Vitneundersøkelse 2012

Transkript

1 Vitneundersøkelse 2012 En undersøkelse blant vitner i norske domstoler Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: Faks: postmottak@domstoladministrasjonen.no Juni 2013

2

3 Sammendrag Domstoladministrasjonen gjennomførte i 2012 en brukerundersøkelse blant vitner i norske domstoler. Hensikten var todelt: Å evaluere vitnestøtteordningen, samt å kartlegge hvordan vitner føler seg ivaretatt i domstolene. Undersøkelsen skulle måle om opplevelsen av å bli ivaretatt ble påvirket av om en hadde mottatt vitnestøtte eller ikke. Vitneundersøkelse 2012 og den interne evalueringen av vitnestøtteordningen fra 2011 gir sammen et bilde av i hvor stor grad vitner føler seg ivaretatt av vitnestøtteordningen. Resultatene fra undersøkelsen danner grunnlag for videre utvikling, kvalitetssikring og organisering av vitnestøtteordningen. Resultatene gir også innspill til forbedringer ved andre sider av ivaretakelse av vitner. Vitneundersøkelse 2012 besto av en spørreundersøkelse (kvantitativ del) og dybdeintervjuer (kvalitativ del). I dybdeintervjuene gikk en nærmere inn på spørsmålene fra den kvantitative spørreundersøkelsen. Undersøkelsen dokumenter at vitnestøtteordningen er viktig for sårbare vitner. Vitnestøtteordningen benyttes i størst grad av de yngste vitnene (16-25 år), de mest nervøse vitnene og de som vitner for første og andre gang. Flere vitner sier at de er mottakelige for mer informasjon og initiativ om vitnestøtte før dagen for vitneforklaringen. Informasjonen som sendes ut må være mer konkret enn i dag. Fire av ti vitner i spørreundersøkelsen sier de var nervøse for å vitne. De fleste følte seg fra middels til godt forberedt før de gikk inn i rettssalen. I ettertid mente flere at de hadde følt seg bedre forberedt enn de virkelig var. De opplevde selve vitneforklaringen som en større utfordring, og mer ubehagelig, enn de hadde forventet. Alle vitnene som ble intervjuet mente tilbudet om vitnestøtte er nyttig. Mange ble positivt overrasket over tilbudet og hva det innebærer. Mange mente at tilbudet kan utvides, og noen vitnestøtter bør vise mer oppsøkende støtte og være tydeligere til stede. Alle beskrev innsatsen til vitnestøttene som en nyttig og positiv opplevelse. De fleste vitnene følte at deres bidrag som vitne ble verdsatt, og alle aktørene får gode skussmål i undersøkelsen. De fleste følte seg ivaretatt i domstolen da de var der som vitne. 1

4 Innhold Bakgrunn... 3 Metode og gjennomføring vitneundersøkelse Resultater fra vitneundersøkelse 2012 del 1: Spørreundersøkelsen... 6 Resultater fra vitneundersøkelse 2012 del 2: Dybdeintervjuene Vedlegg English summary

5 Bakgrunn Domstoladministrasjonen gjennomførte en brukerundersøkelse blant vitner i norske domstoler i Hensikten var todelt: Å evaluere vitnestøtteordningen, samt å kartlegge hvordan vitner føler seg ivaretatt i domstolene. Undersøkelsen skulle måle om opplevelsen av å bli ivaretatt ble påvirket av om en hadde mottatt vitnestøtte eller ikke. I 2011 utførte nasjonal vitnestøttekoordinator Bernt Bahr, sorenskriver ved Nedre Romerike tingrett, en intern evaluering av vitnestøtteordningen. I rapporten ble det foreslått at det burde gjennomføres en undersøkelse blant vitner. Vitneundersøkelse 2012 og den interne evalueringen av vitnestøtteordningen fra 2011 gir sammen et bilde av i hvor stor grad vitner føler seg ivaretatt av vitnestøtteordningen. Resultatene fra undersøkelsen danner grunnlag for videre utvikling, kvalitetssikring og organisering av vitnestøtteordningen. Resultatene gir også innspill til forbedringer ved andre sider av ivaretakelse av vitner. Det er første gang domstolene gjennomfører en slik nasjonal undersøkelse blant vitner. Arbeidet hadde oppstart januar 2012 og rapporten ble ferdigstilt mai Alle som blir innkalt som vitne i en rettssak har plikt til å møte. Vitner er svært viktige for rettssikkerheten i samfunnet. Rettshåndhevelsen er avhengig av at vitner stiller i retten. Dersom vitner ikke kommer og forteller hva de har opplevd, kan uskyldige bli dømt og skyldige gå fri. Årlig møter om lag vitner (2012) for norske domstoler. Domstolene og Domstoladministrasjonen (DA) har blant annet gjennom etablering av vitnestøtte i domstolene arbeidet for å bedre vitners kår. Vitneundersøkelse 2012 er et ledd i det viktige arbeidet med ivaretakelse av vitner. Fakta om vitnestøtte: Vitnestøtte er en ordning der trente frivillige er til stede i domstolen for å gi vitner medmenneskelig støtte og praktisk informasjon og veiledning. Vitnestøtte i domstolene startet som pilotprosjekter i Trondheim tingrett og Oslo tingrett i 2006, etter modell fra England og Sverige. Pilotene var vellykkede og på den bakgrunn besluttet DA at vitnestøtte burde etableres i flere domstoler. Røde Kors og DA inngikk i 2007 en samarbeidsavtale om vitnestøttevirksomheten i norske domstoler. I 2012 benyttet 9500 vitner tilbudet om vitnestøtte. Per tilbys vitnestøtte i 34 domstoler vitner møter årlig i disse domstolene. Det er et langsiktig mål at det skal tilbys vitnestøtte i alle domstoler med vitner i Norge. I all hovedsak 1 er ordningene et samarbeid mellom lokal domstol og lokalt Røde Kors. 1 I Trondheim tinghus utføres vitnestøtten av frivillige uten tilknytning til Røde Kors. I Hamar tinghus utføres vitnestøtten av rettsbetjentene. 3

6 Figur: Oversikt over domstoler i Norge som tilbyr vitnestøtte per Figure: Overview of Norwegian courts offering witness support at 1 May

