HØRINGSFORSLAG Side 1

Transkript

1 Side 1

2 Innhold Sist revidert: Veiledning... 4 Generelle bestemmelser... 5 Forholdet til andre planer, plankrav og rekkefølgekrav Forholdet til kommunedelplaner (med arealdel) Forholdet til reguleringsplaner Strategiske planer og temakart Krav om reguleringsplan Rekkefølgekrav for etablering av samfunnsservice og teknisk infrastruktur... 6 Universell utforming og tilgjengelighet for alle Universell utforming... 6 Landskap, grønnstruktur og vann Landskap og grønnstruktur Vann og vassdrag... 7 Byform og kulturmiljø Byform og arkitektur Bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø Skilt og reklame... 9 Transport og parkering Transport Parkering Senterstruktur Tjenesteyting, næring og kontor Boligbygging Fordeling av boligbyggingen Teknisk infrastruktur, miljøkvalitet og samfunnssikkerhet Overvann Kvikkleireskred, jordskred og steinsprang Radon Forurenset grunn Elektromagnetisk felt Støy Luftkvalitet Energibruk i bygg Husholdningsavfall. Krav til avfallsløsninger Master, antenner og liknende installasjoner Side 2

3 Bestemmelser og retningslinjer til arealformål og bestemmelsesområder Bebyggelse og anlegg Krav til tetthet Lokalisering av dagligvareforretninger Boligbebyggelse Uterom for bolig Fritidsbebyggelse Sentrumsformål Forretning Råstoffutvinning Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg Kombinert bebyggelse og anlegg Samferdsel og infrastruktur Hovedvegnett for sykkel Kollektivnett Grønnstruktur Grønnstruktur Landbruk-, natur- og friluftsformål Eksisterende boliger Eksisterende fritidsboliger Bruksendring av landbruksbygning Salg av jordbrukseiendommer som tilleggsjord Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Brygger, adkomstveger og andre konstruksjoner Drikkevann Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner Sikrings-, støy- og faresoner Nedslagsfelt for drikkevann Flom Skred Dambrudd Storulykke Soner med særlig hensyn til kulturmiljø Soner med særlig hensyn til naturmiljø Soner med båndlegging etter lov om naturvern Boplikt Verna vassdrag Sikringssone råvannstunnel fra Nordsjø til Herøya Sikringssone hovedvannledninger Soner for båndlegging i påvente av vedtak etter pbl Grenlandsbanen Ny gang- og sykkelbro Ny jernbanestasjon E Dalen næringsområde Side 3

4 Veiledning Kommuneplanens arealdel viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk i Porsgrunn kommune. Kommuneplanens arealdel angir hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. Kommuneplanens arealdel omfatter plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det fremgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plandokumentene gir rammer for forvaltning og planlegging av arealer og for søknad om tiltak. Plankart og bestemmelser er juridisk bindende for arealplaner og tiltak. De juridisk bindende bestemmelsene er vist med uthevet skrift, og er hjemlet i plan- og bygningslovens De utfyllende retningslinjene er vist med kursiv sammen med bestemmelsene de utfyller. Retningslinjene gir ikke direkte hjemmelsgrunnlag for vedtak. Innholdet er likevel viktig ved at bystyrets politikk og forventninger til byutviklingen i planperioden utdypes. Retningslinjene skal legges til grunn for arealplanlegging og ved søknad om tiltak, og vil i mange sammenhenger bli innarbeidet med rettsvirkning i etterfølgende reguleringsplaner. Side 4

5 Generelle bestemmelser Forholdet til andre planer, plankrav og rekkefølgekrav 1. Forholdet til kommunedelplaner (med arealdel) Tidligere vedtatte kommunedelplaner med arealdel er innlemmet i kommuneplanens arealdel. 2. Forholdet til reguleringsplaner Reguleringsplanene suppleres av kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer der tilsvarende tema ikke er behandlet i reguleringsplanene. Kommuneplanens bestemmelser for handel gjelder foran reguleringsplaner vedtatt før Strategiske planer og temakart Se planbeskrivelsen for hvilke førende strategiske/tematiske planer som er knyttet til eller har berøringspunkter med arealdelen. Se kommunens web-kart for hvilke førende temakart som er knyttet til eller har berøringspunkter med arealdelen. 4. Krav om reguleringsplan 4.1 Plankrav For områder vist som hovedformål bebyggelse og anlegg ( 11-7 nr. 1) og samferdselsanlegg ( 11-7 nr. 2) kan tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 20-1 ikke finne sted før det er utarbeidet reguleringsplan for området. 4.2 Unntak Tiltak etter 20-1 bokstav b-j og 20-2 er unntatt plankravet. I eksisterende områder vist som boligbebyggelse kan tiltak etter 20-1 bokstav a og m og 20-2, tillates uten reguleringsplan dersom det ikke søkes om mer enn maksimalt 3 boenheter og maksimalt 1500 m² nytt tomteareal. Tomtas utnyttelse skal være i samsvar med de tettheter som gjelder for området, kf. pkt. 25. Det skal dokumenteres at bl.a. følgende punkt i bestemmelsene er ivaretatt: Landskap og grønnstruktur (pkt. 7), Vassdrag (pkt. 8 og 16), Byform og arkitektur (pkt. 9 og 10), Uterom (pkt. 28), Transport og parkering (12 og 13). I eksisterende områder vist som fritidsbebyggelse utenfor 100-metersbeltet kan tiltak etter 20-1 bokstav a og m og 20-2, tillates uten reguleringsplan dersom det ikke søkes om mer enn maksimalt 1 enhet og maksimalt 700 m² nytt tomteareal. I eksisterende byggeområder vist som bebyggelse og anlegg kan det for andre formål enn boligbebyggelse og fritidsbebyggelse tillates tiltak etter 20-1 bokstav a og 20-2 på inntil 500 m² BRA, samt k-m uten reguleringsplan. Samlet nytt tomteareal det kan søkes om skal ikke overstige 1000 m². Side 5

