2. gongs handsaming og endeleg vedtak av detaljreguleringsplan for Stussli bustadfelt

Transkript

1 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» 2013/ Hanne Heieraas Evju Melding om vedtak 2. gongs handsaming og endeleg vedtak av detaljreguleringsplan for Stussli bustadfelt Melding om vedtak sendast: Saksprotokoll i Planutval Behandling: Saka vart drøfta Hans Blattmann, Olav Skinnarland og rådmannen sa seg ugild i saka. Vedtak: Tilrådinga vart samrøystes vedteke Saksprotokoll i Kommunestyre Behandling: Saka vart drøfta Rådmannen, Olav Skinnarland og Jon Rolf Næss sa seg ugilde i saka. Det møtte ikkje varamenn. Jan Dalen vart vald til setteordførar. Vedtak: Tilrådinga vart samrøystes vedteke Vedtaket kan påklagast til Bykle kommune. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagt innafor denne fristen. Klaga skal sendast skriftleg til den som har gjort vedtaket. Oppgjev kva for eitt vedtak det vert klaga på, gjerne med saksnummer, den eller dei endringar De ynskjer, og grunnen til at De meiner klaga må takast til fylgje. side 1 av 11

2 Med helsing Bykle kommune Hanne Heieraas Evju Rådgjevar areal og plan Brevet er elektronisk godkjent og sendast utan underskrift. Vedlegg 1 Føresegn 2 Revidert planbeskrivelse 3 Oppdatert plankart til vedtak side 2 av 11

3 Arkiv: L12 Saksmappe: 2013/ Sakshands: Hanne Heieraas Evju Dato: Saksframlegg Bykle kommune 2. gongs handsaming og endeleg vedtak av detaljreguleringsplan for Stussli bustadfelt Melding om vedtak sendast: Saksprotokoll i Planutval Behandling: Saka vart drøfta Hans Blattmann, Olav Skinnarland og rådmannen sa seg ugild i saka. Vedtak: Tilrådinga vart samrøystes vedteke Saksprotokoll i Kommunestyre Behandling: Saka vart drøfta Rådmannen, Olav Skinnarland og Jon Rolf Næss sa seg ugilde i saka. Det møtte ikkje varamenn. Jan Dalen vart vald til setteordførar. Vedtak: Tilrådinga vart samrøystes vedteke Samandrag Bykle kommune fremmer forslag om å revidere detaljregulering for Stussli bustadfelt på Hovden, i Bykle kommune. Planarbeidet starta hausten 2013 og er utarbeidet i samarbeid med COWI AS. Det er i dag to gjeldane detaljreguleringsplanar for området: detaljregulering Stussli bustadfelt frå 1997 og Stussli-utvida frå Detaljreguleringsplanen for Stussli bustadfelt frå 1997 og manglar i dag føresegn. Det er derfor eit behov for å revidere planane slik at man får oppjustert og nye føresegn for området, samt ein plan som dekker heile området. Disponering av friområda, lekeområder og mulig fortetting har også blitt vurdert. Stussli bustadfelt er det størst bustadfeltet på Hovden og ligger i tett tilknyting til sentrum. Ein ny plan skal derfor sikre de gode kvalitetane bustadfeltet har. Setterådmannens si tilråding: Kommunestyret vedtek med heimel i plan- og bygningslova detaljreguleringsplan for Stussli bustadfelt. side 3 av 11