7 Metode og gjennomføring vitneundersøkelse 2012 Vitneundersøkelse 2012 besto av en spørreundersøkelse (kvantitativ del) og dybdeintervjuer (kvalitativ del). Spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen ble gjennomført i 35 domstoler. Undersøkelsen rettet seg mot vitner i straffesaker og i sivile saker. I straffesakene rettet den seg mot både fornærmede og vanlige vitner. Undersøkelsen rettet seg ikke mot de profesjonelle vitnene. Det ble gjennomført 796 intervju med vitner ved selvutfylling av papirskjema, som ble utdelt i domstolene. 521 av intervjuene ble gjennomført i domstoler som tilbyr vitnestøtte, mens 275 ble gjennomført i domstoler uten dette tilbudet. TNS Gallup har foretatt analysene i undersøkelsen. Datagrunnlaget vurderes som godt i absolutt antall og fordelingen på domstolene er ivaretatt gjennom vekting av dataene basert på estimert antall vitner per år. Dybdeintervjuene Behovet for en oppfølgende kvalitativ fase var et ønske om mer dybdeinnsikt i en del sentrale forhold og funn fra den kvantitative undersøkelsen med tanke på forbedringspotensial. Den kvalitative delen er dybdeintervju av 10 vitner som har mottatt vitnestøtte i tingretten. Anbefalt antall dybdeintervjuer for en målgruppe ligger generelt sett på for å sikre at vesentlige årsakssammenhenger dekkes. Antallet intervjuer på 10 anser TNS Gallup likevel som tilstrekkelig for å ha nådd dette ambisjonsnivå. Årsaken er den store spredningen på alder, utdannelse, yrkesvalg, type straffesak og at dybdeintervjuene ble foretatt i to forskjellige tingretter, - men ikke minst åpne og informative respondenter. Intervjuer og analyse ble gjennomført av TNS Gallup. I vedleggene til rapporten kan du lese mer om metode. 5

8 Resultater fra vitneundersøkelse 2012 del 1: Spørreundersøkelsen Tiden før rettssaken Møtet med vitnestøtten Dagen for vitneforklaringen Vitneforklaringen Etter vitneforklaringen Resultatene fra undersøkelsen presenteres langs en tidslinje fra tiden før rettssaken fram til etter vitneforklaringen. Kommentarer fra spørreundersøkelsen er satt i kursiv. Spørreskjemaet i undersøkelsen finner du i vedlegg A. Tiden før rettssaken 1. Tiden før rettssaken 3 av 10 vitner vegret seg for å møte i domstolen. Fornærmede i straffesaker vegret seg i noe større grad enn andre vitner. Venner av fornærmede vegret seg mest (75 % vegrer seg i noen eller stor grad), tett fulgt av venner, kollegaer/bekjente og "andre" av tiltalte. 4 av 10 vitner var nervøse for å vitne. Fornærmede i straffesaker var i større grad nervøse i forhold til andre vitner. Blant andre vitner i straffesaker var familie og venner av tiltalte, og venner av fornærmede mest nervøse for å vitne (27 % var nervøse i noen eller stor grad). Familie til fornærmet var mindre nervøse (9 % var nervøse i noen eller stor grad). Var du nervøs for å vitne i denne saken? Total Ja, i stor grad Ja, i noen grad I liten grad Nei Fornærmet i straffesak Vanlig vitne i straffesak Vitne i sivil sak 6

9 Det er en klar sammenheng mellom vitneerfaring og vegring/nervøsitet for å vitne. 39 % av vitnene som vitnet for første gang oppgir at de vegret seg for å møte opp. Blant dem som hadde vitnet en gang før vegret 29 % seg, mens bare 13 % av dem som hadde vitnet flere ganger før vegret seg. 54 % av dem som ikke hadde vitnet før var nervøse. Blant dem som vitnet for andre gang var 40 % nervøse, mens blant vitner som hadde vitnet flere ganger var fremdeles 27 % nervøse. Tiden før rettssaken Vitneforklaringen Dagen Dagen for for vitneforklaringen Møtet med vitne-støtten 2. Dagen for vitneforklaringen Ventetid Vitnene er i hovedsak fornøyde med informasjon og tilrettelegging. Vitnene er minst fornøyd med ventetiden og med informasjonen de fikk mens de ventet på å forklare seg. 60 % av vitnene opplevde forsinkelser, og for de fleste av disse var denne på inntil 2 timer. 1 av 10 opplevde forsinkelse på 3 timer eller mer. Kommentarene under er typiske for hva vitner i undersøkelsen sa om ventetiden: "Hvorfor er det ikke tilbud om kaffe eller vann til vitner som må vente så lenge?" "Vi som var vitner synes det var guffent at tiltalte kom spradende alene ut på venteplassen" Tiden før rettssaken Møtet med vitnestøtten Møtet med vitne-støtten Dagen for vitneforklaringen Vitneforklaringen 3. Møtet med vitnestøtten Hvem benytter vitnestøtte? 60 % av dem som ble tilbudt vitnestøtte benyttet ordningen. Vitner i straffesaker benyttet vitnestøtteordningen i større grad enn vitner i sivile saker. 7

10 Det er en sterk sammenheng mellom graden av nervøsitet og andelen som benyttet ordningen. 90 % av dem som sa at de "i stor grad" var nervøse, tok i mot tilbud om vitnestøtte. Samtidig benyttet også 47 % av dem som sa de ikke var nervøse også vitnestøtteordningen. "Vitnestøtten i saken var utrolig støttende! Klarte å roe ned før man måtte inn i vitneboksen" Vitner som benyttet vitnestøtte ga vitnestøtten aller best score av alle aktører, med 90 av 100 mulige poeng. 100 Hvordan bidro følgende aktører til din opplevelse av det å være vitne? "Positivt overrasket over vitnestøtten. En meget god ordning" 8

11 Vitnestøtte hever helhetsinntrykket. Vitner som benyttet vitnestøtteordningen var mest fornøyd. Vitner som mottok vitnestøtte var mer fornøyd enn andre vitner med informasjonen de fikk mens de ventet på å avgi forklaring, mottakelsen de fikk i domstolen, tilgang til vente- og vitnerom og informasjonen de fikk mens de ventet. Tydeligst er differansen når det gjelder informasjon i ventetiden. Hvor fornøyd er du med følgende forhold i denne saken? (%) Info. i innkalling Mottakelsen Tilgang vente- /vitnerom 57 Info. mens de ventet Benyttet vitnestøtte Tilbud, ikke benyttet Har vitnestøtte, ikke tilbud Ikke vitnestøtte Ventetid Vitnene hadde kommentarer og forslag til forbedringer for innkalling og informasjon: "Hei! Forbedringsforslag: Send med et lite skriv i innkallingen med litt informasjon om hva som skal skje når man kommer som vitne" "Synes domstolen burde bli flinkere til å sende sms når saken er avlyst" "Jeg fikk ingen informasjon annet enn innkallelsen, som jeg mener er helt håpløs" 9