6 5. Rekkefølgekrav for etablering av samfunnsservice og teknisk infrastruktur 5.1 Generelt Bebyggelse kan ikke tas i bruk før nødvendig samfunnsservice og teknisk infrastruktur er etablert. Dette gjelder bl.a skole, barnehage, adkomstveier, gang- og sykkelveier, vann- og avløp, energiforsyning og uterom (uteoppholdsareal og lekeplass) for boliger, skoler og barnehager. 5.2 Bergsbygda Ved utbygging av framtidige boligområder i Bergbygda kan det ikke gis brukstillatelse til nye boliger før trafikksikkerhetstiltak langs Bergsbygdavegen på strekningen Døvikmoen Berg gård er etablert. Type tiltak må bestemmes i reguleringsplanleggingen, herunder utbyggingsavtaler. Universell utforming og tilgjengelighet for alle 6. Universell utforming 6.1 Generelt Ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak, skal det sikres god tilgjengelighet for alle befolkningsgrupper. Bygninger og anlegg skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så stor del av befolkningen som mulig. Prinsippene for universell utforming skal integreres i helhetsløsningen i planer og tiltak slik at spesialløsninger i størst mulig grad unngås. Jf. Tilgjengelighetskriteriene i teknisk forskrift til planog bygningsloven, Statens vegvesens håndbok 017, Veg- og gateutforming og Håndbok 278, Universell utforming av veger og gater. 6.2 Reguleringsplaner Reguleringsplaner bør inneholde en redegjørelse for hvordan universell utforming kan ivaretas. 6.3 Søknad om tiltak Ved søknad om tiltak bør det lages en prinsipplan for universell utforming som skal redegjøre for bevegelsesmønster, ledelinjer, kryssutforming, møblering, materialbruk, belysning og adkomst til bygninger. Prinsipplanen skal være i samsvar med hovednett for myke trafikanter og samordnes med landskapsplan, kf Landskap, grønnstruktur og vann 7. Landskap og grønnstruktur 7.1 Landskap Viktige og svært viktige landskapsverdier i Grønn plakat (se Web-kart: temakart Landskap) er sårbare for inngrep og skal ivaretas ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak. Dette gjelder særlig de grønne sammenbindende høydedragene som danner langsgående rammer for byen og viktige karaktertrekk som silhuetter og vegger, samt buffersone mot bebyggelse. 7.2 Naturmangfold Se naturmangfoldlovens kapittel II ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak for ivaretakelse av naturmangfoldet. Side 6

7 7.3 Sammenhengende grønnstruktur og grøntdrag Det skal utvikles en sammenhengende grønnstruktur gjennom å koble større og mindre grøntområder sammen. Grønnstrukturen skal ha et nett av ferdselsårer for myke trafikanter (turveier, stier/snarveier) som knytter boliger, lokalsenter, skoler og barnehager og rekreasjonsområder sammen. Langs hver side av elva mellom bysentrene i Skien og Porsgrunn skal det sikres sammenhengende grøntdrag med turvei. På tvers av bybåndet skal det være sammenhengende grøntdrag med turvei som sikrer tilgjengelighet mellom elva og de regionale friluftsområdene øst og vest for sentrum. Det bør i størst mulig grad brukes stedegen vegetasjon i grønnstrukturen. Områder tilrettelagt for lek, opphold og rekreasjon bør være universelt utformet. For utforming av turveier, se pkt under Transport og parkering I LNF- og friområder bør bredde på grøntdrag være minimum 30 meter og avstanden mellom dem maksimalt 1 km. 8. Vann og vassdrag 8.1 Generelt Langs vann og vassdrag skal naturverdier, landskap, kulturminner og friluftsinteresser ivaretas. Langs alle vassdrag med årssikker vannføring (elver, bekker, vann og tjern) skal det opprettholdes og om mulig utvikles et naturlig vegetasjonsbelte som ivaretar viktige økologiske funksjoner, motvirker erosjon og bidrar til flomsikring og friluftsliv. Ved søknad om tiltak (bebyggelse og anlegg) langs vannfronten bør utformingen av tiltakene synliggjøre og utvikle stedets særtrekk. Naturlig vegetasjon bør i størst mulig grad bevares, og ved nyetablering skal stedegen vegetasjon benyttes. 8.2 Byggegrenser langs vassdrag (jf. pbl , pkt. 5) Det tillates ikke tiltak etter pbl. 20-1, 20-2 og 20-3 nærmere vassdrag enn 100 meter. I byggeområder langs vassdrag tillates ikke tiltak nærmere vassdrag enn 50 meter. Langs Porsgrunnselva tillates ikke tiltak nærmere vassdraget enn 20 meter. Langs Lilleelva/Leirkup til oppstrøms utløpet av Storediket tillates ikke tiltak nærmere vassdraget enn 20 meter. Langs resterende vann, vassdrag og myrer skal det være en 5 meter sone (beregnet fra kant) for å sikre en kantvegetasjon som ivaretar dyreliv, estetikk og biologisk mangfold. Side 7

