ÅRSRAPPORT 2010 FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN VED NTNU

Transkript

1 1 av 12 Studieavdelingen Notat Til: Rektor Kopi til: Studiedirektøren, sivilingeniørfakultetene Fra: FUS Signatur: ÅRSRAPPORT FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN VED NTNU FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Seniorrådgiver 7491 Trondheim E-post: Hovedbygget Åge Søsveen Høgskoleringen 1 Telefaks Gløshaugen + 47 Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av Konklusjoner om videre utvikling av sivilingeniørutdanningen ved NTNU. NTNU hadde et meget godt opptak til sivilingeniørutdanningen i både kvalitativt og kvantitativt. FUS har utarbeidet evalueringsrapport til KD om effekten av økt opptakskrav til matematikk 3MX/R2 (karakter 4 eller bedre) også for. Bildet er noe mer nyansert, men konklusjonen så langt tyder på at det økte opptakskravet har gitt utdanningen et kvalitetsløft. Prøveordningen med økt opptakskrav gjelder til og med opptaket FUS har lagt ned mye arbeid i å forbedre sivilingeniørutdanningen også i, spesielt ordningen med ikke-tekniske fag, hvor man innfører ordningen med Komplementære emner (K-emner) høsten Denne prosessen har ført til en styrket dialog mellom FUS og tilbyderfakultet, som i hovedsak er HF, DMF og SVT. Prosessen med å utvikle egnede K-emner for studieåret 2012/13 er i gang. Det er også foretatt en revisjon av Fordypningsordningen i 9. (3. for 2-årige program) semester som åpner for at at det kan benyttes ordinære emner istedenfor fordypningsmoduler på 3,75 stp også som fordypningsemner. Hovedfokus under studieplanrevisjonen i har vært implementering av Kvalifikasjonsrammeverket (KRV). FUS tar sikte på at KRV kan innføres både på program-, studieretnings-, hovedprofil- og emnenivå, og har også utarbeidet Overordnet læringsmål for sivilingeniørutdanningen. Både prosessen og resultatet i form av læringsmål har vist at KRV har gitt viktige impulser både til intern kvalitetssikring av utdanningen og utdanningstilbudenes forankring i samfunnets behov. Dette har bl.a. ført til at FUS nå ønsker å opprette et FUS Kontaktforum med representanter fra næringsliv, offentlig forvaltning og sentralpolitiske aktører for å innhente impulser om trender og samfunnsmessige behov framover. Internasjonalisering av utdanningen er en åpenbar trend, både ut fra at kandidattilfanget er blitt mer internasjonalt, men også at den faglige bredden kombinert med kvalitetskravene gjør det vanskelig å dekke hele bredden med forskningsbaserte utdanninger alene. Dette har aktualisert alliansebygging slik som Nordic Five Tech (N5T), hvor NTNU kan ha både felles masterprogram og etter hvert utveksle enkeltemner via nett. Samarbeidet innenfor N5T omfatter også kvalitetssikring (Peer Evaluation) og pedagogisk utviklingsarbeid (Learning Lab Activities). Det er nå utarbeidet en tydeligere organisasjonsplan, en aktivitetsplan og et årshjul for aktiviteten i N5T som legger grunnlaget for en styrket internasjonal aktivitet gjennom N5T i årene framover. NTNU har hatt sekretariats- og lederfunksjonen i N5T fra april april NTNU er dessuten aktiv både nasjonalt gjennom lederfunksjonen i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) (FUS-leder), plass i Administrative Councile i SEFI (dekan Anne Borg, europeisk samarbeidsorganisasjon om ingeniørutdanning), lederverv i NORDTEK (rektor) og ledergruppeverv i CESAER (europeisk samarbeidsorganisasjon om ingeniørutdanning i Europa) (FUS-leder). Høsten kom det signal om at studentene i sivilingeniørutdanningen har økende utfordringer mht. å skaffe tilstrekkelig relevant praksis som kreves for å ta ut masteroppgaven. FUS mener imidlertid at praksis i sivilingeniørutdanningen fortsatt er høyt prioritert og har oppnevnt en komite for å utrede situasjonen nærmere. Saksmengde, saksområder og det tempoet endringene skjer/utfordringene kommer innenfor teknologiutdanningen tilsier at FUS bør få en større strategisk funksjon ved NTNU, slik også Steinbach-evalueringen konkluderte i FUS arbeidet med revisjon av sitt mandat i løpet av, og har fremmet et forslag til revidert mandat til Rektor.

