(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2274 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F16L /17 (06.01) F16L 3/ (06.01) F16L 23/024 (06.01) F16L 2/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , GB, , GB, 0826 (84) Utpekte stater AL AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO RS SE SI SK SM TR (73) Innehaver Subsea 7 Limited, Quadrant House The Quadrant, Sutton, Surrey SM2 AS, GB- Storbritannia (72) Oppfinner VU, Dan, Orchard HouseLoughborough RoadHathern, Loughborough Leicestershire LE12 JB, GB-Storbritannia (74) Fullmektig Zacco Norway AS, Postboks 03 Vika, 012 OSLO, Norge (4) Benevnelse Rørklemmeinnretning (6) Anførte publikasjoner GB-A US-A US-A US-A US-A

2 1 RØRKLEMMEINNRETNING Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en rørklemmeinnretning for fastklemming rundt et rør. Utførelsesformer av oppfinnelsen kan anvendes som rørreparasjonsinnretninger til fastklemming rundt rørdefekter slik som hakk, inn- og utvendige korrosjonspunkter, sprekker, uthulinger og defekter som forekommer under rørledningskonstruksjon. Utførelsesformer av oppfinnelsen kan også anvendes som en kobling for sammenkobling av rør uten utførelse av eventuelt utbedringsarbeid derpå. Rørdefekter faller generelt i følgende forskjellige kategorier Korrosjon 2 Metalltap i røret forekommer vanligvis på grunn av korrosjon eller uthuling. Korrosjon er svinn eller tynning av rørveggen på grunn av et kjemisk (f.eks. mikrobiologisk indusert korrosjon) eller galvanisk angrep (dvs. elektrokjemisk påvirkning), og er typisk tidsavhengig. Galvanisk korrosjon resulterer typisk i store områder med generell korrosjon, lokal punktkorrosjon eller selektiv korrosjon av sveiser. Mikrobiologisk indusert korrosjon har typisk en grovere overflate med aksialt orienterte furer. Alminnelige former for korrosjon inkluderer utvendig korrosjon, innvendig korrosjon, punktkorrosjon (inn- eller utvendig), selektiv sømkorrosjon og spenningskorrosjonssprekking. Korrosjon kan forekomme på rørveggens inn- eller utvendige overflate avhengig av det lokale miljøet og produktet som transporteres i røret. Inn- og utvendig korrosjon forårsakes generelt av forskjellige mekanismer og har således forskjellige morfologier. Transporten av væsker i røret kan også føre til innvendig erosjon av rørveggen, og dette er vanskeligere å kvantifisere enn utvendige effekter. Uavhengig av den faktiske korrosjonsmekanismen er resultatet metalltap i rørveggens tykkelse. 3

3 2 2. Uthuling En uthuling i et rør er en delveggmetalltap-defekt, forårsaket av kontakt med en gjenstand som resulterer i at materiale meisles ut av rørets vegg, alminneligst når gjenstander (ankere, tråldører osv.) treffer en rørledning til havs. En viktig faktor ved vurdering av reparasjon av en eventuell utvendig interferensdefekt slik som en uthuling i et rør til havs er muligheten for sammenstyrtning på grunn av utvendig trykk. Materialet inntil uthulingen er typisk kaldbearbeidet, hvilket potensielt reduserer den lokale duktiliteten og styrken og gjør det mottagelig for sekundær sprekking som uten videre kan løpe gjennom det kaldbearbeidede sjiktet. Sprekkingen i basen av uthulingen kan skyldes utfjæring av røret etter den eksterne interferensen, eller den alvorlige materialdeformasjonen som kan forekomme under uthulingsprosessen Hakk og bulker Hakk er fordypninger i røroverflaten, og bulker er en delvis sammenstyrtning av røret på grunn av for store aksiale bøye- eller trykkbelastninger. Et hakk er en permanent plastisk deformasjon av rørets sirkeltverrsnitt. Materialet i og inntil hakket er typisk svært kaldbearbeidet (dvs. arbeidsherdet, hvilket resulterer i en økning i strekkegenskapene og en reduksjon i duktiliteten). Hakk i rør til havs kan skyldes steiner på havbunnen, ankere, kjettinger, tråldører og mistede gjenstander. Hakk kan forekomme i forbindelse med annen skade slik som uthuling Sprekker Sprekker i et rør forekommer vanligvis på grunn av materialtretthet, spenningskorrosjon, sveisedefekter eller tredjepartsskade. Selektiv sveisekorrosjon anses ofte for å være en defekt som ligner på en sprekk siden det fører til et kileformet spor som oppfører seg på samme måte som en sprekk. Sprekking kan stimuleres miljømessig gjennom kombinasjonen av spenning og elektrokjemiske miljøer for å gi opphav til slike fenomener som spenningskorrosjonssprekking og hydrogenspenningssprekking. Sprekker i

4 3 sveiseområder kan dannes i påleggssveisen, smeltelinjen eller HAZ (den varmepåvirkede sonen).. Metallurgiske uregelmessigheter Metallurgiske uregelmessigheter inkluderer harde punkter, lamineringer, fliser, skabber og inneslutninger. Harde punkter skyldes ujevn kjøling eller bråkjøling under produksjon og er typisk lokale regioner som har en betydelig høyere hardhet enn et rørs bulkhardhet. Disse områdene er mottagelige for sprekking i nærvær av atomisk hydrogen. 1 Lamineringer er innvendige metallseparasjoner som generelt er parallelle med et rørs overflate. Blærer er forhøyede punkter på et rørs overflate forårsaket av ekspansjon av gass i et hulrom i rørveggen. Fliser, skabber og innvalsede emner er typisk metallfremmedpartikler som er valset inn i overflaten, og er vanligvis ikke smeltet. Skabber skyldes vanligvis støpedefekter, mens fliser typisk introduseres under valsing. Inneslutninger er fremmed- eller ikke-metallpartikler som fanges under stålstørkning. Alle ovenstående defekter kan føre til rørsvikt eller annen forringelse av ytelsen, og krever utbedrende tiltak. 2 3 Ifølge den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringes det en rørklemmeinnretning omfattende første og andre partier sammenkoblet ved et hengsel, idet minst det ene partiet er tilpasset for å bevege seg dreibart rundt hengselet i forhold til det andre, idet det første og andre partiet er tilpasset for å samvirke med hverandre for å lukke rundt og minst delvis omslutte et rør som skal fastklemmes, idet rørklemmeinnretningen har fastholdingsdeler for å fastholde det første og andre partiet i et fastklemt arrangement rundt røret; idet rørklemmeinnretningen har en tetningsmekanisme utformet for å tette mellom ett av det første og andre partiet og røret, hvori tetningsmekanismen omfatter første og andre tetningsinnretninger rommet i respektive utsparinger og avgrenser et tettet kammer mellom den utsparede første og andre tetningsinnretningen, og hvori rørklemmeinnretningen (1) er tilpasset for at et herdbart fluid kan injiseres mellom den første og andre tetningsinnretningen og røret, hvori minst én av den første og andre tetningsinnretningen har første og andre tetningslegeme (36)

5 4 plassert aksialt i avstand fra hverandre for å avgrense et kammer med lavt volum derimellom. US 06/0063 viser en lignende rørklemmeinnretning og fremgangsmåte for reparasjon av et rør som mangler kammeret med lavt volum. Anordningen inkluderer typisk alternative første og andre tetningsinnretninger, som er tilpasset for å mottas i utsparingene, og er tilpasset for å tette det ringformede kammeret. De alternative og de opprinnelige tetningsinnretningene er typisk forskjellige utforminger av tetninger tilpasset for å tette ved forskjellige trykk, og kan byttes ut av utsparingen etter behov I én utførelsesform er den første og andre tetningsinnretningen anbrakt i motsatte ender av partiene med et ringformet kammer dem imellom. I noen utførelsesformer er det ringformede kammeret bredt. I andre utførelsesformer er den første og andre tetningsinnretningen anbrakt tettere sammen, og det ringformede kammeret har en liten aksial dimensjon som er parallell med rørets akse. Fluidet som injiseres inn i kammeret, er typisk tilpasset for å endre fase fra en fluid til en fast fase etter injeksjon i kammeret. Endringen i det injiserte fluidets fase i kammeret støtter typisk tetningene som avgrenser kammerets grenser mot formasjonen som et resultat av høytrykksforskjeller over tetningene. Hver tetningsinnretning har typisk første og andre tetningslegemer, som typisk er plassert aksialt i avstand fra hverandre atskilt med en kort avstand for å avgrense et kammer med lavt volum derimellom, og er typisk ringformet og løper typisk rundt den indre overflaten av klemmeinnretningens første og andre parti. Kammeret avgrenset mellom det første og andre legemet er typisk også ringformet og løper i omkrets rundt den indre flaten av det første og andre legemet. Det første og andre tetningslegemet og kammeret på hver av innretningens første og andre parti er typisk aksialt innrettet med hverandre i hver ende av klemmeinnretningen, slik at når klemmeinnretningen fastklemmes over et rør, går det første og andre tetningslegemet på det første partiet i inngrep og samvirker med det første og andre tetningslegemet på det andre partiet for å tilveiebringe en sammenhengende første og andre tetning av

6 ringrommet mellom klemmen og røret, med et sammenhengende kammer derimellom. Kammeret har derfor typisk bare ett (eller eventuelt to) injeksjonspunkter som åpner til det ringformede kammeret mellom det første og andre tetningslegemet, gjennom hvilke det herdbare fluidet kan injiseres utenfra klemmeinnretningen. Det første og andre tetningslegemet er typisk separate høytrykksendetetninger, som typisk er anordnet i et innbyrdes speilvendt forhold. Utformingen av det første og andre tetningslegemet kan derfor typisk være lignende, men anbrakt i et innbyrdes speilvendt forhold. Tetningslegemenes motstående flater som avgrenser kammeret, har typisk eventuelt en bueformet overflate, med radialt indre og ytre lepper. 1 Det første og andre tetningslegemet kan typisk være elastisk, slik at for eksempel de bueformede indre og ytre leppene eller andre stykker av tetningslegemene kan deformeres som respons på trykkforskjellene over det første og andre tetningslegemet. Deformasjon av de indre og ytre leppene av det første og andre tetningslegemet (f.eks. ved injeksjon av det herdbare fluidet under trykk i kammeret) forbedrer typisk tetningen ved deformasjon av tetningsleppene for å presse radialt utover mot klemmen og røret, og leppene holder det herdbare fluidet inne i det ringformede kammeret mellom det første og andre tetningslegemet. 2 Det første og andre tetningslegemet er typisk rommet inne i en ringformet utsparing, som typisk er på den indre flaten av de første og andre partiene, men som også også eller alternativt kan være på rørets ytre flate. Den ringformede utsparingen er typisk anbrakt inntil den ene enden av den indre overflaten av det første og andre partiet, og tilveiebringes typisk ved eller inntil hver ende av det første og andre partiet. 3 Det første og andre tetningslegemet i hver tetningsinnretning er typisk plassert aksialt i avstand fra hverandre ved hjelp av et avstandsstykke, som holdes inne i det ringformede kammeret. Det første og andre tetningslegemet har eventuelt en vaffelprofil i direkte kontakt med røroverflaten. Vaffelprofilen har typisk et gitterarrangement av

7 6 ribber som er plassertr aksialt og radialt i avstand fra hverandre. Ribbene er typisk plassert ca. 2 mm i avstand fra hverandre i en radial retning, mm i en aksial retning, og er ca. 1 mm dype. Dette arrangementet danner typisk små individuelle trykkinneslutningssoner. Disse sonenes funksjon er å forbedre lokal inneslutning av trykk og forhindre det i å krysse tetningsområdet via lyter på rørledningens overflate slik som riper eller dårlig lokal overflateutførelse. Ribbenes anleggsområde er relativt lite, og tetningsmaterialet er typisk elastisk og i stand til å deformeres lokalt på røroverflaten. 1 Utsparingen som holder det første og andre tetningslegemet, er eventuelt tilpasset for å motta en lavtrykkstetning i stedet for det første og andre tetningslegemet. En egnet lavtrykkstetning kan typisk være en O-ringtetning, typisk med en tetningsstøtte eller lignende, eller kan være en elastisk pakningsremse som løper i omkrets rundt utsparingen. Lav- og høytrykkstetningsinnretningene har typisk en lignende størrelse og form, og kan passe inn i utsparingen og fungere deri uten modifikasjon av utsparingen. I visse utførelsesformer av oppfinnelsen kan høytrykkstetningen byttes ut med en lavtrykksvariant (eller omvendt) for å passe omstendighetene rundt reparasjonen i hvilke rørklemmen anvendes. 2 I visse utførelsesformer av oppfinnelsen kan injeksjonskanalen for injeksjon av det herdbare materialet inn i det ringformede kammeret anvendes før eller etter injeksjon av det herdbare materialet for trykktesting for å kontrollere tetningens integritet under eller etter installasjon, og før injeksjon av det herdbare materialet. Det første og andre tetningslegemetløper typisk radialt forbi den nominelle diameteren av den indre flaten av det første og andre partiet, slik at de står opp fra overflaten og presses mellom klemmen og røret når festeinnretningene aktiveres for å forbinde klemmeinnretningen til røret. Tetningsinnretningene er typisk svært sammenpressbare og kan tette et bredt spekter av radiale dimensjoner av ringrom. 3 I de fleste tilfeller kan ikke-lekkasjedefekter (slik som korrosjon, hakk og bulker) redusere rørledningens evne til å motstå det primære interne trykket i røret (dvs. ringspenning). I slike tilfeller kan herdbart materiale slik som mørtel (eng.:

