Å støtte læring og utvikling hos barn/unge som er plassert utenfor hjemmet. Trondheim, 12. november 2015 Toril Havik

Transkript

1 Å støtte læring og utvikling hos barn/unge som er plassert utenfor hjemmet Trondheim, 12. november 2015 Toril Havik

2 Den store utfordringen Ved plassering utenfor hjemmet: en stor andel har dårlig mestring av skolen Ved avslutning av plasseringen: en stor andel har dårlig mestring av skolen Ung voksen alder: en stor andel er uten utdanning uten fast arbeid svekkede muligheter på «alle» sentrale livsområder Toril Havik 2

3 Utpøving og evaluering av skolebaserte tiltak Forsman & Vinnerljung (2012): Fant bare 11 evalueringer Ulike utforminger,omfang og innhold Mangler kontroll/sammenligningsgrupper 9 rapporterte pos. resultater, først og fremst på lesing Individuelt tilpassede læringsopplegg (tutoring) synes gi best effekt Toril Havik 3

4 Nyere oversikter Bufdir. : Skolerapport, 2013 NOVA-rapport: 4/13 Nordens Välfärdscenter: Projekt Nordens Barn, 2015 Toril Havik 4

5 Innsatser med (trolig) positiv effekt Barneskolealder Sverige: Skolfam. Fagpersoner kartlegger og følger opp Canada: Fosterforeldre fikk 6 timers opplæring i å støtte barnets lesing og regning USA: Plasserte barn, tilsendt en bok pr uke, i 8 uker England, m. fl. «Letterbox Club». Fosterbarn tilsendt månedlig bokpakke, fra mai til oktober Første gang da de er 7 år, andre gang da der er 9 England, m.fl. «Paired reading» Minst 20 min. 3 ggr i uken, i 16 uker Toril Havik 5

6 Innsatser med (trolig) positiv effekt Bredt aldersspenn Danmark: «Lær for livet» : Mentor som følger skolegangen + to uker sommerleir med intensiv lærings-støtte Flere land: - Lærerutdannet stabil voksen, undervise enkelt barn, dels på skolen dels hjemme - Utdanningsspesialist, samlokalisert med barneverntjenesten - «Skolesamordner» i barneverntjenestene gir kontinuerlig støtte, rettet mot skole, bvtj, fof, institusjon. Toril Havik 6

7 Innsatser med (trolig) positiv effekt Ungdomsalder YiPPE: Ettervern et meget godt virkemiddel for at ungdom skal gjennomføre studier. Økonomisk støtte. Personlig oppfølging «On the way home»: Spesialutdannet familiekonsulent bistår familie og skole i tilbakeføring fra omsorg. 12 måneder. I Norge: Ettervern - LOS LOS Toril Havik 7

8 I hvert fall Bergen Trøndelag Stavanger Trondheim Oslo Det er ny giv, i flere land I Norge: Ulike målgrupper og ulike design Fattige Hjelpetiltak Fosterhjem Institusjon Ettervern Toril Havik 8

9 Toril Havik 9 Årsakene til sviktende mestring er mange og sammensatte Forhold ved foreldrene Lav utdanning (mødrenes utdanning særlig viktig) Lav sosioøkonomisk status / fattigdom Mange flyttinger (barnehagebytter, skolebytter) Rusmisbruk Psykiske helsevansker Risiko for omsorgssvikt og mishandling

10 Toril Havik 10 Årsakene til sviktende mestring er mange og sammensatte Forhold ved barnet Genetiske forhold, og medfødte forhold Omsorgssvikt / mishandling Negative «Indre arbeidsmodeller» Hjernens fryktsenteret i beredskap, cortisol Sviktende kapasitet til selv-regulering Psykiske vansker

11 Indre arbeidsmodell av selv og andre betydning for utvikling Negative omsorgserfaringer -> intet verdt og intet kan - > frykt, overlevelsesstrategier Tør mindre å relatere seg (mister opplevelse av nærhet) Tør mindre å utforske/lære (mister opplevelse av kompetanse) Toril Havik 11

12 Hva er kjennetegn ved god funksjon som voksen / dvs. målet for utvikling? Libo: Closeness and Mastery (Nærhet og Mestring) Bowlby: Attachment and Exploring (Tilknytning og Utforsking) Freud Liebe und Arbeiten (Elske og Arbeide) Det geniale: Mål og middel er to sider av samme sak Toril Havik 12

13 Hilchen Sommerschild Motstandkraft / resiliens Tilhørighet Kompetanse Egenverd Motstandskraft Toril Havik 13

14 Motstandkraft / Resiliens Resiliens styrkes / svekkes av sampillet mellom beskyttelsesfaktorer og risikofaktor (Rutter 2006) Utviklingsstier : tidlig utvikling predikerer senere utvikl. Men: er ikke skjebne Turningspoints: senere erfaringer kan endre stiens retning Toril Havik 14

15 Være tilgjengelig Føle tillit Fremme medlemskap i familien Føle tilhørighet TRYGG BASE Gi sensitive gjensvar Regulere og håndtere følelser og atferd Legge til rette for samarbeid Kjenne seg kompetent Akseptere barnet Ha positiv selvfølelse 15

16 Barnets behov og atferd Barnet tenker og føler BARNETS UTVIKLING Omsorgsgiver tenker og føler Omsorgsgivende atferd 16

17 Sviktende mestring av skolen Strukturelle forhold Vanskelig å etablere stabilt samarbeid mellom skole og barneverntjeneste Begge har mange og krevende oppgaver Ulike forståelser av hva som er det viktigste Utskifting av lærere og saksbehandlere i barnevernet Ulike syn på organisering Ulike syn på hvem som skal betale hva Og - for lite ressurser, for sent Toril Havik 17

18 Sviktende mestring av skolen Forventninger og Forståelser Lave forventninger hos lærere, saksbehandlere og fosterforeldre Vektlegging av psykiske vansker skole settes på vent Sviktende samarbeid skole barnevern Toril Havik 18

19 Sammen for læring Et utviklingsprosjekt i Bergen kommune Et forskningsprosjekt i RKBU Vest To overordnede målsettinger Styrke fosterbarns mestring av skolen gjennom målrettet samarbeid om innsatser Dokumentere innsatsene og vurdere effektene Toril Havik 19

20 Samarbeid om innsatser Teori og verdi grunnlaget Det utviklingspsykologiske paradigmet Utvikling som en vedvarende kjede av transaksjoner mellom forhold som utgjør risiko og beskyttelse Erfaringer av nærhet og mestring gir positiv selvfølelse, og mot til relasjon og utforsking Mestring gir mot til relasjon. Relasjon gir mot til mestring Lav funksjon og selvfølelse utgjør risiko, men ikke skjebne Konklusjon Vektlegge salutogenesen heller enn patogenesen Vektlegge erfaringer med å bli sett og med å mestre Strukturen må tilpasses barnet, og barnet må støttes til å bli integrert i strukturen Toril Havik 20

21 Deltagere i Sammen for læring 35 Fosterfamilier 8 Bydeler 28 PP-rådgivere 37 Fosterbarn 27 Saksbeh. BVTJ 8 Bydeler 28 Skoler 38 Lærere 25 Helsesøstre 28 Skolehelsetjenester Toril Havik 21

22 Toril Havik 22 Design T1 Underveis i 2 år T2 Kartlegging Innsatser Kartlegging Psykisk helse Fysisk helse IQ Norsk, Matte 2 møter pr semester PPT, lærer, fof, bvtj, helsesøster «Underveisskjema» 2 ½ reiselærere Psykisk helse Fysisk helse IQ Norsk, matte

23 Tiltaksfase over 2 år Samarbeidspartnerne (teamet) forutsatt å ha to møter pr semester på barnets skole, ledet av PPT-rådgiver På hvert møte Utarbeide konkrete mål (max 3) Utarbeide midler/innsatser for å nå målene Evaluere grad av måloppnåelse Justere mål/sette nye mål Verktøy Underveisskjemaet Støtte til læring Toril Havik 23

24 Toril Havik 24

25 Resultater - Tester IQ skåre (WISC) Høyere (p <.05) Psykisk helse (SDQ) Fosterforeldrenes svar Ingen endring Lærernes svar Tendens bedre (p <.07/09) Toril Havik 25

26 Resultater Spørreskjema mye bedre/bedre Lesing Mellom 69 % og 89 % vurderte som bedret Matematikk Mellom 47 % og 81 % Trivsel på skolen Mellom 35 % og 65 % Trygghet på selv og andre Mellom 43 % og 70 % Egenkontroll Mellom 36 % og 63 % Én signifikante forskjell: Trivsel på skolen Færre fosterforeldre enn lærere (p <.04) Toril Havik 26

27 Endringer i hjelpen og støtten til barnet? Større andel fikk gruppeundervisning og assistent Større andel fikk tiltak fra BUP Halvparten fikk Leksehjelp/Tempolex/Cogmed Alle fikk samarbeidsmøter rundt seg, ledet av PPT. Reiselærer Toril Havik 27

28 Ved avslutning: Hva mente de voksne om hjelpen/støtten barnet fikk? Drøy halvparten mente hjelpen/støtten var bedret Snau halvpart mente hjelpen/støtten var uendret De som mente hjelpen/støtten var bedret, mente oftere at barnet hadde bedre lesing og matematikk bedre trivsel og trygghet bedre egenkontroll For fosterforeldre og PP-rådgivere r med: økt WISC skåre (p <.01) Toril Havik 28

29 Hva skjedde i prosjektet underveis? Utskifting av deltagere Gjennomførte samarbeidsmøter Bruk av «Underveisskjemaet» Toril Havik 29

30 Deltakere i Sammen for læring 8 Bydeler PP- rådgivere 35 Fosterfamilier 27 Saksbeh. BVTJ 64 8 Bydeler 37 Fosterbarn 28 Skoler Lærere 25 Helsesøstre 28 Skolehelsetjenester Toril Havik 30

31 Utskiftingens konsekvenser PPT rådgiver 23 barn (62 %) hadde bare en Kontaktlærer 16 barn (43 %) hadde bare en Saksbehandler 12 barn (32 %) hadde bare en Bare i to saker (5 %) var det de tre samme fagpersonene gjennom hele gjennomføringsfasen Toril Havik 31

32 Også andre utskiftinger Sentral prosjektledelse i kommunen Prosjektmedarbeidere i forskningsdelen Kommunens referansegruppe Toril Havik 32

33 Samarbeidsmøter Planlagt 2 møter i semesteret = 8 møter Gjennomførte møter 6 møter (fra 3 til 9) Toril Havik 33

34 Jo flere møter: Møter og nytten av «Underveis-skjemaet» Jo mer systematisk mente deltagerne «Underveis-skjemaet» var blitt brukt (fra r.33, p <.04 til r.59, p <.000) Og Jo mer systematisk de mente «Underveis-skjemaet» var brukt, jo mer nyttig mente de skjemaet hadde vært for - å sette mål - å komme frem til hvordan målene skulle søkes nådd - å evaluere grad av måloppnåelse oppgaver) (r fra.37 til.92, for ulike deltagergrupper og ulike oppgaver Toril Havik 34

35 Z 1 hels re en Daglig øving. Lekse på planen. Fosterforeldrene øver hjemme. Gi positive tilbakemeldinger tene Jevn trening, små økter, forståelse sjekkes. Lesehefter ial e. Bedre v sinne. rte Øve på strategier. Voksen som leder/igangsetter lek Toril Havik 35

36 Z 2 rådg re en Daglig øving. Lekse på planen. Fosterforeldrene øver hjemme. Gi positive tilbakemeldinger 0 0 Ennå ikke automatisert Har jobbet med 5, 6 og 7 gangen. Sommerferie Videreføre tene Jevn trening, små økter, forståelse sjekkes. Lesehefter 2 2 Positiv utvikling Skårer på gjsnitt i klassen på nasjonal prøve Ja, men utfordrende at hun ikke spør når hun ikke forstår Videreføre vekt på for ial e. Bedre v sinne. rte Øve på strategier. Voksen som leder/igangsetter lek 4 4 Tiltakene har blitt jobbet med Fin oppstart på skolen i høst. Ingen utageringer. Positive tilbakemeldinger fra elever og lærere Toril Havik 36 Videreføres,m fokus på hvo ta kontakt me andre barn. Hjemme og p skolen

37 Z 3 reise re en Daglig øving. Lekse på planen. Fosterforeldrene øver hjemme. Gi positive tilbakemeldinger 1 1 Det ses en utvikling. trenger hyppige repetisjoner og korte økter Tiltakene har blitt jobbet med Videreføre med motiv korte økter til å se frem etene, å Jevn trening, små økter, forståelse sjekkes. Lesehefter 3 2 Har god funksjonell lesehastighet. Jobber mer med forståelse og brukt egne ord til å fortelle hva lest Jobbet godt med. Alle elevene leser og deler det de leser. Leser hver dag på skolen og hjemme Videreføre tiltak ial e. Fokus ta d andre Øve på strategier. Voksen som leder/igangsetter lek 2 2 Blid og fornøyd på skolen og hjemme. Ser seg selv bedre Gjennomført Videreføres Toril Havik 37

38 Z 4 Sko re en Daglig øving. Lekse på planen. Fosterforeldrene øver hjemme. Gi positive tilbakemeldinger 0 1 Går sent fremover. Viser vansker med å huske og gjenkalle Gjennomført tiltakene Videreføre med «Gangeme på data etene, å Jevn trening, små økter, forståelse sjekkes. Lesehefter 2 2 Veldig fin fremgang. Doblet lesehastigheten. Nå som forventet for trinnet Gjennomført. Pageturner fungerte ikke for ham. Mer utbytte av de andre tiltakene Videreføre fokus på å leseglede ial e. Fokus ta d andre Øve på strategier. Voksen som leder/igangsetter lek. 1 1 Fin utvikling siste 2 mnd. Frigitt energi til faglig arbeid Ja. God effekt av skolehjem kort hvor lærer gir positive tilbakemeldinger Toril Havik 38 Videreføres, Tilføye skolekort. Hjelpe s øve på sama med andre ba faglig arbeid