3 3 av 12 I sin strategirapport om sivilingeniørutdanningen til rektor har FUS pekt på følgende hovedutfordringer for ved NTNU (parentesene viser til relevante punkter i Steinbach-rapporten): 1. Studiestruktur; programporteføljen, læringsmål og ikke-tekniske emner (pkt. c, d og e) 2. Nasjonal rolle versus faglig spissing; utvikling av programportefølje, enkeltprogram og nasjonalt utdanningssamarbeid (pkt. g) 3. Utvikling av studietilbud på fler- og tverrfaglige områder (pkt. e) 4. Rekruttering til, gjennomføring og frafall i sivilingeniørutdanningen ved NTNU (pkt. f) 5. Internasjonalisering og Bologna-prosessen (pkt. h) 6. Studiekultur (pkt. d og i) 7. Ledelses- og beslutningsstruktur (pkt. a, b og c) 2. Fakta om FUS. FUS hadde følgende sammensetning i : Dekanus for sivilingeniørutdanningen, professor Mads Nygård, leder Prodekan, professor Anne Borg, NT-fakultetet Prodekan, førsteamanuensis Olav Fagerlid, SVT-fakultetet/IØT Prodekan, professor Svein Remseth, IVT-fakultetet Prodekan, professor Kristian Seip, IME-fakultetet Student Torstein Skår (fra 1.1. til ) Student Ole-Christen Enger (fra til ) Student Lotte Skolem (fra til ) Sekretariatsfunksjonen er ivaretatt av Studieavdelingen. Følgende har møtt i FUS-møtene fra Studieavdelingen i : Seniorrådgiver Åge Søsveen, Stab Seksjonssjef Knut Veium, SASS Konsulent Gunvor Elise Hanssen (på noen møter) 3. Møter og dispensasjoner. Gjeldende mandat, vedlegg 1. På bakgrunn av drøftinger på FUS-seminaret oktober 2009 har FUS utarbeidet et revidert forslag til mandat for FUS. Prorektor Berit Kjeldstad har bebudet en gjennomgang av mandatene for FUS, FUL og UU våren FUS har hatt 15 ordinære møter og behandlet 49 saker i, hvorav noen i flere møter. De største sakene har vært implementering av Kvalifikasjonsrammeverket, på grunnlag av 5 pilotprosjekt 2009, innføring av ny ordning for Komplementære emner (tidligere Ikke-teknologiske emner, Perspektivemner) og en justering av bestemmelsene for Fordypningsordningen i sivilingeniørutdanningen. FUS har i tillegg hatt 4 fellesmøter med studieprogramledelsene hvor man i hovedsak har rapportert og diskutert med studieprogrammene de sakene som er behandlet i FUS. Som dispensasjonsutvalg for sivilingeniørutdanningen har FUS behandlet 23 saker om tilbakeføring av studierett. Erfaringen viser at de fleste dispensasjonssakene kunne vært unngått dersom studenten på et tidligere tidspunkt hadde vært klar over sine plikter og rettigheter, og fremskaffet

4 4 av 12 nødvendig dokumentasjon. Ingen søknad ble avslått, men vi mener likevel at dispensasjonsordningen har en viktig normgivende og preventiv virkning. Se nærmere drøfting i pkt Det har også vært gitt noen mindre dispensasjoner i fht. vedtatt studieplan (vurderingsform, hjelpemiddelkode). De viktigste sakene som FUS har behandlet i omtalt nedenfor. 4. Hovedsaker for FUS i 4.1 Status for oppfølging av Steinbach-evaluering av sivilingeniørutdanningen NTNU gjennomførte i en omfattende evaluering av sivilingeniørutdanningen ved NTNU, som ble avsluttet med en evaluering ved en internasjonal komite, ledet av professor Jörg Steinbach, TU Berlin, Steinbach-komiteen. Komiteen leverte sin rapport i et åpent møte på NTNU 19.september FUS utarbeidet en omfattende tiltaksliste på grunnlag av komiteens anbefalinger. Høsten anmodet Rektor om at FUS legger fram en statusrapport om oppfølgingen av Steinbach-rapporten for Styret. Denne er nå under utarbeidelse. 4.2 Studieplansaker. FUS er bemyndiget til å koordinere og vedta endelig studieplan for alle teknologistudiene ved NTNU, inklusive de 2-årig internasjonale masterprogrammene. Studieplanen bygger på grunnstrukturen fra Virksomhetskomiteen av 1993 (VK1) og Virksomhetskomite 2 (VK2) av FUS har utarbeidet retningslinjer på grunnlag av VK 1 og 2 som grunnlag for revisjonen av studieplanene. Samtidig er FUS opptatt av å forbedre grunnlaget videre. I har man særlig arbeidet med følgende saker: Komplementære emner. VKI innførte en ordning med fire Ikketek-emner i sivilingeniørstudiet, men erfaringen viste raskt at det var behov for strammere føringer for valg av disse emnene. VKII ble i 2003 oppnevnt for å komme med forslag til forbedring av ordningen. Ved styrebehandlingen i 2004 ble ordningen med Perspektivemne innført, med mer spesifikke føringer gitt av Utdanningsutvalget. Men denne ordningen førte fortsatt til at kvaliteten i ordningen var vekslende både mht. Perspektivemnenes relevans og faglig nivå. En komite, under ledelse av prodekan Anne Borg, Borg-komiteen, utredet i 2007 ordningen på nytt, som innspill til Steinbach-evalueringen av sivilingeniørutdanningen i Steinbach-komiteen ga forslaget full tilslutning, og FUS forberedte innføring av den nye ordningen benevnt Komplementære emner, K-emner, fra høsten. Imidlertid var ikke endringen godt nok forankret i hele NTNU-organisasjonen, hvor alle ville bli berørt av endringene. Utdanningsutvalget kjørte en prosess om Perspektivemneordningen våren. Denne resulterte i en justering av Studieforskriftens bestemmelse om fellesemner ( 12.4), og åpner for å innføre ordningen med K-emner fra høsten Fordypningsordningen i sivilingeniørutdanningen. Fordypningsordningen var en av nyskapingene ved innføring av VK-planen. Ideen var at studenten skulle gjennomføre et noen større prosjektarbeid som skulle ligge opp mot forskningsfronten innenfor fagområdet, og at studenten skulle tilegne seg tilleggskompetanse på området ved å gjennomgå fordypningsemner i fagområdet parallelt med prosjektarbeidet. Fordypningsordningen skulle utgjøre 22,5 stp (studiepoeng) i 9.semester, med fortrinnsvis et prosjektarbeid på 15 stp og et skallemne på 7,5 stp, alternativt et prosjektarbeid på 7,5 stp, et skallemne på 7,5 stp og et kompletterende, ordinært fordypningsemne på 7,5 stp. Skallemnet bygges opp av to valgfrie temamoduler som utdyper det teoretiske grunnlaget for fordypningsprosjektet.