8 Byform og kulturmiljø 9. Byform og arkitektur 9.1 Generelt Bebyggelsen skal tilpasses landskap/terrengform, eksisterende tomte- og bebyggelsesstruktur og vegetasjon. Bebyggelsen skal utformes i samsvar med sin funksjon og ta hensyn til tilgrensende bebyggelse når det gjelder plassering, utnyttingsgrad, volum, takform, material- og fargevalg. I skrånende terreng skal bygninger i størst mulig grad tilpasses terrenget og ikke legges på planerte flater. Store skjæringer, fyllinger og murer skal unngås. 9.2 Utomhusplan Ved søknad om tiltak etter pbl 20-1 og 20-2 skal det utarbeides situasjonsplan i samsvar med Grenlandsstandarden. Det skal også vurderes utarbeidelse av utomhusplan. Utomhusplanen skal samordnes med prinsipplan for universell utforming (kf. 6.3) og overordnet overvannsplan (kf. 16.2). 10. Bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø 10.1 Saksbehandling Ved all saksbehandling etter plan- og bygningsloven skal oppdatert datasett med kulturminner lastes ned fra Riksantikvarens kulturminnedatabase ( for å sikre at hensynet til kulturminner ivaretas Automatisk fredete kulturminner Dersom det under gravearbeider, anleggsvirksomhet eller lignende støtes på automatisk fredede kulturminner i tillegg til de som er registrert, skal arbeidet umiddelbart stanses og de regionale kulturvernmyndigheter varsles i samsvar med kulturminneloven 8. Dette gjelder også for marine kulturminner Bygninger fra før 1850 Alle søknadspliktige tiltak på bygninger fra før 1850 skal sendes til fylkeskommunen for uttalelse før vedtak Bevaringsverdige bygninger og hensynssone for bevaring av kulturmiljø Ved utarbeidelse av planer og ved behandling av enkeltsaker skal, inntil ny verneplan foreligger, verneplanen for områder i og ved bysenteret vedtatt av Bystyret legges til grunn. Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart, og områdenes særpregede miljø og identitet skal sikres. Parker, friareal, hager, alleer og verdifulle trær skal i størst mulig grad bevares. Ved søknadsbehandling av fradeling og/eller nybygg skal kvartalsstruktur, bebyggelsesstruktur, gateløp, høyder og volum vektlegges. Ved søknadsbehandling av eksisterende bygg, inklusive tilbygg og påbygg, skal bygningers opprinnelige stiluttrykk og utseende vektlegges, slik at eventuell endring tilpasses og underordnes eksisterende bebyggelse og strøkets karakter. Side 8

9 Ved søknadsbehandling av nybygg, påbygg og tilbygg skal det sammen med søknad leveres en estetisk redegjørelse for det omsøkte tiltaket. Det skal redegjøres for: - Plassering av tiltaket i forhold til tilstøtende bebyggelse, gateløp og terrengforskjeller. - Byggehøyder i forhold til eksisterende byggehøyder - Form, karakter, volumer og gateløp - Materialbruk, fargebruk, detaljering - Fasadeuttrykk Før søknadsbehandling skal det vurderes om opprinnelige bygningsdeler kan repareres eller restaureres i stedet for å utskiftes. Viktige elementer som berører bygningens uttrykk, slik som volum, byggehøyder, takform, taktekking, fasadekledning, vindusutforming og opprinnelig stiluttrykk skal vektlegges i vurderingen av omsøkt tiltak. Opprinnelig stiluttrykk skal dokumenteres ved bruk av bilder, tegninger eller detaljert beskrivelse før eventuelle tiltak igangsettes. Ved søknadsbehandling av bygg som anses å ha høy antikvarisk verdi skal tiltak foretas etter antikvariske prinsipper. Ved søknad om tiltak skal saken sendes Telemark fylkeskommune til uttalelse. Ved søknad om riving skal det innsendes en fagmessig utført tilstandsanalyse, tilsvarende kan kreves ved fjerning av opprinnelige bygningsdeler. Tilstandsanalysen skal tydelig vise omfanget av skadene ved tekst og bilder. Det skal også redegjøres for hvilke tiltak som må gjøres for å sette bygget i stand. Forslag til nytt bygg skal også foreligge ved søknad om riving. 11. Skilt og reklame For bestemmelser om skilt og reklame, se vedlegg 3 Bestemmelser om skilt og reklameinnretninger. Transport og parkering 12. Transport 12.1 Generelt Alle planforslag skal prioritere tilgjengelighet for gående, syklende og reisende med kollektivtransport, og ta hensyn til virkningene for trafikksikkerhet og framkommelighet på berørt vegnett Hovednett for myke trafikanter (bybåndet) Innenfor bybåndet skal dokumentet Strategi og plan for myke trafikanter legges til grunn ved reguleringsplanlegging og søknader om tiltak. Lokale ruter, overordna ruter, snarveger og turveger for myke trafikanter skal sikres og etableres i samsvar med hovednettet for myke trafikanter Snarveger Ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak skal snarveger innenfor plan-/søknadsområdet kartlegges og sikres i planen, og det skal planlegges nye forbindelser (snarveier) mellom viktige gangruter eller viktige målpunkt som bidrar til å forkorte avstanden for myke trafikanter. Side 9