4 SAKSUTGREIING Bakgrunn for saka Bykle kommune fremmer forslag til revisjon av reguleringsplan for Stussli bustadfelt. Planforslaget er utarbeidet i samarbeid med COWI AS. Hensikta med planarbeidet er å revidere gjeldene reguleringsplan for å oppjustere føresegn for området og disponering av friområda, lekeområda og mulig forretnings muligheiter i bustadfeltet. Revisjonen skal erstatte Detaljregulering Stussli bustadfelt og Stussli-utvida datert Målet med planarbeidet har vært å behalde de gode kvalitetane på bustadane som kan vidareutviklast over tid. Dagens situasjon Planområdet er på om lag 235 da og ligger sentralt til Hovden sentrum. Rv.9 går langs vestre del av planområdet og med tilknytt bustadfelt i sør og hyttefelt i nord. Planområdet er i all hovudsak ferdig utbygget og byggingar består av primært einebustader, men også leilegheitsbygg og firemannsbustader. Det er i alt ca. 90 bustadhus i planområdet i dag. Området er regulert til bustad, men de gjeldene planen er gamle og ga behov for en opp justering av føresegna. Planområdet var delt i to planer Detaljregulering Stussli og Stussli utvida, revisjonen vil gi en samla plan. Planprosessen Gjeldane planer Kommunedelplan for Hovden (KDP Hovden) Kommunedelplan Hovden regulerer området til bustad. Planen fasetter ikkje plankrav til område. Reguleringsplan Gjeldane reguleringsplan for område er detaljregulering Stussli bustadfelt frå 1997, samt Stussli-utvida frå Detaljreguleringsplanen manglar i dag føresegn og har derfor bare gjeldane plankart. Planen regulere området til bustad. side 4 av 11

5 Offentlig ettersyn Planforslaget har vore ute til offentlig ettersyn i perioden til Det kom totalt inn 7 innspel, av dette var 3 frå offentlige høringsintansar og 4 frå grunneigarar i planområde. Under er innspela summert og vurdert. Statens vegvesen I vår tidligare uttale, , skreiv vi at vi forventa at trygg skuleveg blei utgreidd i planarbeidet og eventuelle tiltak blei tatt med som rekkjefølge krav i planføresegna. Under punkt 4.5 Trafikale vurderingar står det at planforslaget må ses i samanheng med forslag til områdereguleringsplanen for Hovden sentrum. Områdeplanen Hovden sentrum innehelder trafikksikre kryssløysningar. Våre interesser er ivareteken. Ut over dette har vi ikkje fleire merknader. Tas til orientering Fylkesmannen i Aust-Agder Vi viser til miljøvernavdelingas uttale i meldingsfasen av Vi finner det positivt at stiane i området blir sikra i planen. Miljøvernavdelinga kjenner ikkje til andre regionale eller nasjonale miljøverninteresser innanfor planområdet. Dette er ikkje til hinder for at det kan vere andre miljøverninteresser som er viktige for lokalsamfunnet. Kommunen er ansvarleg for å ta vare på lokale miljøverninteresser. Fylkesmannen syner til rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging, del 1 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unge sine interesser i planlegginga (RPR), punkt 5. Krav til fysisk utforming. I nærmiljøet skal det finnes areal kor barn kan utfolde seg og skape sitt eiget leikemiljø tilpassa ulike årstider og ulike aldrar. Vidare skal areal som brukast av barn og unge være sikra mot støy, forureining og anna helsefare. Ved omgjering av areal som er i bruk til leik skal det skaffast erstatningsareal. Frå nokre av bustadområda, til dømes BL5, B13, B14, B20, B3, B4 og B10, er det langt å gå til leikeplassane L1 og L2 for dei minste barna. Det hadde vore eit bra tiltak å setje av fleire areal til leik for dei minste barna. I 2.3 i føresegna bør ein vise til unntaket i I tillegg er er vanskeleg å tyde. side 5 av 11