12 Informasjon og støtte fra vitnestøtten Vitnene var i stor grad fornøyde med informasjonen vitnestøtten ga og måten tjenesten ble utført på. 70 % sa vitnestøtten i stor eller meget stor grad ga nødvendig praktisk informasjon, bidro til økt trygghet som vitne, ble utført med omtanke og medmenneskelighet og var tilgjengelig når de hadde behov for det. Vitner som benyttet vitnestøtte fikk i stor grad informasjon om et spekter av forhold. De fleste sa at de fikk informasjon om aktørene i rettsalen (hvem er hvem) (68 %) Fikk du informasjon om følgende fra vitnestøtten.? (%) Flere svar mulig Hvem som er At du blir bedt hvem i om å avgi rettsalen (f.eks. vitneforsikring kart over før du forklarer rettsalen, deg aktørenes oppgaver osv.) At du må si fra til dommeren hvis du ikke husker/vet At du må si fra til dommeren hvis du ikke forstår spørsmål Orientering om forsinkelser eller endringer 15 Fikk ikke informasjon om noe av dette "Har vitna ein gong før i samme sak, det var på tinghuset. Tok i mot vitnestøtte fordi eg kvidde meg for å vitna. Vedkommande snakka om kordan da foregår i ein rettssal, og viste meg ein rettssal. Fekk veldig god informasjon og vart mykje roligare etterpå, og grudde meg ikkje så mykje lenger til eg skulle vitna. Vitnestøtte var til stor hjelp, og absolutt til å anbefala til andre som skal inn og vitna for første gong" 10

13 Tiden før rettssaken Møtet med vitnestøtten Dagen for vitneforklaringen Vitneforklaringen Etter vitneforklaringen 4. Vitneforklaringen Forventning 65 % av vitnene opplevde det å vitne som forventet. Fornærmede i straffesaker opplevde i størst grad vitneerfaringen som verre enn forventet (23 %). Venner av tiltalte og venner av fornærmede (som er de mest nervøse) syntes ofte det gikk bedre enn forventet Bedre enn forventet Total Alt i alt, hvordan opplevde du å være vitne i denne saken i forhold til de forventningene du hadde? (%) Som forventet Verre enn forventet Fornærmet i straffesak Vanlig vitne i straffesak Vitne i sivil sak 11

14 Aktørene får gode skussmål. Vitner i både straffesaker og sivile saker ga like - og gode - tilbakemeldinger om aktørene. Blant de profesjonelle aktørene bidro dommerne og bistandsadvokatene i størst grad til en positiv vitneopplevelse. Rettsbetjenter og kontorpersonale fikk også gode tilbakemeldinger. Vitner som hadde mottatt vitnestøtte ga vitnestøtten best tilbakemelding. I straffesaker ga fornærmede og "vanlige vitner" tilnærmet like tilbakemeldinger om dommer (86 % positiv), aktor (81 % positiv) og bistandsadvokat (86 % positiv blant dem som hadde en mening). Fornærmede hadde en mindre positiv oppfatning av forsvarer enn andre vitner (fornærmede: 56 % positiv, andre vitner: 69 % positiv). Vet ikke/ikke relevant Meget positivt Meget negativt Hvordan bidro følgende aktører til din opplevelse av å være vitne? (%) Dommer Aktor Forsvarer/Advokat Bistandsadvokat "Jeg ble tatt godt i mot. Det var en god tone under vitningen min. Jeg grudde meg litt og det var deilig når jeg var ferdig!" 12

15 Verdsatt De fleste vitner følte at deres bidrag som vitne ble verdsatt. Totalt sa 40 % at de følte at bidraget deres i stor grad ble verdsatt. 50 % sa de følte at bidraget ble verdsatt i noen grad, mens 2 % følte at bidraget ikke ble verdsatt. Fornærmede følte i størst grad at bidraget ble verdsatt. Følte du at ditt bidrag som vitne ble verdsatt? (%) Ja, i stor grad Ja, i noen grad I liten grad Nei Total Fornærmet i straffesak 52 Vanlig vitne i straffesak 49 Vitne i sivil sak 13

16 Tiden før rettssaken Møtet med vitne-støtten Dagen for vitneforklaringen Vitneforklaringen Etter vitneforklaringen 5. Etter vitneforklaringen Ivaretatt 93 % av alle vitnene i undersøkelsen sa at de var fornøyd med måten de ble ivaretatt på da de var i domstolen som vitne. Vitnestøtte viktig for sårbare grupper Undersøkelsen dokumenter at vitnestøtteordningen er viktig for sårbare vitner. Vitnestøtteordningen benyttes i størst grad av: De yngste vitnene (16-25 år), De mest nervøse vitnene og De som vitner for første og andre gang Alle vitner som benyttet vitnestøtte opplevde i større grad enn andre vitner vitneerfaringen som bedre enn forventet. Dette ga aller størst utslag blant de yngste vitnene (16-25). Andelen unge vitner som opplevde det å vitne som verre enn forventet ble redusert fra 30 % til 5 % der vitner benyttet vitnestøtte. Samtidig økte andelen som opplevde vitneopplevelsen som bedre enn forventet med 10 %, fra 34 til 44 %. 14

17 Resultater fra vitneundersøkelse 2012 del 2: Dybdeintervjuene Tiden før rettssaken Møtet med vitnestøtten Dagen for vitneforklaringen Vitneforklaringen Etter vitneforklaringen I dybdeintervjuene gikk en nærmere inn på spørsmålene fra den kvantitative spørreundersøkelsen. Dybdeintervjudelen av vitneundersøkelsen skulle utdype og komplettere resultatene fra den kvantitative undersøkelsen, og ga et mer nyansert bilde både av det å vitne og av vitnestøttevirksomheten. Fokus for intervjuene var å finne forbedringspunktene. Vitnene i intervjuene ga mange konstruktive og gode innspill og råd. Vitner fra Oslo tingrett og Nedre Romerike tingrett ble intervjuet. Som landets største domstol har Oslo hatt tilbud vitnestøtte siden 2006, Nedre Romerike tingrett er en mellomstor tingrett og har hatt tilbud om vitnestøtte siden TNS Gallup foretok intervjuer og analyser. I denne delen er sitater fra dybdeintervjuene satt i kursiv Tiden før rettssaken 1. Tiden før rettssaken. Innkalling, venting, forventning. Erfaringene med hvor lang tid i forveien respondentene ble kalt inn til vitneforklaring varierte betydelig, - fra et par uker til tre måneder. Noen syntes de ble kalt inn med for kort frist. Andre var overrasket over hvor lenge på forhånd de fikk vitnestevningen. "Jeg ble litt stresset da jeg fikk innkallingen fordi det var så lenge siden det hadde skjedd, og jeg tenkte at hvordan i all verden skal jeg huske alt slik det virkelig var." 15

