Overgangsplan for aldersgruppe 0 16 år

Transkript

1 Overgangsplan for aldersgruppe 0 16 år Time kommune

2 Innhald Innhald... 2 Innleiing... 3 Kva seier forsking om overgangane... 3 Kvifor fokusera på overgangar?... 3 For å få ein god overgang... 3 Intensjonar og føringar for samarbeidet om overgangane... 4 Ansvar for samarbeid... 5 Samarbeidet med foreldra... 5 Teieplikt... 5 Oppstart i barnehage... 6 Overgang mellom barnehagar... 6 Overgang barnehage-skule... 6 Overgang barneskule-ungdomsskule... 7 Barn med særskilde behov (0-16 år)... 8 Skjema til bruk... 9 Overgang barnehage-skule... 9 Overgang barneskule-ungdomsskule Overgang barneskule-ungdomsskule Side 2

3 Innleiing Hovudmålet med føringar for overgangane er å sikra kontinuitet og heilskap i utdanningsløpet. Barn og unge skal oppleva at opplæringstilboda heng saman, og at kvar og ein vert i varetatt ut frå eigne føresetnader og behov. Likeeins vil vi sikra at barna får best moglege overgangar. Planen er politisk behandla og gjeld frå august Planen vil bli evaluert jamleg. Oppdatert plan ligg på kommunen si heimeside. Kva seier forsking om overgangane Kvifor fokusera på overgangar? Forskingsresultat frå USA meiner å kunna påvisa at overgangen frå barnehage til skule er viktig fordi han kan leggja føringar for heile skulegangen, for sjølvbiletet og seinare livskompetanse. (Pianta & Kraft Sayre 2003, Løge et.al. 2003) Overgangar er omfattande prosessar, dei omfattar ikkje berre det einskilde barnet og møtet med den nye læraren, klassekameratane og nye rammefaktorar. Heile familien og lokalmiljøet blir omfatta av overgangane. Det er tre viktige faktorar som må vera på plass for at overgangen skal bli vellukka: - skulen må vera klar til å ta imot barnet - barnet må oppleva deltaking og støtte frå nærmiljøet - barnehagen må forplikta seg på å førebu barnet Det er viktig at det blir utveksla informasjon om det enkelte barnet, tilhøvet mellom barna og om dynamikken i barnegruppa. Det er lurt å la bilete, teikningar og historier få følgja med til skulen. (Brostrøm 2002) Kvaliteten på samarbeidet mellom heim og skule betyr mykje for korleis barnet finn seg til rette ved overgangen til skulen. (H. Fabian 2000) Når foreldra kjenner seg trygge i høve til den nye situasjonen, blir dei også betre i stand til å støtta barna sine i overgangen. (Johansson) Overgangar kan representera nye mogelegheiter for læring for barn, men det ligg også ein risiko i at barn som erfarer vanskelege overgangar, får problem med å finna seg til rette i skulen. Det kan vera til hinder for seinare læring. (Kagan and Neuman 1999, Rimm Kaufmann & Pianta 2000, Wagner 2002) For å få ein god overgang...treng barn å vite noko om desse faktorane: (H. Fabian 2002) - å bli kjent med det fysiske miljøet - å få kjennskap til kven og korleis læraren er - å få ein ide om kva slags aktivitetar som skjer på skulen - å få vita noko om systemet/reglane. Side 3

4 På bakgrunn av det som dei ulike forskarane som er nemnde ovanfor seier, er det svært mange gode grunnar for å prøva å gjera overgangane så gode som mogeleg. Sjølv om dei nemnde forskarane seier noko om overgang frå barnehage til skule, er det god grunn til å satsa på at alle overgangane i skuleløpet skal bli så gode som mogeleg. For å lukkast med det, må alle partane som er impliserte i overgangane, samarbeida og gjera sitt til at overgangane blir vellukka. Dei føringane som er lagt opp i denne planen, er eit minstekrav. Det er fullt mogleg å gjera meir i dei ulike krinsane, men ikkje mindre enn det planen tilseier. Intensjonar og føringar for samarbeidet om overgangane Rammeplanen kapittel 5 Samarbeid seier mellom anna: Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan. Barnehage og skole bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging, må samarbeidet etableres i god tid før barnet begynner på skolen. Barn i barnehagen kan sogne til flere skoler. Den enkelte kommune må finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehagen og skolen konkret skal samarbeide. I forordet til Kunnskapsløftet står det: For barn og unge er skolen ein del av ein lang læringsprosess, som startar med barnehagen og endar med deltaking i yrkes- og samfunnslivet I innleiinga til prinsipp for opplæringa er det vidare presisert: Fellsskolen skal ha ambisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter. Samtidig skal skolen og lærebedriften ta hensyn tli elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. I St.meld.nr.16 og ingen sto igjen, 1.4 Bedre muligheter for alle, står det: Stortingsmeldinga legger til grunn at gjennomgående god tilgang, kvalitet og sammenheng i utdannings- og kompetansesystemet kommer alle barn, unge og voksne til gode, men at det har særlig stor betydning for grupper og individer som står i fare for å ikkje lykkes i utdanningssystemet. Tiltak som sikrer utdanning og kompetanse for disse, vil også være gode tiltak for alle. Forsking seier dette om overgangen barnehage skule: - skulen må vera klar til å ta imot barnet - barnet må oppleva deltaking og støtte frå nærmiljøet - barnehagen må forplikta seg på å førebu barnet Forsking seier at barnet treng: - å bli kjent med det fysiske miljøet - å få kjennskap til kven og korleis læraren er - å få ein ide om kva slags aktivitetar som skjer på skulen - å få vita noko om systemet/reglane. Side 4

