RAPPORT PILOTPROSJEKTET "SAMARBEID STRØMSØ SKOLE STRØMSØ VIDEREGÅENDE SKOLE"
|
|
- Toril Edvardsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RAPPORT PILOTPROSJEKTET "SAMARBEID STRØMSØ SKOLE STRØMSØ VIDEREGÅENDE SKOLE"
2 RAPPORT PILOTPROSJEKTET "SAMARBEID GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE SKOLE" Oppsummering fra rektorene Jan Helge Atterås og Hildegunn Krogh-Hanssen Kvalitetsutvalget fremhever viktigheten av å knytte ungdomstrinnet og videregående opplæring nærmere sammen. Elever på ungdomstrinnet skal gis mulighet til å arbeide med fag fra videregående opplæring. Dette er grunnsatsingen i pilotsprosjektet Strømsø skole Strømsø videregående skole. I gjennomføringsfasen av piloteringen har vi gjort erfaringer som må tas med videre i planleggingen av et videre samarbeid mellom de to skoleslagene. Rektorene på de to skolene ser pilotprosjektet som et viktig arbeid med Kvalitetsmeldingen. Det har vært et positivt samarbeid mellom de to skolene. Ulike kulturer har møttes til faglige og organisatoriske drøftinger. Samarbeid handler om å bygge gode, trygge relasjoner. Vi er underveis og ønsker å videreføre de tanker og ideer som ligger til grunn for prosjektet. ØKONOMI Det er viktig å budsjettettere de reelle kostnadene for et samarbeid mellom de to skoleslagene. Det er tidkrevende å administrere en elevgruppe som har noe av sin undervisningstid på en annen skole, både for den skolen som har elevene og de som mottar dem. I 2005 har prosjektet vært tilført 20 % stillingsressurs til prosjektleder. I et videre samarbeid må det avklares om disse midlene kan videreføres. Lærerne som har hatt ungdomsskoleelevene i sine klasser, hadde i utgangspunktet ledige elevplasser. Hvis dette ikke er tilfelle kommende år, bør det foreligge en avtale med organisasjonene om kompensasjon for merarbeid, slik at prosjektet ikke er avhengig av velvillighet fra undervisningspersonalet for at det skal gjennomføres. Elever på ungdomsskolen som får dette som et tilbud innenfor sin ordinære grunnskoleopplæring, har krav på gratis skolebøker. Det må legges inn penger til skolebøker i budsjettet. ORGANISATORISKE UTFORDRINGER Kartlegging av elevgruppa på ungdomsskolen bør skje på våren. Da vil de elevene som skal ta fag på videregående være klare til å starte med faget når skoleåret begynner. I år opplevde vi at det tok for lang tid før elevene kom i gang med undervisningen på videregående skole, slik at noen fikk så stor arbeidsbyrde at de sluttet. Elevene som skal ta fag på videregående skole, bør i minst mulig grad miste undervisning i grunnskolefag. Dette krever et samarbeid om hvor fagene skal ligge i skolenes timeplaner.
3 FAGLIGE UTFORDRINGER Ved starten av prosjektet var ikke elevstatusen til grunnskole- elevene avklart. De visste ikke om de kunne følge undervisningen som vanlige elever, eller om de måtte meldes opp til eksamen som privatister. De ble tilslutt akseptert som vanlige elever og fikk terminkarakter, slik som de andre. Det er ennå ikke avklart hva som skjer med de elevene som har avsluttet et fag på vk 1, når de starter på videregående til høsten. KONKLUSJON Vi har erfart at endringer tar tid og krever ressurser. Samarbeidet og resultatet av samarbeidet er vi så fornøyd med, at vi ønsker å gå videre med prosjektet neste skoleår. Strømsø Jan Helge Atteraas Hildegunn Krogh-Hanssen
4 RAPPORT FRA SAMARBEIDET MELLOM STRØMSØ UNGDOMSSKOLE OG STRØMSØ VIDEREGÅENDE SKOLE, SKOLEÅRET 2005/2006. PRAKTISK GJENNOMFØRING Innholdsfortegnelse Innledning 1. Tiltak 1.1. Faglig fordypning i engelsk og matematikk 1.2 Mappevurdering i norsk 1.3 Kursdag i kjemi 1.4 Kursing og erfaringsutveksling i prosjektarbeid 1.5 Sambruk av bibliotek 2. Evaluering 2.1 Faglig fordypning i engelsk og matematikk Elevers tilbakemelding Læreres tilbakemelding 2.2 Mappevurdering i norsk 2.3 Kursdag i kjemi 2.4 Kursing og erfaringsutveksling i prosjektarbeid 2.5 Sambruk av bibliotek Vedlegg Vedlegg 1 - Logg over møter/oppgaver og samarbeid Vedlegg 2 - Tilbakemelding fra elev 1 Vedlegg 3 - Tilbakemelding fra elev 2 Vedlegg 4 - Tilbakemelding fra elev 3 Vedlegg 5 - Tilbakemelding fra elev 4 Vedlegg 6 - Tilbakemelding fra elev 5 Vedlegg 7 - Tilbakemelding fra elev 6 Vedlegg 8 - Tilbakemelding fra elev 7 Vedlegg 9 - Tilbakemelding fra elev 8 Vedlegg 10 - Tilbakemelding fra elev 9 Vedlegg 11 - Rapport fra kursdag i kjemi Vedlegg 12 - Rapport fra bibliotekar Vedlegg 13 - Rapport fra planlegging av samarbeid
5 Innledning Den praktiske gjennomføringen av samarbeidsprosjektet mellom Strømsø Videregående skole og Strømsø Ungdomsskole startet høsten Ansvarlige for den praktiske tilretteleggingen, prosjektledelsen, var henholdsvis Per Høyer og Eva Grønseth. Vi hadde det første planleggingsmøte , og vi var begge enige om at det var gjennomføringen av tiltakene vi skulle jobbe med, og at minst mulig tid skulle brukes til møter, referater o.l. Tiltakene vi satte i gang følger prosjektskissen som var ferdig våren 2005 og fokusområdene der var: * faglig samarbeid * felles bruk av bygninger og utstyr * elevvurdering * evaluering * økonomi Tiltakene som er gjennomført, er innenfor disse fokusområdene, men i det praktiske arbeidet valgte vi konkrete samarbeidsoppgaver hvor noen går litt på tvers av fokusområdene. Det faglige samarbeidet kommer inn både i elevvurderingen og sambruk av bygninger og utstyr. I denne rapporten beskrives og evalueres hvert enkelt tiltak i den rekkefølgen de er gjennomført i løpet av året. Undertegnede skrev en kort logg etter hvert møte. Telefonkontakt, mailer og adhocmøter underveis er ikke registrert her. Det er heller ikke samtaler med den enkelte elev/foresatt og involverte lærer. Se vedlegg 1 (Logg over møter/oppgaver og samarbeid) Økonomiaspektet er ikke berørt. Strømsø ungdomsskole Eva Grønseth prosjektleder grunnskolen
