan REFERAT Onsdag 27. februar 2013 Kl. 18.00-19.30 Sted: Husan Møtet erstattet det varslede møtet 13/2. Tilstede: Kirsti L. Olsen (LUS), Helge M. Nesheim (Vanse), Birte Rafoss (FBUS), Svein Bjarte Drønen

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT PROGRAM 1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT Velkommen! Bygd i 1980, utbygd 2005, løpende vedlikeholdt Ca

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen Kombinasjonsklassen Et skoletilbud for minoritetsspråklige ungdommer i Larvik med kort botid i Norge. Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole

Detaljer

Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes!

Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes! Velkommen til 8. trinn Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes! Vi utdanner elever for framtiden og vi ønsker å skape varig lærelyst Hver elev skal være trygg og trives på skolen Alle elever

Detaljer

FRA FELLESMØTET I AULAEN

FRA FELLESMØTET I AULAEN Referat fra foreldremøte på 10.trinn 110913 FRA FELLESMØTET I AULAEN kl. 1830-1930: 1. Rektor ønsket velkommen, og lærerne på trinnet ble presentert. 2. Nytt ved oppstart av skoleåret 2013-2014: Innføring

Detaljer

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag Halsen ungdomsskole Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag 1 Fremmedspråk på Halsen: Tysk, Deutsch Spansk, Espanol Fransk, Francaise Fordypning: Engelsk,

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG)

INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) Revidert februar 2015 R INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) Gjeldende for skoleåret 2015/2016. Med hjemmel i Privatskolelova

Detaljer

Generell studiekompetanse

Generell studiekompetanse Generell studiekompetanse Skoleåret 2014/15 Følg med vår hjemmeside for voksne elever ved Romsdal videregående skole: www.romsdal.vgs.no/voksenopplaering Rett til opplæring etter 4A-3 Fra og med det året

Detaljer

Velkommen! Foresattemøte VG2 Studieforberedende 9.9. 2015

Velkommen! Foresattemøte VG2 Studieforberedende 9.9. 2015 Velkommen! Foresattemøte VG2 Studieforberedende 9.9. 2015 Agenda Informasjon om skolen visjon og verdier Informasjon om VG2 trinnet v/ Randi Djupvik Samarbeid hjem skole Tett på tiltak Eksamensinformasjon

Detaljer

FORELDRE/ FORESATTE: VELKOMMEN TIL UNGDOMSTRINNET

FORELDRE/ FORESATTE: VELKOMMEN TIL UNGDOMSTRINNET FORELDRE/ FORESATTE: VELKOMMEN TIL UNGDOMSTRINNET Tema i dag: Informasjon om ungdomstrinnet Fravær Utdanningsvalg nytt fag Valgfag Karakterer Regler/ konsekvenser Fremmedspråk Grupper/ kontaktlærer INFORMASJON

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

ÅRSHJUL FOR ELVENE SKOLEÅRET 2015-2016 Kun første halvår.

ÅRSHJUL FOR ELVENE SKOLEÅRET 2015-2016 Kun første halvår. , ÅRSHJUL FOR ELVENE SKOLEÅRET 2015-2016 Kun første halvår. Planen oppdateres og endres i tråd med skolens aktiviteter. UKE 32 AUGUST Brev sendes elevene MA 3 Sommerskole TI 4 ON 5 TO 6 FR 7 UKE 33 AUGUST

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei!

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Kilde: stortingsmelding 41 Hva sier loven? Både i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det

Detaljer

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas Revidert vinteren 2009/2010. Gjeldende fra og med skoleåret 2010/11.

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Utskriftsdato: 10.01.2009 Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Antall kandidater 6 5 4 3 2 Sensor Kandidat 1 0 A B C D E F Karakter Du finner mer om resultat fra opplegget

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Om vurdering og eksamen 2015

Om vurdering og eksamen 2015 Om vurdering og eksamen 2015 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering: Standpunktkarakterer,

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer