Domstoladministrasjonen. Vitneundersøkelse 2018
|
|
- Turid Bakke
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vitneundersøkelse 2018
2 Vitneundersøkelse 2018 Vitnene er svært viktige for rettssikkerheten i samfunnet. Å være vitne oppleves av mange som både dramatisk, ubehagelig, formelt og alvorlig, men likevel så betydningsfullt at alle ønsker å gjøre sitt beste. Gode vitneforklaringer tjener alle aktører, noe som i sin tur innvirker på troverdigheten til rettssystemet, og dermed rettsoppfatningen. Formålet med Vitneundersøkelse 2018 er å avklare hvordan det å være vitne oppleves fra a til å - fra innkalling, via tilstedeværelse i retten og opplevelse av aktørene under vitneforklaringen, til hvilket inntrykk de sitter igjen med etter vitneforklaringen. Som i Vitneundersøkelse 2012 skal resultatene benyttes til stadig bedre ivaretakelse av vitner i norske domstoler.
3 Om undersøkelsen Vitneundersøkelse 2018 er en undersøkelse til vitner i straffesaker og sivile saker i norske tingretter og lagmannsretter. Undersøkelsen følger opp Vitneundersøkelse Undersøkelsen retter seg mot leke vitner. Noen sakkyndige vitner er med i utvalget. Mange av aktørene i rettssystemet har kommet med innspill til undersøkelsen. Vitneundersøkelse 2018 består av en kvantitativ og en kvalitativ del. Den kvantitative spørreundersøkelsen ble sendt ut på SMS med lenke til spørreskjemaet. Det er mottatt 810 svar av utsendte invitasjoner (svarprosent 27). Den kvantitative delen består av dybdeintervjuer med 10 vitner i straffesaker og 4 vitner fra sivile saker. 3
4 Før rettssaken 4
5 Vitnene er fornøyde med informasjonen i innkallingen Majoriteten av vitnene er tilfredse med informasjonen i innkallingen. Dette gjelder både innkallingen fra politiet i straffesaker og innkallinger i sivile saker Syv av ti oppgir å være fornøyde, hvorav halvparten sier «meget fornøyd» Den skriftlige vitnestevningen oppleves som tydelig og kortfattet. Noen peker på et formelt språk, men er forberedt på dette i slike sammenhenger Meget misfornøyd 9 4 Ganske misfornøyd 7 Litt misfornøyd Straffesak Litt fornøyd Sivil sak Ganske fornøyd Meget fornøyd 3 7 Vet ikke/ikke relevant 5
6 Vitner er mer fornøyd med innkallingen enn før 40 Informasjonen du fikk i innkallingen (skriftlig eller muntlig) Meget misfornøyd Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Meget fornøyd Vet ikke/ ikke relevant 6
7 Flere vitner kan informeres om vitnestøtte i innkallingen Blant vitner i straffesaker, oppgir nesten halvparten å ha mottatt informasjonsarket om vitnestøtte sammen med innkallingen Blant vitnene i sivile saker gjelder dette for 15 % Fikk du informasjonsarket om vitnestøtte sammen med innkallingen til rettsmøtet? Prosent, n=540.* Nei Ja Straffesak Sivil sak ALLE * Kun vitner som møter i domstol med tilbud om vitnestøtte: Alle 6 lagmannsretter og 38 tingretter. 7
8 Vitner søker i liten grad informasjon selv Fikk du informasjon om det å vitne før saken?
9 Vitner vet ikke hvor de skal henvende seg Det finnes et potensiale for å øke tryggheten hos vitnene og redusere tvil og usikkerhet - med bedre kunnskaper om hvor og fra hvem de kan få informasjon fra, for å forberede vitneforklaringen I tiden mellom vitnestevningen og vitneforklaringen er noen vitner aktive og har en dialog med aktører i rettssaken, mens mange er passive og uten konkrete kunnskaper om mulighetene til å skaffe seg informasjon Vitnene i sivile saker hadde i større grad vært i kontakt med advokaten som hadde innkalt vitnet enn det som var tilfelle i straffesaker. Dette hadde vært en positiv opplevelse, hadde skjedd på initiativ av advokaten og hadde redusert usikkerheten Sivile saker forberedes i større grad sammen med vitnene sammenlignet med straffesaker Selv erfarne vitner kan være usikre på hvem de skal henvende seg til i ventetiden hvis de har spørsmål, eller de kan tenke at aktørene i rettssaken har det for travelt og at de vil unngå å «plage dem» 9
10 Varierende forhåndskontakt I straffesaker har tre av ti vitner kontakt med påtalemyndigheten; én av ti med stevnekontoret og to av ti med aktor I sivile saker har ni av ti vitner kontakt med advokat før rettssaken Unge og uerfarne har mer kontakt enn de øvrige vitnene Snakket du på forhånd med den advokaten som innkalte deg til rettsmøtet? Kontaktet du politiet eller statsadvokaten før rettssaken? Prosent, n= Sivil sak (n=257) 1 Ja Straffesak (flere svar mulig) (n=344) 12 Ja, stevnekontoret Nei 18 Ja, aktor 88 Nei, men snakket med andre advokater enn den som innkalte meg på forhånd 69 Nei, ingen kontakt 10
11 Vitner ønsker digital informasjon særlig når det haster Seks av ti ønsker elektronisk kommunikasjon allerede i forkant av saken Andelen øker til syv av ti når det gjelder oppmøtetidspunktet Størst behov meldes for informasjon om endringer underveis i saken; forsinkelser, meldinger om bytte av rettssal, o.l. «Hadde vært fint å få informasjon underveis slik at man kunne vært på jobb i ventetiden» Ville noe av dette være nyttig for deg? Prosent, n= Straffesak Sivil sak Elektronisk informasjon i forkant av saken Elektronisk varsel om oppmøtetidspunkt i retten, i forkant av saken Elektronisk varsel om forsinkelser i saken, eller andre beskjeder underveis i saken 11
12 Vitner i alle aldre ønsker digital informasjon «Domstolene henger ikke med i utviklingen ellers i samfunnet når det gjelder digitalisering!» Varsel om oppmøtetidspunkt Varsel om forsinkelser/beskjeder underveis 12
13 I domstolen «Uansett hvordan de skilter og setter opp skjermer vil alltid noen bare stå der og ikke skjønne noe» 13
14 De fleste er godt fornøyde med forholdene i domstolen Tilfredsheten noe høyere blant vitner i sivile saker enn i straffesaker. Det er ellers likt på tvers av vitnenes alder, kjønn, erfaring, status i saken etc.
15 Vitnene er ganske fornøyd med ventearelene Hvor fornøyd er du med tilgang på venterom/vitnerom? «Det burde være mulig å vente ein anna plass enn rett utenfor døren, slik at ein stadig må møte på den ein kjenner seg trua av» Meget misfornøyd Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Meget fornøyd Vet ikke/ ikke relevant
16 Vitner venter mindre i domstolen enn før Ble vitneforklaringen din forsinket i forhold til oppgitt tidspunkt, og i så fall med hvor mye? 49 % av vitnene opplever forsinkelser i 2018, mot 60 % i De fleste venter inntil 2 timer, 7 % venter tre timer eller mer Forsinket med 5 timer eller mer 5 5 Forsinket 3-4 timer Forsinket 1-2 timer Ja, inntil 1 time Nei, ikke forsinket 16
17 Vitner i straffesaker venter litt mer enn vitner i sivile saker Ble vitneforklaringen din forsinket i forhold til oppgitt tidspunkt, og i så fall med hvor mye? 17
18 Mange vitner får informasjon om forsinkelsene 60 % får informasjon om forsinkelsene, både i straffesaker og i sivile saker Fikk du informasjon om forsinkelsene? Straffesaker: Hvem informerte deg om forsinkelsene? Aktor informerer i 46 % av tilfellene Forsvarer/advokat i 20 % av tilfellene 18
19 Færre er nervøse for å vitne I 2018 er 30 % av vitnene nervøse for å vitne, uavhengig av type sak. I 2012 var 41 % nervøse Har du vært vitne i en rettssak tidligere? De som vitner for første og andre gang er mest nervøse Vitner i straffesaker er litt mer nervøse enn vitner i sivile saker (36 % i 2012, 24 % i 2018) «Det er småskummelt, selv i jobbsammenheng, det er jo spesielt, en alvorlig setting, det er nerver første gang. Godt jeg hadde vitnestøtten» 19
20 Venner av tiltalte og fornærmede er mest nervøse for å vitne Var du nervøs for å vitne i denne saken? Hvilken tilknytning har du til tiltalte? Hvilken tilknytning har du til fornærmede? 20
21 Aktørene 21
22 De fleste er positive til rettens aktører Hvordan bidro følgende aktører til din opplevelse av det å være vitne? n= Resepsjonist Vitnestøtte Rettsbetjent Dommer Advokat Sakkyndig Aktor Bistandsadvokat Forsvarer % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Meget negativt Negativt Litt negativt Litt positivt Positivt Meget positivt 22
23 Vitner blir godt mottatt i rettssalen 60 % sier dommeren presenterte dem som var til stede i rettssalen 80 % sier dommeren forklarte hvordan vitneforklaringen ville foregå 94 % sier det var en god tone under forklaringen 23
24 God tone i retten Tonen i retten oppleves som formell, alvorlig, høytidsstemt, høflig, respektfull. Tonen og stemningen inne i rettssalen hadde ikke påvirket de fleste i negativ retning under vitneforklaringen Dommeren hadde ventet lenge med å gripe inn, synes noen Aktørene hadde stort sett vært profesjonelle og saklige overfor hverandre. Sarkasme og munnhuggeri («som vi ser i amerikanske tv-serier») hadde forekommet i enkelttilfeller, men da i nokså nedtonet variant 24
25 Ulike forhold styrer opplevelsen i rettssalen Vitnene mener at opplevelsen i rettsalen dels kan være styrt av vitnets egen bakgrunn og sakens karakter. Forventningene til vitneforklaringen varierer ut fra flere forhold; type sak, relasjon til tiltalte, erfaring som vitne, egen personlighet, o.l De færreste er helt uberørte, dels underbygget av rettssalens formelle og høytidelige preg. I sum bidrar tonen til god gjennomføring dels i motsetning til situasjonen i 2012 da flere beskrev en prosess preget av usikkerhet og overraskelser. De som har hatt vitnestøtte opplever prosessen som mer avslappet. I retrospekt: flere av vitnene anser at de ville kunne hatt nytte av vitnestøtteordningen om de hadde forstått hva den kunne bidra med Tre forhold som øker stressnivå og utrygghet under vitneforklaringen: 1. Å sitte nær tiltalte, tiltaltes venner og familie, samt ikke minst å møte tiltalte før vitneforklaringen: avhengig av type sak (vold, trakassering o.l.), og om vitnet selv er den fornærmede, og desto mer personlig hendelsen har innvirket fysisk eller emosjonelt på vitnet 2. Å måtte oppgi navn, adresse osv. i alvorlige straffesaker: ved alvorlige straffesaker med tiltalte og tiltaltes venner til stede fryktet vitnene mulige fremtidige konsekvenser av vitneforklaringen 3. Åpen rettsforhandling med publikum til stede, eksempelvis tiltaltes gjengvenner, skoleklasser og media: ved alvorlige voldssaker, og der egen livsførsel er tema 25