6 1. Tiltak I prosjektskissen står det at elever skal få tilbud om å ta hele eller deler av fag på Strømsø Videregående skole. Aktuelle fag var norsk, engelsk, matematikk, naturfag og annet fremmedspråk (B og C språk) Ungdomskolelærere skulle kartlegge aktuelle elever, og det skulle lages individuell utviklingsplan for faget/modulen. Kartlegging av elever, aktuelle fag og praktisk gjennomføring/ organisering var lagt til skolestart 2005, og prosjektledelsen opplevde at de fikk hastverk i forhold til å komme i gang. Elever, lærere og foresatte skulle informeres og involveres. Dersom elevene skulle ha en reell mulighet til å følge fag/deler av fag på videregående, var det viktig at de ikke mistet for mange timer og uker i oppstarten av skoleåret. Når det gjelder de andre punktene i prosjektskissen, var dette områder som prosjektledelsen hadde noe mer tid på, i forhold til å lage en konkret plan. 1.1 Faglig fordypning i engelsk og matematikk I løpet av den første skoleuke høsten 2005 ble lærere på 10. trinn informert om prosjektet. Deretter fikk elevene en orientering i klassene sine og på foreldremøte ble de foresatte til elevene informert. Det hadde i mellomtiden vært et oppslag i pressen i forbindelse med at en av våre 8.trinnselever hadde gjennomført fransk på videregående våren før. Foresatte satt derfor med informasjon om dette. Responsen fra elever og foresatte var større enn forventet. I utgangspunktet hadde lærere på trinnet antydet at det var 3-4 elever som de mente hadde kapasitet, lyst og forutsetninger for å kunne ta fag på videregående. Antall elever som ønsket å prøve seg var mye høyere enn dette. Mange elever spurte om det var mulig å ta "småkurs og valgfag" Psykologi, bedriftsøkonomi, film og flere andre fag ble nevnt. Flere elever kunne også tenke seg totimers kurs i f.eks. engelsk eller matematikk. Vi i prosjektledelsen fant ut at vi måtte konsentrere oss om et par fag, og valgte ut fag hvor responsen og interessen fra elevene var stor, og hvor vi trodde de ville ha en reell mulighet til å kunne lykkes. Fagene vi plukket ut var engelsk og matematikk, grunnkurs som begge er på 5 timer pr. uke, og således ganske omfattende. På dette tidspunkt var det ikke avklart hvilken status elevene som skulle følge grunnkursene skulle ha, dvs. om de skulle være privatister eller ha elevstatus. Senere kom meldingen om at elevene hadde elevstatus. Det var heller ikke avklart hvordan fortsettelsen kommer til å bli.
7 Spørsmål som foresatte og elever var opptatt av: * "Kan vi gå videre med 2.klassepensum når vi starter på videregående, eller må vi ta alt på nytt?" * "Hvordan går det dersom vi bytter skole?" * "Må vi vente et helt år hvor vi ikke får matematikk, får vi i tilfelle fritimer?" * "Må vi drive med selvstudier neste år, eller får vi lærer?" * "Må vi sitte i en klasse hvor de gjennomgår helt andre ting?" Mange av spørsmålene er fremdeles uavklart, og slik prosjektleder ser det, blir mye avhengig av elevers og læreres fleksibilitet og engasjement/vilje til å løse utfordringer. Det er også avhengig av den enkeltes forutsetninger og rammefaktorer som f.eks timeplan. Likevel er det også klart at dette skaper noe usikkerhet. Til sammen meldte ti elever sin interesse for grunnkurs i matematikk og engelsk, fem i hvert fag. Elevene kom fra ulike klasser/grupper. De var fin fordeling av gutter/jenter og 20 %, av elevene var tospråklige. Prosjektleder hadde møter med de fleste foresatte sammen med ungdommene. Noen foresatte var det bare telefonkontakt med. Alle ungdommene var i samtale med prosjektleder hvor vi snakket om motivasjon, arbeidsinnsats, konsekvenser i forhold til organisering, ulike timeplaner osv. Faglærere til de aktuelle elevene ble spurt om de trodde elevene kunne klare å ta kurs på videregående. Faglærerne støttet elevenes ønsker, men gjorde det samtidig klart at elevene var på ulikt nivå både i forhold til faglige prestasjoner, arbeidsinnsats og sosiale ferdigheter. Lærerne på ungdomstrinnet ble oppfordret til å fordele oppgaver til elevene på slik måte at ikke arbeidsbelastningen skulle bli for stor. I samarbeidet med elevene valgte vi klasser på videregående ut fra timeplanene. Målet var at fag skulle rammes i minst mulig grad, og det måtte være individuell tid igjen slik at elevene kunne ta igjen stoff som de hadde gått glipp av. Det ble satt opp alternativ til klassene, fordi det ikke var avklart med lærerne på videregående hvordan dette skulle "belønnes. Forutsetning for samtlige elever og foresatte var at dette var et forsøk som var frivillig. Dersom arbeidsbelastningen ble for stor eller at det var andre ting som ikke fungerte, måtte forsøket øyeblikkelig kunne avsluttes. Det måtte altså være mulig å trekke seg i løpet av semesteret. Det måtte heller ikke være krav om å gå opp til eksamen. De foresatte var opptatt av hvordan timeplanen til elevene ble og hvilke fag de måtte ut av på ungdomsskolen for å kunne gjennomføre dette.
