Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud 2015

Transkript

1 Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud 2015 Videregående opplæring skoleåret 13/14 Bildet eies av Lier videregående skole Bildet eies av Lier videregående skole Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen mars 2015

2 Innhold 1. HOVEDFUNN INNLEDNING STATUS I ARBEIDET MED OPPFØLGING AV TILTAKSPLAN ETTER TILSTANDSRAPPORTEN ARTIKLER EIKA og skoleutvikling - har satsingen gitt forgreininger? Helse og utdanning Fagarbeidere - behov, etterspørsel og ansvar Samfunnskontrakten og flere læreplasser Prosjekt nye lærebedrifter Indikatorrapporten Mer fleksible opplæringsløp i fag- og yrkesopplæringen RESULTATER - SKOLEOPPLÆRINGEN Indikatorbilder - fylkesnivå Data fra administrative systemer - input/output-indikatorer - fylkesnivå Læringsmiljøindikatorer - fylkesnivå Indikatorbilde utdanningsprogram - Buskerudnivå, snitt Virksomhetsresultater Drammen videregående skole Eiker videregående skole Gol vidaregåande skule Hønefoss videregående skole Kongsberg videregående skole Lier videregående skole Numedal videregående skole Ringerike videregående skole Rosthaug videregående skole Røyken videregående skole Side 2 av 114

3 St. Hallvard videregående skole Ål vidaregåande skole Åssiden videregående skole OPPSUMMERING UTVIKLINGSDIALOGER VIRKSOMHETENE Oppsummering PPOT Oppsummering AIB RESULTATER - BEDRIFTSOPPLÆRING Overgangen fra skole til læretid - det store spranget Formidling til læreplass og opplæringsplass Samarbeid med NAV Buskerud Lærlingeundersøkelsen Årlig rapport fra bedrifter og opplæringskontor Beskrivelse og vurdering fagopplæring Inngåtte lærekontrakter Løpende lærekontrakter GJENNOMFØRING Gjennomføring på fylkesnivå Gjennomføring bedriftsopplæringen Buskeruds mål knyttet til årlig gjennomføring Fag-/svenne- og kompetanseprøver Brutte lærekontrakter Gjennomføring fordelt på kommuner Ungdom utenfor videregående opplæring Avbruddsårsak og avbruddsmåned fordelt på utdanningsprogram 13/ og IV fordelt på utdanningsprogram 13/ KVALITETSSIKRING, - VURDERING OG -UTVIKLING I KUNNSKAPSSKOLEN Internt arbeid - utdanningsavdelingen Ekstern støtte ANBEFALINGER OG VIDERE ARBEID Side 3 av 114

4 Forord Det menes og synses mye om utdanning i Norge. Buskerud fylkeskommune ønsker ikke å basere sitt skoleeierskap på synsing, men på kunnskap. Slik skal Kunnskapsskolen i Buskerud videreutvikles. Et mer presist ord enn kunnskap er evidens, som står på tre "grunnpilarer": Nyere nasjonal og internasjonal forskning, tallmateriale som for eksempel resultattall og tall fra elev- og personalundersøkelsen, kvalitative data, som også kalles erfaringsbasert kunnskap. Slik kunnskap samlet blant annet ved fylkesutdanningssjefens utviklingsdialoger med virksomhetene, og på andre delingsarenaer. Når forskningsfunn, fylkeskommunens egne data, og erfaringsbasert kunnskap sammenstilles, skal Buskerud fylkeskommune ha et trygt grunnlag å basere sitt videre skoleeierskap på. Den årlige tilstandsrapporten er BFKs største og viktigste dokument som viser tilstanden i utdanningssektoren, og som skal angi retning for videre kvalitetsutvikling i sektoren. God lesning! Drammen, Jan-Helge Atterås fylkesutdanningssjef Side 4 av 114

5 Sitat Per Fugelli - lege og professor i sosialmedisin ved UIO gjengitt i forbindelse med ekstern vurdering om spesialundervisning ved Røyken vgs. Side 5 av 114

6 1. Hovedfunn Artikler Fellesnevneren resultatmessig for skolene som har deltatt i prosjektet EvidensInformert Kvalitetsarbeid (EIKA), et en mer helhetlig og kunnskapsbasert skoleutviklingsarbeid nær elevene. Det stimuleres til størreog mer systematisk anvendelse av kunnskap om enkelte elevs faglige ståsted, og forholdene som virker inn på læringen. En erkjennelse av delt ansvar for elevens læring i lærergruppene rundt eleven er andre viktige effekter. Videre har prosjektet bidratt til å øke presisjonen i tiltak rettet inn mot økt trivsel og læring, og har ført til bevissthet om behovet for at lederne etterspørre resultatene av arbeidet i gruppene de leder. Jobbing med ungdommens helse krever samarbeid på tvers av fag, forvaltningsnivåer og profesjoner/roller, som er forankret i planer med tydelige ansvarsforhold og målbare tiltak. Samarbeidet må være støttet av ledernivået- de involverte må sammen se på helheten i oppgaver som skal løses. Skolenes viktigste bidrag i forbindelse med utfordringen med psykisk helse, er profesjonalitet i arbeidet med elevenes læringsmiljø. Det har vært god tilvekst av nye lærebedrifter innenfor ulike fag i To nye opplæringskontor er kommet til, og etablerte opplæringskontor tar ansvar for nye fag. Det er størst behov for læreplasser innen IKT Servicefag, tømrerfaget, salgsfaget, bilfag og byggfag i Buskerud. Innenfor de typisk offentlige fagene som for eksempel helsearbeiderfaget, er det også stort behov for læreplasser. Utdanningsavdelingen jobber systematisk med disse bransjene for å få flere læreplasser og innfri samfunnskontrakten. Det er i rapportperioden utviklet opplæringsløp som knytter teori og praksis tettere sammen - for eksempel dobbeltkompetanseløp. 260 elever følger ulike typer fleksible opplæringsløp. Resultater, gjennomføring og kvalitetsarbeid Fylkesnivået Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen har blitt høyere enn skoleåret 12/13, og er høyere enn det nasjonale snittet. Dette kan skyldes at elevene i snitt har et høyere faglig nivå, men også variasjoner i karaktervurdering fra ungdomsskolen. Det er en sterk sammenheng mellom gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen og elevenes fravær i videregående opplæring. Buskeruds fraværstall er noe høyere enn det nasjonale snittet. Antallet elever som fullfører og består ligger nå på det nasjonale snittet. Andelen elever som slutter ligger i Buskerud 0,7 prosentpoeng under det nasjonale snittet. Når vi ser studieforberedende, yrkesfag og påbygg under ett, ligger Buskerud over eller på det nasjonale snittet til eksamen i fellesfagene, isolert ligger yrkesfag under det nasjonale snittet. Det er noe avvik mellom standpunkt og eksamen, i visse fag mer enn i andre. God vurderingspraksis krever aktiv skoleledelse som legger til rette for tolkningsfellesskap på skolen. Det er verdt å merke seg at elevene mener at god vurderingspraksis med tydelige mål og kriterier, der de selv er aktive i egen og andres læringsprosess, er viktig for deres læring, motivasjon og mestring. Forskning viser at lærere i liten grad benytter tilbakemeldinger fra elevene og resultater fra vurderingene i videre arbeid med undervisning. Det er med andre ord et klart potensial for å videreutvikle vurdering for læring som et ledd i utviklingen av tilpasset opplæring På læringsmiljøindikatorene har vi fremgang i Buskerud, og på de fleste indikatorene ligger vi noe over eller på det nasjonale snittet. Arbeidet er ikke gjort før vi er oppe på grønt nivå på samtlige indikatorer, det vil si at majoriteten av elever har en positiv oppfatning av læringsmiljøet. Vi har lengst vei frem mot grønt nivå på de viktige læringsmiljøindikatorene Elevdemokrati og medvirkning, Vurdering for læring og i særdeleshet Egenvurdering. Side 6 av 114

7 Mobbing har lite omfang i Buskerud, her er vi helt oppunder grønt nivå, selv etter at grenseverdiene er satt høyere fordi omfanget av opplevd mobbing er blitt mindre i hele landet. Ca. 100 elever opplever imidlertid å bli mobbet av skolens ansatte, 60 av disse av sine lærere. Utdanningsprogram - tendenser i materialet og mulige sammenhenger Utdanningsprogrammene Restaurant og matfag, Design og håndverk, Teknikk og industriell produksjon, og Bygg og anleggsteknikk, samt Påbygg har størst utfordringer med gjennomføring. Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen er lav, med unntak av Påbygg. Fraværet er høyt på flere av disse utdanningsprogrammene. Av disse har Teknikk og industriell produksjon størst utfordringer med både stryk og ikke-vurdering. Også Restaurant- og matfag har mange elever som får stryk i standpunktkarakter(er). Design og håndverk, Bygg- og anleggsteknikk og Teknikk og industriell produksjon er samtidig utdanningsprogrammene med lavest andel bestått fag-/svenne- og kompetanseprøver. Elevene på elektrofag kom inn i videregående opplæring med en snittpoengsum fra ungdomsskolen på 38,3 poeng, altså godt under fylkessnitt på 40,6, men nest høyest på yrkesfag. 89,5% av elevene fullfører og består, mot et fylkessnitt på 76,7. Samtidig har utdanningsprogrammet lavest fravær i fylket, rundt regnet 5 dager og 13 timer. Utdanningsprogrammet plasserer seg ikke høyest på vurdering av læringsmiljøindikatorene, men ligger likevel på gul pluss og grønt på samtlige, men med overvekt på gult. Er det noe som gjøres på elektro som kan være til inspirasjon for andre utdanningsprogram? Datasammenstillingene i rapporten indikerer at det ikke er en direkte sammenheng mellom høy score på elevundersøkelsen, som jo er designet for å måle blant annet trivsel og mestring, og tilstedeværelse på skolen. Flere utdanningsprogram med høy score på elevundersøkelsen har store utfordringer med tilstedeværelse.. Å slå fast en sammenheng krever mer inngående undersøkelser, men dette er det interessant å få økt kunnskap om. Kan det være slik at validiteten til undersøkelsen er lav, eller er det liten sammenheng mellom positiv vurdering av læringsmiljøet og tilstedeværelse? Hvis så, hva skal da endres for å få økt tilstedeværelse, kan det være forhold knyttet til læreplaner eller vekslingen mellom praksis og teori, forhold knyttet til skolenes krav og forventinger til profesjonalitet i elevrollen? Kan det være slik at elever med lave inntakspoeng er mer tilfredse enn elever med midlere eller høye inntakspoeng? Henger resultatene på elevundersøkelsen sammen med elevenes forventninger på en slik måte at elever som har hatt dårlige opplevelser på ungdomsskolen opplever yrkesfagene som bedre tilpasset uten at det fører til større tilstedeværelse? På utdanningsprogrammene Idrett, Medier og kommunikasjon, Musikk dans og drama og Studiespesialisering scorer elevene i snitt dårligst på de valgte indikatorene fra elevundersøkelsen. Medier og kommunikasjon scorer likevel høyere enn de andre, kanskje fordi dette utdanningsprogrammet tilhører yrkesfag - det betyr at klasse består av rundt 15 elever, på studieforberedende utdanningsprogram er det rundt 30 elever per klasse. På alle de ovennevnte utdanningsprogrammene kommer det elever med høy gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen. Det ser ut til at det her kan jobbes mer med egenvurdering og vurdering for læring generelt. Også elevdemokrati og medbestemmelse vurderes relativt lavt, sammen med opplæringens relevans. Dette kan forklare utdanningsprogrammenes relativt lave score på motivasjon - det er grunn til å anta at det er sammenheng mellom de fem indikatorene som er lavt vurdert. Skolene Skolenes resultater, brutt ned på utdanningsprogram, varierer innenfor skolen,mellom ulike utdanningsprogram, og mellom skoler på samme utdanningsprogram. Det kan tyde på at potensialet for deling kan utnyttes ytterligere. Stikkord her er funksjonelle delingsarenaer og prioritering og koordinering slik at tidsressursen utnyttes godt. Kommentarene til indikatorbildene på skolenivå viser mange interessante tiltak, og begrunnelser for tiltak, som det er vel verdt å dele. Side 7 av 114

8 Bedriftsopplæringen Lærlingene i Buskerud vurderer i store trekk sitt læringsmiljø som positivt, men vi scorer dårligere enn landssnitt på indikatorene mulighet for læring og utvikling, mulighet for medvirkning og mål- og planfokus. Det bør undersøkes hva som skal til for å endre disse forholdene i positiv retning.. Det har vært en økning i antall søkere til læreplasser i 2014 sammenliknet med året før - totalt 872 søkere har gjennom formidlingen 2014 startet sin fagopplæring. Dette er det høyeste antallet i Buskerud noen gang. Det har vært avlagt 745 fag-/svenne- og kompetanseprøver i Dette er en økning på 40 prøver fra Fra 2013 til 2014 har antallet brutte lærekontrakter økt med 0,5 prosentpoeng fra 5,7% til 6,2%. Økningen kan skyldes tilfeldige variasjoner, men det er grunn til å interessere seg for årsakene. Utdanningsavdelingens data tyder på at skolens arbeid med å forberede eleven på læretiden, spesielt gjennom god utnyttelse av faget Prosjekt til fordypning, opplæringskontorenes oppfølging av lærlinger og lærekandidater i læretiden, samt utdanningsavdelingens oppfølging av lærlinger og lærekandidater i selvstendige lærebedrifter, kan bidra til færre brudd. Dette er forhold som sektoren selv kan påvirke gjennom ytterligere profesjonalisering av arbeidet med elever og lærlinger. Gjennomføringen Gjennomføring etter offisiell statistikk omfatter kun elever og lærlinger som har fullført og bestått hele det videregående opplæringsløpet innen fem år fra påbegynt utdanning. Det nasjonale målet for fullført og bestått videregående opplæring innen fem år (avgangskullet 2008) var 73 % i Samlet nasjonalt resultat var 69,9%, i Buskerud også 69,9% for offentlig videregående opplæring; opp fra 67,7% for 2007 kullet målt i Det virker utfordrende å oppnå det nasjonale målet om 75% fullført og bestått for kullet målt etter skoleslutt i 2015 også i Buskerud. Kvalitetsarbeidet Når det gjelder arbeidet med sikring-, vurdering- og utvikling av kvalitet, er det funnet gode arbeidsmetoder for internt arbeid. Fylkeskommunen får også god ekstern bistand, både fra Fylkesmannen i Buskerud og fra samarbeidspartnere Vestfold fylkeskommune (ekstern vurdering), samt Conexus, med skoleutviklingsprosjektet EvidensInformert kvalitetsarbeid. Side 8 av 114

9 2. Innledning "I am what I am because of who we all are." Ubuntu via Desmond Tutu Fylkestinget i Buskerud prioriterer utdanningssektoren høyt, og synliggjør dette gjennom Kunnskapsskolen, som er Buskerud fylkeskommunes overordnede plan for sektoren, vedtatt i oktober Hovedmålsetning er "å maksimere læringsutbytte og minimere frafall". Opplæringstilbudet skal være så fleksibelt, og så godt tilpasset til ungdommenes ulike interesser og behov, at alle kan utløse sitt fulle potensiale for læring og personlig utvikling. Samtidig skal så få som mulig velge bort videregående opplæring. Tilstandsrapporten skal gi et bredt og dypt bilde av tilstanden i sektoren som grunnlag for det videre arbeidet med Kunnskapsskolen. Kunnskapsbasert skoleutvikling skjer på grunnlag av data om tilstanden, forskningsfunn og de profesjonelles refleksjon over de to første kildene og over egen og felles praksis. Det er derfor lagt vekt på å presentere ferske forskningsfunn i hele rapporten, men vedlegget inneholder et større tilfang av funn fra ulike kilder som er internasjonalt anerkjent. Her ligger også spørsmålene i elevundersøkelsen som ligger under indikatorene som er brukt til å omtale kvaliteten opp mot målene i Kunnskapsskolen. Videre inneholder vedlegget utdypende tall som vi regner med at vil være viktige for skoleutviklingen hos våre samarbeidspartnere, kommunene. Utdanningssektoren styres også av nasjonale myndigheter, som gir viktige styringssignaler i Stortingsmelding 20 ( ) På rett vei. Her sorterers de viktigste tiltakene under tre hovedsøyler: En inkluderende fellesskole som satser på et godt læringsmiljø og målrettede tiltak mot mobbing. Det settes i verk en rekke tiltak som gjelder læringsmiljøet ved de videregående skolene i Buskerud fylkeskommune - i forbindelse med mobbeutfordringene er vårt mobbeombud en viktig og kompetent samarbeidspartner. Relevans og fleksibilitet i videregående opplæring gjennom å utdype muligheten for tidligere fordypning i lærefagene, øke fleksibiliteten blant annet gjennom tidligere og hyppigere vekslinger mellom opplæring i skole- og arbeidsliv, gi elever med fullført fag- og yrkeskompetanse rett til påbygging til generell studiekompetanse, etablere flere Y-veier fra yrkesfaglige programmer til høyere utdanning. Det har vært jobbet godt med FYR (Fellesfag Yrkesretting og Relevans), og utviklingen av indikatoren relevans i opplæringen viser en mer positiv utvikling enn den nasjonale. Videre tilbys det i regi av Buskerud fylkeskommunens dobbeltkompetanseløp og mulighet for full opplæring i bedrift. Andre vekslingsmodeller utredes, så også Y-veien inn i høyere utdanning. Grunnopplæring for fremtidens samfunn - nedsetting av utvalg som skal vurdere i hvilken grad dagens skolefag dekker de kompetanser og ferdigheter som elevene vil ha behov for i fremtidens arbeidsliv, fornye den generelle delen av læreplanverket. Ludvigsen-utvalgets innstillinger følges med interesse, og deler av utkastet til siste delrapport, er gjengitt i vedleggsdelen av rapporten. Side 9 av 114

10 Skoleforskningen er entydig på at vi bare kan oppnå de resultatene vi etterstreber dersom vi klarer å sette i spill organisasjonens samlede ressurser opp mot klare felles mål. Lærende organisasjoner og fellesskap med en positiv holdning til elevenes potensial for læring, skal til. Åpenhet og tillit er viktige stikkord sammen med god strukturering av organisasjonen med elevenes læring som mål. Når skolene skal bruke kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten i sitt utviklingsarbeid, vil de finne forskjeller mellom utdanningsprogrammer, og mellom klasser i samme utdanningsprogram. Skolene forventes å bruke kunnskapen til forbedringstiltak. Det er svært positivt at skolene i Buskerud fylkeskommune i stadig økende grad utnytter kunnskapen til systematisk forbedring. Profesjonell yrkesutøvelse: - de profesjonelle samarbeider - det de gjør er synlig for hverandre og systemet - profesjonen preges av kollektivt ansvar og ekstern ansvarliggjøring - profesjonell kunnskap utvikles og konsolideres stadig Fullan og Hargreaves (2014) Side 10 av 114

11 3. Status i arbeidet med oppfølging av tiltaksplan etter Tilstandsrapporten 2014 Status i arbeidet med oppfølging av tiltaksplanen etter Tilstandsrapporten 2014 Tilstandsrapporten 2014 beskrev status i arbeidet med å følge opp Kunnskapsskolen i Buskerud, politisk vedtatt i Hovedutvalget for utdanningssektoren. For videre arbeid i utdanningssektoren, ønsket politikerne en tiltaksplan for Det ble derfor utarbeidet en tiltaksplan på bakgrunn av anbefalinger i Tilstandsrapporten 2014 tiltaksplanen ble politisk behandlet i Hovedutvalget for utdanningssektoren og I sistnevnte møte ble det også gitt en status på arbeidet. Tiltaksplanen ble utformet på bakgrunn av spesifikke områder som ble trukket fram i fjorårets tilstandsrapport. Samtidig mente fylkesutdanningssjefen at det var nødvendig å sikre et helhetlig og langsiktig arbeid ved å skape et planverk som forenkler innsatsområdene og som skaper større tydelighet mellom hva skoleeier gjør og hvilke tiltak som iverksettes ved den enkelte virksomhet. Utviklingsarbeid bør drives systematisk over flere år med mulighet for justering underveis. Tiltaksplanen ble derfor en blanding av tiltakspunkter og to nye sektorplaner Plan for styrking og Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring Begge planene bygger på vedtatt handlingsprogram og hovedmålene i Kunnskapsskolen i Buskerud: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag. Læringsfellesskapet skal være preget av styrkende relasjoner og likeverdig samhandling. Opplæringen skal forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. Utdanningsavdelingen har over tid jobbet med å systematisere og forenkle skoleeiers overordnede planverk for å sikre større helhet og sammenheng i det pedagogiske arbeidet. Målsettingen for dette arbeidet er å sikre en bedre forståelse av arbeidet med Kunnskapsskolen i Buskerud på tvers av virksomhetsnivå og skoleeiernivå. Samtidig kommer det stadig nye nasjonale satsingsområder som skoleeier til enhver tid må være beredt til å følge opp. Dette er en kompleksitet som fordrer endring av utdanningssektoren til å bli en mer lærende organisasjon; fra tradisjonell hierarkisk styring til mer organisk ledelse som vektlegger verdier og ser på mennesker i organisasjonen som dens viktigste kapital. I tillegg til å legge til rette for et slikt systemarbeid, så vil arbeidet med organisasjonskulturen bli viktig for å oppnå gode resultater. Arbeidet i utdanningssektoren må derfor ikke bare sees i sammenheng med Kunnskapsskolen i Buskerud, men også sees som en del av organisasjonsutviklingen i Buskerud fylkeskommune som baserer seg på visjon og verdier med utgangspunkt i et styrkebasert tenkesett. Strukturer og organiseringsformer kan ikke endres uavhengig av kulturen i den enkelte virksomhet derfor vil utvikling alltid skje etappevis og det kan være vanskelig å sammenligne virksomheter kun basert på resultater og målinger. En god dialog med interne og eksterne aktører i utdanningssektoren er avgjørende for å skape en felles forståelse av hva som er god kvalitet på opplæring. Side 11 av 114