5 5 av 12 Utfordringen har vært nettopp skallemnet, hvor det ikke er IT-basert støtte for å administrere temamodulene. Løsningen innebærer derfor et betydelig manuelt koordineringsarbeid som i stor grad må utføres av faglærer. Det ble derfor fremmet et forslag om å benytte ordinære, eventuelt utvikle noen nye fordypningsemner på 7,5 stp i stedet for skallemnene. Tankegangen var at disse ordinære emnene ville gi tilstrekkelig spesialisering, samtidig som de ville kreve vesentlig mindre administrativ innsats. Forslaget ble godt mottatt av noen, mens andre ønsket å opprettholde ordningen med skallemne. Resultatet er at begge løsningene nå kan benyttes, og retningslinjene for Fordypningsordningen er justert i hht. det Kvalifikasjonsrammeverket. Sivilingeniørutdanningen høstet betydelig erfaring gjennom de fem studieprogrammene som deltok i pilotprosjektet for implementering av Kvalifikasjonsrammeverket i FUS utarbeidet overordnet læringsmål for sivilingeniørstudiet, mens en undergruppe av FUS utarbeidet noen felles retningslinjer for utforming av læringsmål på ulike nivå i studieprogrammet (program - studieretning hovedprofil emne). I tillegg er det lagt til rette for å benytte WIKI dokumenthotell for å administrere og lagre forslag til læringsmål innenfor et studieprogram eller en faggruppe, og fra år til år, før de legges inn i FS ved hjelp av Emner på Nett (EpN). Alle studieprogrammene har formulert læringsmål i hht. malen for studieprogram og enkeltemner for studieåret 2011/12, selv om ikke alle kom like langt. Men planen er at alle skal ha første utkast klart til studieplanen for 2012/13. Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en meget positiv innvirkning på hele tenkningen omkring utdanningen, idet utdanningens læringsmål nå blir utgangspunktet for utforming av studieprogrammet, både mht. faglig innhold og kvalitetssikring av hele studieprogrammet, inklusive lærings- og vurderingsformer Mulig utgang med grad etter 3 år i det 5-årige sivilingeniørstudiet. Den internasjonale evalueringen av sivilingeniørutdanningen i 2008 ( Steinbach-evalueringen ) anmodet NTNU om å forberede sivilingeniørutdanningen for de internasjonale utfordringene i form av at studenter etter 3 år i det 5-årige sivilingeniørstudiet skal kunne kvalifiseres for å søke overgang til et 2-årig masterstudium ved en annen institusjon. Rektor oppnevnte våren 2009 en komite, under ledelse av prodekan Olav Fagerlid, SVT, for å utrede ulike modeller for en slik overgang. Utredningen ble fulgt opp av ytterligere utredninger både av faglige og administrative forhold. Hovedkonklusjonen var at en 3+2/5-2-modell ville gi en prinsipielt annen og kvalitativt dårligere utdanning enn den integrerte 5-årige modellen. I januar konkluderte FUS med at man ikke ville anbefale NTNU å innføre en modell for sivilingeniørutdanningen. Konklusjonen er oversendt til Rektor Styrket bruk av IKT i sivilingeniørstudiet. Steinbach-evalueringen kom med en klar anbefaling om at NTNU bør styrke den faglige bruken av IKT i sivilingeniøruitdanningen. FUS oppnevnte i 2009 en arbeidsgruppe, med professor Brynjulf Owren, Matematisk institutt, som leder, for å utrede betingelsene for å få til en slik styrking. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i april. FUS fant det nødvendig å følge opp utredningen med å oppnevne en ny gruppe, IKT2, som kom med en mer konkret anbefaling om hvilke grep NTNU må gjøre for å styrke IKT i utdanningen. IKT2 leverte en delrapport i juni og en sluttrapport i desember, hvor det foreslås en rekke tiltak og et øremerket finansieringsbehov over 5 år på minst 30 Mkr. IKT2-gruppen vil i 2011 bli anmodet om å fungere som pådrivergruppe for å få gjennomført de tiltakene som ble foreslått.