26 Noe kunne vært bedre I undersøkelsen ble respondentene bedt om å kommentere forhold rettens aktører kunne gjort annerledes, slik at man som vitne ville fått en bedre opplevelse. Mens vi i utgangspunktet har sett at de aller fleste er tilfredse, har to av ti gitt kommentarer på prosessen. De fleste uttrykkes i form av kritikkverdige forhold, og knyttes dels til prosessen, dels til aktørene. Merknadene er dels enkeltobservasjoner, dels erfaringer som deles av flere vitner, der hensikten er å fange den tematiske bredden i tilbakemeldingene, snarere enn å gi en representativ oppsummering: For høyt tidspress. Mer tid for refleksjon under utspørringen, unngå avbrytelser og ledende spørsmål. Aktørene er forutinntatte gir vitnet følelse av ikke å bety noe Trenger forhåndsinformasjon om hvilke spørsmål som ville bli stilt For lang tid mellom innkalling og forklaring, glemmer detaljene Manglende informasjon om forsinkelser og årsak til venting Bred pressedekning medførte at vitnene kunne sitte i pauserommet og følge rettssaken i media underveis i forhandlingene Uheldig å møte tiltalte i gangene og i pauserom Sakkyndig må ikke plasseres bak vitnet Manglende servering av drikke Uheldig at man må oppgi egne personalia Straffeutmålingen er vilkårlig Vitne bør stilles åpent spørsmål (avslutningsvis) om man har tilleggsopplysninger som ikke er kommet frem i utspørringen Man bør bli informert dersom fornærmede man vitner på vegne av trekker forklaringen sin Viktig at rettens aktører har kjønnsbalanse, særlig i saker der kjønn er en viktig dimensjon (barnefordeling) 26
27 Vitnene har forslag til hva aktørene kunne gjort annerledes Vitnene mener det må gå an å finne en annen måte å identifisere dem på enn å måtte oppgi fullt navn, fødselsnummer og bostedsadresse høyt i retten Vitnene ønsker seg mer informasjon i forkant om hvilken informasjon som vil bli etterspurt og hva som er relevant Følte at du bidraget ditt som vitne ble verdsatt? Noen ønsker å bli tatt i mot utenfor rettslokalet og fått forklart hva som vil å skje i rettssalen Vitnene ønsker seg bedre tid og mindre kritikk/skepsis. Noen opplever at de ikke fikk forklart seg ordentlig, og at de glemte ting de tror de burde ha sagt. Likevel føler vitnene at bidraget deres ble verdsatt 27
28 I den kvantitative undersøkelsen mener mange at forklaringen gikk som forventet * Gikk vitneforklaringen din som forventet? *Samme funn som i Vitneundersøkelse 2012 Vitner som har vitnet før sier i intervjuene: Man glemmer siden forrige gang hvor pågående motpartens advokat eller en forsvarer kan være, hvor høytidelig det er, at det er tilhørere i salen, hvor nær de kommer tiltalte eller motparten, hvor lett det er å bli usikker, rote til forklaringen og hvor vanskelig det er å huske konkret og detaljert 28
29 Vitnestøtte 29
30 Vitnestøtteordningen får positive tilbakemeldinger som i 2012 I hvilken grad opplevde du at vitnestøtten.? I meget liten grad I meget stor grad Vet ikke Ga deg nødvendig praktisk informasjon «Gir trygghet, og ro i forkant av rettsaken, meget viktig» Ble utført med omtanke og medmenneskelighet Var tilgjengelig når du hadde behov for det «Ordningen fungerer bra som den er. Ryddig og medmennesklig.»
31 Vitnestøttene gir vitner informasjon om mange forhold Fikk du informasjon om følgende fra vitnestøtten? Hvem som er hvem i rettsalen (f.eks. kart over rettsalen, aktørenes oppgaver osv.) At du blir bedt om å avgi vitneforsikring før du forklarer deg At du må si fra til dommeren hvis du ikke husker/vet «Fint å ha noen du kan spørre og få svar.» At du må si fra til dommeren hvis du ikke forstår spørsmål Fikk ikke informasjon om noe av dette
32 Få tar kontakt med vitnestøtten på forhånd Hadde du kontakt med vitnestøtte før dagen du vitnet? 13 % av vitnene snakket med vitnestøtten etter at de hadde avgitt forklaring (på vei ut av domstolen) 32
33 Flere takker ja til tilbudet om vitnestøtte 31 % av vitnene takket ja til tilbudet om vitnestøtte i % av vitnene takket ja til vitnestøtte i 2012 Benyttet du deg av tilbudet om vitnestøtte?