12 Som en oppfølging av Tilstandsrapporten 2014, har Buskerud fylkeskommune jobbet med tiltak som tok utgangspunkt i anbefalinger fra Tilstandsrapporten. Nedenfor følger anbefalingene med tilhørende tiltak samt angivelse av status. Anbefaling 1: Skoleeier setter tydelige mål, men gir skolene handlingsrom det er viktig å sikre kontinuitet i satsingsområder og mål. Tiltak: Systematisere skoleeiers overordnede planverk se utviklingsområder mer i en helhet. Synliggjøre sammenheng mellom skoleeiers planverk og virksomhetsplanen til den enkelte skole. Status: "Plan for styrking" og "Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring" beskriver sammenhengen mellom skoleeiers planverk og virksomhetsplanen til den enkelte virksomhet. Begge planene er utarbeidet i henhold til mal for sektorplaner som utdanningsavdelingens ledergruppe vedtok i juni Malen for sektorplaner skal sikre at revidering av planer/ utarbeidelse av nye planer skal gjøres på en systematisk og helhetlig måte, i henhold til hovedutvalgets mål om å forenkle planverk ved i større grad å se ulike utviklingsområder i sammenheng. Sektorplanene skal også gjøre det mer oversiktlig for både skoleeier og den enkelte virksomhet hvordan man kan legge til rette for et kontinuerlig utviklingsarbeid. Anbefaling 2: Skoleeier legger til rette for å utvikle samarbeidet mellom skole og bedrift og på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer dette må gi utveksling av kompetanse. Tiltak: Revidere mandatet til fagnettverkene arbeidet i fagnettverkene er nedfelt i "Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring". Status: Mandat for fagnettverkene ble revidert høsten 2014, og ble lagt fram i informasjons- og drøftingsmøte 2. oktober. Mandatet ble deretter gjort kjent for fagnettverkene, skolene og bedriftene. Det er to rådgivere i utdanningsavdelingen som følger opp arbeidet i fagnettverkene, og fagnettverkene er synliggjort som en av arenaene for kompetanseutvikling i "Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring". Utdanningsavdelingen initierer og følger opp hospitering. For skoleåret følger man særskilt opp hospitering innenfor utdanningsprogrammene Restaurant- og matfag (RM) og Teknikk og industriell produksjon (TIP). Innenfor RM har det blitt pekt på utfordringer i forhold til rekruttering til bransjen. For begge utdanningsprogrammene er det et ønske om å skape et tettere samarbeid gjennom å bli bedre kjent med hverandres utfordringer i henholdsvis bedrift og skole. Hospitering for rådgivere har også vært gjennomført, og målet har vært å få bedre kjennskap til arbeidsliv og karrieremuligheter, i tillegg til å knytte kontakter for å sikre bedre Side 12 av 114

13 samarbeid skole-arbeidsliv. Dette innbefatter også å utvikle kompetanse og møtearenaer for rådgivere i videregående opplæring og veiledere i NAV. Det gjennomføres jevnlige møter med fylkesmannen i Buskerud for å sikre en helhetlige utvikling at det 13-årige opplæringsløpet. Buskerud fylkeskommune og fylkesmannen i Buskerud har innledet et samarbeid for å styrke utviklingen av det 13-årige opplæringsløpet. Buskerud fylkeskommune deltar i fylkesmannens videreføring av GNIST som har gått over til å følge opp "Ungdomstrinn i utvikling". Hos fylkesmannen er det tilsatt tre utviklingsveiledere som følger opp arbeidet med satsinger på ungdomstrinnet. Gjennom GNIST-samarbeidet kan man se satsinger i det 13-årige opplæringsløpet mer som en helhet. Som et ledd i dette samarbeidet planlegges det tre større samlinger for skoleleder og skoleeiere i kommunene og fylkeskommunen (vår 2015, vår 2016 og vår 2017). Anbefaling 3: Skoleeier må legge til rette for deling mellom virksomhetene; både gjennom møtearenaer og fylkeskommunens system for rapportering. Tiltak: Arbeidet i fagnettverkene og andre møtearenaer er nedfelt i "Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring". Status: Planen omtaler ulike arenaer for kompetanseutvikling: - fagnettverk på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram - rådgivernettverk (med rådgivere fra grunnskole og videregående opplæring) - bibliotekarnettverk - Digital pedagogisk referansegruppe - Nettverk innenfor spesifikke områder (merkantilt nettverk, PULS primærkontakter) Nettverkene skal bidra til kompetanseutvikling og deling på tvers av fag og profesjoner, og mellom skole og arbeidsliv. Det må til enhver tid vurderes hva som er hensiktsmessig tilrettelegging av møtearenaer i forhold til hva som er målsetting med arbeidet. I tillegg drives kompetanseutvikling og deling av god praksis på møte med rektorene, tertialmøter med virksomhetene, utviklingsdialoger m.m. Fylkeskommunen som konsern må i større grad samordne aktiviteter og møtearenaer rettet mot de samme samarbeidspartnerne. Utdanningsavdelingen har i samarbeid med HR-seksjonen utarbeidet en oversikt over aktiviteter og møtearenaer for Det må vurderes hvordan disse skal prioriteres og om alt skal videreføres på sikt. Arbeidsgruppa for strategisk kompetanseutviklingsplan (SKUP) jobber for å systematisere og se aktiviteter i sammenheng med prioriterte mål og satsinger. Gruppa består av representanter fra utdanningsavdelingen, HR-seksjonen og tillitsvalgte. Side 13 av 114

14 Anbefaling 4: Vurdering for læring Tiltak: Forberede og følge opp felles nasjonalt tilsyn i 2015 hvor et av temaene er individuell underveisvurdering i fag. Status Fylkesutdanningssjefen og virksomhetslederne deltok på fylkesmannens oppstartssamling for tilsynet i oktober De videregående skolene har deretter blitt bedt om å gjennomføre kartlegging/egenvurdering i forbindelse med tilsynet. Skolenes beskrivelse av eget arbeid med vurdering vil legge grunnlag for hvordan Buskerud fylkeskommune skal jobbe videre med "Vurdering for læring". I tillegg er "Vurdering for læring" et av kompetanseområdene som er prioritert i "Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring" det innebærer at skolene skal legge til rette for utviklingsarbeid på området. Følge opp resultatet av eksternvurdering i forbindelse med faget "Prosjekt til fordypning". Resultatet av eksternvurderingen ble presentert på rektormøte i september. Skolene som deltok i eksternvurderingen (Kongsberg vgs, Røyken vgs og Hønefoss vgs) presenterte sine erfaringer og tanker om videre arbeid. Fylkesutdanningssjefen vil følge opp dette ytterligere for å sikre spredning av gode grep til de øvrige skolene. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra utdanningsavdelingen og noen av skolene vil jobbe videre med dette. Målet er å sikre god kvalitet på opplæringen i faget. Utvikle mer ensartet praksis rundt vurdering. Vurdering for læring omtales også i "Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring". Arbeidet med vurdering omtales i både "Plan for styrking" og "Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring". I "Plan for styrking" omtales underveisvurdering som et viktig redskap for å bidra til mestring og økt motivasjon hos elevene. I "Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring" understrekes det at vurdering for læring har et læringsfremmende formål. Anbefaling 5: Læringsledelse Tiltak: Læringsledelse er nedfelt i "Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring". Planen framhever sammenhengen i arbeidet med pedagogisk bruk av IKT, vurdering for læring, grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og relevans i fellesfagene (FYR) og styrkebasert tenkesett. Den enkelte virksomhet må selv vurdere hvordan de vil vektlegge og prioritere arbeidet med disse kompetanseområdene. Vurderingen skal være evidensbasert, det vil si basert på kunnskap og refleksjon rundt virksomhetens egne resultater i Elevundersøkelsen, kartleggingsundersøkelser, Lærerundersøkelsen m.m. Side 14 av 114

15 Status: Utdanningsavdelingen følger opp ulike prosjekter på den enkelte skole, og det er i stor grad opp til den enkelte virksomhet å definere hva slags bistand de ønsker. I tillegg legges det til rette for spredning av god praksis og gode erfaringer på ulike møtearenaer. Rosthaug videregående skole gjennomførte eksternvurdering på læringsledelse høsten Kvalitetskjennetegnene fra vurderingen (se vedlegg) skal deles og være kunnskapsgrunnlag for videre arbeid på feltet læringsledelse. Det er også et tett samarbeid med utviklingsavdelingen innenfor området folkehelse for å sette fokus på viktige utviklingsområder innenfor helse og utdanning, bl.a. helsesøster i videregående opplæring, arbeide med å skape helsefremmende læringsmiljøer. Spredning av dette arbeidet foregår på ulike interne og eksterne arenaer. Blant annet var Buskerud fylkeskommune invitert til Nordisk folkehelsekonferanse i Trondheim i august 2014 for å presentere deler av dette arbeidet. Bildet eies av Lier vgs. Anbefaling 6: Tilpasset opplæring Tiltak: Arbeidet med tilpasset opplæring sees i sammenheng med fylkesutdanningssjefens utviklingsarbeid knyttet til spesialundervisning. Utviklingsarbeidet vil involvere alle skolene og Pedagogisk psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten (PPOT). Status: Temaet tilpasset opplæring har nær tilknytning til styrkingstiltak og arbeidet med kvalitetssikring av spesialundervisning. Fylkesutdanningssjefens utviklingsarbeid har vært tema på rektormøter i 2014 (juni, september og november). Kompetanseheving med PPT og OT ble gjennomført med en dags samling i oktober og desember, og det er gjennomført en samling med de skolefaglige ansvarlige i februar Det planlegges videre kompetanseheving for å sikre en felles forståelse av rammer og lovverk i forbindelse med spesialundervisning og tilpasset opplæring. Planleggingen vil skje i samarbeid med virksomhetslederne. Tilpasset opplæring kan også innebære styrkingstiltak, jf "Plan for styrking". Videreføring av Ny GIV-satsing understøtter arbeidet med tilpasset opplæring. "Plan for styrking" beskriver ulike forhold som kan bidra til en bedre tilpasset opplæring overfor elever som trenger andre opplæringsmuligheter enn hva som ligger innenfor rammen av ordinær Side 15 av 114

16 opplæring, blant annet fleksible opplæringsløp, nettbasert opplæring, Arbeidsinstituttet i Buskerud som alternativ opplæringsarena. Den nasjonale satsingen innenfor Ny GIV (tiltak for å bedre Gjennomføring I Videregående opplæring) er videreført i "Program for bedre gjennomføring". Buskerud fylkeskommune prolongerer dette arbeidet i , satsingen sees i sammenheng med "Plan for styrking". Det er viktig å utforske mulighetene som ligger pedagogisk programvare, samt analyseprogrammer (learning analytics) for å virkeliggjøre opplæringslovens krav om at opplæringen skal være tilpasset. Anbefaling 7: Opplæringens nytteverdi (relevans) Tiltak: Følge opp og videreutvikle skolenes arbeid med FYR (fellesfag, yrkesretting og relevans) på yrkesfaglige utdanningsprogram. Status: Arbeidet med FYR følges opp av rådgiver i utdanningsavdelingen i tett samarbeid med skolenes kontaktpersoner. Gjennom tildeling av statlige midler stimuleres skolene til å sette dette arbeidet på dagsorden. I løpet av perioden skal alle skolene ha sendt fellesfagslærere og programfagslærere på kompetanseheving i regi av Utdanningsdirektoratet. Skolenes FYR -arbeid skal nedfelles i deres virksomhetsplaner. Følge opp resultatet av eksternvurdering i forbindelse med prosjekt til fordypning bruke praksiserfaringer fra prosjekt til fordypning inn i programfag og fellesfag. Skoleeier er opptatt av at utviklingsarbeid må forankres i lokale forhold tilpasset den enkelte virksomhet. Utviklingsarbeidet i forbindelse med faget "Prosjekt til fordypning" og FYR-arbeidet ved den enkelte skole må sees i sammenheng med skolens resultater på Elevundersøkelsen. Ved å kombinere hospitering av lærere i bedrift med oppfølging av elever i faget "Prosjekt til fordypning" vil den enkelte skole kunne legge til rette for lokale varianter av fordypning i programfag og fellesfag. Utrede muligheten for ungdomsbedrift på studiespesialiserende utdanningsprogram. Flere av de videregående skolene i fylket (Drammen vgs, Røyken vgs, Rosthaug vgs og Ringerike vgs) tilbyr programfaget "Entreprenørskap og bedriftsutvikling" som legger til rette for ungdomsbedrift. Fag- og yrkesretting er også nedfelt i "Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring". Arbeidet med yrkesretting og relevans i fellesfagene (FYR) er nevnt eksplisitt. Den enkelte virksomhet må vurdere hvordan de vil satse på og utvikle dette arbeidet. Side 16 av 114

17 Bildet eies av Lier vgs. Anbefaling 8: Foreldrestøtte Tiltak: Skolene har et stadig større fokus på foreldrestøtte, og Buskerud fylkeskommune har søkt om prosjektmidler til tjenestedesign i tilknytning til et prosjekt "Hvordan kan skolen kommunisere/gi positive tilbakemeldinger til foresatte om elevenes aktivitet i videregående opplæring på en rask og enkel måte?" Status: Søknad om ovennevnte prosjektmidler ble avslått. Det arbeides videre med hvordan foreldre bedre kan utnyttes som ressurs for elevenes læring ; dette arbeidet må skje lokalt på den enkelte skole. Presentasjonsportalen (via PULS) kan understøtte dialoggrunnlaget mellom skole og hjem. Presentasjonsportalen ble publisert medio august. Portalen henter informasjon fr a PULS og viser den enkelte skoles resultater. Det er for tidlig å si noe om hvordan foresatte bruker denne. Alle skoler jobber med foreldresamarbeid gjennom oppstartsmøter i vg.1, fraværsvarsling og mer systematisk kommunikasjon, blant annet i foreldremøter. En skole har jobbet med utvikling av foreldreundersøkelse, og denne kan vurderes brukt også av andre skoler etter evaluering. Det er imidlertid viktig å igangsette andre tiltak først, slik at effektene kan måles gjennom foreldreundersøkelsen. Anbefaling 9: Fraværsoppfølging Tiltak: Konkrete tiltak ble delt i dialogmøter ved 2. tertial med skolene i september. Status: 2. tertialmøtene høsten 2014 hadde fokus på hvordan skolene arbeider for å styrke nærværet til elevene. Skolene presenterte sine erfaringer og det ble lagt opp til diskusjon og refleksjon rundt hva som er god praksis og oppfølging på området. Funnene fra tertialoppfølgingen deles senere i denne rapporten. Fraværsoppfølging er en del av arbeidet med tidlig innsats, omtales i "Plan for styrking". Blant satsingsområdene i "Plan for styrking" omtales Identifisering, kartlegging og oppfølging. En av tre fokusområder innenfor Identifisering er å følge opp fravær; fokus på oppstart av skoleåret, Side 17 av 114

18 registrering, samtaler med elever og foresatte. Flere av skolene har gode og systematiske rutiner for å følge opp elever som begynner å få økende fravær. I forbindelse med IKO-modellen vurderes det å arbeide med videreutvikling av programvaren VOKAL sammen med Conexus for økt tilpassing til videregående og til Buskeruds behov. VOKAL sammenstiller informasjon om enkeltelever, for eksempel kartleggingsresultater, på tvers av forvaltningsnivåer. Programmet kommer også med forslag om oppgaver og teori som er tilpasset elevens behov slik de går frem av kartlegginger og andre opplysninger. En videregående skole har, ut fra sine behov, tatt et initiativ for å samarbeide med Conexus om denne utviklingsoppgaven. Side 18 av 114

19 4. Artikler 4.1 EIKA og skoleutvikling - har satsingen gitt forgreininger? Conexus, som leverer Buskerud fylkeskommunens kvalitetsportal, PULS, kom i 2013 med innbydelse til noen utvalgte fylkeskommuner om å ta del i FoU-prosjektet EIKA (EvidensInformert KvalitetsArbeid), som er delfinansiert av forskningsrådet. Hovedformålet med prosjekt EIKA er å utvikle og teste ut prosesser og teknologi som skal støtte kvalitetsarbeidet i henhold til oppdatert forskning på området. Dette inkluderer forbedret elevoppfølging og styringsinformasjon. Skoleeier inviterte 2 skoler til å delta; Ringerike og Åssiden (EIKA 1). I 2014 startet Conexus EIKA 2. På bakgrunn av gode erfaringer med nytteverdien av EIKA 1, gikk invitasjon om deltakelse til de resterende av fylkets 13 skoler. Eiker, Lier og Kongsberg ble deltakere i runde 2. Erfaringer fra prosjektet deles i PULS primærkontaktgruppa og i rektorgruppa, men skal også deles gjennom denne rapporten. EIKA 1 avsluttes våren Denne artikkelen inneholder disse skolenes vurdering av prosjektets effekt på skoleutviklingen. Ringerike videregående skole har hatt sin fokus på følgende elementer i forbindelse med prosjektet: Hvordan bruke PULS som verktøy for å følge virksomhetsplanen og Elevundersøkelsen? Hvordan følge opp resultater fra Elevundersøkelsen? Spesielt temaene Medvirkning og Egenvurdering. Hvordan bruke VOKAL i arbeidet med enkeltelever slik at antall IV og 1 reduseres? Hvordan følge opp elever som står i faresonen, blant annet på Vg1 Service og Samferdsel? Skolen har brukt verktøyet prosessdesign til å sette sammen informasjon som gis til lærerne som grunnlag for refleksjon. Lærerne har levert svar og forslag skriftlig tilbake til leder. Innspillene fra lærere systematiseres og benyttes som grunnlag for arbeidet på planleggingsdagene. Det er lurt å velge ut de indikatorene som vi ønsker å ha fokus på, slik at ikke diskusjonene «sporer av». Vi fortsetter med å bruke prosessdesign til å lage oversikter over informasjon kombinert med gode spørsmål. Oppstarten av skoleåret blir bedre for mange elever ved å bruke IKO-metodikk (identifisering kartlegging oppfølging). Vi har fokus på den enkelte eleven ved kartleggingsprøver og møter i klasseteam/trinnteam. Følger spesielt opp elever på studieforberedende utdanningsprogram med karakterpoengsum under 35. Elever (og foresatte) med under 30 i karakterpoengsum inviteres til en samtale før skolestart. Det har blitt økt fokus på Elevundersøkelsen blant lærere og ledere. Vi har jobbet bevisst med å få lærerne til å få eierforhold til tallene i Elevundersøkelsen. Lærerne har fått datautvalg fra Elevundersøkelsen fordelt på utdanningsprogram, klasser og trinn. Dette gir nærhet til resultatene. Istedenfor å sende ut brukernavn og passord, har vi distribuert regneark med resultater slik at hver enkelt kan plukke opp det som er mest interessant for seg og sin klasse og gruppe. Siden enkeltfag ikke lenger blir skilt ut i undersøkelsen, føler lærerne at det nå er lettere å spre resultater i personalet. Side 19 av 114

20 Vi bruker Elevundersøkelsen til å se hva som skjer med elevenes opplevelse av motivasjon, innsats og mestring. Disse tre faktorene henger sammen og spørsmål som angår elevenes motivasjon fenger lærerne. En hovedsatsing er å bedre elevenes egenvurdering. Vi vil endre skjema for undervisningsvurdering i tråd med dette. EIKA 2 - Entusiasme for læring Åssiden videregående skole har hatt fokus på interne prosesser i skolens kvalitetsarbeid: 1. Systematisere og konkretisere allerede pågående utviklingsprosjekter gjennom bruk av PULS. 2. Kompetanseheving i å utvikle og drive interne utviklingsprosesser basert på evidens. 3. Utvikle metodekompetanse slik at lederne rustes til å drive evidensbasert utviklingsarbeid i egen avdeling, gjennom bruk av kvalitetsområder og tiltaksbeskrivelser i PULS. Historikk: Åssiden videregående skole har i mange år brukt resultatdata til å oppdage og se kvalitetsområder der det har vært nødvendig å lage nye kvalitetskjennetegn og tiltak for endring/forbedring. Skolen har i dette arbeidet sett behovet for å øke metodekompetansen på ledernivå for å kunne drive interne utviklingsprosesser i skolen og på avdelingene. I EIKAprosjektet har vi fått anledning til å jobbe systematisk med utviklingsprosesser i ledergruppa. I veiledningsmøter med Yngve Lindvig fra Conexus AS har vi fått arbeidsoppgaver med bakgrunn skolens satsingsområder. Vi har trent på å drive utviklingsprosesser på egen avdeling og på tvers av avdelingene. Skolens hovedsatsinger har vært fullfør og bestå og læringsmiljøet. Side 20 av 114

21 ÅSSIDEN VGS 10 Vår 11 Vår 12 Vår 13 Høst 14 Høst 3.2 Arbeidsro Rød Gul- Gul- Gul- Grønn Felles skolering gjennom EIKA samlinger har gitt et felles teorigrunnlag som utgangspunkt for refleksjon og felles forståelse i å lede utviklingsprosesser. EIKA-prosjektet har bidratt til å øke presisjon i tiltak og forsterket behovet for å etterspørre. Ledergruppa bygger gjennom prosjektet kapasitet i å forstå verktøyet PULS og prosessdesigner som et konkret verktøy, men også som en modell for å utvikle egne prosesser. Fire utdrag av tilbakemelding fra EIKA-veileder Yngve Lindvig i prosjektet: a) Om det å skape et kollektivt ansvar i skolen for elevenes resultater: «Ingen selvfølge å få til kollektiv arbeid. Det krever mye å få til "lik prosess". Suksessfaktorer er god planlegging, struktur. Flott å høre måten skolen jobber på, som er veldig bra.» b) Om klassemøter på bygg- og anleggsteknikk: «Veldig bra jobbet, og viktig at det ble vist progresjon.» c) Om det å øke forventningene til hverandre i avdeling DH: «Bare det å ha fått til med tillit og å etablere en positiv prosess med felles mål er veldig bra. Det er veldig mye riktig i måten dette arbeides med på.» d) Deling av elevresultater etter halvårsvurdering i avdeling TIP: «Dette er utrolig bra. Helt topp faktisk, vil gi resultater over tid. Måten det er presentert på overfor lærerne er også svært bra.» Skolen har i veiledning også fått tilbakemelding på relevante forbedringspunkter. Essensen i tilbakemeldingene har vært behovet for å sikre forberedte møter og prosesser samt det å ivareta presisjon i utvalgte tiltak. Presisjon er avgjørende for å kunne etterspørre underveis og ikke minst, kunne vite når målet er nådd. Artikkelen er forfattet skolene Ringerike og Åssiden, redigert av redaktør for TR Vurdering opp mot målene for Kunnskapsskolen Kunnskapsskolens overordnede mål er Mestring for alle maksimere læring og minimere frafall. Gjennom systematisk, kunnskapsbasert arbeid, slik EIKA lærer oss opp og trener oss i, kan vi nærme oss denne målsettingen. At lærerne har kunnskap om- og interesse for elevens ferdigheter, kunnskaper og opplevelser av skolens læringsmiljø er avgjørende viktig for å kunne skape mestringsopplevelser og legge til rette for læring og gjennomføring. Det er også sentralt at kollegiet tar kollektivt ansvar for elevenes resultater - vi må løfte sammen som organisasjon. Side 21 av 114