6 6 av Fysikk i sivilingeniørutdanningen. I hht. VKI-innstillingen skal alle 5-årige studieprogram i sivilingeniørutdanningen ha et generelt grunnleggende fysikk-emne i begynnelsen av studiet. Etter hvert er det blitt spørsmål om hva læringsmålet og innholdet i dette emnet skal være, gitt ulike andre fysikkbaserte emner som inngikk i de ulike studieprogrammene. FUS oppnevnte derfor en bredt sammensatt komite med representanter for ulike fysikkbaserte fagområdet i sivilingeniørstudiet, og førsteamanuensis Jon Andreas Støvneng, Institutt for Fysikk, som leder. Komiteen leverte rapport i september Denne ble sendt på høring til fakultetene/studieprogrammene, men tilbakemeldingen var sprikende. En undergruppe av FUS utarbeidet derfor en mer presis beskrivelse av hvordan det grunnleggende felles fysikkemnet forutsettes å være. Beskrivelsen ble forelagt Institutt for fysikk til uttalelse, som sluttet seg til beskrivelsen både av læringsmål og innhold for emnet. Dette legges til grunn for studieplanrevisjonen 2011/12, bortsett fra for et program (Energi og miljø) som arbeider med en større omlegging av hele programmet fra 2012/13, inklusive innpassing av Fysikk basisemne Teknostart. Endret opplegg for teamrefleksjon. FUS tok i 2004 initiativ til å etablere et introduksjonsprogram for nye studenter, benevnt Teknostart. Utgangspunktet var å forberede studentene bedre på overgangen til studentrollen, med spesiell vekt på å få fram hvorfor matematikk er viktig i sivilingeniørstudiet. Videre ble det lagt vekt på innføring i valgt fagområde, og noe om teamsamarbeid. Det ble utviklet et konsept som ble benevnt Arbeid i team (AiT). Det har vært gjennomført en bred evaluering av tiltaket for hvert år. Profilen på Teknostart har vært justert i hht. disse tilbakemeldingene, som viste at både det totale omfanget og spesielt AiT var for omfattende. Teknostart 2009 innførte en enklere ordning for selvrefleksjon om teamsamarbeid i gruppene. Universitetslektor Geir Halland, UNIPED, som sto faglig ansvarlig for opplegget, utarbeidet et hefte for denne selvrefleksjonen i. Heftet og opplegget er godt mottatt, men det er fortsatt behov for noen mindre justeringer for Praksiskravet i sivilingeniørutdanningen. FUS mottok signaler fra et fakultet om at stadig flere studenter i sivilingeniørstudiet hadde problemer med å få oppfylt praksiskravet før uttak av masteroppgaven. Årsaken er både konjunkturbetinget og knyttet til en generell endring i bedriftsstrukturen i Norge som gjør det vanskelig å skaffe egnede oppgaver for praktikanter. NTNU har tatt initiativ til etablering av Ideportalen for å hjelpe studentene med å skaffe egnede oppgaver og praksisplasser. Denne ordningen har hatt en meget positiv utvikling i, og er i ferd med å bli en landsdekkende ordning for hele UH-sektoren, men er likevel ikke tilstrekkelig til å dekke behovet godt nok. FUS legger fortsatt stor vekt på at praksiskravet skal opprettholdes, og har derfor oppnevnt en komite som skal se nærmere på utfordringene og hvordan de kan løses. 4.3 Rekruttering og opptak FUS anser rekruttering og opptak av søkere til sivilingeniørutdanningene som en meget viktig utfordring. Opptaket i ble det største og kvalitetsmessig sannsynligvis beste opptaket i NTHs/ NTNUs historie. Men det innebærer at NTNU tok opp nærmere 50 % av de potensielt kvalifiserte norske søkerne til sivilingeniørutdanningen. Det er derfor viktig å følge opp hvordan NTNU kan påvirke at en større andel av norsk ungdom kvalifiserer seg og blir motivert til å søke sivilingeniørutdanningen i årene framover.