34 Flere vet at vitnestøtten er en frivillig fra Røde Kors I 2018 svarte 28 % av vitnene at de visste at vitnestøtten er en frivillig fra Røde Kors. Det er en oppgang fra 2012 da 20 % visste at vitnestøtten er fra Røde Kors «Jeg synes det er fint at de er fra Røde Kors og frivillige uten betaling, da er de uhilda og er der i et veldedig formål» 35
35 Vitnene i dybdeintervjuene om vitnestøtte (14 vitner): Kjennskap til vitnestøtteordningen var høy, og synligheten god ved vitnestevningen og ventetiden i retten. Alt i alt var synligheten og kjennskapen til vitnestøtteordningens eksistens bedre enn i 2012 Alle mente tanken bak å tilby en slik ordning er positiv. Ingen kommentarer fremkom på at det var overflødig eller negativt Vitnene hadde variert kunnskap om innhold av vitnestøtteordningen og erfaring i bruk De fleste husket å ha mottatt informasjonsarket om vitnestøtte samtidig med vitnestevningen, og hadde også blitt kontaktet av en vitnestøtte mens de ventet utenfor rettssalen. En del husket at informasjonsarket henviste til DAs hjemmeside, som et par hadde besøkt og lest videre i. Et par mente de hadde lagt merke til at appen var nevnt, - ingen hadde lastet den ned og sjekket hva den inneholdt. man kan ha en hypotese om at større vitneerfaring denne gangen har påvirket dette i positiv retning Det var viktig at vitnestøtten tar kontakt så tidlig som mulig etter at vitnene ankommer. Jo mer initiativ og aktiv holdning hos vitnestøtten, desto bedre 3 av informantene hadde takket ja til tilbudet, og ytterligere 4 hadde benyttet det første gang de vitnet. Flere mente vitnestøtte var viktigst når man vitner for første gang, eller når rettssaken oppleves som emosjonelt ubehagelig. Det skjer dersom venner eller familie er involvert, eller hendelsen gjelder vold eller alvorlig (inkl. gjengrelatert) kriminalitet 36
36 Dybdeintervjuene forts. Flertallet har lagt merke til at vitnestøttene kommer fra Røde Kors, noe som ga positive assosiasjoner. Få har kjennskap til at de er frivillige uten lønn Selv i årets utvalg av mer vitneerfarne informanter gjaldt delvis samme funn som i 2012: Mange hadde følt seg bedre forberedt og mer trygge før de vitnet, enn det viste seg at de faktisk var inne i rettssalen 7 hadde denne gangen vitnet uten noen gang å snakke med vitnestøtte. Og de hadde ikke angret i etterkant, eller innsett at vitneforklaringen kunne tjent på om de likevel hadde tatt imot tilbudet. I løpet av intervjuene fremkom det imidlertid at å snakke med en vitnestøtte mange ganger kunne redusert ulike utfordringer og ubehag de hadde opplevd fra a til å som vitne Det er viktig at vitnestøtten tar kontakt så tidlig som mulig etter at vitnene ankommer. Desto mer initiativ og aktiv holdning vitnestøtten har, desto bedre. Flere av de 14 pekte på behovet for at vitnestøttene har en personlighet med mye varme, menneskekunnskap og evne til innlevelse i situasjonen skal en slik prat om løst og fast fungere etter intensjonen. Dette gjaldt især evnen til å se hvem som har behov for en beroligende prat på tross av at de av ulik årsaker forsøker å fremstå som «tøffe» og uberørte (når de ikke er det) 37
37 Sitater om vitnestøtte «Jeg fikk svært god hjelp av vitnestøtte.» «Det er godt å samtale med noen som kjenner rutinene slik at man føler seg tryggere på det som skal skje. Jeg opplevde ikke noe jeg skulle ønske var bedre fra vitnestøttene sin side. De gjorde en god jobb.» «Har ikke trengt vitnestøtte ved tidllgere saker, men opplevde det fint når vedkommende fant meg utenfor rettssalen. Kunne det også vært et sted man kunne spurt etter vitnestøtten?» «Opplevde vitnestøtten som utrolig viktig for meg og vil tro de fleste andre som skal vitne også. Ift å få relevant informasjon om hva som skal foregå og i hvilken rekkefølge. Den spesifikke vitnestøtten jeg hadde virket veldig dyktig.» 38
38 Etter vitneforklaringen 39
39 Vitner føler lettelse, men har også spørsmål etter vitneforklaringen «Jeg følte egentlig bare en enorm lettelse da døra lukket seg.» «Jeg husker ikke om vitnestøtten var der etterpå, jeg hadde så mange inntrykk, og det gikk veldig fort på slutten. Jeg hadde nok snakket med vitnestøtten hvis hun hadde vært der. Jeg vet ikke hvordan dommen ble og det irriterer meg!» «Jeg fikk ikke vite hvordan det gikk med tiltalte, jeg tenkte okay, rettssystemet er ikke rettet mot vitnet og vitnes behov i alle fall.» 40
40 «Det hadde vært flott med separate venterom slik at ikke vedkommende som har utsatt meg for vold i tjeneste kunne komme rett bort til meg i alle rettens pauser mens jeg venter på å vitne. Det ble mange pauser og konfrontasjoner da saken var svært forsinket. Jeg hadde satt pris på at forsvarer eller politi var med voldsutøver i pausene og passet på at ikke nye volds hendelser skulle skje. Først da politiet kom for å vitne selv tok de denne rollen med en gang og skjermet meg fra voldsutøver.» «Med tanke på det man blir satt under av stress og til dels press, hadde det vært greit om man i etterkant fikk vite dommens utfall. Hadde jeg visst at å anmelde og vitne var så tungt og tøft, hadde jeg aldri gjort det. Og at det i tillegg gikk 1 år fra anmeldelse til vitneforklaring, var meget tungt psykisk. Jeg tenker, aldri mer. Og det gjør sikkert flere med meg også.» «Hvorfor har dere ikke spurt ett spørsmål om jeg foretrekker å motta innkalling etc. digitalt framfor på papir? Hvorfor ingen spørsmål om manglende digitale løsninger for håndtering av utgiftsrefusjoner?» 41
