ÅRSRAPPORT for 2012 SIVILINGENIØRUTDANNINGEN VED NTNU

Transkript

1 1 av 8 Studieavdelingen Notat Til: Rektor Kopi til: Studiedirektøren, sivilingeniørfakultetene Fra: FUS Signatur: ÅRSRAPPORT for SIVILINGENIØRUTDANNINGEN VED NTNU FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Seniorrådgiver 7491 Trondheim E-post: Hovedbygget Åge Søsveen Høgskoleringen 1 Telefaks Gløshaugen + 47 Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 8 1 Strategiske utfordringer i sivilingeniørutdanningen framover. Våren 2011 utarbeidet FUS en strategimelding om sivilingeniørutdanningen, datert (separat dokument), som omfattet de hovedutfordringene man ser for sivilingeniørutdanningen framover. Dette er videreutviklet, og pr. i dag er de største utfordringene: 1. Nasjonal rolle versus faglig spissing; utvikling av programportefølje, ledelses- og beslutningsstruktur, samordning av enkeltprogram, fler- og tverrfaglige studieprogram, EVU og nasjonalt utdanningssamarbeid. Etablering av kriterier for utvikling av nye program. 2. Nye lærings- og vurderingsformer, bl.a. som følge av Kvalifikasjonsrammeverket og styrket faglig bruk av IKT 3. Internasjonalisering, NTNU-strategi, hvilke fagområder, vurdere «nedfallsområder» (hvilke geografiske områder), - hvor ta nye studenter fra (engelsk fra 1.år?). Bologna-prosessen. 4. Hva er forskningsbasert utdanning, hvordan ivareta dette? 5. Rekruttering til, gjennomføring og frafall i sivilingeniørutdanningen ved NTNU Hurtige endringer i samfunnet stiller store krav til sivilingeniørutdanningens evne til en løpende tilpasning og omstilling av studieprogramporteføljen. På den annen side ser vi at antall elever i den videregående skolen som er kvalifisert for å kunne søke opptak til sivilingeniørutdanningen, fortsatt er begrensende for hvor mange kvalifiserte studenter NTNU kan ta opp. Dessuten ser vi at kapasiteten både på infrastruktur, inklusiv nødvendige auditorier, grupperom og studentarbeidsplasser samt faglærerkapasitet er begrensende for hvor mange studenter NTNU kan ta opp på kort sikt. En stor utfordring ligger i å finne pålitelige tall for fremtidig behov for sivilingeniører, og ikke minst fordelingen på disipliner. Dette tilsier løsninger med en bred felles basis og fleksible spesialiseringsmuligheter. FUS vil fortsatt ha stor oppmerksomhet på internasjonalisering av studiet. NTNU er for lengst i konkurranse på en internasjonal arena hvor det stilles store krav både til faglig og læringsmiljømessig kvalitet. For å kunne imøtekomme næringslivets behov for å utdanne et tilstrekkelig antall sivilingeniører framover, gitt en begrenset tilgang av kvalifiserte norske søkere til sivilingeniørutdanningen, vil dessuten NTNU bli avhengig av å kunne rekruttere flere kvalifiserte utenlandske søkere. Det faktum at de øvrige nordiske landene nå har innført Tuition Fee ( skolepenger på i størrelsesorden kroner per år), mens Norge fortsatt holder på gratisprinsippet, gir Norge helt spesielle utfordringer. For opptaket i 2013 har FUS drøftet en ramme for internasjonale program på 290 plasser. Dette er en mangedobling på kun 4 5 år. NTNU har i dag 55 ulike 5- og 2-årige masterprogram innenfor teknologiområdet. FUS har begynt på en omfattende gjennomgang av hele studieprogramporteføljen med sikte på å kunne møte fremtidens utfordringer på en enda bedre måte. FUS vil bl.a. se på styringsstrukturen for sivilingeniørutdanningen framover, jfr. bl.a. målsettingen (kravet) om forskningsbasert utdanning. Strategimeldingen vil bli fulgt opp videre med ulike tiltak i 2013, se kapittel 4.