7 7 av Opptaksrammer. Antall sivilingeniørstudenter ved NTNU har økt betydelig de siste årene. Etter å ha hatt en stabil opptaksramme på 1475 studieplasser til sivilingeniørutdanningen fram til 2007, besluttet NTNU å øke rammen for 2008, med en ytterligere økning av rammen for både 2009 og til 1680 studieplasser. For opptaket i 2011 har KD signalisert at man ønsker en ytterligere økning, med 25 plasser til teknologi. Fakultetene, og spesielt studentene, er imidlertid betenkt over denne økningen, både fordi tilfanget av kvalifiserte søkere til sivilingeniørstudiet i Norge er begrenset, at antall utenlandske søkere til de internasjonale masterprogrammene i teknologi er økende, med den følge at kapasitet både på infrastruktur og noen kritiske felleemner er blitt knapp Rekruttering til sivilingeniørstudiet. Søkertallene til sivilingeniørstudiet er fortsatt gode, selv etter at NTNU økte opptakskrav til oppnådd karakter i matematikk 3MX/R2 fra Videregående skole (4 eller bedre) fra 2007, ref. pkt FUS har ved flere anledninger drøftet mulige tiltak for å sikre dette nivået. Etablering av stadig flere næringslivsringer knyttet til studieprogrammene og fakultetene har vist seg som virkningsfulle tiltak på flere områder. Sentral rekrutteringsseksjon gjør et betydelig arbeid i form av messer, skolebesøk og utarbeidelse av rekrutteringsmateriell av høy kvalitet. På nasjonalt nivå har regjeringen engasjert seg sterkt i å øke interessen for realfag og teknologi, bl.a. ved å etablere RENATE og Naturfagsenteret, og KD-ministeren har selv opprettet en egen arbeidsgruppe for å utvikle og følge opp en egen strategi for rekruttering til realfag og teknologi. FUS vil fortsatt vurdere hvordan man kan styrke det konkrete rekrutteringsarbeidet ytterligere, bl.a. v.hj. a. Internett og etablering av FUS Kontaktforum, ref. pkt Frafall i sivilingeniørstudiet. Ny statistikk. Steinbach-utredningen har ført til økt fokus på frafall i studiet. Som et ledd i forberedelsene til den internasjonale evalueringen i 2008 ble frafallet i sivilingeniørutdanningen undersøkt. Det man definerer som frafall er imidlertid sammensatt av mange komponenter (forsinkelse eller skifte av program, overgang til annet universitetsstudium, annet universitet eller avslutning av studiet uten å fortsette på et annet). Det totale frafallet viser seg å være ca. 20 %, noe som har holdt seg rimelig konstant fram til dato. Steinbach-komiteen mente at dette frafallet ikke er bekymringsfullt i europeisk målestokk. Likevel førte utredningen til at FUS har tatt initiativ til å få et mer nyansert bilde av frafallet, der man har brutt ned frafallet i underkategorier, jfr. ovenfor, slik at en bedre kan adressere problemet. Dette tallmaterialet er nå tilgjengelig elektronisk (FS, DBH, WIKI), og både studieprogrammene og FUS vil nå drøfte de ulike former for frafall nærmere, med sikte på å sette i verk eventuelle tiltak der dette anses mulig eller nødvendig Evaluering av effekten av økt opptakskrav i matematikk 3MX/R2. NTNU har i videreført forsøksordningen med karakterkrav 4 eller bedre i matematikk 3MX/R2 fra videregående skole eller tilsvarende, som forutsetning for å bli tatt opp som student til sivilingeniørutdanningen ved NTNU. KD innvilget i brev datert en videreføring av prøveordningen fram til og med opptaket 2012/13, betinget av at det gjennomføres en årlig evaluering av ordningen samt leveres en sluttevaluering. I evalueringsrapporten etter opptaket høsten undersøkt man igjen effekten av kravet på søknadstall og opptakstall, samt på eksamenstall for noen emner i så vel første som høyere årskurs. Resultatene etter opptaket høsten bekrefter de tendensene man så etter de tre første forsøksopptakene, - høsten 2007, 2008 og 2009, hvor det er signifikante forbedringer på de fleste parametrene i forhold til tidligere opptak, med opptaksåret 2006 som referanseår. Resultatene

8 8 av 12 viser fortsatt bl.a. en tydelig reduksjon i frafall og nedgang i strykprosenten i emner tatt første studieår. Men analysene viser også at effekten på resultatene i emner i høyere årskurs ikke er så klar i forhold til det økte karakterkravet. Det er ikke uventet, siden studentenes studiemestring i stigende grad vil avhenge av det tilbakelagte studieløpet. Det vil da være andre faktorer enn opptakskarakteren i matematikk 3MX/R2 som i større grad er avgjørende for hvilke resultater studenten oppnår, spesielt i hvilken grad studenten har lyktes med å utvikle hensiktsmessige studievaner. Hovedeffekten av opptakskravet er at man relativt sett tar opp flere studenter som statistisk sett har større muligheter til en god mestring i begynnelsen av studiet, med følgelig større sannsynlighet for å fullføre sivilingeniørutdanningen. Det er for tidlig å si noe om i