8 "Hvordan organiserte vi dette for at elevene ikke skulle miste nyttig informasjon eller gjøre det dårligere i fag på ungdomstrinnet?" Foresatte hadde i utgangspunktet flere kritiske betraktninger enn det elevene hadde. Elevene var mer opptatt av å få prøve seg, se hvordan det var på videregående, se hvordan lærere, elever og undervisningsmetoder var. Samtlige foresatte lot seg overtale av ungdommenes engasjement. De første elevene startet på videregående De ble møtt av rektor og prosjektansvarlig på videregående. Etter en presentasjonsrunde og litt orientering ble de fulgt til de klassene de skulle være i og presentert for faglærere og medelever. I løpet av de kommende dagene startet også resten av elevene. På dette tidspunkt hadde vi ennå ikke klart å skaffe bøker til elevene, men konfererte med faglærer på videregående om hva eleven trengte av bøker/utstyr. 1.2 Mappevurdering i norsk var avsatt til et arbeidsmøte hvor faglig samarbeid om vurdering var temaet. Møtet som var mellom norsklærere på Strømsø Videregående og norsklærere på Strømsø Ungdomskole, ble arrangert av prosjektledelsen på Strømsø Videregående. En av lærerne på Strømsø Videregående hadde ansvar for å legge fram mappevurdering slik det praktiseres i en del av klassene på videregående. Innhold i mappene, evaluering og arbeid med mappene underveis ble gjennomgått. Erfaring i forhold til praktiske løsninger ble også diskutert. "Hva slags mapper er hensiktsmessige, hva skaper mest oversikt og minst rot?" "Hvor ofte samles mappene inn, hvordan rettes de osv." I ettertid av møtet hadde norsklærerne på ungdomstrinnet nye møter hvor vi forsøkte å tilpasse den kunnskapen vi hadde fått til vår egen elevgruppe. Vi bestemte blant annet at vi skulle ta inn mappene to ganger i året, i slutten av hvert semester. Slik mente vi at oppfølgingen av elevene ble tettere enn på videregående hvor mappene ble levert i slutten av andre semester på grunnkurset. Innlevering og vurdering av mappene kommer i tillegg til den evalueringa som foregår i løpet av prosessen, hvor man skriver ulike utkast til en tekst. Vi ble enige om hvordan vi skulle rette, og vi satte opp emner/sjangere som skulle være dekket i mappene. Vi hadde også diskusjonsrunder som gikk på evaluering. En av problemstillingene var f.eks. hvor mye karakteren kunne øke dersom andre eller tredje utkast av et produkt var f.eks. to hele karakterer bedre enn førsteutkastet. 1.3 Kursdag i kjemi En av lærerne på videregående hadde før oppstarten av skoleåret sagt seg interessert i å holde en kursdag i kjemi for elever som var interessert i det.
9 På en slik kursdag ville 20 av ungdomsskoleelevene få tilbud om å delta i laboratoriet på Strømsø Videregående. Dersom interessen var stor, skulle tilbudet gjentas for de resterende. 38 elever søkte plass på kurset i kjemi som ble avholdt Da de 20 elevene skulle plukkes ut, ble det gjort på grunnlag av det forarbeidet den enkelte hadde gjort og den interessen eleven hadde vist i faget. Vi hadde på forhånd gjort avtale med faglærer på videregående om hva elevene skulle ha gjennomgått, og faglærer tok utgangspunkt i læreboka vi bruker på ungdomstrinnet. 1.4 Kursing og erfaringsutveksling i prosjektarbeid Kursing og erfaringsutveksling i forhold til prosjektarbeid var det neste fokusområdet vi hadde valgt som samarbeidsområde. Dette punktet må sees sammen med det neste punkt som går på sambruk av lokaler, her biblioteket. Videregående har en bibliotekar som har stor kompetanse på prosjektarbeid, hvordan lage gode problemstillinger, bruk av kildemateriell og kildekritikk. Hun hadde tidligere laget en "bruksanvisning" som elever på videregående ble undervist etter, og hun hadde også mye erfaring med hva elevene opplevde som vanskelig. For å gjøre ungdomsskoleelevene bedre rustet i det videre arbeidet med prosjektarbeid som arbeidsmetode, bestemte vi at de skulle få del i den kompetansen hun hadde. Etter hvert kom vi fram til at lærerne på ungdomstrinnet skulle tilpasse det stoffet hun hadde til egen målgruppe og at det var lærerne som skulle kurses. Det første korte møtet med bibliotekaren hadde prosjektledelsen Vi avtalte da at vi skulle knytte kompetansen opp mot "10. trinnsprosjektet. (det avsluttende prosjektet som elevene har det siste halvåret på ungdomstrinnet) hadde prosjektledelsen på ungdomstrinnet et planleggingsmøte sammen med bibliotekaren. Ideer og innspill ble drøftet, og planer for prosjektuka ble gjennomgått hadde lærere på ungdomstrinnet og bibliotekaren erfaringsutveksling i forhold til prosjektarbeid. Vi hadde en kort gjennomgang av prosjektet, og bibliotekaren hadde i mellomtiden sjekket ut hva som fantes av litteratur på videregående. Temaet for prosjektet ble fastsatt, og bibliotekaren påtok seg arbeidet med å bestille bokkasser fra hovedbiblioteket var det kursing av lærere i forhold til problemstilling, kilder, kildekritikk og informasjonssøkning. I denne forbindelse fikk også lærere materiell som kunne brukes i opplæring av elevene.
10 1.5 Sambruk bibliotek , og var biblioteket på Strømsø Videregående oppe noen timer hver dag for at ungdomsskoleelevene skulle kunne låne bøker der. Klassene fordelte tid mellom seg den første dagen slik at pågangen ikke skulle bli for stor, og klassene var sammen med kontaktlærerne sine. De to andre dagene var det kun enkeltelever fra prosjektgruppene som besøkte biblioteket for å låne mer litteratur, levere bøker og stoff eller få tips og råd. 2. Evaluering Når det gjelder evalueringen av de ulike tiltakene, er den noe forskjellig. Det er ikke utarbeidet noen mal for evalueringen slik det er skissert i prosjektskissen, og den evaluering som er foretatt, er kun basert på kvalitative metoder. Det må imidlertid sies at det har vært mye uformell evaluering underveis, og i forhold til det faglige samarbeidet og elevers deltakelse i "fordypningsfag", har prosjektledelsen ved de to skolene stadig vært i kontakt med hverandre for å justere og gjøre endringer i forhold til de tilbakemeldingene vi har fått både fra elever og lærere. I forhold til økonomi, har dette ikke vært et tema i prosjektledelsen, og når det gjelder prosjektledelsen har arbeidet og oppfølging av ulike tiltak vært gjort uten at det har fulgt ekstra ressurser med dette. Det er riktig å påpeke at samarbeidet i det alt vesentlige har båret preg av at videregående skole har vært på tilbudssida, mens ungdomskolens elever og lærere stort sett har vært mottakere av tilbudene. I de første diskusjonene om samarbeid var tanken at også elevene på videregående skulle kunne bruke ungdomsskolen som en arena for egen læring. Dette har vi ikke klart å gjennomføre. 2.1 Faglig fordypning i engelsk og matematikk Som prosjektansvarlig på ungdomstrinnet, står prosjektleder selv for denne delen av evalueringa, og har noen refleksjoner om hva som kunne vært gjort annerledes i forhold til planlegging slik at elever og lærere kunne fått et enda bedre utbytte av prosjektet. * Elever som ønsker å følge fag på videregående, bør registreres våren før. Da unngår vi at eleven får en dårlig start, og det vil også gjøre det lettere for