6 Omsynssone for ras- og skredfare står som H370 i føresegna og H310 på plankartet. Det er nå avsett fleire områder til leik L4 og L3, i tillegg til ballbinge o_nm2 er friområde opna for fri leik. Føresegna er revidert. Omsynssona er retta opp i samsvar med plankartet. Aust-Agder fylkeskommune Seksjonen for plan- og natur har vurdert planforslaget og har ingen merknader. Innanfor planområdet er det kjent en rekke automatisk freda kulturminner. Det ble høsten 2013 gjennomført en kontrollregistrering. Med denne registreringen anser Aust-Agder fylkeskommune at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 er oppfylt. Seksjon for kulturminnevern oversendte til Riksantikvaren en søknad om dispensasjon for kulturminnelovens bestemmelser. Søknaden gjelder tre enkeltliggende kullgroper som er konflikt med tiltak i planen, samt en omlegging av en turvei utenom et jernvinneanlegg som krever dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser. Rådmannens kommentar Riksantikvarens og kulturminneavdelingas merknader er innarbeide i planen. Stussli velforeining I den opprinnelige reguleringsplanen for Stussli er det regulert inn flere områder til leik som er fjernet i det nye planforslaget. En del friområder/friluftsområder er også bebygd. De mener at føringene i de rikspolitiske retningslinjene, og spesielt pkt 5d, ikke er vektlagt i tilstrekkelig grad i dagens planforslag. I lys av dette ønsker Stussli velforening å komme med følgende innspill: 1) Området LF2/H730-1/H730-5 utvides og har reguleringsformål Leik (Frileik)2 Området har vært brukt av barn til frileik og er egnet for leik. Dette kan være erstatningsareal for grøntområde ved internat der betydelige mengder friområder har blitt bebygd. 2) Området LF7 beholdes med reguleringsformål leik (Frileik), og man opprettholder tilkomst fra Malmvegen mellom eiendommene Malmvegen 20 og 22. 3) Areal B6 er foreslått omdisponert til boligformål. Dette bør begrenses. Som et minimum, bør en opprettholde «grøntkorridor langs gangsti» (SGS3). Området brukes i dag av barn og ungdommer (aking/snowboard/ski) 4) Ballplass øst i planområde bør opprettholdes, eller evt erstattes. Fordelen med dagens plassering, er den sentrale beliggenheten mellom boligfeltene Stussli og Austmannali. 5) Stussli velforening er svært positiv til etablering av leikeplass L1 som erstatning for de to opprinnelige områdene regulert til leik mellom 2/561 og 2/321 samt 2/321 og 2/349. Stussli velforening stiller seg mildt sagt noe undrende til validiteten i risiko- og sårbarhetsanalysen (pkt 2.4.6) som konkluderer (uten begrunnelse) med at risiko for hendelser på vei er lav. Stussli velforening er ikke enig i at trafikksikkerheten i tilstrekkelig grad er ivaretatt i det nye planforslaget. Flere svinger i boligfeltet utgjør en betydelig risiko for «myke» trafikkanter, spesielt på vinterstid. 6) Spesielt i svingen ved G8/G9, har det vært rapportert flere nestenulykker. Her må det iverksettes trafikksikkerhetstiltak. 7) Svingen ved LF1 er utsatt. Her bør det iverksettes trafikksikkerhetstiltak. 8) Sving ved G10. Her bør det iverksettes trafikksikkerhetstiltak. 9) Sving ved BL6. Veien er smal her. Mange barn fra Austmannali går her (via Blesterkroken) når de skal til skolen. Her bør det iverksettes trafikksikkerhetstiltak. 10) Sving ved G15/B15. Her bør det iverksettes trafikksikkerhetstiltak. Gangsti SGS4/V9/V7 ivaretar ikke trafikksikkerhet i tilstrekkelig grad. Her oppfattes risiko for trafikkulykker som stor. Hele denne strekningen fungerer i dag (og er også skiltet) som en gangsti/sykkelsti. Stussli velforening mener derfor at: 11) Gangsti SGS4 bør utvides til å omfatte hele V9 og V7. Innkjøring til eiendom 2/561 og 2/322 tillates og man finner en alternativ innkjørsel til internatbygningene fra V1. Alle beboere i Stussli må krysse RV9 for å komme til sentrum, skole, barnehage mm. Det er derfor svært viktig at det planlegges sikker kryssing av RV9 for «myke» trafikanter. Stussli velforening har kommet med innspill vedrørende dette i forbindelse med høringsuttalelse til Sentrumsplan for Hovden. side 6 av 11