8 7 grout) injiseres inn i ringrommet mellom rørets ytre overflate og klemmeinnretningens indre overflate som er anbrakt over den defekte rørledningsseksjonen, f.eks. mellom tetningsinnretningene i hver ende. Etter herding virker mørtelen eller annet herdbart materiale derfor typisk for å overføre radiale belastninger fra rørledningens defekte seksjon til det radialt ytre klemmelegemet, som eventuelt kan forsterkes for å motstå ringspenningen fra det interne rørledningstrykket. Klemmen kan deretter tilveiebringe den samlede strukturelle styrken, men full inneslutning av internt rørledningstrykk ved klemmen er ikke typisk nødvendig, siden fluidet typisk ikke lekker fra røret i slike defekter. For de fleste defekter av denne art kan en mørtelfylt klemmeinnretning ifølge oppfinnelsen anses som en permanent løsning på defekten, siden den effektivt kan forebygge ytterligere vekst i defektstørrelser og kan gjenopprette rørledningens fulle integritet. 1 Endetetningsinnretningene montert i klemmeinnretningen i slike utførelsesformer kan typisk være lavtrykkstetninger, som simpelthen virker for å holde mørtelen inne i ringrommet mellom klemmeinnretningen og røret under injeksjonsprosessen mens mørtelen fremdeles er i en flytende fase. Når mørtelen har herdet til en fast fase, er ikke endetetningene lenger nødvendige i denne utførelsesformen, og enkle O-ringtetninger eller elastiske pakningsremseinnretninger kan således benyttes i slike utførelsesformer. 2 Noen andre rørdefekter har defekter gjennom veggen, hvilket resulterer i lekkasje av fluidet gjennom rørveggen. Noen ikke-lekkasjedefekter har ofte potensial til å bli lekkasjedefekter, hvor for eksempel en uthuling utsettes for korrosjon eller sprekking, hvilket forårsaker tap av rørveggens integritet ved de defekte seksjonene. Dette betyr at fluid holdt inne i rørledningen kan lekke til rørets ytre overflate. Interne korrosjonsdefekter kan falle under denne kategorien hvor korrosjon kan fortsette å vokse og etter hvert trenge gjennom rørveggen. 3 Visse utførelsesformer av oppfinnelsen kan tilpasses for å behandle lekkasjedefekter på et rør. Den samme klemmelegemeinnretningen benyttes typisk, men de anvendte endetetningene er typisk høytrykksendetetninger for å holde fluidlekkasjen gjennom defekten ved rørledningens driftstemperatur og - trykk. Endetetningsmaterialer er typisk valgt for å være kompatible med de innesluttede fluidene.

9 8 I visse utførelsesformer av oppfinnelsen kan klemmeinnretningen forsynes med en flens i den ene enden (og eventuelt i hver ende). I typiske utførelsesformer av dette alternativet har en enkelt ende av klemmeinnretningen en flens i den monterte klemmeinnretningen, slik at hvert parti av klemmeinnretningen som klemmer rundt røret, typisk kan avsluttes i et flenset parti som typisk danner en halvdel av en komplett rundtgående flens som omslutter røret. Utførelsesformer av denne variasjonen anvendes typisk i par og gir mulighet for innbyrdes forbindelse av flensene på respektive klemmeinnretninger i hvert par (direkte eller gjennom et rørpasstykke). 1 Hver klemmeinnretnings uflensede ende kan typisk fuges på et rør på måten beskrevet ovenfor. Dette bidrar effektivt til å motstå spenninger på røret forårsaket av bevegelser i havbunnen og internt trykk som induserer ring-, aksial-, bøye- og vridespenninger på røret og klemmens flenskoblinger. Den flensede varianten kan typisk anvendes med lavtrykkstetninger som er tilstrekkelige til å holde mørtelen i dens flytende fase før herding, og behøver ikke å forsynes med høytrykkstetninger tilpasset for å holde rørledningsfluider ved driftstrykk og -temperaturer, selv om den flensede varianten om ønskelig kan anvendes med høyytelsestetninger. 2 Tetningsinnretningene er typisk plassert aksialt i avstand fra hverandre på klemmeinnretningens akse slik at rørklemmenes aksiale lengde mellom tetningene gir mulighet for et ringformet område for inneslutning av mørtel som er minst tre ganger hovedbærerørets diameter. En utførelsesform av en enkelt rørklemme kan eventuelt bære både høytrykksog lavtrykkstetninger, typisk i motsatte ender. Høytrykkstetninger tilveiebringes typisk på slike utførelsesformer inntil en flenset ende. Mørtel kan typisk injiseres inn i det ringformede området mellom endetetningene i hver ende for å støtte høytrykkstetningen, som typisk kan utsettes for rørledningstrykk etter at mørtelen er herdet. 3 I visse utførelsesformer av oppfinnelsen har klemmepartiene typisk en injeksjonsledning for injeksjon av herdbart materiale slik som mørtel i tetningsutsparingene i hver ende av minst ett av partiene (typisk mellom tetningens indre og ytre legemer). Dette er eventuelt separat fra

10 9 injeksjonsledningen inn i ringrommet mellom tetningene for å gi mulighet for injeksjon av mørtelen (eller annet herdbart materiale) i det ringformede hovedrommet mellom tetningene i hver ende. Injeksjonsledningene er typisk tilveiebrakt i bare ett av klemmepartiene, siden de ringformede områdene typisk er sammenhengende rundt klemmeinnretningens omkrets når klemmeinnretningen er anbrakt på røret. Injeksjonsledninger kan imidlertid om ønskelig tilveiebringes i hvert klemmeparti. 1 I visse utførelsesformer av oppfinnelsen kan klemmeinnretningen tilveiebringes i mer enn to partier. I noen tilfeller kan for eksempel klemmen tilveiebringes i en halvsylindrisk toppmuffe som sirkler inn 180 grader av røret, og en bunnmuffe i to stykker som kan ha to separate stykker som hver er hengselforbundet til toppmuffen, og som hver sirkler inn 90 grader av røret. Bunnmuffens to stykker kan lukke seg rundt røret for å omslutte det. Bunnmuffens to stykker kan eventuelt presses av dobbeltvirkende hydrauliske veddere montert mellom toppmuffen og hvert stykke av bunnmuffen, som kan drive åpningen og lukkingen av bunnmuffestykkene rundt røret. 2 Utførelsesformer av oppfinnelsen har typisk høy toleranse for rørledningsujevnhet og uregelmessige røroverflateformer, siden ringrommet mellom klemmeinnretningen og røret kan ha en relativt stor radial dimensjon, med tilstrekkelig klaring til å tolerere omfattende rørujevnhet. Tetningen kan typisk tilveiebringes av det injiserte herdbare materialet, som kan strømme rundt ringrommet (eller kammeret) og tette det for å holde trykket, i stedet for å avhenge av mekanisk deformasjon av tetningene alene for å danne tetningen. Visse utførelsesformer av oppfinnelsen kan også motstå skjevinnretting av rørender når de tilgrensende rørklemmene er innbyrdes forbundet, siden det store ringrommet kan ha rom for skjevinnrettingen, og fluidtetningen og den mekaniske forbindelsen kan styrkes av det herdbare materialet i stedet for ved preformede mekaniske komponenter. 3 Utførelsesformer av oppfinnelsen gir også mulighet for preinjeksjonstesting av tetningene for å bekrefte høytrykkstetningenes integritet før injeksjon av det herdbare materialet. Preinjeksjonstesting for å kontrollere tetningens integritet under installasjon kan lettes ved tilveiebringelsen av et ringformet avstandsstykke mellom tetningslegemene, f.eks. ved et ringformet