10 12.4 Hovedvegnett for sykkeltrafikk Hovedruter for sykkel skal sikres og etableres i samsvar med plan for hovedvegnett for sykkel. Nye utbyggingsområder skal tilrettelegges med effektive sykkelforbindelser til hovedvegnettet Universell utforming av hele reisekjeder For universell utforming av hele reisekjeder, se pkt. 6.1 under Universell utforming og tilgjengelighet for alle Turveger Hovedturveger bør sikres med en bredde og utforming som gang-/sykkelveg med vekt på universell utforming. I naturområder bør turvegen opparbeides med grusdekke. I byggeområder kan turvegen visuelt integreres eller tilpasses den helhetlige utformingen. Ved kompliserte terrengforhold bør supplerende traseer til hovedturveg etableres for å sikre god kontakt med vannet. Turveier langs elva mellom Skien og Porsgrunn bør reguleres med en bredde på 5 meter og opparbeides med en bredde på 3 meter. 13. Parkering Det skal avsettes plass for biler og sykler på egen grunn i samsvar med soneavgrensingen, se vedlegg 2 Parkeringssoner. Krav til antall parkeringsplasser regnes ut ved å legge sammen arbeidsreiser og besøksreiser for den sonen tiltaket ligger i. Soneavgrensingen vises også som bestemmelsesområde på plankartet Parkering næringsvirksomhet Parkering for bil: Tabellen viser antall parkeringsplasser pr 100 m² BRA formål Arealbruk Arbeidsreiser Besøksreiser A maks B fast C fast A maks B fast Industri/verksted/lager/engros 0,5 0,5 0,02 0,02 Forretning u/dagligvarer 0,3 0,3 1,0 1,0 Forretning: dagligvarer 0,3 0,3 0,3 1,5 1,5 1,5 Forretning: plasskrevende varer 0,35 0,45 1,4 1,75 Kontor 1,0 0,05 Kontor, under 300 m² 1,0 1,5 2,0 1,0 1,0 1,0 Parkering for sykkel: Tabellen viser antall parkeringsplasser pr 100 m² BRA formål. Minst 50 % av sykkelplassene skal være overdekket/innelåst på egen grunn. Arealbruk A B C Industri/verksted/lager/engros 0,25 0,25 Forretning u/dagligvarer 1,5 1,0 Forretning: dagligvarer 1,5 1,0 1,0 Forretning: plasskrevende varer 0,35 0,45 Kontor 1,5 Kontor, under 300 m² 1,5 1,0 1,0 C fast Side 10

11 13.2 Parkering bolig og fritidsbolig Parkering for bil: Tabellen viser antall parkeringsplasser pr. bolig. Individuell parkering vil si at parkeringen løses pr tomt/bolig og ikke i fellesanlegg. Type parkering Beboere Besøk A maks B fast C min A maks B fast C min Individuell parkering 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Boliger, felles besøksparkering 1,0 1,0 1,0 0,2 0,2 0,2 Felles parkering 0,8 1,0 1,0 0,2 0,2 0,2 For fritidsbolig tillates 1 parkeringsplass pr bolig. Besøksparkering skal løses i fellesanlegg. For eksisterende boliger i sone A og B tillates oppføring av dobbeltgarasje ved individuell parkering, selv om dette vil gi flere parkerings-/oppstillingsplasser enn normen tilsier. En forutsetning for dette er at kravet til uterom er oppfylt. Parkering for sykkel: Minst 50 % av sykkelplassene skal være overdekket/innelåst på egen grunn. Type parkering Grunnlag A-områder B- og C-områder Individuell parkering Pr bolig Min 4 Min 4 Boliger, felles besøksparkering Pr 70 m² BRA boligareal eller pr bolig Min 2 Min Parkering andre arealformål Parkering for bil: For andre arealformål må det utøves et konkret faglig skjønn knyttet til den enkelte virksomhet som skal etableres. Tabellen under er en veiledende norm. Arealbruk Grunnlag A-områder B-områder C-områder Hotell 100 m² BRA Restaurant 10 seter Gatekjøkken 10 årsverk Vid. skoler, høyskole/univ. 10 årsverk Barne- og ungdomsskole 10 årsverk Barnehage 72 barn Kino, teater 10 seter 0,1 0,1 1-5 Idrettsanlegg 10 tilskuerplasser 0,05, maks 15 0,05, maks 0,1-0,5 plasser 30 plasser Mosjonslokaler 100 m² BRA 0,25 0,25-0,5 0,25-0,75 Kirke, forsamlingslokale 10 seter 0,05 0, Sykehjem 10 senger Bensinstasjon, service 10 årsverk Bilverksted 10 årsverk Side 11