5 Det er lite forsking på overgangen barneskule ungdomsskule. Det er all grunn til å tru at dei same faktorane som gjeld frå barnehage til skule òg vil gjelda for å få til ein god overgang til ungdomsskulen. Ansvar for samarbeid Hovudansvaret for samarbeidet om overgangar 0-16 ligg hos styrar og rektor. Pedagogiske leiarar, kontaktlærarar, leiar i SFO og avdelingsleiarar er viktige partar for vidare oppfølging. Samarbeidet med foreldra Samarbeid med foreldra er heimla både i Opplæringslova og Lov om barnehager (barnehageloven). I barnehageloven 1. Formål, står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnets hjem. I Opplæringslova 1-2. Formålet med opplæringa står det: Grunnskolen skal i samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Teieplikt Teieplikta er regulert både i forvaltningslova og i ulike særlover. Enkelte særlover omtalar og opplysningsplikt til barnevernet. Side 5

6 Oppstart i barnehage Mål: - Sikra mest mogeleg tryggleik for barn og foreldre/føresette. - Gje eit positivt inntrykk av barnehagen. Før oppstart i august Informasjonsbrev til foreldre/føresette Styrar Foreldremøte Foreldre/føresette, personale frå barnehagen Styrar Oppstart Besøksdag Eigen plan for oppstart Barn og foreldre/føresette Pedagogisk leiar Styrar Foreldresamtale Kontaktperson i barnehagen og foreldre/føresette Pedagogisk leiar Løpande oppstart Barnehagen har faste rutinar Foreldre/føresette og kontakt person i barnehagen Styrar Overgang mellom barnehagar Mål: - Barna kjem til ein barnehage som dei kjenner og som kjenner dei. - Sikra mest mogeleg tryggleik for barn og foreldre/føresette. - Sikra at viktig informasjon blir vidareført. Før oppstart i ny Innhenta skriftleg løyve til å Styrar i barnehage overføra informasjon barnehagen der barnet kjem frå. Samtale med foreldre/føresette om overgangen Foreldre/føresette, personale frå gammal og ny barnehage Styrar i ny barnehage Besøksdag Foreldre/føresette og barn Pedagogisk leiar i ny barnehage Overgang barnehage-skule Mål: - Barna kjem til ein skule som dei kjenner og som kjenner dei. - Det er heilskap mellom barnehage og skule/sfo. - Informasjon om barnet blir vidareført. Side 6

7 Oktober Innhente samtykke frå Foreldre/føresette og Styrar foreldre/føresette om overføring pedagogisk leiar av informasjon til skulen. Novemberjanuar Skulane får liste med oversikt over nye barn innan utgangen av oktober. Møte mellom skule og barnehage. (Den eller dei barnehagane som rekrutterer flest barn til skulen) Kontakt med dei andre barnehagane. Gjennomgang av barneliste. Gjennomgang av plan for overgang. Rektor og styrar i aktuelle barnehagar. Kommunalsjef Rektor Foreldremøte. Registrering av nye barn til skulen. Foreldre/føresette, rektor, inspektør og SFO leiar. Rektor Våren før 5 åringane vitjar skulen etter Barn og personale i barnehagen Styrar/rektor skulestart oppsett plan. April Foreldresamtale i barnehagen Foreldre/føresette og Pedagogisk leiar med fokus på skulestart. pedagogisk leiar Mai Overføringsamtalar. Skjema blir Kontaktlærarar og pedagogiske Styrar/rektor brukt. leiarar. Mai/juni Besøksdag på skulen. Barn og kontaktlærarar Rektor Mai/juni Foreldremøte Foreldre/føresette, Rektor kontaktlærarar. Overgang barneskule-ungdomsskule Mål: - Barna kjem til ein skule som dei kjenner og som kjenner dei. - Informasjonen om barnet blir vidareført. Oktober/ Ungdomsskulen får elevliste frå Barneskulane november barneskulane. barnetrinnet Oktober Trekantsamtalen har fokus på informasjon som skal førast vidare til ungdomsskulen. Foreldre/føresette, barn og kontaktlærar barnetrinnet November/ desember Våren før overgang Møte mellom barneskule og ungdomsskule. Gjennomgang av elevliste. Gjennomgang av plan for overgang. Ungdomsskuleelevar fortel til 7. trinnet om korleis overgangen var. Ungdomsskulen møter begge skuleslaga. Kontaktlærarar på begge skuleslaga, elevar på barnetrinnet. ungdomstrinnet. ungdomstrinnet. Side 7