11 avstandsstykke dannet ved hjelp av avstandsstykket anbrakt mellom tetningslegemene. Herdbart materiale kan deretter eventuelt injiseres inn i rommet for å støtte tetningen mot ekstrudering eller overdreven deformasjon ved høyt trykk. Testtrykk kan også være høyere enn rørledningens normale driftstrykk. 1 Visse utførelsesformer av oppfinnelsen gir også mulighet for anvendelse av en enkelt klemmeinnretning for å behandle et stort antall av forskjellige defekter, fra ikke-lekkasjedefekter, som kan behandles med lavtrykkstetningene og injeksjonen av mørtel mellom tetningene, til lekkasjedefekter, som kan anvende høytrykkstetningene i samme tetningsutsparing, og i hvilken mørtelen kan injiseres mellom tetningslegemene i hver tetning. Utførelsesformer av oppfinnelsen kan også anvendes for å sammenkoble rørpasstykker som er hardt skadet, og fra hvilke en seksjon trenger å skjæres og erstattes. Reparasjonene utført ved anvendelsen av utførelsesformer av oppfinnelsen kan generelt utføres etter en standard som er tilstrekkelig for rørledningens levetid. 2 Visse utførelsesformer gir også mulighet for anboring, siden klemmeinnretningen eventuelt kan inkorporere en åpning i legemet av ett av partiene, og en T-, Y- eller K-formet tilgangshylse i den monterte klemmeinnretningens ringrom, typisk uten kravet om sveiseoperasjoner. Tilgangshylser kan typisk bindes ved hjelp av trykktetninger for å motstå hydrostatisk trykk ved anvendelsesdybden, og fluidets rørledningstrykk- og temperaturbetingelser inne i røret. Tetningene kan typisk være salformede tetninger og kan eventuelt ha indre og ytre tetninger med et ringrom seg imellom, som eventuelt kan fuges på samme måte som endetetningene for å støtte tetningen mot høytrykk. Flere tilgangshylser kan eventuelt tilveiebringes på en enkelt klemmeinnretning. 3 Utførelsesformer av oppfinnelsen gir mulighet for forbedrede tetnings- og reparasjonsprosedyrer uten at overdreven mekanisk spenning eller deformasjon påføres den skadde rørledningen av mekaniske tetningsarrangementer, og med relativt få bevegelige stykker. Det er også mulig med lettere klemmeinnretninger, med fordeler med hensyn til installasjon og løfting og håndtering av utstyr og prosedyrer. I visse utførelsesformer av oppfinnelsen kan tetningsmekanismen omfatte mer enn to tetningsinnretninger. Tetningsmekanismen kan for eksempel omfatte tre,

12 11 fire eller flere tetningsinnretninger som typisk rommes i respektive utsparinger, og som typisk avgrenser to eller flere tettede kamre (som kan skilles fra hverandre) mellom tetningsinnretningene. Et herdbart fluid kan eventuelt injiseres inn i kammeret mellom for eksempel den første og andre tetningsinnretningen, og mellom den tredje og fjerde tetningsinnretningen, for å danne separate fugede områder, eventuelt med et ikke-fuget område mellom dem. 1 Det ringformede kammeret kan således eventuelt deles i mer enn ett område mellom tilgrensende tetningsinnretninger, slik at separate ringformede bånd av mørtel kan dannes i de ringformede områdene, hvilket typisk danner parallelle ringer av fuget tetning som forbinder klemmeinnretningen til røret med jevne mellomrom. De ringformede parallelle ringene av mørtel kan typisk separeres av ett eller flere ikke-fugede ringformede områder. Som i tidligere utførelsesformer kan tetningsinnretningene eventuelt være forskjellige utforminger av tetninger tilpasset for å tette ved forskjellige trykk, og kan byttes ut av utsparingen etter behov. 2 De separate ringformede delene av kammeret kan tilveiebringes ved dannelse av ytterligere utsparinger i rørklemmeinnretningens legeme. I noen utførelsesformer kan samme effekt oppnås bare ved sveising eller på annen måte sammenkobling av to rørklemmeinnretningslegemer som beskrevet ovenfor i et speilvendt forhold, idet hver har første og andre utsparede tetningsinnretninger. Ett ringformet område, f.eks. det sentrale ringformede området mellom den andre og tredje tetningsinnretningen, kan typisk være ikkefuget, og kan anvendes for å strekke seg over en lekkasje i en rørledning eller en forbindelse mellom to tilgrensende rørseksjoner, eller en rørdefekt. Tetningene som ligger an mot det ikke-fugede området (f.eks. mellom den andre og tredje tetningsinnretningen), kan eventuelt omfatte høytrykkstetninger for å holde det påførte trykket gjennom lekkasjen eller forbindelsen, og de andre ytre tetningene (f.eks. den første og fjerde tetningsinnretningen) kan omfatte tetninger med lavere trykk. 3 I noen utførelsesformer kan derfor rørklemmeinnretningen anvendes som en rørledningskobling. Endene av første og andre partier av rør som skal sammenføyes, føres typisk sammen ved et punkt mellom