39 Z 5 re en Videreføre «gamle» tiltak. «Gangemesteren» på data 1 Automatisert 1-4 gangen. Forstår logikken i de andre Tiltakene er gjennomført Videreføre og tiltak etene, å å eglede ial e. Fokus ta d andre Jevn trening Øve på strategier. Voksen som leder/igangsetter lek 1 Har god og funksjonell lesehastighet. Jobber mer med forståelse og brukt egne ord til å fortelle hva lest 2 2 Tiltakene er gjennomført Videreføre Vurdere br Tempolex Videreføres. Hjelpe 1.trinn Ja. God effekt av skolehjem kort hvor lærer gir elever med Fin utvikling siste 2 mndr. skolefaglig ar Frigitt energi til faglig arbeid positive tilbakemeldinger Gi ansvars/hj oppgaver f.e Toril Havik med 39 vaktmes

40 Systematisk arbeid Jo sterkere lærerne mente Underveisskjemaet var blitt brukt systematisk - Jo større øking i IQ skåre (r.38, p <.02) - Jo større nedgang (dvs bedring) i SDQ Totalskåre (r.37, p <.03) Jo mer fosterforeldrene mente Underveisskjemaet var blitt brukt systematisk - Jo større nedgang (dvs bedring) i SDQ Totalskåre (r.38, p <.04) Toril Havik 40

41 Kondensert Jo oftere vi møtes Jo mer systematisk jobber vi og jo større er gevinstene for barnet Toril Havik 41

42 Hva har fremmet prosjektets målsetting? Fosterforeldre (18 svar) - Fokuset på barnet gjør oss alle mer skjerpet - Positivt å få tettere oppfølging enn vanlig - Svært positivt med samarbeidsmøtene, der det settes opp felles mål å jobbe etter/mot, og der en får de forskjellige kompetansene/vinklingene på barnets læringssituasjon - Leksehjelp Økt fokus på barnets mestringsnivå - Realistiske delmål og fortløpende evaluering - Fokus på at det stilles faglige krav til fosterbarn - Bedre oppfølging i utesituasjonen Toril Havik 42

43 Hva har fremmet prosjektets målsetting? Lærere (26 svar) - Innspill fra konferanser/foredrag/kurs - Muligheten prosjektet ga til å sette fokus på barnets sterke sider - Bruken av Underveis-skjemaet har satt fokus på delmål, tiltak og evaluering - Leksehjelp har vært til stor hjelp for eleven - Tempolex til nytte både for dette barnet og de andre - Et godt og tett samarbeid mellom de involverte parter - Det at vi skal ha forventninger til barnet gjør det lettere å gjøre jobben vår Toril Havik 43

44 Hva har fremmet prosjektets målsetting? PP-rådgivere (24 svar) - Konkrete mål/tiltak og jevnlige møter med evaluering. Fokus på elevens læring. God innsats i hjemmet - Fokus på barnet og barnets behov. Møtehyppighet og evaluering av mål og tiltak - Fokus på barnet og læringssituasjon og trivsel - Gode forelesninger/forståelse for barnets behov, midler til leksehjelp - Den fokuserte tiltaksformuleringen, det at en har hatt eksplisitte og konkrete mål for opplæringen - At skolen og fosterforeldre fant tonen fra dag 1 og har hatt tett og god dialog hele tiden Toril Havik 44

45 Hva har fremmet prosjektets målsetting? Saksbehandler i bvtj (15 svar) - Underveisskjema, deltakelse fra prosjekt-medarbeider, stabilt fosterhjem, stabil deltakelse i prosjektet - Skolens tilrettelegging og oppfølging - Tverrfaglighet. Fokus på læring og mestring hos barnet. Blitt mer tydelig på hva barnet trenger hjelp med. Evalueringsskjema som er brukt - Samarbeidsmøter og god dialog som muligens har fremskyndet nødvendige utredninger og iverksetting av riktige tiltak - Leksehjelp, gode og nyttige samlinger, fosterbarn i fokus Toril Havik 45

46 Oppsummert Hva har bidratt til måloppnåelse Fokuset på barnets mestring og trivsel; og på viktigheten av forventninger Realistiske, konkrete delmål. Tiltak. Evalueringer Tydelig møteledelse Gode faglige samlinger Høyt engasjement Stabil deltagelse Lite utskifting Toril Havik 46