12 Parkering for sykkel: For andre arealformål må det utøves et konkret faglig skjønn knyttet til den enkelte virksomhet som skal etableres. Tabellen under er en veiledende norm. Arealbruk Grunnlag A-områder B-områder C-områder Hotell 100 m² BRA Restaurant 10 seter Gatekjøkken 10 årsverk Vid. skoler, høyskole/univ. 10 årsverk Barne- og ungdomsskole 10 årsverk Barnehage 72 barn Kino, teater 10 seter Idrettsanlegg 10 tilskuerplasser Mosjonslokaler 100 m² BRA 0,4 0,4 0,3 Kirke, forsamlingslokale 10 seter Sykehjem 10 senger Bensinstasjon, service 10 årsverk Bilverksted 10 årsverk Bestemmelser og retningslinjer for parkering Plassering av campingvogn/bil, flyttbare hytter/boliger, tillates ikke i LNF-områder eller områder for fritidsbebyggelse Ved all reguleringsplanlegging bør parkering planlegges samlet og primært være løst i fellesanlegg. Ved utbygging av nye områder bør parkering primært være løst i fellesanlegg som legger til rette for sambruk. Disse fellesanleggene skal vurderes lagt under bakken. Ved planlegging av fellesanlegg for sambruk mellom bolig og næring, kan det vurderes lavere parkeringsdekning enn normene for bolig og næring samlet tilsier. Parkeringsanlegg bør i størst mulig grad plasseres slik at gangavstanden fra bebyggelse til kollektivholdeplass er kortere eller like lang som avstanden mellom bebyggelse og parkeringsanlegg. For lokalsenter bør det vurderes alternativ bruk av parkeringsplassene på tidspunkt hvor senteret har liten aktivitet, for eksempel på kveldstid og helligdager. Større parkeringsarealer på mer enn 30 parkeringsplasser bør deles opp med vegetasjonsfelt. Se også Ved etablering av parkering ved friluftsformål bør tiltaket tilpasses de stedlige forhold og være uten fast dekke av hensyn til lokal overvannshåndtering Mobilitetsplan Ved etablering av offentlige og private virksomheter over 50 ansatte eller utbyggingsprosjekter større enn 1000 m² BRA, innenfor formål der det ikke er vedtatt bindende parkeringsnorm eller der det søkes om dispensasjon eller unntak fra parkeringsbestemmelsene, skal det utarbeides mobilitetsplan for den samlede transporten som virksomheten skaper. Kravet gjelder også ved søknad om bruksendring. Side 12

13 Tidligfase mobilitetsplan (kommunedelplan/områdeplan) Mobilitetsplanen bør inneholde dokumentasjon og vurdering av indikatorer som har betydning for omfang og plassering av parkeringsplasser. Mobilitetsplan i detaljregulering og ved søknad om tiltak Planen skal redegjøres for eventuelle endringer i forhold til tidligfase mobilitetsplan. Planen skal videre beskrive mer detaljert om transportbehovet, og hvordan det tenkes løst. Senterstruktur 14. Tjenesteyting, næring og kontor 14.1 Offentlig/privat tjenesteyting Etablering av offentlig/privat tjenesteyting med høy besøksfrekvens eller høyt antall arbeidsplasser, slik som NAV-tjenester, tinghus, skattekontor, regionale utdanningsinstitusjoner, kino, bibliotek, kulturhus, osv. er ikke tillatt utenfor bysentrum, med unntak av tjenesteyting i form av sykehus Næring Utvikling av næring/arbeidsplasser bør hovedsakelig skje innenfor bybåndsavgrensingen. Kontorvirksomheter bør fortrinnsvis lokaliseres i bysentrum. Industrivirksomhet som kan medføre luft- og støyforurensing eller utslipp til vann, bør lokaliseres til Voldsfjorden. Lager- og logistikkvirksomheter bør lokaliseres til overordnet vegnett (E18 og Rv 36). Boligbygging 15. Fordeling av boligbyggingen Minimum 80 prosent av kommunes utbygging av boliger pr 4. år skal skje innenfor bybåndet, vist som bestemmelsesområde i plankartet. Maksimum 20 prosent av boligbyggingen kan skje utenfor utenfor bybåndet. Teknisk infrastruktur, miljøkvalitet og samfunnssikkerhet 16. Overvann 16.1 Samordning i arealplaner I arealplaner skal terreng- og overflateutforming, grønnstruktur, vegetasjon og overvannshåndtering samordnes. Overvann skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og åpne vannveier. Reguleringsplaner skal kartlegge og sikre arealer for overvannshåndtering og beskrive hvordan løsningene kan gi nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til det offentlige rom. For alle reguleringsplaner med bebyggelse og anlegg skal det utarbeides en rammeplan for vann og avløp i Side 13