18 Få har nevneverdige problemer med forståelsen av vitnestevningen. Den oppleves som tydelig og konsis. Noen nevner et stivt, «kaldt» og formelt språk, men er forberedt på det i slike sammenhenger. Det er vanlig å reagere med usikkerhet og engstelse når man får vitnestevningen. Deretter «roer det seg ned» frem mot dagen. De siste dagene før vitneforklaringen er mange mer urolige og engstelige igjen. Mer detaljert informasjon om hva som skal skje vil derfor være positivt, - gjerne mottatt den siste uken før vitneforklaringen. Noen ønsket navn og telefonnummer til en vitnestøtte og mulighet til å stille spørsmål. Mange vitner er mottakelige for mer informasjon og initiativ om vitnestøtte før dagen for vitneforklaringen. Flere kunne ikke huske at de hadde fått tilsendt Røde Kors informasjon om vitnestøtte. Noen hevdet de ble innkalt direkte fra advokat, eller via arbeidsstedet, og at det muligens var grunnen til at de ikke hadde mottatt vitnestøtteinformasjonen. Alle mente det er positivt at informasjonen om tilbudet sendes sammen med vitnestevningen. Noen leser informasjonen grundig, og hadde gjort det, - andre foretrakk å ta den frem like før dagen for vitneforklaringen, når usikkerhet og forventning økte behovet. Flere hadde ikke lagt merke til om det var oppgitt navn og telefonnummer de kunne kontakte. De som hadde opplevd lengst tid mellom utsendelse av vitnestevning og dagen for vitneforklaring, mente det var for lenge, og at informasjon om vitnestøtte burde sendes ut nærmere dagen for vitneforklaringen, for å øke motivasjonen for å sette seg inn i den. "Jo tidligere noe sendes ut jo lettere glømt blir det." Noen syntes informasjonen var god slik den er i dag. Andre syntes den var for generell, og savnet konkret informasjon om rettslokalet og hva som i detalj skjer fra a til å. Flere ønsket mer konkret informasjon om hva vitneforklaring går ut på og hva de kan forvente i rettslokalet allerede i informasjonsfolderen. De som liker å få informasjon tilsendt, mente at det vitnestøtten informerer om i tingretten - før vitneforklaringen like gjerne kan stå allerede i den tilsendte informasjonen. Det vil være et pluss at det både står et sted skriftlig og at det blir fortalt. En del respondenter hadde snakket med kolleger de visste hadde vitnet, eller ringt til aktor, for å stille spørsmål. Dersom flere kolleger skulle vitne i samme sak, hadde de forberedt seg i ventetiden, eller benyttet informasjon som befinner seg på arbeidsplassen, der det å vitne i straffesaker ikke er uvanlig (NSB, barnevern, Ruter, parkeringsvakt) "Jeg øvde på hva jeg skulle si sammen med kollegene, det hjalp litt." 16

19 "I brosjyren stod det rekkefølgen på hva som skulle skje, det likte jeg. Da blir du bedre forberedt. Men det er viktig at de sier at vitnestøtter er der for å ta seg av vitnene rent følelsesmessig også." "Det kan stå i folderen de sender ut at man kan komme litt før for å prate med vitnestøtten. Jeg kom nesten inn før vitnestøtten rakk å forklare så mye." Oppsummering 1. Tiden før rettssaken: Informasjon som sendes ut før rettssaken må være mer konkret. Mange vitner er mottakelige for mer informasjon og initiativ om vitnestøtte før dagen for vitneforklaringen. 17

20 Tiden før rettssaken Vitneforklaringen Dagen Dagen for for vitneforklaringen Møtet med vitne-støtten 2. Dagen for vitneforklaringen. Forventning. Ankomst. Venting. "Jo nærmere du kommer rettssaken jo mer nerver blir det jo." Forventningen til dagen varierer med ulike forhold. Alle var mer eller mindre spente og urolige dagen før vitneforklaringen, og om morgenen. Noen var helt åpne på at de grudde seg, andre at de var litt spente og så frem til å ha lagt dagen bak seg. Grad av usikkerhet så ut til å ha mest å gjøre med hvor involvert vitnet var i den straffbare handlingen (eks.: observatør vs. familie), hvilken straffbar handling (eks.: vold vs. økonomisk forbrytelse), og personlighet (eks.: generelt engstelig/emosjonell vs. rasjonell). Tilsendt informasjon om vitnestøtte hadde ikke bidratt til å redusere denne engstelsen i nevneverdig grad, bortsett fra å informere om at vitnestøtte finnes. Til det var den for generell, ble det påpekt. Mange mente mer konkret informasjon om dagen og vitneforklaringen kunne redusert usikkerheten noe. "Jeg fikk ikke noe særlig ut av den informasjonen jeg fikk om vitnestøtte. Det var mest bla-bla." Å være førstegangsvitne i en straffesak oppfattes likevel som så ulystbetont at det virkelige behovet for støtte er samme dag, - i ventetiden før vitneforklaringen, og fra en person der og da. Uansett hvilke vaner de hadde ellers mht. å være presise, hadde de fleste vært ute i god tid, gjerne tre kvarter til en halvtime før tidspunktet som var angitt i vitnestevningen. "Jeg stod opp tidlig og ville være der i alle fall en halvtime før jeg var innkalt. Og i bilen trente jeg på hva jeg skulle si, så det ikke ble no gærent." 18

21 Mange var overrasket over hvor ubehagelig de opplevde situasjonen. "Man føler det som man skal opp til en slags eksamen, og det å grue seg er en ekstrem påkjenning, så jeg var så glad da jeg så plakaten da jeg kom dit med Vitnestøtte, og så frem til å få litt følelsesmessig støtte mens jeg satt der." Opplevelsen av å finne frem til «venterom» varierte. Oslo tingrett: Spesielt mandag morgen og ved rettssaker med mange vitner kan ankomst virke forvirrende. De fleste fant riktig rettssal ved å spørre i resepsjonen eller se på informasjonstavle. Flere etterlyste bedre informasjon i resepsjonsområdet, men var usikre på konkrete løsninger. Noen hadde opplevd at resepsjonsvakten ikke kunne hjelpe. Noen var usikre på om de «bare kunne gå rett inn» i tinghuset, og ble litt overrasket over at det er mulig. Andre hadde spurt seg frem da de kom ut av heisen for å finne ut hvor de kunne sitte og vente. Ingen var blitt tatt i mot av en vitnestøtte da de kom. Flere mente det ville være en god idé å gjennomføre at vitnestøtten er til stede så raskt som mulig. Nedre Romerike tingrett: Et par av respondentene hadde hatt problemer med å finne parkeringsplass avsatt til vitner. De opplevde ikke at det er en resepsjon, og ingen tar imot i første etasje, men det var stort sett greit å finne opp til rettssalene i 2.etasje. Tingretten er mindre, og det var stort sett uproblematisk å finne seg til rette, flere var blitt kontaktet av vitnestøtten nokså umiddelbart. Noen sitater fra vitner i Oslo og Nedre Romerike tingrett: "Du føler det veldig puslete når du kommer og skal sette deg ned. Du vet jo ingen ting av det som skal skje." "Det stod godt oversiktlig navnet på tiltalte og hvilken rettssal på infotavla, så det var ikke noe problem å finne" "Jeg bladde kanskje gjennom informasjonen om vitnestøtten, men der og da var jeg mer opptatt av selve rettssaken og hvordan den skulle gå for seg. Så jeg hadde helt glemt vitnestøtte da jeg kom til tinghuset." "Jeg tenkte; skal jeg bare sette meg her eller skal jeg gå inn i rettssalen?" 19