22 4.2 Helse og utdanning Ungdommens psykiske helse ser ut til å ha blitt forringet de senere år. Elevtjenesten melder om at elevene i mindre grad er robuste og i stand til å stå i utfordringer. Ungdommen opplever høye krav når det gjelder prestasjoner - dette gjelder kanskje særlig utseende og popularitet i ungdomsgruppa. De nye sosiale mediene viser med all tydelighet om ungdommen har et nettverk som anerkjenner, eller om vedkommende er isolert og "usett". Tall fra Folkehelseinstituttet underbygger at stadig flere ungdommer sliter med psykiske plager. Instituttet oppgir at 15-20% av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon som følge av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Omtrent 8% av barn og unge har så alvorlige problemer at de oppfyller kriteriene for psykisk lidelse (Folkehelserapporten 2014). Også denne utfordringen, som i utgangspunktet kanskje ikke er skolerelatert, havner i skolen. Det er to viktig årsakskjeder som påvirker sammenhengen mellom helse og læring. Den første forklaringen ser utdanning som inngangsport til et livsløp som fører til bedre levekår på de fleste områdene i livet. Utdanning kan gi bedre økonomi, bedre arbeidsforhold, høyere sosial status og større mulighet til å ta helsefremmende valg (Helsedirektoratet 2008, J.I. Elstad). Den andre forklaringen er den gjensidige påvirkningen helse og læring har på hverandre. Utdanning bidrar til utvikling av psykologiske ressurser. " Læring gir mestring, og mestring gir god helse". De elevene som trives og har det bra er mer mottakelig for læring (Helsedirektoratet 2008, J.I. Elstad). Det er spesielt innenfor temaet læringsmiljø at helseaspektet er tydelig og får konsekvenser for helsa hvis det ikke er bra. I tillegg vet vi at 20 % av ungdom som slutter oppgir psykisk sykdom eller psykososiale problemer som årsaker. Dette betyr at et systematisk forebyggende arbeid innen psykisk helse er med å understøtte arbeidet med økt gjennomføring i videregående opplæring. Buskerud fylkeskommune har gjennom arbeidet med oppfølging av Strategi for folkehelse arbeidet med å utvikle gode modeller, samt skaffe erfaring med organisering og gjennomføring av tiltak som virker helsefremmende og forebyggende innen psykisk helse. Tiltak som handler om relasjonsarbeid mellom elever og lærer-elev gir effekt i form av trivsel, motivasjon og mestring. Videre omhandler dette tiltak på klassenivå som når store grupper. Det avgjørende i denne sammenhengen er at det må være godt forankret hos rektor og i virksomhetsplaner. Videre må dette arbeidet gjennomsyre lærernes daglige virke. Et elevsyn basert på at man skal se hver enkelt, samt verdibasert ledelse har store helsekonsekvenser i positiv retning. Mange elever sliter psykisk på en eller annen måte og det er sammensatte årsaker til det. Gjennom prosjekter vi har arbeidet med ser vi at det er svært viktig med en skolehelsetjeneste som er organisert ut i fra elevenes behov. De færreste skolehelsetjenester i videregående skole er det. Kommunene driver skolehelsetjenesten, mens fylkeskommunen driver videregående opplæring. Det betyr at det krever et særdeles godt samarbeid på tvers av fag og forvaltningsnivå. Det er høstet gode erfaringer med avklart samarbeid på ledelsesnivå (økonomisk og faglig ansvarlig for skolehelsetjenesten og rektor). Videre er det avgjørende at det er et avklart samarbeid mellom helsesøster og annet personale på skolen, for eksempel rådgivere og miljøarbeidere. Det må være tydelig hvilke samarbeidsarenaer man skal ha, og hvordan man skal samarbeide rundt elever som sliter. Gjennom slike rammer ser vi at helsesøster i mye større grad kan bidra med sin helsefaglige kompetanse direkte til lærerne og andre aktører. I tillegg ser vi de gode effektene av skoler som virkelig inkluderer helsesøster i skolens arbeid. Det er høstet gode Side 22 av 114

23 erfaringer med felles samarbeidsavtaler og handlingsplaner som er helt konkrete på hva man skal oppnå av mål og hvordan man sammen skal arbeide for å nå målene. Erfaringene vi har gjort oss er at det tar tid å skape forståelse om at man har felles mål på tvers av fagsektorene utdanning og helse. Man har også ulike virkemidler, og det tar tid å bli kjent med hverandres språk, kultur og fag. Skal Buskerud fylkeskommune lykkes med å knytte utdanning og helse sammen, er det nødvendig med forankring på alle ledelsesnivåer; både i fylkeskommunen og i kommunene på tvers av utdanning og helse, og se på helheten av oppgaver som må løses. Dette må være utgangspunktet for hvordan vi på best mulig måte kan samarbeide for å få flere elever til å gjennomføre videregående opplæring. Arbeidet må være forankret i planer som er så tydelig at det er enkelt for skolene og samarbeidspartnere å følge de opp. Artikkelen er forfattet i et samarbeid mellom utviklingsavdelingen og Utdanningsavdelingen, redigert av redaktør for TR Vurdering opp mot målene for Kunnskapsskolen Arbeidet med helse i skolen, og i særdeleshet psykisk helse, forventes å ha en direkte effekt på elevenes evne til å fullføre og bestå videregående opplæring. Arbeidet berører målet om sammenhengende og fleksible opplæringsløp, målet om mestring og om styrkende relasjoner. Alt gjøres for at vi skal forberede elevene til videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Direkte helserelatert arbeid- og samarbeid som omtalt i artikkelen over er viktig, men primært er det gjennom skolens profesjonalitet i arbeidet med elevens læringsmiljø, at skolene kan gjøre en forskjell. Bildet eies av Lier vgs. 4.3 Fagarbeidere - behov, etterspørsel og ansvar Det satses store ressurser nasjonalt på å bedre gjennomføringen slik at det utdannes flere fagarbeidere. Framskrivningene til Statistisk sentralbyrå tilsier at Norge vil få problemer med å dekke etterspørselen etter visse typer fagarbeidere allerede i Oppgaven krever en omfattende dugnad som trekker på mange aktører og kompetanser. Side 23 av 114

24 4.3.1 Samfunnskontrakten og flere læreplasser "Samfunnskontrakten for flere læreplasser" som er inngått mellom regjering og partene i arbeidslivet har en hovedmålsetting om økning av antall lærekontrakter på 20% fra nullpunktet i 2011 til utgangen av I utviklingsdialogene gjennomført med opplæringskontorene i 2013/2014 har ett av temaene vært hvordan disse jobber for å innfri Samfunnskontraktens hovedmålsettinger. Opplæringskontorene er for tiden kontraktspart for om lag 65% av lærekontraktene i Buskerud og er således den viktigste samarbeidspartneren for fylkeskommunen i arbeidet med å skape flere læreplasser. Opplæringskontorene har jobbet godt med å finne nye lærebedrifter innenfor deres respektive fagområder, samtidig som flere av opplæringskontorene har blitt godkjent som lærebedrift innenfor nye fagområder. Blant annet ser vi en positiv vekst i kommunesektoren og flere av kommunene har hatt en god økning i inntaket av lærlinger/lærekandidater de senere årene Prosjekt nye lærebedrifter Utdanningsavdelingen har siden satt av en 60 % stilling til å arbeide spesielt med å øke antallet godkjente lærebedrifter i Buskerud. Gjennom vårt målrettete prosjekt for å skaffe flere lærebedrifter har vi i løpet av 2014 kontaktet 2000 virksomheter i Buskerud. Våren 2014 var det virksomheter innenfor lærefagene IKT Servicefag, tømrerfag, salgsfaget og elektrofag som ble prioritert, mens det hovedsakelig var bedrifter innenfor bilfag og byggfag som ble besøkt på høsten. Med unntak av de kommunale fagene er dette lærefagene der vi har størst behov for læreplasser i Buskerud. I perioden har fagopplæringsseksjonen fått avtaler om besøk i 156 bedrifter. 49 av disse har søkt godkjenning og 48 har blitt godkjent. Bedriftene representerer 20 forskjellige fag. Prosjektet har så langt gitt ca. 20 nye læreplasser 52 av virksomhetene som ble godkjent som ny lærebedrift i 2014 tilfredsstilte også kriteriene som var satt for å utløse stimuleringstilskuddet på kr. 22 av disse virksomhetene er medlem i et opplæringskontor. I samme periode har det blitt godkjent to nye opplæringskontor i Buskerud; Opplæringskontor for tilrettelagt arbeid og Opplæringskontor for restaurant- og matfag i Vestfold (OKRM), samtidig som Hallingdal opplæringskontor har fått tildelt driftstilskudd. I tillegg har opplæringskontoret for hotel-, service- og næringsmiddelfag blitt avviklet med virkning fra I desember 2014 kom Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) med rapporten "Opplæringskontorene i fag- og yrkesopplæringen avgjørende bindeledd eller institusjon utenfor kontroll?" Rapporten, som har vært finansiert av Utdanningsdirektoratet., tar for seg opplæringskontorene i fag- og yrkesopplæringen, deres organisering, deres økonomi og deres rolle i fagopplæringssystemet. I Buskerud er 62% av lærebedriftene medlem i et opplæringskontor. De fleste av bedriftene som er medlem av et opplæringskontor, representerer fag som historisk står sterkt innenfor fagopplæringssystemet. Rapporten konkluderer med at opplæringskontorene har tatt over noen viktige oppgaver fra fylkeskommunen: Bedriftsbesøk, vurdering av nye lærebedrifter, oppfølging av opplæringen. Undersøkelsen sier videre at opplæringskontorene også har utviklet/overtatt følgende oppgaver Rekruttering av lærlinger, deltakelse på messer Elektroniske opplæringsbøker, fag-kurs, formidling I noen regioner har kontorene fått en rolle som næringsutvikler/rådgiver Side 24 av 114

25 I mange næringer har opplæringskontorene en rolle som promotør/rekrutterer (støttet av bransjeorganisasjonene) Undersøkelsen vises at opplæringskontorene forsyner fylkeskommunene med avgjørende informasjon om kvalitet og om bransjenes behov for lærlinger. De spiller også en uformell, men viktig rolle når det gjelder dimensjonering av skoletilbudet. Rapporten konkluderer med at opplæringskontorene er viktige aktører i fag- og yrkesopplæringen i samspill med fylkeskommunene Indikatorrapporten Indikatorrapporten (Udir-2015) som ble presentert vinter 2015 beskriver hvordan partene så langt har lyktes med sitt arbeid med å innfri målsettingene i Samfunnskontrakten. Tallene som presenteres er selvsagt påvirket av referanseverdiene fra 2011, telletidspunkt i året og definisjon av variabler, men gir en tendens. Her pekes det blant annet på følgende: I perioden (nullpunkt) til utgangen av 2014 har det vært en økning av nye inngåtte lærekontrakter på 5% på landsbasis: o Store fylkesvise variasjoner Finnmark +26% og Hedmark -6% - der Buskerud ligger uendret i denne perioden. o Store forskjeller mellom utdanningsprogrammene Helse & Oppvekstfag +20% og Medier & Kommunikasjon -28%. Større økning i antall løpende lærekontrakter om lag 8% - noe som trolig skyldes de små kullene fra 2009/2010 samt økningen i alternative opplæringsmodeller der læretiden er lengre enn to år. Samtlige fylker har en økning i antallet voksne som har oppnådd fag-/svennebrev, men også her er det store fylkesvise variasjoner Østfold +56% og Sogn og Fjordane og Oslo 2%, mens Rogaland har størst vekst i antall på 270 flere fag-/svennebrev til voksne. Buskerud har en oppgang på om lag 10%. I Buskerud har kommunal sektor har det i perioden 2010 til 2014 vært en økning på 9% når det gjelder nye kontrakter i kommunal sektor. Statlig sektor har hatt en nedgang på 20% i samme periode. I 2014 var det om lag 72% av Buskerud-søkerne til læreplass som tegnet lærekontrakt, opplæringskontrakt eller startet fagopplæring i skole Mer fleksible opplæringsløp i fag- og yrkesopplæringen Av de 1630 løpende lærekontraktene er det 260 som følger en annen organisering av opplæringen, med mer opplæring i bedrift, enn det som er hovedmodellen for lærefaget. Vel halvparten av disse er voksne, mens 30 startet rett i lære etter grunnskolen. De 260 fordeler seg på over 40 ulike lærefag. Det gis opplæring i fellesfagene for lærlingene som har rett til det i egen gruppe ved Åssiden videregående skole, eller i ordinære grupper på nærmeste videregående skole med yrkesfag. Høsten 2014 startet opplæringsløp for dobbelkompetanse, der ungdommer skal oppnå både fagbrev og studiekompetanse i løpet av 4 skoleår. Opplæringsløpene krever utstrakt samarbeid om opplæringen av ungdommen, og er utviklende både for skole og lærested. Hønefoss vgs har tilbud innen helsearbeiderfag i samarbeid med Ringerike og Hole kommuner. Lier vgs har tilbud både i salgsfaget og kontor- og administrasjonsfaget, og helsearbeiderfaget. Lier vgs samarbeider Side 25 av 114

26 med 2 opplæringskontor og private og offentlige lærebedrifter i nedre del av Buskerud og Asker i Akershus. Oppstart av nye kull kommende skoleår fordrer at antallet samarbeidsaktører øker ytterligere for alle 3 tilbudene. 47 ungdommer startet slikt opplæringsløp høsten For skoleåret 15/16 er det på Lier videregående skole 2,6 søkere til hver av disse opplæringsplassene på Helse- og oppvekstfag. Artikkelen er forfattet av fagopplæringsseksjonen, redigert av redaktør for TR Vurdering opp mot målene for Kunnskapsskolen Alle de tiltakene som artikkelen nevner, er innrettet for å møte gjennomføringsutfordringen og bidra til at ungdommen forberedes for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.. Målet 1; I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp, realiseres også gjennom tiltakene som er nevnt i artikkelen. Bildet eies av Lier vgs. Side 26 av 114

27 5. Resultater - skoleopplæringen We do not learn from experience... we learn from reflecting on experience. John Dewey Som i TR 2014 er skolene, i tråd med politisk vedtak, invitert til å vurdere egne resultater på grunnlag av tallmateriale fra Utdanningsavdelingen, og å fortelle hvorfor skolens prioriterte tiltak er et svar på skolens utfordringer. For at rapporteringen skal bidra til kvalitetsutvikling, er det bedt om at skolenes ledergruppe gjør vurderinger som setter de utvalgte indikatorene inn i en sammenheng. For at skolenes resultater skal settes inn i en sammenheng, er samme datautvalg tatt frem for utdanningsprogrammene på fylkesnivå. I tillegg presenteres det trendutviklingsgrafer for fylket på de indikatorene som vi har historie på. Fordi elevundersøkelsen kom i revidert utgave høst 2013, er det visse indikatorer som kun har to punkter i trendvisningen. I indikatorbildene som følger (også de på skolenivå) er dataene i de øverste radene, som er gråfarget, hentet fra de administrative systemene, disse gjelder skoleåret 2013/14. Deretter følger 11 rader med data fra elevundersøkelsen høst Denne forskyvningen skyldes at undersøkelsen ble flyttet fra vår til høst i Det synes ikke hensiktsmessig å gjengi resultater som er 1,5 år gamle, og som allerede er publisert. Vi bruker dermed de nyeste tallene. Indeksene i elevundersøkelsen, som indikatorene er laget på basis av, er basert på grupper av spørsmål som Conexus 1, etter statistisk analyse, finner at har indre sammenheng. Spørsmålene finnes gjengitt i vedlegget til denne rapporten. 5.1 Indikatorbilder - fylkesnivå The greatest value of a picture is when it forces us to notice what we never expected to see. (John Tukey, amerikansk matematiker) Når indikatorer velges, velges også et utsnitt av virkeligheten. Det finnes informasjon om virkeligheten utenfor utsnittet, og en detaljrikdom som er skjult i utsnittet. I tillegg kan vi gå glipp av et dybdeperspektiv. Gjennom utvelgelsen skjer det en forenkling av informasjon i datamaterialet med tanke på å avdekke mønstre. Det er viktig at indikatorbildene brukes med dette som bakgrunn. Videre er navnet indikator meningsbærende. For å få sikker kunnskap må vi 1 Conexus er leverandør av Buskerud fylkeskommunes kvalitetsportal, PULS. Conexus har en FoUavdeling som i tillegg til egen kompetanse har knyttet til seg internasjonalt anerkjente forskere innenfor skoleutvikling og samfunnsvitenskapelig statistisk analyse. Side 27 av 114

28 undersøke hva som skjuler seg under overflaten, gjerne ved hjelp av utdypende spørreundersøkelser eller intervjuer. Fjorårets rapport inneholdt en grundig diskusjon om skolebidrag og bruken av indikatorer for å vise kvalitet. Vi viser i årets rapport til denne diskusjonen som du finner på s. 29 til 30 i TR Fargeskalaen En lav verdi illustreres med rødt og en høy verdi er grønn. En verdi som ligger mellom høy og lav verdi illustreres med gult. Lys gult ligger nærmes grønn, mørk gul nærmest rødt. Når en verdi på en indikator varierer mellom rødt og grønt, er det en signifikant forskjell, det vil si at verdiene i spørsmålet eller indeksen i elevundersøkelsen har en variasjon på 0,3 eller mer. Spørsmålene har tallverdier fra 1 til 5 hvor 1 betyr lav verdi, 5 høy. Vær oppmerksom på at trendgrafene viser bestemt utsnitt av de de aktuelle skalaene på hver indikator. For å få frem endringer fra år til år, må målepunktene settes med litt avstand. Da kommer ikke nødvendigvis hele skalaen med i uttrykket/bildet. Det er alltid viktig å se på både input og output, dette er forsøksvis gjort i indikatorbildene som følger. Et kombinasjon av variabler som skal vise kvalitet, må bygge på en hypotese om sammenheng, og man må finne et relevant sammenlikningsgrunnlag. Hypotesen som har styrt kombinasjonen av variabler er at skolens resultater, henger sammen med hvordan skolen arbeider med de utvalgte læringsmiljøindikatorene med utgangspunkt i elevenes forutsetninger ved inntak. Det relevante sammenlikningsgrunnlaget nærmer vi oss ved å skille yrkesfag fra studieforberedende, men utdanningsprogram er, slik vi ser det, den mest relevante sammenlikningsenheten vi sammenlikner utdanningsprogram på en skole med samme utdanningsprogram på en annen (se vedlegg). I indikatorbildene under er fylkesnivået presentert først, sammenstilt med nasjonalt nivå. Det nasjonale nivået beskriver gjennomsnittsresultatene fra de 17 fylkene som er med PULSsamarbeidet - ikke landet som helhet Data fra administrative systemer - input/output-indikatorer - fylkesnivå «The thoughtful use of data cannot be divorced from reflection about one s beliefs, assumptions and practices around how students learn» (Datnow og Park 2014: 97) Side 28 av 114

29 Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen - graf Kilde: PULS Den gjennomsnittlige karakterpoengsummen fra ungdomsskolen er snittet av ungdomsskolekarakterer for alle som er i opplæringen. Karakterene fra ungdomsskolen ligger i Buskerud 0,4 prosentpoeng høyere enn det nasjonale snittet. Dette trenger dessverre ikke å bety at elevene som rekrutteres til de videregående skolene i Buskerud har høyere kompetanse enn landssnittet - dette kommer an på karaktervurderingen på ungdomsskolen. De fylkeskommunale skolene opplever store forskjeller i hvilket faglige nivå som ligger bak karakterene, avhengig av hvilke kommuner og skoler i Buskerud elevene rekrutteres fra. Vurderingspraksis på ungdomsskolen vil slik innvirke på den gjennomsnittlige karakterpoengsummen for fylket.. Det er likevel viktig å se på gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen (input) hvis man ønsker å vurdere skolenes og utdanningsprogrammenes resultater (output). Fullført og bestått - graf Kilde: PULS Fullført og bestått (Gjennomføringstall) viser hvor mange prosent av elevene på et utdanningsprogram ved en skole som har fullført og bestått alle fag i skoleåret for alle årskull. Under vil du også se hvor stor prosentandel av elevene som har sluttet i skoleåret. Øvrige elever mangler fag (stryk eller Ikke vurdering,iv), holder på med opplæringen fortsatt, eller har opplæring etter alternativ plan. Noen skoler og utdanningsprogram har mange elever på alternativ plan. Disse elevene fullfører etter sin plan, men regnes ikke med i oversikten over fullført og bestått. Det er store forskjeller på gjennomføringen mellom yrkesfag (74,7%), studieforberedende (82,8%) og påbygg (66,9%). På indikatoren fullført og bestått lå Buskerud Side 29 av 114

30 inntil 12/13 under det nasjonale snittet, men er i skoleåret 13/14 er Buskerud kommet opp på det nasjonale snittet. Andel elever med 1 i standpunkt (stryk) er gått ned fra 11,99% i 08/09 til 8,43% i skoleåret 13/14. Andel elever med 1 til eksamen (stryk) er gått ned fra 5,78% i skoleåret 08/09, via en topp på 6,8% i skoleåret 11/12 til 4,91% i skoleåret 13/14. Andel elever som ikke får vurdering i standpunkt, ofte på grunn av for høyt fravær, er sunket fra 5,78% i skoleåret 08/09, via en topp i skoleåret 11/12 (6,8%) til 4,91% i skoleåret 13/14. Sluttet - graf Kilde: PULS Sluttet beskriver antallet elever som formelt ble skrevet ut av skolen (fylte ut skjema som markerer avslutning av opplæringen) var på et toppunkt i 08/09. Tallet har gått ned fra 4,0 i 12/13 til 3,5 i 13/14. Også dette kan skyldes tilfeldige variasjoner, men denne kurven har utviklet seg positivt, med små tilbakeslag, fra det første året i grafen over (08/09). Det er også satt inn en rekke tiltak for å holde elevene på skolen i perioden. Buskerud ligger godt under det nasjonale nivået på indikatoren sluttet. Det innebærer at det er færre som slutter enn i fylkene vi sammenlikner oss med. Fravær dager totalt - graf Kilde: PULS Side 30 av 114

31 Fravær timer totalt - graf Kilde: PULS Fravær: både dags- og timefraværet har gått ned i Buskerud fra skoleåret 12/13 til 13/14. Jenter har noe større dagsfravær enn gutter; 10,99 på jentene versus 9,51 på guttene. Timefraværet er høyest hos guttene; 27,7 på guttene versus 24,45 på jentene. Yrkesfagene Design og håndverk og Restaurant- og matfag har høyest dagsfravær, men Teknikk og industriell produksjon og Påbygg ligger også høyt. På timefraværstoppen i ligger det studieforberedende utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama, yrkesfagene Design og håndverk, Teknikk og industriell produksjon samt påbygg til generell studiekompetanse. Dessverre er både dags- og timefraværet noe høyere i Buskerud enn nasjonalt. Dagsfravær Buskerudsnitt sammenliknet med snitt for gruppen med ungdomsskolepoeng mellom 0 og 30, 30 og 35 og 35 og 40 - graf a Kilde: PULS Timefravær Buskerudsnitt sammenliknet med snitt for gruppen med ungdomsskolepoeng mellom 0 og 30, 30 og 35 og 35 og 40 - graf b Kilde: PULS Side 31 av 114