14 henhold til kommunens VA-norm og Standard abonnentsvilkår for vann og avløp. Rammeplanen skal vise hvordan overvannet skal håndteres Samordning ved søknad om tiltak I forbindelse med rammesøknad skal det foreligge en godkjent overvannsplan. Denne skal gi prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og dimensjonere og vise overvannshåndtering (inkludert åpne flomveier) og grønnstruktur. Planen skal vise de nødvendige krav, løsninger og arealer for å kunne oppfylle kravet om lokal håndtering av overvann. Overvannsplan skal samordnes med utomhusplan, se pkt 9.2. Ved utbygging av mer enn 4 boenheter og alle øvrige bygninger og anlegg der overordnet VA-plan ikke foreligger, skal vann- og avløpsløsninger avklares med kommunen. Ved behov kan overordnet VA-plan kreves utarbeidet Flomveier Naturlige flomveier går fram av ROS-analysens temakart 1. Flomveiene er tilpasset de ulike planog forvaltningsnivåene. Nivå 1 er hensynssone i arealdelen, kf. pkt Nivå 2 skal tas hensyn til i reguleringsplaner. Nivå 3 skal tas hensyn til i byggesaker. Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier bevares og tilstrekkelig sikkerhet mot oversvømmelse oppnås. Eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. Bekkelukking tillates ikke. Lukkede vannveier bør åpnes og restaureres i den grad det er praktisk gjennomførbart. Et særlig hensyn skal vises der bekken er anadrom Blågrønn faktor For håndtering av overvann bør blågrønn faktor (BGF) anvendes som metode (se rapport Blågrønn faktor , Framtidens byer, Oslo og Bærum kommuner), eller tilsvarende som er like godt dokumentert. Sammenhengende harde flater på over 500 m² (typisk næringsarealer og p-plasser) bør ha en BGF på minimum 0,3. Arealer berørt av hensynssone flomvei, kf pkt. 48.3, bør ha en BGF på minimum 0, Kvikkleireskred, jordskred og steinsprang 17.1 Skredsikkerhet Skredsikkerhet skal dokumenteres i reguleringsplan. Der skredsikkerhet ikke er dokumentert i reguleringsplan, skal dette gjøres ved byggesøknad. NVEs retningslinje nr : Flaum- og skredfare i arealplanar, eller etterfølgende revisjoner av denne, skal legges til grunn for dokumentasjon av skredsikkerhet Kvikkleireskred I områder som er under marin grense, kf. kvartærgeologisk kart, må eventuell forekomst av kvikkleire og rasfare vurderes av geotekniker, jf. NVEs retningslinje nr. 1/2007. Dersom undersøkelsene viser at det er behov for sikringstiltak, må disse være gjennomført før byggingen kan starte opp. 18. Radon Nye boliger, institusjoner og innendørs arbeidsplasser skal sikres mot radon. Side 14

15 19. Forurenset grunn Alle tiltak skal planlegges og gjennomføres slik at forurensing fra grunnen ikke kan føre til helse- eller miljøskade, kf. Forskrift om begrensning av forurensning. 20. Elektromagnetisk felt Ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak skal avstand fra høyspenningsanlegg til bygg for varig opphold, samt tilhørende uteareal og lekeplasser, ikke ligge nærmere enn en grense for magnetfeltet på 0,4 μt (mikrotesla). Ved etablering av boliger, barnehager, skoler og utelekeområder og andre rekreasjonsområder nær høyspentanlegg eller transformatorstasjoner, skal det foretas en utredning av virkningene dersom det elektromagnetiske feltet ved gjennomsnittlig årlig strømbelastning overstiger 0,4 μt. Det samme gjelder ved etablering av høyspentanlegg eller transformatorstasjoner. Utredningene skal foreslå avbøtende tiltak. 21. Støy 21.1 Statlige retningslinjer, T-1442/2012 Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging, T-1442/2012, skal legges til grunn for planlegging og tiltak etter pbl Retningslinjene skal også følges ved planlegging av landingsplass og nye traseer for helikopterflyging Støyfaglig utredning Ved regulering eller søknad om tiltak som kan produsere økt støy, skal det følge en støyfaglig utredning. Den skal inneholde beregning og kartfesting av støysoner, påvirkning på nærliggende støyømfintlig bruk og forslag til avbøtende tiltak, inkludert en vurdering av effekten av disse. Ved reguleringsplanlegging eller søknad om støyende næringsvirksomhet skal det fastsettes maksimumsgrenser for støy for tidsrommet 23-07, søn- og helligdager, maksimumsgrenser for dag og kveld, samt ekvivalente støygrenser Unntak i gul sone Det tillates støyfølsom 1 arealbruk i gul støysone, dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå. For boliger må boenhetene være gjennomgående og ha en stille side hvor uterom kan plasseres Unntak i rød sone I rød støysone tillates det ikke støyfølsom arealbruk. Etablering av nye boliger kan likevel vurderes i senterområder og Elvebyen 2 med støynivå (Lden) inntil 70 dba ved fasade, dersom boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende mot stille side. 1 Med støyfølsom arealbruk menes skoler, barnehager, boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, og rekreasjonsarealer. 2 Området elvebyen er definert i Regional plan for areal og transport i Grenland Side 15