3 3 av 8 2. Fakta om FUS. FUS hadde følgende sammensetning i : Dekanus for sivilingeniørutdanningen, professor Mads Nygård, leder Prodekan, professor Anne Borg, NT-fakultetet Prodekan, førsteamanuensis Olav Fagerlid, SVT-fakultetet/IØT Prodekan, professor Svein Remseth, IVT-fakultetet Prodekan, professor Kristian Seip, IME-fakultetet (fram til ) Prodekan, professor Brynjulf Owren (fra ) Student Anders Ulvestad ( til ) Student Vegard Gavel-Solberg ( til ) Student Martine Firing ( til , to perioder) Sekretariatsfunksjonen er ivaretatt av Studieavdelingen. Følgende har møtt i FUS-møtene fra Studieavdelingen i : Seniorrådgiver, FUS-sekretær Åge Søsveen, Stab Seksjonssjef Knut Veium, SASS Konsulent Gunvor Elise Hanssen (på noen møter) FUS har hatt 14 ordinære møter og behandlet 61 saker i, hvorav noen saker i flere møter. I tillegg avviklet FUS en studietur til Aalto (Finland) og DTU (Danmark) april samt et «lunsj til lunsj-seminar» på Bårdshaug oktober hvor man diskuterte 4 strategiske saker, 1) studieprogramporteføljen, 2) nasjonale allianser og utdanningsnettverk, 3) alternativ opptaksveier til siving-/ teknologiprogram og 4) fordeling mellom 5- og 2-årige nasjonale og internasjonale MSc-program. FUS har i tillegg hatt 3 fellesmøter med studieprogramledelsene, hvor man i hovedsak har rapportert om og diskutert med studieprogrammene de sakene som er behandlet i FUS. Som dispensasjonsutvalg har FUS behandlet noen mindre dispensasjoner i fht. vedtatt studieplan (vurderingsform, hjelpemiddelkode). 3. Hovedsaker i FUS. NTNU styrket ytterligere sitt opptak til sivilingeniørutdanningen i, både kvalitativt og kvantitativt. FUS har utarbeidet en evalueringsrapport til KD om effekten av økt opptakskrav til matematikk 3MX/R2 (karakter 4 eller bedre) også for, med omfattende korrelasjonsanalyser mellom oppnådd karakter i 3MX/R2 og basisfagene ved NTNU i matematikk, fysikk og IT Grunnkurs. Konklusjonen viser tydelig at det økte opptakskravet har gitt utdanningen et kvalitetsløft. Prøveordningen med økt opptakskrav gjaldt til og med opptaket, og KD har nå innvilget økt opptakskrav i matematikk fra VGS som permanent fra og med opptaket i FUS la ned mye arbeid i å forbedre sivilingeniørutdanningen i, og behandlet bl.a.: a. Studieplanarbeidet. FUS er delegert ansvaret for å godkjenne de årlige revisjonene av studieplanene. I forkant av revisjonene vedtar FUS retningslinjer for spesifikke årlige punkter som ønskes fokusert. Alle nye eller større forslag til endringer i utdanningstilbud innenfor teknologiområdet forelegges FUS til godkjenning før de fremmes til Styret. FUS hadde flere slike saker i, og drøfter generelt hvilken profil og hvilket omfang tilbudene bør ha, jfr. mer spesifikke saker som er omtalt nedenfor.