13 12 rørklemmeinnretningens tetningsinnretninger, f.eks. ved eller nær et midtpunkt på den sammenføyde koblingen, typisk mellom to høytrykkstetningsinnretninger i rørklemmeinnretningen. Herdbart materiale slik som mørtel injiseres deretter typisk i ringrommet mellom den første og andre tetningsinnretningen og det første partiet av røret på den ene siden av sammenføyningen. Herdbart materiale slik som mørtel injiseres typisk også inn i ringrommet mellom den tredje og fjerde tetningsinnretningen på det andre partiet av røret på den andre siden av sammenføyningen. Én fordel med det herdbare materialet som injiseres inn i ringrommet på denne måten, er at aksiale og andre belastninger over forbindelsen, overføres til og bæres av rørklemmeinnretningen i stedet for forbindelsen mellom rørets ender. 1 De to rørklemmeinnretningene typisk med utskiftbare endetetningsarrangementer kan eventuelt sveises sammen før de overføres til arbeidsstedet. Eksterne belastninger slik som bevegelse i rør og havbunn og internt trykk induserer typisk ring-, aksial-, bøye- og vridespenning på røret og forbindelsen, og det herdbare materialet injisert og herdet i de ringformede mellomrommene mellom rørklemmeinnretningen og rørpartiene kan typisk ha svært god strekk-, trykk- og skjærfasthet for å motstå disse kreftene og begrense deres effekter på rørpartiene og forbindelsen mellom dem. 2 Oppfinnelsen tilveiebringer også en fremgangsmåte for reparasjon av en rørdefekt, omfattende påføring av en rørklemmeinnretning på defekten, hvori rørklemmeinnretningen omfatter første og andre partier, sammenkoblet ved et hengsel, hvori fremgangsmåten omfatter lukking av det første og andre partiet rundt defekten for minst delvis å omslutte defekten og fastholde dem rundt røret for å avgrense et kammer mellom det første og andre partiet og røret; tetning av kammeret ved anvendelse av først og andre tetningsinnretninger, og injeksjon av et herdbart fluid mellom den første og andre tetningsinnretningen og røret; hvori minst én av den første og andre tetningsinnretningenved tetning av kammeret har første og andre tetningslegemer plassert aksialt i avstand fra hverandre for å avgrense et kammer med lavt volum derimellom. 3 Oppfinnelsen tilveiebringer også en fremgangsmåte for sammenkobling av to rørender, omfattende påføring av rørklemmeinnretningen rundt en rørforbindelse, hvori rørklemmeinnretningen omfatter først og andre partier, sammenkoblet ved et hengsel, hvori fremgangsmåten omfatter lukking av det

14 13 første og andre partiet rundt forbindelsen for minst delvis å omslutte forbindelsen og fastholde dem rundt røret for å avgrense første og andre ringformede områder mellom det første og andre partiet og røret; tetning av de ringformede områdene mellom det første og andre partiet og røret, og injeksjon av et herdbart fluid inn i de ringformede områdene. I noen utførelsesformer tilveiebringes et tettet ringformet område på hvert rørparti som skal sammenkobles, og herdbart fluid injiseres inn i hvert respektivt ringformet område. De tettede ringformede områdene på hver rørseksjon er typisk tilgrensende, og de tilgrensende tetningsinnretningene på de ringformede områdene omfatter høytrykkstetninger. 1 Hvert ringformet område som skal tettes, har typisk en respektiv fluidinjeksjonsledning. Høytrykkstetninger kan typisk være som beskrevet for andre utførelsesformer og kan eventuelt ha fluidinjeksjonsledninger for tetningsutsparingene, for injeksjonen av herdbart fluid som tidligere beskrevet i tetningsutsparingene for å støtte tetningene. 2 3 Rørklemmeinnretningen kan eventuelt påføres på rørene når endene som skal sammenkobles, er innrettet. I noen utførelsesformer kan rørklemmeinnretningen påføres på et første av rørpartiene som skal sammenkobles, hvilket deretter kan beveges i posisjon klar til forbindelse til et andre rørparti, og rørklemmeinnretningen kan eventuelt beveges aksialt langs det første røret for å strekke seg over forbindelsen mellom de to partiene. Én eller flere rørklemmeinnretninger kan eventuelt påføres på et utskiftningsrørpasstykke som skal føres inn i en rørledning fra hvilken en skadet rørseksjon er fjernet. Rørklemmeinnretningen kan eventuelt påføres på rørpasstykket på overflaten, eller under produksjon, for å redusere håndtering av rørklemmeinnretningen på arbeidsstedet, og for å gi mulighet for levering av utskiftningsrørpasstykket og rørklemmeinnretningen til arbeidsstedet som et enkelt element. En rørklemmeinnretning kan typisk påføres på hver fri ende av rørpasstykket og kan eventuelt skyves aksialt over enden av røret slik at den kan beveges aksialt for å strekke seg over forbindelsen mellom utskiftningsrørpasstykket og rørledningen når utskiftningsrørpasstykket plasseres i innretting med rørledningen.

15 14 De forskjellige aspektene ved den foreliggende oppfinnelsen kan utøves alene eller i kombinasjon med ett eller flere av de andre aspektene, hvilket vil være åpenbart for fagmannen. De forskjellige aspektene ved oppfinnelsen kan eventuelt tilveiebringes i kombinasjon med ett eller flere av de eventuelle trekkene ved de andre aspektene ved oppfinnelsen. Eventuelle trekk beskrevet i forbindelse med én utførelsesform kan også typisk kombineres alene eller sammen med andre trekk i forskjellige utførelsesformer av oppfinnelsen. Visse utførelsesformer av oppfinnelsen kan inkludere antikorrosjonsovertrekk og -innretninger, slik som offeranoder, korrosjonsresistent kledning og lignende. 1 2 Forskjellige utførelsesformer og aspekter ved oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til de medfølgende figurene. Enda andre aspekter, trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelsen er mindre åpenbare fra hele beskrivelsen derav, inkludert figurene, som illustrerer en rekke eksempelutførelsesformer og -aspekter og -implementeringer. Oppfinnelsen er også i stand til andre og forskjellige utførelsesformer og aspekter, og dens atskillige detaljer kan modifiseres i forskjellige henseender, alt uten å avvike fra den foreliggende oppfinnelsens omfang som avgrenset ved kravene. Figurene og beskrivelsene skal følgelig anses som illustrerende, og ikke som begrensende. Betegnelser og uttrykk som anvendes heri, anvendes videre utelukkende for beskrivende formål og skal ikke tolkes som en begrensning av omfanget. Betegnelser slik som "inkludert", "omfattende", "som har", "inneholdende" eller "som involverer" og variasjoner derav skal tolkes i vid forstand og omfatte gjenstanden anført deretter, ekvivalenter og ytterligere ikke anførte gjenstander, og skal ikke ekskludere andre additiver, komponenter, heltall eller trinn. Betegnelsen "omfattende" anses likeledes som synonym med betegnelsene "inkludert" eller "inneholdende" for gjeldende juridiske formål. 3 En hvilken som helst drøftelse av dokumenter, handlinger, materialer, innretninger, artikler og lignende er inkludert i denne beskrivelsen utelukkende for å tilveiebringe en sammenheng for den foreliggende oppfinnelsen. Det er ikke antydet eller erklært at en hvilken som helst eller alle disse momentene utgjorde del av den kjente teknikken eller ble felles generell kunnskap på feltet som er relevant for den foreliggende oppfinnelsen.

