DEL I Innledende problemstillinger DEL II Vitnepsykologiske utgangspunkter DEL III Feilkildene

Transkript

1 Innhold DEL I Innledende problemstillinger Prinsippet om fri bevisbedømmelse Faktum er viktigst Forklaringer er de viktigste bevismidler Eksaminasjonens betydning Hva med ferdighetene i eksaminasjon? Eksaminasjonens særtrekk. Konversasjon eksaminasjon Hvordan lære å bli en god eksaminator? Litteratur om emnet DEL II Vitnepsykologiske utgangspunkter Historisk utsyn Lovfaste vitner Vitnepsykologiens grunnlag Informasjonsverdi og sannhetsverdi av forklaringer Hvilken nytte kan jurister ha av vitnepsykologiske kunnskaper? Vitnepsykologisk litteratur Vitnepsykologiens plass i rettslivet Teoretisk og anvendt vitnepsykologi Nærmere om troverdighetsprøvingen Historikk Bruk av vitnepsykologer i utenlandske rettssystemer. Polygrafen Vitnepsykologi i norske domstoler DEL III Feilkildene Innledning Iakttakelsen Vanskelighetene med en entydig og presis beskrivelse Områder med stor risiko for feilvurderinger Innkodingsprosessen

2 parts- og vitneavhør 16.1 Innledning Objektive elementer Observasjonsforhold Kompleksitet Perifere og dagligdagse observasjoner Risikoen for misforståelser Traumatiske opplevelser Subjektive elementer Normale sanseorganer Påvirkning Er noen bedre iakttakere enn andre? Utvelgelsen av sanseinntrykk Tolking og utfylling Innledning Faktorer som påvirker tolkingen Graden av oppmerksomhet Interesse- og holdningsmessig bakgrunn Solidarisering Lagring Hukommelsesbegrepet Korttids- og langtidshukommelse Generell glemsel Selektiv glemsel Glemsel som en aktivt skapende prosess Bevisst korrigering av erindringsbildet Betydningen av etterfølgende informasjon Effekten av solidarisering og gruppetilhørighet Effekten av samtaler med andre Effekten av forutinntatthet Effekten av tidligere forklaringer Effekten av samtaler med prosessfullmektig eller forsvarer Subjektiv sikkerhet Oppsummering Gjengivelse Innledning Forutsetningen om at vitnet ønsker å snakke sant Forutsetningen om et tilfredsstillende språklig apparat Vanskelighetene ved bruk av tolk Avhørssituasjonens betydning Ny innkoding

3 innhold DEL IV Spørsmålsformer Oppfordring til fri forklaring Åpne spørsmål Lukkede spørsmål Ja/nei-spørsmål Ledende eller suggestive spørsmål Definisjon Positivt og negativt ledende spørsmål. Effekten av suggesjon Former for ledende spørsmål Innledning Konstaterende spørsmål Insinuerende spørsmål Spørsmål med forslag til svar Bruk av utfyllingsord Valgspørsmål Spørsmål som er ledende i seg selv Semantikk og ledende spørsmål Virkningen av ledende spørsmål Konkordante og diskordante svar Feller Praktiske prøver DEL V Regelverket om eksaminasjon Reglene om bevistilbud Partsforklaringer i sivile saker Forklaring fra tiltalte i straffesaker Vitneforklaringer Sivile saker Straffesaker Påtalemyndighetens bevisoppgave Forsvarerens bevisoppgave Rettens innflytelse på bevisførselen Sivile saker Straffesaker Møte- og forklaringsplikt Parter i sivile saker Personlige parter Juridiske personer Tiltalte i straffesaker Vitner Lovens regler om eksaminasjon under forhandlingene

4 parts- og vitneavhør 29.1 Hvem skal eksaminere? Parter i sivile saker Tiltalte i straffesaker Hovedregelen Tidligere lovgivning Lovforarbeidene Toinstansutvalgets forslag Utenlandsk rett Vurdering av gjeldende regler Spørsmål fra bistandsadvokaten Spørsmål fra rettens øvrige medlemmer Spørsmål fra lagrettemedlemmer Spørsmål fra sakkyndige og sakkyndige vitner Reeksaminasjon Vitner Hovedregelen Rettens leder kan overta avhøret Spørsmål fra parter, tiltalte og vitner Rekkefølgen av avhørene Flere parter Flere tiltalte Vitner fra begge sider Vitner som er oppgitt av flere parter Flere forsvarere eller flere prosessfullmektiger på samme side Vitnene er sakens, ikke partenes Reeksaminasjon Sakkyndige og sakkyndige vitner Bestemmelser om fremgangsmåten ved eksaminasjonen Overordnede bestemmelser i domstolloven Parter i sivile saker Tiltalte i straffesaker Vitner Sakkyndige og sakkyndige vitner DEL VI Forberedelse av avhørene Innledning Grunnleggende vilkår for et vellykket avhør Å kunne saken