4 4 av 8 b. Frafall i sivilingeniørutdanningen. Analyse og tiltak. FUS fikk gjennomført et meget verdifullt systematisk, statistisk basert analysearbeid om frafall og overganger i sivilingeniørutdanningen i. Kapasitet og kompetanse for videre oppfølging av studiestatistikk er økt, og saken blir ytterligere prioritert i FUS har drøftet tiltak i nettpresentasjonen av utdanningen for å oppnå en bedre profilering av studieprogrammene til hjelp for studentene med å velge riktigere når de søker opptak til sivilingeniørutdanningen. Saken er spilt inn i arbeidet med strategi for rekruttering til NTNU, som vil bli videreført i c. Status for implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Fristen for gjennomføring av første iterasjon var høsten, og alle sivilingeniørprogrammene har nå utformet læringsmål for sine program. FUS vil revidere overordnet læringsmål (LM) for sivilingeniørutdanningen våren 2013 som grunnlag for revisjon av LM-ene høsten d. Status for ordning med Komplementære emner (K-emner). FUS drøftet forslagene til aktuelle emner i fht. læringsmål for K-emner, og åpnet i for å kunne velge inntil 12 ulike K-emner pr. program. Ordningen vil bli evaluert i e. Styrket faglig bruk av IKT i sivilingeniørutdanningen, hovedprosjekt. Det ble gjennomført et større forprosjekt om styrket faglig bruk av IKT i, og det er innvilget et hovedprosjekt for perioden , IKTiSU, som er godt i gang, se nedenfor. f. Struktur, organisering, ledelse og motivasjon vedr 2-årige norske og internasjonale MScprogram. FUS hadde en omfattende drøfting av saken på et seminar 15. og 16.oktober, hvor flere forhold ble klarlagt (begrunnelse for 2-årige program, struktur, ledelse). Saken blir fulgt opp i g. Internasjonalisering innenfor sivilingeniørutdanningen. FUS har fått utredet internasjonalisering av sivilingeniørutdanningen, og har på grunnlag av denne utarbeidet en strategisk plan for internasjonalisering av sivilingeniørutdanningen. Det vil i 2013 bli arbeide videre med å utforme en handlingsplan og spille denne inn som et grunnlag for revisjon av NTNUs strategiske plan for internasjonalisering i h. Ny rammeplan for ingeniørutdanningen i Norge. Overgang til master, - opptakskrav. NTNU har deltatt i å utarbeide grunnlag for mer presise kravformuleringer for overgang fra bachelor til masterstudier (læringsutbytte, LUB), spesielt for matematikk og fysikk. i. Nordic Five Tech. FUS er NTNUs styringsgruppe for N5T-aktivitetene. Aktiviteten i alliansen er økende, både i bredde og mht. antall nordiske masterprogram i teknologi. Alliansen har nå mottatt finansiell støtte fra Nordisk Ministerråd til oppretting av 5 nordiske masterprogram. Fem studieprogram ved NTNU har deltatt i en prosess for kvalitetssikring av studieprogram, Peer Evaluation, - i deltok studieprogrammet Chemical Engineering. Videre er det opprettet pilotprosjekter i ph.d.-studier (Bioenergi, Smart Grids og Polar Technology), og i 2013 vil det bli lansert en felles database for ph.d.-kurs. Det er opprettet en arbeidsgruppe for pedagogisk utvikling av utdanningen, en arbeidsgruppe for Entreprenørskap, og, - sist -, en arbeidsgruppe for studentdeltakelse (Studentorganisasjonene). Det er også et arbeid i gang for å profilere N5T som en felles samarbeidspart og ressurs for nordisk industri. Et gjennomgående tema har vært å etablere N5T som en «Extended Campus». j. Utredning av modell og kriterier for etablering av utdanningsnettverk i Norge. Bl.a. med bakgrunn i SAK-målsettingen (Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon) anmodet rektor FUS om å utrede både form, omfang og prioriterte fagområder for nasjonale utdanningsnettverk. Det ble spesielt henvist til NTNUs samarbeid med HiB om et masterprogram i Undervannsteknologi, som betraktes som et vellykket eksempel. FUS har utarbeidet forslag til kriterier for valg av samarbeidsprosjekter samt generiske avtaler med institusjoner, med og uten masterakkreditering, og en liste over aktuelle institusjoner og fagområder. Saken vil bli videre fulgt opp i 2013.