11 impliserte lærere i oppstarten. * Lærere som skal ta imot "nye elever", må være positive til det. * Bøker og utstyr bør vært tilgjengelig ved oppstart av skoleåret. * Faglære bør ha gitt sin tilslutning på forhånd, og konsekvenser i forhold til fag og undervisning bør være drøftet med elever, foresatte og faglærere i god tid. * Det er mulig å tilpasse timer og timeplan i mye større grad enn det vi har gjort dette året. Nå ble valget å plassere elevene i klasser på videregående der dette skapte "minst" problemer for elevene. * Lærere som skal delta i prosjektet eller på en eller annen måte blir involvert, bør være med i deler av planleggingsfasen. Det gjelder så vel lærere på ungdomstrinnet som blir berørte fordi elever er borte fra timene deres og trenger oppfølging i etterkant, og lærere på videregående som plutselig får "nye" elever i klassen sin. Utskiftninger av personer i prosjektledelsen har vært en utfordring i forhold til kontinuiteten i prosjektet. Det hadde vært ønskelig at begge i prosjektledelsen hadde vært de samme i gjennomføringsfasen som i forberedelsesfasen. Oppstarten av et skoleår er gjerne den mest hektiske tiden på året, og dette faller samtidig med oppstart av prosjektet. Prosjektledelsen ved de to skolene har møtt utfordringer når det kommer til den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Time-fagfordeling på videregående skole var ikke klar før skolestart høsten 2006, og derfor var det heller ikke klargjort hvilke lærere som skulle være med i prosjektet fra oppstarten. Både politisk, faglig og fagforeningsmessig har dette vært et prosjekt som er kontroversielt. Presseoppslag som har gått på "eliteskole", har fått en del til å ta prinsipielle standpunkt mot forsøket. Også lærere som i utgangspunktet har vært positive, opplever at det er utfordringer når vi kommer til rent organisatoriske forhold. Elever er borte fra obligatorisk undervisning, går midt i en skoletime og kommer tilbake midt i en annen. Elever bruker pausene til forflytning og opplever noen ganger at de ikke har hatt spisepause, men bruker neste time på ungdomsskolen til å få i seg maten. Lærerne på ungdomstrinnet fikk våren 2005 fortløpende tilbakemelding etter hvert som arbeidet med prosjektskissen skred fram. Likevel ser det ut til at eierforhold til prosjektet ikke har vært like stort hos alle. Smidigheten i forhold til å løse praktiske forhold hadde vært større dersom lærerne hadde vært mer involvert i prosessen fra starten av.
12 2.1.1 Elevers tilbakemelding 10 elever fra ungdomstrinnet startet på 5- timers grunnkurs henholdsvis i matematikk og engelsk. Nå i midten av skoleåret er det kun 3 elever igjen, som ønsker å fullføre grunnkurset og ta eksamen. En elev har flyttet til en annen kommune. To elever sluttet i forbindelse med oppløsning/endring av familieforhold. De andre 4 elevene valgte å slutte fordi deres totale arbeidsbelastning ble for stor. De har imidlertid gitt tilbakemelding om at de har gjort seg nyttige erfaringer som de tar med seg videre. Det synes ikke som om det er knyttet noe negative følelser til det å ha hoppet av prosjektet, og elevene signaliserer også at det var forutsetningen for å være med. Elevenes tilbakemelding ligger som vedlegg. Vedlegg Læreres tilbakemelding Lærere på Strømsø Ungdomskole melder ulikt tilbake om hvordan dette har fungert. Det ser ut til at dette er avhengig av i hvor stor grad det har berørt egne fag og egne timer. Det kan også se ut til at det er avhengig av den enkelte elev. Noen elever er svært selvstendige og takler utfordringer og finner løsninger selv. Andre elever gjør mer ut av seg og krever kanskje litt plass etter en arbeidsøkt på videregående. Noen lærere kan oppleve dette som forstyrrende, og selv om de ønsker fleksibilitet og er villige til å løse utfordringer, kan elever som kommer og går oppleves forstyrrende. En har valgt å samle lærernes uttalelser i det som oppleves positivt og det som lærerne ønsker skal bli annerledes. Enkelte lærere svarer på generelt grunnlag. Andre svarer i forhold egne erfaringer knyttet til egne elever og fag. Lærerne svarer imidlertid også på vegne av elevene. Positive tilbakemeldinger: * Jeg har ikke opplevd det som problematisk at en av mine elever hospiterte på videregående, men arbeidsbelastningen ble for stor for eleven. Eleven valgte derfor å slutte i desember. * Det fungerte godt for min elev som gikk på videregående i høsthalvåret. Det har ikke vært noe ekstra belastning for oss lærere, men eleven valgte noen ganger å være med på prosjekter her på skolen i stedet for å gå på videregående. Dette er kanskje en av årsakene til at eleven nå har sluttet.
13 * Jeg opplever at eleven som har gått på videregående har blitt flinkere faglig etter at han begynte der, * Eleven på videregående har blitt tryggere på seg selv og på hvilke forventninger det stilles til elever på videregående. Selv om eleven har valg å slutte, har dette bare vært positivt. * Jeg hadde en elev på videregående forrige skoleår (høsten 2004) og opplevde at videregående var svært imøtekommende for å få det til å fungere. Eleven min var imidlertid ikke avgangselev, så det var ikke noe problem at hun gikk glipp av andre aktiviteter. Kommentarer på forhold som kan bli bedre: * Timeplanen på videregående og ungdomstrinnet må samordnes i forhold til fagene. * Modultenkning bør føre til at elevene ikke jobber med to ulike moduler samtidig. Nå jobber de på to ulike nivåer i det samme faget. * Elever melder at ordningen medfører en del stress. * Elevene får ikke informasjon når de ikke er tilstede (videregående) * Elevene må forberedes godt på forhånd, slik at de vet hva de går til * Hva med opptaksprøve eller testing på forhånd * Faglærere må rådføres på forhånd, komme med anbefalinger og holdes orientert underveis. 2.2 Mappevurdering i norsk Lærerne på ungdomstrinnet bruker mappevurdering i norskfaget. Tilbakemeldingen går på at det er mye å gå gjennom særlig i forbindelse med avslutning av et semester hvor det gjerne er stor rettebyrde i faget fra før. Det er ganske få elever som har benyttet seg av muligheten til å lage nye utkast på oppgaver som er vurdert. Ellers er erfaringene positive så langt. Elevene hadde fire produkter i mappa si til jul og fortsetter å legge arbeider der. De aller fleste elevene synes det har vært greit å ha mapper, og det virker motiverende og ryddig med de plastmappene vi valgte. Vi har ikke hatt en strukturert evaluering, og det er kun tilbakemeldinger fra det første halvåret som er bakgrunnen for disse kommentarene. Det oppleves positivt å møte fagpersoner fra et annet skoleslag, og det var nyttig både for lærere og i neste omgang for elevene at vi er felles om en del krav og arbeidsmåter. Det vil være mye lettere å kunne ta kontakt med videregående i neste omgang i og med at kontakt allerede er opprettet mellom faggruppene. 2.3 Kursdag i kjemi 20 av våre elever melder at de hadde en fin dag på videregående skole.