7 12) SGS1 flyttes til nåværende plassering og at TV1 stenges av. Dette for at undergangen i «Kleiva» kan flyttes lenger ned slik at denne kommer nærmere sentrum. Det er i planforslaget nevnt at «hastighetsreduserendetiltak vil kunne være aktuelt å etablere.» Dette stiller Stussli velforening seg svært positiv til. Men, det er viktig å presisere at dette ikke alene vil ivareta utfordringene knyttet til trafikksikkerhet. 13) Stussli velforening ønsker at kommunen skal vurdere om det er mulig og hensiktsmessig å etablere en helårs gang- og sykkelvei over området G17 og ned til SGS5. 1. Området ligger som grøntområde med bevaring kulturminner, det blir derfor ikkje aktuelt å opparbeide område noko meir, men det er nå opna for fri leik. 2. Område LF7 er nå avsett til fri leik. 3. Området ligger regulert til bustad. Gang- og sykkelvegen er sikra samt regulert vidare i bunden av bakken. Rådmannen vurdera at dette gir nok plass til fri lek, i tillegg til resten av areala satt av til grøntområde. Det er også sett byggjegrenser som avgrensar bygging inntil gang- og sykkelvegen. 4. Ballplassen er nå lagt inn igjen, i tillegg til eit ekstra leikeområde. 5. Tas til orientering 6. Det er nå regulert inn ekstra trafikkareal i svingen slik at vegen enten kan gjørast breiare for betre sikt, eller at det kan anleggas ei skulder for gåande. 7. Svingen vurderast som tilstrekkeleg trafikksikker. 8. Svingen vurderast som tilstrekkeleg trafikksikker. 9. Det er nå regulert inn ekstra trafikkareal i svingen slik at vegen enten kan gjørast breiare for betre sikt, eller at det kan anleggas ei skulder for gåande. 10. Svingen vurderast som tilstrekkeleg trafikksikker. 11. Gang- og sykkelvegen er utvida så langt det er mulig. Det bør vurderast om det nødvendig å sette opp bom i endene. 12. Plasseringa er avhengig av planen for Hovden sentrum. Vurdering av plassering av undergangen blir gjort her. 13. Bykle kommunen vil fortløpande vurdere behov for dette. Vidar Johnsen og Bente W. Lien Det er kommet innspill til fortetting i nedre del av eiendom 2/477 som er vår nabotomt. Vi ønsker ikke omregulering fra grønt til gult eller innregulering av en tomt til på denne eiendommen. Da vi kjøpte vår eiendom (Gnr. 2 bnr.1247 og Gnr. 2 Bnr. 331) for mer 17 år siden var det aktuelle området regulert som grøntareal, og arealet nærmest gangveien ble mye benyttet til lek. Så ble det solgt som tilleggsareal til nabotomten (2/477). For oss virker det litt underlig at areal som er regulert som grønt først blir solgt som tilleggsareal til en eiendom, for så å bli regulert til en ny, selvstendig tomt etter noen år. Innkjøring til ny tomt er et problem. Nedre del av 2/477 er omgitt av gangveier på to sider, utgangstomt mot nord og vår tomt mot øst. Gangvei (SGS3) og areal på siden blir mye brukt til aking og skileik på vinteren, både av lokale barn og elever fra videregående skole. Dette er det eneste trafikksikre akearealet i området. Vi ønsker ikke bilkjøring i disse gangveiene. Hus plassert på denne innregulerte, nye tomten vil sannsynligvis ta kveldssol for oss om sommeren, og vil gi innsyn på våre utearealer. Det liker vi selvfølgelig ikke. (Om sommeren går sola ned i Breiveskaret). En av de store kvalitetene med å bo på Hovden er at det er luft og avstand mellom boligene. Hovden har nok plass til å bosette folk, og det er ikke ønskelig at det skal fortettes i allerede etablerte boligfelt. Tomteregulering (og seinere tomtesalg) i et kommunalt boligområde mener vi skal være i regi av kommunen. Område er nå regulert til bustadformål, det da det ikkje er ynskjelig at tomter har reguleringsformål grønt på sin eigedom. Det er uheldig at det tidlegare har blitt seld tilleggsareal som har vore regulert til grønt. Dette er ikkje lenge tillèt. Men hensikta i denne planen er å rydde opp i gamal tomtestruktur slik at der det er mulig så sam fattar tomtegrense og formålsgrense. Det er ikkje tillèt med avkøyrslar på gang- og sykkelvegen. Ved eit eventuelt nytt bustadhus må innkøyring skje frå eksisterande innkøyring og omsyn til naboar leggast til grunn. Drag arkitektur Ønsker at område BL6 også skal ha 1 ½ parkeringsplass per boenhet fremfor 2. Slik vi oppfatter plankart og bestemmelser er ikke plassering eller antall avkjørsler fastlagt i plan, men vi ønsker med dette innspill å forsikre oss om at det vil være mulig side 7 av 11