hvilken grad karakterkravet virker inn på studentenes tilbøyelighet til å gjennomføre studiet, evt. til å gjennomføre det på normert tid. Dette vil vi først kunne undersøke nærmere mot slutten av forsøksperioden Opptakskrav for sivilingeniører til Praktisk-Pedagogisk Utdanning (PPU). NTNU gjennomførte i 2007 en utredning om opptakskrav til matematikk for sivilingeniører som søker opptak til PPU. Konklusjonen ble at en sivilingeniør må supplere ordinær matematikk fra sivilingeniørstudiet med 15 studiepoeng. Interessen blant sivilingeniører for å søke opptak til PPU har etter dette blitt redusert. KD anmodet våren NTNU om å foreta en ny vurdering av opptakskravene til PPU for sivilingeniører med sikte på å legge forholdene bedre til rette for å rekruttere fra denne søkergruppen. I brevet til NTNU ble det understreket at Regjeringen har vært opptatt av å øke rekrutteringen av realfaglærere til videregående skole, samtidig som man også ønsker en utvidet/annen faglig kompetanseprofil hos slike realfaglærere, jfr. KDs strategidokument Realfag for framtida. Strategi for styrking av realfag og teknologi Etter en ny utredning ved NTNU i ble konklusjonen om matematikk-kravet den samme. Et viktig tilleggspunkt var imidlertid at FUS ble anmodet om å utrede aktuelle prinsipper og løsninger i sivilingeniørstudiet som kunne gjøre det mer attraktivt å søke et slik opptak. FUS arbeider med å utvikle slike løsninger. 4.4 Nordic Five Tech. Alliansen Nordic Five Tech, N5T, med 4 andre store universiteter i Norden med utdanninger i teknologi (DTU/Dk, Aalto/SF, KTH og Chalmers/S), ble etablert i desember Etter en noe forsiktig start begynner alliansen nå å få en betydelig og stadig mer synlig aktivitet, spesielt på utdanningsområdet, hvor FUS har fått ansvaret for å følge opp dette området ved NTNU Nordiske masterprogram. Det første felles nordiske masterprogrammet, Innovative Sustainable Energy Engineering (ISSE) hadde første opptak i I 2011 vil man få det første ordinære opptaket til det Nordiske Masterprogrammet i Maritime Engineering (NMME), hvor kandidaten for øvrig vil oppnå Double Degree (mastergrad ved to av institusjonene). Høsten innvilget Nordisk Ministerråd også økonomisk støtte til etablering av to nye nordiske masterprogram i hhv. Environmental Engineering, med DTU som vertsinstitusjon, og Sustainable Urban Transition, med Chalmers som vertsinstitusjon. Disse programmene planlegger første opptak høsten Det ble også arbeidet med etablering av et nordisk masterprogram i Applied and Engineering Mathematics. Dette programforslaget fikk imidlertid ikke økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd i første omgang, men det arbeides med å søke innenfor alternative ordninger under Nordisk Ministerråd, og miljøene synes i alle fall å være innstilt på å realisere forslaget.

9 9 av 12 Det er lagt ned et betydelig arbeid i å utforme avtaleverk for de nordiske masterprogrammene. Det har vist seg at tross stor likhet i studiestruktur og kultur i Norden, er det behov for relativt detaljerte bestemmelser for utdanning i de nordiske felleprogrammene. Høsten ble det derfor også utarbeidet en N5T-håndbok for utvikling av nye nordiske masterprogram Kvalitetssikring av utdanningen Kvalitetssikring av utdanningen er at annet område med stor aktivitet i N5T. Studieåret 2009/10 ble utvalge studieprogram anmodet om å teste ut en modell for gjensidig evaluering av studieprogram institusjonene imellom, Peer Evaluation. Fra NTNU deltok man med masterprogrammet Industrial Ecology, med professor Helge Brattebø som koordinator, og med Chalmers som Peer. Pilotprosjektet ble vurdert som meget vellykket, og fortsetter med nye studieprogram i et pilotprosjekt 2 våren 2011, hvor hhv. Industriell Design og Industriell økonomi og teknologiledelse, IndØk, deltar fra NTNU Pedagogisk utviklingssamarbeid innenfor N5T Det er etablert en samarbeidsgruppe i N5T innenfor pedagogikk og læring, hvor NTNU er representert ved UNIPED. Gruppen har hittil stort sett arbeidet med intern erfaringsutveksling. Men de er nå anmodet om å gå inn i Peer Evaluation- prosjektet for å bidra til en aktiv og pedagogisk tilrettelagt spredning av mal for og gjennomføring av disse prosjektene. 4.5 Utredning om Energi og miljøkonsekvenser. Det har over flere år vært arbeidet med å etablere studieprogram om ny fornybar energi, med hovedtyngde innenfor teknologi, men også med bakgrunn både i realfag og samfunnsvitenskap. NTNU har allerede et betydelig utdanningstilbud innenfor området Energi og miljø. FUS fant det derfor nødvendig å få utredet hvilke prinsipper og praktiske løsninger man bør legge til grunn for videre utvikling av studieprogramporteføljen. Høsten 2009 oppnevnte FUS en komite til å utrede hvilket utdanningstilbud NTNU bør ha innenfor området energiproduksjon og energibruk og de miljøkonsekvenser disse medfører. Komiteen ble ledet av professor Arne Nysveen, IME, og leverte sin rapport i mars. Komiteen kom med en rekke anbefalinger om prinsipper og tiltak som FUS nå er i ferd med å drøfte videre med sikte på implementering. 