14 De hadde en rekke forsøk i kjemi den dagen de var der, og ved terminslutt fikk de et kursbevis hvor det sto hva de hadde gjennomgått og hvilke forsøk de hadde hatt. Prosjektleder hadde en kort samtale med kursansvarlige på videregående i løpet av den dagen elevene var der borte. I løpet av samtalen kom det fram at læreren nok hadde hatt større faglige forventninger til elevene enn det var grunnlag for. Elevene var nok også mer ustrukturerte og ukonsentrerte enn forventet. Noen av elevene kom for sent til den siste arbeidsøkta. Prosjektleder reagerte også på at enkeltelever ikke fulgte lærerens instrukser, men somlet med å gjøre det de skulle. Ut fra det en så og den tilbakemeldingen prosjektleder fikk, syntes det uaktuelt å gi tilbudet videre til de resterende elevene på ungdomstrinnet som hadde meldt interesse om å få være med. Det har i ettertid heller ikke kommet noen spørsmål fra elever eller lærere på denne avgjørelsen. 2.4 Kursing og erfaringsutveksling i prosjektarbeid Også her opplevde lærerne at det er nyttig å treffe fagpersoner som man ikke samarbeider med til vanlig. Når fagpersonen i tillegg er dyktig på sitt felt, inspirerende og engasjert, er dette nødt til å bli vellykket. Lærerne opplevde at det skriftlige materiellet som var laget opp, lett kunne tilpasses våre elever, og i ettertid har vi fått gode tilbakemeldinger fra foresatte på at strukturen var god. Vi opplevde også at elevene har arbeidet mer seriøst med dette prosjektet enn med tidligere prosjekter. 2.5 Sambruk av bibliotek Det var en stor hjelp for elever og lærere at vi fikk tilgang til biblioteket på videregående. Det sparte elevene for mange turer til hovedbiblioteket, og dermed ble arbeidet med prosjektet mer effektivt i skoletida. Det var også til stor hjelp at det på forhånd var plukket ut relevant stoff til prosjektet og at bibliotekaren kjenner prosjektarbeidsmetoden og er vant til å omgås ungdom i denne aldersgruppa. Vi har fått god tilbakemelding på elevers oppførsel og arbeid i den tida de brukte på biblioteket, og det har vi formidlet videre til elevene. Slike tilbakemeldinger trenger vi voksne, og ungdommene setter pris på det. Strømsø skole Eva Grønseth prosjektleder ungdomstrinnet
15 Vedlegg Vedlegg 1 SAMARBEID MED VIDEREGÅENDE 2005/2006 GJENNOMFØRING AV KONKRETE TILTAK DATO / STED Strømsø kl Strømsø V kl Strømsø kl TEMA OG SAMARBEIDSMØTER 1 planleggingsmøte i prosjektledelsen. (Per Høyer og Eva Grønseth) Idemyldring Samarbeidsområder: *Faglig samarbeid *Kjemiprosjekt *Mappevurdering i norsk (digitale?) *Bibliotek, sambruk Elever - fag muligheter Mappevurdering Plan for samarbeid og utveksling av timeplaner skolene imellom. Tilbakemelding på responsen til videregående VIDERE ARBEID Strømsø ungdomsskole Orientering til lærere på 10.trinn. Foreløpig tilbakemelding på aktuelle elever som ønsker å "ta" fag å videregående. FORELDREMØTE Orientering til foresatte på ungdomstrinnet ang. samarbeid med videregående (oppslag i pressen) Strømsø kl Strømsø V kl Status - elever fag Nye dataoer for samarbeid, Respons på presseoppslag. Telefoner og møter med foresatte for å avklare forventninger, praktiske løsninger, timeplaner osv. Samtaler med elever, valg av klasser/timeplaner.
16 Strømsø V Strømsø V kl *Mappevurdering. *Oppstart grunnkurs/fag Elever hadde sine første dager på videregående. Ulike kurs og fag startet forskjellige dager. Presentasjon av elever/ lærere/ledelse Norsklærere på videregående inviterte til møte med norsklærere på ungdomstrinnet og gikk gjennom mappevurdering *Hvordan har videregående praktisert dette? *Innhold og evaluering Samtale og oppfølging av elever i forhold til videregående. 2 elever dropper fag. Samling av elever - følge til videregående. Innkjøp av bøker/læremidler Informasjonsskriv til foresatte. Anskaffelse av mapper, diskusjon om innhold og evaluering. Hva prioriterer vi? Ansvarsfordeling blant lærere Strømsø Evalueringsamtaler med elever som følger fag på videregående Strømsø kl Strømsø V kl Møte Per Høyer og Lillian Eilertsen Hva har vi gjort så langt? Erfaringer. Tanker og ideer videre. Tilbakemelding fra elever som tar fag på videregående. Møte Per og Lillian Leif Knivestøen Kjemiprosjekt Avtale møte med elever Elevlister Kjemiprosjekt Navn, klasse, f.dato. 20 elever er påmeldt (38 søkere)
17 desember - evaluering Avtale møte med lærere videregående ang. elever fra ungdomstrinnet Bibliotek på videregående og 10.trinnsprosjektet Tanker rundt program fag og org. av tiltak Kjemiprosjektet ble gjennomført på Strømsø videregående Årshjul oversendes videregående Ungdomstrinnet går gjennom grunnleggende stoff før kjemidagen Oppfølging av elever og besøk på videregående Mappevurdering. Plan, omfang. Hva skal ligge i mappa? Hvordan retter vi? Strømsø kl Kort møte med videregående og bibliotekar. Planer videre i forhold til 10.trinnsprosjektet Strømsø kl Strømsø V kl Strømsø Praktiske spørsmål. Flytting av undervisning på videregående uke 48/49/50 Fravær og fleksibilitet når undervisning på videregående kolliderer med prosjekter/temaer og fagdager på ungdomstrinnet. Info til lærere på ungdomstrinn og på videregående? Gjennomgang av elever og elevlister. 3 av elevene slutter Flytter til England? 2. - Levert bøker - stort fravær 3. - Mor begrunner helseproblemer som årsak til at eleven slutter Snakke med elevene og undersøke hvorfor noen slutter. Få bekreftelse fra andre på at de fortsetter. Lage et forslag til kursbevis for elever som har deltatt på kjemikurset og fylle ut dette før det stemples på videregående
18 kl Strømsø Samarbeid med videregående i forbindelse med avsluttende prosjekt på 10.trinn. Rammer og behov drøftet Strømsø Samarbeid med bibliotekar fra Strømsø V Innspill /ideer og planer for prosjektuka Strømsø Stiller elever spørsmål ang. det å ta fag på videregående Strømsø Planleggingsmøte og gjennomgang, prosjekt. Litteratur som finnes på videregående Strømsø Kursing av lærere i forhold til problemstilling, kilder, kildekritikk og infosøkning Strømsø V Overlevering av prosjektmal og elevlister til bibliotekaren. Avtale om tidspunkter for bruk av bibliotek og organisering av grupper/lærere Strømsø V Biblioteket på Strømsø videregående er åpent for 10. trinns elever under prosjektet. Bokkasser er bestilt fra Sentralbiblioteket Positiv tilbakemelding fra bibliotekar (gjennom Per Høyer)på elever Hva er positivt? Hva har gått bra i forhold til fag, lærere, medelever? Hva kan bli bedre? Utfordringer og ting som bør rettes opp i det videre løpet. Tilbakemelding til lærere på ungdomstrinnet i forhold til elever som er fraværende p.g.a. timer på videregående Tilbakemelding til Per Høyer ang. problematikk som kom opp i samtale med elevene. Elever og lærere bruker biblioteket etter en oppsatt plan Elever skrev rapport Samling av elever for rapportskriving og evaluering.