22 Ventetid kan utnyttes bedre. Ventetiden varierte betydelig, noen ventet et kvarter før vitneforklaringen, andre flere timer. De fleste opplevde forsinkelse i forhold til tidspunktet i vitnestevningen. Hvem som informerte om forsinkelser, og om det ble gjort, varierte. Noen fikk ingen informasjon og ble «sittende der» å vente. Andre spurte enten andre som satt og ventet eller noen som kom ut av rettssalen. Noen hadde fått informasjon av aktor, i en pause, eller av vitnestøtten. Mange mente det ikke kunne eksistere rutiner for å informere om forsinkelser, og etterlyste det. Informasjonen om vitnestøtte som ble vist på en skjerm ble positivt mottatt, de fleste hadde lagt merke til informasjonen. Derimot mente mange det var en god ide om vitnestøtten delte ut en brosjyre om hva som ventet dem under vitneforklaringen, så de som ikke ville snakke med vitnestøtten kunne bruke ventetiden til å lese. Innholdet kan gjerne være detaljert og så konkret som mulig. "Så satt jeg der da og var redd for at jeg satt på feil sted og hadde kommet altfor tidlig, men så kom det en vitnestøtte jeg kunne snakke med." "Etter en god stund dukket vitnestøtten plutselig opp fra en krok, må det ha vært." "Jeg hadde vel sittet der en halvtime før vitnestøtten kom, men da var det bare 5 minutter til jeg skulle inn, så det var dumt hun ikke kom før." Å dele venterom med «tiltaltes side» oppleves som ubehagelig. De fleste opplevde det som ubehagelig å vente sammen med tiltaltes vitner, familie og venner, og ikke minst se tiltalte i nærheten. Noen hadde grudd seg ekstra for å møte opp til vitneforklaringen fordi de fryktet at de ble konfrontert med tiltalte utenfor rettssalen. Et par respondenter hadde hatt alvorlige problemer med å bli konfrontert med tiltalte både utenfor og inne i rettssalen. Et separat venterom hadde vært optimalt. Det var spesielt i Oslo tingrett dette ble etterlyst på grunn av mange mennesker overalt. "Jeg har en kollega som vitnet, og da skreik og bar moren til tiltalte seg så alle som ventet hørte det. Skal det skje her også, var jeg redd for." 20

23 Et par etterlyste mat og drikkevarer. Flere nevnte at vitnestøtten burde ha eget bemannet rom, som er godt merket, dit vitner kunne gå ved behov, f.eks. hvis tiltaltes familie eller venner sitter like ved, og man derfor ikke vil snakke noe særlig med vitnestøtten. Flere nevnte også at de sannsynligvis ville åpnet seg mer for vitnestøtten, eller forlenget samtalen, dersom de hadde sittet mer usjenert. "Jeg var redd jeg for å ha noe med hele den gjengen rundt tiltalte å gjøre, og for at de skulle finne ut hvem jeg var." "Man lurer jo litt på «hvem er den andre» som sitter der, det kan jo være vitner for tiltalte, og det er ikke så hyggelig." "Det var ok i den rettssaken jeg skulle vitne i, men hadde jeg vært alene eller det hadde vært en alvorlig voldssak, ville jeg ikke likt å sitte sammen med motparten, og heller ikke snakke med vitnestøtten så alle de kunne høre det." Oppsummering 2. Dagen for vitneforklaringen: Forventningen til dagen varierer med ulike forhold. Alle var mer eller mindre spente og urolige dagen før vitne-forklaringen, og om morgenen. Mange mente mer konkret informasjon om dagen og vitneforklaringen kunne redusert usikkerheten noe. Hvem som informerte om forsinkelser, og om det ble gjort, varierte. De fleste opplevde det som ubehagelig å vente sammen med tiltaltes vitner, familie og venner, og ikke minst se tiltalte i nærheten. Et separat venterom hadde vært optimalt. Flere nevnte også at de sannsynligvis ville åpnet seg mer for vitnestøtten, eller forlenget samtalen, dersom de hadde sittet mer usjenert. 21

24 Tiden før rettssaken Møtet med vitnestøtten Møtet med vitne-støtten Dagen for vitneforklaringen Vitneforklaringen 3. Møtet med vitnestøtten "En varm og god bestemor tror jeg kan være et bra uttrykk for hvordan de skal møte vitner." Opplevelse og tilfredshet med første kontakt varierte. I en mindre tingrett som på Lillestrøm tok det ikke lang tid før vitnestøtten hadde henvendt seg til vitnene. I Oslo varierte dette betydelig. Noen vitner ventet til like før de skulle inn i rettssalen før en vitnestøtte tok kontakt. Det var viktig at vitnestøtten tok kontakt så tidlig som mulig etter at vitnene ankom skulle det være noe poeng, var det enighet om. Jo mer initiativ og aktiv holdning hos vitnestøtten, desto bedre. Så fikk det være opp til vitnet i hvilken grad det var ønske om informasjon og samtale. De beskrev alt i alt følgende måte å henvende seg til dem som god: Ta kontakt så raskt som mulig etter ankomst, på en varm og avslappende men likevel ikke påtrengende måte. Ha tydelig navneskilt inkl. «vitnestøtte», presentere seg med navn og om de kan få lov til å informere om hva som skal skje, samt «sette seg ned for å prate litt». Starte med praktisk informasjon, være lydhør mht. vitnes oppmerksomhet og interesse. Hvis positiv respons, bli sittende og snakke om vind og vær. Ha med seg brosjyre med den samme praktiske informasjonen og gi den til vitnet når de går. Hele tiden være vâr for vitnets respons og ev. ta en pause. Ha et telefonnummer vitnet kan ringe eller tekste ved behov, være tilgjengelig på denne måten underveis, men også ikke minst - etter avlagt vitneforklaring. Noen etterlyste mer initiativ i henvendelsen fra vitnestøtten. Noen hadde fått en slik varm, sympatisk og oppmerksom henvendelse fra vitnestøtten som beskrevet som ideell. Andre opplevde vitnestøtten som for forsiktig, passiv og tilbakeholden med hensyn til å ta kontakt. Et par respondenter mente det virket som vitnestøtten var så redd for å bry vitnene at de trakk seg for raskt tilbake. Flere ønsket mer initiativ og profesjonalitet i henvendelse (og gjennomføring) av samtalen med vitnestøtten. Noen mente den bar mye individuelt preg av personen som er vitnestøtte, og at det var litt opp til vitnet selv hvor godt utbyttet var av støtten. Flere sa det nok er en 22