8 å anlegge 2 nye avkjørsler til eiendommen som vist på situasjon skisse. Ynskjer er imøtekome. Innkøyrslar skal visast i byggjesøknad. Beate Børvig Jeg ønsker å kjøpe en liten tilleggstomt knyttet til min eksisterende tomt. Jeg eier tomt 2/501 i Stussli. Jeg ønsker å kjøpe tilleggstomten som er skissert med tykk rød linje, på vedlagte kart. Dette tilsvarer ca 210 m2. Ønsker om å bygge ut huset mitt, i retning mot øst. Huset jeg har i dag, er kun 68 m2 i grunnflate, så dette ønsker jeg å gjøre litt større. Tomten jeg har er i utgangspunktet stor, men det er store høydeforskjeller på tomta, og store deler av den er ikke mulig å benytte til utbygging. En naturlig utvidelse for meg, og også minst mulig sjenanse for naboen, vil være å bygge ut huset mot øst. Ynskjer er imøtekome. Endringar etter offentlig ettersyn Det har blitt gjort fleire små endringar i plankartet, disse er ikkje vesentlig endringar men tilpassingar etter innspel får høringa. Det er avsett to nye områder til leik, i tillegg er tidligare område for ball-leik regulert inn igjen (L4, L3 og o_nm2: To svingar har fått utvida trafikkareal for å auke trafikksikkerheita, disse ligg ved grøntområde G9 og bustadområde BL6: Gang- og sykkelsti SGS3 er utvida og forlenga til avkjøyrsel V9 og bustadtomt B16: Bustadtomt 2/501ved område G5 har blitt utvida mot øst: side 8 av 11

9 Rådmannens vurdering av planforslaget Planområdet er avsett til bustadfelt i Kommunedelplan Hovden og Kommuneplan Bykle. Revisjonen av planen skal vurder disponering av friområda, lekeområder og mulig fortettings muligheiter. Så langt det har latt seg gjøre har det blitt tatt omsyn til ynskjer frå de som bur i planområdet. Mange ynskjer å få om regulert grøntareal på tomta sin til bustads formål, der dette har vært mulig er dette regulera inn. Det har tidligare vore solgt grøntareal som tilleggsareal til bustadtomter. Dette er ikkje lenger ein ynskjelig praksis, men der dette har forkome har det vert viktig å få formålsgrenser og tomtegrenser til å samstemme. Samtidig er det eit ynskje og mål å ikkje redusere grøntområda. Grønesonar mellom bustads klyngar har blitt ivareteken, og er opne for å bruk som fremmer friluftsliv. Områdar regulert til leik har blitt færre i revisjonen enn det som var opphavleg. Det beror på at mange av områda var små, dårleg tilpassa terrenget og tilgjengelegheit og egna seg ikkje for å opparbeide ein leikeplass. Det er nå satt av større områdar, som er godt terreng tilpasse og kan opparbeidast med dagens krav til leikeplass og tilgjengelegheit. Område avsett til nærmiljøanlegg er i dag delvis opparbeida av velforeininga til lek/rekreasjons område. Lekeplass L1 anbefalas opparbeida snarast mulig etter planens vedtak. Etter at planen har vore på høyring har det i tillegg blitt lagt til to nye leikeområdar, og det gamle område avsett til ball-leik er regulert inn igjen. Eksisterande stiar er regulert inn. Det har blitt utført skredfarevurdering frå NGI som visar at ein einebustad og ein firemannsbustad ligger innanfor et aktsamhetsområde for snøskred. Ved eventuelt nyetablering i framtida må nødvendige sikringstiltak utføres. Områderet er ikkje vurdert med stor fare for trafikksikkerhet, vegane er interne bustadveger og fartsgrenser bør tilpassas deretter. Noen av svingane er kappe og det har blitt regulert ekstra vegareal der dette ikkje har vore i konflikt med eigendoms grensar. Det ekstra vegarealet kan enten brukast til å ein ekstra vegskulder eller for å sikre betre sikt. Det vurderast at det største trafikksikkerhets behovet er kryssing ved rv.9. Kryssing av rv. 9 er ikkje ein del av dette planområdet, men vurderast i områdeplanen for Hovden sentrum. Ein rundkøyring ved innkøyringa til bustadfeltet vil gjøre mye for å sikre trafikksikkerheita i område. Ved enkelte av gang- og sykkelvegen kan det vere aktuelt å vurdere behovet for bommer for å hindre at enten bilar brukar vegen og for å redusere farta på syklande. Dette gjeld spesielt gang- og sykkelveg SGS3 og SGS4. Planen har positive konsekvensar for folkehelsa da nye områdar til leik er realistiske å opparbeide i løpet av Grøntareal er sikra. Rådmannens vurderingar etter behandling i planutvalet : Vedtak: Tilrådinga vart samrøystes vedteke med slikt tillegg. Planutvalet ber om ei vurdering av desse forslaga: Trafikksikring i svingen ved B9: Svingen er ein slak høgresving, som til dels har blitt utbetra gjennom åra. For at svingen skal kunne utbetrast meir må ein fylle på i grøfta, i nedre del av svingen vil det ikkje vere mulig å utvide utan å gå inn på privat eigedom. Svingen kan utvidast frå eigedom 2/505 og opp mot neste kryss. Planen side 9 av 11