19 Vedlegg 2 Rapport: mattematikk på videregående Gutt 10.trinn Positivt: Opplegget var helt greit. Negativt: Jeg syntes det tok ganske mye tid, utover fritiden og derfor valgte jeg å slutte til jul. Vi kom litt sent i gang og måtte ta igjen ganske mye. Vedlegg 3 Tilbakemelding fra fag på videregående jente 10.trinn Jeg var på engelsken i ca.3 uker. Jeg sluttet fordi det tok for mye tid. Vi fikk også veldig mange lekser, og i og med at vi begynte seinere enn de andre måtte vi ta igjen 6 ukers arbeid i høstferien. Jeg fikk tilbud om å bytte lærer/klasse, men jeg syns det ble for mye. Vedlegg 4 RAPPORT FRA VIDEREGÅENDE Matematikk Positive kommentarer: Jeg syntes matte undervisningen på videregående gikk greit. Jeg lærte masse og fikk smake på hvordan det vill bli å starte der. Læreren var flink Jeg syntes jeg lærte bedre der enn på ungdommsskolen. Negative kommentarer: Jeg hadde ganske lite fritid siden jeg jobber to dager i uka og går på svømming to dager. Det ble for mye å gjøre på en gang både de ekstra leksene og den ekstra lange torsdagen hvor jeg holdt på til
20 Gutt 10.1 Vedlegg 5 Rapport fra videregående Jeg r en jente som går i 10.2 på Strømsø Ungdomskole. Jeg var med på å ta engelsk fag på Strømsø videregående. Jeg syntes det var ganske bra, og undervisningen var bra den også. Elevene var greie nok og læreren var grei og flink. Det gikk ganske bra mens jeg gikk der og jeg fikk til og med 5' på en stil, så jeg var fornøyd. Positivt: * Lærerne * Medelever * Undervisning * Leksene * Karakterer * Erfaringer Negativt: *Litt for mye lekser a.o.t. Det var egentelig ikke noe som var negativt, et av problemene var de lange skoledagene på grunn av Vidregående, men ellers var det ingen problemer. Likevel så gikk dette utover noen av de andre ungdomskolefagene mine, og jeg måtte sitte oppe sent på kveldene for å gjøre ferdig lekser, for det ble for mye noen ganger. Derfor mente foreldrene mine at jeg burde droppe videregåendeundervisningen og fokusere på ungdomskolefagene, det var de som telte når jeg skulle søke på videregående. Jeg var enig med dem. Så etter det første halvåret sluttet jeg med undervisningen på videregående. Vedlegg 6 Rapport fra vgs. Gutt 10.trinn Noe vanskelig å huske når timer er. Tar opp masse tid, er vel egentlig helt greit å være der borte siden de ikke forventer at jeg er på 100% samme nivå som alle andre, selv om jeg føler det slik. Ellers veit jeg ikke om noen særlige problemer bortsett fra at jeg likte ikke læreren i begynnelsen. Første læreren forventet at vi skulle ta igjen over en måneds arbeid som de andre hadde gjort. Men ellers har det gått greit, har vært litt svakt oppmøte fra min side, med diverse grunner, prosjekt osv på min egen skole.
Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.
SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen
Detaljer«Her har vi masse muligheter» Kombinasjonsklassene i Buskerud
«Her har vi masse muligheter» Kombinasjonsklassene i Buskerud Hva er kombinasjonsklasser? Snakk sammen i 2 min Nafo film https://youtu.be/atkxzjc6pwa Utgangspunkt NAFO prosjekt ungdom med kort botid Besøk
DetaljerProsjektplan forsering
Prosjektplan forsering Eiker - 14 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 1.2 Forseringsprosjektet i Buskerud 3 2. Mål for prosjektet... 3 2.1 Hovedmål. 3 2.2 Delmål.. 3 3. Organisering.. 4 3.1 Ansvarsforhold
DetaljerPå vei til ungdomsskolen
Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye
DetaljerVeileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.
Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008
Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008 FORSØKSPROSJEKT HELDAGSSKOLE, BRANDENGEN SKOLE 2007-2008 6.