16 1 Når en sammensetning, et element eller en gruppe av elementer har overgangsbetegnelsen "omfattende" foran seg, skal det i denne beskrivelsen forstås at også samme sammensetning, element eller gruppe av elementer er betraktet med overgangsbetegnelsene "bestående i det vesentlige av", "bestående av", "valgt fra gruppen bestående av" eller "er" foran anførelsen av sammensetningen, elementet eller gruppen av elementer og omvendt. Alle tallverdier i denne beskrivelsen skal forstås som om de er modifisert av betegnelsen "ca.". Alle entallsformer av elementer, eller hvilke som helst andre komponenter beskrevet heri, inkludert (uten begrensninger) komponenter av anordningen for å samle opp kapp, skal forstås som om de inkluderer flertallsformer derav og omvendt. 1 Det herdbare materialet er typisk en epoksymørtel som er pumpbar, og som bevarer sin fluidfase i tilstrekkelig lang tid til å gi mulighet for blanding og injeksjon (ca. 60 minutter) ved 2 C, og som herder til en fast fase deretter innen 24 timer. Herdingstiden for å nå fast fase er typisk mindre enn 6 timer. Mørtelen omfatter typisk et resin, slik som epoksy og en katalysator eller herder som induserer faseendringen fra flytende til fast. De to blandes typisk sammen før injeksjon inn i ringrommet mellom klemmeinnretningen og røret. 2 Det herdbare materialet kan typisk være et epoksy eller et sementbasert mørtel, tilpasset for å endre fase ved rørklemmens normale driftsomgivelsestemperatur. I noen utførelsesformer av oppfinnelsen kan det herdbare materialet omfatte et fyllmateriale. Et typisk herdbart materiale omfatter en resinkomponent, slik som bisfenolepoksyresin og en herder, og kan eventuelt inkludere et fyllmiddel slik som silika eller et alifatisk polyamin. En typisk mørtel som er nyttig for visse utførelsesformer av oppfinnelsen, er mørtel DG38, DG38/07 eller DG118/09 tilgjengelig fra Weber, Flitwick, Storbritannia. Det herdbare materialet kan typisk injiseres inn i det ringformede kammeret ved et høyt trykk, typisk høyere enn det normale interne driftstrykket i rørledningen på hvilken klemmeinnretningen påføres. 3 I visse utførelsesformer av oppfinnelsen kan et varmeelement inkluderes i klemmeinnretningen for oppvarming av mørtelen for å akselerere eller initiere herdingen av mørtelen etter injeksjon.

17 16 De separate komponentene av mørtelen kan typisk blandes mens de pumpes inn i ringrommet, og typisk i et blandingsrør som leverer injeksjonsledningen til klemmeinnretningens legeme. Blandingsledningen kan eventuelt inkorporere et rørverk, eller annen roterende eller statisk blandingsanordning som tvinger de to mørtelkomponentene til å blande seg i blandingsledningen før de når injeksjonsledningen i ringrommet. Hver komponent av mørtelen holdes typisk i en blære eller annen beholder inntil defekten som skal repareres, og den rørlagte avstanden mellom de ublandede komponentene i beholderne og injeksjonsledningen i ringrommet er typisk kort for å unngå prematur herding av de blandede komponentene i blandingsledningen før de når ringrommet. En utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen vil nå bli beskrevet under henvisning til de medfølgende tegningene, i hvilke: 1 fig. 1 er et planriss av en rørklemme i en lukket utforming (ikke anført i kravene); fig. 2 er et enderiss av rørklemmen fra fig. 1; fig. 3 er et planriss av rørklemmen fra fig. 1 i en åpen utforming; fig. 4 er et tverriss gjennom linje A A i fig. 1; fig. er et planriss av en andre utførelsesform av en rørklemme i en lukket konfigurasjon (ikke anført i kravene); fig. 6 er et enderiss av rørklemmen fra fig. ; fig. 7 er et planriss av rørklemmen fra fig. i en åpen utforming; fig. 8 er et tverriss gjennom linje A A i fig. ; 2 fig. 9 er et sideriss av rørklemmen fra fig. 1, fastklemt på et rør og med lavtrykkstetninger for å tette rundt en ikke-lekkasjedefekt; fig. er et tverriss av rørklemmen fra fig. 1, fastklemt rundt et rør og med lavtrykkstetninger for å tette rundt en ikke-lekkasjedefekt; fig. 11 viser et sideriss av rørklemmen fra fig. 1, fastklemt rundt et rør og med høytrykkstetninger for å tette en lekkasje gjennom en veggdefekt i røret; fig. 12 viser et tverriss gjennom rørklemmen fra fig. 1, fastklemt rundt et lekkende rør og med en høytrykkstetning for å tette rundt lekkasjedefekten; fig. 13 viser et sideriss av klemmen fra fig. 1 som anvendes for å forbinde et utskiftningsrørpasstykke mellom flensene på tilgrensende rørklemmer;

18 17 fig. 14 viser et tverriss gjennom rørklemmen fra fig. 1, som anvendes til å forbinde et rørpasstykke mellom tilgrensende flenser på et par rørklemmer, og med både høytrykks- og lavtrykkstetninger i respektive ender av klemmene; Fig. 1 viser et sideriss av en ytterligere utførelse av rørklemme med en installasjonsramme; Fig. 16 viser et enderiss av arrangementet fra fig. 1; Fig. 17 viser et prinsippriss av en ytterligere utførelsesform av et par rørklemmeinnretninger som anvendes for å forbinde et rørpasstykke mellom to rørender; Fig. 18 viser et perspektivriss av klemmeinnretningene fra fig. 17 og rørpasstykket; Fig. 19 og viser perspektivriss av klemmeinnretningene fra fig. 17 i en åpen utføring som påføres røret; 1 Fig. 21 viser et perspektivriss av en klemmeinnretning fra fig. 17 i en lukket utforming etter å ha blitt påført røret; Fig. 22 og 23 viser perspektivtverrisss av arrangementet fra fig. 21; Fig. 24 viser et sideriss av arrangementet fra fig. 18; Fig. 2 viser et sideriss av en rørklemmeinnretning fra fig. 24; Fig. 26 viser et enderiss på rørklemmeinnretningen fra fig. 2; og Fig. 27 viser et snittriss gjennom linje B B i fig Det henvises i det følgende til tegningene, hvor en rørklemme 1 ifølge en første utførelsesform har to halvmuffer 2, 3, idet hver av halvmuffene 2, 3 har en flens 2f, 3f i den ene enden. Flensene 2f, 3f er halvsylindriske, og som vist i fig. 2, 3 og 4 går de i inngrep med hverandre ved sine anleggsflater slik at anleggsflatene sammenpresses for å fullføre omkretsen og danne en sammenhengende flens rundt den ene enden av klemmen 1. Halvmuffene 2, 3 er hengselforbundet på én side med en hengselbolt. Minst én, men typisk hver av halvmuffene 2, 3, er tilpasset for å dreie rundt hengselbolten i forhold til den andre av halvmuffene, for å åpne og lukke halvmuffene i forhold til hverandre som vist i fig. 3. Hengselbolten er forbundet til de respektive halvmuffene 2, 3 ved hjelp av et nett.