32 Fullført og bestått Buskerud til 13-14, 0-30, 30-35, poeng fra ungdomsskolen - graf c Kilde: PULS Grafene over viser at gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen nærmest kan brukes til å predikere fravær, som igjen påvirker muligheten for fullføre og bestå. Som vi ser er det elever med grunnskolepoeng under 30 som både har det høyeste dag (18.04)- og timefraværet (41,12), og som i minst grad fullfører og består opplæringen (43,3% som fullfører og består). Det er også åpenbart at det er denne gruppen som i størst grad har behov for å være til stede i undervisningen for å skaffe seg faglig grunnlag. Spørsmålet er hvordan vi møter utfordringen. SINTEF/NTNU skrev i 2012 rapporten "Holdninger til fravær og nærvær i skole og arbeidsliv". I rapporten påpekes det at fravær ikke handler om enkle en til en faktorer, men derimot et komplekst samspill av faktorer i- og utenfor skole. Det handler heller ikke bare om individuelle egenskaper knyttet til eleven, eller bare om systemfaktorer knyttet til skolen, men om et komplekst samspill mellom system- og individfaktorer. Skolene følger 3 spor i arbeidet med å fremme tilstedeværelse. Under er det satt inn noen eksempler på tiltak. 1. Skolens tilrettelegging Elevmakkerskap Medansvarsgrupper Klassemøter for styrking av medbestemmelse, medansvar og relasjoner Økt trykk på tilpassing gjennom klasseledelse og vurdering for læring Klar, ferdig ro Kontaktlærerfunksjonen tydeliggjøre forventninger, rutiner og standarder og årshjul for funksjonen Pedagogisk timeplan 2. Elevenes holdning og innstilling Informasjonsmøter i vg.3 om konsekvenser av manglende karakterer mm. Styrkebaserte startsamtaler med elevene LAT Kraft Side 32 av 114

33 3. Helse- og livsstilsforhold Nettportal for elevtjenester Depresjonsmestringskurs Oppfølging av elever ved fravær telefon/besøk TET tverrfaglig team Fredagsklubben Ungdomsloser Karaktersnitt i fellesfag og programfag viser eksamenssnittet i norsk hovedmål, engelsk og matematikk (flere fagkoder). Valget av eksamenskarakterer har årsak i at flere forskningsrapporter peker på utfordringer med skolenes standpunktvurdering. I NIFUs rapport Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst (2010) vises det til at vurdering som gis ved eksamen er langt mer veiledet, diskutert og regulert gjennom forskrift og vurderingsveiledninger fra sentralt hold, enn det som er gjort for å kvalitetssikre standpunktvurderingen i fag. NIFU skriver at lærere forteller om store variasjoner i praksis for standpunktvurdering. Forskerne trekker fram at de siste års satsing på vurdering i liten grad har omfattet standpunktvurdering, noe som kan forklare avvikene mellom lærernes oppfatning av sluttvurdering og forskriftens bestemmelser. Vi ser videre en fare for at vi får en karakterinflasjon dersom skoler måles gjennom standpunktkarakterer - det kan være fristene å sette bedre karakterer enn det elevenes kunnskapsnivå tilsier, dersom standpunktkarakterer er måleparametere. I Buskerud har det til tider vært store avvik mellom standpunkt og eksamen. I skoleåret 13/14 forekommer det største avviket i fremmedspråket spansk (1,72 karakterer), hvor standpunkt er høyest. I matematikk 1 T-Y er avviket 1,26 karakterer, hvor standpunkt er høyere enn eksamen. I engelsk yrkesfag er avviket også relativt stort, selv om avviket er på godt under en karakter (0,73). Også engelsk studieforberedende hadde en avvik på 0,63. Innenfor matematikkfaget også var avviket noe stort; 0,61 på studieforberedende, 0,59 på yrkesfag. I PULS kommer avviket frem ved å sammenlikne eksamen og standpunkt hos den gruppa som har vært oppe til eksamen. Det er gjennomgående stor forskjell på karaktersettingen på skolene i Buskerud fylkeskommune. 2 av skolene har tilnærmet samsvar mellom standpunkt og eksamen - hvert år. Hos andre er det til dels store avvik like konsekvent. Det er ikke vanskelig å tenke seg at når tallene som vises over er snittavvik, og noen skoler omtrent ikke har avvik, har andre skoler store utfordringer med samsvar. Skoleledelsen er sentral for å legge til rette for tolkningsfellesskap på skolen. Forskning viser at skoler som har hatt en systematisk satsing på å bedre lærernes vurderingspraksis, har fått en større bevissthet om vurdering og en mer ensartet og reflektert vurderingspraksis enn tidligere (NIFU 2014, NTNU 2013). Disse skolene kjennetegnes blant annet ved en ledelse som er aktiv i utviklingsarbeidet og som legger til rette for felles diskusjoner i lærerkollegiet. Dette bidrar igjen til å styrke opplæringen og vurderingspraksisen i faget. På den måten skaper skolen en vurderingspraksis som bygger opp under god praksis. Side 33 av 114

34 Det er viktig, både med utgangspunkt i opplæringsloven og forvaltningsloven at det jobbes mer med vurderingsuttrykket karakterer, både i videregående og i ungdomsskolen, slik at elevene får en mer enhetlig behandling, og at elevenes progresjon får et mer pålitelig uttrykk Engelsk eksamen - graf Kilde: PULS Karakternivået til engelsk eksamen (sammenslått uttrykk) har hatt en positiv utvikling mellom 12/13 (3,52) og 13/14 (3,54). Vi må vente på nye målinger for å kunne fastslå om dette er en trend eller skyldes årskullsvariasjon. Buskerud ligger i engelsk over det nasjonale snittet. Matematikk eksamen - graf Kilde: PULS I faget matematikk (sammenslått uttrykk) har eksamenskarakteren ligger nokså stabilt, med unntak av skoleåret 11/12, da karakteren i faget falt ned til 2,37. Nivået har ellers ligget mellom 2,72 og 2,91. Side 34 av 114

35 Norsk hovedmål skriftlig eksamen - graf Kilde: PULS Til eksamen i norsk skriftlig (sammenslått uttrykk) har det heller ikke vært store variasjoner i karakterer. Nivået har ligget mellom 3,1 og 3,3 mellom skoleåret 08/09 og skoleåret 13/14. Buskerud er marginalt over det nasjonale snittet til eksamen i norsk hovedmål. I engelsk, matematikk og norsk (sammenslått yrkesfag og studieforberedende - alle fagkoder) er Buskerud-snitt til eksamen på eller noe høyere enn det nasjonale snittet, men dersom vi ser yrkesfag isolert, ligger Buskerud under landssnitt på samtlige eksamener. Det sier da seg selv at de studieforberedende skolene ligger over det nasjonale snittet på eksamen i de samme fagene. Forskning viser at det fremmer læring at elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og følelser NOU 2014:7 Side 35 av 114

36 5.1.2 Læringsmiljøindikatorer - fylkesnivå Undervisning kan bare bli engasjerende under visse forhold: "når den baseres på læringsformer med tydelig relevans; når den bruker et vidt spekter av elevenes evner og interesser; når den gir elevene passende utfordringer, når den tillater elevene noe valg og autonomi; når skolen skaper nære relasjoner mellom elever og voksne; når opplæringen lar elevene ta aktiv del i meningsskapingen; når programmene er strukturert med klart formål." Grubb (2009) I Utdanningsspeilet 2014 fremgår følgende: "Et godt læringsmiljø har positiv effekt på elevenes læringsresultater. Dette finner vi gjennom analyser av bade de nasjonale og de internasjonale undersøkelsene. Skoler med et godt læringsmiljø, slik det måles i Elevundersøkelsen, har hatt en bedre utvikling i elevenes karakterer enn skoler der elevene i mindre grad er fornøyd med læringsmiljøet (Bakken og Seippel 2012).Alle elevgrupper, uavhengig av kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn og innvandrerbakgrunn, tjener på et godt læringsmiljø (Opheim, Gjerustad og Sjaastad 2013)". (Utdanningsspeilet 2014 s. 80) Motivasjon -graf Kilde: PULS Motivasjonen har gått opp fra 12/13 (3,64) til 13/14 (3,82). Her var motivasjonen oppe på gul +. Motivasjonen dalte noe på den siste elevundersøkelsen 14/15, men utslaget er ikke signifikant. Igjen må vi vente på nye tall for å se trendutvikling. Motivasjonen i Buskerud ligger over nasjonalt snitt Side 36 av 114

37 Mestring - graf Kilde: PULS Mestring er gått jevnt oppover, og ligger nå på grønt nivå. Buskerud ligger på denne indikatoren over det nasjonale snittet. Faglig utfordring - graf Kilde: PULS Faglig utfordring ligger godt inne på grønt nivå, og vi har hatt en jevn stigning siden skoleåret 12/13, da vi hadde et lite tilbakeslag. På denne indikatoren ligger Buskerud omtrent på det nasjonale snittet. Relevant opplæring - graf Kilde: PULS Side 37 av 114

38 Relevant opplæring var ny indikator i forbindelse med elevundersøkelsen 13/14, vi har dermed bare to målepunkter å forholde oss til. Indikatoren har gått fra gul + til grønn fra 13/14 til 14/15. Det må sies å være en solid, positiv utvikling, som man kan anta har sammenheng med det systematiske arbeidet med FYR (Fellesfag, Yrkesretting og Relevans). Buskerud ligger over det nasjonale snittet på denne indikatoren. Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har på oppdrag av Kunnskapsdepartementet forsket på effekten av yrkesretting og relevans i fellesfagene i videregående opplæring, og leverte nylig hovedrapporten i prosjektet. Forskerne konkluderer ikke endelig, men antyder at det viktigste er å sørge for at undervisningen oppleves viktig, nyttig og relevant for eleven, ikke at den nødvendigvis er yrkesrettet. Forskerne sier at yrkesretting er en måte å vekke elevens interesse for faget på, slik at det oppleves relevant. Dette forutsetter at undervisningen knytte an til noe som er viktig for eleven, og det er stor forskjell på yrkesfagelevenes faktiske yrkesplaner. For eksempel ønsker 60 prosent av bygg- og anleggselevene å ta fagbrev, og da gir god yrkesretting relevans. Yrkesretting i utdanninger der fagarbeideryrkene har en uklar status og flertallet planlegger å studere videre, gir ikke den sammen opplevelsen av relevans for elevene. Forskerne konkluderer med at det som gir mestring og motivasjon er opplevd relevans av faget, ikke om det nødvendigvis er yrkesrettet. Materialet viser at gode fellesfaglærere kjenner betydningen av relevans. Mobbing på skolen - graf Kilde: PULS I år har utdanningsdirektoratet justert grensene for hva som skal til for å få grønne mobbetall, vi endte på gul +, men Buskerud har som fylke likevel et lite omfang av mobbing. Det er viktig å merke seg er det elever som oppgir å bli mobbet ofte (røde tall)i 19 klasser på 11 skoler. I tillegg har elevene scoret mobbing til gul minus i 52 klasser på de samme 11 skolene. Det er to av de fylkeskommunalt eide skolene hvor elevene ikke rapporterer om mobbing i elevundersøkelsen. Vi vet at systematisk arbeid og tydelig ledelse spiller inn, i tillegg til at skoler med lavt karaktersnitt er mer utsatt. I tillegg kjenner vi til at det er store årskullsvariasjoner, at mobbeproblemene flytter seg fra skole til skole avhengig av hvilke elever som er inne i opplæringen. Forekomsten av mobbing på en skolen kan påvirkes på ulike måter, vi vet at måten skolen forebygger og håndterer problemet på, har stor betydning. Skolen kan ikke lastes for hvilke elever som kommer inn i opplæringen, men er forventet å ha strategier for å håndterer dette problemet. Side 38 av 114

39 Det er et foruroligende funn i undersøkelsen at 60 elever ved våre skoler oppgir at de mobbes av sine lærere, og ytterligere 40 oppgir at de mobbes av skolens ansatte. Disse funnene vil bli jobbet videre med på ulike nivåer for å oppnå er godt læringsmiljø for alle i Buskerud fylkeskommune. Djupedalutvalgets innstilling - forslag til satsinger: Å legge til rette for en stor statlig satsing på Inkluderende skole som blant annet inneholder skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling skal tilbys alle landets skoler. Skolene må bli tryggere på å håndtere både regelverket og det forebyggende arbeidet. Satsingen må gå over mange år, og involvere alle skoler og alle ansatte. Dette må også i større grad reflekteres i lærer- og rektorutdanningene. Satsingen skal være forskningsbasert. Endring av opplæringsloven kapittel 9a. Kapittel 9a tydeliggjøres slik at skoleeierens og skolens plikter blir tydeligere. Det innebærer økt rettsikkerhet for eleven. Barnekonvensjonen skal implementeres i utdanningssektoren. Styrket håndheving av opplæringsloven. Barneombudet blir førsteinstans for klager på krenkelser. Barneombudet gis myndighet til å gjøre vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner og kan kreve oppreisning på vegne av eleven for ikke-økonomisk tap på grunn av krenkelser. Tilsynet kan også pålegge eleven administrative sanksjoner og reaksjoner. Målrettet innsats mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering for å forebygge og håndtere dette. Arbeidet med den digitale mobbingen må intensiveres. Involvering av elever og foreldre i arbeidet er også viktig. Elevene har førstehåndskunnskap. Styrking av skoleeierskapet. Skoleeierskapet er noe av det viktigste for å legge til rette for et godt psykososialt skolemiljø. En bred satsing sammen med skoleeieren er avgjørende for å bedre skolekulturen. «Et lag rundt eleven». Mange yrkesgrupper i skolen og kommunen kan bidra til et bedre skolemiljø. Utvalget vil spesielt understreke skolehelsetjenestens og PP-tjenestens betydning, og vil anbefale nye stillinger i skolehelsetjenesten i tråd med Helsedirektoratets anbefaling og endring av PP-tjenestens mandat. Det er behov for ny forskning på kunnskapssvake områder, noe som kan bidra til å redusere omfanget av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering og bedre elevenes psykososiale skolemiljø. NOU Side 39 av 114

40 Støtte fra lærerne - graf Kilde: PULS Opplevd støtte fra lærerne er også en indikator som første gang kom inn i elevundersøkelsen i Indikatoren viser, sammen med faglig og utfordring og mestring, hvor gode vi er til å tilpasse opplæringen. Buskerud fylkeskommune er nå så vidt over grensen for grønn farge, og helt på landssnitt på denne indikatoren. Arbeidsro - graf Kilde: PULS Arbeidsro har hatt et oppsving i Buskerud, men også nasjonalt. Vi endte godt inn på grønt nivå på elevundersøkelsen høsten Det er grunn til å anta at systematisk jobbing med klasseledelse, påvirker indikatoren arbeidsro. Buskerud ligger på denne indikatoren over nasjonalt nivå. Elevdemokrati og medvirkning - graf Kilde: PULS Side 40 av 114

41 Indikatoren elevdemokrati og medvirkning har hatt fremgang, men vi er fremdeles på grensen mellom gul minus og gul pluss. Mye forskning peker mot at innflytelse på arbeidssituasjonen påvirker elevenes motivasjon positivt. Buskerud er på denne indikatoren omtrent på landssnitt. Felles regler - graf Kilde: PULS Indikatoren felles regler er også ny i elevundersøkelsen skoleåret 13/14. Indikatoren viser fremgang mellom målepunkt en og to, men vi er fremdeles et stykke fra grønt nivå. Buskerud er på denne indikatoren omtrent på landssnitt. Vurdering for læring - graf Kilde: PULS "We use the general term assessment to refer to all those activities undertaken by teachers and by their students in assessing themselves that provide information to be used as feedback to modify teaching and learning activities. Such assessment becomes formative assessment when the evidence is actually used to adapt the teaching to meet students needs» Black et al Indikatoren vurdering for læring er ny fra elevundersøkelsen 13/14 i den nåværende formen. Vi har hatt en forbedring også her, men kan nok ikke si oss fornøyd med at elevene opplever at Side 41 av 114

42 vurderingspraksis ligger så vidt over grensen til gul pluss. Her gjenstår arbeid med forbedring og felles praksis. Ikke desto mindre ligger Buskerud noe over det nasjonale snittet for PULS-fylkene. "Utviklingen av god vurderingspraksis må skje både på individuelt nivå og på skolenivå. På individnivå er de viktigste dimensjonene for god vurderingspraksis bruk av forskjellige arbeidsmåter blant elevene, forskjellige vurderingsformer, utvikling av et fagspråk om vurdering samt lærerens kompetanse til å se sammenheng mellom kompetansemål i læreplaner, undervisningsformer og vurdering. For å få til den individuelle utviklingen må det legges til rette for faglig utviklingsarbeid på skolenivå, slik at det etableres tolkningsfellesskaper omkring vurdering som bidrar til lærernes faglige utvikling. I dette utviklingsarbeidet oppstår vurderingskulturer som fremmer elevenes læring. Denne formen for utviklingsarbeid, hvor lærerne i fellesskap arbeider med å styrke sin vurderingspraksis, åpner opp for meningsskaping og deltakelse i praksisfellesskap, den skaper interaksjon, dialog og refleksjoner over læring. " (Sandvik og Buland 2014) "Elever har fortalt om hvordan man har fått informasjon om og vært med på å diskutere vurderingskriterier, altså i betydningen hva som skiller et godt svar fra et dårlig, hva som må være med for å få en viss karakter. Disse elevene har en bevissthet om arbeidet med mål og kriterier, noe som skyldes at det er etablert praksiser i mange klasserom hvor læringsintensjonene blir kommunisert til elevene, både via planer og i klasseromsdialogene." (Sandvik og Buland 2014) "Forskningsprosjektets funn antyder et spenningsfelt mellom forvaltningen av skolepolitiske styringsmekanismer på den ene siden og det praktiske arbeidet i hvert enkelt klasserom på den andre. Mens styring av skolevirksomheten har oppmerksomheten rettet mot karakterstatistikker og mulige klagesaker, er spørsmålet om validitet i vurdering delegert ned til lærernivå. Dersom forvaltningsapparatet legger overdreven vekt på reliabilitet i karaktersetting, kan resultatet bli byråkratiserende dokumentasjonsprosesser som ikke bidrar til utviklingen av gode validitetskjeder og en læringsstøttende vurderingskultur i skolen. I vårt datamateriale ser vi noen steder tendenser til dette." (Sandvik og Buland 2014) Egenvurdering - graf Kilde: PULS Indikatoren egenvurdering ligger på grensen mellom rødt og gult minus, så her opplever elevene at vi ikke er gode nok til å legge til rette. Noen utdanningsprogram scorer bedre på denne indikatoren, det er stort sett utdanningsprogram som tilhører yrkesfagene. Antakelig har dette Side 42 av 114

43 sammenheng med gammel fagkultur. Buskerud ligger på denne indikatoren under det nasjonale snittet. "Egenvurdering bidrar til refleksjoner over egen læring. Det synes som om elevene i FIVIS (Forskning på Individuell vurdering i skolen) har svært varierte erfaringer knyttet til vurdering for læring. Graden av elevaktivitet i vurderingsarbeidet varierer, men er jevnt over relativt lav på alle trinn. Likevel kan det synes som barnetrinnet har kommet lenger i arbeidet enn de andre skoleslagene. Det er verdt å merke seg at elevene mener at god vurderingspraksis med tydelige mål og kriterier, der de selv er aktive i egen og andres læringsprosess, er viktig for deres læring, motivasjon og mestring. FIVIS-prosjektet viser at lærere i liten grad benytter tilbakemeldinger fra elevene og resultat fra vurderinger i videre arbeid med egen undervisning. Vi ser med andre ord et klart potensial for å videreutvikle vurdering for læring som et ledd i utviklingen av tilpasset undervisning. " (Sandvik og Buland 2014) Side 43 av 114

44 5.2 Indikatorbilde utdanningsprogram - Buskerudnivå, snitt Tabell utdanningsprogram sammenliknet med snitt for Buskerud (alle utdanningsprogram) Gjennomsnitt karakterpoengsum Fullført og bestått Busk. BA DH EL HO ID MK MDD NA PB RM SS ST TP 40,6 31,9 33,3 38,3 34,5 45,2 45,3 45,0 33,2 37,5 31,5 35,1 45,0 30,6 76,7 68,8 63,5 89,5 71,3 88,0 91,0 77,7 68,4 61,8 54,6 76,4 80,0 65,4 Sluttet 3,5% 4,2% 7,9% 1,2% 7,5% 1,2% 0,9% 4,9% 4,1% 7,5% 7,7% 4,5% 1,7% 6,8% Fraværsdager totalt 10,24 10,46 19,54 5,33 14,45 8,64 8,61 11,26 12,81 13,18 15,83 9,95 8,41 13,5 Klokketimer fravær 2 26,09 27,49 36,12 13,47 24,17 25,54 17,91 36,79 26,61 29,58 24,54 29,32 25,81 30,24 totalt Engelsk - Eksamen 3,54 1,84 2,44 3,52 2,43 3,54-4, ,6 3,89 2,6 Matematikk - Eksamen Norsk hovedmål, skriftlig - Eksamen Motivasjon Mestring Faglig utfordring Relevant opplæring Mobbing på skolen Støtte fra lærerne Arbeidsro Elevdemokrati og medvirkning Felles regler Vurdering for læring Egenvurdering 2,81 2,24-2,59 2,14 2,84 3,44 3,54 2,25 2,51 2,63 2,69 3,06 1,94 3,23 2,62 3,1 2,93 3,22 3,06 3,69 3,3-2,69-2,93 3,47 2,33 3,78 3,83 3,84 3,97 4,00 3,70 3,65 3,65 3,90 3,79 3,93 3,67 3,70 3,91 4,00 3,92 3,88 3,94 4,04 4,03 4,00 3,98 3,77 3,95 4,00 3,95 4,05 3,84 4,34 4,11 4,19 4,38 4,26 4,40 4,50 4,38 4,22 4,47 4,15 4,11 4,41 4,20 3,82 3,98 4,02 4,12 4,41 3,45 3,65 3,43 4,07 3,63 4,14 3,95 3,61 4,10 4,87 4,75 4,85 4,81 4,89 4,91 4,94 4,88 4,79 4,92 4,81 4,86 4,89 4,82 4,04 4,14 4,18 4,13 4,16 3,99 4,01 3,94 4,18 4,01 4,32 4,03 3,97 4,12 3,91 3,58 4,04 3,88 4,14 3,59 4,05 3,75 3,92 3,88 3,84 3,76 3,96 3,88 3,39 3,39 3,64 3,54 3,61 3,24 3,52 3,30 3,58 3,43 3,78 3,39 3,26 3,53 3,88 3,90 4,06 3,97 4,07 3,86 3,83 3,77 3,82 3,86 4,15 3,82 3,80 3,94 3,63 3,79 3,84 3,88 3,88 3,44 3,70 3,41 3,74 3,63 4,02 3,66 3,46 3,82 2,81 3,21 2,97 3,18 3,04 2,60 2,74 2,48 3,06 2,85 3,29 2,87 2,59 3,20 Kilde PULS Når det gjelder fravær, gir PULS dessverre ikke informasjon om trend i dette oppsettet, men både dags- og timefravær har gått ned i Buskerud fra skoleåret 2012/13 til 2013/14 (se graf tidligere i rapporten). Side 44 av 114