8 Våren før overgang Våren før overgang Mai Juni elevane på heimeskulen og informerer. Barneskuleelvane besøkjer ungdomsskulen etter oppsett plan. Trekantsamtale med fokus på overgangen til ungdomsskulen. Bruk av overgangsskjema. Informasjonsmøte for foreldre/føresette. Rådgivar er med på møtet. Overføringssamtalar. Overgangsskjema blir levert til dei nye kontaktlærarane Skulebesøk for å treffa kontaktlærar og elevar i ny elevgruppe. Foreldre/føresette, barn og kontaktlærar. Foreldre/føresette, lærarar og rektor på ungdomstrinnet Kontaktlærarar på barnetrinnet og kontaktlærarar på ungdomstrinnet Barn, kontaktlærarar på begge skuleslag. barnetrinnet. ungdomstrinnet. ungdomstrinnet Rektor ungdomstrinnet og rektor på barnetrinnet. Barn med særskilde behov (0-16 år) Mål: - Skapa mest mogeleg tryggleik for barn og foreldre/føresette ved overgang. - Sikra at kompetanse rundt barnet vert i varetatt. - Ny institusjon får tid til å laga eit godt tilrettelagt opplegg til beste for barnet. Oppstart i Informasjonsmøte om behov og Foreldre/føresette, barnehage, PPT/ andre barnehage tiltak. PPT og eventuelt andre hjelpetenester. To år før skifte Melding om barn med særskilde behov for tilrettelegging av det fysiske miljøet og behov for kompetanse i personalgruppa Våren, året før overgang Ta med medlem i ansvarsgruppe/samarbeidsgruppe frå ny instans. hjelpetenester. Barnehage/skule/PPT Medlemmer i grupper Styrar/rektor Koordinator/ styrar/rektor. Innan mars Laga plan for overgangen. Barn som har individuell plan (IP) nyttar dette verktøyet vidare. Informasjon om skulestart/tilbod mm. Foreldre/føresette Styrar/rektor Side 8

9 Skjema til bruk Overgang barnehage-skule Frå: Til: barnehage skule (bilete av barnet) Namn på barnet: Foreldre/føresette: Pedagogisk leiar: Arbeidsmåla til barnet: Interesser: Venner: Anna: Barnet i forhold til barnehagen sine satsingsområde: (Skriv inn satsingsfelta til barnehagen) Mål 1: Mål 2: Mål 3: Mål 4: Barnet lærer best når: Vedlegg: Referat frå barnesamtale TRAS-skjema Referat frå foreldresamtale Anna Dato: Foreldre/føresette: Ped. leiar: Side 9

10 Overgang barneskule-ungdomsskule Kort rettleiing Frå Til (namn på barneskule) (namn på ungdomsskule) (bilete av eleven) Elevnamn: Kontaktlærar: Gje ei kort beskriving av kor eleven står i forhold til grunnleggjande ferdigheitar i høve til det som er forventa ved avsluttinga av 7.klasse. 1-3 setningar på kvart punkt. Munnleg - å uttrykka og fortolka tankar, kjensler og fakta - kan ta ordet i plenum Skriftleg - å uttrykka og fortolka tankar, kjensler og fakta - rettskriving - teknisk nivå (handskrift) Lese - å uttrykka og fortolka tankar, kjensler og fakta - forstå innhaldet i ein tekst og omarbeida det - teknisk nivå (for eksempel ord pr. min) Rekne - evne til å bruka addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon - evne til å løysa eit breitt spekter av oppgåver og utfordringar både i daglege og i faglege situasjonar - evne til å tenkja logisk - å sjå og tolka mønster og grafar IKT - å kunne bruka og henta fram, lagra, skapa, presentera, vurdera og utveksla informasjon Læringsstilar - slik arbeider eg når eg lærer mykje og yter fin innsats - grad av tilpassing Sosial kompetanse - samarbeid, sjølvhevding, sjølvkontroll, ansvar og empati Anna - t.d. interesser, venner, søsken m.m - spesielle bekymringar Viktige vedlegg i elevmappa: Her nemner du spesielt vedlegg som er nyttige å sjå på. Det kan t.d. vera kartleggingsprøvar. Side 10

11 Overgang barneskule-ungdomsskule Frå: skule Til: ungdomsskule (bilete av eleven) Elevnamn: Foreldre/føresette: Kontaktlærar: Munnleg: Skriftleg: Lese: Rekne: IKT: Læringsstilar (Korleis lærer eg best) Sosial kompetanse: Anna: Viktige vedlegg i elevmappa: Dato: Foreldre/føresette: Kontaktlærar: Side 11