19 18 På den motsatte siden av halvmuffene 2, 3 løper et arrangement av slissede fremspring 6 radialt fra siden av hver halvmuffe 2, 3, slik at slissene i fremspringet 6 er aksialt innrettet med hverandre. De slissede fremspringene 6 fungerer som del av en fastholdingsinnretning for å motta boltenes hoder og mutre i slissene, slik at de to halvmuffene 2, 3 kan fastklemmes rundt røret ved å påføre moment på mutrene. 1 2 Minst én (og eventuelt hver) av halvmuffene 2 har på hver anleggsflate en tetningsprofil i form av en grunn utsparing for å motta en tetningsinnretning slik som en seksjon av O-ringsnor. Tetningsinnretningene løper typisk langs sidene av de to halvmuffenes 2, 3 anleggsflater, og utsparingen 7 som styrer tetningens bane, trenger seg typisk gradvis inn på ringformede utsparinger 8 og 9 anbrakt i de to halvmuffenes 2, 3 motsatte ender. De ringformede utsparingene 8, 9 er typisk tilpasset for å motta ringformede tetninger for å lukke ringrommets enderegioner mellom røret og klemmen 1. I den anbrakte koblingen vist i fig. 4 er de ringformede utsparingene 9 innbyrdes forbundet i den anbrakte koblingen, og det er også de ringformede regionene 8, hvilket derved gjør at tetninger som er anbrakt i de ringformede utsparingene 8 og 9, kan samvirke for å tette ringrommet mellom klemmen 1 og røret til hvilket den er festet. Hver ringformet utsparing 8, 9 har en åpning 11 som løper radialt gjennom hver halvmuffe 2, 3 og forbinder utsparingens indre overflate til halvmuffens 2, 3 utside. Åpningen 11 gir mulighet for injeksjon av fluider fra klemmens 1 ytre overflate gjennom legemet derav, og inn i den ringformede utsparingen 8, 9. Åpningen 11 er typisk anbrakt i en aksialt sentral posisjon i utsparingene 8, 9. 3 Det henvises i det følgende til fig. 8, hvor en andre utførelsesform av en rørklemme har en i det vesentlige identisk struktur med rørklemmen 1, og like deler betegnes med samme henvisningstall, økt med. Halvmuffe 2 i den første utførelsesformen 1 er derfor i det vesentlige tilsvarende halvmuffe 22 i den andre utførelsesformen. En beskrivelse av de tilsvarende stykkene vil for korthetens skyld ikke anføres her. Den andre utførelsesformen skiller seg fra den første utførelsesformen 1 ved at den andre utførelsesformen i tillegg inkorporerer et T-stykke 33 som har en flens 34. T-stykket 33 løper radialt fra halvmuffens 22 legeme, for forbindelse til en anboringsanordning. Konvensjonell utforming av anboringsanordning kan anvendes med de foreliggende utførelsesformene av oppfinnelsen. T-stykket 33 kan eventuelt åpnes på

20 19 halvmuffens 22 indre overflate, hvilket gir mulighet for fluidkommunikasjon mellom innsiden av rørklemmen og anboringsutstyret forbundet til flensens 34 ytre overflate. Halvmuffens 22 indre overflate kan eventuelt inkorporere en tetning, f.eks. en salformet tetning, som typisk kan omslutte åpningen som fører til T-stykket 33. Det skal bemerkes at T-stykket 33 løper vinkelrett på klemmens langakse, men det kan betraktes visse utførelsesformer av oppfinnelsen i hvilke tilgangshylsen som fører til åpningen inn i innsiden av koblingen, kan være satt i en annen vinkel, og K-stykker og Y-stykker i stedet for T-stykket 33 er betraktet innenfor den foreliggende oppfinnelsens omfang. Det skal også bemerkes at det kan være mer enn ett T-stykke, K-stykke eller Y-stykke på en enkelt klemme Det henvises i det følgende til fig. 9, hvor rørklemmeinnretningen 1 under anvendelse åpnes rundt hengselet for å separere de to halvmuffene 2, 3, som er lukket rundt en utgravet seksjon av rør P fra hvilken en seksjon av rørledningsovertrekk er fjernet. Røret P har typisk en defekt i det klarede området, som i den foreliggende utførelsesform i fig. 9 og typisk er en ikkelekkasjedefekt slik som en uthuling eller et korrosjonsfelt som har opprettholdt rørledningsintegritet, og som klarer å holde trykk i rørledningen, men som står i fare for å miste integritet og lekke rørledningsfluid hvis den ikke behandles. Etter utgraving av den skadde seksjonen, fjerning av rørledningsovertrekket og plassering av klemmeinnretningens 1 to halvmuffer 2, 3 rundt røret P føres boltene deretter inn i samvirkende, slissede fremspring 6 og strammes for å sammenpresse halvmuffene 2, 3 rundt røret P. Tetningsprofilen 7 inneholder typisk en tetningsinnretning slik som en O-ringsnor, og de ringformede utsparingene 8, 9 holder typisk halvringformede elastiske pakningsremser som typisk fyller de halvringformede utsparingene 8 og 9, slik at når rørklemmens 1 to halvmuffer sammenpresses ved hjelp av mutrene og boltene i de slissede fremspringene 6, sammenpresses de elastiske pakningene i utsparingene og omslutter derved røret P og fullfører den rundtgående tetningen rundt det. Siden tetningsprofilen 7 delvis omdirigeres inn i tetningsutsparingene 8, 9, presses O- ringsnoren som tetter sidene av klemmens 1 to halvmuffer, inn i de ringformede tetningene i utsparingene 8, 9, hvilket derved i det vesentlige tetter ringrommet mellom røret P og klemmen 1.