45 Forkortelser utdanningsprogram: Idrettsfag ID Medier og kommunikasjon MK Musikk, dans, drama MD Naturbruk NA Studiespesialisering ST Restaurant og matfag RM Bygg- og anleggsteknikk BA Service og samferdsel SS Design og håndverk DH Teknikk og industriell produksjon TP Elektrofag EL Påbygg til generell studiekompetanse PB Helse og oppvekst HS (HO) Indikatorbildet over gir et situasjonsbilde fra For å se skolenes og utdanningsprogrammenes utvikling over tid, se fylkeskommunens Portal for skoleresultater. Som vi ser henger gjennomføringen i høy grad sammen med gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen. Unntaket fra dette bildet er Påbygg, som er et svært komprimert og krevende opplæringsløp som gir yrkesskoleelever generell studiekompetanse i løpet av ett år. Her har elevene i snitt 37,5 poeng ved inntak, men likevel fullfører og består bare 61,8% av elevene. Utdanningsprogrammene med lavest gjennomføringsgrad, Restaurant og matfag (54,6) og Design og håndverk (63,5) hadde henholdsvis 31,5 og 33,3 i karakterpoengsum fra ungdomsskolen. Rett foran disse ligger Teknikk og industriell produksjon med en gjennomføringsprosent på 65,4 og en gjennomsnittlig karakterpoengsum på 30,6, samt Bygg og anleggsteknikk med en gjennomføringsprosent på 68,8 og en gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen på 31,9. I den andre enden av skalaen ligger utdanningsprogrammene Medier og kommunikasjon; 91% gjennomføring, Elektrofag; 89,5% gjennomføring, og Idrettsfag med 88% gjennomføring. Disse utdanningsprogrammene hadde hhv. 45,3 (MK), 38,3 (EL) og 45,2(ID) i gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen. Det mest interessante i dette bildet er hva som gjør at elevene på elektro i så stor grad gjennomfører. Vi ser at denne gruppen ligger langt bak de andre to i gjennomsnittlig karakterpoengsum, men ligger som nummer to på gjennomføring. Vi har tidligere i denne rapporten omtalt sammenhengen mellom poengsum fra ungdomsskolen, fravær og slutting. Vi ser at spesielt utdanningsprogrammet Design og håndverk har store utfordringer med fravær, mens Elektrofag har lavest fravær av samtlige utdanningsprogram. De forskjellige utdanningsprogrammene kan ha forskjellige eksamener i fellesfagene, særlig går det et skille mellom yrkesfag og studieforberedende, men i faget engelsk ligger elevene på Musikk, dans og drama på topp med 4,0 i snitt til eksamen. På den motsatte ytterlighet ligger utdanningsprogrammet Bygg og anlegg med 1,84 som gjennomsnittlig eksamensresultat i engelsk. Til eksamen i matematikk er det også Musikk, dans og drama som gjør det best, med et snitt på 3,54. I den andre enden av skalaen ligger Teknikk og industriell produksjon, som har en gjennomsnittskarakter på 1,94. Det betyr av mange elever på dette utdanningsprogrammet strøk i matematikk til eksamen. Til eksamen i norsk hovedmål er det elevene på utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon som gjør det best med et karaktersnitt på 3,69. Også her er det elevene på Teknikk og industriell produksjon som gjør det dårligst til eksamen, med et snitt på 2,33. Side 45 av 114

46 Når det gjelder læringsmiljøindikatorene, er det ikke slik at elevene på utdanningsprogrammene med lavest gjennomføringsprosent, scorer dårligst på elevundersøkelsen. Både Restaurant og matfag og Design og håndverk scorer svært godt på undersøkelsen på de indikatorene som vi har valgt å trekke frem. Yrkesfagene scorer i snitt høyere enn de studieforberedende utdanningsprogrammene. Unntakene er Naturbruk og Service og samferdsel og til dels Bygg og anleggsteknikk. Man kunne forvente en sammenheng mellom høy score på elevundersøkelsen og tilstedeværelse, ut fra en antakelse om at trivsels- og mestringsopplevelser får elevene til å ville gå på skolen, men tallene viser ikke en slik direkte sammenheng. Elevene på Idrett, Medier og kommunikasjon, Musikk, dans og drama og Studiespesialisering scorer dårligst på de valgte indikatorene fra elevundersøkelsen, men Medier og kommunikasjon scorer noe bedre enn de tre andre. På disse utdanningsprogrammene må man ut fra undersøkelsen anta at det kan jobbes bedre med både egenvurdering og vurdering for læring. Det er også gjennomgående at elevdemokrati og medvirkning vurderes lavt. På Idrett og Musikk dans og drama er også opplæringens relevans vurdert relativt lavt. På fylkesnivå ender Buskerud på gul minus når det gjelder elevenes opplevelse av motivasjon. Verdien er 3,78. De fire utdanningsprogrammene som skiller seg negativt ut i elevundersøkelsen bidrar til å trekke snittet på motivasjon nedover, med et gjennomsnitt på 3,67. Også service og samferdsel og Påbygg skiller seg negativt ut på motivasjonsindikatoren. Det er grunn til å anta at det er sammenheng mellom de fem indikatorene som er negativt vurdert. Disse vil påvirke hverandre gjensidig, slik at et tiltak rettet mot en av indikatorene raskt vil kunne gjøre en forskjell på de andre. 5.3 Virksomhetsresultater I dataoversiktene (tallmaterialet) som er sendt til skolene, er det valgt ut 19 indikatorer. Det er opp til ledergruppa ved skolen å ta stilling til hvilke indikatorer det er interessant å kommentere. Skoler med mange utdanningsprogram må velge seg ut noen utdanningsprogram for vurdering, gjerne de som merker seg ut positivt eller negativt. Formatet er to sider per skole uansett antall utdanningsprogram på skolen. Det er et poeng å se på hvordan skolene utvikler seg over tid. Likevel har vi valgt å la tallgrunnlaget for virksomhetsrapportene være et uttrykk for skoleåret 2013/14, samt elevundersøkelsen høst 14 som følge av nytt nasjonalt undersøkelsestidspunkt. Å fremstille historikk vil gi økt kompleksitet ved fremstilling og lesing av tallene. Utviklingen over tid kan imidlertid leses i portalen Skoleresultater som ble opprettet på Bfk.no høsten Trendpilene som er satt inn i årets utgave av tabeller på utdanningsprogram- og skolenivå, gir utviklingen fra forrige målepunkt. Dersom trendpilen har retning opp eller ned, er tilstanden signifikant bedre eller dårligere enn ved forrige målepunkt. Dersom trendpilen er rett har det ikke vært noen signifikant utvikling av indikatorene. Det har vært opp til ledergruppene som har kommentert tallene å fremstille endringer over tid verbalt. Alle skoler har tilgang til kvalitetsportalen PULS hvor dataene kan kombineres på ulike måter og gi et uttrykk for skolens utvikling over tid. På Buskerud-nivå er de mest sentrale indikatorene fremsatt med trendvisningsgrafer, slik at utvikling går frem (se tidligere i rapporten). Oppsummeringsdokumentene etter utviklingsdialogen gjelder dialoger med skolene som ble gjennomført våren 2015 (januar til mars). Disse baserer seg i hovedsak på data fra skoleåret 13/14 Side 46 av 114

47 og første halvdel av 2014/15. Dialoggrunnlaget, som utgjør malen for samtalen, ligger i vedlegg (Dialoggrunnlag skole). Data til alle tabeller er hentet fra PULS, fylkeskommunens kvalitetsportal. Side 47 av 114

48 5.3.1 Drammen videregående skole Side 48 av 114

49 Side 49 av 114

50 Oppsummering utviklingsdialog Drammen Skolens sterke sider: God gjennomføring, svært få elever som slutter Systematikk i arbeidet med skoleutvikling og -kultur - økt fokus på ledelse Godt å være elev ved skolen - inkluderende skolemiljø, elevene er med på mange arenaer (ungt entreprenørskap), og mange variasjonsmuligheter (bredt fagtilbud og evne til utvikling av nye tilbud) Variert utvalg av kunnskapskilder til å hente informasjon om skoledriften God struktur og organisering, høy faglig kompetanse hos ansatte Skolens utviklingsområder: Vurdere en struktur på skolens tilbud som bedre støtter samarbeid Fortsatt trykk på refleksjon og deling Tydeligere og tettere lederskap (tett på praksis) - læringsledelse Øke læringsresultatene for alle elever Fortsatt jobbing med kollektivt ansvar for læring og relasjoner (ledelse, lærere, elever) - relasjoner Tiltak på skolenivå: Videreutvikle spesialtilbud på grunnlag av evaluering (godt kunnskapsgrunnlag) Videreføre satsingsområdene i virksomhetsplanen, og få med alle ansatte (hele personalet) Skape kjennetegn for læringsledelse som skal gjelde for hele skolen (ledelse, lærere, elever) Utvikle og dele verktøy for systematisk egenvurdering av eget arbeid/læring (vurdering for læring) Videreføre arbeidet med matematikkfaget og fremmedspråk med tanke på å bedre gjennomføring Utvikle metodikk for systematisk pedagogisk oppfølging i opplæringssituasjonen (klasserommet) Tiltak på skoleeiernivå: Støtte fra skoleeier på gode strukturer for samarbeid med kommunen Utvikling av metodikk for skolebasert kompetanseutvikling Aktiv bruk av nettverk og arenaer - tilrettelegging av rammebetingelser for bred deltakelse Støtte til internasjonalt arbeid Videreføring av satsing på pedagogisk IKT Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog 2017 Side 50 av 114

51 5.3.2 Eiker videregående skole Side 51 av 114

52 Side 52 av 114

53 Oppsummering utviklingsdialog Eiker Skolens sterke sider: Gode faglige resultater, høy gjennomføring, og god kvalitet på opplæringen. God kunnskap om elevene, gode relasjoner til elevene. Høyt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamensresultater. Positiv trend i karakterutviklingen, selv for elever med gode inntakskarakterer. Systematisert arbeid for å bidra til at elever i faresonen for å få karakter 1 eller IV, fullfører og øker sitt nærvær ved skolen. Skolens utviklingsområder: Videreutvikle samarbeidskultur og ledelse av skoleutviklingsarbeidet. Systematisere arbeidet med kontaktlærertimene. Tilpasset opplæring som en stadig mer naturlig del av opplæringen. Fra vurdering av læring til vurdering for/som læring, herunder elevenes refleksjoner om sin utvikling. Tiltak på skolenivå: Skoleutvikling gjennom EIKA-prosjektet (EvidensInformert KvalitetsArbeid). Bruke fellesarenaer for samarbeid i større grad til skoleutvikling. Endre oppgavefordelingen i ledergruppa for å effektivisere drifts- og utviklingsarbeidet, herunder delegering. Tiltak på skoleeiernivå: Bidra aktivt i skolens arbeid med skoleutviklingen gjennom EIKA, herunder hente inn eksterne ressurser. Fortsatt støtte til arbeidet med kunnskapsgrunnlaget i bl a PULS (Pedagogisk Utviklings og LæringsSpeil). Fortsatt opprettholde fellesarenaene for faglig/pedagogisk samarbeid på tvers av skolene. Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialogen Side 53 av 114

54 5.3.3 Gol vidaregåande skule Side 54 av 114

55 Side 55 av 114

56 Oppsummering utviklingsdialog Gol Skolens sterke sider: Gode læringsresultater - gode faglige resultater og høy andel fullført og bestått Høy grad av medvirkning og involvering på alle nivåer, med fokus på styrkebasert tilnærming God pedagogisk bruk av IKT God tilrettelegging for elever med spesialundervisning og godt samarbeid for å tilrettelegge opplæringa God ressursstyring Skolens utviklingsområder: Videre arbeid med vurdering for læring Forsterket elevmedvirkning ved å få flere til å utnytte den ressursen som elevene representerer Utvikle organisasjonen gjennom økt kollegasamarbeid og erfaringsdeling Videre styrkebasert kulturbygging Reduksjon av udokumentert elevfravær Tiltak på skolenivå: Fortsette arbeidet med utgangspunkt i initiativ fra mål- og utviklingsgruppa (vurdering, erfaringsdeling og motivasjon/medvirkning) Trekke elevene med i ulike fora og utviklingsprosjekter ved skolen Planlegge og organisere samarbeidstid i kollegiet på nye og bedre måter Tettere oppfølging av den enkelte elev, større trykk på samarbeid med foresatte, med bruk av blant annet støtteapparatet (rådgivere, ungdomsloser og helsepersonell) Tiltak på skoleeiernivå: Følge opp innspillene fra skolen til revidert investeringsstrategi Involvere skolen i arbeidet med å vurdere opprettelse av Arbeidsinstitutt for Hallingdal Støtte i arbeidet med organisasjonsutviklingen ved skolen Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialogen 2017 Side 56 av 114

57 5.3.4 Hønefoss videregående skole Side 57 av 114

58 Side 58 av 114

59 Oppsummering utviklingsdialog Hønefoss Skolens sterke sider: Vurderingspraksis Systematikk Prioriterings- og gjennomføringsevne (løfting av utviklingsområder fra forrige dialog) Gode relasjoner på alle nivåer Utviklingsorientert Skolens utviklingsområder: Bedre effekt på arbeidet med fullført og bestått Tilstedeværelse for elevene Omdømmebygging (yrkesfag) Kollektiv profesjonsutvikling Utvikle og formalisere samarbeidet med lokalt næringsliv Tiltak på skolenivå: Utvikle nye og fleksible utdanningsløp Deling på tvers - alle nivåer Innhente erfaring fra egen, andre skoler og miljøer når det gjelder fullført og bestått og tilstedeværelse Tiltak på skoleeiernivå: Hjelp og støtte når det gjelder utvikling av nye utdanningsløp (dialog om handlingsrommet i lov- og avtaleverk samt hva fylket ønsker å tilby i Ringeriksregionen) Større stabilitet i fylkets satsinger Nettverk for mellomledere (temabasert) Strategi for lederutvikling- og rekruttering knyttet opp mot den daglige aktiviteten Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog 2017 Side 59 av 114

60 5.3.5 Kongsberg videregående skole Informasjon om skolen: Antall elevplasser: 1354 ledige plasser: 147 Antall lærere: 209 Antall ledere: 16 Budsjett 2014: kr ,- forbruk: kr ,- Utvalgte skoleindikatorer: Snitt Gjennomsnitt Karakterpoengsum KONGSBERG VGS (14-15) Bygg- og anleggsteknikk (14-15) Design og Elektrofag håndverk (14-15) (14-15) Helse- og Idrettsfag oppvekstfag (14-15) (14-15) Musikk, dans og drama (14-15) Naturbruk (14-15) Påbygging til generell studiekomp etanse (14-15) Restaurantog matfag (14-15) Service og samferdsel (14-15) Studiespesi alisering (14-15) 40,3 34,1 35,0 39,4 33,0 46,1 43,1 36,2 37,9 30,8 38,3 45,3 31,4 Fullført og bestått 78,3 84,3 74,5 87,2 74,1 91,9 64,3 85,0 68,8 52,2 88,7 79,1 66,3 Sluttet 4,1% 0,0% 3,9% 1,5% 10,3% 2,3% 12,5% 0,0% 6,5% 13,0% 3,2% 1,5% 10,0% Fraværsdager Totalt 9,19 6,23 17,19 Teknikk og industriell produksjon (14-15) 5,23 12,43 7,74 12,2 5,14 11,99 16,93 8,33 6,44 18,87 Fraværstimer Totalt 29,25 10,1 42,77 17,3 42,68 21,74 71,16 6,29 43,3 38,44 20,3 25,12 32,69 Engelsk - Eksamen 3,87 Matematikk - Eksamen 3,05 2,5 Norsk - Eksamen 3, ,21 2,19-3, ,0 2, ,13 3,96 3,47 2,83-2,93-3,12 2,93-2, , Motivasjon 3,80 3,86 3,58 4,00 4,08 3,82 3,36 3,53 3,61 3,65 3,68 3,71 3,99 Mestring 3,97 3,95 3,94 4,00 4,01 4,07 3,88 3,64 3,89 3,94 3,87 3,99 3,84 Faglig utfordring 4,37 4,11 3,84 4,50 4,35 4,57 4,34 4,21 4,54 3,88 4,04 4,49 4,01 Relevant opplæring 3,88 4,10 3,97 4,14 4,54 3,66 3,42 3,63 3,54 3,63 3,99 3,64 4,05 Mobbing på skolen 4,90 4,82 4,85 4,92 4,96 4,97 4,91 4,68 4,90 4,94 4,92 4,89 4,82 Støtte fra lærerne 4,11 4,18 4,34 4,36 4,32 4,18 3,84 4,19 3,90 4,13 3,82 4,00 4,19 Arbeidsro Elevdemokrat i og medvirkning 4,02 3,77 3,81 4,14 4,16 3,85 3,77 3,68 3,86 3,76 3,59 4,16 4,05 3,42 3,32 3,54 3,60 3,61 3,37 3,40 3,19 3,41 3,44 3,25 3,33 3,56 Felles regler 3,93 3,89 4,02 3,97 4,16 3,97 3,83 3,74 3,83 3,75 3,77 3,87 4,04 Vurdering for læring 3,74 3,75 3,88 4,09 4,09 3,64 3,31 3,65 3,70 3,76 3,49 3,56 3,93 Side 60 av 114

61 Egenvurdering 2,97 3,05 2,99 3,41 3,23 2,86 2,30 2,68 2,87 2,92 2,69 2,84 3,23 Gjennomsnittlig karakterpoengsum ved inntaket på Kongsberg videregående ligger på Buskerudnivå, og de fleste programområder hadde en økning i karaktersnitt ved dette inntaket. I åtte av elleve utdanningsprogram ligger prosenten for fullført og bestått over eller nær opptil fylkeskommunens måltall på 75%. Både studiespesialisering og elektrofag har høye inntakspoeng, men fullførtprosenten ligger ikke på nivå med andre skoler med tilsvarende snitt. På restaurant- og matfag og teknikk- og industriell produksjon har andelen elever med lav inntakspoengsum gått ned, men fortsatt har henholdsvis 44% og 32% på disse utdanningsprogrammene under 30 inntakspoeng. Disse to programmene har forbedret fullførtprosenten. På helse- og oppvekstfag viser både inntakspoeng og fullførtprosent nedgang forrige skoleår. Elever som har lave karakterer eller fritak for vurdering i fellesfag fra grunnskolen sliter med å bestå fellesfagene. Det er få elever som stryker i programfagene og når vi ser på eksamenskarakterer på Vg2 i programgramfag ligger helse- og oppvekstfag svært godt an. Dette viser det at disse elevene får utviklet sitt potensiale. Skolen har for andre året hatt økt fokus på læringsutbytte og gjennomstrømming i påbyggsklassene. En rekke større og mindre tiltak er satt i gang: gjennomføring av mottakssamtale, økt bruk av kartleggingsprøver, styrkingstiltak i matematikk, utvidet ressurs til norskopplæring, økt kontaktlærerressurs og tilrettelegging for lærersamarbeid. Resultatene viser at mange piler peker riktig vei i påbyggsklassene. Fullført og beståtttallene viser en liten forbedring og er godt over fylkessnittet, men vi har ambisjoner at fullført og bestått skal bedres ytterligere. Fraværet og avbruddstallene har gått ned. Elevundersøkelsen fra høsten 2014 viser ingen røde felt og det er god framgang på mange indikatorer som på virker læringsutbyttet. Både faglig utfordring, relevant opplæring, støtte fra lærere, arbeidsro, vurdering for læring og egenvurdering viser signifikant framgang. Karakterstatistikken for skolen viser at eksamenskarakterene i norsk på studiespesialisering ligger på nivå med Buskerudtall og nasjonale tall, men vi har noe større avvik mellom eksamen og standpunkt enn snittet. Allikevel mener vi det er innenfor det akseptable. Eksamensresultatene i matematikk på studiespesialiserende ligger godt over fylkesnivå og her er det mindre avvik mellom eksamen og standpunkt. Skolen har en avbruddsprosent på 4,1. Avbruddet er størst på yrkesfag hvor tre utdanningsprogram har mellom 10-13% avbrudd. Årsaken er sammensatt og rådgivere og ledere peker på personlige årsaker og feilvalg. Noen teorisvake elever veiledes i ungdomsskolen inn mot helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag, men så viser det seg at de ikke har egnethet for yrkesvalget. Skolens samlede tall for avbrudd går ned og størst har nedgangen vært på studiespesialiserende med to prosentpoeng de siste to årene. Skolen har opprettet 1, 5 stilling som sosialpedagog for å kunne gi ekstra oppfølging til elever som sliter med psykiske problemer og fraværsproblematikk. Det er et forsterket fokus på kontaktlærers oppfølging av elever med fravær og at foresatte skal informeres og involveres tidlig. Dag og timefraværet viser en nedgang på de fleste utdanningsprogram. Skolen fortsetter utviklingsarbeidet rundt god klasseledelse. Tidligere har vi sett resultater av arbeidet mer sporadisk på enkelte programområder, men nå mener vi å se mer gjennomgripende forbedringer for hele skolen. Særlig gjelder dette for arbeidsro og støtte fra lærerne. De fleste programområder skårer grønt på disse indikatorene, to-tre programområder har gult+. Gjennomsnittverdien for skolen på arbeidsro er forbedret med 0,5 poeng. Også felles regelhåndtering er forbedret på flere program. Det kan se ut til at elevene rapporterer om lavere motivasjon. De største utslagene ser vi på programområder med få elever, hvor enkeltelevers svar kan gjøre større utslag. Kun fem utdanningsprogram har grønt eller gult+ på motivasjon. Dette er et signal vi tar inn i det videre arbeidet med god klasseledelse. Design og håndverk som ellers oppnår gode resultater i elevundersøkelsen, har rødt på motivasjon og faglig utfordring. Vi er litt usikre på årsakene, men elevgruppen på design og håndverk ser sammensatt med noen (få) elever som er svært målbevisste og faglig motivert og en gruppe elever som ikke har noen klar målsetting med å gå på akkurat dette programmet. Side 61 av 114