25 utfordrende balansegang for vitnestøtten å ta mer initiativ uten å virke for pågående. En løsning kunne være å være tidlig til stede og henvende seg tydelig til alle som vitner, men ordlegge seg slik at vitnet opplever aktivt initiativ men likevel mulighet til å avslå tilbudet uten å føle det ubehagelig. "Han som snakket med meg ble visst overrasket da jeg sa "Det er bra dere finnes". Det virket ikke som han trodde meg. Han kunne godt vært litt mer utadvendt og blid." "Selv om vitnestøtten satte seg ned var jeg så spent på at jeg skulle inn at jeg glemte å spørre om en del ting. Så vitnestøtten kunne godt ha spurt om jeg visste om ditt og datt mer." "Å si ja takk til å prate med vitnestøtten var vel noe av det lureste jeg gjorde den dagen." Informasjonen gitt av vitnestøtten - Praktisk informasjon De fleste hadde følt behov for informasjon om hva som praktisk skjer i rettssalen og hvordan den er organisert, - hvem sitter hvor. Hva slags informasjon som var gitt varierte noe, men de fleste hadde fått informasjon vedr. hvem som er i rettssalen, hvor de skulle stå, vitneforsikringen, at de skal spørre hvis de ikke forstår, si til dommeren at de ikke vet hvis det er tilfelle. Mange hadde sett plansjen over selve rettssalen. Noen mente de ikke hadde fått informasjon om: Hvilket tidspunkt de skulle inn i rettssalen på ved forsinkelse Rettssalens utforming og hvor de skulle gå for å komme dit de skulle være Om de skulle stå eller sitte etter vitneforsikringen Hvor pågående tiltaltes forsvarsadvokat faktisk viste seg å være At de kunne måtte fortelle hendelsesforløpet og ikke bare få enkeltspørsmål Om hvor vanlig det var å oppleve den konkrete situasjonen inne i rettssalen som «et lite sjokk», dvs. overraskende ubehagelig At det kunne være (og faktisk var) mange tilhørere Flere etterlyste i denne sammenhengen en folder med all praktisk informasjon de kunne bla i etter at vitnestøtten hadde gått. Informasjonen på monitoren i taket, eller den sendt ut på forhånd, var ikke konkret nok. Alle mente den praktiske informasjonen de hadde fått av vitnestøtten var nyttig og reduserte usikkerheten rundt hva som skulle skje. "De må være både en støtte og gi praktisk informasjon. Og LYTTE!" 23

26 "Bare det å få vite hvor man skal gjøre av veske og jakke når man kommer inn er jo viktig. Man vil jo ikke stå der i rettssalen og se dum og klønete ut." "Det er veldig betryggende å vite mest mulig konkret om rammene for hva som skal skje, f.eks. nøyaktig hvordan rettssalen ser ut og hvor du skal sitte." "Jeg var usikker på om jeg kunne sette meg, men turte ikke, og det var ubehagelig å stå hele tiden, det ble verre for meg av det." "Jeg syntes det var greit at han bare ga praktisk informasjon, han var ikke typen på person jeg ville ha åpnet meg for. Han manglet varme og ro, og utstrålte ikke omsorg. Det må de." Informasjon fra vitnestøtten - Medmenneskelig støtte Ikke alle uttrykte behov for å ha noen å snakke med om løst og fast. Noen kom sammen med venn, samboer eller kollega, andre mente det viktigste var den praktiske informasjonen. Noen vitner som hadde ønsket å «prate litt» opplevde at vitnestøtten ikke ga et tilstrekkelig empatisk og interessert inntrykk til at de syntes praten «hjalp». Andre mente det hadde fungert godt å ha noen som bidro med medmenneskelig støtte foran en handling de grudde seg til. Flere pekte på behovet for at vitnestøttene har en personlighet med mye varme, menneskekunnskap og evne til innlevelse i situasjonen skal en slik prat om løst og fast fungere etter intensjonen. Dette gjaldt især evnen til å se hvem som har behov for en beroligende prat på tross av at de av ulik årsaker forsøker å fremstå som «tøffe». "De kan godt tidlig være åpne og si at de vet at mange trenger noen å prate med, og ikke bare komme med praktisk informasjon." "Er ikke støttene litt for tilbakeholdne? Det var han jeg snakket med." "Det virker litt som om de synes det er lettere å snakke med oss om det praktiske og ikke tør å bare sette seg ned." Oppsummering 3. Møtet med vitnestøtten: Alle beskrev innsatsen til vitnestøttene som en nyttig og positiv opplevelse. Alle mente tilbudet hadde bidratt positivt til å redusere usikkerhet og engstelse før vitneforklaringen (ett unntak). Flere pekte på behovet for at vitnestøttene har en personlighet med mye varme, menneskekunnskap og evne til innlevelse i situasjonen skal en slik prat om løst og fast fungere etter intensjonen. Alle mente vitnestøtten i større eller mindre grad hadde bidratt i positiv retning til opplevelsen med å vitne. Det finnes potensial for forbedring og videre utvikling. 24

27 Tiden før rettssaken Møtet med vitnestøtten Dagen for vitneforklaringen Vitneforklaringen Etter vitneforklaringen 4. Vitneforklaringen Ingen hadde fått tilbud om de ville ha vitnestøtten med inn i rettslokalet. Flere ville takket ja. De mest usikre og engstelige ønsket av vitnestøtten hadde vært med inn i rettslokalet. De ønsker også at vedkommende kunne tatt seg bedre tid før vitneforklaringen, og ikke «bare løpt videre til neste mann». Vitnestøtten burde i så fall vært tilgjengelig også etterpå, - for en prat om det som hadde skjedd, for maksimalt utbytte av at vedkommende var med inn i rettssalen Få opplevde at vitneforklaringen skjedde slik de hadde trodd på forhånd. De fleste hadde opplevd selve vitneforklaringen som en større utfordring, og mer ubehagelig, enn de hadde forventet. Dette gjaldt uansett hvordan de hadde forberedt seg, men grad av forskjell mellom forventning og reell opplevelse varierte mellom vitnene. De som opplevde det mest ubehagelig tvilte på at vitnestøttene kunne forberedt dem mer realistisk på nettopp denne reaksjonen uten å gjøre dem mer engstelige på forhånd. Derimot pekte de nok en gang på behovet for å informere om følgende i tillegg til det rent praktiske: En plansje over rettslokalet, hvor de skal gå, at de kan sette seg etter vitneforsikringen, at tiltalte er der, og at det er en fordel å ikke se på vedkommende men på dommer eller aktor At de både kan måtte fortelle eller svare på spørsmål eller begge deler At det kan være tilhørere og at mange venner og familie av tiltalte er der At det er en fordel å svare kort og konkret på spørsmål At de må si fra til dommeren dersom de ikke forstår, eller husker, og at de tar seg tid til å tenke seg om At tiltaltes forsvarsadvokat ofte ser det som sin oppgave å så tvil om det vitnet sier og derfor kan være pågående og oppfattes som ubehagelig De som opplevde stor usikkerhet eller mange og intrikate spørsmål fra tiltaltes forsvarsadvokat, beskrev det som at de var «helt satt ut» hele resten av dagen. Mange var overrasket over hvor usikre de ble inne i rettssalen. Og etter vitneforklaringen. 25