41 Vitner i dybdeintervjuene fikk noen spørsmål som følger opp resultatene fra den kvantitative undersøkelsen Intervjuobjektene ble spurt om hvilke råd de ville gi en venn som skulle vitne De ble også spurt om vitneerfaringen har påvirket deres tiltro til rettssystemet 42
42 Hvilke råd ville du gitt til en venn som skulle vitne? 1. Forbered deg spør der du kan Gå gjennom det du vitner om i hodet, minst én gang før dagen du skal vitne, og forklar alt for deg selv slik du husker det Ta kontakt med aktor, din (bistands)advokat om hva du helt eller ganske sikkert vil måtte svare på, - med vitnestøtten om råd fra vedkommende hvis du er spent, eller forhør deg med noen du vet har vitnet for å høre «hvordan det var» og få tips fra dem 43
43 Hvilke råd ville du gitt til en venn som skulle vitne? 2. Prøv å være rolig i retten Se på dommeren når du svarer (og ikke tiltalte, motpart, tiltaltes venner, publikum etc.) Hør godt etter hva som blir sagt, og på hvilken måte, tenk deg om, prøv å snakke høyt og tydelig, tenk på hva du sier og svar kort, og bare på det du blir spurt om (ikke spekuler, tolk, gjett, legg til, eller anta o.l.) Hvis du ikke husker, så si det, ikke gjett eller prøv å anta noe. Hvis du må tenke deg om, så be om det. Hvis du er usikker på hva det egentlig spørres om, - be om å få spørsmålet gjentatt, eller omformulert. Glem aldri under vitneforklaringen at det faktisk ikke er krav om at du skal svare på mer enn du vet eller husker Advokatene har ulik stil og nivå på hvor pågående de er. «Ikke la deg vippe av pinnen/ikke bli usikker/ikke bli provosert og forbannet / svar kort og konkret og hold på det du har sagt, - det er sånn ting skjer i retten», de forskjellige aktørene har ulike roller, og derfor ulike agendaer Hold fast ved det du har sett, ikke bli emosjonell og synes synd på tiltalte eller motpart, du er ikke den som skal dømme Vær forberedt på å svare på andre spørsmål likevel, og andre enn du kanskje hadde trodd Du risikerer å se / møte tiltalte eller motpart eller deres familie og venner utenfor rettssalen før dere skal vitne 44
44 Hvilke råd ville du gitt til en venn som skulle vitne? 3. Det går helst bra Jeg ville spørre som jeg skal bli med, og vente til vennen er ferdig Alt som kan overbevise førstegangs vitner om at «det vil gå bedre enn du tror», og alle verktøy til at det skjer, er det viktig å få formidlet Det går sikkert bra, de fleste er snille folk, og hyggelige, du må bare forholde deg rolig 45
45 Vitnene har tiltro til rettssystemet Vitnene sier vitneerfaringen var en bekreftelse på et troverdig og fungerende rettssystem Rettssystemet blir betegnet som skikkelig, troverdig, alvorlig, høytidelig, respektfull overfor alle, saklig, grundig, redelig, seriøst, med velfungerende prosesser Noen hadde endret oppfatningen av rettssystemet i positiv retning etter vitneerfaringen. De andre holdt fast ved den positive oppfatningen: selv om de ikke var enige i utfallet, hadde tiltalte fått en rettferdig og nøytral og grundig behandling, mente de. Det kom flere varianter av uttalelsen om at Norge har et rettferdig og verdig rettssystem «man kan være bekjent av» Flere var kritiske eller oppgitt over straffeutmålingen Flere hadde vært uenig i straffeutmålingen. Og flere med erfaring som meddommer eller flere vitneforklaringer, mente straffeutmålingen var så lav at det ikke holdt kriminelle borte fra nye lovbrudd, hverken mentalt eller i praksis «de går nesten rett fra rettssaken og gjør nye innbrudd / tyveri / svindel» 46
46 Man glemmer siden forrige gang hvor pågående motpartens advokat eller en forsvarer kan være, hvor høytidelig det er, at det er tilhørere i salen, hvor nær de kommer tiltalte eller motparten, hvor lett det er å bli usikker, rote til forklaringen og hvor vanskelig det er å huske konkret og detaljer 47
DAs rapportserie 2/2019 Vitneundersøkelse 2018
DAs rapportserie 2/2019 Vitneundersøkelse 2018 En undersøkelse blant vitner i straffesaker og sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene i norske domstoler Vitneundersøkelse 2018 Vitneundersøkelse 2018
DetaljerVitne i straffesaker. Trondheim tinghus
Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som
DetaljerIvaretakelse av vitner i 22. juli-saken
Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken Publisert fra 21.05.2012 til 15.08.2012 35 respondenter (35 unike) 2. Alt i alt, hvordan opplevde du å være vitne i denne saken, i forhold til de forventningene
DetaljerHva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?
Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av
DetaljerVitneundersøkelse 2012
Vitneundersøkelse 2012 En undersøkelse blant vitner i norske domstoler Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no www.domstol.no Juni
DetaljerKonfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.
NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE 2016
BRUKERUNDERSØKELSE 2016 Innhold 1 Oppsummering... 3 2 Innledning... 3 1 Opplegg og metode... 3 2 Utvalg... 4 3 Svarprosent/respondentene... 4 Kommentarer til resultatene... 5 1 Kjennskap og erfaring om
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerOm å delta i forskningen etter 22. juli
Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse
DetaljerRusmidler og farer på fest
Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er
DetaljerOm konfliktrådenes brukerundersøkelse
Om konfliktrådenes brukerundersøkelse Brukerundersøkelsen er del av konfliktrådets arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. Brukernes tilbakemelding gir verdifulle innblikk i hvor vi må styrke vårt arbeid.
DetaljerStraffesaker. I Tilståelsesdom. I Meddomsrettssaker. I En dommer dømmer i. r Fagdommeren far med seg to lekdommere. I Spesielle vilkår, den tiltalte
Straffesaker I Tilståelsesdom I n dommer dømmer i saken I Spesielle vilkår, den tiltalte må tilstå og godta dom på dette stadiet I Meddomsrettssaker r Fagdommeren far med seg to lekdommere I Tiltalte møter
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. november 2017 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett
Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. november 2017 truffet vedtak i Sak nr: 17-087 (arkivnr: 17/1035) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt
DetaljerErfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood
Erfaring med myndighetene og rettssystemet Terje Moss Kvalitetsdirektør Grieg Seafood A G R I E G G R O U P C O M P A N Y 1 Det er urettferdig. I Fiskeridirektoratet er det ingen nåde og ingen aksept for
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 17. juni 2019 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett
Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 17. juni 2019 truffet vedtak i Sak nr: 19-044 (arkivnr: 19/1022) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Bjørn Eirik Hansen
DetaljerStraffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011
Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT
BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT 1 Innholdsfortegnelse 1.0 INTRODUKSJON OG METODE... 3 2.0 RESULTATER... 4 2.01 Demografiske data på utvalget i undersøkelsen... 4 2.02 Henvendelsesårsaker...
DetaljerMidt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015
Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse
DetaljerKonfliktrådenes brukerundersøkelse Tilbakemeldinger fra noen av de som valgte å møtes i konfliktråd
Konfliktrådenes brukerundersøkelse 2018 Tilbakemeldinger fra noen av de som valgte å møtes i konfliktråd Om brukerundersøkelsen Brukerundersøkelsen inngår i konfliktrådets arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.
DetaljerRapport Gjemnes kommune 2018:
Rapport Gjemnes kommune 2018: Brukertilfredshet blant brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand i Gjemnes kommune 2018 Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant brukere
Detaljer5.3 Resultater for undersøkelsen blant advokater
.3 Resultater for undersøkelsen blant advokater.3.1 Oppsummering Innkallingskontoret får positive vurderinger av de fleste advokatene som har deltatt i undersøkelsen. De fleste synes også at de blir raskt
DetaljerRefleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016
Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
Detaljerisfjell Metodeveiledning: Kolon:
Kolon: Metodeveiledning: isfjell Dette er en øvelse hvor målet er å bevisstgjøre ungdom på hvor vidtfavnende rus som fenomen egentlig er. Øvelsen inneholder to deler, hvor hver tar minimum 15 minutter.
DetaljerJOBBSKYGGING - 8 TRINN 2. Arbeidsark 1. HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler:
Arbeidsark 1 HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler: Aktiv glad nysgjerrig åpen stille utadvendt rolig alvorlig lyttende pratete forsiktig frempå tullete ordentlig
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 25. mars 2019 truffet vedtak i
Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 25. mars 2019 truffet vedtak i Sak nr: 19-004 (arkivnr: 19/66) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Bjørn Eirik Hansen
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. juni 2015 truffet vedtak i. Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett.
Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. juni 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-028 (arkivnr: 15/496) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett. Unni Sandbukt
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 29. januar 2018 truffet vedtak i. Klage fra A på skjønnsmedlem B og sorenskriver C ved X tingrett
Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 29. januar 2018 truffet vedtak i Sak nr: 17-131 (arkivnr: 17/1698) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på skjønnsmedlem B og sorenskriver C ved X tingrett
DetaljerFAMILIERÅD UNGDOMMERS ERFARINGER OG MENINGER
FAMILIERÅD UNGDOMMERS ERFARINGER OG MENINGER UTGIVER: Voksne for Barn REDAKTØR: Merethe Toft FOTO: Colourbox LAYOUT OG GRAFISK PRODUKSJON: Grafisk Form as TRYKK: Møklegaards Trykkeri AS Tekstene er basert
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 26. april 2007 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett
TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 26. april 2007 truffet vedtak i Sak nr: 131/06 (arkivnr: 200601697-23) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig
Detaljer1 Bakgrunn. 2 Metode og respondenter
Kartlegging av saker om seksuell trakassering eller overgrep i Den norske kirke i årene 2016 og 2017 Forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep, grenseoverskridende adferd og seksuell trakassering i Den
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i
Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild
DetaljerOppgave- og materialsamling i yrkesetikk Red.: Maria Astrup Hjort og Sigbjørn Tenfjord Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, august 2007
Oppgave- og materialsamling i yrkesetikk Red.: Maria Astrup Hjort og Sigbjørn Tenfjord Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, august 2007 Innhold Oppgaver 4 Forvaltningsjuristen 4 Mellommenneskelige
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 18. mars 2015 truffet vedtak i
Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 18. mars 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-083 (arkivnr: 14/387-35) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på lagdommer B og ekstraordinær lagdommer C ved
DetaljerFørste kontakt med god potensiell kunde
Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere
DetaljerStraffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011
Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Orientering til etterlatte og fornærmede Utarbeidet av Oslo tingrett januar 2012 Sakens rammebetingelser Hovedforhandlingen starter 16. april 2012, varighet
DetaljerHøring av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov
Høringsinnspill til Justis- og beredskapsdepartementet, fra proffene og Forandringsfabrikken Høring av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å
DetaljerMaktfordelingen i Norge
Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. mars 2018 truffet vedtak i
Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. mars 2018 truffet vedtak i Sak nr: 17-144 (arkivnr: 17/1848) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på tingrettsdommer B ved X tingrett. Unni
DetaljerRVTS - MIDT. Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging- Region Midt
RVTS - MIDT Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging- Region Midt Barns rettigheter etter å ha blitt eksponert for vold Her menes både barn som har blitt direkte utsatt for vold,
DetaljerUndersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat
Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)
DetaljerMedvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå
Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av
DetaljerBesl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 7. september 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett
Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 7. september 2016 truffet vedtak i Sak nr: 16-043 (arkivnr: 16/605) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Unni Sandbukt
DetaljerBARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge
DetaljerSPAR TID OG PENGER. med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING.
SPAR TID OG PENGER med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING 1 Jobb med meg skjema Leksjon 1 av 4 Første kontakt med potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar
DetaljerUTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON
INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av
DetaljerEmne Referat fra møtet mellom bistandsadvokatutvalget og Oslo tingrett 19. april 2017 Møtedato 20. april 2017
Referat Emne Referat fra møtet mellom bistandsadvokatutvalget og Oslo tingrett 19. april 2017 Møtedato 20. april 2017 Deltakere Nina Opsahl Rikke Lassen Trine Langfjell Kibsgaard Mari Sveen Hege Salomon
DetaljerRevidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»
Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. april 2008 truffet vedtak i
TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. april 2008 truffet vedtak i Sak nr: 2/08 (arkivnr: 200800099-22) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på lagmann B ved
DetaljerRVTS - MIDT. Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging- Region Midt. Barns rettigheter etter å ha blitt eksponert for vold
RVTS - MIDT Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging- Region Midt Barns rettigheter etter å ha blitt eksponert for vold Her menes både barn som har blitt direkte utsatt for vold,
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan
DetaljerKokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2
Kokebok for einnsyn Verktøy for å kartlegge holdninger Versjon 0.2 Innholdsfortegnelse Side Tema 03 Hvorfor kartlegge holdninger? 04 Metoder for å kartlegge holdninger 10 Hvordan dokumentere funn 11 Funnark
DetaljerEvaluering av Jenter og teknologi våren 2017
Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Jentene på studieprogrammene i tabellene under har fått tilbud om aktiviteter i prosjektet Jenter og teknologi i studieåret 2016/2017. Jenteandel første studieår
DetaljerOm konfliktrådenes brukerundersøkelse
Om konfliktrådenes brukerundersøkelse Brukerundersøkelsen er del av konfliktrådets arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. Alle svar er anonymisert. Tilbakemeldingene fra brukerne gir verdifulle innblikk
DetaljerStøttesenter for kriminalitetsutsatte
MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT Støttesenter for kriminalitetsutsatte Møre og Romsdal politidistrikt 16.05.2019 Side 1 Utdrag fra dom 02.10.2018, Romsdal Tingrett (ikke rettskraftig, dømt i Lagmannsretten
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerTenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:
Eksamensoppgave med sensorveiledning FINF4022 Forskningsmetoder innen forvaltningsinformatikken, V-9 Hjemmeeksamen, 3. mai kl. 0.00 5. mai kl. 5.00 Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av
DetaljerKarriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov
Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerVi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).