10 hindrar ikkje for dette, så lenge det skjer på kommunalgrunn. Effekten av ein utviding vil likevel vere avgrensa da utvidinga ikkje kan skje før svingen flater ut på toppen av bakken. Tilgang grøntområde LF7 gjennom B15 ved garasjen og 2/325: Ein eventuelt tilgangen vil gå gjennom hagen til to private eigedomar. Målet med planarbeidet var blant anna å rydde opp i gamle saker der formålslinjene ikkje fylgjer eigedomsgrensene. Gangveg mellom Blesterkroken, Malmvegen og Jernvegen: Det blir brukt handboka til Statens vegvesen ved opparbeiding av gang- og sykkelveger. Handboka seier at maks stigning på ein gangveg på 100 meter (som turveg TV6) er 5%. Gjennomsnitts stigninga på TV6 er 10%. Stigningsforholda gjer det derfor ikkje mulig å regulere inn ein gang- og sykkelveg her. Man kan derimot regulere inn turvegar uavhengig av stigningsforhold, turvegen kan grusast å tilretteleggjast som ein gangveg og den kan avgrensast til gåande og syklande på lik linje som ein gang- og sykkelveg. Regulere V9 om til gangveg, med dispensasjon for å køyre til hybelbygg/hus: Dette blir ein teoretisk endring, da den praktiske bruken ikkje vil forandre seg frå om du regulere det til gang- og sykkelveg med rett til tilkomst, eller blindveg. Same mengde trafikk vil belaste vegen, men med ein slik løysning som planen skisserer så opnar man aldri opp for trafikk langs gang- og sykkelvegen og kan på den måten sperre vegen. Bykle, Eivind Berg Setterådmann Vedlegg 1 2. gongs handsaming og endeleg vedtak av detaljreguleringsplan for Stussli bustadfelt 2 Føresegn 3 Revidert planbeskrivelse 4 Oppdatert plankart til vedtak 5 Uttale til offentleg ettersyn av detaljreguleringsplan for Stussli 6 Uttale frå Aust-Agder fylkeskommune 7 Kart søknad om tilleggstomt Innspel til reguleringsplan for Stussli 9 Fylkeskommunen ber om utsett høyringsfrist - detaljreguleringsplan for Stussli bustadfelt 10 Innspill Revidering regulering Stussli Bustadfelt Situasjonsplan 12 Innspill til revidering av regulering Stussli Bustadfelt 13 Innspel til høyring av reguleringsplan for Stussli bustadfelt 14 Ber om utsett høyringsfrist - detaljreguleringsplan for Stussli bustadfelt 15 Kart A3 16 Høyringsuttale til revisjon av reguleringsplan for Stussli bustadfelt- Stussli velforening 17 Høyringsuttale til detaljreguleringsplan for Stussli bustadfelt 18 Høyring detaljregulering - Stussli bustadfelt gongs handsaming og utlegging til offentleg ettersyn og høyring av revisjon detaljregulering Stussli bustadfelt side 10 av 11

11 side 11 av 11