16 21.5 Stille soner Lydnivå i grønnstruktur bør holdes under 55 dba og et lydnivå ned mot 50 dba bør tilstrebes. I og i nærheten av rekreasjonsområder med lydnivå under 50 dba, såkalte stille soner, skal utbygging og endring av virksomhet planlegges slik at økning av støynivået i rekreasjonsområdet unngås. 22. Luftkvalitet 22.1 Retningslinjer for luftkvalitet Alle tiltak bør planlegges slik at luftkvaliteten innendørs og utendørs blir tilfredsstillende. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-1520, bør legges til grunn for reguleringsplanlegging og søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven I områder med brudd på forskrift om lokal luftkvalitet (Forurensningsforskriftens kap. 7) tillates det generelt ikke bebyggelse som er følsom for luftforurensing. Det bør ikke tillates bebyggelse med formål som er følsom for luftforurensning nærmere tunnelåpninger enn 50 til 100 meter, avhengig av trafikkmengde Unntak for rød sone I rød sone skal det normalt ikke tillates arealbruk som er følsom for luftforurensning. Unntak kan bare skje i senterområder og Elvebyen, etter en helsefaglig vurdering. Uteareal skal sikres tilfredsstillende luftkvalitet Gul sone Gul sone er en vurderingssone hvor det bør vises varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. I gul sone bør det legges vekt på at uteoppholdsarealer får minimal eksponering og at det sikres godt inneklima. Dersom området også er utsatt for støy bør den totale belastningen vurderes. 23. Energibruk i bygg Ved planlegging og søknad om tiltak skal miljøvennlige alternative energikilder/løsninger utredes. Ved søknad om tiltak skal det redegjøres for de vurderingene som er gjort for å oppnå redusert energibruk, klimagassutslipp og bruk av alternative, fornybare energikilder. Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme skal bygg med grunnflate større enn 500 kvm BRA kunne kobles til nettet. 24. Husholdningsavfall. Krav til avfallsløsninger Antall boenheter Avfallsløsning a: færre enn 20 boenheter Småbeholdere på hjul b: fler enn 20 boenheter Nedgravd container (dypoppsamler) Side 16

17 Det forutsettes boligtetthet på minimum 3 boenheter per dekar for at krav b skal utløses. Kf. pkt. 26 Krav til tetthet. For tekniske krav til nedsetting/bygging av dypoppsamlere, plassering av beholdere mv, vises det til kommunalteknisk norm og til forskrift om renovasjon i Porsgrunn kommune (Bystyret sak 16/03). 25. Master, antenner og liknende installasjoner Ved søknad om tiltak bør hensynet til landskapet vektlegges, Kf. 7.1 Landskap. Tiltaket bør i størst mulig grad harmonisere med/innpasse seg i omgivelsene, herunder valg av farge på installasjoner, plassering i terreng, kamuflering, mm. Samlokalisering (med eksisterende installasjoner) bør etterstrebes. Side 17

18 Bestemmelser og retningslinjer til arealformål og bestemmelsesområder Bebyggelse og anlegg 26. Krav til tetthet Type formål/bestemmelsesområde Bysentrum Sone rundt bysentrum (1 km) Elvebyen Lokalsenter Sone rundt lokalsenter (500 m) Resten av bybåndet Minimumskrav til tetthet 6 boenheter pr daa 4 boenheter pr daa 4 boenheter pr daa 4 boenheter pr daa 3 boenheter pr daa 2 boenheter pr daa Tetthet skal beregnes per reguleringsplan. Interne veier og lekeplasser inngår i beregningsgrunnlaget, mens skoler, friområder og andre felles funksjoner ligger utenfor. 27. Lokalisering av dagligvareforretninger I områder for bebyggelse og anlegg kan det plasseres dagligvareforretning på inntil 1500 m² BRA (inkl. lager). Det skal dokumenteres at etableringen ikke vil ha et kundegrunnlag som overlapper vesentlig med tilsvarende forretning i nærmeste senterområder. Lokaliseringen må være inntil hovedveg og ha trafikksikker adkomst for gående og syklende. Det skal være gangavstand til kollektivnett. Bygget skal gis utforming og materialvalg som legger vekt på estetiske hensyn. For å få en god arealutnyttelse, skal forretningsbygget kombineres med boligbebyggelse der det er eksisterende boliger i eller inntil området, evt. med andre formål som gjelder i området. Det er en forutsetning at bygningen kan tilpasses den eksisterende bebyggelsen i området når det gjelder struktur, volum, høyde og materialvalg. 28. Boligbebyggelse 28.1 Byggegrense Garasje/uthus skal klart underordnes boligen i størrelse og høyde. Hvis annet ikke fremgår av plan, kan garasje/uthus med inntil 50 kvm BYA med maksimal mønehøyde på 5 meter plasseres inntil 1 meter fra nabo Bokvalitet Det tillates ikke ensidig belyste østvendte eller nordvendte boliger Variert boligsammensetning Ved reguleringsplanlegging skal det legges vekt på en variasjon av bygningstyper og boligstørrelse. Tilliggende områders boligstruktur skal tas med i vurderingene. Side 18