Side 1av 13 Bakgrunn I oktober 2000 sendte prosjektet ut 400 spørreskjema til pasientene ved Tiller Psykiatriske poliklinikk. Bakgrunnen for utsendelsen var at man hadde opplevd å få manglende oppslutning
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerBruk av videokonferanse i justissektoren
Brukavijustissektoren Analyseavbrukeroppfatninger JørnFenstad HansDonaliTilset NTNUSamfunnsforskningAS 2.juli2008 1 Innhold 1 Innhold...2 2 Innledning...4 3 Ombrukavnyteknologiiorganisasjoner...6 3.1 Videokonferansesomsamarbeidsverktøy...
DetaljerOSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører
OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort
DetaljerSosial Kompetanseplan for Berge Barneskole
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende
DetaljerVeileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer
Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Hovedbudskap Personer med demens blir ofte invitert til å delta på konferanser og arrangementer. Dette gir gode muligheter
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerDen Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse. 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland
Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland www.barnesamtalen.no Vi vet at barn ikke forteller lett om opplevelser av mer
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. juni 2015 truffet vedtak i
Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. juni 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-006 (arkivnr: 15/134) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A og B ved C på tingrettsdommer D ved X tingrett Unni
DetaljerSkriftlig innlevering
2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem
DetaljerBrukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune
Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte
DetaljerTILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. november 2012 truffet vedtak i
TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. november 2012 truffet vedtak i Sak nr: 33/12 (arkivnr: 201200426-21) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tidligere
DetaljerVed sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.
Mobbingens psykologi / En mobbesituasjon Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. 1. Hvordan gå gjennom / forstå «Mobbingens
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 26. april 2007 truffet vedtak i. Offentlighet: Vedtaket er offentlig, jf. offentlighetsloven 2
TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 26. april 2007 truffet vedtak i Sak nr: 3/07 (arkivnr: 200700082-20) Saken gjelder: Klage fra A på lagdommer B, lagdommer C og ekstraordinær
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerBefolkningsundersøkelse 2013
Befolkningsundersøkelse 2013 Gjennomført for Skatteetaten Juni 2013 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført som en landsrepresentativ telefonundersøkelse med kvinner og menn 15 år og eldre. Personer
DetaljerGode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder
Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder Oslo 2017 Utgiver: Blå Kors Norge Trykkeri: BK Grafisk Opplag: 100 000 Design: Torill Stranger 3 DERFOR BØR DU SNAKKE MED TENÅRINGEN DIN OM
DetaljerUtdanningspolitiske saker
Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring
DetaljerDeres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer
OSLO TINGRETT Deres referanse Vår referanse Dato 11.04.2012 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer Foranlediget av spørsmål fra advokat
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 16. september 2010 truffet vedtak i
TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 16. september 2010 truffet vedtak i Sak nr: 63/10 (arkivnr: 201000438-25) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på lagdommer
DetaljerDEL I Innledende problemstillinger DEL II Vitnepsykologiske utgangspunkter DEL III Feilkildene
Innhold DEL I Innledende problemstillinger... 15 1 Prinsippet om fri bevisbedømmelse... 17 2 Faktum er viktigst... 19 3 Forklaringer er de viktigste bevismidler... 20 4 Eksaminasjonens betydning... 21
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerGEOV260. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor
GEOV260 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper
DetaljerEvaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010
Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Denne evalueringen er basert på skjema som ble delt ut på siste samling i seminargruppene på Aorg101 i uke 16. Alt i alt er det 28 studenter av til sammen
DetaljerSpørreundersøkelse begrunnelse og klage og statistikk
NAVN, tittel Tor Erga, UiS Spørreundersøkelse begrunnelse og klage og statistikk 8. april 2019 Spørreundersøkelse begrunnelse studenter Spørreundersøkelse klage på sensur studenter Spørreundersøkelse digitalisering
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerFriskere liv med forebygging
Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....
DetaljerEvaluering av Fylkesmannen. Sør-Trøndelag 2016/2017
Evaluering av Fylkesmannen Sør-Trøndelag 2016/2017 Innhold Bakgrunn for undersøkelsen s. 1 Om undersøkelsen s. 2 Om rapporten s. 3 Kjennskap til: Fylkesmannens virksomhet s. 4 Fylkesmannens arbeidsoppgaver
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2007 truffet vedtak i. Klage fra politiadvokat A på tingrettsdommer B ved X tingrett
TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2007 truffet vedtak i Sak nr: 67/07 (arkivnr: 200700571-22) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra politiadvokat
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerSvært/ganske dårlig 39 % 2. Nesten halvparten av bidragsyterne er reservert i Brønnøysund
Resultater fra TNS Gallups undersøkelse april/mai 2011 Givernes holdning til telefonsalg Norges Innsamlingsråd, 9. mai 2011 1. De fleste husker samtalen godt De fleste bidragsyterne ble intervjuet 1-3
DetaljerMålgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene
Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2
DetaljerBarnefordelingssaker i retten
Barnefordelingssaker i retten Publisert 2011-10-29 22:11 (/file/383579.gif) Barnefordelingsprosessen Etter straffesaker er barnefordelingsaker den hyppigste forekommende sakstypen som behandles ved norske
DetaljerRegionsmesterskap Øst/Vest 2018
Regionsmesterskap Øst/Vest 2018 DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR RESPONSTID (MEDIAN) GJENNOMFØRTE 0 9 31 4m 20s 31 Spørreundersøkelse av Regionsmesterskap for Øst/Vest serier på Hønefoss den 17-18.mars 2018
Detaljer