DetaljerNy GIV overgangsprosjektet
Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og
DetaljerSaksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/07165-002 Dato: 16.11.2004 UNGDOMSTRINN I VIDEREGÅENDE SKOLE - OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ UNGDOMSTRINNET SAK TIL BYSTYREKOMITE
DetaljerSKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED
1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind
DetaljerSamarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli
Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene
DetaljerValg av språkfag (2. fremmedspråk)
Til elever/foresatte 7. trinn Valg av språkfag (2. fremmedspråk) Til høsten skal dere begynne i ungdomsskolen (8. trinn). I den forbindelse må dere velge hvilket språk dere ønsker. Disse fagene utgjør
DetaljerTIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014
TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,
DetaljerRefleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS
TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerElevundersøkelsen ( ) Bakgrunn
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009
DetaljerELVERUM UNGDOMSSKOLE
ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På
DetaljerReferatsak. Styrkingstiltak språkfag
Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE
UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve
DetaljerKombinasjonsklassen. Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter
Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter Hovedmål Hindre frafall og sikre gjennomstrømning av flerspråklige elever
DetaljerModellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg
Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE
ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er
DetaljerVELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE
VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetaling Noen familier innfrir kriterier for gratis kjernetid 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig
Detaljer09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder
Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total
DetaljerVELKOMMEN TIL HELLERUD STUDIESPESIALISERING STUDIESPESIALISERING MED MK BYGG OG ANLEGG
VELKOMMEN TIL HELLERUD STUDIESPESIALISERING STUDIESPESIALISERING MED MK BYGG OG ANLEGG 2017 2018 VELKOMMEN STUDIESPESIALISERING TIL PÅ HELLERUD2017/2018 VELKOMMEN TIL HELLERUD VGS! Du har kommet inn på
DetaljerIntervjuobjektene kom fra følgende studieretninger: Bygg Bygg Maskin Drift av datasytemer
1. Hvilke tiltak har du deltatt på? Kollokviegruppe Jentelunsj Hyttetur Studenterhytta Jentekveld 2. Hvilket av disse likte du best? Kollokviegrupper Jentelunsj Hyttetur Studenterhytta 3. Tror du frafallet
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 288020 236090 81,97 26.04.2012 Kristiansand kommune Vår 2012 5875 4939 84,07 26.04.2012 Vardåsen skole Vår
DetaljerStudentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115.
Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Thorolf Magnesen, Senter for miljø og ressursstudier, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet E-post:
DetaljerUndersøkelse om klimatoppmøtet
Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerPresentasjon fra Hop og Slåtthaug
FORELDRE MØTE Midtun skole 24.04.12 Overgang barnetrinn ungdomstrinn Presentasjon fra Hop og Slåtthaug Hop oppveksttun Slåtthaug ungdomsskole En skole på høyden Organisering - Hop 476 elever 3 trinn/baser
DetaljerVelkommen til foreldremøte for Vg2!
Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerNamsos kommune -et godt sted å leve
Namsos kommune -et godt sted å leve Veileder for lovpålagte samtaler og tilbakemeldinger i skolen En hjelp til gjennomføring av: o elevsamtalen o dialog om annen utvikling o tilbakemelding orden og oppførsel
DetaljerNy Gjennomføring i Videregående skole. Erfaring fra NyGIV prosjektet ved Strømmen vgs. Ingeborg Lundsvoll, utviklingsleder
Ny Gjennomføring i Videregående skole Erfaring fra NyGIV prosjektet ved Strømmen vgs Ingeborg Lundsvoll, utviklingsleder Målgruppe Redefinert elevgruppe for Ny GIV i vgo: - elever som har hatt intensivopplæring
DetaljerEgeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående
BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114
DetaljerEn viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.
Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole 2. fremmedspråk/språklig fordypning/arbeidslivsfag De nye valgfagene Klassesammensetning Nina Ødegård, leder i FAU Å arbeide
DetaljerEvalueringsrapport SPED102 høsten 2017
Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Emneansvarlig: Bjarte Furnes Seminarledere: Bjarte Furnes og Elisabeth Hesjedal Innhold SPED102 er et emne på 15 stp. for 3. semesterstudenter som følger bachelorprogrammet
DetaljerMidtveisevaluering SPED4400
Midtveisevaluering SPED4400 Høst 2018/vår 2019 Evalueringen er foretatt med Nettskjema, 21ble invitert, 10 har svart. Evalueringen ble gjennomført januar 2019. Fritekstkommentarer er noen steder sammenfattet,
DetaljerFravær pa Horten viderega ende skole
Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut
DetaljerElevene trenger tilbakemelding ofte. Alle elevene skjønner kanskje ikke at det de får er veiledning. Alle må få tilpasset sitt nivå.
Referat fra Dialogmøte Sylling krets 14.mars 2017 Tilstede: Leder av grunnskole, barnehage og kulturutvalget Marianne Berg, Sylling Skole ved Vibeke Haugen (rektor), Rita Jonassen (inspektør), Richard
DetaljerSvarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13
Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende
DetaljerAkademiet Privatistskole
Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg
DetaljerINFORMASJON OM SKRIFTLIG EKSAMEN OG KLAGERETT VED GUDEBERG SKOLE VÅREN 2019
Side 1 av 5 \\fredrikstad\shares\brukere\ardi\dok\arne\2018-19\eksamen\eksamen\informasjon OM SKR EKSAMEN OG KLAGERETT.docx INFORMASJON OM SKRIFTLIG EKSAMEN OG KLAGERETT VED GUDEBERG SKOLE VÅREN 2019 Dette
DetaljerKontaktlærerveiledning. Veiledning for kontaktlærere ved de videregående skolene i Østfold
Kontaktlærerveiledning Veiledning for kontaktlærere ved de videregående skolene i Østfold Revidert 2018 Forord Kontaktlærerveiledningen ble utarbeidet etter vedtak i OKH-komiteen i 2011. Hensikten med
DetaljerGEOV260. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor
GEOV260 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper
DetaljerInformasjonsmøte om avslutning av 10. trinn tirsdag 8. mai 2018
Informasjonsmøte om avslutning av 10. trinn tirsdag 8. mai 2018 den beste starten på fremtiden! Agenda 1. Skriftlig eksamen 2. Muntlig eksamen 3. Standpunktkarakter 4. Klagefrister 5. Avslutning av skoleåret
DetaljerAvdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!
Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser
DetaljerDen gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018
Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående
DetaljerSaksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/6864-1 Dato: 22.05.2013 VURDERING AV LÆRERNES UNDERVISNING â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Rådmannens
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten
DetaljerHvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?
Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter
DetaljerDenne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp
Veileder for lovpålagte samtaler og tilbakemeldinger i skolen HAUGESUND KOMMUNE En hjelp til gjennomføring av: o elevsamtalen o dialog om annen utvikling o tilbakemelding orden og oppførsel o skole-hjemsamtalen
Detaljer18. april «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE
18. april 2018 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Agenda 2. fremmedspråk/språklig fordypning/arbeidslivsfag Valgfag Arbeid med klassesammensetning Skolemiljø Ny skole
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2009 Vår 2009 398761 333310 83,58 02.05.2009 02:24:06 Vår 2008 Vår 2008 392078 319712 81,54 15.05.2008 06:39:27 Elevundersøkelsen
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2009 Vår 2009 398761 333310 83,58 02.05.2009 02:24:06 Vår 2008 Vår 2008 392078 319712 81,54 15.05.2008 06:39:27 Elevundersøkelsen
DetaljerHalden videregående skole
1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at
DetaljerIndividuell vekst i et sosialt fellesskap
Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på
DetaljerMål med skolen (Meld. St /13) Forberede elevene til å bli aktive samfunnsmennesker i det 21. århundre
Mål med skolen (Meld. St. 20 2012/13) Forberede elevene til å bli aktive samfunnsmennesker i det 21. århundre Elevens arbeidsmiljø Trivselsplan; inkludering Tipsplakater; påminnelser #Metoo; språkbruk
DetaljerTA FAG PÅ HØYERE NIVÅ
TA FAG PÅ HØYERE NIVÅ FORSERING I MATEMATIKK 2016-17 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Tilbud om å ta fag fra videregående opplæring kan gis til elever som har tilstrekkelig kompetanse
DetaljerDen gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn
Den gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn VÅREN 2019 Bård Vinje MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse OVERGANGER... 3 UTFORDRINGER VED OVERGANGEN BARNETRINN UNGDOMSTRINN... 3 HVORDAN JOBBE
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerDELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE
DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE 2008 2009 SKREVET AV PROSJEKTANSVARLIG ANITA NYBERG I denne delrapporten vil jeg forsøke å beskrive klassen som har hatt CLIL høsten 2008,
DetaljerTA FAG PÅ HØYERE NIVÅ
TA FAG PÅ HØYERE NIVÅ FORSERING I MATEMATIKK 2018-19 16.05.2018 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Tilbud om å ta fag fra videregående opplæring kan gis til elever som har tilstrekkelig
DetaljerOLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport
OLE Organisering, læring og endring Vår 2015 Evalueringsrapport Innledning Her følger en evaluering av prosess og resultater for kullet som gjennomførte emnet «OLE Organisering, læring og endring» (AORG602)
DetaljerTA FAG PÅ HØYERE NIVÅ - FORSERING I MATEMATIKK 1T
TA FAG PÅ HØYERE NIVÅ - FORSERING I MATEMATIKK 1T 2019-20 11.06.2019 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Tilbud om å ta fag fra videregående opplæring kan gis til elever som har
DetaljerDAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.
DAGBOK Uke 43: Torsdag 28/10 Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. Uke 44: Mandag 1/11 Gruppen utformet den første statusrapporten til prosjektet.
DetaljerUNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra
DetaljerVisiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass
Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.
DetaljerOrganisering av FIRST LEGO League ved Brundalen skole, Trondheim
Organisering av FIRST LEGO League ved Brundalen skole, Trondheim Presentasjon: Erik Løkketangen 33 år fra Eide på Nordmøre. Jeg er adjunkt med opprykk II på Brundalen skole. Underviser i matematikk, naturfag,
DetaljerVELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE OM UNGDOMSTRINNET
VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE OM UNGDOMSTRINNET 14.05.18 Rektor Morten Sesseng Ass. rektor Rune Byre Gåsemyr Undervisningsinspektør Kristine Mørk Rådgiver/sos.lærer Lene Sandsdalen Tema for møtet Hva
DetaljerVelkommen til Oslo Handelsgymnasium
Velkommen til Vg1 studiespesialisering Tirsdag 22.august 2017 Klassen Bilder av klassen fra leksen de fikk fra mandag til tirsdag 2 Skolestartprogrammet Klassen forts. Velkomstsamtale/kontaktlærers samtale
DetaljerForskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?
Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerFra tilvalgsfag til fremmedspråk. Resultater Erfaringer Forventninger
Fra tilvalgsfag til fremmedspråk Resultater Erfaringer Forventninger Bakgrunnsinformasjon FoU-prosjekt finansiert av Nasjonalt Senter for Fremmedspråk i opplæringen. Desember 2007 til februar 2009. Sluttrapport
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
DetaljerVoksenopplæring informasjon til skoleåret 2013-14. Onsdag 14. august Skien vgs
Voksenopplæring informasjon til skoleåret 2013-14 Onsdag 14. august Skien vgs Om voksenretten Over 25 år Ikke fullført videregående opplæring Fullført = karakter er gitt (IV, 1 6) Karakterene IV og 1 =
DetaljerSchool ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011
k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette
DetaljerHØSTINFO 2014. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre.
HØSTINFO 2014 Hausten er komen til huset i hagen Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre. Tre jenter ned og tre jenter ut. No haustar våre jenter kvar sin eplegut av Einar
DetaljerGLIS-PROSJEKTET OVERGANGSSAMTALEN
GLIS-PROSJEKTET OVERGANGSSAMTALEN Hovedmål: Bedre overgangen barnehage skole for flerspråklige barn ved å prøve ut en modell hvor foreldre, førskolelærer og førsteklasselærer har felles erfaringsdeling
DetaljerHAUGESUND KOMMUNE. Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp
Veileder for lovpålagte samtaler og tilbakemeldinger i skolen HAUGESUND KOMMUNE En hjelp til gjennomføring av: o elevsamtalen o dialog om annen utvikling o tilbakemelding orden og oppførsel o skole-hjemsamtalen
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/5769-1 Dato: 08.10.2014 EVALUERING SOMMERSKOLE 2014 Vedlegg: Sammendrag: Sommerskolen 2014 ble gjennomført i perioden 28. juli 8. august
DetaljerSAMARBEID SKOLE - HJEM
SAMARBEID SKOLE - HJEM I den generelle del av den nasjonale læreplanen påpekes det at foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen, og at skoleverket skal samarbeide med elevenes foreldre. Denne klare
DetaljerOvergangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner
Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5
DetaljerEffektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
DetaljerÅrsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13
Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Blindern vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerResultat og tilbakemeldinger fra vårt utsendte evalueringsskjema. Totalt 18 tilbakemeldinger Spørsmål 1:
Evaluering Resultat og tilbakemeldinger fra vårt utsendte evalueringsskjema. Totalt 18 tilbakemeldinger Spørsmål 1: - Opplever dere at Frogner håndball har et godt tilbud til barna? Ja- 16 Nei- 1 Tja-
DetaljerREFERAT FRA FAU-MØTE PÅ SANDGOTNA SKOLE
REFERAT FRA FAU-MØTE PÅ SANDGOTNA SKOLE Tid: 13.05.2019 kl. 18.00-20.00 Sted: Sandgotna skole Tilstede: Fungerende rektor Tore Lind og representanter fra klasser merket med x i tabell under. 8A 8B 8C 8D
DetaljerSpredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående. Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112
Spredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112 Robusthet Sensitivitet Handlingsdyktighet Læringsevne IKO-Struktur
Detaljer