Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsen

Transkript

1 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsen ved NTNU Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsen ved NTNU Studieprogram struktur organisering Relevans Samarbeid med eksterne partnere Opptak Inndeling av semester teknostart Rutiner ekstern sensor Kvalitetssystemet ved NTNU KVASS Rutiner ved tilsetting av personale 1

2 3 Kvalitet = som spesifisert (i hht. professor Asbjørn Aune) Virksomhetskomiteene 1993 (NTH) og 2003 (NTNU): Samfunnsmessige behov og relevans i utdanningen, dvs. grunnlaget for utvikling av lærings- og profesjons-mål, både for enkeltemner og studieprogram Studiets struktur og organisering Faglig profil på hovedfagene, fordeling mellom matematisknaturvitenskapelige og tekniske basisfag, ingeniørfag og ikketeknologiske fag Undervisnings- og vurderingsmetoder Internasjonalisering Rekruttering og opptak til utdanningen FUS fellesmøte 3.februar Struktur på sivilingeniør-utdannelsene ved NTNU År Sem 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 5 10 MASTEROPPGAVE (30 SP) 9 IKKETEK 4 (Valgfritt) FORDYPNSEMNE (prosjekt + støtteemner) 4 8 Eksperter i team (Tverrfag. prosj.) annet studieprogram Valgfritt emne 7 TEKBAS 5 IKKETEK 3 Perspektivemne 3 6 MATNAT 4 5 STATISTIKK IKKETEK 2 Teknologiledelse 2 4 MAT 4 MATNAT 3 TEKBAS 4 3 MAT 3 MATNAT 2 TEKBAS MAT 2 MATNAT 1 TEKBAS 2 1 MAT 1 IKKETEK 1: Ex.phil TEKBAS 1: IT grunnkurs EX.FAC () 2

3 5 Samfunnsmessige behov og relevans (1400 svar, spørreundersøkelse blant uteksaminerte kandidater i jobb) Hva synes du bør være de 5 viktigste målene for sivilingeniørutdanningen (kryss av for 5 alternativer)?andel Gode vitenskapelige basiskunnskaper, som utgangspunkt for metodeforståelse, anvendelse, faglig fornyelse og omstilling 86.6 % Trening i definisjon og analyse av sammensatte oppgaver, problemløsning 61.2 % Brede ingeniørfaglige kunnskaper 58.0 % Stimulering til innovasjon og verdiskapning 41.5 % Trening i gruppearbeid og kommunikasjon 40.2 % 6 Behov og relevans (forts.) Hva synes du bør være de 5 viktigste målene for sivilingeniørutdanningen (kryss av for 5 alternativer)?andel Etiske verdier og grunnholdninger som styrker forståelsen av ingeniørfagenes rolle i et helhetlig samfunns- og miljøperspektiv 38.2 % Syntese av helhetlige løsninger, som kan dekke flere teknologiske og ikke-teknologiske fag 36.3 % Trening i vurdering av beregninger og resultater 36.2 % Trening i kreativt arbeid 22.8 % Trening i å lede og motivere medarbeidere 22.7 % Entreprenørskap, omsette forskningsresultater til butikk 19.5 % Arbeidslivspraksis som gir trening i ingeniørfaglig arbeid og styrker evnen til samarbeid med andre yrkesgrupper 16.5 % Forskningsbasert fordypning innen et begrenset felt 10.4 % 3

4 7 Studieprogam innen sivilingeniør ved NTNU Bygg og miljøteknikk Geofag og petroleum Ingeniørvitenskap og IKT Marinteknikk Produktutvikling og produksjon Teknisk design Energi og miljø Industriell økonomi og teknologiledelse Fysikk og matematikk Materialteknologi Kjemi- og bioteknologi Datateknikk Kommunikasjonsteknologi Teknisk kybernetikk Elektronikk Nanoteknologi Internasjonal masterprogram (120 Stp): FUS-studieprogramledere Forvaltningsutvalget for sivilingeniør (FUS) ved NTNU Forvaltningsutvalet for sivilingeniørutdanninga har desse arbeidsoppgåvene: Ta initiativ ovafor Utdanningsutvalet i saker som gjeld sivilingeniørutdanninga. Gje tilråding om strukturen i sivilingeniørutdanninga. Vedta studieplanar for sivilingeniørutdanninga. I samarbeid med fakulteta gjere framlegg for Utdanningsutvalet om dimensjoneringa av og opptaksrammene til sivilingeniørprogramma. I samarbeid med fakulteta og dei lokale programråda sjå til at kvalitetsarbeidet ved NTNU vert følgt opp innafor sivilingeniørutdanninga. 4