4.6 Etablering av FUS Kontaktforum Både Universitets- og Høyskoleloven, siste versjon fra 2005 med senere justeringer, Kvalitetsreformen av 2003 og Kvalifikasjonsrammeverket av mars 2009 understreker kravet om utdanningenes samfunnsrelevans. Det er en sentral del av FUS sitt ansvar å ivareta dette kravet for sivilingeniørutdanningen. FUS opplevde derfor et strekt behov for å etablere et forum hvor man kan treffe sentrale aktører i norsk næringsliv, offentlig forvaltning og det sentralpolitiske miljø for å drøfte innspill om utviklingstrender og kommende behov for sivilingeniører i samfunnet, både mht. antall, faglig profil og fordeling på ulike arbeidsområder. FUS har i flere møter drøftet forslag til retningslinjer for et slik forum, med sikte på at det ikke skal overlappe med det betydelig antall studieprogramspesifikke næringslivsringer som allerede eksisterer. FUS Kontaktforum vil bli etablert i Finansiering av fellesaktiviteter i sivilingeniørutdanningen FUS er bl.a. ansvarlig for å etablere og forvalte fellesordninger for sivilingeniørutdanningen. Etter hvert er det etablert flere slike ordninger. De mest omfattende er LAOS, Teknostart, ForVei og Eksperter i team, men det er også behov for å etablere flere fellesordninger, spesielt innenfor

10 10 av 12 styrket bruk av IKT og pedagogisk utviklingsarbeid. Disse aktivitetene har til nå vært budsjettert sentralt som Strategi- og omstillingsmidler (SO-midler), men er nå foreslått overført til fakultetene. FUS har sendt et begrunnet forslag til Rektor om at det heller øremerkes sentrale avsetninger til slike formål før budsjettet fordeles ut til fakultetene. 4.8 Praktisering av dispensasjonsordningen i sivilingeniørstudiet FUS er tillagt oppgaven som dispensasjonsutvalg for sivilingeniørutdanningen. Det gjelder primært saker vedr. oppflyttingsregler i studiet, 23 saker i, samt endringer i studieplanen etter at den er vedtatt. Sistnevnte gjelder oftest endring av vurderingsform eller hjelpemiddelkode ved eksamen. Ingen av søknadene i vedr. oppflytting i studiet ble avslått. FUS drøftet praktiseringen av dispensasjonsordningen som en egen sak høsten, og fant at man bør være mer konsekvent mht. å kreve dokumentasjon vedr. årsakene til dispensasjonssituasjonen. Men i enkelte saker som skyldes personlige og familierelaterte årsaker kan det være vanskelig å fremskaffe slik dokumentasjon. 5. Utfordringer i sivilingeniørutdanningen framover. Prioriterte tiltak Ovenfor er det redegjort for en rekke større utfordringer i sivilingeniørutdanningen som FUS fortsatt må følge opp. Generelt er samfunnet preget av raske endringer.. Dette stiller store krav til sivilingeniørutdanningens evne til en løpende tilpasning og omstilling av porteføljen av spesialiseringer. På den annen side ser vi at antall elever i videregående skole som blir kvalifisert for å kunne søke opptak til sivilingeniørutdanningen, fortsatt er begrensende for hvor mange gode studenter NTNU kan ta opp. Dessuten ser vi at kapasiteten både på infrastruktur, inklusive nødvendige auditorier, grupperom og studentarbeidsplasser, og faglærerkapasitet er begrensende for hvor mange studenter NTNU kan ta opp på kort sikt. Videre må FUS ha større oppmerksomhet på internasjonalisering av studiet. NTNU er for lengst i konkurranse på en internasjonal arena hvor det stilles store krav til både faglig og læringsmiljømessig kvalitet. Det faktum at de øvrige nordiske landene nå innfører Tuition Fee ( skolepenger på i størrelsesorden kroner per år) mens Norge fortsatt holder på gratisprinsippet, gir Norge helt spesielle utfordringer. Fra til 2011 økte antall preliminary søknader fra ca til ca For opptaket i 2011 har FUS drøftet en ramme for internasjonale program på ca Dette er en mangedobling på kun 4 5 år. I hht. rapporten om strategisk utvikling av sivilingeniørutdanningen vil FUS legge vekt på å arbeide videre bl.a. med de syv utfordringene som er oppsummert i strategirapporten (med referanse til Steinbach-rapportens ni punkter, a-h): 1. Studiestruktur; programporteføljen, læringsmål og ikke-tekniske emner (pkt. c, d og e) 2. Nasjonal rolle versus faglig spissing; utvikling av programportefølje, enkeltprogram og nasjonalt utdanningssamarbeid (pkt. g) 3. Utvikling av studietilbud på fler- og tverrfaglige områder (pkt. e) 4. Rekruttering til, gjennomføring og frafall i sivilingeniørutdanningen ved NTNU (pkt. f) 5. Internasjonalisering og Bologna-prosessen (pkt. h) 6. Studiekultur (pkt. d og i) 7. Ledelses- og beslutningsstruktur (pkt. a, b og c) Vedr.grunntrekkene i studiestrukturen, FUS vil understreke overfor fagmiljøene viktigheten av å begrense antall hovedprofiler og sørge for at hovedprofilene som opprettholdes, er forankret i