28 "Det skal ikke mye til før du føler deg som et sårbart, avkledd objekt." "Det er veldig høytidelig, du må avlegge eden, så du blir overrasket over hvordan du reagerer." "En stund følte jeg meg mer som tiltalt enn som vitne. Det var en overraskelse." "Jeg burde sikkert vært forberedt på at advokaten prøvde å så tvil om det jeg sa. Men vitnestøtten burde nevne dette før man går inn, da hadde jeg ikke blitt så overrasket og tatt det så alvorlig." "Det du er redd for er å ikke huske, eller huske feil. Og det var like ubehagelig som jeg fryktet å stå der i rettssalen." "Jeg var ikke forberedt på at tiltalte hadde med hele familien og nabolaget og ble så nervøs at jeg stammet i vei i stedet for å greie å forklare meg rolig." "Hadde ikke vitnestøtten kommet i forkant og gått gjennom alt det praktiske hadde jeg nok hatt større problemer enn jeg hadde. Men jeg slet likevel, og var usikker etterpå hvordan det egentlig hadde gått." Oppsummering 4. Vitneforklaringen: De fleste følte seg fra middels til godt forberedt før de gikk inn i rettssalen. I ettertid mente flere at de hadde følt seg bedre forberedt enn de virkelig var. De fleste hadde opplevd selve vitneforklaringen som en større utfordring, og mer ubehagelig, enn de hadde forventet. Dette gjaldt uansett hvordan de hadde forberedt seg. 26

29 Tiden før rettssaken Møtet med vitnestøtten Dagen for vitneforklaringen Vitneforklaringen Etter vitneforklaringen 5. Etter vitneforklaringen "Du puster lettet ut når du lukker døren bak deg." De fleste var overrasket over hvordan de reagerte under vitneforklaringen. Alle opplevde - i varierende grad - at det var vanskeligere eller mer ubehagelig enn de hadde trodd. Alle respondentene var lettet etter gjennomført vitneforklaring. Og lettelsen var stor. Det var ikke uvanlig å tvile i etterkant på om de hadde fått frem det vesentlige og en korrekt beskrivelse av hendelsesforløpet, og svart entydig på spørsmålene. Behovet for å snakke med noen er stort, og vitnestøtten kunne dekket dette behovet, mente flere. Mange visste ikke om det var falt dom i saken, og heller ikke hvordan de skulle få informasjon om det. En respondent orket ikke å gå på jobb etterpå. Han gikk hjem og sa til arbeidsgiver at rettssaken tok hele dagen. «Jeg følte meg mest som en kasteball, rett inn og spytta rett ut igjen.» Opplevelsen av egen innsats som vitne så ut til å variere med ulike faktorer: Erfaring med å snakke i forsamlinger, høy vs. lavere utdannelse, og yrke Hvor godt de var forberedt på hva som skulle skje, enten gjennom informasjon de hadde søkt på eget initiativ, eller fått av vitnestøtten, samt fra brosjyre og på skjerm mens de ventet. Noen var også blitt briefet som del av en rutine ved arbeidssted der anmeldelser skjer nokså ofte (NSB, Ruter, barnevernet, parkering). Hvilken straffbar handling rettssaken gjaldt Grad av egen involvering i hendelsesforløpet, ikke minst om det var de som var fornærmede Grad av pågåenhet i spørsmålene fra tiltaltes forsvarsadvokat Grad av hvor engstelig vitnet er som en del av personligheten (Dette er tendenser observert i et begrenset utvalg) Noen mente at å ha sett rettssaker i tv-serier hadde forberedt dem i en viss grad. 27

30 "Hvis vitnestøtten hadde vært med inn så kunne jeg fått svar på alt jeg lurte på av det som skjedde da vi kom ut. Det tror jeg hadde vært genialt." "Jeg angrer meg for at jeg ikke kontaktet vitnestøtten i etterkant også, det ville vært godt å ha noen å snakke med som visste svar på alt jeg lurte på da også. Men hvor var han?" "Det var dumt at vitnestøtten ikke var tilgjengelig etterpå, jeg trengte noen å prate med om hvordan det var gått og hva jeg hadde sagt." "Etterpå hadde det vært godt å ha noen å prate med. Jeg var veldig usikker på hvordan jeg hadde klart meg inne i rettssalen." "Jeg vet ikke om man får noen tilbakemelding om det er falt dom i saken? Det er jeg spent på! Vet du hvordan prosedyren med å få greie på det er?" Oppsummering - 5. Etter vitneforklaringen: Alle opplevde - i varierende grad - at det var vanskeligere eller mer ubehagelig enn de hadde trodd. Det var ikke uvanlig å tvile i etterkant på om de hadde fått frem det vesentlige og en korrekt beskrivelse av hendelsesforløpet, og svart entydig på spørsmålene. Behovet for å snakke med noen er stort, og vitnestøtten kunne dekket dette behovet, mente flere. 28

31 Oppsummering dybdeintervjuene Informasjon som sendes ut før rettssaken må være mer konkret. Mange vitner er mottakelige for mer informasjon og initiativ om vitnestøtte før dagen for vitneforklaringen. Forventningen til dagen varierer med ulike forhold. Alle var mer eller mindre spent og urolige dagen før vitneforklaringen, og om morgenen. Mange mente mer konkret informasjon om dagen og vitneforklaringen kunne redusert usikkerheten noe. Hvem som informerte om forsinkelser, og om det ble gjort, varierte. De fleste opplevde det som ubehagelig å vente sammen med tiltaltes vitner, familie og venner, og ikke minst se tiltalte i nærheten. Et separat venterom hadde vært optimalt. Flere nevnte også at de sannsynligvis ville åpnet seg mer for vitnestøtten, eller forlenget samtalen, dersom de hadde sittet mer usjenert. Alle beskrev innsatsen til vitnestøttene som en nyttig og positiv opplevelse. Alle mente tilbudet hadde bidratt positivt til å redusere usikkerhet og engstelse før vitneforklaringen (ett unntak). Flere pekte på behovet for at vitnestøttene har en personlighet med mye varme, menneskekunnskap og evne til innlevelse i situasjonen skal en slik prat om løst og fast fungere etter intensjonen. Alle mente vitnestøtten i større eller mindre grad hadde bidratt i positiv retning til opplevelsen med å vitne. Det finnes potensial for forbedring og videre utvikling. De fleste følte seg fra middels til godt forberedt før de gikk inn i rettssalen. I ettertid mente flere at de hadde følt seg bedre forberedt enn de virkelig var. De fleste hadde opplevd selve vitneforklaringen som en større utfordring, og mer ubehagelig, enn de hadde forventet. Dette gjaldt uansett hvordan de hadde forberedt seg. Alle opplevde - i varierende grad - at det var vanskeligere eller mer ubehagelig enn de hadde trodd. Det var ikke uvanlig å tvile i etterkant på om de hadde fått frem det vesentlige og en korrekt beskrivelse av hendelsesforløpet, og svart entydig på spørsmålene. Behovet for å snakke med noen er stort, og vitnestøtten kunne dekket dette behovet, mente flere. Oppsummering om vitnestøtten Alle var entydig positive til tilbudet om vitnestøtte. Og føler seg nokså godt ivaretatt. Vitnestøttene oppleves totalt sett som verdifulle og nyttige. Usikkerheten kan reduseres ved tiltak og mer informasjon før dagen for vitneforklaringen. En del vitner, især i Oslo tingrett, er ikke helt tilfreds med fysiske fasiliteter og informasjon. Noen vitnestøtter fremstår ikke som tilstrekkelig aktiv støtte. De må ta raskere kontakt og informere tydeligere om tilbudet, ikke minst om moralsk støtte. Noen vitner har behov for at vitnestøtten er med inn i rettssalen, eller er tilgjengelig etterpå. 29