62 De yrkesfaglige programmene har vanligvis bedre resultater på relevant opplæring, vurdering for læring og egenvurdering. Det er fortsatt bildet for Men vi ser at idrettsfag, påbygg og studiespesialisering viser god framgang på disse områdene. Idrettsfag utmerker seg også positivt på disse indikatorene i forhold til andre skoler i fylket. Idrettselevene har ofte hovedinteressen sin innen idrettsfagene, og det har vært krevende å holde motivasjonen oppe for fellesfagene. Lærersamarbeid i planlegging og felles systematisk bruk av It's Learning har vært noen tiltak for å bedre dette. I tillegg har idrettsfag hatt mye fokus på å systematisk bruk av læringsplattformen i vurdering for læring og egenvurdering. Voksenopplæringen på Kongsberg videregående gir tilbud til ca 230 voksne hvorav 138 har voksenrett. Det jobbes med å utvikle bredden i tilbudet. I tillegg til generell studiekompetanse og helse- og oppvekstfag, gis det nå opplæring innen service og samferdsel og elektrofag. Voksenklassene deltar i elevundersøkelsen, og de rapporterer om god trivsel og godt arbeidsmiljø. Svarene er mer variert når det gjelder faglig utfordring og mestring. Det er en stor andel minoritetsspråklige i voksengruppen, og selv om lærerne søker å tilpasse opplæringen til deres forutsetninger, opplever nok mange at skolesituasjonen er krevende. Side 62 av 114

63 Oppsummering utviklingsdialog Kongsberg Skolens sterke sider: God evne til å benytte hverandres sterke sider - bruker kompetanse, godt samarbeidsklima mellom skoleledelsen og organisasjonene Stort nettverk og godt samarbeid med bedrifter - bidrar til yrkesretting og relevans Stor ledergruppe med ulik bakgrunn som gir bredde og dybde i problemløsning Mangfoldet gir styrke - lærerne lar seg lede, elevene trives gode relasjoner mellom ledere og lærere, lærere og elever, elever og elever Ledergruppa er blitt flinkere til å lede prosesser og bruke tid til pedagogisk utviklingsarbeid Skolens utviklingsområder: Å få skolens utviklingsprosesser til å gå mer i dybden og gi større ringvirkninger enn de gir i dag - at refleksjonene gir endring i praksis Å bli bedre til å dele på tvers av skolens formelle strukturer Å utvikle mer systematiske metoder for å få tilbakemelding på opplæringskvaliteten sett fra elevenes side En tydelig og samlet strategisk ledelse av skolen Å utnytte mangfoldet i skolen for å møte elevenes sammensatte behov Tiltak på skolenivå: EIKA 2 må bidra til endring av praksis - felles språk, prosessdesign, høyrer presisjonsnivå i definering av utviklingsprosjekter slik at det kan måles om skolen lykkes. Enhetlig ledelse Deling gjennom dagskonferanser med parallellsesjoner Effektiv bruk av smågruppene som springer ut av ledergruppa - bruke ideene til skoleutvikling Bevisst plassering av ledere i nytt bygg slik at det stimuleres til deling Skolen arbeider med en systematikk for undervisningsevaluering Lage modeller for differensiert opplæring Tiltak på skoleeiernivå: Tett og tydelig oppfølging fra utdanningssjefen i arbeidet med å følge opp fylkestingsvedtaket om helhetlig plan for skolebygningene på Kongsberg. God kobling mellom eiendomsfaglige og utdanningsfaglige hensyn. Vurdere finansieringsmodell- og organisering av spesialundervisning på nytt opp mot sektorens helhetlige behov Opprettholde og styrke støtte fra skoleeier i forbindelse med EIKA 2 Større bevissthet på satsingsområder som krever innsats fra skolene (antall og omfang) Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog 2017 Side 63 av 114

64 5.3.6 Lier videregående skole Side 64 av 114

65 Side 65 av 114

66 Oppsummering utviklingsdialog Lier Skolens sterke sider: Utviklingsorientert skole som evner å se helhet, sammenhenger og kobling av utviklingsområder og som tar kunnskapsbaserte valg i videre utvikling av skolen. Økende grad av opplevd relevans hos elevene Nærværende ledelse og samkjørt organisasjon der mange samhandler på "tvers av" fag- og avdelingsstrukturer Høy trivsel og friskhetsnærvær gjennom utvikling av sterke sider og relasjonskompetanse i organisasjonen God forståelse for samfunnsoppdraget gjennom profilering og omdømmebygging gjennom å løfte fram skolens fortrinn og styrker Setter i spill ressurser både i og utenfor skolen for å øke elevenes tilstedeværelse Skolens utviklingsområder: Utvikle skolen som organisasjon gjennom å ta mer kollektivt ansvar for elevenes resultater Skoleutviklingsprosesser - fra "deling til læring" Utvikle yrkesfagene gjennom fortsatt fokus på samarbeid skole - arbeidsliv og gjennom å hente inspirasjon og erfaringer fra internasjonale samarbeidspartnere Utforske forskjellene i resultater mellom grupper på skolen og finne tiltak som utligner gruppevise forskjeller Fortsette arbeidet med å utligne gruppevise forskjeller i det psykososiale læringsmiljøet Tiltak på skolenivå: Deltakelse i EIKA Tiltak for læringsstøttende vurdering og økt relevans i opplæringen Utnytte mulighetene i arbeidstidsordningene med tanke på at lærere skal ta kollektivt ansvar for elevenes læringsmiljø/-resultater Øke organisasjonslæringen gjennom å utfordre hverandre på endring av praksis ved bruk av "lærende møter"- metodikk Utvikle økt profesjonalitet og større bevissthet hos lærerne rundt forhold som medfører brudd i "læringstrykk" for elevene Tiltak på skoleeiernivå: Vurdere ordning med næringslivet som sensorer på yrkesfag - arenaer for samarbeid mellom fagmiljøer på ulike skoler savnes. Dette ga god kvalitetssikring av eksamensvurderinger Systemkompetanse på skoleeiernivå og støtte på psykososialt læringsmiljø Se på hindringer for utvikling av en framtidig yrkesfagopplæring Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog 2017 Side 66 av 114

67 5.3.7 Numedal videregående skole Informasjon om skolen: Antall elev plasser: 180 Ledige plasser: 35 Antall lærere: 32 Antall ledere: 3 Budsjett 2013: Forbruk: Utvalgte skoleindikatorer: Snitt NUMEDAL VGS (14-15) Bygg- og anleggsteknikk (14-15) Elektrofag (14-15) Helse- og oppvekstfag (14-15) Påbygging til generell studiekompetanse (14-15) Service og samferdsel (14-15) Studiespesialiserin g (14-15) Teknikk og industriell produksjon (14-15) Gjennomsnitt karakterpoengsum 37,3 32,8 39,8 35,5 32,2 31,3 44,8 31,5 Fullført og bestått 65,2 61,1 93,8 81,3 18,8 93,3 71,4 26,7 Sluttet 9,4% 0,0% 0,0% 18,8% 37,5% 6,7% 2,4% 13,3% Fraværsdager Totalt 7,7 8,89 3,0 11,71 4,63 5,47 7,3 13,06 Fraværstimer Totalt 23,5 19,0 6,88 12,53 49,94 15,6 29,0 22,69 Engelsk - Eksamen 3, ,88 - Norsk - Eksamen 2,59 2,25-2,0-3,88 2,33 Motivasjon Mestring Faglig utfordring Relevant opplæring 3,91 3,94 4,24 3,79 3,97 4,05 3,77 3,84 3,97 3,81 4,26 3,89 4,04 4,05 3,95 3,92 4,29 4,40 4,60 4,00 4,11 3,62 4,65 4,24 3,97 3,92 3,93 4,12 3,69 4,28 3,80 4,12 Mobbing på skolen 4,84 4,81 5,00 4,70 4,89 4,92 4,91 4,71 Støtte fra lærerne 4,16 4,23 4,29 3,93 3,89 4,46 4,13 4,22 Arbeidsro 4,07 4,13 4,13 3,81 3,78 4,00 4,25 4,12 Elevdemokrati og medvirkning 3,55 3,12 3,88 3,57 3,36 3,60 3,46 3,82 Felles regler 3,86 3,84 4,16 3,98 3,63 3,79 3,67 3,98 Vurdering for læring 3,77 3,95 4,32 3,46 3,36 3,75 3,68 3,95 Egenvurdering 2,99 3,19 3,29 2,75 2,73 3,42 2,55 3,52 Side 67 av 114

68 Resultatvurdering Inntakssummen for elever ved Numedal vgs var 37,3 mot 40,6 på fylkesnivå. Skolen har også en høy andel elever med grunnleggende og enkel kompetanse; 59,1 prosent ved Numedal vgs mot 43,5 prosent på fylkesnivå. Påbygning til generell studiekompetanse og teknikk og industriell produksjon er de programområdene som skiller seg negativt ut med henholdsvis 18, 8 prosent og 26,7 prosent fullført og bestått. Vi ser at det er lav inntakssum til påbygning til generell studiekompetanse. Dette er et krevende programområde og med såpass lave inntakspoeng er det vanskelig for å elevene å klare kravene i det enkelte fag. Innenfor Teknikk og industriell produksjon har inntakssummen vært lav over flere år, men uten at dette har ført til såpass lav gjennomføring. Årsaken til den lave gjennomføringen i 2014, var et noen av elevene sluttet, og med få elever på programområdet utgjør hver enkelt elev en relativt høy prosentandel. Vi ser en tendens til at de med lave inntakspoeng oftere slutter og oftere mangler vurdering i ett eller flere fag. Vi ser også en tendens til at de som bor på hybel oftere slutter på skolen enn de som bor sammen med foresatte; dette er uavhengig av programområde. En del elever fullfører skoleåret uten å bestå i alle fag, og skolen arbeider aktivt for å holde disse elevene i skolen. Vi støtter oss på Markussen sin forskning her : " Hovedkonklusjonen er derfor at det er viktig å jobbe for at flest mulig skal få mest mulig utdanning i videregående opplæring, også når dette gjelder på nivåer under fullført og bestått. Videregående opplæring må derfor, etter vår vurdering, ha som siktemål å holde på flest mulig elever og bringe flest mulig lengst mulig oppover i kompetansehierarkiet." ( utdanning lønner seg NIFU rapport , s. 20) Ovennevnte forklarer skolens lave tall på bestått og fullført, 65,2 prosent, mot 76 prosent på fylkesnivå. Vi ser at elevene,på så godt som på alle utdanningsprogram, skårer høyt på motivasjon og mestring. Det er signifikante endringer fra forrige elevundersøkelse, særlig for byggfag. Her har skolen satt i gang et prosjekt sammen med Numedal Graving og Transport og Dozerdrift for å styrke anleggsdelen av programområdet. Dette er et svært vellykket prosjekt, og resultatene fra elevundersøkelsen understøtter den tilbakemeldingen skolens ledelse har fått fra elever og foresatte. Det er også en signifikant endring for studiespesialiserende, hvor motivasjonen er betraktelig bedret. Skolens satsning på elevmedvirkning i alle ledd fra den enkelte faglærers dialog om undervisning og vurdering til skolemiljøutvalgets samarbeid med ledelsen om utviklingsprosjekter, antas å påvirke motivasjonen i positiv retning. Vurdering for læring har vært et satsningsområde for skolen gjennom flere år, så det er gledelig å se at det også her er signifikant endring i positiv retning på de fleste utdanningsprogram. Påbygning til generell studiekompetanse skiller seg imidlertid negativt ut her; dette er noe underlig, da disse elevene har all undervisningen sammen med elevene på studiespesialiserende utdanningsprogram, som skårer høyt her. Elektrofag, service og samferdsel og TIP skiller seg positivt ut på egenvurdering. Alle disse utdanningsprogrammene har et klart system rundt egenvurderingen, men har ulik tilnærming til emnet. De andre programområdene skårer ikke så godt her, og framover blir det viktig at hvert programområde utvikler et fast system sammen med elevene. Det ser ut til at det ikke er systemets egenart som avgjør om det oppleves relevant for elevene, men snarere at det er et system som elevene kjenner. Side 68 av 114

69 Skolens evidensbaserte utviklingstiltak Med bakgrunn i skolens lave tall på fullført og bestått, har vi satt i verk tiltak for å bedre gjennomføringen. Alle elever, som hadde 1 og IV ved termin 1, har fått tilbud om oppfølging av elevveileder, som skal bistå dem med organisering av skolearbeidet. De elevene som har høyt fravær får også tilbud om å bli hentet hjemme. I tillegg legges det til rette for å sikre at elevene får tilstrekkelig vurderingsgrunnlag i fag gjennom at de kan ta opp igjen prøver på " åpen kveld". Dette er et tilbud elevene har en gang pr. uke, med leksehjelp, trening og gratis middag. Disse tiltakene vil vi kunne se resultater av allerede våren Skolen fortsetter arbeidet med elevmedvirkning. Elevene har innflytelse på alt fra matvareutvalget i kantina til hva som skal være skolens satsningsområder. Vi har tro på at medvirkning genererer eierskap, som igjen fører til at elevene opplever at skolehverdagen som meningsfull. Vurdering for læring, og spesielt egenvurdering, er noe skolen arbeider videre med. Dette har vært tema på lærernes plandager gjennom året, og vi fortsetter også med plandager sammen med elevene; den neste er 24.mars Skolen setter også i gang et eget prosjekt med arbeidspraksis for elvene på studiespesialiserende utdanningsprogram ; dette er elevenes ide som realiseres denne våren. Målsettingen er at elevene på studiespesialiserende utdanningsprogram skal få prøve seg innenfor ulike yrker, og at dette igjen skal øke motivasjonen for opplæringen. I tillegg til ovennevnte tiltak arbeider hver klasse med resultatene av undersøkelsen for å sette i verk tiltak på klassenivå - se eksempel fra service og samferdsel januar Side 69 av 114

70 Oppsummering utviklingsdialog Numedal Skolens sterke sider: Elevmedvirkning Relasjoner God utnyttelse av ressurser - også i lokalsamfunn og næringsliv Transparent praksis på Service og samferdsel, og god pedagogisk praksis på flere avdelinger God systematikk for vurdering for læring Skolens utviklingsområder: Deling o Spre god pedagogisk praksis avdelinger til resten av skolen o Spre god praksis mellom lærere Andel fullført og bestått må økes Å beholde flest mulig elever i skolen Satse videre på vurdering for læring - egenvurdering Tiltak på skolenivå: Ved hver plandag gis noen et ansvar for å dele Kompensatoriske tiltak o Henting av elever o Tett oppfølging i skolehverdagen for enkeltelever (libero og kontaktlærer) Dokumentasjons/delingssystem for egenvurdering utvikles Tiltak på skoleeiernivå: Forutsigbare rammer Etterspørsel etter resultater Bidra til kunnskapsbasering Deling av gode eksempler Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialog 2017 Side 70 av 114

71 5.3.8 Ringerike videregående skole Side 71 av 114

72 Side 72 av 114

73 Oppsummering utviklingsdialog Ringerike videregående skole Skolens sterke sider: Tillit, raushet og fleksibilitet. Faglig sterke og dedikerte lærere, godt kollegialt og faglig fellesskap. Pågangsmot og tro på fremtiden i lærerkollegiet og ledelsen. Sterke gjennomføringsresultater og lite frafall. Skolens utviklingsområder: Fokus på muligheten for vekst for alle elever, slik at alle opplever mestring. Bidra til å øke elevenes mentale tilstedeværelse og innsats i opplæringsøktene. Styrke systematikken i elevenes egenvurderingsarbeid ved skolen. Videreutvikle bruken av kunnskapsgrunnlaget (kvantitative og kvalitative kilder) i skoleutviklingen. Økt satsing på pedagogisk bruk av IKT. Tiltak på skolenivå: IKO-modellen (identifisering, kartlegging og oppfølging) utvikles videre ved skolen. Bruke mental trening for å styrke elevenes mentale tilstedeværelse. Styrke egenvurdering for å bedre elevenes indre motivasjon og innsats. Legge forseringsprosjektet inn i ordinær drift. Vurdere forsering i engelsk som et nytt tiltak. Vurdere tospråklig undervisning i en klasse Vg1 ST. Tiltak på skoleeiernivå: Videreutvikle arenaen DPR, øke trykket på arenaen Bidra til kompetanseutvikling/metodeutvikling for å øke elevenes mentale tilstedeværelse, innsats og egenvurderingsarbeid. Arbeide for at skolen bygges ut og renoveres slik den er tilpasset moderne læringsmetoder med grupperom og samtalerom. Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialogen Side 73 av 114

74 5.3.9 Rosthaug videregående skole Side 74 av 114

75 Side 75 av 114

76 Oppsummering utviklingsdialog Rosthaug videregående skole Skolens sterke sider: Godt skolemiljø for ansatte og elever. Skolen har en klar utviklingsretning videre læringsledelse: Tydelighet-Engasjement- Støttende relasjoner- Struktur (TESS) Skolen som organisasjon er dyktigere til tidlig å ta tak i utfordringer, god åpenhet. Skolen som aktiv regional utviklingsaktør. God gjennomføring for elever med lavere karaktergrunnlag fra grunnskolen. Skolens utviklingsområder: Videreutvikle skolens systemarbeid inn mot elever, ansatte, foresatte. Informasjonsflyt internt og eksternt. Kollektiv profesjonsutvikling. Vurderingsarbeidet; elevens egenvurdering, underveisvurdering. Tiltak på skolenivå: Intern opplæring/videreutvikling for informasjonsbehandlingen, herunder den digitale informasjonsbehandlingen. Bruke fellestiden enda bedre til erfaringsdeling, videreutvikling av god undervisningspraksis, profesjonsetikk, faglig utvikling i fellesskap. Ledelsen bidrar til helhet og sammenheng i interne planer, tiltak, medarbeidersamtaler, virksomhetsplan m.v. Videreutvikle gode felles verktøy for elevsamtaler, fagsamtaler. Tiltak på skoleeiernivå: Forutsigbart og hensiktsmessig tilbud ved skolen. Større forutsigbarhet om inntak, tiltak og ressurser rundt spesialundervisning. Skoleeier samler og deler verktøy/rutiner/tilsvarende på tvers av skolene, både utdanningsfaglig og som arbeidsgiver. Tydelig oppfølging i forbindelse med vedtatte byggeprosjekter ved skolen. Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialogen Side 76 av 114

77 Røyken videregående skole Informasjon om skolen: Antall elevplasser: 820 ledige plasser: 25 Antall lærere: 93 Antall ledere: 8 Budsjett 2014: mill. forbruk: 98,6% Utvalgte skoleindikatorer: Snitt Gjennomsnitt karakterpoengsu m RØYKEN VGS (14-15) Bygg- og anleggsteknikk (14-15) Design og håndverk (14-15) Elektrofag (14-15) Medier og kommunikasjo n (14-15) Påbygging til generell studiekompet anse (14-15) Service og samferdsel (14-15) Studiespesialis ering (14-15) Helse- og oppvekstfag (13-14) 40,6 29,0 37,8 38,8 46,8 40,0 35,5 43,2 36,8 Fullført og bestått 77,8 69,9 57,1 94,3 88,2 86,9 85,7 74,8 74,0 Sluttet 3,4% 6,8% 0,0% 0,0% 0,0% 1,6% 7,1% 3,2% 8,2% Fraværsdager Totalt 8,74 8,33 13,67 5,3 5,86 9,77 6,07 8,85 12,61 Fraværstimer Totalt 33,51 71,05 41,2 13,57 19,08 28,66 15,43 33,66 30,87 Engelsk - Eksamen 2,73 1, , Matematikk - Eksamen 2, ,46-2,31 2,07 Norsk - Eksamen 3, ,17 2,91-3,43 3,23 Motivasjon 3,68 3,64 4,00 4,13 3,34 3,58 3,82 3,60 3,80 Mestring 3,99 3,84 3,67 3,98 4,02 3,90 4,13 4,01 3,93 Faglig utfordring 4,31 3,91 4,00 4,27 4,43 4,65 4,60 4,33 4,33 Relevant opplæring 3,81 4,18 4,23 4,21 3,38 3,50 4,19 3,67 4,19 Mobbing på skolen 4,87 4,70 4,50 4,81 4,94 4,95 4,93 4,91 - Støtte fra lærerne 4,02 4,11 3,96 4,19 3,83 3,97 4,09 3,98 4,09 Arbeidsro 3,71 2,82 3,55 3,53 4,09 3,50 3,93 3,78 - Elevdemokrati og medvirkning 3,27 3,36 3,48 3,50 3,02 3,03 3,31 3,18 3,77 Felles regler 3,83 3,76 4,00 3,89 3,50 3,85 3,84 3,82 - Vurdering for læring 3,63 3,84 4,11 3,88 3,42 3,52 3,92 3,52 3,93 Egenvurdering 2,77 3,23 3,42 3,14 2,38 2,42 3,07 2,60 - Resultatvurdering: Bygg og anleggsteknikk har en andel på 69,9% som fullfører og består. Dette er en positiv utvikling, til tross for at motivasjonen er relativt lav. Elevene opplever mestring og god støtte fra lærerne og de opplever undervisningen som relevant. Årsaken til en stigende tendens her kan Side 77 av 114