5 9 Forvaltningsutvalget for sivilingeniør (FUS) ved NTNU (forts) På vegner av NTNU foreslå for Rektor kva NTNU skal seie i høyringssaker som gjeld sivilingeniørutdanninga. Handsame og avgjere søknader om dispensasjon frå 4 nr 4 i studieforskrifta ut frå gjeldande retningsliner og praksis. Vedta læringsmål for graden og sjå til at dei ulike sivilingeniørprogramma når læringsmåla sine. Førebu saker for Utdanningsutvalet. Studiedirektøren legg fram desse sakene. Rapportere til Utdanningsutvalet om dei vedtaka FUS gjer i kraft av fullmaktene sine. Kvart år utarbeide ein rapport om sivilingeniørutdanninga ved NTNU, der vekta skal liggje på tiltak som gjer kvaliteten betre. Arbeide aktivt for å fremje synet om jamstelling i sivilingeniørutdanninga. Arbeide for å ta vare på dei interessene NTNU har i å vere representert i dei nasjonale og internasjonale fora som er relevante for sivilingeniørutdanninga. 10 Rekruttering og opptak Aktive i forhold til profilering av utdanningen web-sider brosjyrer messer Samarbeid med bransjer og andre interesseorganisasjoner Næringslivsringer Holdningsskapende arbeid i samfunnet generelt (RENATE, NRT, Tekna, NITO) i skoleverket spesielt (Rådgiverseminar, skolebesøk, TIGRIS) Opptaksmekanismer som skal sikre et kvalitativt best mulig opptak 5

6 11 5 årig Siving NTNU - søkertallene # Primærsøkere Datateknikk: Tekn. kyb: Elektronikk Komm.tek: Industriell design: Ind. Økonomi Geo/petr: Fys/mat: Marin: Kjemi- og biotekn: Bygg og miljøteknikk Produktutv./prod: Matr.tekn: Energi og Miljø Ing.vit og IKT: Nanoteknologi FUS-studieprogramledere årig Siving NTNU Primærsøkere/studieplass 9 Datateknikk: Tekn. kyb: Elektronikk Komm.tek: Industriell design: Ind. Økonomi Geo/petr: Fys/mat: Marin: Kjemi- og biotekn: Bygg og miljøteknikk Produktutv./prod: Matr.tekn: Energi og Miljø Ing.vit og IKT: Nanoteknologi # Primærsøker/studieplass #primær/ramme 2005 Primær/ Ramme FUS-studieprogramledere

7 13 Inndeling av semester Introduksjonsprogram for nye studenter - Teknostart Vekt på matematikk, Arbeid i team, Samarbeide med linjeforeninger (faddere) Praksiskrav i løpet av utdanningen Ekskursjoner Tiltaksuker 14 Undervisnings- og vurderingsmetoder PBL-lignende metoder, laboratorieundervisning, obligatoriske øvinger LAOS og bruk av studenter som læringsassistenter Eksperter i Team (EiT) med tverrfaglig problemløsning i grupper Anvendelse av IKT i fagene (etablering av LIKT) Bruk av IKT i læringsadministrasjon (ITs Learning) Bruk av karakterskalaen Underveis-prøver og mappevurdering IKT-baserte flervalgsprøver Retningslinjer for bruk av sensorer Læringsarenaer for å utveksle erfaringer og spre nye ideer 7

8 15 Kvalitetssikringssystemet ved NTNU Universitetsloven Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) forskrift Nasjonale karakterpaneler 16 8

9 17 Universitetsloven Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) forskrift Universitetenes kvalitetssikringssystemer eksempler Nasjonale karakterpaneler 18 9

10 19 Universitetsloven Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) forskrift Universitetenes kvalitetssikringssystemer eksempler Nasjonale karakterpaneler 20 10

11 21 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsen ved NTNU Medvirkning fra studentene: - Direkte tilbakemelding i forelesningene - Referansegrupper - Medlemmer i studieprogramråd - Medlem i utvalg (Inst., Fak, FUS, UU) - Medlem i styret Medvirkning fra eksterne - Studieprogramråd - Næringslivsringer - Tyngre prosesser, eks. virksomhetskomite -Styret 22 11

12

13 25 26 Internasjonalisering Pilotarbeidet omkring ECTS-samarbeidet omkring 1990 Deltatt aktivt i arbeid innen EU- ingeniørutdanning (SEFI og CESAER) Faglige krav og forutsetninger for å kunne søke utveksling Double degree, TIME-, Joint Degree-, ERASMUS MUNDUSordningene. Utvekslings- og samarbeidsavtaler Etablerte tidlig 3 internasjonale masterprogram (Marin, Bygg, Geo) Etablert 9 nye 2-årige internasjonale masterprogram innenfor teknologi Retningslinjer for hvordan studenter i de 5-årige siv.ing.-programmene kan velge inn internasjonale program emne for emne 13