11 11 av 12 robuste forskningsmiljø. Det er i den sammenheng behov for å sette fokus på strategiske planer for utvikling av fagområder og rekruttering av faglærere. FUS ønsker å begrense mulighetene for emnevalg innenfor de enkelte hovedprofilene. Det innebærer å gi studentene en viss valgfrihet når det gjelder hovedprofiler, men mindre valgmulighet når det gjelder emner innenfor samme hovedprofil. Vedr. evaluering og videreføring av ordningen med komplementære emner. Ordningen blir implementert høsten Dette er betraktet som et trinn 1, og det forventes behov for å revidere både retningslinjene og emneutvalget for komplementære emner. Vedr. rekruttering til, gjennomføring og frafall i sivilingeniørutdanningen ved NTNU. Bedre statistikk gir større muligheter for å analysere frafallet og eventuelt sette inn tiltak, både på studieprogram- og FUS-nivå. Et viktig tiltak vil være profilering/strukturering av studieprogramporteføljen slik at den blir enklere å oppfatte for potensielle studenter. Det må gjøres tiltak for å få flere elever til å kvalifisere seg for opptak til sivilingeniørutdanning og motivere elever i VGS til å søke opptak til sivilingeniørutdanningen, bl.a. ved å få utviklet en mer hensiktsmessig nett-presentasjon av utdanningstilbudene. Vedr. internasjonalisering innenfor sivilingeniørutdanningen. FUS vil sette på dagsorden å få til en hensiktsmessig strukturering av porteføljen av internasjonale toårige masterprogram i forhold til norske program. FUS ønsker bl.a. å utvikle hovedprofiler i samarbeid med utenlandske universitet (eks. Nordiske masterprogram innenfor Nordic Five Tech (N5T) bl.a. flere fellesprogram, utveksling av emner, etablering av e-læringsplattform og utvikling av N5T-institusjonene som extended campus, og Marin teknikk som samarbeider med Delft University of Technology). FUS har tatt initiativ til å få utredet hvordan NTNU kan legge bedre til rette for videre internasjonalisering av sivilingeniørutdanningen. Vedr. studiekultur og læringskvalitet, herunder oppfølging av KVASS og videre implementering av Peer Evaluation- metoden fra N5T. FUS vil sørge for iverksette tiltak for å styrke bruken av IKT i utdanningen. Videre vil FUS få utarbeidet ordninger for mer optimal tilgang til laboratorier, grupperom og IKT-arbeidsplasser. FUS vil også følge opp arbeidet for en tilfredsstillende finansieringsordninger for fellesaktiviteter, herunder Teknostart, Laos, ForVei og Eksperter i team. Vedr. ledelses- og beslutningsstruktur. Dette er forhold som primært er Rektors ansvar. Men FUS vil arbeide for at mandat for FUS og styringsform for studieprogrammene blir tilpasset de forutsetninger som stadig raskere endringer i markedssituasjon krever.

12 12 av 12 Vedlegg 1: Gjeldende mandat for FUS: Mandat for Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) FUS er et forvaltningsutvalg under Utdanningsutvalget og bearbeider saker innenfor de oppgavene som er beskrevet i mandatet for Utdanningsutvalget. FUS kan gis fullmakt til å avgjøre saker innenfor avgrensede saksområder. FUS ledes av en utvalgsleder som har møte- og talerett i Utdanningsutvalget når relevante saker skal behandles. Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen har følgende arbeidsoppgaver: 1. Ta initiativ overfor Utdanningsutvalget i saker som angår sivilingeniørutdanningen 2. Gi tilråding om strukturen i sivilingeniørutdanningen 3. Vedta studieplaner for sivilingeniørutdanningen 4. I samarbeid med fakultetene foreslå for Utdanningsutvalget dimensjonering av og opptaksrammer til sivilingeniørprogrammene 5. I samarbeid med fakultetene og de lokale programrådene påse at NTNUs kvalitetsarbeid blir fulgt opp innenfor sivilingeniørutdanningen 6. I forståelse med Rektor gi uttalelse på vegne av NTNU i høringssaker som gjelder sivilingeniørstudiet. 7. Behandle og avgjøre søknader om dispensasjon fra forskrift for sivilingeniørgraden i hht. gjeldende retningslinjer og praksis. 8. Vedta læringsmål for graden og føre tilsyn med at læringsmålene nås for de forskjellige sivilingeniørprogrammene 9. Forberede saker som skal behandles i Utdanningsutvalget 10. Rapportere til Utdanningsutvalget om vedtak som er fattet i henhold til fullmakter. 11. Utarbeide årlig en rapport om sivilingeniørutdanningen ved NTNU med vekt på kvalitetsforbedrende tiltak 12. Aktivt fremme likestillingsperspektivet i sivilingeniørutdanningen 13. Arbeide for å ivareta NTNUs interesser i forhold til representasjon i relevante nasjonale og internasjonale fora.