21 1 Den anbrakte klemmens 1 indre diameter er typisk større enn rørets P ytre diameter, hvilket derved danner et ringrom mellom rørets P ytre overflate og den anbrakte klemmens 1 indre overflate, som tettes av ende- og sidetetningene i profilerte utsparinger 7, 8, 9. Når ringrommet tettes under påvirkning av boltene og de slissede fremspringene 6, kan ringrommet eventuelt skylles med rent vann for å fjerne eventuelle rester og saltvann fra kammeret, og deretter eventuelt tørkes ved injeksjon av tørr nitrogengass gjennom injeksjonsledningen 12. Når kammeret er tørt, kan mørtel typisk injiseres gjennom injeksjonsledningen 12 i ringrommet mellom klemmen 1 og røret P. Ringrommet er sammenhengende, og det flytende herdbare materialet strømmer således rundt det for å danne et rørformet sjikt av herdbart materiale som fyller ringrommet og løper rundt røret P. Det herdbare materialet injisert gjennom injeksjonsledningene 12 strømmer særlig over den ytre overflaten av defekten Klemmen 1 etterlates deretter slik at det herdbare materialet kan endre fase fra dets flytende fase i hvilken det ble pumpet inn i ringrommet, til en fast fase. Endringen i fase forekommer som et resultat av en herder- eller katalysatorkomponent og resten av det herdbare materialet, som blandes med herderen eller katalysatoren før det injiseres, eller under injeksjonsprosessen. Det herdbare materialet omfatter typisk et epoksyresin og en alifatisk polyaminherder. I det foreliggende eksempelet var det anvendte herdbare materialet mørtel DG38/07 eller DG118/09 tilgjengelig fra Weber, Storbritannia. Mørtelen DG38/07 eller DG118/09 ble blandet med en tilstrekkelig mengde av katalysator på et lokalt sted tilgrensende røret P. Dette ble typisk oppnådd ved overføring av en blære av resinet og en blære av herderen til havbunnen på en mørtelramme, og utstøting av målte mengder av hver inn i et felles blandingsrør forsynt med et røreverk for å blande de to komponentene sammen etter hvert som de føres gjennom blandingsrøret (ikke vist). Blandingsrøret forbindes til injeksjonsledningens 32 ytre ende for å injisere den blandede mørtelen inn i ringrommet før den har begynt å herde. 3 Endetetningene anbrakt i utsparingene 8, 9 er typisk enkle elastiske bånd som er tilpasset for å deformere for å sammenpresse de elastiske båndenes ender og omslutte røret for å tette ringrommet. Endetetningenes nominelle trykk i utførelsesformen vist i fig. 9 og fig. er typisk tilstrekkelig til å holde mørtelen i

22 21 1 ringrommet etter hvert som den injiseres, men i denne utførelsesformen injiseres ikke mørtelen under høyt trykk, og de elastiske pakningstetningene anvendt i denne utførelsesformen trenger ikke å være høyytelses- eller langtidstetninger. Tetningene trenger heller ikke å trykke med overdreven radial kraft mot rørets ytre overflate, og det er tilstrekkelig hvis mørtelen i høy grad holdes i ringrommet og holdes der mens herdingsprosessen foregår. Dette tar typisk ca timer ved normale temperaturer på 2 grader, selv om klemmen typisk får stå i ca. 24 timer for å sikre tilstrekkelig herding av mørtelen i ringrommet. Når mørtelen har herdet i ringrommet, støttes defekten 40 mekanisk av mørtelen, som også er overført til eventuelle sprekker eller overflateuregelmessigheter i defektens 40 område, hvilket derved støtter røret strukturelt og reduserer sannsynligheten for lekkasje i defektens område. Den herdede mørtelen overfører også rørledningsfluidets interne trykk radialt utover på klemmens 1 legeme, hvilket fjerner ringspenning fra røret P i defektens 40 region, hvilket derved også reduserer sannsynligheten for fremtidig rørsvikt på dette stedet. Klemmen 1 etterlates på plass hele rørledningens P levetid. 2 Det henvises i det følgende til fig. 11 og fig. 12, idet disse figurene viser anvendelsen av første utførelsesform av klemmen 1 for å behandle en defekt 41 i et område av rør P fra hvilket et overtrekk er lokalt fjernet. Defekten 41 er en defekt gjennom veggen som resulterer i en lekkasje av rørledningsfluider innenfra rørledningen til den ytre overflaten derav. 3 Når klemmen 1 anvendes med en lekkasjeveggdefekt på en høytrykksrørledning, monteres den rundt og festes til røret P som tidligere beskrevet, men i stedet for lavtrykkstetningene i form av de elastiske pakningene i utsparingene 8, 9, holder disse utsparingene høytrykkstetningsinnretninger i form av først og andre tetningslegemer 36 separert av et avstandsstykke, typisk i form av et profilert avstandsstykke 37 tilpasset for å gå i inngrep med de motstående overflatene av det første og andre tetningslegemet 36. Tetningslegemene 36 føres inn i utsparingene 8, 9 i et aksialt forhold der de har avstand til hverandre. Tetningslegemene 36 er typisk også i det vesentlige identiske, men installeres eventuelt i utsparingene i et innbyrdes speilvendt forhold, med avstandsstykket

23 22 37 som løper aksialt mellom dem for å plassere dem i avstand fra hverandre. Tetningslegemenes 36 motstående flater er eventuelt bueformet og har typisk radialt indre og ytre lepper og danner fordelaktig en elastisk bueformet flate. Den indre leppen presses typisk mot rørets ytre overflate, og den ytre leppen presses mot utsparingens indre overflate. Tetningslegemene 36 deformeres typisk ved sammenpressingen av de to partiene 2, 3 av klemmen 1. Plassering av tetningslegemene 36 aksialt med avstand til hverandre ved hjelp av avstandsstykket 37 inne i utsparingene 8, 9 betyr at det dannes et ringformet kammer mellom de to tetningslegemene 36 i hver utsparing 8, 9 i hver ende av klemmen Injeksjonsledningen 11 åpnes typisk i det ringformede kammeret mellom de to tetningslegemene i dette arrangementet, siden det er aksialt anbrakt på et sentralt sted inne i hver av utsparingene 8, 9. Det ringformede kammeret skylles typisk med rent vann for å fortrenge eventuelle rester og saltvann fra kammeret, og tørkes deretter eventuelt ved injeksjon av tørr nitrogengass gjennom injeksjonsledningen 11. Når kammeret er tørt, kan mørtel typisk injiseres gjennom injeksjonsledningen inn i kammeret. Mørtelen som injiseres gjennom injeksjonsledningene 11 inn i utsparingene 8, 9, slippes følgelig typisk ut fra injeksjonsledningenes 11 utløp inn i det ringformede kammeret mellom tetningslegemene 36 som er plassert aksialt i avstand til hverandre. Mørtelen strømmer rundt og over avstandsstykket 37, hvilket gir mulighet for radial overføring av mørtel gjennom hele kammeret, og dette fortsettes under høyt trykk inntil det ringformede kammeret mellom de aksialt plasserte tetningslegemene 36 i utsparingene 8, 9 er fullstendig fylt med mørtel ved høyt trykk. Injeksjonstrykket som anvendes for å injisere mørtelen inn i utsparingene 8, 9, er typisk høyere enn rørledningstrykket i røret P. En stigerørsåpning kan typisk tilveiebringes i injeksjonsledningen for å gi mulighet for sirkulasjon av fluider som er fanget inne i kammeret, eller annetsteds inne i ringrommet mellom klemmen 1 og røret P, slik at den injiserte mørtelen kan skylle ut en hvilken som helst væske, og også slik at forekomsten av mørtelen fra stigerørshullet kan fungere som en indikasjon på prosedyren for injeksjon av mørtel.