32 Konkrete forbedringsforslag fra vitnene 1. Tiden før rettssaken/vitneforklaringen Materiell sendt ut på forhånd sammen med vitneinnkallingen vil bli lest i varierende grad. Flere hadde lest informasjonsbrosjyren om vitnestøtte som sendes ut i dag, andre ikke. Alle mente det var riktig å sende ut en slik folder. De ønsket et mer konkret tillegg til innholdet i dagens folder. Tillegget kan informere om hva som skjer fra ankomst til gjennomført vitneforklaring, - informere om at vitnestøtte er tilgjengelig, forhold i venterommet, ventetid, det praktiske i rettssalen, hvilke personer som vanligvis er til stede, deres rolle, og annen informasjon som den som vitnestøtten også gir mens de venter i tingretten før vitneforklaringen. Siden noen vitner fortrenger eller utsetter å forberede seg til like før rettssaken, ønsket disse at informasjonsmateriellet ankom siste uken før - og ikke måneder - før rettssaken. Noen vitner ønsket en kontaktperson og et telefonnummer å ringe ved spørsmål før dagen for vitneforklaringen. De mente de ikke hadde fått det. Denne personen kan gjerne være vitnestøtte. Andre hadde tatt kontakt med aktor. 2. Ved ankomst. Venterommet Skilting og info-skjerm o.l. kan bli tydeligere og plasseres mer sentralt i venteområdet, især i Oslo tingrett. Det ble nevnt at skjermen i Oslo tingrett skiftet bilde for raskt. Det er viktig at resepsjonen kan gi korrekt informasjon om rettssal, etasje og henvise til info-skjerm. Oversikt og kunnskap i resepsjonen kan bedres. Info-folderen om vitnestøtte kan også deles ut der. Å få sitte adskilt fra tiltalte og tiltaltes familie, venner, advokat og vitner var en etterspurt forbedring. Det samme vil et eget venterom være for noen, i likhet med muligheten til å kjøpe mat og drikkevarer (Nedre Romerike tingrett), eller en rutine som informerer om nærmeste sted. 3. Vitnestøtten Vitnestøttetilbudet er udelt positivt. Mange mente vitnestøtten hadde bidratt betydelig til en god opplevelse i en til dels ubehagelig situasjon, men at tilbudet kan utvides som (beskrevet tidligere). Flere var engstelig, usikre på sin rolle som vitne, og på egen «prestasjon», og mente vitnestøtten her kunne bidra blant annet med mer medmenneskelighet enn i dag, for å redusere disse følelsene og gjøre dem tryggere. Et par respondenter foreslo at vitnestøttene burde få betaling for innsatsen og at det sannsynligvis ville motivere til aktiv innsats og større engasjement. 30

33 4. Mulige forbedringer for økt nytte av vitnestøtten: Inkludere mer praktisk og konkret informasjon i folderen som sendes sammen med vitnestevningen. Vurdere om det er mulig å sende den nærmere tidspunktet for vitneforklaringen. Vurdere tiltak for bedre utvelgelse og opplæring av vitnestøttene. Øve inn en rutine for første henvendelse til vitnene som virker mer proaktiv og engasjert. Møte vitnene så tidlig som mulig. Ta initiativ også den moralske støttefunksjonen, ikke bare praktisk informasjon. Tilby å være til stede under vitne-forklaringen og kunne kontaktes etterpå for «debrief». Vurdere hvordan vitner kan skjermes fysisk mens de venter. 5. Opplevelsen totalt sett av å ha vitnet Etterlatt inntrykk av opplevelsen med å gi vitneforklaring: Mange mente de totalt sett var blitt godt ivaretatt som vitne. Både fra vitnestøttene og på tinghuset totalt sett. Kvaliteten på totalopplevelsen varierte noe. Vedlegg Vedlegg A: Spørreskjema vitneundersøkelse 2012 del 1: spørreundersøkelsen, side 37 Vedlegg B: Metode og gjennomføring i spørreundersøkelsen (i eget dokument) Vedlegg C: Metode og gjennomføring i dybdeintervjuene (i eget dokument) 31

34 English summary Background In 2012, the Norwegian Courts Administration conducted a user survey among witnesses in Norwegian courts of law. The survey had a double objective: to evaluate the witness support service and to map how witnesses feel they are taken care of in the courts. The survey aimed to measure whether their feeling of being looked after depended on whether or not they had received witness support. In 2011, Bernt Bahr, national witness support coordinator and President at the Nedre Romerike District Court, carried out an internal evaluation of the witness support service. Conducting a survey among witnesses was proposed in the report. Together with the internal evaluation of the witness support service of 2011, the 2012 witness survey gives us an idea of the extent to which witnesses feel the witness support service takes care of them. The results of the survey form the basis for the further development, quality assurance and organisation of the witness support service. The results will also provide input on how to improve other aspects of the way witnesses are taken care of. This is the first time the courts conduct such a national survey among witnesses. The work started in January 2012 and the report was submitted in May Witness support service All persons summoned as witnesses in a lawsuit are obliged to appear. Witnesses are very important in ensuring due process of law. Law enforcement is conditional on witnesses appearing in court. If witnesses do not come forth and say what they have experienced, innocent persons may be sentenced and the guilty may go free. Approximately (2012) witnesses appear annually before Norwegian courts of law. The courts and the Norwegian Courts Administration (NCA) have been working on improving the witnesses situation, for example by establishing the witness support service in the courts. The 2012 witness survey forms part of the important work of looking after witnesses. Facts about witness support: Witness support is an arrangement in which trained volunteers are present in the courthouse to give witnesses empathetic support and practical information and guidance. Witness support in the courts began as pilot projects in the Trondheim and Oslo District Courts in 2006, based on the English and Swedish models. The pilots were successful and the NCA therefore decided that a witness support service ought to be established at several courts. The Red Cross and the NCA entered into a cooperation agreement in 2007 on witness support services in Norwegian courts of law. 32