5 5 av 8 k. Karaktersetting av masteroppgaver i MNT-fag. NTNU mottok et innspill fra NRT og Nasjonalt fakultetsmøte for realfag om å endre praksis for karaktersetting av masteroppgaver innenfor MNT-området på bakgrunn av at det blir gitt for mye karakteren A og B. Utdanningsutvalget ba om at en utvidet FUS-komite (med representanter fra LUR og 2-årig master ved DMF) utredet saken. Den nye ordning vil også kunne innebære endret poenginndeling av bokstavkarakterskalaen både for masteroppgaver, for alle oppgaver levert etter 31.mars 2014, og enkeltemner, avlagt etter 15.september l. Veiledning av sivilingeniørstudenter på masteroppgaver. Studentene ba om en mer formalisert beskrivelse og ensartet praksis om veiledning på masteroppgaver ut fra erfaringer om at praksis varierer fra fakultet til fakultet. Det forelå noen ulike avtaler som FUS ønsket å samordne til en felles avtale. FUS oppnevnte en arbeidsgruppe som utarbeidet forslag til avtale samt et dokument om ansvar og roller ved gjennomføring av masteroppgaver. Forslagene ble sendt til fakultetene på høring, og vil etter justering bli implementert for oppgaver som blir tatt ut etter 1.august m. Revisjon av Praksisforskrift for sivilingeniørutdanningen. På bakgrunn av at det er blitt stadig vanskeligere for sivilingeniørstudenter å oppfylle de mer spesifikke faglige kravene til praksisens innhold, har FUS forslått noe mindre absolutte formuleringer og delegert til fakultetene å gjøre en mer fleksibel vurdering av faktisk opparbeidet praksis som kreves før uttak av masteroppgave. Endringsforslagene ble sendt ut på høring til fakultetene, som ga sin tilslutning til endringene. Styret vil behandle saken i januar 2013, med forslag om at fremtidig faglige endringer av praksisforskriften blir delegert til Rektor. n. Styringsdialog med Rektor. I ble det innført en ny ordning med å gjennomføre styringsdialog for FUS med rektor. Det var en naturlig følge av endringene i mandatet for FUS (og FUL), hvor utvalgene nå rapporterer direkte til Rektor. Dialogen ble meget konstruktiv, og ble oppfattet som meget nyttig. o. Planene for FUS Kontaktforum er foreløpig lagt på is da Rektor vil etablere et Råd for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA) som synes å dekke noe av de samme intensjonene som man hadde med FUS Kontaktforum. FUS vil følge med på utviklingen og vurdere om man fortsatt ser behov for noe mer spesifikt innenfor teknologiutdanningen, ut over de etablerte Næringslivsringene på fakultets- og studieprogramnivå, jfr. krav om samfunnsrelevans i utdanningene. p. Studieplan på elektronisk form. FUS har i lengre tid vurdert mulighetene for å presentere studieplanene på elektronisk form (man har hittil presentert studieplanene som PDF). Spørsmål om krav som må være oppfylt til løsningene har pågått i FUS over flere år, og arbeidet med å utvikle studieplanene på elektronisk form ser nå ut til å kunne realiseres. q. NTNU er for øvrig aktivt med både nasjonalt gjennom lederfunksjonen i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) (FUS-leder), og plass i Administrative Council i SEFI (dekan Brynjulf Owren, europeisk samarbeidsorganisasjon om ingeniørutdanning), lederverv i NORDTEK (rektor) og ledergruppeverv i CESAER (europeisk samarbeidsorganisasjon om ingeniørutdanning i Europa), fra som visepresident i CESAER (FUS-leder). 4. Pågående saker i FUS. Virksomhetskomiteene i hhv (VK1) og 2003 (VK2) la et meget verdifullt grunnlag for videre utvikling av utdanningen. FUS finner at dette rammeverket fortsatt er meget verdifullt, men at det også er behov og muligheter for videreutvikling av modellen. Både IVT og IME har arbeidet med meget omfattende revisjoner av sine studieprogram under vignetten «Fremtidens studier» på bakgrunn av faglig utvikling og store samfunnsmessige endringer. Det er gjort et grundig og