19 28.4 Forbindelse til lokalsenter og grønnstruktur Fra alle nye boliger skal det være mulig å bevege seg trygt som fotgjenger eller syklist til nærmeste lokalsenter og til overordnet grønnstruktur. 29. Uterom for bolig 29.1 Definisjon Uterom er arealer egnet for uteopphold og lek i det fri for beboerne. Uterom er både leke- og uteoppholdsareal som skal brukes felles av beboerne, og uteoppholdsareal for den enkelte boenhet. Areal som ikke defineres som uterom er: - Areal inntil kjøreveger eller parkeringsplasser hvor det ikke er tilstrekkelig skjerming mot bl.a støy- og luftforurensing - Typiske kant- og restarealer rundt bebyggelse - Alt terreng brattere enn 1:3, unntatt der det skal tilrettelegges og opparbeides til akebakke med nødvendige tilleggsareal - Fellesareal som er dårlig tilgjengelig for dem det skal være felles for, f.eks takterrasse med begrenset antall oppganger - Terrasser og balkonger som er grunnere enn 1,3 meter 29.2 Arealkrav Type område/bolig Minimumskrav til samlet uterom Sentrum og lokalsenter 20 % av BRA 70 % Minimum andel av uterom som skal være felles uterom (felles leke- og uteoppholdsareal) Leiligheter (fra 5 boenheter) og sekundærbolig Småhus (rekke-, atriumshus og to- og firemannsboliger) Enebolig 30 m² pr 100 m² BRA boligformål eller pr boenhet 50 m² pr 100 m² BRA boligformål eller pr boenhet Minimum sammenhengende areal: 5x7 m (pr boenhet) 125 m² pr boenhet Minimum sammenhengende areal: 7x9 m (pr boenhet) 50 % Arealet skal ligge på terrengnivå og være kompakt og sammenhengende 50 % Arealet skal ligge på terrengnivå 20 % Arealet skal ligge på terrengnivå For utbygging under 400 m² (BRA) eller med 4 boenheter eller mindre er det ikke krav om felles uterom. Uterom skal være opparbeidet og godkjent før innflytting i første bolig. Side 19

20 29.3 Lekeplasser (gjelder utenfor sentrumsformål) Småbarnslekeplass: Alle felles uterom skal inneholde et eller flere areal som egner seg for småbarnslek, dvs. for barn under 6 år. Det skal være en småbarnslekeplass på minimum 150 m² for hver 25 boenhet. Område for småbarnslek skal ikke ligge lenger enn 50 m fra boenhet. For eneboliger tillates en avstand på inntil 100 m. Nærlekeplass: I felles uterom på 1200 m² eller mer skal det tilrettelegges for lek for større barn. Arealet bør ha en mest mulig kompakt og sammenhengende form og ikke være mindre enn 1000 m². Avstanden fra boenhet skal ikke overstige 200 m. Småbarnslekeplass og nærlekeplass kan samlokaliseres. Ballplass: En større ballplass på 2,5 daa skal være tilgjengelig for alle i nærområdet og bør primært lokaliseres på offentlig friareal og planlegges som del av den kommunale grønnstrukturen. Det må være plass til en bane på 22 x 42 m. Avstanden fra bolig bør ikke være over 500 m. Ved store feltutbygginger kan den inngå som del av felles uterom Retningslinjer for kvalitet på uterom - Uterom skal ha gode klima- og solforhold. Arealene plasseres og opparbeides med sikte på best mulig utnyttelse av solforhold og lokalklima. Det skal skjermes mot vanlig vindretning og området skal ha sol på minst halvparten av arealet kl 15 vårjevndøgn. - Felles uterom skal ha støynivå på maks. 55 db(a). - Felles uterom skal ha utforming og innhold for varierte aktiviteter tilpasset alle aldersgrupper. De skal opparbeides med høy kvalitet i utforming og materialbruk. - Felles uterom skal ha et grønt preg. Vannelementer kan regnes som del av grøntareal. Minst 20 % av terreng eller lokk på/over gateplan skal ha vegetasjonsdekke på minst 0,8 meter for å kunne beplantes med busker og trær. Minst 20 % av takterrasse/takhager skal kunne beplantes. Arealet skal utformes slik at det kan etableres tilstrekkelig vegetasjonsdekke for robust vegetasjon i ulike høyder - Takterrasse/takhage skal være utformet slik at den gir tilstrekkelig sikkerhet og trygghet, med særlig vekt på barns bruk. Takterrasse/takhage skal utformes slik at utearealene får tilstrekkelig le. - Ved etablering av uterom på lokk over gate-/terrengnivå sikres løsninger som ivaretar gode gangforbindelser til nærliggende grøntområder. - Faremomenter som riks- eller fylkesvei, elv og lignende må ikke skille bolig og lekeareal Retningslinjer for sentrum og lokalsenter - Uteoppholdsarealet kan legges til terreng, på lokk eller på takterrasser. - Lekeareal kan legges til terreng eller på lokk over næringsareal, dvs. at det legges til boligenes nederste plan. Lekeareal for barn i barnehagealder kan legges til takterrasse dersom det etableres sittegrupper i tilknytning til lekeplassen, samt at takterrassen er utformet med tilstrekkelig sikkerhet for barn. - Lekeareal kan legges til fellesområder som parker og andre felles lekearealer, dersom atkomst mellom park og boliger er trafikktrygg for barn og er under 250 m. - Felles uteoppholdsareal kan legges til friområder som parker og torg dersom atkomst mellom friområde og boliger er mindre enn 100 m Avvik Side 20