5 innhold 31.2 Kjennskap til det aktuelle livsområdet Kjennskap til de aktuelle rettsreglene Gode allmennkunnskaper Menneskekunnskap Generelle språkkunnskaper Leseteknikk og hukommelsestrening Notatteknikk Konkret tilretteleggelse av den enkelte sak Forhåndssamtaler Forhåndssamtaler med parter Forhåndssamtaler med vitner Adgangen til forhåndssamtaler Argumenter for og imot forhåndssamtaler med vitner Tidspunktet for forhåndssamtaler. Form, innhold og etiske skranker Notater og skriftlige erklæringer Avslutning Forhåndssamtaler med sakkyndige og sakkyndige vitner Vitneførsel og klargjøring av strategisk plan Seleksjon Vitner som oppgis av begge parter Partsrepresentasjonen i sivile saker Prosessfullmektigen som vitne Pålegg om å friske opp kjennskap til saken Innkalling og rekkefølge av vitner Konkret forberedelse av eksaminasjonen av det enkelte vitne Innledning Forberedelse av hovedeksaminasjon Forberedelse av mot- eller krysseksaminasjon DEL VII Grunnleggende eksaminasjonsteknikk Betydningen av rolig, høflig og tillitvekkende opptreden Husk på publikum Eksaminasjon er kommunikasjon Bruk av tiltaleform og titler Bruk av enkelt og klart språk Pauser under avhørene Taletekniske detaljer Tilpass spørsmålsstillingen til vitnet Lytt til svarene Vis varsomhet med å be om meningsytringer

6 parts- og vitneavhør 52 Unngå generelle og hypotetiske spørsmål Unngå å fortelle hva andre vil fortelle eller har fortalt Unngå politiforklaringenes tyranni Unngå overflødige spørsmål og gjentakelser av spørsmål Still ett spørsmål om gangen Unngå tvetydige spørsmål og dramatisk presens Unngå gjentakelser av svar som blir gitt Unngå kommentarer og prosedyrepregede bemerkninger Unngå konferanser med klienten under eksaminasjonen Unngå avbrytelser og meningsytringer under motpartens eksaminasjon Reaksjon på avbrytelser fra motparten eller retten Stans i tide når svaret er innkassert Avslutningen av eksaminasjonen DEL VIII Tilretteleggelse og oppbygging av den enkelte eksaminasjon. Hovedeksaminasjon Rettens innledende eksaminasjon. Formaning og forsikring Parter i sivile saker Tiltalte i straffesaker Vitner Innledning til forklaringen Parter i sivile saker Tiltalte i straffesaker Vitner Beskrivelsesfasen Generelt Særlig om avhøret av tiltalte Avhøret av parter og vitner Grunnleggende om eksaminasjonen Forholdet til politiforklaringer Å holde forklaringen i gang Oppdeling i avsnitt Tilpasning til vitnets personlighet Unngå så vidt mulig å avbryte fri forklaring Forklaring i sammenheng eller tematisk oppdeling? Overganger Unngå ledende spørsmål under hovedeksaminasjonen «The foundation rule» Nøytralisering av svake punkter Oppfølgingsfasen Eksempler på vellykket hovedeksaminasjon

7 innhold 69.1 Et engelsk eksempel Et norsk eksempel DEL IX Mot- eller krysseksaminasjon Innledning Når skal eller bør det krysseksamineres? Ytre form og etiske skranker Hva kan det spørres om? Unngå repetisjon av hovedeksaminasjonen Betydningen av konsentrasjon Betydningen av kontroll Bruk av ledende spørsmål under krysseksaminasjon Nærmere om oppbyggingen av en krysseksaminasjon Åpningen Konstruktiv krysseksaminasjon Destruktiv krysseksaminasjon Avgrensing av forklaringen Troverdighetskontrollen Kontroll av forklaringen eller av vitnet? Kontroll av hva vitnet har oppfattet Kontroll av hukommelsen Kontroll av sanser og oppførsel Kontroll mot andre opplysninger Kontroll av motivet for å gi forklaring Avdekking av løgn Kroppsspråkets betydning Kjennetegn ved en usann forklaring Hvordan avsløre en løgn? Vitner som tar feil Teknikker Konfrontasjon Insinuasjon Sondering Underminering Kombinasjon av teknikkene Et engelsk eksempel DEL X Særlig om eksaminasjon og krysseksaminasjon av polititjenestemenn DEL XI Særlig om eksaminasjon og krysseksaminasjon av sakkyndige

8 parts- og vitneavhør DEL XII Reeksaminasjon DEL XIII Registre Litteratur Lovforarbeider Lovkommentarer og generell litteratur Prosedyre, bevisførsel, avhør og vitnepsykologi Rettssaker, rettsliv, biografier og skjønnlitteratur Tidsskriftartikler Lover Stikkord