78 forklares med at det er lagt mer vekt på tverrfaglighet og brukt mer tid på ulike fagmoduler innenfor utdanningsviften VG1 Bygg og anleggsteknikk. Det er også arbeidet aktivt slik at PTF faget utnyttes på best mulig måte i forhold til elevenes karriereplaner. Samtidig viser tallene at det er lite arbeidsro og at de ikke i stor nok grad opplever faglig utfordring. Her kan elevene i større grad utfordres faglig. Utfordringene med lite arbeidsro har vært størst i fellesfagene da dette ofte er de fagene elevene er minst motivert for. For å møte denne utfordringen er det forsøkt å knytte disse fagene mer mot byggfagene samt at bemanningen er styrket i disse timene. Når det gjelder fravær ser vi at antall enkelttimer går ned, mens dager stiger. Karaktersnittet for å komme inn på Bygg og anleggsteknikk både og 1. og 2 året har hatt en nedgang på ca Medier og kommunikasjon har en relativt høy andel (88,2%) som fullfører og består, dette til tross for at motivasjonen er svært lav. Lav score på egenvurdering, medvirkning og relevant opplæring kan være faktorer som påvirker elevenes motivasjon negativt. Vi ser at faglig utfordring og støtte fra lærerne scorer høyt, noe som burde støtte opp om elevenes motivasjon. Karaktersnittet for å komme inn på MK alle trinn har hatt en nedgang på ca Påbygging til generell studiekompetanse har en høy andel (86,9%) som fullfører og består, dette til tross for at motivasjonen viser røde tall. Elevene opplever medvirkning og vurdering for læring lav. Men med god støtte fra lærerne og høye faglige utfordringer viser tallene at elevene opplever at de har oppgaver som de i høy grad føler de mestrer. Karakterutviklingen for påbygg har hatt en nedgang på 0,64. Elevene på studiespesialisering opplever god støtte fra lærerne og høye faglige utfordringer. Undervisningen oppleves som relevant og de scorer høyt på mestring. Likevel ser vi at motivasjon og vurdering for læring er svært lav, noe som kan bety at vurderingsinformasjonen til å justere læring og undervisningsopplegg mellom elev og lærer har en negativ balanse. Dette kan også underbygges av at elevene opplever liten grad av medvirkning og egenvurdering. Ved inntak på RYVS har karakterpoengsum fra u-skoler for inntak på studiespesialisering vist svak negativ utvikling. Yrkesfag er rimelig stabil, mens det for påbygg har hatt en oppgang det siste året. Eksamensresultatene indikerer at vi ligger rundt gjennomsnittet, med unntak av matteeksamen på studiespesialiserende som ligger noe under snittet for Buskerud. Skolens tiltak: For å møte utfordringen med lave søkertall og lavt karaktersnitt på byggfag er det i høst arbeidet aktivt mot alle ungdomsskolene i rekrutteringsområdet for å markedsføre utdanningsprogrammet. Samtlige ungdomsskoler er besøkt og det er gjennomført praktiske byggeprosjekter i ungdomskolene der våre elever har samhandlet med elever fra ungdomsskolene. Veiledere og lærere har også deltatt for å informere om karrieremuligheter innen byggfag. Det er generelt lav score på egenvurdering. Skolen velger derfor å sette ekstra fokus på dette i tiden fremover, bl.a. ved hjelp av lærere på utdanningsprogram som scorer høyt på området Side 78 av 114

79 Motivasjonskurs, aktiv bruk av styrkebasert tenkesett og egen oppstartuke for påbygg er tiltak som er iverksatt og som gir resultater. Kontaktlærerne er tett på, og er skolerte innenfor AImetodikken. Det er generell økning av antall elever som fullfører og består innenfor utvalgte utdanningsprogram. Færre elever slutter og skolens fraværsmodell synes derfor å gi resultater. Fraværet har en økende tendens, noe som kan skyldes at fraværsføringen har blitt bedre. Et tiltak som bl.a. L.A.T. som er igangsatt høsten 2014, skal bidra til å øke elevenes tilstedeværelse. Skolen har hatt et stort fokus på FYR (fellesfagene-yrkesretting relevans), noe som blir synliggjort i at elevene i økende grad opplever opplæringen som relevant. Mattemaraton er et tiltak som er iverksatt for å styrke elevenes ferdigheter og motivasjon for faget. Side 79 av 114

80 Oppsummering utviklingsdialog Røyken Skolens sterke sider: Ledelse nær utfordringer som lærerne og skolen står i, f. eks. fraværsoppfølging Kultur for kompetansespredning og deling i alle ledd Systematisk og systemisk jobbing med skoleutvikling og årsplanlegging. Ledelsen legger til rette for involverende prosesser på skolen Skolens utviklingsområder: Ytterligere utvikling av ledelse og bedre utnyttelse av ressurser i retning av å være nær det som skjer i klasserommet, f. eks. gjennom videreutvikling av skolevandring Ytterligere fokus på elevmedvirkning og egenvurdering Utvikling av større tverrfaglighet Økt samarbeid med næringslivet f.eks. gjennom PTF Tiltak på skolenivå: Videre jobbing med FYR (særlig relevans) og tverrfaglighet Fortsatt arbeid med kvaliteten på PTF Organisering av arbeidet i ledelsen Tiltak på skoleeiernivå: Se på hvordan skoleeier kan understøtte god ledelse på skolen Tilbud om skolering i FYR høsten 2015 Støtte i samarbeid med kommunene Gjennomføre vedtatte bygningsmessige utbedringer Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog 2017 Side 80 av 114

81 St. Hallvard videregående skole Side 81 av 114

82 Side 82 av 114

83 Oppsummering utviklingsdialog St. Hallvard Skolens sterke sider: Systematisk arbeid, bruk av resultater som utgangspunkt for tiltak - gode strukturer Godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, toleranse og raushet God gjennomføringsgrad, gode faglige resultater Utviklingsorientert Skolens utviklingsområder: Videreføre og videreutvikle KRAFT-prosjektet Videreføre arbeidet med å komme tettere på den enkelte lærers praksis og relasjonskompetanse Videreutvikle kultur for samarbeid og deling Fokus på tilpasset opplæring, Tiltak på skolenivå: Innføre KRAFT på alle tre trinn og bestemme videre drift Strukturert og systematisk deltagelse i læringssituasjoner Bruke PP-tjenesten som innspillspartner til tilpasset opplæring. Metodikk på praktiske alternative læringsmetoder og bevisstgjøring av praksis. Evaluering av tiltak som er gjort for å støtte gruppen umotiverte elever, finne frem til nye tiltak Tiltak på skoleeiernivå: Tilrettelegge for hensiktsmessige delingsarenaer Mellomledernettverk - lederutvikling Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog 2017 Side 83 av 114

84 Ål vidaregåande skole Informasjon om skolen: Antall elevplasser:266, ledige plasser: 42 Antall lærere: 41 personer inkl ped.lederstillinger og tilleggsfunksjoner Antall ledere: 8, inkl ledende renholder og vaktm fram til Budsjett 2014: mill., forbruk 97,5%. Sett bort fra meddratt overskudd hadde vi 100,5% forbruk. Utvalgte skoleindikatorer: Snitt ÅL VGS (14-15) Bygg- og anleggsteknikk (14-15) Elektrofag (14-15) Helse- og oppvekstfag (14-15) Naturbruk (14-15) Påbygging til generell studiekompetanse (14-15) Service og samferdsel (14-15) Gjennomsnitt karakterpoengsum 35,0 35,8 39,8 35,7 29,4 39,0 33,7 30,7 Fullført og bestått 77,4 93,1 92,0 80,4 66,7 76,7 75,0 61,4 Teknikk og industriell produksjon (14-15) Sluttet 1,3% 0,0% 0,0% 1,8% 0,0% 0,0% 0,0% 4,5% Fraværsdager Totalt 13,1 8,28 5,4 11,38 17,28 15,7 13,12 19,31 Fraværstimer Totalt 20,53 15,48 9,4 17,09 31,78 23,83 16,92 29,71 Engelsk - Eksamen 3,0-3, ,6 Matematikk Eksamen 3, ,82 - Norsk - Eksamen 3, , Motivasjon 3,83 3,81 3,88 3,80 4,17 3,81 3,83 3,76 Mestring 3,96 3,93 3,86 4,03 4,07 4,00 4,09 3,81 Faglig utfordring 4,33 4,32 4,60 4,35 4,00 4,36 4,17 4,30 Relevant opplæring 4,23 4,12 4,29 4,35 4,37 4,11 4,16 4,19 Mobbing på skolen 4,87 4,80 4,72 4,87 4,86 4,96 4,96 4,92 Støtte fra lærerne 4,13 4,23 4,06 4,00 4,67 4,02 4,22 4,10 Arbeidsro 3,85 3,85 3,68 4,20 4,14 3,52 3,39 3,78 Elevdemokrati og medvirkning 3,58 3,54 3,53 3,78 3,96 3,53 3,21 3,50 Felles regler 3,91 3,93 3,81 3,99 3,90 3,96 3,86 3,83 Vurdering for læring 3,70 3,91 3,88 3,65 4,26 3,37 3,47 3,63 Egenvurdering 2,95 3,42 3,21 2,64 3,35 2,75 2,71 2,91 Resultatvurdering: Ved Ål vgs er generelt antallet elever pr programområde ganske lite. Vi velger derfor ikke å kommentere enkelt-resultater som stikker seg ut på noen programområder. Vi forsikrer om at vi Side 84 av 114

85 tar disse opplysningene på alvor og søker å rette på forholdene gjennom aktivitet i klassemøter og gjennom arbeid i lærerteam. Opplysningene om elevenes inntakspoeng taler for seg selv. Ål vgs er en typisk yrkesskole, der relativt få elever har svært sterke skoleprestasjoner å bygge på fra tidligere skolegang. Dette preger både skolens måte å arbeide på og skolens resultater. Skolen hadde en indeks fra våren 2013 på 96,5% "ikke sluttet". For dette året er indeksen ytterligere økt til 98,70%. Dette er et svært sterkt resultat på en av de viktigste indikatorene. Vi jobber systematisk med å tilrettelegge for at våre elever skal bestå fellesfag. Vi gir tilbud om opplæring i mindre grupper basert på kartlegging gjennom kontaktlærersamtale og ved bruk av kartleggeren i fellesfagene på vg1. Vi har en fullført og bestått-rate på 77,4%. Dette er et sterkt resultat på en ren yrkesskole, samtidig som vi ikke er fornøyd med resultatet i seg selv. Vi ser en sammenheng mellom fullført og bestått og inntakskarakterene på enkelte programområder. Dette peker i retning av forsterket innsats, særlig i fellesfag, på områdene som har lavest inntakskarakterer. Dette ser vi som et framtidig innsatsområde. Vi ber om at det legges merke til at det er en motsatt sammenheng mellom bestått og fullført. (desto flere som slutter desto flere (i %) er det som består av dem som fullfører). Skolen legger merke til at vi har gode resultater av å jobbe systematisk mot mobbing. Kriteriet for "grønn" på mobbing er økt fra 4.6 til 4,9 fra forrige år. Vi ser at alle klasser ville fått "grønt" på mobbeindikatoren som ble brukt forrige år. Vi er likevel enige i at lista skal legges høyt og vi vil fortsette det systematiske arbeidet mot mobbing med full styrke også i framtiden. Vi ønsker å få fram at vårt "mobbearbeid" er svært konkret og enkeltsaker blir godt dokumentert. Vi tror ikke mobbing helt kan elimineres fra en skole og vi ser det derfor som aller viktigst at skolen har systemer for å fange opp uønskede hendelser og at det blir gjort noe konkret i det enkelte tilfelle. Sagt på en annen måte er det kanskje like interessant å spørre om hvor mange saker som har funnet en god løsning i løpet av året. Dette er vel så viktig som å kommentere antall saker som eksisterer. Det er også gledelig at indikatorene for relevant opplæring og faglige utfordringer viser positiv utvikling og høyt nivå. Introduksjonen av FYR-prosjektet og skolens systematikk i dette arbeidet kan synes å bære frukter. Vi opplever også at BFK`s bidrag til å fornye gammelt og slitt utstyr til dagens nivå har vært viktig. Gjennomgående høy støtte fra lærere i læringsarbeidet er også en svært positiv faktor. Forrige år kommenterte vi felles regelhåndtering. Nivået nå er bedre og helt jevnt mellom alle programområder. Vi har jobbet med dette og det har gitt en positiv utvikling. Skolen ser det fortsatt som viktig at elevene skal oppleve at skolens regler gjelder for alle og praktiseres samstemt. Skolens viktigste utviklingsområde er fortsatt vurdering for læring og egenvurdering. Dette synes å være et langt lerret å bleke. Skolens evidensbaserte utviklingstiltak Skolen har gjennomført en målrettet satsing på FOU-arbeid der emnene er Vurdering for læring, Klasseledelse og IKT i opplæringen. Alle lærere deltar på minst ett FOU-prosjekt. I gruppen vurdering for læring er det blitt prøvd ut ulike vurderingsformer og erfaringer deles systematisk både innad i FOU-gruppen og med hele lærerkollegiet. Vi ser det som en reell utfordring å systematisere elevenes egenvurdering. Det gjennomføres nok i større omfang enn Side 85 av 114

86 det som kommer fram i oversikten. Elever sammen med lærer vurderer kvalitet på utført arbeid, retter opp feil og mangler, og så jobber eleven videre. Elevene er lite bevisste om at de utfører egenvurdering på denne måten. Her ser vi behov for å ytterligere bevisstgjøre elevene, både om prosessene og selvsagt også om effektene. En felles mal for egenvurdering synes nødvendig og vil bli iverksatt i løpet av året. Skolens arbeid med FYR (fellesfag-og yrkesretting) baserer seg på resultater over år og skolen har lagt vekt på systematikk i samarbeidet mellom lærere. Som vist i indikatorene oppleves opplæringen nå som relevant på alle programområder. Vi vil fortsette det systematiske arbeidet med Fellesfag og Yrkesretting for å opprettholde disse resultatene. Skolen ser en klar sammenheng mellom motivasjon og resultater. Det er viktig å opprettholde en stor bredde i tilbudet i Hallingdal slik at flest mulig elever får mulighet til å ta en utdanning de er motivert for. "Kunnskapsskolen Buskerud" baserer seg på elevers indre motivasjon. Vi ser det som vårt ansvar å øke elevers motivasjon, gjennom mestring, høvelig faglig utfordring og enda mer støtte fra lærerne. Vi vil videreføre vår bevisste satsing på læreres relasjonsferdigheter som en del av dette. Det er godt sammenfall mellom "evidens" i de utvalgte data og de satsinger som er vedtatt i pedagogisk grunnlag for "Kunnskapsskolen Buskerud". Side 86 av 114

87 Oppsummering utviklingsdialog Ål Skolens sterke sider: Organisering og struktur Fokus på relasjoner i alle ledd Prioriterings- og gjennomføringsevne Delingskultur Omdømmebygging- og bevissthet Skolens utviklingsområder: Å få orden på rutiner som er knyttet til lov og forskrift (tilsyn) Egenvurdering i forbindelse med vurdering for læring Videreutvikling av evalueringspraksis, kompetanse og metodikk ved skolen (skolebasert vurdering). Ønsker å spille inn i forbindelse med etablering av Arbeidsinstitutt i Hallingdal Tiltak på skolenivå: Utarbeide rutinebeskrivelser på området Elevenes utbytte av opplæringen Skape en internkontrollrutine for undervisning Egenvurdering for elever inn i FoU-prosjekt vurdering for læring (spisset) I samarbeid med utdanningsavdelingen utvikle/prøve ut verktøy for evaluering Skolen tilbyr å stille lokaler til rådighet for deler av AI-tilbud i Hallingdal Tiltak på skoleeiernivå: Støtte til evalueringstiltak Inkludere Ål i arbeidet med å etablere Arbeidsinstitutt i Hallingdal (jmfr. FT-vedtak) Fortsette det bevisste arbeidet med å redusere antall sentralstyrte prosjekter ut mot skolene Videreføre det gode samarbeidet med skolen Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialog 2017 Side 87 av 114

88 Åssiden videregående skole Informasjon om skolen: Antall elevplasser: ledige plasser: 24 4 Antall lærere: 195 Antall ledere: 13 5 Budsjett 2014: kr 154,4 mill. forbruk: 96,1% 6 Utvalgte skoleindikatorer: Snitt ÅSSIDEN VGS (14-15) Bygg- og anleggsteknik k (14-15) Design og håndverk (14-15) Elektrofag (14-15) Helse- og oppvekstfag (14-15) Medier og kommunikasj on (14-15) Påbygging til generell studiekompet anse (14-15) Restaurantog matfag (14-15) Service og samferdsel (14-15) Gjennomsnitt karakterpoengsum 35,4 32,3 32,6 38,8 35,4 47,9 37,9 32,9 32,6 31,2 Teknikk og industriell produksjon (14-15) Fullført og bestått Sluttet Fraværsdager Totalt Fraværstimer Totalt 74,3 67,3 55,7 93,3 81,8 94,1 52,3 57,7 84,4 73,0 5,6% 7,0% 11,3% 1,3% 4,0% 0,0% 13,8% 6,7% 2,2% 6,6% 12,75 13,77 24,35 4,4 16,52 7,94 11,7 14,7 4,78 10,5 25,19 29,65 35,92 15,9 21,7 15,26 20,81 22,32 27,85 34,79 Engelsk - Eksamen Matematikk - Eksamen 2,32 2,14 3,03 2,0 2,44 4, ,42 3, Norsk - Eksamen 3,08 2, ,2 2, Motivasjon Mestring Faglig utfordring Relevant opplæring Mobbing på skolen 3,93 3,85 3,92 4,01 4,01 3,78 3,81 3,99 3,55 3,94 3,96 3,96 3,88 4,00 3,99 4,04 3,88 4,00 3,88 3,79 4,24 4,10 4,44 4,29 4,10 4,57 4,65 4,13 4,09 4,24 4,12 3,85 4,05 4,15 4,50 3,75 3,41 4,18 3,94 4,13 4,86 4,68 4,92 4,88 4,90 4,94 4,90 4,90 4,91 4,83 3 Antall elever i faste, søkbare kurs. I tillegg kommer for eksempel lærlingeklasse, 4 klasser VG3 i skole og omtrent 450 voksne rettighetselever i OPUS Drammen. 4 Per 1. okt Inkl. ledere som har andre oppgaver i tillegg, for eksempel undervisning. 6 Betydelig andel av mindreforbruket skyldes regnskapsmessig tilbakeføring av midler etter streik aug Midlene skal benyttes våren Side 88 av 114

89 Støtte fra lærerne 4,10 4,10 4,22 4,16 4,09 4,13 3,84 4,32 3,94 3,96 Arbeidsro 3,96 3,55 4,38 4,03 4,08 4,12 4,00 3,88 4,22 3,65 Elevdemokrati og medvirkning 3,54 3,44 3,85 3,60 3,42 3,70 3,59 3,75 3,37 3,41 Felles regler Vurdering for læring Egenvurdering 4,01 3,89 4,16 4,11 3,98 3,96 3,93 4,27 3,83 3,92 3,77 3,73 3,88 3,84 3,72 3,80 3,51 4,08 3,58 3,65 3,05 3,26 3,02 3,00 2,96 2,93 2,61 3,28 2,65 3,27 Alle elever skal ha lyst til å gå på skolen hver dag! Åssiden vgs er Buskeruds største yrkesfaglige skole og har et svært spennende elevgrunnlag. Mer enn 60 prosent av elevene gutter, 1 av 4 har minoritetsbakgrunn, 1 av 4 har lavere enn 3 i inntakskarakter, 20 prosent kommer ikke inn på førstevalget og i tillegg kommer ungdommene fra minst 15 forskjellige kommuner. Til tross for dette har skolen et avbrudd på 5,5 prosent. Godt læringsmiljø: Skolens utvikling i elevundersøkelsen har vært entydig positiv i en årrekke. Også høsten 2014 har Åssiden vgs en større andel elever som både trives og er motivert for skolearbeidet enn hva gjennomsnittet for Buskerud og for landet for øvrig viser. Elevene er også storfornøyde med den støtten de får fra lærerne sine. De siste to årene jobbet er det jobbet systematisk med klasseledelse og denne innsatsen har gitt tydelig effekt. Punktet om arbeidsro er nå grønt for første gang, det betyr at elevene i stor grad opplever at det er god arbeidsro i timene. Punktet har svært gledelig utvikling på hele skolen. Også på punkt om felles regler og oppfølging av regler på skolen scorer elevene langt høyere enn tidligere, og det er en økning på 15 prosent andel elever som opplever både arbeidsro og mestring fra 2013 til Systematikk og forskning: Gode skoleresultater kommer ikke tilfeldig. Åssiden vgs har jobbet systematisk med å utvikle gode læringsmiljøer over langt tid og var også pilotskole i nasjonal folkehelsesatsing fra Som del av satsingen ble arbeidet med elevenes psykososiale arbeidsmiljø evaluert ved forskning fra Høgskolen i Vestfold og Buskerud i våren Foreløpig delrapport dokumenterer svært god effekt. Buskerud fylkeskommune har valgt å melde skolens innsats i det Klar-ferdig-RO til Kunnskapsdepartementet for bruk i en nasjonal idébank for bedre gjennomføring av videregående opplæring. Rødt på skolehelsetjenesten: For første gang på flere år hadde skolen imidlertid et rødt felt i elevundersøkelsen høsten 2014, det var punkt om skolehelsetjenesten. I høst hadde ikke skolen helsesøster tilgjengelig og tilbudet var vært sentralisert på helsestasjonen for ungdom i Drammen sentrum. Løsningen viste seg å ikke fungere for Åssidens elever som kommer fra 20 kommuner. Helsesøster er imidlertid på plass igjen, nå i 100 prosent stilling i januar 2015 gjennom et forsterket samarbeid med Drammen kommune. Tilstedeværelse: Det er gjennomført en rekke tiltak for å øke tilstedeværelsen i opplæringen. Elevenes fravær er signifikant lavere enn tidligere år, både målt i dagsfravær og i timefravær. Ytterligere reduksjon av fravær må fokuseres for å øke andelen elever med fullført og bestått. Gode oppstartrutiner: De siste tre årene har mellom 80 og 90 elever kommet inn på Åssiden vgs etter skolestart, mens inneværende skoleår var det hele 124 av elevene som startet opplæringen på senere tidspunkt, dette antas å skyldes uro ved skolestart pga streik i august Skolen har tidligere dokumentert at svært mange av de sent ankomne elevene ender i avbrudd i løpet av skoleåret, elever som på grunn av svake karakterer får skoleplass sent i prosessen. For å kompensere for en urolig skolestart elevgruppen får tettere oppfølging gjennom ulike avdelingsvise tiltak. Side 89 av 114

90 Skoleresultater: Andelen fullført og bestått er omtrent som forrige år for skolen som helhet og som tidligere har de fleste elevene ikke-bestått i kun ett eller to fag. Avbrudd på 5,6 prosent er litt lavere enn året før, og det er også noe mindre forskjeller mellom de ulike utdanningsprogrammene. Design- og håndverk hadde skoleåret både lav tilstedeværelse i undervisningen og høyt avbrudd skoleåret Høsten 2014 viser elevundersøkelsen imidlertid svært høy fremgang på de aller fleste områder i nettopp dette utdanningsprogrammet. Avdelingen har jobbet systematisk med felles regelhåndtering og fraværsoppfølging på en slik måte at elevenes fravær har gått betraktelig ned og at langt færre elever har ikke-bestått til halvårsvurdering. Teknikk- og industriell produksjon (TIP) har svært gledelig fremgang i resultater. Også i år har omtrent halvparten av elevene karaktergjennomsnitt på < 30 poeng. Likevel ser vi at selv om elevenes har minst like lave inntakskarakterer enn tidligere år, øker andelen elever med fullført og bestått betydelig! Dette er svært interessant. Bakgrunnen for de gode resultatene knyttes til avdelingens innsats for å sette «ansikt på data», dvs en inngående kartlegging av elever og deling av læringsresultater i arbeidslag (AL). Elevene har fått enda tettere oppfølging og mer tilpasset opplæring på tvers av fag. Påbygging til generell studiekompetanse har lavere andel fullført og bestått enn tidligere. Dette er grundig vurdert og flere tiltak satt gang for å øke andelen bestått inneværende skoleår. Det å jobbe frem en god skole med gode læringsmiljøer for alle elevene krever et tydelig «mindset» i synet på enkeltelever. Dette er et langsiktig arbeid som krever systematikk, utholdenhet og mot til å investere ressurser over lang tid. Åssiden vgs har årlig en rekke skolebesøk og blir også ofte invitert ut til holde foredrag som skoleutviklingen. Senest i februar 2015 holdt rektor, Ann-Mari Henriksen felles foredrag med professor Thomas Nordahl under en årlige opplæringskonferanse i Nordland. Eksempler fra Åssiden vgs brukes for å vise hvordan systematisk jobbing med læringsmiljøet gir resultater. Side 90 av 114