6 6 av 8 omfattende arbeid med bred deltakelse og stort engasjement. De største utfordringene man ser framover er drøftet nedenfor. a. Kvalitetssikring av sivilingeniørutdanningen. FUS er i mandatet bl.a. tillagt ansvar for å spesifisere kvalitetskravene i sivilingeniørutdanningen og følge opp at disse blir oppfylt. Ved NOKUT-evalueringen høsten ble det konstatert flere avvik og mangelfull oppfølging av kravene samt mangelfull beskrivelse av roller og ansvar i Kvalitetssikringssystemet ved NTNU, herunder bruk av KVASS. I samarbeid med prorektors stab vil det være en høyt prioritert oppgave for FUS å sikre at kvalitetsarbeidet blir tilfredsstillende. b. Rekruttering til og profilering av sivilingeniørutdanningen. Siste rapport fra Utdanningsdirektoratet viser at en nedadgående trend i valg av matematikk R2 i VGS er snudd (for ), men totaltallet for elever i VGS som velger R2 er fortsatt kun ca Når NTNU nå krever karakteren 4 eller bedre i R2, er statistisk sett mindre en 50 % av disse kvalifisert for opptak til sivilingeniørutdanningen ved NTNU. Av de beste søker også mange til medisin, odontologi, veterinær m.fl. utdanninger. Det er derfor oppsiktsvekkende bra at så mange som 3750 elever søkte sivilingeniørutdanning i. FUS har lenge vurdert tiltak for å sikre tilstrekkelig rekruttering til sivilingeniørutdanningen. Både tiltak for å øke interessen for realfagene i VGS, legge til rette for opptak av ferdige bachelorkandidater fra Ingeniørhøyskoler og økt opptak av internasjonale kandidater er aktuelle tiltak. c. Tilbakemelding fra næringslivet om utviklingstendenser og behov, jfr. RSA. Både UH-loven og Kvalifikasjonsrammeverket (KRV) understreker at utdanningene skal være samfunnsrelevant. Det legges stadig større vekt på kompetanser av mer personlig karakter, beskrevet i tre kategorier i KRV, og som stiller nye og forsterkede krav til utdanningene. Flere av studieprogramrådene har allerede etablert Næringslivsringer, og fakultetsstyrene har også eksterne medlemmer for bl.a. å ivareta at utdanningstilbudene skal være samfunnsrelevante. FUS vurderer fortløpende strukturen og innholdet i sivilingeniørutdanningene, bl.a. etter innspill fra studieprogrammene. Men FUS har også behov for direkte impulser utenfra. Deltakelse i de internasjonale sammenhengene og alliansene (SEFI, CESAER, NORDTEK, N5T, Erasmus Mundusprogram) gir verdifulle bidrag. FUS ser med spenning og forventning fram til arbeidet i RSA. d. Utvikling av studieprogramporteføljen, samordning. På bakgrunn av erfaringer og innspill står sivilingeniørutdanningen foran store utfordringer mht. å vurdere antall masterprogram, samordning, struktur og profil, 5- og 2-årige program, nasjonale og internasjonale program og videre utvikling av elementer i utdanningen, kfr. Innovasjon og nyskaping, Eksperter i Team, Komplementære emner (jfr. FRIKTs forslag om Tilleggsprofiler), Fordypningsordningen, nye lærings- og vurderingsformer og faglig bruk av IKT e. Alliansebygging og utdanningsnettverk. Utvikling av fellesprogram. NTNU har lagt et viktig grunnlag i det arbeidet som allerede er gjort, spesielt Nordic Five Tech (N5T). Saken gjelder alle utdanningene, men berører spesielt teknologiutdanningen siden den er så internasjonal. Dessuten står NTNU foran en rekrutteringsutfordring til teknologiutdanningen. Videre tilsier det teknologiske mangfoldet at NTNU ikke kan dekke alle fagområdene selv, men i økende grad må «kjøpe» emner fra, eventuelt etablere «Double/Joint Degree Programs», med andre. Mht. utdanningsnettverk er SAK-utfordringen et argument. Det er imidlertid nødvendig å avklare oppfatningen omkring finansiering av disse aktivitetene da det i dag oppleves som en egen utfordring. f. Forskningsbasert utdanning. Som universitet skal vi tilby forskningsbasert utdanning. Det ligger en utfordring i hvordan vi skal sikre en nærmere og mer systematisk kobling mellom forskning og utdanning. Tradisjonelt har det vært faglærers ansvar å sørge for at det underviste emnet er basert på siste funn i forskningen. Men utviklingen foregår nå ofte i grenselandet mellom tradisjonelle fagdisipliner, og samme tverrfaglige forskning kan gi grunnlag for ulike