91 Oppsummering utviklingsdialog Åssiden Skolens sterke sider: Modig, innovativ og utprøvende Elevfokus, tett på den enkelte Utvikler og opprettholder gode lærings- og arbeidsmiljøer Utviklingsorientert, evidensbasert og systematisk med tydelige prioriterte satsinger Nært samarbeid med lokalt arbeidsliv, grunnskoler/videregående skoler, opplæringskontorer og flere eksterne kompetansemiljøer Skolens utviklingsområder: Skolen vil fortsatt jobbe for økning i elevenes læringsresultater og/eller opprettholde elevenes allerede høye læringsresultater. Videreutvikle og systematisere det kollektive ansvar alle i skolen har for elevenes resultater og læringsmiljø Øke elevenes tilstedeværelse i opplæringen. Optimal utnyttelse av skolens handlingsrom; lover, avtaler, organisering, økonomi Tiltak på skolenivå: Skolens hovedsatsing innfor struktur og relasjoner videreføres for eksempel gjennom gode oppstartrutiner, klassemøter og foreldresamarbeid. Vurdering for læring fokuseres spesielt. Skolen skal videreutvikle bruk av systematiske elevdata i samarbeid med eksternt kompetansemiljø. Eksterne og interne støttefunksjoner integreres i skolens helhetlig arbeid med elever i faresonen, for eksempel skolehelsetjeneste, NAV-rådgiver, etc. Tiltak på skoleeiernivå: Bidra til målrettet ressursfordeling fra sentralt nivå for å ivareta kunnskapsskolens hovedmål Støtte og ruste skolen til å fortsette sitt gode og kunnskapsbaserte skoleutviklingsarbeid, blant annet arbeidet med å utvikle gode læringsmiljøer. Etterspørre resultater av skolens arbeid med ny struktur på virksomhetsplanen Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialog 2017 Side 91 av 114

92 6. Oppsummering utviklingsdialoger virksomhetene Også Pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste og Oppfølgingstjenesten (PPOT) og Arbeidsinstituttet i Buskerud (AIB) har hatt utviklingsdialoger med fylkesutdanningssjefen. PPOT hadde første samtale i 2013, mens AIB hadde sin første i denne runden. Dialoggrunnlaget ligger i vedlegg. Under følger oppsummeringene av dialogene. 6.1 Oppsummering PPOT Tjenestens sterke sider: Evne til å møte og forholde seg til enkeltmennesket (relasjonskompetanse) Høy faglig kompetanse (formal og real) Stort og bredt nettverk Gode resultater på ukjentandelen (i OT) og andelen ungdom i tiltak (bredde i tiltakene OT kan benytte for målgruppa) Nærhet til skolene - godt samarbeid med skolene (også på systemrettet arbeid) og godt samspill med andre samarbeidspartnere Tjenestens utviklingsområder: Å komme i posisjon for mer systemrettet arbeid rettet mot alle samarbeidspartnere, fokus enda mer over på langsiktige, målrettede tiltak Å få til et godt samarbeid mellom de primære samarbeidsparter - PPOT-skoleeier-skolene - at systemet henger sammen Få til ytterligere kvalitet i tiltakskjeden - samstemt med forventninger hos både skoler og skoleeier Styrking av støtte til skolene relatert til arbeid med psykisk helse - systematisk arbeid med læringsmiljøet og kvaliteten på det pedagogiske tilbudet Utvikle videregående opplæring til å bli det viktigste tiltaket for ungdom Tiltak på tjenestenivå: Jobbe med utgangspunkt i skolenes virksomhetsplaner for å komme frem til tjenestens tiltak Styrke trekantsamarbeidet ut i fra definerte mål, styrke alt samarbeid med samarbeidspartnere Videre arbeid med kvalitetssikring av den spesialpedagogiske tiltakskjeden Tiltak på skoleeiernivå: Videre arbeid for at Kunnskapsskolen blir en inkluderende skole Arbeide for at PPOT kan bli en medspiller i skolens arbeid med virksomhetsplaner Forventninger og støtte til videre arbeid med den spesialpedagogiske tiltakskjeden Videreføre fokus på OT som et felles kommunalt, fylkeskommunalt og statlig ansvar Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialogen 2017 Side 92 av 114

93 6.2 Oppsummering AIB AiB sine sterke sider: Systematisk og langsiktigutviklingsarbeid med engasjerte medarbeidere og tydelig retning. Har transformert kulturen. Likeverdighet i læringsarbeidet og ekte involvering. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Skreddersyr fleksible opplæringsløp ut fra ungdommenes styrker. Jobber utholdende og offensivt internt og eksternt har bygd kapasitet Arbeidsmåten utløser elevenes og kursdeltakernes potensial. Mangeårig støtte fra Kronprinsparets Fond AiB sine utviklingsområder: Å utvide antallet fleksible opplæringsløp som fører til dokumentert kompetanse ved å samarbeide enda mer systematisk med alle de videregående skolene, samt fagopplæring, arbeidsliv, NAV. Å få flere ungdommer mot fulle mål, gjennom økt satsing på pedagogisk verksted. Fortsette å trene strykebaserte tilnærmingsmåter og ferdigheter, og utvikle nye styrkebaserte verktøy Å utvikle organisasjonsstrukturen slik at den blir tilpasset dagens AIB og stor ekstern interesse for arbeidsmåten og tenkesettet.. Tiltak på AiB: Jobbe mer med nasjonale læreplaner, grunnkompetanse og praksisbrev Gi instruktører økt bevissthet om og ferdigheter i planlegging av proaktiv jobbing med enkeltindivider ikt og grunnleggende ferdigheter inn på verkstedene Å invitere videregående skoler og andre samarbeidspartnere til enda tettere samarbeid Undersøke de beste eksemplene på fleksible utdanningsløp for å få frem suksessfaktorene Å få AIBs tall inn i Otto for å synliggjøre AIBs innsats i arbeidet for rekruttering og økt gjennomføring i vgo Tiltak på skoleeiernivå: Følge opp politiske vedtak knyttet til AiB. Støtte til videreutdanning, både sentral satsing og AI-Studiet Prioritere samarbeid med folkehelse for at ungdom skal kunne utnytte sitt potensial Tydeliggjøre AiB sin rolle i arbeidet med økt gjennomføring, spesielt i lys av Plan for styrking. Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialogen 2017 Side 93 av 114

94 7. Resultater - bedriftsopplæring Rapporteringsperioden i bedriftsopplæringen går per kalenderår. Det omtalte året i denne rapporteringen er I perioden har det vært jobbet målbevisst med å skaffe flere læreplasser, og få flere gjennom fagopplæringsdelen av opplæringen, og arbeidet har gitt frukter. 7.1 Overgangen fra skole til læretid - det store spranget 2014 har fortsatt hatt høyt fokus på tiltak som rekruttering av nye lærebedrifter, oppfølging av eksisterende lærebedrifter og opplæringskontorer samt god kontakt med søkerne gjennom formidlingsprosessen for å legge til rette for at flest mulig av søkerne får tilbud om opplæring i bedrift Formidling til læreplass og opplæringsplass Det var 1166 søkere med læreplass som sitt 1. ønske pr 1. november av søkerne hadde opplæringsrett. Dette er en betydelig økning på over 100 søkere sammenlignet med Totalt 872 søkere har gjennom formidlingen 2014 startet på sin fagopplæring. Dette er det høyeste antallet i Buskerud noen gang. Alle søkere med opplæringsrett har fått tilbud om læreplass, fagopplæring i skole eller fagprøve. 792 søkere har fått læreplass. Dette er 49 flere enn i Det er gitt tilbud om fagopplæring i skole til 117 søkere i 8 lærefag. 80 søkere har takket ja til skoletilbudet. Dette er 49 flere enn i Totalt 13 søkere i avviksfagene dataelektroniker og automatiseringsfaget har fått tilbud om å avlegge fagprøve. 8 av disse har takket ja til tilbudet. 26 søkere uten opplæringsrett har ikke fått tilbud i bedrift eller skole. Det var 100 som hadde søkt formidling til læreplass som lærekandidat hvor sluttmålet er grunnkompetanse. Dette er 7 færre enn i av søkerne hadde opplæringsrett. 60 søkere har fått opplæringskontrakt i bedrift. Alle søkere med opplæringsrett har fått tilbud om læreplass eller fagopplæring i skole. Det er gitt tilbud om fagopplæring i skole / alternativt skoleopplæring i vg3 til totalt 12 søkere - 2 av søkerne takket ja til tilbudet og har startet. Andelen søkere til lærekandidatplass og andelen som har fått opplæringskontrakt har vært forholdsvis stabilt i Buskerud de siste tre årene. Det er godt samsvar mellom antall søkere, søkernes mulighet til å nyttiggjøre seg tilbudet og disponible plasser for lærekandidater i Buskerud Samarbeid med NAV Buskerud Utdanningsavdelingen har i 2014 revidert sin samarbeidsavtale med NAV-Buskerud. Avtalen inneholder også rutinebeskrivelser som beskriver tiltakene. Buskerud fylkeskommune har i samarbeid med Nav og Nordic Academy opprettet kurset "Aktiv mot læreplass" for ungdom som ikke har læreplass. Det er i 2014 startet opp fem kurs med totalt Side 94 av 114

95 75 kursplasser fordelt på kursstedene Drammen, Hokksund og Ringerike og Hallingdal. Kursene hadde oppstart i oktober og november. Her vil søkerne få arbeidspraksis i inntil seks måneder og styrking i fellesfagene. Lier, Eiker, Hønefoss, og Ål videregående skoler gjennomfører fellesfagsopplæringen norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. De tre førstnevnte skolene gjennomførte kurset med gode resultater våren 2014 og fra høsten 2014 ble det besluttet å videreføre tilbudet samt opprette tilbud ved Ål videregående skole. Mange søkere ønsker å ta imot dette tilbudet for å styrke mulighetene for en læreplass på lengre sikt. I sluttfasen av formidlingen har dette tilbudet gått til søkere som ikke har fått avtale med bedrift. De fleste søkere som ønsket å delta på kurset, har fått tilbud om dette. Mange av søkere ønsker å ta imot tilbud om "Aktiv mot læreplass" fremfor å starte i Fagopplæring i skole/ Alternativt vg Lærlingeundersøkelsen Lærlingeundersøkelsen ble gjennomført høsten 2014 blant lærlingene som har vært i lære ett år. Det ble oppnådd en svarprosent på opplæringskontor og 7 lærebedrifter hadde mellom 5 og 85 svar og fikk tilgang til sine egne resultater. Svarprosenten for disse virksomhetene var jevnt over høyere enn gjennomsnittet. Hovedinntrykket er at lærlingene trives i lærebedriftene, er motivert for å lære og får god hjelp og veiledning av kolleger og veiledere. Indikatoren mulighet for læring og utvikling har lærlingene scoret seg dårligere på i Buskerud enn i resten av landet. Fordi håndverksyrkene stadig er i endring, settes det store krav til læring og utvikling. Det bør derfor undersøkes hvilke forhold som må endres for at lærlingene skal oppleve større muligheter for læring og utvikling i læretiden. Som på elevundersøkelsen scores det også på lærlingeundersøkelsen lavt på mulighet for medvirkning. Også mål- og planfokus i opplæringen gis en lav score av lærlingene i Buskerud. Vi ser at begrepsforståelsen knyttet til aktøren opplæringskontor i fag- og yrkesopplæringen er lav. De fleste lærlingene som har lærekontrakt gjennom et opplæringskontor er klar over at de forholder seg til et opplæringskontor. Men kun 12% av lærlingene som har lærekontrakt med en selvstendig lærebedrift svarere et korrekt nei på spørsmålet om de har lærekontrakt med et opplæringskontor. Tabell : Lærlingeundersøkelsen Snitt Buskerud ( ) 1. Kvalitet i lærebedriften 1.1 Fornøydhet med opplæringen 4, Faglig utfordring 3, Medvirkning 3, Tilbakemelding 3, Planlagte samtaler 4,16 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel/inkludering 4, Mobbing/samarbeidsproblemer 4,57 3. Motivasjon, innsats og mestring 3.1 Innsats og mestring 4, Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet 3, Lærebedriftens evne til å skape motivasjon 4,3 Side 95 av 114

96 4. Dokumentasjon og plan 4.1 Dokumentasjon 2,9 4.2 Mål- og planfokus 3,7 5. Rammer for opplæringen 5.1 Utstyr og hjelpemidler 4, Muligheter for læring og utvikling 3, HMS 4, Opplæringskontor 4,01 6. Sluttvurdering og veien videre 6.1 Fag-/svenneprøven 3, Muligheter med fag-/svennebrev 3,84 Kilde. Lærlingeundersøkelsen des Conexus. Skala fra 1-5 der 5 er høyest. Farger grønn, lys gul, mørk gul og rød, der grønn viser best måloppnåelse Årlig rapport fra bedrifter og opplæringskontor Lærebedriftenes årlige rapportering til fylkeskommunen om systemene for opplæring av lærlinger og lærekandidater ble for første gang i Buskerud gjennomført ved bruk av nettportalen Lærebedriftenes fokus på viktigheten i å gi god opplæring gir utslag på resultatene etter "Årlig rapport 2014". Kvaliteten på opplæring i bedrift i Buskerud er meget god på mange områder. For noen av områdene kan kvaliteten med litt økt fokus og innsats også videreutvikles til et tilfredsstillende nivå. Samlet kvalitet på opplæring i bedrift er i utvikling på vei mot et samlet tilfredsstillende kvalitetsnivå. Samtlige opplæringskontorer besvarte undersøkelsen. Oppsummert resultat for Opplæringskontorene: 100% av opplæringskontorene har oppdaterte vedtekter. 45,5% av opplæringskontorene svarer at hver medlemsbedrift i stor grad har utarbeidet en intern plan for opplæring basert på læreplanen for faget. 100% har et system for å sikre at undervegsvurdering blir gjennomført i medlemsbedriftene. 54,6% av medlemsbedriftene/opplæringskontoret gjennomfører i stor grad halvårlig samtale. 100% av opplæringskontorene har utarbeidet en slik intern kvalitetssikring. 45,5% av opplæringskontorene har i stor grad oversikt over medlemsbedriftenes faglige ledere, instruktører oa. i bedriften som har deltatt på kurs i regi av opplæringskontoret, fylkeskommunen eller andre. Oppsummert resultat for selvstendig godkjente lærebedrifter: 49% av de selvstendige lærebedriftene svarer at de ikke er medlem av et opplæringskontor. 80,7% av de selvstendige lærebedriftene har utarbeidet en skriftlig intern plan for opplæring basert på læreplanen for faget. Side 96 av 114

97 93,8% av de selvstendige lærebedriftene gjennomfører dokumenterte halvårssamtaler og gir melding til lærling/lærekandidaten. 75,9% av de selvstendige lærebedriftene har utarbeidet intern kvalitetssikring. 62,8% av de selvstendige lærebedriftene har minst en representant for arbeidstakerne, som jevnlig ser til at lærebedriften følger pliktene etter Opplæringslova med forskrift. 26% av de selvstendige lærebedriftene har i middels og stor grad faglige ledere, instruktører og/eller andre i lærebedriften som har deltatt på kurs i regi av fylkeskommunen/utdanningsetaten. 20% av selvstendige lærebedrifter har stor grad lærling/lærekandidat aktivt med i opplæringen, herunder planlegging av opplæringen. 24,8% av lærebedriftene har behov for veiledning i forhold til de krav som stilles i Opplæringslova med forskrifter. Som et ledd i økt systematisk arbeid med kvalitet på opplæring i bedrift, vedtok Yrkesopplæringsnemnda i møte den i sak om "Tiltaksplan - Årlig rapport 2014" at denne blir modell for de fremtidige etterarbeider for gjennomført årlig rapportering. Dette i henhold til handlingsprogrammets resultatmål om å "utvikle vilkårene for lærlinger og lærebedriftene for å styrke fag- og yrkesopplæringen". Tiltaksplanen oppsummerer resultatene i nivåene tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende. Videre beskrives forslag til bedret kvalitet gjennom planlagte tiltak for de ikke tilfredsstillende resultatene, sortert på fokusområdene i gjennomført spørring Beskrivelse og vurdering fagopplæring Det er ved utgangen av 2014 i Buskerud registrert 731 godkjente lærebedrifter i fag i til sammen 103 av lærefagene innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Av dette er 33 godkjente opplæringskontorer som igjen representerer til sammen 946 medlemsbedrifter. ca. 4,4 % alle registrerte bedrifter i Buskerud er godkjent lærebedrift. Snittet for hele landet er på 4,8%. Ikke alle av disse har kontrakt med kandidat. Fylkeskommunene har ulike rutiner for å oppdatere oversikten over godkjente lærebedrifter. Disse ulikhetene kan gi store utslag mht. antall godkjente og aktive lærebedrifter. I Buskerud har vi et årlig ajourhold av bedriftsregisteret der bedrifter som har vært uten lærling/lærekandidat de seneste to årene blir kontaktet og forespurt om videre godkjenning. En slik rutine er med på å sikre at oversikten over godkjente lærebedrifter i størst mulig grad speiler virkeligheten Inngåtte lærekontrakter. Det er i 2014 registrert samlet 951 inngåtte kontrakter, av disse er 863 lærekontrakter og 88 opplæringskontrakter fordelt på til sammen 73 lærefag. Av de 863 lærekontraktene er det 679 med ungdomsrett. 595 av inngåtte kontrakter, herav 527 lærekontrakter er i opplæringskontor. Av 863 inngåtte lærekontrakter er 103 stk. i offentlig virksomhet og utgjør en andel på 11,9 %. De store fagområdene med mange kontrakter er Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse og sosialfag, Teknikk og industriell produksjon. Side 97 av 114

98 Tabell Inngåtte lærekontrakter Antall inngåtte lærekontrakter pr. utdanningsprogram i Buskerud fra 2008 til Utdanningsprogram Kilde: VIGO (avvik kan forekomme ift. lærefag etter R-94) Løpende lærekontrakter. Antall lærekontrakter inngått Det er ved utgangen av 2014 registrert 1782 løpende godkjente kontrakter i Buskerud. I tillegg er det 30 inngåtte kontrakter som ikke er endelig godkjent. Av de løpende godkjente kontraktene er det 1630 lærekontrakter fordelt på til sammen 79 fag av lærekontraktene er i opplæringskontor. Av de 1630 løpende godkjente lærekontraktene er 205 i offentlig virksomhet og representerer en andel på 12,6 %. Det varierer hvorvidt det er læreplass i de forskjellige lærefag fra år til år. Største omfang løpende lærekontrakter finner vi i utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk med 25,8% av det totale antall lærekontrakter. Deretter følger Elektrofag med 22,8%, Helse- og oppvekst med 16,2% og Teknikk og industriell produksjon15,3%. Tabell løpende lærekontrakter Antall løpende lærekontrakter pr utdanningsprogram i Buskerud Endring fra Antall løpende lærekontrakter Ant. lærefag i 2014 Utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk ,7 % 14 Design og håndverk ,5 % 8 Elektrofag ,5 % 13 Helse- og oppvekst ,5 % 4 Medier og kommunikasjon ,0% 1 Naturbruk % 4 Restaurant- og matfag ,8 % 8 Service og samferdsel ,3 % 8 Teknikk og industriell produksjon ,2 % 19 SUM ,1 79 Kilde: VIGO: avvikende tall fra årsrapporten på grunn av annet rapporteringstidspunkt Endring fra 2013 til Ant lærefag 2014 Bygg og anleggsteknikk ,4 % 14 Design og håndverk ,0 % 7 Elektrofag ,5 % 11 Helse og sosialfag ,0 % 4 Medier og kommunikasjon % 0 Naturbruk ,3 % 4 Restaurant- og matfag % 8 Service og samferdsel ,1 % 8 Teknikk og industriell produksjon ,8 % 17 SUM ,8 74 Side 98 av 114

99 Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud Gjennomføring 8.1 Gjennomføring på fylkesnivå Gjennomføring etter offisiell statistikk omfatter kun elever og lærlinger som har fullført og bestått hele det videregående opplæringsløpet innen fem år fra påbegynt utdanning. Det nasjonale målet for fullført og bestått videregående opplæring innen fem år (avgangskullet 2008) var 73 % i Samlet nasjonalt resultat var 69,9%, i Buskerud også 69,9% for offentlig videregående opplæring; opp fra 67,7% for 2007 kullet målt i Det virker utfordrende å oppnå det nasjonale målet om 75% fullført og bestått for 2010-kullet målt etter skoleslutt i 2015 også i Buskerud. Figur 8.1.: Gjennomføring av videregående opplæring Buskerud fem år etter påbegynt opplæring 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ikke fullført I opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Kilde: Skoleporten. Gjennomføring vil si gjennomføring av opplæring i skole og i bedrift, med andre ord både elever og lærlinger. Elever med alternativ opplæringsplan og lærekandidater (som fullfører sin planlagte opplæring) regnes ikke med i offisiell gjennomføringsstatistikk. Resultater for offentlig vgo. Bestått opplæring i skole for hvert årstrinn Andel elever som fullførte og bestod skoleåret 2013/14 av de elevene som ikke sluttet var 79,3 %, en svak fremgang fra forrige skoleår. I tillegg hadde 2,8 % av elevene alternativ opplæringsplan. Elever med alternativ opplæringsplan får også måloppnåelse på sitt nivå, og er derfor tatt inn i lokalt gjennomføringsmål. Totalt bestod dermed 82,1 % opplæringen etter den læreplan elevene har fulgt. Målet på 82 % årlig bestått er oppnådd. Bestått-andelen regnes på en annen måte enn offisiell statistikk ved å regne bestått pr årstrinn, og også inkludere elever med alternativ opplæringsplan. Side 99 av 114