7 7 av 8 utdanningsprogram. På grunn av det økende faglige mangfold kan NTNU også bli avhengig av å hente forskningsbaserte emner fra andre institusjoner. Det er behov for å drøfte organisering av studieprogramporteføljen også i lys av dette, bl.a. ved å vurdere studieprogramråd og ledelse i fht. etablering av fagområdeutvalg som kan drøfte utdanningstilbudene knyttet til vedkommende fagområde, og hvor både forskere, faglærere og studenter er representert. g. Innovasjon i sivilingeniørutdanningen. Myndighetene har økende fokus på at alle utdanningene skal gi innføring i og nødvendig grunnlag for nyskaping og innovasjon. FUS har drøftet saken i flere omganger, men vil fortsette arbeidet med å finne løsninger på hvordan utdanningen best kan ivareta dette. Innovasjon og nyskaping er «både et fag og en del av alle fag». h. Styrket bruk av IKT i sivilingeniørstudiet. Steinbach-evalueringen i 2008 kom med en klar anbefaling om at NTNU bør styrke den faglige bruken av IKT i sivilingeniørutdanningen. FUS fikk gjennomført to større utredninger av saken i , og støttet gjennomføringen ved å etablere en IKT Pådrivergruppe i Erfaringen viste raskt at styrket faglig bruk av IKT i undervisningen stiller større krav til en rekke forhold omkring undervisningen (infrastruktur, programvare, lærebøker, opplæring av så vel lærere som studenter, nye vurderingsformer etc.). En forprosjektgruppe, med førsteamanuensis Roger Midtstraum som leder, utarbeidet i en plan for et større prosjekt om styrket bruk av IKT i sivilingeniørutdanningen, IKTiSU, for perioden , hvor det til forprosjektet for ble bevilget 1,5 mill. kroner. Det er søkt om et hovedprosjekt med en ramme på ca 6 Mkr over 3 år. Arbeidet er godt i gang, og er rettet både mot bruk av IKT i enkeltemner, utvikling av infrastruktur og holdningsskapende arbeid.

8 8 av 8 Vedlegg 1: Nytt gjeldende mandat for FUS: Mandat for Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) Fastsatt av Rektor , jf. vedtak i NTNUs styre (S-sak 51/11) Formål FUS er et forvaltningsutvalg organisert under Rektor. FUS skal ivareta den tverrfakultære koordineringen og utvikle felles kvalitetskrav for sivilingeniørprogrammene. FUS skal identifisere strategiske utfordringer og gi råd til Rektor i strategiske spørsmål. Vedtaksmyndighet Vedta studieplaner (herunder oppretting/nedlegging av emner, studieretninger og hovedprofiler) og læringsmål for sivilingeniørutdanningen etter forslag fra fakultetene. Oppgaver overfor Rektor Ta initiativ i saker som angår sivilingeniørutdanningen Gi råd om institusjonelt samarbeid og alliansebygging Gi tilråding om strukturen i utdanningen Gi råd om etablering og nedlegging av program I samarbeid med fakultetene foreslå dimensjonering av og opptaksrammer til programmene Foreslå uttalelser på vegne av NTNU i høringssaker som gjelder sivilingeniørutdanningen Forberede saker som skal behandles av Rektor Rapportere til Rektor om vedtak som er fattet i henhold til fullmakter Saker som gjelder sivilingeniørutdanningen, som vil angå andre studieprogram og som er av betydning for NTNUs strategiske og utdanningspolitiske utvikling, skal legges frem for Utdanningsutvalget. Generelt I samarbeid med fakultetene og de lokale programrådene skal FUS påse at NTNUs kvalitetsarbeid blir fulgt opp innenfor utdanningene Føre tilsyn med at læringsmålene nås Utarbeide årlig en rapport om utdanningene ved NTNU med vekt på kvalitetsforbedrende tiltak Aktivt fremme likestillingsperspektivet i utdanningene Ivareta NTNUs representasjon i relevante nasjonale og internasjonale fora Sammensetning FUS ledes av en utvalgsleder som oppnevnes av Rektor for fire år. Fakulteter som gir sivilingeniørutdanning skal ha ett medlem hver. Medlemmet skal være fra fakultetets ledelse. Studentene skal ha to representanter. Rektor oppnevner medlemmene i FUS. Studiedirektøren har sekretariatsansvaret for FUS.